Vinnerliste

Vi benyttet en anledning her i sommer til å teste de redningsmidlene som vi har kjøpt til småungene våre. Bare litt småbølger ved land var nok til at de ikke klarte å puste og de svelget vann i ett sett. I et virkelig tilfelle hadde de ikke klart seg lenge - selv med assistanse av oss flytende ved siden av de. En badering/livbøye i rett dimensjon kunne gjort like god nytte, men det går selvsagt ikke. Det er mange tester/tips/råd her: http://www.forbrukerradet.no/annet/tester-og-kj%C3%B8petips/produkter/test-av-redningsvest-for-barn men jeg anbefaler dere med småfolk å teste redningsmidlene på de små nå på disse varme sommerdagene. Det kan jo vise seg veldig nyttig. For oss var det virkelig en tankevekker.

Har akkurat padlet fra Mandal til Tjøme, 5 dager og 262 kilometer, en fabelaktig flott tur. Padlet alene og lå i hengekøye http://rullerolf.blogspot.no/2014/07/lang-tur-mat-medbrakt-del-3.html Gleder meg allerede til neste tur ( i kajakk så klart)

Har trasket noen dager i Femundsmarka, så jeg tenkte jeg fikk legge ut noen bilder fra turen.

Hei Eg gidd aldri drasse med meg drikkesystem ved fjellvandring anna enn på toppturar der ein kan risikere å Ikkje finne vatn. Å dra rundt på stort meir en ein halv liter vatn i slengen vert rett og slett unødvendig i områder med mykje vatn. I Tafjordfjella er det vatn overalt! Eg har sjølv vore der fleire gonger, og skal tilbake eit par veker i September. Heile Reinheimen er flott. Skal de gå på eller utenom stiar? Det har vore litt omlegging av stiane der. Om ein får tak i kart i eldre print kan ein finne dei gamle stiane. Der er det mindre folk, og fleire skjulte perler. God tur!

Nå synes jeg det er på tide å vekke til liv igjen denne gamle tråden! Har selv ikke vært spesielt aktiv på turfronten de to siste årene, men i går pakket jeg endelig veskene og syklet til Skamrek i Krokskogen. Akkurat passe langt fra sentrum. Iflg Runkeeper er det 33 km fra Briskeby ved Majorstua. Her er ruta jeg valgte om du vil studere den nærmere: http://runkeeper.com/user/stianoslo/activity/404269858?&activityList=false&tripIdBase36=6oowma Dette blir ingen lang turrapport, men jeg kan konstantere at Skamrek er veldig fin å telte ved. Enkel adkomst fra grusveien, og det er tre fine teltplasser like ved hverandre. Jeg hadde med mitt tomannstelt, og valgte teltplassen med minst innsyn. Jeg fikk to besøk av tre turgåere dagen etterpå; han ene lurte på om han hadde kommet til Storflåtan, og senere kom to eldre damer bort til meg og lurte på veien til Løvlia. Felles for alle tre var at de ikke hadde med kart Såvidt jeg har fått med meg er Skamrek privateid, altså ikke et OFA-vann. Det står ingen skilt om det, men jeg droppet uansett å ta med fiskestanga og tok bilder isteden. På vei hjem sjekket jeg Lille- og Store Oppkuvvann i håp om å finne et egnet sted å sette opp teltet, men fant kun noen små og litt for ujevne plasser på sørsiden av Store Oppkuvvann. Om noen har tips til en passe flat og stor nok teltplass for et tomannstelt ved Store Oppkuvvann, tar jeg gjerne imot! Under følger bilder fra Skamrek:

Har hatt noen dager innerst i Etnefjellene. Var fuktig på slutten.

