Vinnerliste

Jeg satt å så på bildene fra sommerens lille 3 dagers tur inn til Børgefjell og leste en annen veldig god turrapport her på forumet. Det inspirerte meg til å skrive noen ord og vise noen bilder fra vår tur inn i Børgefjell i sommer. 23.Juli 2014 Nydelige sommerdager har det vært nok av i sommer - men hvordan skal man gå frem for å få til en god tur for de små - når det er sterk hete - og veldig mye klegg. Spesielt i lavereliggende strøk - under tregrensen. Vi hadde vært på ymse steder på tur i Sør Norge - men nå bestemte vi oss for å komme tilbake til hjemlige strøk og gå inn til Børgefjell - fra Stekenjokkveien. Dette flotte fjellområdet i den østlige delen av Børgefjell har jeg aldri besøkt før. Men mange steder har man jo hørt snakk om - både Sipmek og Ranseren og ikke minst Jetnamsvatnet med Nord Trøndelags høyeste fjellknaus rett over seg. Vi har hatt mange netter i telt denne sommeren (minst 14 netter i telt siden juni) - så rutinene med pakking og bæring har vi på plass. Jeg har teltet, soveposene, liggeunderlagene, kokesakene og ymse, mens samboeren bærer mat og ymse. Ungene bærer stort sett bare sine egne klær. Vi hadde ikke fått de nye sekkene til dem enda - så de bruker bare barnehagesekkene. Vå bekymring for denne typen turer er ikke at de ikke skal klare å gå - men hvordan vi skal kunne motivere dem til å gå. De kan fort bli leie - selv om vi har gått veldig lange turer med dem. Her er veldig uklare stier og ingen røde T'er å se etter. Vi hadde forberedt ungene veldig på forhånd - slik at de visste omtrent hvor langt vi skulle gå. Målet vårt var å komme inn i Norge. Nydelig terreng - det er nesten naturstridig at det går en vei her - men det gir jo oss en velkommen mulighet til å komme inn i dette flotte høyfjellet. Det gir også de som bruker bobil og campingvogn en mulighet til å komme nærmere fjellets herligheter og friske luft. Vi legger fort noe distanse bak oss denne flotte sommerdagen. Det er et nydelig terreng for ungene å gå i. Vi har ikke gått så alt for langt før vi skimter det lille vannet Rarenjaure på svensk side. Dette ser veldig fristende ut - kanskje vi skal telte her første natta? Jeg ser at noen har teltet på en odde ved vannet - så vi trasker rett forbi og jeg finner en liten kolle som er brukbar som teltplass for oss alle 4. Rett ved denne teltplassen er det en snøfonn som vi kan oppbevare mat og pålegg i og det blir ungenes oppdrag å hente småtteri i "Kjøleskapet" når vi trenger det. I litt faderlig skøyeraktighet sier jeg til de små at de jo kan prøve å springe bærføtt over den snøfonna i varmen - for å se om de klarer det! Jeg tenker ikke noe mer over det der jeg sitter å nyter min ene pils - før jeg hører et rop og et gaul. Der har jammen ho minste gjort et forsøk og kommet halvveis - før ho står å tripper og roper så det kan høres over kjølen minst. Jeg springer ganske betuttet i bærføttene og henter henne - jeg sier at hun ikke må stoppe - men springe hele veien - men det hjelper ikke. Hmm.. kremmt.. En liten stund etterpå hører jeg et nytt vræl - nå har gutten gjort et forsøk - kommet over - men klarer ikke å løpe hele veien tilbake før han stopper han også. Learning by doing! Den konkurransen der skulle jeg vært foruten. Jeg må løpe og hente han også Jeg føler meg ikke som noen god far når jeg formaner ungene om at sne er egentlig veldig kaldt - selv om det er sommer. Det at jeg trasker rundt i snøen i bærføttene og spøker om at det er varmt - betyr ikke at de trenger å gjøre det - og om det