Vinnerliste

Kommet hjem fra en måned fisketur i nord norge og klart 5 dager på jobb ble lysten på å komme seg på fjellet for stort igjen. Værvarselet var litt ymse så jeg gadd ikke planlegge noe stort noe, valgte meg ut turen etter et par alternativer ble vurdert formiddagen før avreise. Pakket sekken etter jobb så det ble noe sen avgang. Kjøpt meg nye sko som skulle testes ut så tenkte å gjøre et forsøk på å få sekken noe lettere enn vanlig for å ikke ha for tung last med lette sko. Teltet ble droppet til fordel for en tarp og et gammelt innertelt til stetind fikk gjøre jobben som bunnduk. Det fikk vekten ned i 1,5 kg. Totalt ble sekken på rett i overkant av 10 kg inkludert mat og drikke, og det må jo være godkjent. Klokka 8 om kvelden var jeg klar ved rødekorshytta i hunnedalen. Gikk bratt opp mot Hallbrekknuten, men fulgte "stien" langs vannet istedenfor å gå opp mot toppen. Stien som er avmerket på kartet er ikke i bruk lengre og kun stedvis kan man finne noen gjenngrodde spor og noen nødlinger som viser hvor stien har gått. Tar ikke lang tid før mann allerede har fått unnagjort noen høydemeter De første multene fant jeg etter å ha krysset Nonsbekken. En nødling viser vei i skaret mellom Hefteknuten og 946 Når jeg går opp runder Hefteknuten begynner det å skumre. Nedover mot Heinshøl (Reinhølen?) er det bratt og jeg bruker stavene for å føle meg fram for å unngå å måtte tenne hodelykta og miste nattesynet. Men det går greit nedover og jeg velger å slå opp tarpen rett nedenfor Ytre Stigesvannet for å slippe å gå helt til Heinshølen i mørket. Gjør et forsøk på å lukke tarpen delvis ved å legge den over et tau jeg har spent opp mellom stavene i liggelengde og strappe opp innerteltet mot stavene. Det gir god takhøyde, men også mye løs duk som flagrer i vinden og to ganger må jeg ut for å feste fast plugger som ble revet løs i vinden. Neste morgen går jeg videre ned mot Heinshølen og Reinshølhytta. Velger å gå på sørsida av elva, mens stien er merket å krysse litt ovenfor og tilbake ved hytta. Nedover mot Heinshølen Reinshølhytta (står Reins på hytta mens Heins på hølen på kartet...) Snackbar... Etter Heinshølen ble det veldig bratt langs Grunnetjørna og det ligger store kampesteiner nede ved vannet som gjør det vanskelig å passere. Lengre opp i fjellsiden er det mulig å gå, men det er mye kratt og delvis store steinrøyser som må passerer. Det tar lang tid å komme forbi og koster meg noen skrubbsår. Fjellsau med brattkort Endelig gjennom... Etter ura er det bare en lite stykke før neste vann og neste ur. Heldigvis er den ikke like ille som den forrige og jeg kommer litt raskere forbi. Herfra er det litt opp og ned før en kommer til Jensastølen. Her er det to støler på hver sin side av vannet. Stølene (hyttene) ved Jensavatnet Fra Jensavatnet går det på nytt oppover igjen langs et par vann. Hadde regnet med at kanskje stien var litt mer markert her, men det var bare stedvis jeg kunne finne den her også. Etterhvert kom jeg inn på T-stien mot Støle og fulgte denne til Støle. Støle turisthytte Passerte Støle uten noen stopp og tok meg heller en matpause litt lengre opp langs elva. Begynte å dryppe noen regndråper mens jeg spiste, men det ble med en liten skur før det klarnet opp igjen. Oppover Øyestøldalen passerer jeg Øyestøl før jeg tar ut av dalen på stien mot Hunnedalen. På øyestøl ser jeg de første menneskene på turen. Så folketomt ut på Støle og veien før har det vel knapt vært folk på årevis bortsett fra på stølene, men båt er nok mest brukte transportmiddel inn til de på sommerstid. Slår opp tarpen ved et lite tjern nedenfor Katthol. Det har nå begynt å blåse litt og jeg setter den opp litt mer klassisk i en omvendt V. Innerteltet bruker jeg kun som bunnduk da jeg regnet med at vinden ville blåse såpass hardt at det ikke var noe poeng i å feste det opp i taket på tarpen. Rett etter jeg har fått opp tarpen hører jeg det første tordenskrallet så det blir bare å krype nedi posen og ligge og lytte til uværet. Det rister godt i duken hele natten så det blir lite søvn, men alle pluggene holder godt. Vandrestavene klarer derimot ikke å holde seg oppe så de ble presset ned i løpet av natten og takhøyden ble mindre og mindre. Selv om det ble lite søvn så var ihvertfall både sovepose og resten av utstyret 100% tørt etter natten var over. Erfaringer er at en slik stor gapahuk (3x4 meter) fungerer dårlig i vind. En mindre er nok lettere å få spent opp skikkelig. Søndag morgen er det opphold og vinden har tørket tarpen rimelig tørr etter nattens regnvær. Siden det ble heller dårlig med søvn starter jeg å gå allere halv sju på morgenen og jeg har ikke gått mange minutter før det begynner å regne. Regnet fortsetter hele formiddagen, så det ble lite med bilder. Jeg passerer Tomannsbu, stod en hund ute under terrassen der, det var nok for tidlig til at eieren hadde stått opp enda. Jeg skifter noe tøy der og går videre. Resten av turen blir våt og når jeg kommer tilbake til bilen er jeg våt fra topp til tå. Norrøna Dri 1 jakka lekker endel og det samler seg vann i armene. Ved et par anledninger løfter jeg armene over hodet når jeg må ta i et tak opp en bratt stigning og det renner vann ned over hele kroppen. Utsikt fra under halvtaket på Tomannsbu Skoene ble selvsagt også gjennomvåte, så korte sko hjelper det lite at det er goretex i slikt vær. Forøvrig ble jeg imponert over de nye Salomon skoene (XA 3D Ultra 2 GTX). De er stabile og gode å gå på og gir nok støtte til at jeg ikke trør over i ulendt terreng. Fikk et gnagsår på hælen når jeg var halvveis på turen, men det var med kun et par sokker. Etter det tok jeg på liner sokkene (Bridgedale colemax) som jeg alltid pleier bruke i fjellskoene og det ble ihvertfall ikke flere gnagsår og jeg merket heller ikke noe mer til det første. Og når mann ser lengden på denne turrapporten skjønner dere kanskje hvorfor det ikke har blitt noen rapport på måneden i nord enda