Gikk en dagstur fra Kaldhussæter til Geiranger for et par uker siden. Turen tok omtrent syv og en halv time, med en halvtimes lunsjpause ved utløpet av Kaldhusbakkvatnet. Det var en flott tur med varierende terreng. I starten var det skog og høyt gress, mens lenger oppe måtte vi krysse et par stenurer og for å komme oss over Slettedalsreset krysset vi en liten bre. Veien ned fra reset, gjennom Vesteråsdalen og ned langs Vesteråselva var helt fanstastisk. Ingen bilder kan vise det på en rettferdig måte. Google Earth: https://drive.google.com/file/d/0Bw3z2p2fGmP8MTFsVkQ2NUJBX1k/edit?usp=sharing Det regnet litt da vi begynte, men værmeldingen og skydekket viste at det kom til å klarne opp og bli bedre. Etter å ha gått en stund kom vi ut av Storkaldhusdalen og over tåken: Ved Slettedalsvatnet sto det skilt, og her stoppet vi for å fylle på drikkeflasker og ta litt brødmat. Før vi begynte på neste stigning måtte vi krysse en liten arm av Slettedalsvatnet, vi var så våte på bena fra før at vi bare gikk rett over, vann opp til knærne. Det var kaldt... Opp Slettedalsreset var det veldig bratt stenur. Vi var litt redde for å løsne sten som kunne treffe neste person, så vi holdt god avstand, og gikk ikke rett under hverandre. Siste biten gikk vi opp breen, det hadde heldigvis smeltet et lag øverst, så det var ikke vanskelig å gå. På toppen av reset tok jeg et panoramabilde. Det lille vannet til høyre for midten av bildet er hvor vi stoppet for å spise litt Real Turmat. Det er også der vi startet nedstigningen gjennom Kaldhusbakkane til Vesteråsdalen. Nå begynte været endelig å klarne skikkelig og solen begynte å bryte gjennom. Veldig pitoresk. Pappa måtte fem på kanten for å knipse litt bilder. Her er ett av bildene han tok: På vei nedover Kaldhusbakkane var det vanskelig å følge stien, den var dårlig markert og flekkvis overgrodd. Jeg tror ikke det så veldig mange som går denne stien. Midt i Vesteråsdalen snudde vi blikket tilbake fra der vi kom, og det var helt nydelig. Pappa måtte ta noen flere bilder herfra. Da vi kom til Geiranger gikk vi til Sentrum og drakk øl og spiste pizza på Bistro. Etter en stund ble vi plukket opp av bil og kjørt tilbake til Kaldhussætra hvor vi har hytte.

Vandrestaver! Sko vil ikke hjelpe nok når du har såpass med problemer.

Jeg må si meg enig med alle som disser drikkesystem, og 3 liter er ganske mye, ikke minst er det 3 ekstra kilo på ryggen. Dersom du tar en snor med liten karabiner rundt halsen på Nestea flaska og henger den på skulderreima er den like tilgjengelig som et drikkesystem. Jeg liker også at Nestea flaska har relativt stor hals så du letter tar større slurker. Hvis jeg vet det er langt mellom drikkevannene så tar jeg enten med en 1 eller 2 liter drikkepose som jeg kan slenge i toppen av sekken (som også støtter filtreringssytemet mitt hvis det skulle være nødvendig).

Kryssa Børgefjell fra Susendalen og til Majavatn for ei ukes tid siden. Da var det delvis mye mygg og klegg, men hovedsakelig i dalene og under skoggrensa. Kleggen avtok mer og mer ila uka, så den burde være på vei ned.

Det skal jeg love deg, tatt med notis bok og kamera stativ.

Endelig fått rigget til den "nye" bilen for overnatting og tur. Ut med 2/3 av baksete, inn med 2 m lang madrass og myggnetting i bakdører. Ser ikke ut som en campingbil slik at man kan campe hvor som helst og kommer fram de fleste steder. Plass til sykkel, kajakk, kokeutstyr, vanndunk og masse mer. Bord, stoler og presenning til å feste på siden for le kan selvfølgelig også medbringes.

