Vinnerliste

Da har jeg prøvd Honey Stove litt. Noe delte erfaringer. Som vedbrenner fungerer den rimelig greit. Ulempen er at det blir mye sot på både ovnen og gryta. Den nyinnkjøpte evernew gryta mi ser ikke pen ut etter å ha blitt brukt på denne. Er også litt mye plunder og det tar en del tid å fyre med ved så skal man ha varm mat i lunsjen går det fort bort mye tid. Til bruk i campen gjør ikke akkurat det så mye da man har bedre tid da. Brukte den som supplement på en 9 dagers tur i finnmark, men siden jeg ikke fikk tak i 250 grams bokser med gass på en søndag og måtte gå for en 500 gram boks hadde jeg så mye gass at jeg ikke brukte den så mye siden jeg ikke trengte spare gass. Ville ikke dratt på tur med kun denne uten alkoholbrensel da det er litt for mye plunder hver gang man skal koke. Som esbit brenner soter den nesten like mye og er det littegrann vind er man avhengig av en ekstra vindskjerm, ellers dobler man fort forbruket. Måtte opp i 3 esbit (14 gram) tabletter for å koke 0,6 liter vann på en tur i Frafjord uten vindskjerm. Denne turen var dette eneste brenneren, men vekslet da mellom ved (der det var tilgjengelig) og esbit. Som supplement til gassbrenner for å spare gass kan man likegodt heller ta med en lett bålkjele. Som eneste brenner fungerer den med esbit som supplement, men da må mann ha en vindskjerm i tillegg.

Jeg har nå i sommer drukket i fra alt av rennende vann fra Dovrefjell, Sunndalsfjellene, Forrolhogna, Sylan til Saltfjellet og skal straks til Børgefjell for å teste vannkvaliteten der og. By the way så er jeg i fjellet for å registrere smågnager aktivitet, å kan betrygge dere med at det er lite aktivitet fra dovre og nordover (mest sør for dovre).

Jeg trur stien opp Medkilaheia må være en av de mest brukte turstiene i Harstad. Og det er med god grunn, for dette 526 meter høye fjellet er en skikkelig godbit. Det er raskt å gå opp, det er fin natur, og man har god utsikt i mange retninger, ikke minst mot sentrum. Ellers er kanskje «Heia» mest kjent for den DNT-hytta som heter «Maistua». Når det er mørkt i jula tennes det lys her, og Maistua lyser som om den var ei julestjerne høyt oppe i lufta. På vei opp Medkila I går skulle jeg også bli en av de mange som brukte denne stien. Jeg suste oppover Medkila på sykkel, og tok av på sideveien inn til idrettsanlegget ved den såkalte «Krafthallen». Her er det en stor parkeringsplass om man kommer med bil, men med sykkel kunne jeg fortsette litt til. Kraft-hallen Stien starter rett over fotballbanen. Det er to stier her som begge for så vidt går opp til Heia, men stien til venstre er den korteste og mest populære. I starten er den flat og grei å sykle på, men da bakkene starta måtte jeg parkere sykkelen og gå videre til fots. Parkert sykkel Det er mange som pleier å gå her, så stien er ofte veldig gjørmete. Men denne dagen var det faktisk knuske tørt. Det meste av veien går stien under strømledningene som fører opp til Maistua. Her har man hogd en del trær for å få plass til stolpene, noe som har resultert i at man har god utsikt hele veien. Men sjøl ville jeg kanskje helst sett at trærne hadde vært der likevel, så hadde jeg følt meg nærmere naturen. Man blir nok litt andpusten når man går oppover her, for det er relativt bratt. Men om ikke så altfor lenge kommer man fram til den hytta som er turens første mål: Maistua. Denne hytta ligger ved 310 meters høyde, like under skoggrensa. Opprinnelig var dette et radioanlegg, men nå er den overtatt av turlaget. Utsikta er flott herfra, men har man først gått hit opp, skal det godt gjøres å ikke gå helt opp til varden på toppen. Maistua Over Maistua er det endelig slutt på strømledningene, og man føler seg nærmere naturen igjen. Det er imidlertid minst like bratt som lenger ned. Rundt stien vokser det fortsatt en del bjørk, men her oppe er de små som busker. Når man kommer helt opp på fjellplatået, ser man at det er bygd mange varder her. Ved den ene varden er det ei postkasse med gjestebok, der man gjerne kan skrive navnet sitt. Og samtidig kan man ta et par ekstra beundrende blikk på den fantastiske utsikta men får herfra. Men turen er ikke komplett ennå. Toppunktet ligger nemlig en halv kilometer lenger bak. Postkasse med gjestebok Nå er det imidlertid ikke bratt lenger, og man kan enkelt småløpe oppover de koselige bergene, myrene og lyngheiene som gjenstår. Til slutt står man endelig oppe på toppunktet, og kan da skue ut over alle de andre herlige fjellene i Middagsfjellområdet. Harstad Middagsfjellet

