Vinnerliste

Gaustatoppen Eller det er hvertfall det sønnen min sier, som akkurat gikk fra fantastiske fire til stolte fem år, at han skal på toppen av verdens høyeste fjell med fyrtårn oppå. Om den kan sammenlignes med de mektigste toppene i Himalaya kan nok diskuteres blant de faktaorienterte voksne, men i et vakkert barnesinn er den nettopp det - høyeste stedet på jord. Værmeldingen var usikker og ingen meteorolog visste helt riktig hva som skulle komme av værtype. Yr meldte sol og lite vind, Storm meldte regnbyger og lyn og de pene damene på skjermen innrømte at de faktisk ikke var sikre på hvordan været ville bli i helgen. Men både Trude (livsledsager) og jeg hadde fri fra jobb, og Adrian (sønn) hadde vært klar for å spise vaffel på toppen av Telemark siden jeg nevnte det for han uker i forveien. Nei vi bare drar opp på hytta på Skinnarbu og tar det derfra, skulle det bli møkkavær har vi alltids regntøy og turløyper utenfor samt brettspill og terninger innenfor. Etter en sen morgen og noen timer på veien, fikk vi Tinnsjø på høyre side av bilen og blikket tittet opp på himmelen og de spredte skyene som dannet hvite bomullsdotter med innslag av grå flekker. Vi ble enige om at dette var godværsskyer og bestemte oss for å ta Gaustatoppen idag. En kjapp tur innom Rjukan for å handle med litt munngodt og så spolte vi opp den "vingletevonglete svingebakken" (sitat liten gutt) og så bort til bunnen av fjellet. Vi hadde bestemt oss på forhånd etter litt frem og tilbake om å ta Gaustabanen opp og gå ned igjen, bare det å ta tog og bane inni fjellet ville være en opplevelse i seg selv for en liten kar som er togentusiast som mange andre på hans alder. Vi parkerte bilen nedenfor bommen fordi det hadde allerede blitt ettermiddag, og bommen til parkeringen stenger klokken 17:00. Altså vil det bli kveldstur ned og forhåpentligvis har de fleste av dagens toppturgjester kommet seg ned fra fjellet slik at vi blir mest mulig alene. Vi kjøper oss billett til den siste turen opp og idet døren går opp til tunnelen slår den syv grader kalde luften imot oss, jeg kikker ned på Adrian som har et frydfullt smil om munnen. "Bor det drager her inne pappa" spør Adrian - "Ja for lenge siden, men nå er det bare toget som bor her" sier jeg. Etter litt så går vi ombord i det blå lille toget som frakter oss skramlete innover i fjellet, så et bytte over til et lite rødt tog som frakter oss opp til toppen. Det store smilet og uttrykket til han lille guttungen vår er enormt, dette kan man se er noe han virkelig syns er spennende. Vel fremme på toppen etter 15 minutter går vi ut av den lange tunnelen til utgangen, jeg kikker rundt meg og kan puste lettet ut. Det er knallvær med sol og spredte skyer, og rundt tyve grader - fantastisk. Klokken viser at ettermiddagen er godt igang og beste av alt, det er nesten ingen mennesker her oppe! Bare noen her og der som er på vei ned, deilig å ha fjellet for seg selv tenker jeg mens jeg nyter gleden til Adrian og Trude som virkelig koser seg. "For en fin utsikt mamma og pappa" sier han en mengde ganger mens han går opp de siste meterne opp til steinhytta. Han vet at det finnes vaffeler her oppe og lukten av nystekte hjerter brer seg om i den vindstille luften. Et par vaffelplater og en coca cola til en pris som bare finnes på fjelltopper og enkelte loppemarked blir konsumert til et av fastlands-norges beste utsikter, det er ikke vondt å være til på en plass som dette nesten alene med sine nærmeste. Etter påfyll tar vi en tur bort til toppunktet og tilbake igjen over eggen, slapper av og koser oss en god stund før vi beveger oss nedover. Adrian spretter nedover som en fjellgeit i sine fjellstøvler i størrelse 29 til blikket av en litt bekymret mamma, men han er stødig som få og er vant med ulendt terreng under beina. Det blir en håndfull med pauser med påfyll av energi og hygge på vei ned, og Adrian finner en provisorisk seng for å legge seg til å sove et par ganger. "Se pappa, jeg tror jeg sover her jeg" sier han med øyene lukket og et lekent smil om munnen Kveldssola senker seg over landsskapet når vi kommer lenger ned, det skaper lange skygger og et behaglig lys som gjør nedfarten ekstra hyggelig. Etter litt over tre timer er vi nede igjen ved bilen, vi kjører hjem til hytta og får oss en sen middag. Guttungen kommer seg i seng etterhvert og vi blir sittende oppe noen timer til på terrassen med et par glass til sola som har gått ned bak Hardangervidda. Perfekt. Solstien Dagen etter tar vi Krossobanen opp til Gvepseborg, vi har jo en dag til å fylle med eventyr før helgen er over og vi velger Solstien som går i en rundtur på ca en halv mil som starter på toppen av Krossobanen. Dette er en familievennelig tur med fem forskjellige oppgaver på veien som barna må utføre, man får med seg en tursekk nede ved stasjonen som er fylt med fem forskjellige poser nummerert 1 til 5 til de forskjellige postene. Har aldri tatt denne turen før og ble overrasket hvor flott og tilrettelagt for små barn denne runden er. Selve Solstien er steinlagte trapper som går hele veien opp til toppen ved tyske kanonstillnger fra krigens dager, den begynner nedi skogen og går oppover over tregrensa og opp på vidda. Herlig tur med flott natur og kjempefin utsikt på toppen utover Hardangervidda og Gaustatoppen, samt morro og læringsrikt for barn. En sikker vinner for småbarnsfamilier som anbefales på det sterkeste Slik ser de nummererte skiltene for oppgavene ut Steintrappene er et morsomt innslag og sparer naturen for slitasje. En av oppgavene ved soluret et stykke opp i løypa Siste biten på vei til toppunktet En nydelig helg med et perfekt turvær, takk for denne gang herlige Telemark og vi ses igjen