Da har jeg endelig fått satt meg bak pc`en igjen. Lenge siden første etappe på denne turen ble gjennomført, men med baby i hus og en strålende sommer har man da ikke tid til å drive å blogge Så ble det et prosjekt jeg har satt av et par-tre år til, hadde vært en drøm og klart det på en tur, hadde vært morro og klart det på en sesong, men som småbarnspappa, jobb, lørdagsjobbing, og alt det andre man skal ut på om sommeren som ferie med familien og slikt så måtte jeg være realist og gi meg noen år. Kanskje en gang når vesla blir større blir hun med mamma og pappa på langtur som går over flere uker Turen heter jotunheimstien og går fra Oslo til Gjendesheim i Jotunheimen, ifølge ut.no er det en 32 mil lang vandring som mange andre har gått før meg. Min første etappe gikk altså fra Oslo til Hakadal. Planen var å være ute flere dager og kanskje komme litt lenger. Men igjen hadde Andreassen gapa over litt mye, både med sekk og planlagt avstand Men det er jo tross alt for kosen og nærheten til naturen jeg er ute, så avstand spilte ikke så stor rolle. Jeg satt meg på toget fra Gjøvik tidlig 29 Mai mot Oslo og starten på en drøm. Jeg var frisk å opplagt og jeg så frem til å endelig begynne. Hadde tross alt lest, planlagt og tenkt mye på denne turen siden senvinteren. Så ENDELIG var jeg på sti oppover forbi maridalsvannet, nå begynte skogen. Det var en kjempedag med flott varmt vær. Det var ihvertfall deilig temperatur så tidlig. Må innrømme at jeg ønsket meg skyer flere ganger senere denne dagen. Etter et par timer gikk det utrolig bra, tross tung sekk, 27-28kg når vannposen var full. Kroppen føltes utrolig bra og jeg gikk i et fint tempo i forhold til varme og stigning. Nå hadde det vel ikke vært rare stigningen, men slak oppover er bakke det og Første stopp var langs Skjersjøelva rett nedenfor Skjersjøen. Her var det rett og slett vakkert En "selfie" måtte jo selvfølgelig være med siden det er så populært om dagen Etter litt sjokolade, nøtter og drikke måtte sekken på igjen. Tung var den men siden jeg følte meg så bra brydde jeg meg ikke noe om det. Turen gikk videre opp til skjersjøen også gikk stien videre opp i skogen, nå begynte det litt stigning av betydning, varmen hadde også steget betydelig så nå måtte jeg jobbe mer og gispe mer etter luft enn tidligere. Jeg er så glad jeg hadde kjøpt camelback til denne turen for da slapp jeg og suge ut vannet, var bare og tygge på munnstykket så kom det fossende. Kom meg omsider pesende til Fagervann, en perle som tydeligvis er godt kjent for her var det masse badeglade mennesker og noen telt. Etter nok en liten rast så bar det videre. Nå gikk det litt nedover igjen til Øyungen hvor jeg hadde planlagt dagens middag. Det var rasende varmt og jeg følte munnen ble knusk tørr så fort jeg hadde svelget unna vannet. Men har lært at man skal tross alt ikke klage på varmen, kun på kulda Vel fremme på Øyungen var jeg rimelig sliten og beina trengte sårt litt luft. Var ikke bare bare å finne seg en plass for seg selv for i så fint vær tror jeg det var mer folk på Øyungen enn på frognerbadet i Juli. Fant meg en halvvåt myrplass tilslutt så der skulle jeg ha en lengre rast Nå var jeg så varm og sliten at jeg orket ikke å lage mat, spiste heller masse nøtter og drakk vann, noe