En tur jeg har tenkt på noen år er å traversere alle toppene i Tjønnholstindmassivet, det vil si fra Eggi i øst, så over Høgdebrotet, Tjønnholstinden, Skarvflytindene, Austre og Vestre Leirungstindene for så å avslutte med Knutsholstindene i vest. En slik tur vil gå over 11 (?) primærtopper og ørten sekundærtopper. De fleste har jeg vært på minst en gang på før, så det blir litt som en opprydding og regne. Tar også med 10-metringene ifall jeg begynner å samle på dem. Fristende er også å se hvordan jeg takler å gjøre noe slikt alene. Siden jeg ikke kan se at noen andre har lagt ut rapport om noe slikt tenker jeg at det kan være interessant. Klokka er sju på morgenen og jeg kan se Rasletind og Munken i det fjerne. Herlig. Here be mountains Fra parkeringen på Vargebakken går jeg inn Leirungsdalen nedenfor Knutshøe. Makan til mygghull har jeg ikke opplevd på denne siden av polarsirkelen. Snurper hetta sammen og gir gass. Pumpa går. Nedre Leirungsdalen aka Mygghelvetedalen Høy puls når jeg forsøker å løpe fra myggen i Leirungsdalen. Pulsen går opp når jeg ser eggen opp til Høgdebrotet. Stor sett løser ting seg opp når jeg kommer på nært hold, så det er bare å prøve. Klyvinga løser seg greit når jeg først starter. Litt hit og dit, mest på høyre side av eggen. Bombesikre jammer hele veien. Er på riktig side av komfortsonen. Sist jeg var på Steinflytinden og Tjønnholstinden gikk jeg den rotete omgåelsen i flanken. I dag spaserer jeg eggen. Godt å se at jeg gjør framgang. Skremmer opp noen ryper så fjæra flyr. Fester en til capsen, det skal vist være godt for noe. Går opp til skaret mellom midtre og søre Skarvflytinden. Fonnen har trukket seg mye ned, så fjellet er farlig løst. Begynner å merke at jeg har vært ute lenge. Klokka er 1800. Vurderer om jeg skal ta meg et varmt måltid nå, men tenker at det ikke bør ta lang tid å komme opp på midtre. Nåja. Velger omgåelsen i flanken. Forkaster å klatre eggen direkte, føler ikke for å oppsøke utsatt terreng. Tar ikke engang en nærmere titt på hammeren. Lærdom: Aldri ta en beslutning på tom mage. Når jeg kommer opp på toppen av midtre ser jeg at hammeren greit kan omgåes til venstre. Jeg burde ihvertfall tatt med tauet, det er bare en kort rappell ned til enkelt terreng. I stedet blir det gampehelvete ned i ura. Beslutningen koster 400 høydemeter, minst en time og litt tapt stolthet. Skal ikke bli noen flere løse omgåelser på denne karen her. Ever. Knutsholet sett fra skaret mellom midtre og søre Skarvflytinden Finner forresten et interessant kadaver. Kan noen identifisere hva slags dyr dette er? Det er vanskelig å forestille seg at noen annen drøvtygger enn rein går så langt inn i Knutsholet, men kan rein blir så svær? Kadaver Platået mot Østre Leirungstind. Når platået på Skarvflyløyftinden. Går i krabbegir, men når jeg setter på Laibach blir det nærmest en seiersparade. When we all give the power We all give the rest Every minute in the hour We don't think about the rest Finner en grei bivy på nordsida av Austre Leirungstind. Rene hotell Ritz. Bruker tid på å