blir kaldt så må de løpe seg ferdig og ikke stoppe! Jeg spekulerer i mitt stille sinn på hva de andre camperne ved det vannet tenker om gaulene som kommer fra vår del av vannet Ungene finner seg godt tilrette der sommervarmen. Kaster stein i vannet og koser seg bare verre, men på kvelden begynner det å summe med mygg og klærne må på. Dette er første året vi kan bruke skikkelig myggmiddel på ungene og det gjør i grunnen hverdagen lettere. Selv om det er tørt i terrenget har denne snøfonnen gjort at det er mye klekking området. 24.07.2014 Neste dag er det selvsagt (for denne sommeren) like bra vær. Jeg har sett at det vaker ved den tjønna som vi telter ved å peker de ut for ungene. Selv om vi ikke har fiskekort for den svensk siden tar jeg sjansen på å kaste ut en spinner i lag med ungene - og i samme øyeblikk tar vi opp en bitteliten fisk. Det blir med den ene - og ungene er storfornøyde. Jeg må steke fisk til dem til frokost! Dette blir den eneste gangen vi fisker på akkurat denne turen. Fisken stekes i salt og pepper og ungene får nyte den alene. Svensk fisk er visst ikke rød i kjøttet som jeg er så vant med fra Norsk side Vi legger etter hvert avgårde og det er nå jeg får disse fantastiske historiene om Tyrrannosaurus Rex som holdt til på fjellet her før det ble stier. Alle detaljene om dette husker jeg ikke nå, men det mangler ikke fantasi hos en liten guttepjokk på 5 år. For han var det tydeligvis et skille mellom dette med stier og ikke stier - men noen passet selvsagt på Tyrrannosaurus Rex - og de brukte bare piler for å peke ut hvor de skulle gå. Vi tar pause med passe mellomrom. Bekkene som må krysses er jo et høydepunkt for de små. Lete ut hvor de skal gå - hvilke steiner som bærer - og hvor dypt skoene går - finne sin egen vei over. Men noen ganger er en hjelpende hånd god å finne.. Så endelig kommer vi opp mot Jetnamsvatnet og grensen til gamlelandet. Gutten er først over - og han er stolt! Vi tilbringer kvelden ved utløpet av Jetnamsvatnet. Vil de huske at de balanserte rundt der på de glatte, svarte og spisse steinene og la seg ned nakne i det varme vannet. Jeg håper det er noe som de tar med seg videre i hvert fall - og for oss var det i hvert fall et minne for livet. Det blir kveld ganske fort - ungene er slitne etter en lang dag med inntrykk Jeg har med en tarp som jeg bruker til solskydd på Lavvoen. Denne patenten har vi brukt i hele sommer og det har fungert veldig godt for oss. Det er jo også utrolig flott å slippe sol inn på teltet på morgenen - en time ekstra søvn er gull verdt. Med Nord Trøndelags høyeste i bakgrunnen sover vi godt denne sommernatten. 25.07.2014 Leiren er ryddet og vi er klare for tur hjem igjen til bilen. Vi har lagt opp en rundløype slik at vi går i en sirkel - planen er at en av oss skal løpe og hente bilen lenger nord på fjellveien når vi begynner å nærme oss veien igjen. Turen tilbake gikk også over all forventning. De begynte heldigvis å blåse litt - slik at varmen ikke ble så påtrengende, og innsektene holdt seg også i stor grad borte. Her er noen glimt fra turen ut: Vi skimter veien i det fjerne - og ungene motiveres for å gå den siste biten. Vi gjør det som planlagt. Jeg tar begge sekkene våre og Lill springer og henter bilen. 4 åringen som var prematur og veide det samme som 3 pakker smør for 4 år siden - har hatt sin første skikkelige langtur. Knasker på ei salamiskive og koser seg på en stein ... mens gutten pleier sitt sår på tåa som han fikk når han badet - og spiser Love Hearts. Vel fortjent!