jeg skulle komme til å angre på senere.... Nå begynte kreftene seriøst å ta slutt og jeg måtte innse at dagsmålet var noe drøyt, ikke veldig men litt for langt unna, så da ble det nedjustert til Finntjern, noen kilometer nord for Tømtehytta. Veien dit var solrik og viste seg og bli jævlig seig. Nå begynte jeg og innse at vilje var ikke alt, må ha litt trening også Kom meg frem til Finntjern, et fint lite tjern uten at det var masse folk der. Datt omtrent sammen som en potetsekk da jeg kom dit. Masse mygg var det akkurat der jeg hadde lagt meg ned med sekken fortsatt på ryggen. Det ga jeg blaffen i der og da, måtte bare få igjen pusten, siden jeg bare hadde spist nøtter de siste 8 timene hadde jeg en hodepine som jeg ikke har kjent maken til før eller etter. Lærer av sine feil og det stemmer, går aldri så langt uten mat igjen Etter at teltet var oppe var det rett på kokkeleringa og jeg skulle lage et gourmetmåltid, men jaggu blei jeg der skuffa. Mett blei jeg men det smakte ingen verdens ting, selv etter at jeg hadde fyllt posen med krydder Så den typen blir ikke med på neste tur. Chicken korma with rice hvis noen lurer. Må legges til at jeg hadde i litt ekstra ris, men det skal normalt sett ikke strippe resten for smak. Mens jeg venta på maten kunne jeg gått en runde, men jeg var så sliten jeg at jeg hadde ikke sjangs. Hadde med fiskestanga også men alt ble nedprioritert for nå måtte jeg slappe av. Så etter at magen var full og en telefon hjem så krøyp jeg ned i posen med en smelta sjokolade og bok. Tok ikke lange tiden før jeg sovna Ååå jeg sov som en baby. Jeg våkna kl 09.30, da hadde jeg sikkert sovi 12 timer sammenhengende Men kroppen trengte det, for jeg hadde gått litt over 2 mil med tung sekk. Nå var jeg klar for å mikse frokost i like fint vær som dagen før. Jeg følte meg mørbanka og sliten men alikevel ved godt mot, jeg var jo tross alt ute og jeg hadde fint vær, ikke alltid Norge viser seg fra den siden. Bestemte meg for å gå til Hakadal denne dagen, det er ca en mil i variert terreng. I dag gadd jeg tilogmed og gå en tur og se meg litt rundt campen min Etter frokost satt jeg fart mot Hakadal, men før jeg kom dit måtte jeg opp på gruvåsen og eriksnatten. Noe som viste seg og bli rasende tungt siden jeg hadde brukt alt jeg hadde av krefter dagen før. Men kom meg ingen steder av å stå og fundere så var bare å kaste(hale og dra er mer riktig) sekken på ryggen og vandre avgårde Kom over et snodig tre som var jævlig høyt og merkelig fasong på det, her har naturen vært på en snurr Denne dagen gikk mer eller mindre med til å gå oppover, ta pause for å puste, gå oppover, ta pause for å puste. Etter mye oppover må man jo få belønning for strevet og det nærmet seg for meg denne dagen også Fantastisk utsikt over åsene og Ørfiske hvis jeg ikke husker helt feil Herifra gikk det nedover før det igjen sneglet seg oppover eriksnatten igjen. Siden jeg hadde brukt alle krefter jeg hadde dagen før gikk det nå ikke fort, så avgjørelsen om å stoppe på Hakadal var enkel, for etter Hakadal kommer det 8 km med forholdsvis bratt stigning. Det får bli neste etappe Så jeg ringte etter skyss. Her kommer min lille familie og henter meg Gå inn på http://ferskingeriskogogmark.blogspot.no/ for å lese flere rapporter