rydde stein og mekke mat. Sovner først 2400. Statistikk dag en: 3000 høydemeter opp. 1900 ned. Pulsklokka anslår at jeg har brent 8600 kcal. Kan det stemme? Det er jo mer enn forsvaret beregner for en soldat i strid... Vekkerklokka er på klokka seks. Planen er å starte sju, men det var så deilig å drikke kaffe i posen at det ble en knapp time seinere. Tåkegufs gjorde det heller ikke så fristende å stå opp. Er spent på dagens crux opp på Vestre Leirungstind. Har samme følelsen som før Eggi. Siden den gikk greit regner jeg med at dette også gjør det. Vestre Leirungstind Det viser seg at dette er betraktelig løsere. Tar sikte på en serie av hyller som går ut mot høyre. Enkel klyving, men alt det løse gjør det ganske ekkelt. Vurderer sterkt å sikre. Problemet er i hva. Det er få muligheter å lage en skikkelig standplass. I tillegg er det lite fristende å måtte rappellere og rense en lengde som er så traverserende. Kjenner grundig på hvert eneste tak. Under toppen klatrer jeg direkte opp en slags kamin. Fjellet er rimelig fast, og jammene gode, bortsett fra ett flytt som er sketchy. Heiser sekken opp denne siste biten. Nå som jeg er oppe på Vestre Leirungstind er det bare sjarmøretappen igjen. Resten av ryggen gjorde jeg for åtte år siden, så jeg vet at dette går greit. Klyvingen opp på Vesle Knutsholtind er bare interessant og gir tilbake godfølelsen. Like så Store og Nordre. Fra nordre Knutsholstind Klokka tolv er det bare nålene igjen. Skikkelig autistgreie med de 10-metringene... På Kjerringa får jeg om sider brukt klatrestæsjet. Siden jeg må komme ned samme vei som jeg klatrer opp er det ikke noen grunn til ikke å sikre. Føler meg som supermann når jeg får tau mellom beina. Velger å klatre nordvestryggen (om man kan bruke et slikt ord om en pinakkel). Nede igjen ser jeg at det ikke er lenge til båten går. Stresser, og glemmer igjen kokekaret. Dersom noen finner et 1 liter Optimus Litech kokekar på innsteget til Kjerringa tar jeg imot med stor takk! 1430 er jeg ferdig med siste pinakkel, en halvtime senere enn planlagt. Løping og glissade ned fonna. 400 høydemeter på 10 minutter. Ned til vadestedet i Svartdalen. Ser den første T-en på turen. Mr T har vært ute å tagget igjen Ruller ned lia til Veslådalen. Ser båten komme inn. Brua over Veslåe er ødelagt. Vasser over med vann til lårene. Gir alt som er igjen for å nå ferja. Tenker på et Inuitt-ordtak som sier at når du tror du ikke har mer å gi, er du bare halveis. Når jeg løper forbi hovedbygget på Gjendebu har båten akkurat lagt i fra land. 10 minutter for sein. Føkk. Båten seiler uten meg Da er det ikke annet å gjøre enn å rehydrere. Takk til Gjendebu som serverer iskalde halvlitere fra kran! Det frister ikke mye å ligge i en full sovesal, da er det bedre å campe på kaien. Så blir jeg også først i køen. På veien ut er det noen svære steiner. Hva er bedre tidsfordriv enn buldring? Anbefales om du har noen timer på Gjendebu. Venstre lett, høyre vanskeligere. Igrunnen var det like greit at jeg mista båten. Turens hardeste flytt. Båten kommer inn.

