Vinnerliste

Hei skal på hytta idag som ligger et stenkast unna, skal se om jeg finner klokka. Gir beskjed på søndag.

I sommer har jeg kjøpt: Tarptent Scarp 2 telt Western Mountaineering Aplinlite sovepose Bergans Trillemarka 4-6 lavvo Exped Synmat 7 LW UL liggeunderlag Klättermusen Gere bukse ÜLA Ohm 2.0 ryggsekk Haglöfs LIM II jakke Dirty Girl Gaiters Asics Gel-Nimbus joggesko En bøtte med tog og flybilletter til og fra flotte fjellområder i Norge Nu kör vi!

Endelig fått rigget til den "nye" bilen for overnatting og tur. Ut med 2/3 av baksete, inn med 2 m lang madrass og myggnetting i bakdører. Ser ikke ut som en campingbil slik at man kan campe hvor som helst og kommer fram de fleste steder. Plass til sykkel, kajakk, kokeutstyr, vanndunk og masse mer. Bord, stoler og presenning til å feste på siden for le kan selvfølgelig også medbringes.

Gikk en dagstur fra Kaldhussæter til Geiranger for et par uker siden. Turen tok omtrent syv og en halv time, med en halvtimes lunsjpause ved utløpet av Kaldhusbakkvatnet. Det var en flott tur med varierende terreng. I starten var det skog og høyt gress, mens lenger oppe måtte vi krysse et par stenurer og for å komme oss over Slettedalsreset krysset vi en liten bre. Veien ned fra reset, gjennom Vesteråsdalen og ned langs Vesteråselva var helt fanstastisk. Ingen bilder kan vise det på en rettferdig måte. Google Earth: https://drive.google.com/file/d/0Bw3z2p2fGmP8MTFsVkQ2NUJBX1k/edit?usp=sharing Det regnet litt da vi begynte, men værmeldingen og skydekket viste at det kom til å klarne opp og bli bedre. Etter å ha gått en stund kom vi ut av Storkaldhusdalen og over tåken: Ved Slettedalsvatnet sto det skilt, og her stoppet vi for å fylle på drikkeflasker og ta litt brødmat. Før vi begynte på neste stigning måtte vi krysse en liten arm av Slettedalsvatnet, vi var så våte på bena fra før at vi bare gikk rett over, vann opp til knærne. Det var kaldt... Opp Slettedalsreset var det veldig bratt stenur. Vi var litt redde for å løsne sten som kunne treffe neste person, så vi holdt god avstand, og gikk ikke rett under hverandre. Siste biten gikk vi opp breen, det hadde heldigvis smeltet et lag øverst, så det var ikke vanskelig å gå. På toppen av reset tok jeg et panoramabilde. Det lille vannet til høyre for midten av bildet er hvor vi stoppet for å spise litt Real Turmat. Det er også der vi startet nedstigningen gjennom Kaldhusbakkane til Vesteråsdalen. Nå begynte været endelig å klarne skikkelig og solen begynte å bryte gjennom. Veldig pitoresk. Pappa måtte fem på kanten for å knipse litt bilder. Her er ett av bildene han tok: På vei nedover Kaldhusbakkane var det vanskelig å følge stien, den var dårlig markert og flekkvis overgrodd. Jeg tror ikke det så veldig mange som går denne stien. Midt i Vesteråsdalen snudde vi blikket tilbake fra der vi kom, og det var helt nydelig. Pappa måtte ta noen flere bilder herfra. Da vi kom til Geiranger gikk vi til Sentrum og drakk øl og spiste pizza på Bistro. Etter en stund ble vi plukket opp av bil og kjørt tilbake til Kaldhussætra hvor vi har hytte.

Husker jeg ikke helt feil så mente vel Lars Monsen at dette vannet var fisketomt i sin bok om Børgefjell. Det er fisk der - lykke til!