Dovre og Rondane Du vet den følelsen når du innser at du er 195 meter for nærme en Moskus? 19.7.14 Jeg er på Dovrefjell, nærmere bestemt Stroplsjødalen. Har gått et stykke opp langs Kaldvella og funnet en fantastisk teltplass for kvelden oppe på en gresslette ovenfor elva. Jeg sovner tung til lyden av bruset i elva og våkner uthvilt halv ni neste morgen. Jeg bli liggende en stund å lytte, lytte til elva og bruset som er uendelig vakkert. Mer og mer innser jeg at nå har jeg 10 dager foran meg i Dovre og Rondane. I solglimtet fra morgensolen drar jeg den dvaske morgentrøtte kroppen ut av soveposen. Motvillig får jeg på meg en og en støvel. Været er lettskyet med mye sol og den første morgenstrekken gjør vidunder med kroppen. Jeg tar tunge og klønete steg mot enden av gressletten. Elva er ikke mer enn 6-7 meter fra teltet men det er en nesten loddrett kant på 2 meter ned til elva. Fortsatt er øynene fulle av rusk etter nattens tunge søvn, på enden av gressletten fikler jeg med beltespenna for å slå lens. Så hører jeg det, et grynt! - «Hø? Hva var det?» I venstre øyekrok ser jeg et gedigent brunt dyr reise seg. Jeg får hjerte i halsen og snur meg. Synet jeg får se kunne fått hvem som helst til og følt seg liten. Jeg står ansikt til ansikt med Norges farligste pattedyr, moskus! Moskusen reiser seg opp og senker hodet og er tydeligvis ikke fornøyd med mitt nærvær. Med nervene i helspenn bråsnur jeg i løpet av ett sekund og gjør retrett flere hundre meter unna hvor jeg har oversikt over moskusen. Etter hvert skjønner jeg at moskusen ikke hører meg ved teltet fordi det bråker sånn fra elva. Dermed får jeg pakket og flyttet hele leiren i 3 omganger. Frokosten blir fortært med god utsikt til moskusen og kroppen full av adrenalin. Kvelden byr på kaffekos og jeg drar 15 små ørret på land. Kun en finner veien til gryta. 20.7.14 Jeg våkner av at jeg vrir meg i posen. Sola har allerede tatt tak og varmen opp teltet til nærmest en badstue. Det blir enda en daff morgen. Etter en lang frokost og enda lenger kaffekos tar jeg utsikt på Snøhetta som dagens mål. Det går lett oppover i steinete terreng. Om lag en og en halv time bruker jeg til toppen fra Fisktjønna. Fra toppen er det en ruvende mektig utsikt. Landskapet rundt Dovre er nydelige ovale berg og langstrakte elver som buer seg nedover fra Reinheim. På kvelden lufter jeg stanga der hvor elva renner ut i vannet. Ørreten er mer enn bitevillig og jeg blir napp på samtlige kast. Jeg lander 9 ørret og mister 2 spinnere den kvelden. Gryta blir fylt med 4 gode matfisk. Innvollene fra den ene fisken blir brukt til å lure Ravnen til et nærbilde, uten hell. 21.7.14 Fra Fisktjønna går det steinete ned mot Reinheim. Videre oppover dalen svinger elva i nydelige buer og vannet glimter av turkist og lyseblått. Ved Åmotsvatnet er det ingen fisk å få. Her er var den beste fiskeplassen opptatt av garnfiskere. 22.7.14 Ikke en sky på himmelen. Igjen våkner jeg av varmen. Det blir en time døsing i sola over en rykende varm kopp med kaffe. Jeg tar meg god tid til å pakke sekken vel vitende om at jeg nå begir meg ut på den bratteste etappen så langt. Opp lia langs Larseggen vidre mot Store Langvasstinden, og her er det bratt! Det går rett opp en steinrøys av store kampsteiner. Dalen her, vest for Snøhetta er praktfull. Spisse dramatiske tinder og lyseblå krystallklare fjellvann – her på Dovrefjell er det vakkert! Etter 4.5 timers gange med rast blir turen avbrutt av mas og stress på bussen fra Snøheim til Hjerkinn. Nå avsluttes turen i Dovre for å fortsette i Rondane. 23.4.14 På Hjerkinn stasjon kommer toget kjørende inn på stasjonen. Av toget kommer Stian og Fenris. Fenris. Fenris er en Alaska Husky som skal være med på sin første lengre fjelltur. Vi tar fatt på etappen og går mot Hagaseter og opp i fjellet mot Rondane. Fenris får smake sin første Lemmen og teltet slår vi opp med utsikt mot Grimsdalen. Øl og røverhistorier står på menyen i kveld. 24.7.14 Etter en kort marsj er vi nede på Grimsdalhytta. Her nyter vi en kaffekopp mens vi ser på bygene gå sakte forbi. Etter at vi har krysset Grimsdalen og kommet oss et stykke opp i fjellet mot Haverdalen så kommer det en vegg tjukk av regn mot oss. Lyn og torden er det i horisonten og når regnet endelig treffer oss, så regndråpene så store at vi blir søkk våte ganske fort. 25.7.14 Fra Haverdalen får det bratt opp igjennom skaret. Sola steiker og svetten renner. Det steinete underlaget gjør det både tungt og vanskelig å gå. Men belønningen i form av nydelig utsikt mot Rondslottet er strevet verdt. På Dørålseter blir det både kaffe og Atna Rondanepils mens vi venter på at de værste bygene skal drive forbi. Videre mot Rondslottet blir vi overrasket av lyn og regn. Teltplassen blir lodrett enn horisontal og når oppholdet melder seg flytter vi teltet til en mer egnet plass for kvelden. 26.7.14 På vei mot Rondslottet har vi utsikt mot både Vesle Smeden og Rondslottet og for en utsikt det er. Elva skjærer seg ned i terrenget og toppene peker til himmels. Ved Rondvatnet tar vi båt til Rondvassbu. 27.7.14 Jeg starter dagen med en topptur til Vinje Ronden. Vidre følger vi ned mot Mysuseter. Min igjennom Dovre og Rondane har vært preget av godt vær pg idyll. Stian har fordøyd 12 pakker real turmat på 4 dager. Turen er over for denne gang. Bilder kan sees her: http://thomassvendsen.blogspot.no/2014/08/dovre-og-rondane-du-vet-den-flelsen-nar.html