Jeg har hatt med fruen til Børgefjell og fisk fikk hun også .

Ikke akkurat i dag, men feriens høydepunkt når det gjaldt tur var da jeg og ungene besteg Galdhøpiggen i fra Juvasshytta den 1. august Dessverre var ikke været det beste, kjølig luft, litt sol, litt vind, litt snødrev og dårlig sikt på toppen. Litt lokking og luring ++ måtte til + at vi tok en liten times pause inne på hytta på toppen men alle ble fornøyd til slutt

Jeg liker ikke å bli våt på bena,og jeg liker ikke å pusse sko. Av den grunn sluttet jeg å bruke M77 for tyve år siden .

I tråden nedenfor har RE testet haspelsnelle fra Biltema. Om den holder ett eller flere år er vel ren bingo. Deretter går den vel i søpla da det ikke kan lønne seg med reparasjon. Selv har jeg kjøpt billig underlagsmatte fra Europris til å ha under den oppblåsbare. Holdt på snøen men ble fort kassert etter møte med kvist og stein. Billigtelt som vinden har tatt mm.. Har derfor holdt seg borte fra Biltema, Europris, you name it butikker som forhandler suspekte friluftsprodukter. Som ihuga naturmenneske er det vel bedre å betale for kvalitet som varer år etter år ? http://www.fjellforum.no/topic/32756-test-av-haspelsnelle-fra-biltema/#entry298741

Jeg kjøpte 5 bokser på Jula for 35,- Til enkelte formål er de kanskje litt store (det går brødskiver/knekkebrød oppi, men de er ikke så høye), de veier lite. Bakdelen med bokser er at de tar plass også etter at de er tomme, med mindre du setter flere sammen om du har flere like eller putter noe annet oppi. Tar du en strikk rundt lokket reduseres også sjansen for at det faller av. Har du en vacuumpakker kan du sikket skjære det i posjonsstørrelse (ikke så høye biter), deretter kjøler du ned smøret slik at det blir hardt, så vacuumpakker du det med noen biter i bredden og passe avstand. Deretter snur du pakkene 90 grader rundt og varmere opp pakken mellom bitene for å få de til å være pakket hver for seg. Har ikke prøvd, men det burde fungere:-)

Man må nesten se an behovet også. Skal man på ekspedisjoner a la Norge på langs vinterstid fra topp til topp er det kansje behov for en primus av ett eller anna annerkjent og dermed dyrt merke som man vet stort sett vil holde turen ut. Ellers blir man sur og snakker stygt om det på internett... Dreier fruliftslivet seg stort sett om søndagsturer i den lokale marka, klarer nok gassbrenneren fra Ebay til 40 kr inkludert frakt fra Kina jobben med å varme kaffevannet i mange år. Ellers så er ikke min opplevelse at høy pris og merkevare nødvendigvis er synonymt med høy kvalitet eller gode bruksegenskaper/holdbarhet...og hva er det egentlig som IKKE lages i Kina nå for tiden? Et annet aspekt ved det hele. Ting man betalte mye for blir antagelig vedlikeholdt på en helt annen måte. Sånn var jeg før. Ta noe så enkelt som en kniv. De dyre knivene mine ble tatt vare på etter alle kunstens regler. Men skulle jeg på fisketur på sjøen plukket man gjerne med seg en billig Morakniv til en 34,50. Ble brukt til å sløye noen fisker, og kastet etter en gangs bruk, for neste gang man skulle på tur var den jo rusten... Nå bruker jeg fremdeles billige Morakniver...men har hatt dem i flere år fordi de får samme stell som de dyre knivene mine. Her var det helt klart min holdning til "billigskiten" som var problemet, ikke kvaliteten på produktet... Alt går i stykker om man ikke vedlikeholder det...også Hillebergteletet til 8000 kroner vil jeg tro...

Det kunne muligens være en ide å samle en del "før" og "nå" bilder, for nettopp å dokumenter endringene rundt om. Hvem vet, om noen år (20-30) så kan dette virke eksotisk på våre etterkommere... Mitt bidrag er hentet fra Tverromdalen i Madlandsheia. Og bildene er tatt med omtrent 15 -17 års mellomrom. (Dette viser noen av fordelene med elektroniske bilder - full dokumentasjon.)