Har trasket noen dager i Femundsmarka, så jeg tenkte jeg fikk legge ut noen bilder fra turen.

Støtter forslag om telt + tarp. I alle fall i skogsterreng. Myggtett, lunt og godt telt og tørr stå/sitteplass ute som er gull verdt om været er litt stusselig. Her en av plassene mine i femundsmarka nå i sommer der jeg koste meg glugg ihjel selv om det regna i 3 dager.

Har du undersøkt knærne? Er så mange forskjellige årsaker til knesmerter, så kan være greit å finne ut hva som er problemet for deg. Selv hadde jeg problemer i vinter med sterk smerte i venstre kne. Gikk til legen og fikk tatt en MR. Kneet, menisk og korsbånd var fysisk sett helt fine så legen anbefalte meg å ta en ibux før turen for å dempe betennelse før den oppstår. Gjorde det på turene etterpå og det har hjulpet. Har tidvis vondt nå også, men sjeldent det ødelegger turen. Men vandrestaver anbefales.

I år koster det 100,- Du kan betale med kort. gratis å parkere.

Alt er bedre enn en plastpresenning synes jeg. Jeg har også brukt Dovrefjell sin, fra Magasinet.no. Billige og solide de også.

Den veier 1100g på min kjøkkenvekt, med barduner og 4 lette plugger + 10m 3mm flaggsnor som jeg alltid har med. Dette inkluderer pakkposen. I den klarer jeg fint å komprimere hele stasen ned i en håndballs størrelse. PS! Glemte å si at tarpen er levert direkte fra Helsport ifm. testing før den var på markedet. Det er en prototype den på bildet. Vet at det er foretatt noen forsterkninger på de som er i salg i handelen i dag, til det bedre kan jeg love.

Helt greit å ha med full gassboks hjem, ikke så greit å ha null gassboks igjen, men fortsatt 3 dager på tur...