For de som er interesserte; værprognosene slo heldigvis ikke til 100%. Ja, det ble kuling og piskregn, men det ble ikke torden og lyn – og det er vi glade for. Turen var helt herlig, og vi er glade for at vi valgte å gå. Den tredje dagen hadde vi ikke engang en eneste dråpe med regn. Erfaring: Ta turen selv om været er spådd dårlig. Vi opplevde utrolig variert vær bare i løpet av et kvarter, fra solskinn til piskende øs-pøs regn og kraftig vind. Legger ved et bilde av vakre Rauhelleren

En tur jeg har tenkt på noen år er å traversere alle toppene i Tjønnholstindmassivet, det vil si fra Eggi i øst, så over Høgdebrotet, Tjønnholstinden, Skarvflytindene, Austre og Vestre Leirungstindene for så å avslutte med Knutsholstindene i vest. En slik tur vil gå over 11 (?) primærtopper og ørten sekundærtopper. De fleste har jeg vært på minst en gang på før, så det blir litt som en opprydding og regne. Tar også med 10-metringene ifall jeg begynner å samle på dem. Fristende er også å se hvordan jeg takler å gjøre noe slikt alene. Siden jeg ikke kan se at noen andre har lagt ut rapport om noe slikt tenker jeg at det kan være interessant. Klokka er sju på morgenen og jeg kan se Rasletind og Munken i det fjerne. Herlig. Here be mountains Fra parkeringen på Vargebakken går jeg inn Leirungsdalen nedenfor Knutshøe. Makan til mygghull har jeg ikke opplevd på denne siden av polarsirkelen. Snurper hetta sammen og gir gass. Pumpa går. Nedre Leirungsdalen aka Mygghelvetedalen Høy puls når jeg forsøker å løpe fra myggen i Leirungsdalen. Pulsen går opp når jeg ser eggen opp til Høgdebrotet. Stor sett løser ting seg opp når jeg kommer på nært hold, så det er bare å prøve. Klyvinga løser seg greit når jeg først starter. Litt hit og dit, mest på høyre side av eggen. Bombesikre jammer hele veien. Er på riktig side av komfortsonen. Sist jeg var på Steinflytinden og Tjønnholstinden gikk jeg den rotete omgåelsen i flanken. I dag spaserer jeg eggen. Godt å se at jeg gjør framgang. Skremmer opp noen ryper så fjæra flyr. Fester en til capsen, det skal vist være godt for noe. Går opp til skaret mellom midtre og søre Skarvflytinden. Fonnen har trukket seg mye ned, så fjellet er farlig løst. Begynner å merke at jeg har vært ute lenge. Klokka er 1800. Vurderer om jeg skal ta meg et varmt måltid nå, men tenker at det ikke bør ta lang tid å komme opp på midtre. Nåja. Velger omgåelsen i flanken. Forkaster å klatre eggen direkte, føler ikke for å oppsøke utsatt terreng. Tar ikke engang en nærmere titt på hammeren. Lærdom: Aldri ta en beslutning på tom mage. Når jeg kommer opp på toppen av midtre ser jeg at hammeren greit kan omgåes til venstre. Jeg burde ihvertfall tatt med tauet, det er bare en kort rappell ned til enkelt terreng. I stedet blir det gampehelvete ned i ura. Beslutningen koster 400 høydemeter, minst en time og litt tapt stolthet. Skal ikke bli noen flere løse omgåelser på denne karen her. Ever. Knutsholet sett fra skaret mellom midtre og søre Skarvflytinden Finner forresten et interessant kadaver. Kan noen identifisere hva slags dyr dette er? Det er vanskelig å forestille seg at noen annen drøvtygger enn rein går så langt inn i Knutsholet, men kan rein blir så svær? Kadaver Platået mot Østre Leirungstind. Når platået på Skarvflyløyftinden. Går i krabbegir, men når jeg setter på Laibach blir det nærmest en seiersparade. When we all give the power We all give the rest Every minute in