Gjekk stien ut fra Taumevatn ein haustdag. Aldri meir. Bikkja måtte nesten høytrykkspyles etterpå.

Hva med utgangspunkt i Mangenfjellet i Aurskog-Høland. Der kan man gå nesten så langt man lyster, og det er mange vann med gode fiskemuligheter. Ikke går man i kø med andre heller, for Mangenfjellet blir litt glemt sommerstid. Om vinteren er det godt med folk i disse områdene.

Min erfaring etter fem dager på vidda er at det definitivt viktigste er å skjerme for vinden. Uten det vil det ta en evighet å varme opp vann. Ellers brukte jeg ikke helt opp en boks på ca 230 gram i løpet av de fem dagene. Og det inkluderte både enkel vannkoking og egg og bacon-steking. Leter du litt i forumet, vil du finne noen som har gått en smule mer vitenskapelig til verks for å beregne gassforbruket på tur.

Veide mitt lille Trangia stormkjøkken nettopp til 870g. Det inneholder da en kjele som tar akkurat 1 liter, en kaffekjele som er full med nøyaktig 0,6 liter. Steikepanne, grytesvamp, klypa, en eske fyrstikker, en spork i titan og en gaffel i titan. Gassbrenneren får plass i kaffekjelen (det er jo samme som brukes på større versjoner, men her vil den jo bli enda mer effektiv). Ser at jeg ikke har vasket det ennå etter siste tur. Må få gjort det med det samme. Blir jo litt lettere da Fordelen med dette settet er at det er så kompakt og solid. Står støtt og har "innebygget" vindskjerm som utnytter varmeenergien svært godt. Det er også plass til litt mer inni mellom bla. en liten krydderboks. Jeg legger også i blant et par små Rett-i-koppen-suppeposer inni stormkjøkkenet før jeg pakker ned for å utnytt plassen.

du kan sikkert få tak i lettere gass brenner med ben men har brukt min Vega hardt og den har tålt det til nå, gleder meg til minusgradene kommer og få testet hvordan det er med gassboksene oppned vinterstid noe denne brenneren er laget for.

Mitt forslag vil være og kjøpe Optimus Vega og en litt dyrere men lett gryte, da er det mye enklere og lage mat, bruker den selv og har ikke brukt Msr Pocket rocket etter jeg kjøpte den, den er ca 110g tyngre men slipper og stresse med at gassboksen skal stå bra.

Det var ment som en liten spøk. Vi har ingen toppturplaner i Tafjordfjella. Det tar vi i så fall på sparket. Jeg har vurdert å gå til innkjøp av en slik poseflaske greie. De veier ikke stort, og er kjekk på eventuelle toppturer.

omtrent sånn.. det er nanok arxcis trio, men de er vel ganske like. den lange stanga går fra fortelt til fortelt, så går de to korte stengene i kryss over midten. sånn cirka.....

Traversen Puttegga-Karitind

Du bør sjekke om taxien kjører helt til Spranget eller bare til Mysuseter. Siste stykket er på privat bomvei.

Likt oppsett som for eksempel Hilleberg soulo. Den korteste går i midten, altså mellom forteltåpningene, hvis jeg husker riktig.

Når jeg tenker litt mer på saken, lurer jeg på om jeg har løyet Om det heller var slik, at det var Taxien der oppe som hadde reservenøkkel og som kunne tilkalles. Man må da naturligvis betale en sum for dette. Dette kan jo bekreftes/avkreftes ved en telefon til Taxiselskapet som opererer i området. Raskt søk på Google, kan det se ut til å være Øvre Sirdal Taxi. Når vi var der i fjor høst, var det såpass mange biler der stien til Taumevatn starter, at vi tok sjangsen på å parkere der. Vi kjørte først opp en sykkel der stien kommer ned igjen, oppe ved Svartevatn/Grautheller da planen var en rundtur.

Sept i Tafjordfjella kan være sommar og det kan være vinter. I fjor var den flott meinar eg å hugse, året før kom den første snøen tidleg. Så tidleg at eg i starten av Oktober enda med snø til livet på dei verste ansamlingsstadene. Dette er likevel utanfor normalen, eg trur det held å bu seg til "kaldt haustvær ". Nullpose pluss liner kan eg ikkje uttale meg om, kjem an på om du ligg i telt, åleine eller delar telt, om du er frossen osv. Eg personleg hadde ikkje teke med noko varmare, hadde nok teke åttepluss-posen min, 5cm oppblåsbart og eit halvt skumplastunderlag og satsa på mellomlagsjakka som ekstra fotpose/forsterkning om det vart kaldt. Dropp drikkesystem og ha ei 4 dl nalgeneflaske i hoftebeltet i staden. Den tenar også fint som varmeflaske.