Lekkasje som må tettes. Stavanger turistforening, som eier Blåfjellenden, har noen skikkelige ildsjeler. Som er villig til og både kjøre og gå langt for å gjøre nødvendige reparasjoner. Egil er en av disse. Det har i noen år vært en liten lekkasje ved pipa i annekset. Vi har tidligere forsøkt å reparere dette med tetningsmasse. I påsken oppdaget jeg igjen en dam på gulvet. Det var behov for ytterligere vedlikehold. Permanent løsning må bli stål på utsiden av pipa, med ny pakning rundt. Vi måtte likevel foreta en midlertidig reparasjon, og også ta mål til den permanente løsningen. Turen innover heia, gikk rolig. Vi hadde det egentlig ikke travelt. Selve jobben ville bare ta et par timer, men vi planla en overnatting. Det er kjekt å være med Egil på tur, selv om det må jobbes litt. Vi tok igjen en gjeng, minsten var bare 4 år. De ville inn forbi Blåfjellenden og nedover mot Mån. De ville ligge i telt en eller annen plass underveis. De kom inn til hytta, fikk kaffe, og fortsatte etter pausen. De klarer nok turen greit. Jobben ble gjort på et par timer, og etter også å ha ordnet opp i noen andre problemer, var det tid for å koke kaffe til andre gjester. Det kom to spreke jenter opp fra Mån. De hadde gått kjapt, på tross av flere badepauser. Dagen etter satte de kursen mot Langavatn, men da om Sandvatn. Det blir en 7 timers tur. Det gikk sikker og helt greit. Litt ute på kvelden kom det tre blide jenter. To av disse hadde jeg – sammen med min tvillingbror – truffet for tyve år siden. Og vi husket alle dette møtet. Historien fra forrige gang vi møttes, har jeg fortalt noen ganger. Min tvillingbror og jeg er selvsagt født samme dag, samme år, og vi har samme foreldre. De to jentene vi traff den gangen, er også født samme dag, samme år, og har samme foreldre. Men de to jentene er ikke tvillinger. Dette har fått mange til å komme med ganske kreative forslag. Siden jeg nevnte tre jenter, er det muligens enkelt å finne svaret. De er trillinger. Det kom også tre voksne damer fra Hunnedalen. De hadde brukt tid innover. Morgenen etter ble det frokost med egg og bacon, og vask og rydding for å gjøre hytta klar for nye gjester. I tillegg lakket jeg en av ”dassene”. Jeg håper ingen setter seg nedpå før lakken er tørr…. Det hadde kommet noe nedbør om natten, men ikke mye. Vi fikk noen dråper i hodet innover, men ikke skikkelig regn. (Men det regnet skikkelig på vei nedover Øvstebødalen mot Byrkedalstunet.) Vi traff en familie på vei inn, og en gjeng på parkeringsplassen. Hytta ble ikke tom den natten heller. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Pakket opp et Hexamid Triplex telt i går. Det ser veldig lovende ut. Bestilt i 0.74 tykkelse. Kjøpte og carbon stenger. Stengene ser veldig tynne ut, men de holder vel. Dette er tremannsutgaven, men den passer nok best for to. Kommer til å bruke det mye alene og, men liker å ha litt plass. Sittehøyden inni er og bra. Det ser veldig kjekt ut med to innganger. Får nok ikke testet teltet mer før om en 14 dagers tid. Av umiddelbare ting har jeg bestilt noen bardunstrammere til bardunene idag. Kjekt å kunne variere lengden litt mer en med ei fast løkke. Ser jo det på bildet også. Tre gule barduner midt på langsiden går ned i ein teltplugg. En av snorene er lkke stram grunnet at jeg ikke har fått snorene like lange. Snorene kommer som "byggesett". Så hvis noen handler telt/tarp fra zpacks anbefaler jeg å kjøpe med noen "micro line loc" til bardunene. For tykkere snorer er lineloc3 tingen. Disse er det en av på hver av inngangen og de virker skikkelig kjekke. Se 3.31 i denne videoen.der han strammer døra. Veide teltet nå med stenger og plugger til 915g. Skulle vært rundt 900, men så var det litt bløtt etter å ha stått ute gjennom natten. Bruker en gåstaver eller er i skog kan en spare 114 gram. Antagelig er det lurt å satse på selvhogst mest mulig. Karbonstengene er nok ikke veldig solide. Har handlet fra zpacks tidligere også og er veldig fornøyd med dem. Ser for meg en sekk neste gang...

Padlet kajakk fra Skøyen til Moss.

Sitter på Tyven-418 moh og ser ned på Hammerfest. Midnatt og månedskifte juli/august. Godt å bruke beina igjen etter 2 måneders achillesferie. Får tåle ei uke på jobb nå etter 5 ukers fri i tropevarme.

Vi benyttet en anledning her i sommer til å teste de redningsmidlene som vi har kjøpt til småungene våre. Bare litt småbølger ved land var nok til at de ikke klarte å puste og de svelget vann i ett sett. I et virkelig tilfelle hadde de ikke klart seg lenge - selv med assistanse av oss flytende ved siden av de. En badering/livbøye i rett dimensjon kunne gjort like god nytte, men det går selvsagt ikke. Det er mange tester/tips/råd her: http://www.forbrukerradet.no/annet/tester-og-kj%C3%B8petips/produkter/test-av-redningsvest-for-barn men jeg anbefaler dere med småfolk å teste redningsmidlene på de små nå på disse varme sommerdagene. Det kan jo vise seg veldig nyttig. For oss var det virkelig en tankevekker.

Gikk fra Susendalen og vestover den 29. juli og da var det hverken klegg eller mygg. Vindstille selv på 1300 m høyde. Rundt midten av juli var det noe klegg og godt med mygg i Ranafjellene. Virker som i hvert fall kleggen er forsvunnet.

Var på en liten fisketur ved sjøen i Tana igår. Litt småsei ble det, og da må man selvfølgelig koke den på stedet. Ingenting er bedre enn nykokt småsei, med poteter og sandefjordsmør!

Har lest endel av tidligere tråder hvor brukere har etterlyst tilbakemeldinger på pakklistene sine, der de har fått kontruktive tilbakemeldinger som har resultert i lettere sekk for dem. I så måte hadde det vært morsomt å få tilbakemeldinger på pakklisten jeg har laget for en 14 dagers som skal gå over Tafjordfjella og Reinheimen. http://lighterpack.com/r/9w4hgd Telt er ikke med på lista, men kommer til å være med på turen. Ikke helt avgjort hvilken sekk det går i enda. Vi har mulighet til å proviantere på DNT hytter den første uke (Tafjordfjella), men jeg har lagt opp til å være mer eller mindre selvforsynt hele turen. Tar gjerne imot innspill fra dere som har gått i de traktene tidligere, og som kan gi meg råd om man kan gå ned på menge mat man har i sekken, og heller baserer seg på å kjøpe mat på hyttene. Ellers kan det se litt voldsomt ut med 2 kopper, drikkesystem og Icetea flaske, men den foldbare koppen kommer til å bli brukt som bolle for frokosten og i så måte må jeg ha noe å ha kaffen i samtidig. Ellers er det lettere å mixe icetea pulver i en icetea flaske istedenfor å sukre til drikkesystemet… Noe av utstyret har ikke blitt veid enda, så det mangler litt på oppgitt vekt.. Og det er endel av gadgets og utstyr som er under vurdering i forhold til om det skal med eller ikke.