Vandrestaver! Sko vil ikke hjelpe nok når du har såpass med problemer.

NRK.NO-oppslagene om lemenår i år, fikk meg sporenstreks over på Fjellforums trygge sider. For overskriften, skrevet med fete typer, fikk en pingledame som meg til å begynne å få angst. Angst for det farlige lemendyret som visstnok skal ta over fjell og hei til sommeren. Store tenner har de også. Så spørsmålene mine er: Hvor farlige er lemen for oss mennesker? Sprekker de når de blir sinte, eller går de i strupen på oss? Finnes det spray mot dem - à la myggspray? Kan de danne store flokker som går til angrep?

En fin feriedag i heia. Det er jo litt kjøring for å komme inn Flatstøldalen, øverst i Sirdal. Men når det er en god del år siden jeg har vært på disse kanter, og da betyr ikke noen kilometer fra eller til. Og jeg hadde ærend. Det kan være det blir en tur innover mot denne hytta senere i år, men da sammen med barnebarn, og da er det greit å være forberedt. Bommen i Flatstøldalen var oppe. Det gjør det hele litt enklere. På vei opp gjennom dalen, tok jeg opp en fyr som skulle til statskog sin hytte ved Holmavatn. Det ble i det minste noen kilometer mindre å gå på asfalt med tung sekk for ham. Det sto noen biler langs veien. Helt alene ville jeg ikke være i heia. Innover mot Anlaugbekken og hytta ble det varmt. Dette var ikke dagen for å ta bakkene i full fart. Fortsatt var det et par fenner som måtte forseres, Selv her nede i lavlandet var det snø, Det tror jeg ikke er vanlig. Turen inn mot Taumevannsvasdraget går gjennom småskog og over myrer. Mange myrer. Selv om det er lagt ut svært mange planker, sviller og stein i stien, er det mange plasser der det er mulig å synke ned til kneet – eller lengre, om det er vått… Men på denne turen var det tørt. Tørrere enn på lenge, og det gjorde det enkelt å krysse myrene – der det ikke var plank eller liknende. Og, som sagt, det er lagt ut mange planker og sviller. Jeg knagget oppi en grein på vei inn, og selvsagt var jeg oppe i samme grein på vei tilbake. Noen lærer seint. Taumevatnhytta ble bygget i 97/98. Jeg husker fortsatt den gamle hytta, med en ”umulig” hems. Dagens hytte er stor og romselig. Taumevatn var (er) kjent som et godt fiskevann. I dag er det nok en god del småfisk. Det var i hvert fall det to karer, som kom imot, kunne fortelle. De spurte om andre fiskevann, og jeg fikk da anledning til å ramse opp noen navn, Lettere forvirret vandret de videre, med en kommentar om at de skulle sjekke kartet. Det var også i dette området, på andre siden av Taumevann, Lars Monsen vandret på sin tur i området. Før han klatret ned i Lysedalen og ut til Lysebotn. På hytta traff jeg kjentfolk. Nevø til en jeg traff på Nilsebu, og som jeg også har truffet før. Den nye generasjon er klar til å ta over…. Og ikke minst, en gammel bekjent. Voksen dame i sin beste alder, på alenetur i heia. Hun lurte på transportmuligheter, og siden jeg uansett skal samme vei, ville ikke det være noe problem. Hun pakket og gjorde seg klar i en fart. Hun mente at jeg nok gikk noe fortere. Vi fikk følge det siste stykket mot bilen, og hele turen mot sivilisasjonen. På en liten rygg rett før veien står det en varde som et minne om en forferdelig snøskedulykke i 1980, der 5 ungdommer mistet livet. Og Stavanger var den gang ikke større enn at jeg kjente faren til en av ungdommene. En trist historie. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Ser ikke fiskestanga i utstyrslisten, men fisker du noe når du rusler i disse områdene? Evt. får du noe og hvordan er kvaliteten?