Ny turbukse, Utne fra Bergans, på tilbud. http://www.xxl.no/klar/klar-dame/bukser/friluftsbukser/bergans-utne-pant-turbukse-dame/p/1094716_1_style Den satt ganske bra, bortsett fra stort rom bak ryggen. Har derfor satt meg bak symaskinen i går kveld og sydd in 2 sømmer. Er fornøyd med resultatet. Buksa sitter nå perfekt og justeringen ser pene ut.

Dinside.no har testet noen av rettene. http://www.dinside.no/922135/dinside-tester-turmat Litt spesiell test men Norsk Turmat kom godt ut.

Gaustatoppen Eller det er hvertfall det sønnen min sier, som akkurat gikk fra fantastiske fire til stolte fem år, at han skal på toppen av verdens høyeste fjell med fyrtårn oppå. Om den kan sammenlignes med de mektigste toppene i Himalaya kan nok diskuteres blant de faktaorienterte voksne, men i et vakkert barnesinn er den nettopp det - høyeste stedet på jord. Værmeldingen var usikker og ingen meteorolog visste helt riktig hva som skulle komme av værtype. Yr meldte sol og lite vind, Storm meldte regnbyger og lyn og de pene damene på skjermen innrømte at de faktisk ikke var sikre på hvordan været ville bli i helgen. Men både Trude (livsledsager) og jeg hadde fri fra jobb, og Adrian (sønn) hadde vært klar for å spise vaffel på toppen av Telemark siden jeg nevnte det for han uker i forveien. Nei vi bare drar opp på hytta på Skinnarbu og tar det derfra, skulle det bli møkkavær har vi alltids regntøy og turløyper utenfor samt brettspill og terninger innenfor. Etter en sen morgen og noen timer på veien, fikk vi Tinnsjø på høyre side av bilen og blikket tittet opp på himmelen og de spredte skyene som dannet hvite bomullsdotter med innslag av grå flekker. Vi ble enige om at dette var godværsskyer og bestemte oss for å ta Gaustatoppen idag. En kjapp tur innom Rjukan for å handle med litt munngodt og så spolte vi opp den "vingletevonglete svingebakken" (sitat liten gutt) og så bort til bunnen av fjellet. Vi hadde bestemt oss på forhånd etter litt frem og tilbake om å ta Gaustabanen opp og gå ned igjen, bare det å ta tog og bane inni fjellet ville være en opplevelse i seg selv for en liten kar som er togentusiast som mange andre på hans alder. Vi parkerte bilen nedenfor bommen fordi det hadde allerede blitt ettermiddag, og bommen til parkeringen stenger klokken 17:00. Altså vil det bli kveldstur ned og forhåpentligvis har de fleste av dagens toppturgjester kommet seg ned fra fjellet slik at vi blir mest mulig alene. Vi kjøper oss billett til den siste turen opp og idet døren går opp til tunnelen slår den syv grader kalde luften imot oss, jeg kikker ned på Adrian som har et frydfullt smil om munnen. "Bor det drager her inne pappa" spør Adrian - "Ja for lenge siden, men nå er det bare toget som bor her" sier jeg. Etter litt så går vi ombord i det blå lille toget som frakter oss skramlete innover i fjellet, så et bytte over til et lite rødt tog som frakter oss opp til toppen. Det store smilet og uttrykket til han lille guttungen vår er enormt, dette kan man se er noe han virkelig syns er spennende. Vel fremme på toppen etter 15 minutter går vi ut av den lange tunnelen til utgangen, jeg kikker rundt meg og kan puste lettet ut. Det er knallvær med sol og spredte skyer, og rundt tyve grader - fantastisk. Klokken viser at ettermiddagen er godt igang og beste av alt, det er nesten ingen mennesker her oppe! Bare noen her og der som er på vei ned, deilig å ha fjellet for seg selv tenker jeg mens jeg nyter gleden til Adrian og Trude som virkelig koser seg. "For en fin utsikt mamma og pappa" sier han en mengde ganger mens han går opp de siste meterne opp til steinhytta. Han vet at det finnes vaffeler her oppe og lukten av nystekte hjerter brer seg om i den vindstille luften. Et par vaffelplater og en coca cola til en pris som bare finnes på fjelltopper og enkelte loppemarked blir konsumert til et av fastlands-norges beste utsikter, det er ikke vondt å være til på en plass som dette nesten alene med sine nærmeste. Etter påfyll tar vi en tur bort til toppunktet og tilbake igjen over eggen, slapper av og koser oss en god stund før vi beveger oss nedover. Adrian spretter nedover som en fjellgeit i sine fjellstøvler i størrelse 29 til blikket av en litt bekymret mamma, men han er stødig som få og er vant med ulendt terreng under beina. Det blir en håndfull med pauser med påfyll av energi og hygge på vei ned, og Adrian finner en provisorisk seng for å legge seg til å sove et par ganger. "Se pappa, jeg tror jeg sover her jeg" sier han med øyene lukket og et lekent smil om munnen Kveldssola senker seg over landsskapet når vi kommer lenger ned, det skaper lange skygger og et behaglig lys som gjør nedfarten ekstra hyggelig. Etter litt over tre timer er vi nede igjen ved bilen, vi kjører hjem til hytta og får oss en sen middag. Guttungen kommer seg i seng etterhvert og vi blir sittende oppe noen timer til på terrassen med et par glass til sola som har gått ned bak Hardangervidda. Perfekt. Solstien Dagen etter tar vi Krossobanen opp til Gvepseborg, vi har jo en dag til å fylle med eventyr før helgen er over og vi velger Solstien som går i en rundtur på ca en halv mil som starter på toppen av Krossobanen. Dette er en familievennelig tur med fem forskjellige oppgaver på veien som barna må utføre, man får med seg en tursekk nede ved stasjonen som er fylt med fem forskjellige poser nummerert 1 til 5 til de forskjellige postene. Har aldri tatt denne turen før og ble overrasket hvor flott og tilrettelagt for små barn denne runden er. Selve Solstien er steinlagte trapper som går hele veien opp til toppen ved tyske kanonstillnger fra krigens dager, den begynner nedi skogen og går oppover over tregrensa og opp på vidda. Herlig tur med flott natur og kjempefin utsikt på toppen utover Hardangervidda og Gaustatoppen, samt morro og læringsrikt for barn. En sikker vinner for småbarnsfamilier som anbefales på det sterkeste Slik ser de nummererte skiltene for oppgavene ut Steintrappene er et morsomt innslag og sparer naturen for slitasje. En av oppgavene ved soluret et stykke opp i løypa Siste biten på vei til toppunktet En nydelig helg med et perfekt turvær, takk for denne gang herlige Telemark og vi ses igjen