the hour We don't think about the rest Finner en grei bivy på nordsida av Austre Leirungstind. Rene hotell Ritz. Bruker tid på å rydde stein og mekke mat. Sovner først 2400. Statistikk dag en: 3000 høydemeter opp. 1900 ned. Pulsklokka anslår at jeg har brent 8600 kcal. Kan det stemme? Det er jo mer enn forsvaret beregner for en soldat i strid... Vekkerklokka er på klokka seks. Planen er å starte sju, men det var så deilig å drikke kaffe i posen at det ble en knapp time seinere. Tåkegufs gjorde det heller ikke så fristende å stå opp. Er spent på dagens crux opp på Vestre Leirungstind. Har samme følelsen som før Eggi. Siden den gikk greit regner jeg med at dette også gjør det. Vestre Leirungstind Det viser seg at dette er betraktelig løsere. Tar sikte på en serie av hyller som går ut mot høyre. Enkel klyving, men alt det løse gjør det ganske ekkelt. Vurderer sterkt å sikre. Problemet er i hva. Det er få muligheter å lage en skikkelig standplass. I tillegg er det lite fristende å måtte rappellere og rense en lengde som er så traverserende. Kjenner grundig på hvert eneste tak. Under toppen klatrer jeg direkte opp en slags kamin. Fjellet er rimelig fast, og jammene gode, bortsett fra ett flytt som er sketchy. Heiser sekken opp denne siste biten. Nå som jeg er oppe på Vestre Leirungstind er det bare sjarmøretappen igjen. Resten av ryggen gjorde jeg for åtte år siden, så jeg vet at dette går greit. Klyvingen opp på Vesle Knutsholtind er bare interessant og gir tilbake godfølelsen. Like så Store og Nordre. Fra nordre Knutsholstind Klokka tolv er det bare nålene igjen. Skikkelig autistgreie med de 10-metringene... På Kjerringa får jeg om sider brukt klatrestæsjet. Siden jeg må komme ned samme vei som jeg klatrer opp er det ikke noen grunn til ikke å sikre. Føler meg som supermann når jeg får tau mellom beina. Velger å klatre nordvestryggen (om man kan bruke et slikt ord om en pinakkel). Nede igjen ser jeg at det ikke er lenge til båten går. Stresser, og glemmer igjen kokekaret. Dersom noen finner et 1 liter Optimus Litech kokekar på innsteget til Kjerringa tar jeg imot med stor takk! 1430 er jeg ferdig med siste pinakkel, en halvtime senere enn planlagt. Løping og glissade ned fonna. 400 høydemeter på 10 minutter. Ned til vadestedet i Svartdalen. Ser den første T-en på turen. Mr T har vært ute å tagget igjen Ruller ned lia til Veslådalen. Ser båten komme inn. Brua over Veslåe er ødelagt. Vasser over med vann til lårene. Gir alt som er igjen for å nå ferja. Tenker på et Inuitt-ordtak som sier at når du tror du ikke har mer å gi, er du bare halveis. Når jeg løper forbi hovedbygget på Gjendebu har båten akkurat lagt i fra land. 10 minutter for sein. Føkk. Båten seiler uten meg Da er det ikke annet å gjøre enn å rehydrere. Takk til Gjendebu som serverer iskalde halvlitere fra kran! Det frister ikke mye å ligge i en full sovesal, da er det bedre å campe på kaien. Så blir jeg også først i køen. På veien ut er det noen svære steiner. Hva er bedre tidsfordriv enn buldring? Anbefales om du har noen timer på Gjendebu. Venstre lett, høyre vanskeligere. Igrunnen var det like greit at jeg mista båten. Turens hardeste flytt. Båten kommer inn.

Jeg har hatt med fruen til Børgefjell og fisk fikk hun også .

I dag har vi gått fra Prestholtseter opp til Prestholskarvet, og så litt videre innover. Brattere enn vi hadde sett for oss, men kjempefin tur! Meget fornøyde jenter på tur.

