Vinnerliste

Vi har nå vært i Alaska i nesten 7 uker. Har noen dager igjen som vi skal bruke i høyfjellet nært Anchorage før vi vender nesen hjemmover. Har fått lagt inn noen statusoppdateringer på facebook-gruppa vår med noen bilder så det er bare å ta en titt! Mange bratte fjell å ta av her! Pga smeltevann steg den 3mil lange Chakachamna Lake mange meter og pick-up pungtet vårt hadde blitt oversvømt. Trærene sto langt uti vannet og flyet klarte ikke å komme inn til land. Valget var enkelt, svømme ut til sjøflyet med ca 90kg utstyr, eller lage landingsplass. Det ble til at vi brukte en halv-dag på rydding av skog ute i vannet. Ikke akkurat enkelt å svinge øksa i svømmende tilstand, men det gikk! De 4 første ukene ved Chakachamna var vi helt alene, traff aldri ett eneste menneske der. Eneste samtale vi hadde utenom oss selv var med en svartbjørn i passe Lars Monsen-style (samtalen gikk både i norsk og engelsk).

Var på en liten fisketur ved sjøen i Tana igår. Litt småsei ble det, og da må man selvfølgelig koke den på stedet. Ingenting er bedre enn nykokt småsei, med poteter og sandefjordsmør!

Kart på tur er en selvfølge om man oppholder seg i ukjent terreng. Først og fremst for å finne frem naturligvis, men også for å kunne planlegge ruta bedre, for å gå utenom stup og andre risikofylte farer. En kartmappe og et turkart veier fort 200-300 gram og er i seg selv ikke all verden, men er du på jakt etter å kutte på vekta, så er det enkelt å spare inn litt. Et turkart inkluderer store områder man ikke har behov for, så jeg printer kun ut det kartet jeg trenger for ruten på ut.no. Jeg laminerer det og sitter igjen med et vanntett kart på 17 gram inkludert reimen til å ha rundt halsen. http://uteligger.com/wordpress/?p=1500

Har en plan om et lettere (tur)liv, men får ta det litt etterhvert. Skal IKKE bli gramjeger, men en lettvekter:) Er lei av Bergans Alpinist 130 sekken nå, veier jo nesten 5 kg bare sekken:) Meget mulig vi er i området andre uken i september, ikke helt avklart enda når og hvor. Vurderer også en tur i Skjåk almenning, mange spennende ørretvann der. Tiden får vise:)

En helt enkelt trangia kjele av den lille typen veier rundt 140 gram. Er du under tregrensa og det er lov å fyre bål er det alt du trenger

Hvis ikke hundene kan bæsje på naturlig vis ute i naturen så vet ikke jeg. De som mener noe annet bør da gå rundt og plukke og fra ulver og alle andre dyr også! Dette er en naturlig prosess og naturen er faktisk også avhengig av at HELE livets sirkel. Som hundeeier er det dog selvfølgelig at man er påpasselig med å fjerne dette fra stier/plasser som er laget og mye besøkt av offentligheten. Det handler om å ta hensyn til andre medmennesker.

Om ikke lenge reise jeg og en kamerat på ett lite eventyr i Southern Alaska Range. Vi skal fly inn i ett meget avsidesliggende, kuppert og røft område og bli der i to måneder. Det blir bål, fiske, toppturer og utforsking av navnløse daler, elver og fjell på 2- og 3000m. Vi blir også værende nært en større aktiv vulkan som muligens kan bestiges om den ikke går i utbrudd. Vi vil også møte bjørn, området er svært rikt på både grizzly og svartbjørn, så det blir store muligheter for nærbilder i National Geographic-style! Målet med turen er rett og slett å leve litt utenfor det Norske A4-livet for ei stund, utforske ukjente områder å ta fine bilder av det vi ser på turen. Dette blir bra! Om du syntes at dette var interessant, gjerne følg med på oppdateringer vi kommer ut med på facebook-siden vår, Like! Å så ifra litt promotering til noen spørsmål. Selv om vi begge er vante med friluft har vi svært mye erfaring å hente. Har aldri vært ute i skogen, så avsidesliggende, så lenge, så farlig samtidelig! Noen med erfaring fra Alaska som kan svare litt om noen av disse spørsmålene? 1: Forsikring, har fått endel "nja" på spørsmål fra forsikringselskaper om de dekker søk og redning i Alaska, hvordan har du/dere gjort det? 2: Skal fly inn i området med ett sjøfly. Har skrevet mail til flere selskaper og fått pris på 2 personer og opp mot 400kg utstyr. Noen som har noen selskaper å anbefale? 3: Sponsor, har opprettet en facebook-side i ett håp om å få skaffet sponsorer av noe slag (vi har svært lite penger å rutte med), men er usikker på framgangsmetode. Av de jeg har kontaktet så langt pr mail har jeg ikke fått respons fra.