Til tur- og fjellbruk har jeg Panasonic Lumix DMC-FT5. Det er vann og støtsikkert med god bildekvalitet, storfornøgd med det kameraet. Var "best i test" på den type kamera da det ble kjøpt for halvannet år siden(?). Er nok kommet i nyere modell nå men da vi sammenlignet bildekvalitet med tilsvarende Canon Tough kamera synes vi Panasonic'en kom bedre ut. Lykke til med valget

Jeg har Lumix FT-5, detter er vanntett og tar ok bilder. men kommer til og kjøpe meg ett systemkamera som er kompakt, savner kvaliteten man får fra speilrefleks.

Kære Fjellforum folkens Rasmus har klippet en lille film sammen fra vores tur til Skarvheimen i vinter. I kan se mere her: https://www.youtube.com/watch?v=NC74Kb7HyLA Billeder fra turen kan ses her: http://www.fjellforum.no/topic/29653-tur-til-skarvheimen-kan-i-hj%C3%A6lpe/ Mvh Rasmus og Jakob

Turene med skolen går ikke bare til nærområderne, så ved ikke om det har så mye at sige ret naturmæssigt. Vi har været på kanotur på Tinnelva, kysttur ved Lyngør, fjelltur på Lifjell og Blefjell, vinterture ved Haukeli og på Hardangervidda for mit vedkommen.

Jeg har kun brukt sekken med rundt 13 kg totalt og da føles den som hvilken som helst "tungsekk" på ryggen. Zpacks anbefaler opptil 14 kg, så jeg prøver å holde meg innenfor den grensen. Anbefaler forresten shoulderpouch som ekstrautstyr ... de smålommene foran på skulderen er geniale til småting når du beveger deg. Har en 1/2L flaske i den ene og noe snacks++ i den andre.

Enig, verdt hver krone. Har 52literen.

Verdt hver krone. Beste sekken jeg noensinne har hatt! Jeg og 2 kompiser går finse - haukeliseter på torsdag. Begge de 2 andre har nettopp fått seg en og. Kjør på!!

Vet ikke vekta på jetboil, men der går jo brenner, 100g gassbluss og pressekanne dings oppi kjelen

Det var et svar til posten over min. Kan nevnes at en løsning som fungerer for min del er å ha et par randoski med marker-bindinger, da kan man også bruke vanlige alpinstøvler.

Plastpresenning har jo litt sjarm da, helst en billig fra biltema, Veier ca 36 kg og er 30 x 80 meter helt ok til tur

Ang tarp sjekk ut bergans sin den kommer i 2 størelser og etter mine erfaringer mye bedre enn helsport sine. den er rip-stop og lett + den er mye lettere og stramme opp. http://nettbutikk.bergans.no/avdelinger/telt/tarp

Helsport LY-tarp. Sjekk bl.a. hos Skittfiske.no. Vet at de selger og har hatt tilbud i sommer.

For bruk i bakken, ikke rando.

Telt og tarp i kombinasjon i skogsterreng er en finfin kombinasjon! Anbefales herfra også

Forebyggende trening er kjedelig, men det virker. Ville tatt kontakt med fysio for å få øvelser som kan hjelpe mot problemene. Mange sliter med at enkelte muskler er for svake og da kommer kneproblemer fort.

Jeg har en liten røver som klarer seg overraskende godt på tur. Kleinspitz, 8 år. Litt mindre volum etter en dusj.

Mener jeg betalte en femtilapp ved innkjørselen fra Riksvei 7 for et par år siden. Det dekket også parkering mener jeg.

Jeg har vist MSR Micro Rocket jeg ikke Pocket Rocket. har lest at med Pocket Rocket kan det oppstå mye co2 pga brenner hodet er nerme bunn på gryta.

http://www.huthyfs.com/nor14gal/index.html

Så er det også sommerens eneste skikkelige tur! Hadde med et halvtau kappet til 30m, lilla camalot, 5-6 kiler, noen små hexer og en del slynger. Skulle jeg sikret mer burde tatt med noen større kamkiler eller hexer.