I går kveld var det et fantastisk skue utom husveggene - med lyn og torden så det suste - med strømbrudd som resultat hos oss. Nå er det vel sikkert ikke akkurat tilrådelig å sitte med PC oppå fjelltoppene og følge Tor med hammerens fremmarsj over landet - men kanskje også andre kan ha nytte av karttjenesten http://www.lightningmaps.org/realtime?lang=en kartet er zoombart. Det var ganske spennende å følge med etterhvert som lynet slo ned i nabolaget - kartet oppdaterte seg kjapt. Man kan lese mer om dette prosjektet her http://www.blitzortung.org/Webpages/index.php?lang=en&page=3

Mårbu Turisthytte er perfekt med barn. Man kommer langt inn på Hardangervidda uten å gå en meter. Kjør til Synken (forbi Kalhovd) og ta rutebåten til Mårbu. På Mårbu får du god mat, eget rom og hyggelig vertskap. Barn får både gratis opphold og mat. Og vertskapet vet å sette pris på barna som kommer. Av aktiviteter så har de dyr (gris, hest og høner) i tillegg til enkelt og fint terreng for bæremeis. Jeg og en kompis hadde med 1,5-åring og 3-åring dit i juli og vi hadde fire knalldager på Vidda. Er ganske så sikker på at man ikke får en bedre høyfjellsopplevelse med barn.

Fint vær og besøk hos foreldrene mine i Lom = en aldri så liten topptur. Formen har vært litt laber de siste årene, men la i vei fra Leirvassbu i retning Spiterstulen en tidlig morgen. Ved vannet Panna skrådde vi oppover. Rotet oss borti ei renne med mye løs stein, som heldigvis gikk seg til etterhvert. Gikk lett opp den siste biten, og premien var storslått utsikt og god nistepakke. Hadde selskap av masse knott og fluer på toppen, noe jeg fint kunne vært foruten... Ryggen bort til vestre var grei, men litt luftig for min smak. Turen ned gikk lett, vi holdt nå noe mer til venstre, slik at vi kom på venstresida for renna vi fulgte opp. Her fant vi jammen varder, så spørs ikke om det var her man skulle gå! Brukte totalt 6,5 timer på turen i rolig tempo med mye pauser (varmt vær krevde kosetempo og mye vann fra min side). Eter to topper (2102 moh (store) og 2035 moh (vestre)) var det godt med en kald brus på Leirvassbu før den humpete bilveien ned igjen og deretter deilig middag hos "opphavet". En herlig dag! Så noen knips fra iPhonen. Vakker natur, blomster og et hyggelig møte med en fjellrype! Idyll! I retning Leirvassbu. Kyrkja (2032 moh) sett fra Kyrkjeglupen. Møtte denne rypa på vei opp! Flott utsikt! Mot Smørstabbtindane.

For en tid tilbake kjøpte jeg en haspelsnelle hos Biltema. Ikke fordi jeg trengte den, men fordi den var veldig billig og fordi det virket som at det faktisk var litt kvalitet i den. Snella bar navnet Predator 2000 som ikke må forveksles med Mitchell sin Predator mag-pro lite 2000. Biltema skryter snella opp i skyene, men kan den virkelig være så bra til bare kr. 139,- ? http://www.biltema.no/no/Fritid/Fiske/Stenger/Fiskesnelle-Predator-45774/ Snella har en oppgitt utveksling på 5.2 : 1 Den leveres med to spoler, en i metall og en i plast. Begge spolene har oppgitt samme snørekapasitet. 0.20 - 295 m. 0.25 - 190 m. Nå har jeg vert ute og testet den på en Shimano beastmaster stang og her er min dom. Første reaksjon var at vinkelen på sveiven var litt uvant. Hva det var vet jeg ikke sikkert, men det var noe rart som jeg etter hvert ble mer og mer vandt med. (Det kan bare være at den avviker litt fra de andre snellene jeg har.) Snella hadde litt dårlig balanse og vibrasjonene var godt merkbare opp gjennom håndtaket på stanga. Gangen virket litt ujevn, noe som kanskje kom av ubalansen eller en liten treghet hver gang spolen passerte topp og bunn. Jeg er ikke sikker. . . . . Sveiven kan monteres på begge sider og den kan brettes inn ved å trykke på en blank knapp nede på akslingen. Det er litt slark i sveiven, men ikke sjenerende mye. Snella har "Infinite anti-reverse" og skifteren sitter foran på snella like under den roterende delen som bøylen er festet til. Skifteren nås lett og er enkel å betjene med en finger uten at du trenger å snu snella. Bremsen sitter på toppen av spolen, noe jeg personlig liker bra på slike små sneller. Bremsen var jevn og fin, men du må skru en del før du får respons. Det holder ikke med en kvart eller en halv omdreining når du får litt større fisk. Stammen virker solid. Den tynneste delen like ved foten / snellefestet har fått ekstra bredde slik at dette punktet ikke blir svakere enn resten. Hovedinntrykket er at det er en bra snelle i forhold til prisen. Jeg har en snelle fra ABU i samme prisklasse, men som ikke på noen måte kan måle seg med denne. Selv om snella ikke ser ut til å tåle mye juling så tror jeg nok at den vil kunne være en grei snelle til junior eller hvis du skal ha en lett haspelstang liggende i bilen eller båten. (Noe jeg ikke har helt sansen for.) Den er billig og vil sannsynligvis kunne bli en del av fiskeutstyret i sekken på fjellturer hvor fiske ikke er hovedfokus.