Da har jeg endelig fått satt meg bak pc`en igjen. Lenge siden første etappe på denne turen ble gjennomført, men med baby i hus og en strålende sommer har man da ikke tid til å drive å blogge Så ble det et prosjekt jeg har satt av et par-tre år til, hadde vært en drøm og klart det på en tur, hadde vært morro og klart det på en sesong, men som småbarnspappa, jobb, lørdagsjobbing, og alt det andre man skal ut på om sommeren som ferie med familien og slikt så måtte jeg være realist og gi meg noen år. Kanskje en gang når vesla blir større blir hun med mamma og pappa på langtur som går over flere uker Turen heter jotunheimstien og går fra Oslo til Gjendesheim i Jotunheimen, ifølge ut.no er det en 32 mil lang vandring som mange andre har gått før meg. Min første etappe gikk altså fra Oslo til Hakadal. Planen var å være ute flere dager og kanskje komme litt lenger. Men igjen hadde Andreassen gapa over litt mye, både med sekk og planlagt avstand Men det er jo tross alt for kosen og nærheten til naturen jeg er ute, så avstand spilte ikke så stor rolle. Jeg satt meg på toget fra Gjøvik tidlig 29 Mai mot Oslo og starten på en drøm. Jeg var frisk å opplagt og jeg så frem til å endelig begynne. Hadde tross alt lest, planlagt og tenkt mye på denne turen siden senvinteren. Så ENDELIG var jeg på sti oppover forbi maridalsvannet, nå begynte skogen. Det var en kjempedag med flott varmt vær. Det var ihvertfall deilig temperatur så tidlig. Må innrømme at jeg ønsket meg skyer flere ganger senere denne dagen. Etter et par timer gikk det utrolig bra, tross tung sekk, 27-28kg når vannposen var full. Kroppen føltes utrolig bra og jeg gikk i et fint tempo i forhold til varme og stigning. Nå hadde det vel ikke vært rare stigningen, men slak oppover er bakke det og Første stopp var langs Skjersjøelva rett nedenfor Skjersjøen. Her var det rett og slett vakkert En "selfie" måtte jo selvfølgelig være med siden det er så populært om dagen Etter litt sjokolade, nøtter og drikke måtte sekken på igjen. Tung var den men siden jeg følte meg så bra brydde jeg meg ikke noe om det. Turen gikk videre opp til skjersjøen også gikk stien videre opp i skogen, nå begynte det litt stigning av betydning, varmen hadde også steget betydelig så nå måtte jeg jobbe mer og gispe mer etter luft enn tidligere. Jeg er så glad jeg hadde kjøpt camelback til denne turen for da slapp jeg og suge ut vannet, var bare og tygge på munnstykket så kom det fossende. Kom meg omsider pesende til Fagervann, en perle som tydeligvis er godt kjent for her var det masse badeglade mennesker og noen telt. Etter nok en liten rast så bar det videre. Nå gikk det litt nedover igjen til Øyungen hvor jeg hadde planlagt dagens middag. Det var rasende varmt og jeg følte munnen ble knusk tørr så fort jeg hadde svelget unna vannet. Men har lært at man skal tross alt ikke klage på varmen, kun på kulda Vel fremme på Øyungen var jeg rimelig sliten og beina trengte sårt litt luft. Var ikke bare bare å finne seg en plass for seg selv for i så fint vær tror jeg det var mer folk på Øyungen enn på frognerbadet i Juli. Fant meg en halvvåt myrplass tilslutt så der skulle jeg ha en lengre rast Nå var jeg så varm og sliten at jeg orket ikke å lage mat, spiste heller masse nøtter og drakk vann, noe jeg skulle komme til å angre på senere.... Nå begynte kreftene seriøst å ta slutt og jeg måtte innse at dagsmålet var noe drøyt, ikke veldig men litt for langt unna, så da ble det nedjustert til Finntjern, noen kilometer nord for Tømtehytta. Veien dit var solrik og viste seg og bli jævlig seig. Nå begynte jeg og innse at vilje var ikke alt, må ha litt trening også Kom meg frem til Finntjern, et fint lite tjern uten at det var masse folk der. Datt omtrent sammen som en potetsekk da jeg kom dit. Masse mygg var det akkurat der jeg hadde lagt meg ned med sekken fortsatt på ryggen. Det ga jeg blaffen i der og da, måtte bare få igjen pusten, siden jeg bare hadde spist nøtter de siste 8 timene hadde jeg en hodepine som jeg ikke har kjent maken til før eller etter. Lærer av sine feil og det stemmer, går aldri så langt uten mat igjen Etter at teltet var oppe var det rett på kokkeleringa og jeg skulle lage et gourmetmåltid, men jaggu blei jeg der skuffa. Mett blei jeg men det smakte ingen verdens ting, selv etter at jeg hadde fyllt posen med krydder Så den typen blir ikke med på neste tur. Chicken korma with rice hvis noen lurer. Må legges til at jeg hadde i litt ekstra ris, men det skal normalt sett ikke strippe resten for smak. Mens jeg venta på maten kunne jeg gått en runde, men jeg var så sliten jeg at jeg hadde ikke sjangs. Hadde med fiskestanga også men alt ble nedprioritert for nå måtte jeg slappe av. Så etter at magen var full og en telefon hjem så krøyp jeg ned i posen med en smelta sjokolade og bok. Tok ikke lange tiden før jeg sovna Ååå jeg sov som en baby. Jeg våkna kl 09.30, da hadde jeg sikkert sovi 12 timer sammenhengende Men kroppen trengte det, for jeg hadde gått litt over 2 mil med tung sekk. Nå var jeg klar for å mikse frokost i like fint vær som dagen før. Jeg følte meg mørbanka og sliten men alikevel ved godt mot, jeg var jo tross alt ute og jeg hadde fint vær, ikke alltid Norge viser seg fra den siden. Bestemte meg for å gå til Hakadal denne dagen, det er ca en mil i variert terreng. I dag gadd jeg tilogmed og gå en tur og se meg litt rundt campen min Etter frokost satt jeg fart mot Hakadal, men før jeg kom dit måtte jeg opp på gruvåsen og eriksnatten. Noe som viste seg og bli rasende tungt siden jeg hadde brukt alt jeg hadde av krefter dagen før. Men kom meg ingen steder av å stå og fundere så var bare å kaste(hale og dra er mer riktig) sekken på ryggen og vandre avgårde Kom over et snodig tre som var jævlig høyt og merkelig fasong på det, her har naturen vært på en snurr Denne dagen gikk mer eller mindre med til å gå oppover, ta pause for å puste, gå oppover, ta pause for å puste. Etter mye oppover må man jo få belønning for strevet og det nærmet seg for meg denne dagen også Fantastisk utsikt over åsene og Ørfiske hvis jeg ikke husker helt feil Herifra gikk det nedover før det igjen sneglet seg oppover eriksnatten igjen. Siden jeg hadde brukt alle krefter jeg hadde dagen før gikk det nå ikke fort, så avgjørelsen om å stoppe på Hakadal var enkel, for etter Hakadal kommer det 8 km med forholdsvis bratt stigning. Det får bli neste etappe Så jeg ringte etter skyss. Her kommer min lille familie og henter meg Gå inn på http://ferskingeriskogogmark.blogspot.no/ for å lese flere rapporter