Jeg har forsøkt diverse biler: 1996 Toyota 4-Runner 1990 Toyota 4-Runner ombygd Arctic Trucks 37/38" dekk 2003 Toyota Hiace 2008 Isuzu D-Max X-treme ombygd 35" dekk Siste tilskudd til rekka er en 2001-modell Mitsubishi Pajero KORTversjon. Veldig fin bil å kjøre langs landevei (automatgir, cruisekontroll), og med meeeget bra egenskaper etter fjellveier og utenfor vei. Kraftig 3,2 liters motor med masse dreiemoment, kort akselavstand, stor svingradius, centerdiff-sperre og full sperring av bakaksel. Det jeg skal gjøre med den er å montere takrails og tverrstativ + bytte ut sommerdekkene til noe grovere. Det jeg også liker med den er at den har sportsgir, som gjør at jeg kan koble ut automaten og kjøre manuell ved å bare "klikke" girspaken opp og ned. Suverent! Plass til to/tre store ryggsekker + småtteri inni, samt ski på taket når jeg får rigga den slik jeg vil ha den.

Å ja det er same turen som din tronn gled dykk. Eg er aldri so lite misunneleg!

Eneste toppturen vi skal på er gråhø i Reinheimen. I Tafjordfjella blir det merka stier, mens i Reinheimen blir det det det blir. Sikkert masse stier der, men ikke som er merka.

Var ute en sving på Lutsivannet med kanoen i går. Kjempeflott vær, men fremdeles ingen kantareller. Det har nok vert litt for tørt denne sommeren. Var innom et par fiskeplasser også, men ikke der heller var det liv. Men en fin luftetur ble det like vel.

Fisk eller ikke, det er i hvert fall ei vakker lita sandstrand på nordsida av Simskardvatnet. En nydelig teltplass!

Dersom han bruker str 28 i sko er vel muligheten stor for at han vil vokse ut av disse, før det har gått lange stunda. Jeg ville heller ha satset på å kjøpe gode Gore-tex fritidssko med litt høyde, som også kan brukes til lek og moro ute i barnehage/på skolen. Viking har for eksempel veldig gode sko til mangfoldig bruk, for aktive unger.

Og selv om jeg i dag ble innlagt på sykehuset for smertebehandling, er det ikke det verste. Rimelig nyinnkjøpt dehydrator, vakumpakker og ny sekk smerter minst like mye, der de ligger og "roper" på tur!.

Bestefar min sa alltid: Det må være jern skal det holde. Trur stålpipe skal holde, men husk at på fjellet og sikkert på Blåenden kan det regne både på tvers og oppover.

I sommer har jeg kjøpt: Tarptent Scarp 2 telt Western Mountaineering Aplinlite sovepose Bergans Trillemarka 4-6 lavvo Exped Synmat 7 LW UL liggeunderlag Klättermusen Gere bukse ÜLA Ohm 2.0 ryggsekk Haglöfs LIM II jakke Dirty Girl Gaiters Asics Gel-Nimbus joggesko En bøtte med tog og flybilletter til og fra flotte fjellområder i Norge Nu kör vi!

Padlet kajakk fra Skøyen til Moss.

125 km i Luftlinje.

10 mnd er ikke så tidlig mange starter flere mnd tidligere enn det. og ville si det er litt seint å starte ved 10 mnd. att hunden skal være ferdig utvokst før du starter å trene på trekk er direkte feil. en hund på 18 mnd kan starte selv i Finnmark 1000 km,

Hei! Hvis det er Rondane dere skal gå så anbefaler jeg å starte på Rondvassbu og gå mot Dørålseter. Om dere skal campe der, så anbefaler jeg Øvre. Det jeg ville gjort om jeg skulle gå turen igjen er egentlig å droppe å gå helt til Dørålseter. Dere må uansett gå samme vei tilbake neste dag. Jeg ville satt opp teltet akkurat der hvor stien deler seg og går til Dørålseter og Bjørnhollia. Det er et lite tjern der. Kjempefin tur! http://missmckill.blogspot.se/2013/07/trekanten-i-rondane.html

Jeg fortsetter i sidesporet. Tog til .... Dette måtte jeg sjekke. Det virket som om selve sekkerommet var marginalt mindre. (Jeg hev oppi en lavu, og den gikk lettere i den gamle.) Men det var ikke særlig stor forskjell. Og siden jeg først var i gang. Det er ikke plass til drikkeflasker på utsiden av den nye sekken. Det hadde den gamle. Den nye har avtagbart lokk. Det første synes jeg er greit å ha, og det andre har jeg aldri hatt bruk for. Med andre ord, synes jeg den gamle sekken er best.. (men nå synes jeg stor sett at alt jeg har brukt en stund er "best".)