Både fordeler og ulemper med og uten tex også. Det er ett veldig vanlig problem at det går hull i tex laget etter en tids bruk, da har man en sko som ikke er tett og bruker lang tid på å tørke. Og om det ikke er hull i den så blir de fuktige uansett om de er vanntette eller ikke, de bruker også da lengre tid på å tørke. Dessuten vil nok de fleste av oss oppleve tex sko som klammere enn rene skinn sko, særlig på varmere dager men også ellers. Så takk og lov for att det fortsatt finnes tex frie alternativer sier jeg Men selvfølgelig et det digg å kunne vasse igjennom myr i timesvis uten å bli våt på beina også

Jeg synes at soveposen virker litt lite varm. Dette går bra så lenge det er plussgrader. Men du riskerer å bli kaldt om natten om du får minusgrader. Dette kan du kompensere for ved å bruke langt undertøy i posen når det er kaldt og sette på lue, som jeg ikke fant på listen din. Den bør du ta med uansett. Jeg ser bare 1 vandrestav. Kanskje har du tenkt å bruke den til elvekryssing? Ta du med 2, har du også bruk for dem i oppover- og nedoverbakker. Bare 1 stav er mye vekt for relativ lite nytte (vet jeg av egen erfaring). Du tar med ganske mange batterier, flere sett, pluss en powerbank. Er dette virkelig nødvendig? GPS er f. eks. valgfritt og hvis du bare tar med kart og kompass, slipper du en del av disse ekstra batteriene. Telefonen kan du skru av og bare sjekke en gang på kvelden. Du varer batteriet lenge. Hva skal du med flytende margarin? Den andre maten skjønner jeg, men margarinen trenger du vel ikke? Har du tenkt på fyrstikker og avfallposer? Jeg ser ikke kart og evt kartmappe på listen.

Vi benyttet en anledning her i sommer til å teste de redningsmidlene som vi har kjøpt til småungene våre. Bare litt småbølger ved land var nok til at de ikke klarte å puste og de svelget vann i ett sett. I et virkelig tilfelle hadde de ikke klart seg lenge - selv med assistanse av oss flytende ved siden av de. En badering/livbøye i rett dimensjon kunne gjort like god nytte, men det går selvsagt ikke. Det er mange tester/tips/råd her: http://www.forbrukerradet.no/annet/tester-og-kj%C3%B8petips/produkter/test-av-redningsvest-for-barn men jeg anbefaler dere med småfolk å teste redningsmidlene på de små nå på disse varme sommerdagene. Det kan jo vise seg veldig nyttig. For oss var det virkelig en tankevekker.

Takk for en superflott og veldig inspirerende turrapport. Turene vi tar med de små nå er jo noe som de tar med seg videre i livet - og som vil prege dem til å bli friluftsmennesker senere hen.

Nina skrev>> Meget fornøyde jenter på tur. Girlpower !

Har vært fire dager i Børgefjell nå,og klegg og blinding har jeg ikke sett,men LYN OG TORDEN var det nok av

http://ut.no/tur/2.5530/

Ta buss opp til Hamlagrø. Det skal gå buss helt opp fra Dale, du klarer fint å bruke 2-3 dager der oppe, flott vestlandsterreng å gå i. Fisk er det også, men jeg aner ikke hvor du får tak i fiskekort Her fra Nedre Kvålsdalsvatnet

Finse? Masse mulige turmål derfra. Finn fram et kart. Tog tur / retur.

Er ikke "Alfa" som produserer dem .... De blir produsert i en utenlandsk fabrikk som ikke eies av alfa så vidt jeg veit. Detter er vell på samme måte som omtrent alle andre Norske merkevarer blir produsert i lavkostland. Skulle vært forbudt å sette Norske flagg på disse produktene.

Flott tur! Inntil 1810 var forresten Gaustatoppen Norges høyeste fjell, så han har ikke så feil, sønnen din..

For en fantastisk turrapport!

Det er en fin tur, Martin. Trødde en del opp og ned der da ungene var små. Tur som de alltid vil huske.

Blitzortung finnes som app til Android også (sannsynligvis også til iPhone, jeg vet ikke). Her kan man få meldinger om hvor siste lyn ble observert i forhold til din posisjon, feks "15km SE".

Den plastkapselen er nok lite verdt for lynnedslag har jeg hørt, men takk for svar likevel. Uansett værvarsel så drar vi på tur. Har bare vært inne på tanken å bytte til to telt i stedet for en lavo med lynavleder i midten Tror og håper på det beste

Der hvor jeg handlet produktet

Dette så spennende ut. Jeg har brukt kano i mange år og i mange tilfeller padler jeg, alene i min kano, fortere og med rettere kurs enn mange som er både to og tre i en kano. Jeg pleier å legge litt vekt forran i kanoen og bruker stort sett J-tak, men dette hadde jeg ikke sett før. Nå blir det nok noen flere turer enn jeg hadde beregnet denne uken siden jeg fremdeles går og nyter sommerferien. Dette må jeg teste ut.