Jeg trur stien opp Medkilaheia må være en av de mest brukte turstiene i Harstad. Og det er med god grunn, for dette 526 meter høye fjellet er en skikkelig godbit. Det er raskt å gå opp, det er fin natur, og man har god utsikt i mange retninger, ikke minst mot sentrum. Ellers er kanskje «Heia» mest kjent for den DNT-hytta som heter «Maistua». Når det er mørkt i jula tennes det lys her, og Maistua lyser som om den var ei julestjerne høyt oppe i lufta. På vei opp Medkila I går skulle jeg også bli en av de mange som brukte denne stien. Jeg suste oppover Medkila på sykkel, og tok av på sideveien inn til idrettsanlegget ved den såkalte «Krafthallen». Her er det en stor parkeringsplass om man kommer med bil, men med sykkel kunne jeg fortsette litt til. Kraft-hallen Stien starter rett over fotballbanen. Det er to stier her som begge for så vidt går opp til Heia, men stien til venstre er den korteste og mest populære. I starten er den flat og grei å sykle på, men da bakkene starta måtte jeg parkere sykkelen og gå videre til fots. Parkert sykkel Det er mange som pleier å gå her, så stien er ofte veldig gjørmete. Men denne dagen var det faktisk knuske tørt. Det meste av veien går stien under strømledningene som fører opp til Maistua. Her har man hogd en del trær for å få plass til stolpene, noe som har resultert i at man har god utsikt hele veien. Men sjøl ville jeg kanskje helst sett at trærne hadde vært der likevel, så hadde jeg følt meg nærmere naturen. Man blir nok litt andpusten når man går oppover her, for det er relativt bratt. Men om ikke så altfor lenge kommer man fram til den hytta som er turens første mål: Maistua. Denne hytta ligger ved 310 meters høyde, like under skoggrensa. Opprinnelig var dette et radioanlegg, men nå er den overtatt av turlaget. Utsikta er flott herfra, men har man først gått hit opp, skal det godt gjøres å ikke gå helt opp til varden på toppen. Maistua Over Maistua er det endelig slutt på strømledningene, og man føler seg nærmere naturen igjen. Det er imidlertid minst like bratt som lenger ned. Rundt stien vokser det fortsatt en del bjørk, men her oppe er de små som busker. Når man kommer helt opp på fjellplatået, ser man at det er bygd mange varder her. Ved den ene varden er det ei postkasse med gjestebok, der man gjerne kan skrive navnet sitt. Og samtidig kan man ta et par ekstra beundrende blikk på den fantastiske utsikta men får herfra. Men turen er ikke komplett ennå. Toppunktet ligger nemlig en halv kilometer lenger bak. Postkasse med gjestebok Nå er det imidlertid ikke bratt lenger, og man kan enkelt småløpe oppover de koselige bergene, myrene og lyngheiene som gjenstår. Til slutt står man endelig oppe på toppunktet, og kan da skue ut over alle de andre herlige fjellene i Middagsfjellområdet. Harstad Middagsfjellet

Drar inn til Børgefjell i morgen(for første gang),og hadde i utg.punktet planer om en overnatting ved simskardvatnet,men så var det noen som sa at det ikke var fisk der ? Er det mulig i et så stort vann midt i "paradis" ? Noen som vet ? Har googla litt uten å finne en konkret fiskerapport fra akkurat dette vannet.

Jeg har bevegd meg en del i indre Akershus denne sommeren, og det har vært usedvanlig mye klegg de aller fleste steder. Håper den gir seg snart for det er ugreit for alle, men spesielt for ungene, som nesten blir fullstendig oppspist.

Har akkurat padlet fra Mandal til Tjøme, 5 dager og 262 kilometer, en fabelaktig flott tur. Padlet alene og lå i hengekøye http://rullerolf.blogspot.no/2014/07/lang-tur-mat-medbrakt-del-3.html Gleder meg allerede til neste tur ( i kajakk så klart)

Enig. Blindingen er mye lumskere. En stille, snikende jævel som du ikke merker før det røsker når han kjører blankvåpenet sitt ned gjennom overhuden din.

Og selv om jeg i dag ble innlagt på sykehuset for smertebehandling, er det ikke det verste. Rimelig nyinnkjøpt dehydrator, vakumpakker og ny sekk smerter minst like mye, der de ligger og "roper" på tur!.