10 mnd er ikke så tidlig mange starter flere mnd tidligere enn det. og ville si det er litt seint å starte ved 10 mnd. att hunden skal være ferdig utvokst før du starter å trene på trekk er direkte feil. en hund på 18 mnd kan starte selv i Finnmark 1000 km,

Ville ikke brukt nedbrytbare poser og kastet de på fjellet. Vil tro de bruker ekstra lang tid på nedbryting i klimaet på fjellet, enn i kompostlignende tilstander i søpledunken - og selv der bruker de lang tid. Som andre her sier så er det fint å rydde vekk fra stien, men ellers så går naturen sin gang og rydder opp.

Hei! Hvis det er Rondane dere skal gå så anbefaler jeg å starte på Rondvassbu og gå mot Dørålseter. Om dere skal campe der, så anbefaler jeg Øvre. Det jeg ville gjort om jeg skulle gå turen igjen er egentlig å droppe å gå helt til Dørålseter. Dere må uansett gå samme vei tilbake neste dag. Jeg ville satt opp teltet akkurat der hvor stien deler seg og går til Dørålseter og Bjørnhollia. Det er et lite tjern der. Kjempefin tur! http://missmckill.blogspot.se/2013/07/trekanten-i-rondane.html

Jeg har i hovedsak fem sekker og jeg benytter alle mye. Osprey Talon 11 L - Typisk langrenn- og sykkelturer, samt lengre løpeturer. Black Dimond Shadow 45 L (+10L) - Klatresekk, benyttes til oppbevaring og frakt av klatrestæsj Bergans Helium 55 L - Dagstursekken som er med over alt, fin opp til ca 12 kg. Hatt den i 8 år og den begynner å bli rimelig slitt. Bergans Glittertind 70 L - Super sekk til hytte-til-hytte vinterstid, reisesekk eller lettvektstur på sommeren. God bærekomfort og godt design. Arc'teryx Bora 95 L - Storsekken som er med på stort sett alle lengre turer. Super bærekomfort og mange smarte løsninger. God slitestyrke. Neste på lista blir en dedikert topptursekk fra Osprey eller Gregory. Om du har behov for en sekk og råd til den => kjøp den. Om du har en sekk du ikke bruker => selg den. - LM

En liten avsporing, jeg har også to Bergans Helium 55, ny og gammel. De skal være like i størrelse, men jeg opplever den gamle som noe større, har du samme erfaring, @REJOHN?

Fjällräven Kajka 100 UN blue

Kunne man ikke ha printet på toalettpapir? En halv rull skulle dekke ganske stort område. Er det ikke slik at det er produktene med flere funksjoner vi liker?

Har et stormkjøkken. Da kan jeg vel bare bruke gryta som er med der da?