Var nede på Fjellsport.no og fikk et par vareprøver som jeg skulle teste ut av Norsk Turmat, noen som har smakt disse? Kom visst i sommer, skal bli spennende med noe annet en Real kjenner jeg. http://www.nqsport.no/blogg/norsk-turmat-til-folket/

Fint vær og besøk hos foreldrene mine i Lom = en aldri så liten topptur. Formen har vært litt laber de siste årene, men la i vei fra Leirvassbu i retning Spiterstulen en tidlig morgen. Ved vannet Panna skrådde vi oppover. Rotet oss borti ei renne med mye løs stein, som heldigvis gikk seg til etterhvert. Gikk lett opp den siste biten, og premien var storslått utsikt og god nistepakke. Hadde selskap av masse knott og fluer på toppen, noe jeg fint kunne vært foruten... Ryggen bort til vestre var grei, men litt luftig for min smak. Turen ned gikk lett, vi holdt nå noe mer til venstre, slik at vi kom på venstresida for renna vi fulgte opp. Her fant vi jammen varder, så spørs ikke om det var her man skulle gå! Brukte totalt 6,5 timer på turen i rolig tempo med mye pauser (varmt vær krevde kosetempo og mye vann fra min side). Eter to topper (2102 moh (store) og 2035 moh (vestre)) var det godt med en kald brus på Leirvassbu før den humpete bilveien ned igjen og deretter deilig middag hos "opphavet". En herlig dag! Så noen knips fra iPhonen. Vakker natur, blomster og et hyggelig møte med en fjellrype! Idyll! I retning Leirvassbu. Kyrkja (2032 moh) sett fra Kyrkjeglupen. Møtte denne rypa på vei opp! Flott utsikt! Mot Smørstabbtindane.