Takker for input - vi har foreløpig valgt å iverksette turen, har gledet oss til dette i månedsvis. Regn får vi tåle, vi er mer spent på vinden og ev. lyn og torden. Første gangen for oss, så vi er som sagt litt spente. Dersom været og prognosene i morgen formiddag er enda dårligere, vurderer vi nok å avstå. Jaja, all erfaring er god erfaring ) **Ocelot**

Et resultat av god planlegging, god kondis, gode bein og ungdommelig pågangsmot. Og sikkert også brukbare gener. Imponerende dagstur.

Jeg drar til Børgefjell i morgen og det skal forhåpentligvis bli godt å slippe å plages med den jævla kleggen og blindingen..

Her er min liste, som også delvis supplerer Walle sin. http://lighterpack.com/r/3nt3gk Som dere ser, så mangler det mat. Også er det noen småting som mangler i tillegg. Den oppdateres fortløpende i disse dager Det står at jeg har tenkt å bruke ÜLA Ohm 2.0. Men mest sannsynlig blir det Osprey Aether 60. Mangler også en fluestang med snelle og flueboks.

Kjøpte en Häglöfs LIM II Gore tex packlite jakke og Bergans Superlett Dermizax DT bukse på tilbud hos XXL. Jakken kan pakkes kjempeliten og ligger alltid i skulderbagen min hver gang det er litt overskyet, uansett hvor jeg skal. Superpraktisk! Før ferien kjøpte jeg også Norrøna Svalbard Flex1 shoftshellbukse, som er supergod å gå fjelltur med, anbefales! Tørker også fort.

Det var IKKE mindre fra svensk side i starten av juli ihvertfall. Var der fra 4.juli og en uke, så vi traff på midt i eksplosjonen av klegg. Valgte å dra ned 4 dager før planlagt, og kleggen var sterkt delaktig i den avgjørelsen. Noe så grønnjævlig har jeg ikke vært borti. Lignende tilstander var det i Tydalen tidligere også, men det er avtatt kraftig i det siste. Får håpe dere slipper den der oppe.

Klart man skal trene en hund til å trekke før den er ferdig utvokst, men å la den trekke en person på ski eller trekke pulk før den er året er gambling med hundens videre utvikling av muskulatur. Klart en hund får til å trekke 50kg pulk etter seg når den er 10-12 mnd, men om den tar skade av det er en helt annen ting. Min AM er 4 måneder nå å går turer med trekksele, hun er rundt 20kg nå å har ingen problem med å trekke meg etter nå, men det er min jobb å passe på at hun ikke overbelaster seg.

Da var turen gjennomført! Endte med å sykle fra døren hjemme via Gammelsaga til Eidsvoll. Fulgte Mjøstråkket mellom Hamar og Espa og fra Midtskogen vest for Trautskogen over Minnesundbrua, opp til Oppsal og ned til Eidsvoll. Fra Espa syklet vi over E6 via Vensvangen og Bergsjøen til Gammelsaga og fortsatte ned til Trautskogen og bort til Mjøstråkket igjen. Nydelig og variert natur, mellom Ottestad og Tangen regjerte lukten og synet av nyslått høy, modent korn, potetplantasjer og skog. Var vel det man kan kalle balsam for sjelen. Må nok allikevel si at vi dessverre fikk en liten knekk etter at vi kom til Espa og slet oss opp bakkene til Vensvangen. Fikk forresten slått av en god prat med tips og føreforhold med to lokale. Vi visste derfor også at det som ventet oss på Vensvangen, var en nygruset skogsvei. Dette gjorde da føret så håpløst store deler derfra og til Bergsjøen at vi måtte trille. Så imidlertid at etter at grusen har satt seg litt, vil det være en svært behagelig tur fra Vensvangen til Gammelsaga. Ble forresten også anbefalt en dukkert i Bergsjøen, der det visstnok er sandstrand, men vi kom hit såpass sent at solen var på vei bort og var derfor ikke aktuelt for oss. Gammelsaga er i og for seg en flott liten hytte man med stor sannsynlighet vil få for seg selv (så i hytteboka at det nærmest hadde vært "rush" nå i juli med 3-4 overnattinger!). Ufortjent lite besøkt. Passer nok også veldig fint å ta turen hit med bil eller sykkel for så å ta seg turer i området, særlig i bærsesong(tyttebær begynner å bli modent nå)! Her tok vi ihvertfall natten og startet dag 2 med å trille rolig ned til Trautskogen. Tok en svipptur innom Eriksrud og (naken)badet i Spetalsjøen, nydelig og lite besøkt tjern. Er nok også gode muligheter for telting rundt vannet, som forøvrig holdt 26(!) grader! Veien over Brennhaugen var ganske bratt, med den utsikten det fører med seg. Stemningen løftet seg stort da vi kom til sandstranden i sørenden av Lysjøen og tok enda et bad og lunsjet her før trilleturen ned til Minnesund. Må si at Stange allmenning virkelig slår oss som et flott og variert område. Videre tok vi som sagt turen over Minnesundbroen og opp til Oppsal på en til tider skummelt smal landevei, som overrasket med turens kanskje fineste utsikt like før utforkjøringa ned mot Eidsvoll. En tur jeg ikke vil nøle et sekund med å anbefale.