Over Grytdalsheia med mørke skyer og torden. Dette er en tur jeg ikke har gått før. Noe skyldes nok at det er lang kjøring til utgangspunktet. Det er Grytdalslegå som ligger omtrent halvveis mellom Sulskard og Lysebotn. Det betyr opp mot to timer kjøring før støvlene kan snøres på. Bestyrerinnen hadde aldri vært på Grauthellerhytta. Hun synes det er kjekt å kunne legge nok en hytte i samlingen. Det er stort sett bare hytter tilhørende STF som vi går på, og som blir ”samleobjekt”. Det var sol og varme i Grytdalen da vi kom til den lille parkeringsplassen. Men rett bak toppene i horisonten lurte det noen sinte svarte skyer, som antakelig inneholdt tordenvær, som lovet av værmeldingen. På kartet så turen ikke så halvgal ut, men dette er en tur der det lurer mange små bratte bakker mellom kotene. Og oppstigningen fra Grytdalen til Grytdalsheia var både brattere og lengre enn det jeg hadde trodd på forhånd. Vi møtte et par i liene oppover. De hadde gått inn dagen før, og var nå nesten tilbake til bilen. Vel oppe på heia, ventet jeg et ”snilt” terreng. Det fortsatte med bakke opp og bakke ned. Rundt oss var det mørkt. Det smalt og dundret med litt tid mellom tordenen. Det var lite lyn rett over oss, og det kom bare noen dråper regns sånn en gang i blant. I det vi kom opp på snaufjellet, rett før nedstigingen, seg det noen skikkelig svarte skyer inn over oss. Det ble kappgang over bare heia for ikke å stikke lengst opp om det begynte og smelle for alvor. Noe det egentlig ikke gjorde. Det ble med trusselen. Men det satte i det minste fart i oss. Nede på hytta var det bare en enslig jente. Hun var hyttetilsyn for en uke, og hadde nettopp begynt på sin ”jobb”. Noe senere – en god del senere – kom det tre karer ned fra heia. Det var ungdom med sommerjobb i STF, og de hadde malt T-er fra Nilsebu. Normalt en 8 timers tur. Sprekt å merke den ruta på en dag. Bestyrerinnen så ikke med udelt glede fram til en ny dag i heia med torden og brak. Nå ligger Grautheller slik til at det ikke er langt til vei. Riktignok bomvei, men med mulighet til bestille taxi. Vi måtte uansett ha en taxi for å komme oss opp til bilen i Grytdalen. Og slik ble det. Etter frokost, ble det en times tur før vi nådde veien. Nå gikk vi langs veien et stykke, men det teller liksom ikke. En rolig dag…. Turen mellom Grytdalen ig Grautheller var greit å stifte bekjentskap med. Dunder og brak la en viss demping på entusiasmen. Tross alt, det var en fin tur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Selv med mye tungt utstyr bør det være fint mulig å få vekten godt under 15kg med bare en overnatting. Mistenker du hadde med mye unødvendig.

Takk for det Har en del mer lettvektsutstyr enn meg du da skjønner jeg. Jada om ikke annet så er det trening og ha 20 + på ryggen, hehe

Har hatt hunden Kara i mange år nå. Bader uansett vær og vind. Blanding av Border Collie og Svart Labrador og har fått det beste i seg fra begge raser.

Har mellomlandet i byen mellom fjellturen i Sylan forrige uke og neste ukes fjelltur på Hardangervidda. Skulle egentlig være i Storlidalen denne uken, men knærne mine krangler litt for tida, så droppet det siden Storlidalen er best egnet for toppturer. Dermed blir det marka på meg. I går turorientering på Reppesåsen i skikkelig "gaupterreng". I dag Bymarka med tur opp på Stadsheia og ned til Herberndammen hvor jeg sløva i sola inntil skyene kom. Knapt folk å se foruten et par damer på multetur på Flakkheia. Fantastisk å ha all denne naturen nesten helt for seg rett utenfor en av Norges største byer.

På besøk i Bardu - Troms. Benyttet dagen til en tur opp til Istindvatnet i høyden. Magisk flott oppe i høyden - men fisket var ikke det beste Prøvde Packraften igjen - og det er ikke hver dag det har vært båt i det vatnet.

Fra en 4 dages tur på 52 km langs en del, af den danske vandre rute http://www.haervej.dk/haervejen/haervejen-til-fods Mere bestemt strækningen Silkeborg til Nørre Snede med en tur inden om Snabe Igelsø en af Danmarks reneste søer. De 3 første dage var det næsten vindstille og med temperaturer over 30 grader, det var lykken at komme forbi landsbyen Vrads hvor det var muligt at købe en is, og få et bad i Snabe Igelsø. Sidste dag var det stadig meget varmt over 25 grader, men nu med skybrud, så strømperne måtte af og vrides for vand flere gange Der er en del gapahuk's langs med ruten, og vi var heldige ikke at skulle sætte telt op nogen af dagene. Maden var som det ses, ikke ligefrem pulver mad, man kan godt spise god mad selv på tur

Blitt singel, så nå handles det uten å hverken hemmes, skjemmes eller skjules Reddington Sonic pro stocking foot waders.+++ Hardy fluesnelle. Fjellreven eco trail skalljakke. Norrøna REcon pro skallbukse. Nikke

Det er kommet en ny hjemmeside her i verden (med en blogg). Den heter www.turforalle.no og tar for seg grunnleggende ferdigheter ved utelivet. Egner seg godt for dem som vil begynne turlivet, og for småbarnsfamilier som er usikre på om de kan ta med barnet på tur. Men den inneholder også tips og råd som mer erfarne friluftsfolk kan dra nytte av. Det er fint om jeg kan få tilbakemeldinger om siden.

Der røyk det noen kroner på et olivenfarget Zpacks Hexamid Solo Plus m/netting og forlengelse over inngangen.