Du kan jo starte med kommunetoppsamling du også, Nina. World Wide Vikings er grei å bruke til denslags. Alt fra koller 100 meter fra veg til stortoppene. http://www.wwv.no/ny/ http://www.wwv.no/defaultold.asp

De jeg har, kan minne litt om disse: http://www.clasohlson.com/no/Coline-oppbevaringsbokser/Pr348550006, men kraftigere. Jeg tror de kom fra Rema eller Meny, ikke C-O. Men ikke sikker. Tåler mye herjing før lokket spretter av iallfall.

Jeg fant dette som inneholder flere konkrete tips for teltere: http://rendezvous.nols.edu/files/Curriculum/research_projects/Risk%20Management%20Reports/NOLS%20Backcountry%20Lightning%20Safety%20Guidelines.pdf

Noen matbutikker, f.eks store Rema og Meny har småbokser til oppbevaring av matrester. De jeg har funnet har vært solide med gode lokk.

Her er en video om lyn og torden for friluftsfolk. I USA er det vært år folk som dør av å bli truffet av lynet, så derfor er de kanskje litt mer obs på det der. http://vimeo.com/59240297

Ser markante forandringer REJOHN. Men bildene bør nok tas på nogenlunde samme årstid for å gi riktig inntrykk ??

Som noen var inne på tidligere, så kan det hjelpe på varmen på føttene å se på hvilke type sokker du bruker. Jeg bruker alltid to par sokker i turskoene. Jeg har alltid et par tynne "Coolmax Liner" fra Bridgedale innerst på sommeren, på vinteren bruker jeg "Thermal Liner" også de fra Bridgedale. På sommeren bruker jeg et par lave sykkelsokker eller løpesokker utenpå linerne, også disse av god kvalitet fra f.eks X-socks (også i Coolmax). På vinteren varierende type ullsokker utenpå. IKKE kjøp Linen-One sokker på XXL, det kan være ullsokkene er bra, men min erfaring med "coolmax sokkene" er at de er varmere og holder mer på fuktighet enn bomullssokker... I utgangspunktet så kan to par sokker virke "enda varmere", men er de av rett type materiale og kvalitet, så oppnår du to ting: 1) De tørker veldig fort, slik at du ikke blir våt/fuktig på beina med mindre skoene tar inn vann fra utsiden 2) Du reduserer faren for gnagsår fordi du ikke er våt på beina, og eventuell friksjon oppstår mellom de to sokkeparene i stedet for mellom sokken og foten. Jeg har 4 forskjellige par tursko og to par fjellskisko jeg konsekvent kjører dette "systemet" på, jeg har ikke hatt gnagsår en eneste gang i noen av disse skoparene, selv ikke før skoene var inngått. Jeg er også temmelig varm på føttene, og bruker jeg noe annet enn dette i skoene, blir de sokkene våte. Bridgedale sokker koster litt, men de er holdbare, og er faktisk verdt prisen. I Drammen får du de på Joggen, Torget Vest (de hadde i all fall før), G-Sport i Magasinet (har/hadde også) og Bjørn Myhre i Krogstadelva har de garantert. Lykke til med skovalget!

Hahaha! Lokalavismoro!

Jeg var i Børgefjell i uke 30 og da var det plagsomt mye klegg. Likevel var rapportene at det var mye mindre enn det hadde vært, og det var også mindre enn vi hadde i Lomsdal Visten to uker tidligere. Når det ble kjøligere på kveldene og kleggen forsvant, da kom myggen. Det kan være nyttig å være klar over at vanlige bivirkninger av Zyrtec er kvalme og utmattelse. Det er lite praktisk på tur. Jeg har helt sluttet å gi det til snuppa mi etter et par episoder der hun har vært helt slått ut.