Hvis det er Rondane går det fint med telt. Bjørnholia og Rondvassbu har egne teltplasser. Går fint å telte andre plasser også, selv om det er mye stein.

Litt usikker på hvilken trekant du snakker om siden du i overskriften snakker om Rondane, mens du i teksten skriver Jotunheimen Hvilken rute tenker dere å gå?

Sammen med Bernt , og med spade. Det er ferie og fri, men bestyrerinnen er på jobb. Fint vær og mye sol. Og det må jo bli en tur til Blåfjellenden. Min kamerat Bernt – vi har vært venner siden tidlig på sekstitallet – kunne godt tenke seg en lett fjelltur. Han har gode grunner for å ta det med ro. Legen dro antagelig litt på svaret, da han sa at min venn Bernt fortsatt kunne ta noen turer… En tur inn til Blåfjellenden, i rolig tempo, hørtes greit ut for meg – og Bernt. Nå lå det en spade i bilen som burde vært innover- Det er nødvendig å grave litt for å få på plass noen gangveier øverst i bakken opp av hytta. Det ble bestemt at vi skulle ta turen onsdag/torsdag. Å pakke for en overnatting på Blåfjellenden går greit. Det er stort sett å grabbe med seg sekken, gå innom butikken for å kjøpe de vanlige tingene, og så ta ut. 15 minutter totalt. Jeg kom av gårde litt før avtalt tid, men Bernt var klar. I sol og sommer oppover. Det ble en liten ompakking på parkeringsplassen. Spaden som skulle være med innover, var ikke lett å feste på sekken. Det var selvsagt tørt og varmt. Det har vært strålende vær hele sommeren så langt. Det som er utfordringen er varmen. Men ikke på en tur innover mot Blåfjellenden. Den turen er for kort til å lage problemer. Vi tok det i tillegg med ro. I bakkene oppover tok vi igjen en familiefar med tre unger. Den minste på 4 år. De skulle ligge i telt. Pater familias bar tungt…. Et stykke inne på heia er det fortsatt en snøfonn som må passeres. Her så vi spor. Det må være andre på vei innover. Og da vi kom inn til hytta, kom det to lettkledde jenter opp fra ånå. De var nettopp kommet inn, og hadde bare hatt tid til en dukkert. Og siden vannbøtta måtte fylles, tok jeg turen ned til elva og et bad. Temperaturen i vannet må ha vært godt over 20 grader. Det kom en dansk storfamilie fra Langavatn. De tok inn på hovedhytta sammen med oss. Det ble en skikkelig koselig kveld. Og morgenen etter bestemte de danskegjestene seg for å ta en dag ekstra på Blåfjellenden. Jeg har et lager med proviant, så det var enkelt å skaffe mat for en dag ekstra. Etter frokost ble det bare delvis renhold. Danskene ville ta dette skikkelig dagen etter. Vi tok fatt på bakken opp. Øverst fant vi fram spade og øks og tok et lite tak for å få på plass en ganglem i myra. Den kom på plass og det så staselig ut. Det ble igjen en rolig tur mot Hunnedalen. Varmen var påtrengende, men vi kom ned i god form. En kjekk tur, der vi traff hyggelige mennesker, og i tillegg fikk gjort litt. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Sidst jeg var i Jotunheimen om sommeren var før børn, før uddannelsen blev færdig, før arbejde, før husarbejde, før andre rejsemål skulle udforskes. Det er 11 år siden. Og hver sommer siden har jeg glædet mig til at vende tilbage og i år lykkedes det. Så gensynsglæden var stor. Min kone har vandret en del gange i området, men mine to drenge har ikke været i området før (de er 5 og 8 år). Alle nød det og vejret var fremragende. Tak til vejrguderne og - for pokker - jeg misunder jer nordmænd sådan et område. Tak for lån. Lidt billeder fra turen: På vej mod Bessvatnet. Øvre sjodal i baggrunden. T for tusindben, T for… vardejager. Godmorgen Bessvatnet med Besshøe i midten (2258 moh) Snorre med Veslfjeldet til venstre (og den berømte Bessegg) Badetur i Gjende En smule køligt, men herligt. Og til slut et besøg på Fram museum i Oslo.