Bestemte meg for en tur inn i Jotunheimen og valget falt på Store Dyrhaustinden. Var en kjempefin tur. Skikkelig drittvarmt. Ikke ofte man opplever vindstille under heile turen men kom no opp da Og for en utsikt

Utrolig vakker solnedgang over Glomma ved Sørumsand i kveld. Tok dette med mobilen;

Lite sidekick fra sidelinjen her. Hos ebok.no kan man kjøpe lydbokutgave fra boken til Trond Strømdahl og Lars Monsen fra da de gikk Norge på langs. Det er personene selv som har lest inn boken. Fantastisk bok å lytte til på tur.

Å bli våt er noe vi alle har opplevd, også at tørkeprosessen kan ta meget lang tid. Men å ikke ha tørt tøy i beredskap kan være direkte livsfarlig å fjellet. Jeg er ikke alene om følgende forhåndsregel, men jeg har en vanntett pakksekk som heter "alltid tørt". Der har jeg et sett ull undertøy, truse, et par sokker og headover, i tillegg til soveposen. Disse klærne tar jeg på meg, etter at leiren er etablert, vann er hentet, og bikkja er tørket. Neste morgen er de våte klærne nok fremdeles våte, men da er det ingen bønn. Tørt tøy av og de våte på. Det høres verre ut en det er, men for meg er det en ufravikelig regel, selv om jeg bare har en dagsmarsj igjen til bilen. Jeg faller aldri for fristelsen , men tar også da på det våte, for du vet aldri hva som kan skje og du trenger å etablere leir - uforutsett. Og da er det ekstra godt å vite at i sekken er det en pakksekk med tørt tøy.

Sidesprang: anbefaler Helge Ingstad - Pelsjegerliv lydbok

Hvis det å varsle innebærer at det settes i gang jakt på dyret, så definitivt nei, niks og absolutt ikke. Jeg ville kost meg med opplevelsen og hatt et minne for livet. Og forhåpentligvis klart å tatt et bilde av den