Over Grytdalsheia med mørke skyer og torden. Dette er en tur jeg ikke har gått før. Noe skyldes nok at det er lang kjøring til utgangspunktet. Det er Grytdalslegå som ligger omtrent halvveis mellom Sulskard og Lysebotn. Det betyr opp mot to timer kjøring før støvlene kan snøres på. Bestyrerinnen hadde aldri vært på Grauthellerhytta. Hun synes det er kjekt å kunne legge nok en hytte i samlingen. Det er stort sett bare hytter tilhørende STF som vi går på, og som blir ”samleobjekt”. Det var sol og varme i Grytdalen da vi kom til den lille parkeringsplassen. Men rett bak toppene i horisonten lurte det noen sinte svarte skyer, som antakelig inneholdt tordenvær, som lovet av værmeldingen. På kartet så turen ikke så halvgal ut, men dette er en tur der det lurer mange små bratte bakker mellom kotene. Og oppstigningen fra Grytdalen til Grytdalsheia var både brattere og lengre enn det jeg hadde trodd på forhånd. Vi møtte et par i liene oppover. De hadde gått inn dagen før, og var nå nesten tilbake til bilen. Vel oppe på heia, ventet jeg et ”snilt” terreng. Det fortsatte med bakke opp og bakke ned. Rundt oss var det mørkt. Det smalt og dundret med litt tid mellom tordenen. Det var lite lyn rett over oss, og det kom bare noen dråper regns sånn en gang i blant. I det vi kom opp på snaufjellet, rett før nedstigingen, seg det noen skikkelig svarte skyer inn over oss. Det ble kappgang over bare heia for ikke å stikke lengst opp om det begynte og smelle for alvor. Noe det egentlig ikke gjorde. Det ble med trusselen. Men det satte i det minste fart i oss. Nede på hytta var det bare en enslig jente. Hun var hyttetilsyn for en uke, og hadde nettopp begynt på sin ”jobb”. Noe senere – en god del senere – kom det tre karer ned fra heia. Det var ungdom med sommerjobb i STF, og de hadde malt T-er fra Nilsebu. Normalt en 8 timers tur. Sprekt å merke den ruta på en dag. Bestyrerinnen så ikke med udelt glede fram til en ny dag i heia med torden og brak. Nå ligger Grautheller slik til at det ikke er langt til vei. Riktignok bomvei, men med mulighet til bestille taxi. Vi måtte uansett ha en taxi for å komme oss opp til bilen i Grytdalen. Og slik ble det. Etter frokost, ble det en times tur før vi nådde veien. Nå gikk vi langs veien et stykke, men det teller liksom ikke. En rolig dag…. Turen mellom Grytdalen ig Grautheller var greit å stifte bekjentskap med. Dunder og brak la en viss demping på entusiasmen. Tross alt, det var en fin tur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jag har honeystove, i titan. Med den följer också en plåt så att man kan använda 3 väggar + front och få ett pcoket stove. Jag har gjort ett eget littet pocket-stove-fodral för att ha med det som back-up dom gånger jag använder gaskök. Allmänt: Den sexkantiga formen hos honeystoven är mer effektiv. Vidare så kan man elda med lite längre och därmed större pinnar. Klart att föredra. Pocketstove fungerar också, men känns mer som en nödlösning. Det går åt mer bränsle och det är mer känsligt för vilket bränsle man kan stoppa in (bara väldigt små bitar för plats). Mitt råd: Köp honeystove - få pocket stove på köpet! Köp i rostfritt stål. Titan är INTE värt den extra kostnaden.

Bor i Kongsberg, og har vært på litt toppturer i området de siste årene: Skorvetoppen (Seljord), morsomste turen jeg har gått, utrolig bra utsikt Røysdalsnuten (Lifjell) Blåtjønnfjell (Lifjell) Øysteinnatten (Lifjell) (relativt kort tur) Himingen (Lifjell/Notodden) (kort tur) Ellers har du Store Ble, Åklinuten og Blenuten, alle på Blefjell. Av disse, så hadde jeg gått for Store Ble om Sigridsbu fra Nordstul (det vestlige stivalget). Jeg synes ikke Gaustatoppen var så stas, utrolig mye folk, turist-følelse som tar vekk fra fjell-følelsen

Jeg har gått noen mil men M77, for maaange år siden, men synes vel strengt tatt ikke de holder mål sammenlignet med det meste av fjellstøvler på markedet i dag...