Teltet takler allefall sterk vind uten problemer har jeg erfart. Ikke prøvd det på vinterstid, men tipper det duger der også. Grovt sett er det stormklaffer, rikelig lufte/barduneringsmuligheter og kraftigere tekstiler/stenger som skiller ekstremtelt fra andre. Wiglo har dette. http://www.bergans.no/tema/ekspedisjon

Som tidligere nevnt i denne tråden har jeg drevet og fundert på hvorvidt vår familie på 5 vil få plass i Wiglo LT4, og i løpet av uka som gikk var vi omsider på telttur alle 5 samtidig Svaret er: ja, det *er* plass til 2 voksne og 3 barn i teltet. Som planlagt la vi 4 personer i lengderetning med føttene mot hovedåpningen i teltet, og en person på tvers foran inngangen (se vedlagte foto). Som tilleggsinfo kan nevnes at vi er ca 180, 170, 157, 145 og 125 cm høye, og det var rimelig god plass til oss (bagasje/sekker lå i forteltet) For øvrig blir vi bare mer og mer glad i dette teltet. Rimelig god plass, flott med myggnetting i alle åpninger og lett å sette opp. Hadde det vært mer kompakt og 2-3 kilo lettere så hadde det selvsagt vært kjempeflott, men man kan jo ikke få alt heller, i hvert fall ikke til den prisen:-)

Trondhjems Turistforening har fokus på hundeeiere "I den nye sikringshytta som er bygget i tilknytning til Ramsjøhytta er det en egen hundeavdeling med 6 sengeplasser og eget kjøkken/oppholdsrom for hundefolket. Så her er det virkelig lagt til rette for at både firbeinte og tobeinte skal trives på hytta. " http://www.tt.no/article.php?ar_id=43518&fo_id=215

Eg har skrive blogginnlegg med pakkeliste og gode tips til telttur med barn. Eg tar meg den frihet og deler her, både fordi eg vil dele tipsa, og fordi eg gjerne vil høyre om andre har fleire tips. Her er innlegget: http://utetid.net/2014/07/telttur/

Gassens hovedfordel er nok lettvinthet, og på sommeren trenger man ikke bekymre seg for at gassboksen mister futten pga kulde. Koble til, åpne tilførselen og tenn på. Gir heller ingen avleiringer/smuss som bygger seg opp i brenneren. Bakdelen er kanskje at den er litt dyrere i drift, og jeg ser for meg det gir litt mer unødig avfall i form av tomme gassbokser. Vet egentlig ikke hva som er verst, en 5L plastkanne eller tilsvarende i form av tomme stålbokser for gass. I tillegg er det litt upraktisk å komme hjem med en boks som har en slump igjen. Ingen måter å overføre gassen til en ny boks, og mange vil starte med fersk boks på tur. Dermed blir nok en del beholdere med litt gass i kastet unødig. Hvis du punkterer den tomme boksen med kniv/spiker/syl kan du kaste den i vanlig container for glass og metall. Fyr ellers med bensin på sommeren om du foretrekker det, ingen problem. Funker like bra året rundt. Bensin og rødsprit er foretrukket til forvarming fordi det antenner lett og lager lite sot, men hvem av dem du bruker spiller ingen rolle. Bensin er praktisk når du allerede har det på tanken. Parafin/tennvæske soter såpass mye at mange foretrekker å ha med rødsprit i tillegg. Alle drivstoff kan gi farlige lekkasjer, men om du har gode rutiner skal det mye til før det oppstår farlige situasjoner. Lær deg å bli trygg på brenneren med drivstoffet du velger, så går det nok helt fint. Personlig velger jeg parafin ved teltbruk fordi det ikke antenner like lett om en lekkasje skulle oppstå, men veldig mange bruker både gass og bensin i telt.

Staffan er ikke svensk, han er norsk, født og oppvokst i Vestfold.