Ja - det er synd at leverandøren ikke har vært så god på kommunikasjon. Vi som har handlet båter har fått båtene til slutt - bare litt etter lovet dato, men etterspørselen har nok vært større enn han har regnet med. Det er for så vidt greit nok, men vi forventer selvsagt at han kommuniserer aktivt om det. Jeg har ikke sjekket om han er aktiv på facebook. Uansett - den 7% tilbudet går nå ut i kveld - og om han vil gi dette videre til medlemmer av forumet så kan han gjerne gjøre det, men det er ikke noe som jeg ønsker å promotere spesielt på forumet ved å ha den posten låst på toppen i denne tråden. Hold oss informert om hvordan det går med bestillingene som gjenstår.

Turen är gjord, den blev som planerat 8 dagar. Antingen börjar jag bli gammal (70 i augusti) eller valde jag ovanligt tuff terräng för allt gick långsammare än beräknat. 22/7 Fyre (nära Stalhem) - c:a 6 km söder om Grindaflethyttene. 23/7 Till Austmannatjørni. Redan till Upsete tog 6 timmar och det var för tidigt (kl 12) att slå läger. En timme senare fanns ännu tältmöjlighet, men sen fanns ingen före Austmannatjørni. Etappen tog 12 timmar! Jag gick fel före Vossaskavlen, fast det var tredje gången! Noterade att vägen är olika inritad på kartorna Stølsheimen-Nærøyfjorden å ena sidan, Aurlandsdalen och Geiterygghytta å den andra. 24/7 Bästa etappen : vidare utmed sjöarna ned mot Rallarvegen, 3 km norrut på denna (inga cyklister så tidigt på dagen!) till Kleivagjelet(?), på god säterväg upp mot Vindedalen, vidare på rösad led österut mot Hednedalsstrupane och ned till fint läger S om Hednedalsvatnet. 25/7 Den gamla vägen hade mycket snö på sluttningen upp och lockade inte. Den hade inte heller stämt så bra i tiden. Så, upp till Rausmedsdalen, vidare upp till anläggningsväg, svårfunnen T-led (man kan stå 10 m ifrån utan att se den), över stenig terräng ned mot Berdalen, vacker, men oväntat stenig och tuvig. Läger där. 26/7 Ned ur dalen, över landsvägen, hängbro över avgrund mot T-leden Østerbø-Vassbygdi, vidare Steinbergdalshytta (stängd, fullt med fårskit vid trappor och ingångar), läger vid Breibakkahalli. Här var den enda riktigt meningslösa sträckan, ett par timmar uthuggen smal stig med hög vegetation på sluttningen. Borde kanske ha sökt väg högre upp, på Nosafjellet. 27/7 Förbi Geiterygghytta till Ynglesflaten. 28/7 Till Nordbotnane. Båda dess etapper relativt korta, men jag tog extra frukost på Geiterygghytta och Raggsteindalen och tog det lugnt överlag. Nordbotnane var ett riktigt fint läger, trots stora videbestånd. Jag lyckades överlag mycket väl med valet av läger. 29/7 Till Finse, tämligen tuff terräng från strax N om Kyrkjedøri och igenom. Första 1 1/2 etapperna var nya, annars inte så mycket nytt. Geiterygghytta-Raggsteindalen gick jag i omvänd riktning 2003 och 2008. Raggsteindalen-Finse, också i omvänd riktning, 2003. Det var gott om lämlar. Det var varmt, men jag hade regn och åska (torden) 3 dagar, mer än på min 17 tidigare Norge-resor tillsammans.

Har en plan om et lettere (tur)liv, men får ta det litt etterhvert. Skal IKKE bli gramjeger, men en lettvekter:) Er lei av Bergans Alpinist 130 sekken nå, veier jo nesten 5 kg bare sekken:) Meget mulig vi er i området andre uken i september, ikke helt avklart enda når og hvor. Vurderer også en tur i Skjåk almenning, mange spennende ørretvann der. Tiden får vise:)

Jeg har i hovedsak fem sekker og jeg benytter alle mye. Osprey Talon 11 L - Typisk langrenn- og sykkelturer, samt lengre løpeturer. Black Dimond Shadow 45 L (+10L) - Klatresekk, benyttes til oppbevaring og frakt av klatrestæsj Bergans Helium 55 L - Dagstursekken som er med over alt, fin opp til ca 12 kg. Hatt den i 8 år og den begynner å bli rimelig slitt. Bergans Glittertind 70 L - Super sekk til hytte-til-hytte vinterstid, reisesekk eller lettvektstur på sommeren. God bærekomfort og godt design. Arc'teryx Bora 95 L - Storsekken som er med på stort sett alle lengre turer. Super bærekomfort og mange smarte løsninger. God slitestyrke. Neste på lista blir en dedikert topptursekk fra Osprey eller Gregory. Om du har behov for en sekk og råd til den => kjøp den. Om du har en sekk du ikke bruker => selg den. - LM

http://www.rockywoods.com/

Vi har nå vært i Alaska i nesten 7 uker. Har noen dager igjen som vi skal bruke i høyfjellet nært Anchorage før vi vender nesen hjemmover. Har fått lagt inn noen statusoppdateringer på facebook-gruppa vår med noen bilder så det er bare å ta en titt! Mange bratte fjell å ta av her! Pga smeltevann steg den 3mil lange Chakachamna Lake mange meter og pick-up pungtet vårt hadde blitt oversvømt. Trærene sto langt uti vannet og flyet klarte ikke å komme inn til land. Valget var enkelt, svømme ut til sjøflyet med ca 90kg utstyr, eller lage landingsplass. Det ble til at vi brukte en halv-dag på rydding av skog ute i vannet. Ikke akkurat enkelt å svinge øksa i svømmende tilstand, men det gikk! De 4 første ukene ved Chakachamna var vi helt alene, traff aldri ett eneste menneske der. Eneste samtale vi hadde utenom oss selv var med en svartbjørn i passe Lars Monsen-style (samtalen gikk både i norsk og engelsk).