Rent naturmessig må da Alta være å foretrekke framfor Bø ???

Jeg puttrer rundt i en kort 4x4 hiace omtrent like gode kjøreegenskaper som en arbeidsbrakke med duverden og den virker

Trangia mini väger 330 gram. Fungerar, till skillnad från gas, även i kallare väder. (Ja, jag vet att det går att vända upp och ned på burken, men det fungerar bara om burken är typ halvfull eller mer. Jag har provat.). Kostar några 100-lappar bara. På vintern behövs ett underlägg mot snön, men det kan man köpa för någon 10a på biltema. Annars är trangias 27UL-serie (är det väl som är den mindre varianten) ett mycket bra val för 2 personer. BIlligt, kompakt, vindtåligt. Kan förses med multifuel eller gasbrännare. Relativt lätt om man ser till att man faktiskt får med kokärl och vindskärm också. Haken är att det lite längre tid att värma vatten med spritbrännare än med gas eller bensin, samt att bränslet är tyngre och tar mer plats jämfört med bensin och gas (sommartid, med reservation för att det kan ramla ned under 10 grader på sommaren och då är gas ofta mindre lämpligt).

Hei Chrisp, var å så etter klokka på Lørdag. Jeg fant dessverre ingen klokke på holmen. Det blåste veldig natt til lørdag og lørdagen så det er mulig den har ramlet ned eller at noen andre har funnet den. Håper den dukker opp igjen.

Jeg skulle inn til Dyngjane med en tilhenger full av kanoer en gang. Da ringte jeg til Ånen Ådneram. (Tlf. 994 41 144, 38 37 11 43) Han hadde nøkkel, men jeg fikk ikke kjøre inn selv. Jeg måtte koble om hengeren og så kjørte han inn. Vi har også brukt Ånen Ådneram til transport av folk inn til der stien til Taumevann begynner og så avtalte vi henting i enden av Godfardalen noen dager senere. Dette var ingen problem, men disse Sirdalsbøndene er flinke til å telle penger så de kjører ikke gratis.

Jeg hadde med èn gassboks (middels size) på en tur over fire døgn nylig. Antall personer: 2. Brukte den til kaffekok hver mårra, samt egg&bacon-steking to ganger. Stekte ørret og kokte potetmos til middag ene dagen, stekte pølser og kokte ris andre dagen, og lagde en heftig jegergryte med masse steking og koking av kjøtt og grønnsaker siste dagen. I tillegg kom vannkoking til kakao ved noen anledninger. Brenneren som ble brukt er en MSR Pocket Rocket. All bruk av den foregikk under vindstille forhold i fortelt. Faktisk overraskende mye gass igjen på boksen når jeg kom hjem. Altså fire døgn, to personer og ikke veldig tilbakeholden bruk.

Satser på lite klegg/blinding i Børgefjell fremover Drar dit selv den 4 og blir til 18-20. Været ser ihverfall bra ut den første uka.

To par fjellsko til ungene To sekker Osprey Jib, (en til hver av ungene) Norrøna Recon Synkronflex Exped Downmat UL 9 LW (Netter i teltet er nesten blitt som netter hjemme, vel verdt pengene) Ny fiskesnelle (ikke noe dyre greier) Kartmappe I dag blir det nok en tur ut for å kjøpe teltplugger i diverse størrelser.

Endelig fått rigget til den "nye" bilen for overnatting og tur. Ut med 2/3 av baksete, inn med 2 m lang madrass og myggnetting i bakdører. Ser ikke ut som en campingbil slik at man kan campe hvor som helst og kommer fram de fleste steder. Plass til sykkel, kajakk, kokeutstyr, vanndunk og masse mer. Bord, stoler og presenning til å feste på siden for le kan selvfølgelig også medbringes.