Her er min konkrete erfaring. http://www.fjellforum.no/topic/21220-blått-tiltrekker-seg-fluer/?hl=tiltrekkes#entry17287

Jeg har noen kamerater, og de springer fra meg nedover. Etter et tydelig "knekk" i bakfoten for en del år tilbake, er jeg forsiktig

Pakket opp et Hexamid Triplex telt i går. Det ser veldig lovende ut. Bestilt i 0.74 tykkelse. Kjøpte og carbon stenger. Stengene ser veldig tynne ut, men de holder vel. Dette er tremannsutgaven, men den passer nok best for to. Kommer til å bruke det mye alene og, men liker å ha litt plass. Sittehøyden inni er og bra. Det ser veldig kjekt ut med to innganger. Får nok ikke testet teltet mer før om en 14 dagers tid. Av umiddelbare ting har jeg bestilt noen bardunstrammere til bardunene idag. Kjekt å kunne variere lengden litt mer en med ei fast løkke. Ser jo det på bildet også. Tre gule barduner midt på langsiden går ned i ein teltplugg. En av snorene er lkke stram grunnet at jeg ikke har fått snorene like lange. Snorene kommer som "byggesett". Så hvis noen handler telt/tarp fra zpacks anbefaler jeg å kjøpe med noen "micro line loc" til bardunene. For tykkere snorer er lineloc3 tingen. Disse er det en av på hver av inngangen og de virker skikkelig kjekke. Se 3.31 i denne videoen.der han strammer døra. Veide teltet nå med stenger og plugger til 915g. Skulle vært rundt 900, men så var det litt bløtt etter å ha stått ute gjennom natten. Bruker en gåstaver eller er i skog kan en spare 114 gram. Antagelig er det lurt å satse på selvhogst mest mulig. Karbonstengene er nok ikke veldig solide. Har handlet fra zpacks tidligere også og er veldig fornøyd med dem. Ser for meg en sekk neste gang...

Blir jo ikke så trivlig om det bøtter ned og lyner i et sabla kjør på turen din, ser ut som det er meldt styggvær hele helgen så jeg ville drøyet med å dra inn til mandag om mulig. Var meldt sinnsyke mengder med regn ifjord et par dager på Øvre Hein, og det stemte på en prikk det. Langtidsvarsel kan man se an, men værvarsel for neste dag pleier de å klare å få til å stemme sånn nogenlunde.

I sommer har jeg kjøpt: Tarptent Scarp 2 telt Western Mountaineering Aplinlite sovepose Bergans Trillemarka 4-6 lavvo Exped Synmat 7 LW UL liggeunderlag Klättermusen Gere bukse ÜLA Ohm 2.0 ryggsekk Haglöfs LIM II jakke Dirty Girl Gaiters Asics Gel-Nimbus joggesko En bøtte med tog og flybilletter til og fra flotte fjellområder i Norge Nu kör vi!

Vi har nå vært i Alaska i nesten 7 uker. Har noen dager igjen som vi skal bruke i høyfjellet nært Anchorage før vi vender nesen hjemmover. Har fått lagt inn noen statusoppdateringer på facebook-gruppa vår med noen bilder så det er bare å ta en titt! Mange bratte fjell å ta av her! Pga smeltevann steg den 3mil lange Chakachamna Lake mange meter og pick-up pungtet vårt hadde blitt oversvømt. Trærene sto langt uti vannet og flyet klarte ikke å komme inn til land. Valget var enkelt, svømme ut til sjøflyet med ca 90kg utstyr, eller lage landingsplass. Det ble til at vi brukte en halv-dag på rydding av skog ute i vannet. Ikke akkurat enkelt å svinge øksa i svømmende tilstand, men det gikk! De 4 første ukene ved Chakachamna var vi helt alene, traff aldri ett eneste menneske der. Eneste samtale vi hadde utenom oss selv var med en svartbjørn i passe Lars Monsen-style (samtalen gikk både i norsk og engelsk).