Hei Så fik jeg syklet på Hardangervidda i flott vær! Nå er det nok litt ulik oppfatning av stisykling. Min søn har deltatt noen ganger i sykkel-Birkebeiner og mener, at det er kjedeligt fordi det går mest på seterveier. Han prioriterer derfor et løp ved Ludvika i Sverige samme helgen fordi der er mer teknisk utfordrende stisykling. Dermed er det også sagt at jeg er såpass gammel, at jeg trives på seterveier, men da stadig gjerne kan kjøre lettere stisykling. Vi satte bilen ved Tråstølen på Hardangervidda ca. 1 km øst for Dyranut. Her starter en bomvei mot sør til Trondsbu. Dette er en bil-setervei nesten som asfalt: lettkjørt, men ganske fine utsikter og ca. 12 km til Trondsbu. Hurtigt og lett, men vi hadde sykler med bagasje for telt overnatting, mat, hundefor mm. med. Stadig var det en meget lettkjørt tur med huskyen foran som hjelpemotor. Han er fantastsk dyktig sykkelhund -også ve motkjørende biler inntil det kommer sau eller mus/lemmen på tvers. Ved Trondsbu/Tinnhølenvannet går det en traktorvei mot SSV til DNT hytten Sandhaug. Den startet vi frisk på, men den ble nok så steinete etterhvert for sykler med bagasje. Elginnens bagasjebrett har et hjemmesnekret alu-beslag fordi original bagasjebrettet skammelig ble stjålet ved Majorstuen en gang. Dette ga etter i steinene. Så vi gjorde vendereis til Trondsbu. Derfra går det en bomvei mot SØ, som er bilvei frem til "byen" med en parkeringsplass og do. Der går sti herfra nordpå mot DNT Stigsstuv. Herfra blir det traktorvei i sørlig - sørøstlig retning. Først sandet, senere vekselvis sandet/steinet. Vi campet noe sør for "Byen" mellom 2 bekker, den ene til bading, den annen til vannforsyning. Jeg forsøkte litt fisking i Vester Bakketjørn, men for varmt og for langgrunt til at jeg hadde noen tro på det. Til gjengeld var det en fin sand badestrand ved Tinnhølen med måker og alt som ved sjøen. OG mange mygg om kvelden! Hunden hadde god beskjeftigelse under mitt med lemmenfangst. Det var rikelig av de og han ligger som en katt og leker med de fresende skapninger. Springer de får de en med labben. Gamlehunden var mer kontant og drepte de med en gang og spiste de utygget - ned med hodet først. Vi forsøkte å kjøre noe lenger av denne traktorveien mot sørøst uten last på syklene, da gikk det så noenlunde, men måtte trille en del strekninger. Vi møtte 3 unge herre med megaryggsekker og fiskestangsantenner. Etter min mening hører ryggsekk og sykkel ikke sammen bortsett fra en hel lett daypack, men sykling var også umulig for dem. De har sikkert hatt sykkelsetet helt opp i drøblen. Konklusjon: Disse traktor veie er nok mulig å sykle for en teknisk dyktig sti sykllist med - helst - full suspension sykkel med fede dekk. Fat-bike klarer det bra. Det er jo flere som har krysset Vidda på sykkel med en del trilling iflg dette forum Først og fremmest koste vi oss og hadde en fin 3-dages tur. Hilsen Elgen

En sint liten gnager er ute på tur, Tularemi, tularema, Og treffer du på den så ikke bli sur, Tularemi hurra! For hissig det er den og syk kan du bli, Så best at du holder deg på rette sti, Turalemi, turalema, turalemi hurra! (Mel. Ewert Taube)

Kult! Jeg skal gå i dette området neste uke Fra Halne til Kinsarvik via Sandhaug og Litlos. Håper skrangleknærne mine holder.

På besøk i Bardu - Troms. Benyttet dagen til en tur opp til Istindvatnet i høyden. Magisk flott oppe i høyden - men fisket var ikke det beste Prøvde Packraften igjen - og det er ikke hver dag det har vært båt i det vatnet.

Morsomt å se saken omtalt på nrk.no

Gratulerer! Imponerende..! Spennende og interessant å lese, tusen takk for en god rapport! - LM

Å finne traseen var en prestasjon; å gjennomføre den ... (jeg har ikke ord)

Heftig! *nikker annerkjennende* Rett og slett imponerende stykke forberedelse og gjennomføring. Tar av meg hatten!

Nordøyane : Øyhopping med sykkel

Fy fa.... Dette er bare rått. Gratuleter dette hører vell hjemme i historiebøkene

Du er syk Gratulerer så mye med en drøy prestasjon

Imponerende præstation! Respekt! Gratulerer! Jeg forstår, at uden "Kvambekks chausse" ville det tage betydelig længere tid og koste mange flere højdemeter, fordi man skulle hele vejen ned i Ringsdalen, inden man kunne komme op på Soleibotntind. Jeg har forsøgt at studere fotoet på side 28-29 i 2009-udgaven af Helgesen-biblen. Her ligger et stort snefelt, der strækker sig helt nede fra bræen øst for Ravneskar og over det to lidt mindre snefelter. En mulig chausse kunne være lige over det helt store snefelt, hvor man krydser ind over det nederste af snefeltet lige over. Det er umiddelbart den, der ser mest sandsynlig ud. En anden knapt så sandsynlig mulighed kunne være noget højere - lige ned til toppen af det øverste snefelt og så mere horisontalt derfra. Jeg kunne godt være lidt nysgerrig efter at vide, hvor den er, selv om jeg ikke selv har nogen planer om at benytte den.