Da får jeg så god tid når jeg kommer fram at jeg rekker en liten knert før jeg legger meg Dette blir jo helt topp! Blir litt penger i taxi, men det får gå.

Jeg har nå i sommer drukket i fra alt av rennende vann fra Dovrefjell, Sunndalsfjellene, Forrolhogna, Sylan til Saltfjellet og skal straks til Børgefjell for å teste vannkvaliteten der og. By the way så er jeg i fjellet for å registrere smågnager aktivitet, å kan betrygge dere med at det er lite aktivitet fra dovre og nordover (mest sør for dovre).

Jaktgolden ja

Sammen med Bernt , og med spade. Det er ferie og fri, men bestyrerinnen er på jobb. Fint vær og mye sol. Og det må jo bli en tur til Blåfjellenden. Min kamerat Bernt – vi har vært venner siden tidlig på sekstitallet – kunne godt tenke seg en lett fjelltur. Han har gode grunner for å ta det med ro. Legen dro antagelig litt på svaret, da han sa at min venn Bernt fortsatt kunne ta noen turer… En tur inn til Blåfjellenden, i rolig tempo, hørtes greit ut for meg – og Bernt. Nå lå det en spade i bilen som burde vært innover- Det er nødvendig å grave litt for å få på plass noen gangveier øverst i bakken opp av hytta. Det ble bestemt at vi skulle ta turen onsdag/torsdag. Å pakke for en overnatting på Blåfjellenden går greit. Det er stort sett å grabbe med seg sekken, gå innom butikken for å kjøpe de vanlige tingene, og så ta ut. 15 minutter totalt. Jeg kom av gårde litt før avtalt tid, men Bernt var klar. I sol og sommer oppover. Det ble en liten ompakking på parkeringsplassen. Spaden som skulle være med innover, var ikke lett å feste på sekken. Det var selvsagt tørt og varmt. Det har vært strålende vær hele sommeren så langt. Det som er utfordringen er varmen. Men ikke på en tur innover mot Blåfjellenden. Den turen er for kort til å lage problemer. Vi tok det i tillegg med ro. I bakkene oppover tok vi igjen en familiefar med tre unger. Den minste på 4 år. De skulle ligge i telt. Pater familias bar tungt…. Et stykke inne på heia er det fortsatt en snøfonn som må passeres. Her så vi spor. Det må være andre på vei innover. Og da vi kom inn til hytta, kom det to lettkledde jenter opp fra ånå. De var nettopp kommet inn, og hadde bare hatt tid til en dukkert. Og siden vannbøtta måtte fylles, tok jeg turen ned til elva og et bad. Temperaturen i vannet må ha vært godt over 20 grader. Det kom en dansk storfamilie fra Langavatn. De tok inn på hovedhytta sammen med oss. Det ble en skikkelig koselig kveld. Og morgenen etter bestemte de danskegjestene seg for å ta en dag ekstra på Blåfjellenden. Jeg har et lager med proviant, så det var enkelt å skaffe mat for en dag ekstra. Etter frokost ble det bare delvis renhold. Danskene ville ta dette skikkelig dagen etter. Vi tok fatt på bakken opp. Øverst fant vi fram spade og øks og tok et lite tak for å få på plass en ganglem i myra. Den kom på plass og det så staselig ut. Det ble igjen en rolig tur mot Hunnedalen. Varmen var påtrengende, men vi kom ned i god form. En kjekk tur, der vi traff hyggelige mennesker, og i tillegg fikk gjort litt. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Ser ut som du har hatt en skikkelig digg tur! Fikk du leid kanoen ved Kjæringsjøvollan?

Det der er en av de morsommere positurer jeg noen gang har sett. Meget formelt.

I tillegg til en Irsksetter har jeg nå fått en korthåret Vorsteh endelig i hus; Rugdelias Karo, sittende fuglehund Perfekt tur-og jakt kompis! Allsidig, sterk og utholdende rase!

Helsport Ringstind 1-2 Superlight