Pussig at salgsargumentet er "franske gourmetkokker". Med det så leser jeg prosessingeniør på en en giga prefabrikatafabrikk i frankrike. Ikke noe galt i det dersom produktet er bra. Jeg ser frem i mot mer variasjon i utvalget.

Lokalavisen Vigga skriver om navneforvirringen i dag: http://www.vigga.no/2014/08/namneforvirring-2014-meter-over-havet/

Flott rapport! Lurer på de traktene til neste år, så fint med inspirasjon.

Flott turrapport fra velkjente fjelltrakter, Kjell Iver

Jeg sov i en Corolla engang. Det lønner seg å parkere i oppoverbakke. Da blir det nesten flatt når du legger setet bakover.....

Takk for reisen inn i et område jeg selv aldri har vært, skikkelig flott rapport! Er så kos å ha med småtråkka på tur, blir en slik god setting rundt det hele og følelsen av å dele noe viktig med dem er der gjennom hele opplevelsen og i etterkant. Husker selv hvor stort og flott alt virket når man var liten, så kan bare tenke meg hvordan de opplever slike flotte turer sammen med oss foreldre. Slike gode minner sitter i for livet

Ikke dumt med alternativer til Real! Vi prøvde de nye Joikakakene på plast i sommer - det var en behagelig avveksling - og de kommer med 4 nye typer til Altså boksmat i plastposer. Ikke noe for lettpakkere, men genialt for barnefamilier http://packnews.no/article/20140204/NYHETER/140209993/1006/rss&ExpNodes=1006

Valgte selv og droppe min årlig tur til Hardangervidda da mld så trasige ut. Hvordan det slo til eller ikke vet jeg ikke og det er kanskje det beste mtp at jeg ville gått og irritert meg grønn om det blei brukbart. Sjekket været inntil ca 6timer før planlagt avreise og skrinla da turen. Været på fjellet er utrolig uforutsigbart det fikk jeg oppleve i fjor sommer på vidda. Fikk alt fra frokost i bar overkropp og strålende sol til å våkne dagen etter med nesten 10cm nysnø. Styrtregn på ene siden av dalen mens sola skinte hele dagen på andre siden.Tror i stor grad en bare må følge magefølelsen når det gjelder fjellet. Some times you win, some times you loose.

Takk for en superflott og veldig inspirerende turrapport. Turene vi tar med de små nå er jo noe som de tar med seg videre i livet - og som vil prege dem til å bli friluftsmennesker senere hen.

I dag har vi gått fra Prestholtseter opp til Prestholskarvet, og så litt videre innover. Brattere enn vi hadde sett for oss, men kjempefin tur! Meget fornøyde jenter på tur.

Både fordeler og ulemper med og uten tex også. Det er ett veldig vanlig problem at det går hull i tex laget etter en tids bruk, da har man en sko som ikke er tett og bruker lang tid på å tørke. Og om det ikke er hull i den så blir de fuktige uansett om de er vanntette eller ikke, de bruker også da lengre tid på å tørke. Dessuten vil nok de fleste av oss oppleve tex sko som klammere enn rene skinn sko, særlig på varmere dager men også ellers. Så takk og lov for att det fortsatt finnes tex frie alternativer sier jeg Men selvfølgelig et det digg å kunne vasse igjennom myr i timesvis uten å bli våt på beina også

Jeg har en siberian husky tispe. Liten og trivelig turkompis. Og full av energi!! Synes det er viktig å ha en hund som fungerer i hverdagen også, og siberians er veldig enkle og behagelig å ha med å gjøre.

Sorry, ministerskifte har visst gått meg hus forbi, men fremdeles lukter hele saken temmelig likt den industrifisksaken for en del år tilbake. At man jobber på en reketråler blir vel temmelig likt det som skjedde da forskerne en gang ropte varsko for torskebestanden mens fiskerne mente det var torsk nok i havet. Den gang fikk forskerne rett, men vi får bare håpe at de også har rett denne gangen for hvis det er forskning og ikke penger de baserer sine utsagn på så burde det være reker nok til alle. Reker egner seg nok dårlig som turmat, men er man en fjellmann så er man vel også litt opptatt av natur generelt. Naturen er som en lang kjetting. Uansett hvilken av lenkene man svekker så gjør det hele kjettingen svakere.