Etter en lang vinter var tiden inne for et gjensyn med isfrie fjellvann. Kalenderen viste 5. juli og gradestokken som står i skyggen av huset vartet opp med hele 28 grader. Egentlig hadde jeg ingen planer om å dra til fjells denne dagen. Kleggen var ilter og egentlig var det alt for varmt å gå for en som er vant til at det er noe kjøligere vær på våre breddegrader. Nok sagt! Eventyrlysten overvant fornuften og med den utprintede sommerpakklista i hånden begynte jeg å raske sammen utstyr som jeg hadde arkivert vakkert i hyllene på boden gjennom vinteren. Under en time senere satt jeg i bilen på vei mot startstedet. Vel framme parkerte jeg bilen og begynte å gå innover. Første delen av denne turen som jeg har gått mange ganger før har ganske flatt terreng. Litt svak stigning enkelte steder før man kommer til en foss. Her stoppet jeg for å drikke og fylle vannflaska som jeg allerede hadde tømt. Det brusende vannet virket kjølende i varmen og jeg satte meg ned her en stund før jeg fortsatte å gå. Ti minutter senere var jeg oppe der fossen startet. Jeg satte meg likegodt en liten stund her også for å beundre utsikten. Her ble jeg imidlertid ikke sittende lenge, for nå var det ikke langt igjen til det første vannet som jeg hadde tenkt å fiske i og hvor jeg også hadde tenkt å slå opp teltet for natta. Røyevann.. Sist jeg var her for noen år siden fikk jeg to stykker som begge var over kiloen, men det var da... En og en halv time etter at jeg forlot bilen kom jeg fram til vannet, en halv time mer enn jeg brukte forrige gang kunne jeg erindre. Jeg skyldte på varmen og den uvanlige gangen som skyldes innpåsliten klegg. Vel, jeg var iallefall framme og teltet kom opp veldig raskt. Teltplassen jeg valgte lå ved en liten bekk med smeltevann som kom ned fra fjellet. Her tenkte jeg det kunne være lurt å prøve for det var nok noen uker siden isen gikk på dette vannet, og røya er som kjent vanskelig å ha med å gjøre når vannet blir for varmt. Jeg fisket hele kvelden uten hell. Det var veldig dødt i vannet med unntak av et par fine vak som holdt motet oppe. Til slutt måtte jeg imidlertid innse at det var nyttesløst denne kvelden så jeg samlet istedet sammen noe ved og tente opp et bål. Et par pølser ble grillet før jeg krabbet inn i teltet for å sove. Jeg våknet etter 5 timer og sjekket klokka. Den var seks og jeg tenkte at nå kunne det være lurt å prøve etter røya igjen. Jeg har jo litt erfaring med at den kan bite tidlig om morgenen så jeg rigget stanga og slengte avgårde en blank spinner. Med det samme jeg begynte å sveive inn så jeg en plog som kom etter og et par sekunder senere innhentet den spinneren. Et plask, spinneren i været, fisken borte og så ble det stille. Dette var eneste kontakten jeg hadde med fisk i dette vannet. Etter å ha fisket i et par timer trasket jeg videre mot neste vann. Utsikt mot det første vannet hvor jeg overnattet. Resten av dagen ble en heftig kamp mot varmen og kleggen som tydeligvis hadde fått forsterkninger. Jeg fisket i tre vann til som jeg har hørt motstridende meldinger om hva angår fiskebestand. Noen sier de er tomme, men andre påstår at der er stor fisk i disse vannene. Jeg så ikke livstegn i noen av dem, men jeg fikk tatt noen bilder før jeg måtte rømme ned fra fjellet. Syns det er merkelig om disse vannene er tomme, men det tenker jeg å finne ut av i løpet av sommeren. Spennende! På vei ned tok jeg disse bildene: Dette facinerte meg. Furua har nesten ikke jord å stå i, og så er det denne steinbroa i bakgrunnen. Nærbilde av furua Nærbilde av steinbroa Og til slutt dette bildet av en gammel kjempe som antakelig er flere hundre år gammel. I Ånderdalen nasjonalpark som ligger ganske nært er det eksemplarer av kystfuru som er over 500 år gamle. I skrivende stund er kleggen så og si borte og jeg kommer nok til å gå denne turen på nytt i august en gang, men i mellomtiden har jeg planer om flere andre fisketurer hvis tiden strekker til. Ønsker alle en fortsatt god sommer!

Bare en ting å si: Respekt! Takk for en utrolig god turrapport!

Både @Bjarne H.S. og meg selv har turrapporter som starter fra Mogen Turisthytte. Bjarne starter med å gå opp på fjellet til Gjuvsjåen og jeg starter med å følge Kvennadalen innover. Er greit merket sti fra Mogen til Vollevatnet hvertfall, mye kratt og buskas til tider så stien blir utydlig noen steder. Vi hadde en perfekt hovedcamp rett ved bredden av Sandhøl med bålplass og tørkesnor, flott utgangspunkt for dagsturer videre innover i dalen eller opp på fjellet. Nok av ved å hente i bjørkeskogen som ligger noen hundre meter unna, og kilosfisker svømmer rett ved campen Er litt over 6 km til Sandhøl fra Mogen om du går over Halvorsnuten. Bjarnes eksterne rapport: http://bjarnesturblogg.blogspot.no/2012/08/hardangervidda-2012.html Min egen Fjellforum rapport: http://www.fjellforum.no/topic/28680-en-uke-p%C3%A5-hardangervidda/

Synes det er godt å se at noen holdninger ikke har forandret seg de siste 30 år. Det gjør meg sikker på at valget jeg den gang tok var riktig. Synes det er fantastisk å våkne opp på morgenen med bikkja på underlaget ved siden av meg. Dnt er ikke en interesseorganisasjon for meg og nyter derfor ikke godt av mitt bidrag. Hverken økonomisk eller ved annen innsats.