Med mørke skyer i horisonten. Jeg må liksom innom Tomannsbu i løpet av sommeren. Det blir ofte en tur også på høsten, men det får vi nå se på. Det var planlagt utflukt med bestyrerinnen i helga. Det betød at det måtte bli en dagstur på fredagen. Nå truet værmeldingen med at det ville være siste dag uten nedbør. Senere ville det bli ettermiddagsbyger med mulighet for torden. Turen inn til Tomannsbu kan med fordel tas på tørt føre. Det er noen tunge myrer og i tillegg et par svaberg som nok blir glatte i regnvær. På tør myr og tørt fjell går turen adskillig lettere – og raskere. Nå er Tveidabrekkå både bratt og lang. Jeg har gått gjennom ura her mange ganger, men antakelig ikke samme vei noen gang. Det er kronglet å finne frem. Over flyene, går det greit. Her er det ikke mye stigning. I bakkene nedover mot gjeterhyttene, gikk jeg på bonden som har sauene i området. Vi kom i snakk, og det tok ikke lenge før samtalen dreide i retning av hund og sau. Det var tydelig et emne som opptok mannen. Og han kunne fortelle at i fjor, hadde han hørt et svare spetakkel av rop og hundeglam i lia mot Tomannsbu. Han tok selvsagt turen bort og kom over 11 lam med brukket bein og tydelige merker av bikkjer. Det var tre ”turist”hunder som var uten bånd, og som kom i flokkmodus. Eierene hadde ikke klart å stoppe hundene før de hadde skadd og drept 11 lam. La oss si det slik. Bonden var ikke fornøyd med turister. Det var mørke skyer i horisonten, og jeg var litt redd for at det skulle bli en gjentakelse av forrige tur, der det virkelig ble tordenvær mens jeg var på hytta. Det var skikkelig mørke skyer i øst. Siden jeg gikk mot vest, klarte jeg å holde været bak meg. Men mørke var skyene. Og de tok langsomt innpå. Det ble noen få dråper, men ikke mer. Jeg vurderte å ta en dukkert i bekken, men et lite blikk tilbake, fikk meg fort av den ideen. Da jeg kom inn til hytta sto det et par og tok av skoene. De var akkurat kommet – samme vei som meg. Vi satte oss inn i stua, og fikk en hyggelig prat om turen og hvor de skulle dagen etter. Noe til min forundring møtte jeg ikke flere på vei inn. Jeg var nede ved bilen rett før fire, og da var det fortsatt bare to biler på parkeringsplassen. Det ble i hvert fall ikke mange flere på Tomannsbu den natten. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Etter lørdagens topptur på Snota i totalt skyfritt vær kan det bekreftes/meldes om følgende : Det er både kortautomat og kontantmuligheter på veien inn til Gråsjøen/Gråhaugen - pris 60,- Det er mange fine teltplasser rundt Svartvatnet, det var 5 telt spredt rundt halve vannet natt til lørdag og enda var det plass til noen flere. Den umerkede stien fra enden av Svartvatnet rett oppover forbi høyde 1046 mot TT-stien som går fra Trollheimshytta til Snota var godt synlig. Ny skilt var satt opp der den kom inn på TT-stien, så snart blir den vel merket med rødt også. Var også noen fine teltplasser langs denne stien på vei oppover og oppe ved vannene ved høyde 1046.

Her har du en test http://www.klikk.no/foreldre/tester/article763234.ece Vi gikk for Regatta Elias.

Koppang-Rena er en fin tur. Her er det også muligheter for å ta toget tilbake. Campe på Koppangsøyene er alltid spennnede. Eller på øya sør for brua ved Stai. Men sjekk vannstand først.

Nedbyggingen av naturverdiene i Oslomarka forsetter. Her er et leserinnlegg av Per Sørhaug fra Aftenposen Osloby 7. november 2013. -Her gikk det tidligere en beskjeden sti. Det er nå endret til en skjemmende "motorveg", mener innsenderen. Bildet er tatt i Østmarka.

Eg trur det blir litt for enkelt å skulde attgroinga i utmark hovedsakleg på færre beitedyr.. Dette er nok berre ein av fleire medvirkande årsaker, og årsakssamanhengen treng ikkje vere lik over alt. For eksempel så kjenner eg godt til eit område dei siste 30 åra som eg har jakta og gått tur i. I løpet av desse 30 åra har antal beitedyr vore nokolunde likt heile tid,men likevel blir det berre meir og meir skog og den trekk stadig høgre opp for kvart år. Det seier meg at andre årsaker denne staden er viktigare slik som manglande stølsdrift som brukte store mengder med ved. No blir det berre hogge litt ved som blir brukt hovedsakleg under jakta. dette monnar så altfor lite i forhold til til tilveksten. Ser ein på 100 år gamle eller eldre bilete frå dalen der eg bur så var fjellsidene nesten fritt for trær. Den gongen var ein totalt avhengig av vedfyring noko som medførte flittig hogst, i dag er det slettes ikkje slik.Elektrifiseringa av Norge vil eg påstå er vel så viktig for attgroinga i utmark. Det er nemleg ikkje slik at det alle stader er blitt mindre beitedyr. Likevel er eg enig i at geiter kunne halde nede ein del av skogen,men skogveksten klarer me i det store og heile ikkje å halde i sjakk om me ikkje aukar vedhogsten dramatisk, Om t skogsvoksteren også skuldast andre årsaker enn manglande hogs og beite skal eg ikkje meine så mykje om,men ein kan vel ikkje utelukke at endring i både temperatur og nedbør kan ha innverknad.

Snakket med ute depot og det var ingen problemer men utfordringen var at jeg ikke visste hvilken butikk jeg hadde handlet i. Men jeg måtte bare klippe av ventilene og sende de inn - samt skrive opp lott nr som står i pakkposen så skulle jeg få nytt. God service. Men å ha kun ett liggeunderlag er nok et sjansespill..