I den senere tid har det vert diskutert hvor vidt vi kan spise reker fra Skagerak med god samvittighet eller om vi bør unngå disse små bøyde delikatessene på grunn av overfiske, bifangster etc. Naturvernforbundet har ropt et varsko, mens fiskeriministeren beroliger folket og mener at det ikke er noen grunn til bekymring. Hva skal en stakkar tro? Jeg husker en tilsvarende diskusjon for en tid tilbake og da gjaldt det industrifisk, tobis, lodde og kålmule, som noen mente var truet. Næringa mente at det var fisk nok, men i dag er denne fisken så godt som borte fra Norskehavet og Atlanterhavet. Dette er en viktig del av fundamentet i næringskjeden i havet og resultatet er at kysttorsk og andre kystnære fiskearter sliter, alkefugler og andre sjøfugler sliter. Bestanden av fiskemåke er redusert med over 90% siden midt på 1970 tallet, terna er nesten borte, terneungene sulter ihjel i reiret og lundefuglen kommer inn fra havet med tomt nebb. Røkke flyttet først trålerne sine til kysten av Søramerika, men nå er også disse områdene tomme for industrifisk så nå ligger flåten hans nede ved Antarktis og fisker krill. Men kan vi ikke stole på vår egen fiskeriminister hun som har store eierinteresser i oppdrettsnæringen? Fiskeriministeren har tidlige uttalt at oppdrettsnæringen ikke er et forurensningsproblem i fjordene våre, og hun har også påstått at lakselus ikke er et problem for oppdrettsnæringen og vil derfor heller ikke være et problem for villaksen. Jeg tror ikke at hun har dykket under et oppdrettsanlegg og sett hvordan det ser ut der. Hun har sikkert heller ikke fisket villaks tettpakket med lakselus, det har jeg. Jeg har både sett hvordan bunnen i fjordene våre preges av oppdrettsanleggene, hvordan villaksen sliter med lakselus, hvordan villfisk i sjøen er uspiselig på grunn av for fra oppdrettsanlegg, og hvor var det nå Gyrodactulus salaris kom fra? Er det noen som mangler troverdighet så er det vel fiskeriministeren. Så jeg stiller spørsmålet en gang til: Kan vi spise reker fra Skagerak med god samvittighet eller bør vi heller ta en ekstra pils? Hva mener folket?

Ruffwear er noe av det dårligste jeg har vært borti både av sele og kløv. For det første er kløvveskene så små at de er til veldig liten praktisk nytte. Skal hunden kunne hjelpe til med å bære noe som helst blir de sprengfylte. For det andre sitter de alt for langt bak på hundens rygg og gir veldig høyt tyngdepunkt om det legges litt vekt i dem. Vekta skal ligge over hundens skuldre, ikke høyt midt på ryggen som den blir med Ruffwear. Sela er dårlig polstra der trykket kommer (men polstra oppå ryggen av en eller annen merkelig grunn), fordeler trykket dårlig og festene tåler veldig lite (pussig i en trekksele). Det siste kan forsåvidt være utbedra på de nyeste modellene, jeg har holdt meg unna pga tidligere erfaring :/ Var dette nonstopkløven? Så den har flere rom i taska? Noen som har noen bilder av hvordan den er oppi? Jeg har vurdert den til unghunden neste år som et alternativ til TOGO-kløven, men om taskene vanskelig å pakke i må jeg vel ty til seleverkstedet igjen. De kløvene er jeg veldig fornøyd med, og har en til eldstehunden, men de er veldig dyre blitt, så om jeg finner noe like bra til en litt billigere penge sier jeg ikke nei, selv om man selvfølgelig betaler for kvalitet. Kom gjerne med erfaringer etterhvert dere som har kjøpt denne!