Bakgrunn: Som del av 50-års gave til min svoger, inviterte jeg på 5 dagers tur i Indre Troms, siste helga i april. All overnatting på DNT-hytter. Planlagt rute: Rostadalen – Rostahytta - Dærtahytta – Dividalshytta – Voumahytta – Gaskashytta – Altevann. Håpet om sol fra skyfri himmel, ble mer og mer fjernt jo mer vi nærmet oss avgang. Forberedelser: Det er dessverre lite informasjon å finne på nettet. Ringte Troms Turlag og Fjelltjenesten i Statskog. Vi brukte kartene Skibotndalen og Dividalen. Selv om ingen av oss hadde erfaring på flere dagers hytte-til-hytte tur utenfor kvistet løype, mangler det ikke på tur- og skierfaring. Godt utstyr var også en forutsetning. Jeg ankom Bardufoss Lufthavn og en time senere sto vi med sekker og pulk klar i Rostadalen. Første etappe til Rostahytta er 12-13 km grei gange. Starten går på skogsbilvei i ca 6 km. Vi kom til en hengebru over Rostaelva som ikke var merket på kartet, men vi vurderte det slik at det så minst like greit og holde vestsiden opp og heller krysse på bro ved hytta. Bortsett fra et par bekkefar så var dette helt uproblematisk. Rostahytta er ei ny og flott hytte! Sommerruta fra Rostahytta til Dærta går over Gassavággi , men med pulk ønsket vi ikke å ta disse høydemeterne. Valget var da heller å gå via Store Rostavatnet (Rostajávri). Startet ut i greit vær, etter ca 1 times gange kom snøbyger, tåke/lavt skydekke og økt vind som kasta på oss. Det som til da hadde vært en tur uten særlig fokus på navigering, ble plutselig svært forandret. Det var overhodet ingen holdepunkter, ingen konturer - intet! Uerfarne som vi var gjorde vi ingen umiddelbare endringer og gikk videre. Etter noen minutter innså vi at vi ikke hadde kontroll. Da jeg så tok frem gpsen så vi at vi hadde laget en pen sirkel og et nytt kapittel i ”en skiløper krysser sitt spor”. Posisjon ble bestemt og vi kunne igjen komme oss ”back on track”. Med kompasskurs, kartkontroll og gps så ruslet vi sakte og sikkert mot Store Rostavatnet. Kuling og snøbyger gjorde det naturlig å gå innom Statskogs hytte ved Store Rostavatnet for klesskift, varm lunsj og pause fra vinden. Ei riktig så trivelig hytte som jeg gjerne besøker igjen. Kryssingen av Store Rostavatnet var uproblematisk. Ved utoset var det begynt å bli overvann, men lengre ned var det fine forhold. Opp dalen til Dærta fikk vi kulingen midt i mot og det ble en tung etappe der det også var en del gjennomslag på rabbene hvor det hadde begynt å smelte. Dærtahytta er helt ny og ei riktig så staselig hytte, mye vinduer som sikkert gir flott utsikt til fjellene rundt. Vi så bare hvitt. (ca 30 km) Neste dag startet vi med tett snødrev og lavt skydekke, vi rundet Hárvvesoavi og kom inn i Dáccávaggi og val valgte å gå på vestsiden av Bumannsfjellet. Her fikk vi turens eneste solgløtt J. Opp rundt Jerta og over Beassetjávri vannet gjorde vi en grov feilvurdering, vi valgte å følge vestsiden av Joulsvággi. Jo, lengre ned vi kom så vi at kyssing av elva var håpløst siden elveløpet var en ravine. Snøen var også nå blitt så råtten at det var mye gjennomslag og svært tungt. Valget var nå enten å returnere opp til Beassetjávri og velge andre siden eller gå videre vestover (opp) Dividalen til den åpne koia Havgas. Vi vurderte det slik at Havgas var det beste alternativ siden vi skulle videre og snøen lengre inn i dalen muligens var bedre enn nede ved Dividalshytta og Anjavasshytta. Havgas var ei trivelig koie med 2 senger, vedovn og et bord – alt hva vi trengte. Med en del roting ble det ca 30 km. Natta kom dessverre ikke med så mye frost som vi hadde håpet slik at starten neste dag, ble like slitsom som forrige dag endte. Igjen gjorde vi vurderingen om å snu og ta oss til Dividalshytta og å avbryte turen. Vi gjorde et forsøk mot Vouma, og etter vi hadde kommet over Dividalen ble det et helt annet føre. Hardt og godt underlag. Videre til Vouma gikk det helt fint. (drøye 20 km). Voumahytta ligger fint til på en høyde over Voumajávri og jeg tror jeg må tilbake for å prøve fiskelykken. Hang et bilde der av ei Røye tatt på isen på 5,7 kg. Fra Vouma til Gaskas fulgte vi sommerruta (ca 20 km) og hadde en grei tur til tross for at 5-6 km foregikk uten et fnugg av sikt. Nå var vi derimot bedre forberedt og navigerte sakte men sikkert oss under skydekket. Vi valgte å krysse Gaskasjokka på snøbru, da vi var usikker på mulighetene for kryssing ved sommerruta. Vi fikk en litt tung li å gå i med pulk og vi oppdaget at det var en fin hengebru ved hytta. Fra Gaskas til Altevann er det ca 12 km, så etter å ha spist og slappet av et par timers tid, så valgte vi å ta siste etappe. Gjennomslagsføre ned til vannet, tett snødrev, tungt føre og vind over vannet gjorde dette til en drøy etappe. Ved Persenbukta var det presset opp en del is og trolig åpent vann, vi valgte da å følge scooterløypa inn til parkeringsplassen der bilskyssen ventet. Alt i alt en fantastisk tur. Det er alltid godt å kjenne at utstyr, ferdigheter og fysisk form er tilstede for å gjennomføre denne typen turer. Vi fikk en god leksjon i presisjon i vinternavigering og veivalg. Det er bare en liten hake - slike turer gjør bare at turbasillen får stadig større tak i kroppen. Dessverre ble kamera ikke med på turen... men om du tar et hvitt ark og stirrer på det, så ser du mye av det vi opplevde

Hvis du sliter med rusk og rask i skoene, burde du prøve dirty girl gaiters (gamasjer). Veier nesten ingen ting og du får dem i flere farger og design enn du ønsker deg. Under 200-lappen bestilt fra England også. http://www.ultramarathonrunningstore.com/Dirty-Girl-Gaiters-s/1898.htm

Snedig løsning. Jeg savner imidlertid rutenettet og målestokken, men da ville vel vekta gått litt opp

Og den oppførselen er så avgjort ikke helt ukjent i Rogaland heller. Det virker mildes talt idiotisk....

Har ingenting imot hundebæsj så lenge den ikke er midt i skiløypa/på stien. Har mer imot hva noen folk gjør i nærmarka her i Trondheim, nemlig plukke den opp med pose og henge posen i nærmeste busk ved siden av stien...

Har syklet til Biltema og kjøpt vindusvisker. Men i går var jeg på fuglekikking. Krikkand, Brunnakke og Toppdykker ble observert.