Da har jeg endelig fått satt meg bak pc`en igjen. Lenge siden første etappe på denne turen ble gjennomført, men med baby i hus og en strålende sommer har man da ikke tid til å drive å blogge Så ble det et prosjekt jeg har satt av et par-tre år til, hadde vært en drøm og klart det på en tur, hadde vært morro og klart det på en sesong, men som småbarnspappa, jobb, lørdagsjobbing, og alt det andre man skal ut på om sommeren som ferie med familien og slikt så måtte jeg være realist og gi meg noen år. Kanskje en gang når vesla blir større blir hun med mamma og pappa på langtur som går over flere uker Turen heter jotunheimstien og går fra Oslo til Gjendesheim i Jotunheimen, ifølge ut.no er det en 32 mil lang vandring som mange andre har gått før meg. Min første etappe gikk altså fra Oslo til Hakadal. Planen var å være ute flere dager og kanskje komme litt lenger. Men igjen hadde Andreassen gapa over litt mye, både med sekk og planlagt avstand Men det er jo tross alt for kosen og nærheten til naturen jeg er ute, så avstand spilte ikke så stor rolle. Jeg satt meg på toget fra Gjøvik tidlig 29 Mai mot Oslo og starten på en drøm. Jeg var frisk å opplagt og jeg så frem til å endelig begynne. Hadde tross alt lest, planlagt og tenkt mye på denne turen siden senvinteren. Så ENDELIG var jeg på sti oppover forbi maridalsvannet, nå begynte skogen. Det var en kjempedag med flott varmt vær. Det var ihvertfall deilig temperatur så tidlig. Må innrømme at jeg ønsket meg skyer flere ganger senere denne dagen. Etter et par timer gikk det utrolig bra, tross tung sekk, 27-28kg når vannposen var full. Kroppen føltes utrolig bra og jeg gikk i et fint tempo i forhold til varme og stigning. Nå hadde det vel ikke vært rare stigningen, men slak oppover er bakke det og Første stopp var langs Skjersjøelva rett nedenfor Skjersjøen. Her var det rett og slett vakkert En "selfie" måtte jo selvfølgelig være med siden det er så populært om dagen Etter litt sjokolade, nøtter og drikke måtte sekken på igjen. Tung var den men siden jeg følte meg så bra brydde jeg meg ikke noe om det. Turen gikk videre opp til skjersjøen også gikk stien videre opp i skogen, nå begynte det litt stigning av betydning, varmen hadde også steget betydelig så nå måtte jeg jobbe mer og gispe mer etter luft enn tidligere. Jeg er så glad jeg hadde kjøpt camelback til denne turen for da slapp jeg og suge ut vannet, var bare og tygge på munnstykket så kom det fossende. Kom meg omsider pesende til Fagervann, en perle som tydeligvis er godt kjent for her var det masse badeglade mennesker og noen telt. Etter nok en liten rast så bar det videre. Nå gikk det litt nedover igjen til Øyungen hvor jeg hadde planlagt dagens middag. Det var rasende varmt og jeg følte munnen ble knusk tørr så fort jeg hadde svelget unna vannet. Men har lært at man skal tross alt ikke klage på varmen, kun på kulda Vel fremme på Øyungen var jeg rimelig sliten og beina trengte sårt litt luft. Var ikke bare bare å finne seg en plass for seg selv for i så fint vær tror jeg det var mer folk på Øyungen enn på frognerbadet i Juli. Fant meg en halvvåt myrplass tilslutt så der skulle jeg ha en lengre rast Nå var jeg så varm og sliten at jeg orket ikke å lage mat, spiste heller masse nøtter og drakk vann, noe jeg skulle komme til å angre på senere.... Nå begynte kreftene seriøst å ta slutt og jeg måtte innse at dagsmålet var noe drøyt, ikke veldig men litt for langt unna, så da ble det nedjustert til Finntjern, noen kilometer nord for Tømtehytta. Veien dit var solrik og viste seg og bli jævlig seig. Nå begynte jeg og innse at vilje var ikke alt, må ha litt trening også Kom meg frem til Finntjern, et fint lite tjern uten at det var masse folk der. Datt omtrent sammen som en potetsekk da jeg kom dit. Masse mygg var det akkurat der jeg hadde lagt meg ned med sekken fortsatt på ryggen. Det ga jeg blaffen i der og da, måtte bare få igjen pusten, siden jeg bare hadde spist nøtter de siste 8 timene hadde jeg en hodepine som jeg ikke har kjent maken til før eller etter. Lærer av sine feil og det stemmer, går aldri så langt uten mat igjen Etter at teltet var oppe var det rett på kokkeleringa og jeg skulle lage et gourmetmåltid, men jaggu blei jeg der skuffa. Mett blei jeg men det smakte ingen verdens ting, selv etter at jeg hadde fyllt posen med krydder Så den typen blir ikke med på neste tur. Chicken korma with rice hvis noen lurer. Må legges til at jeg hadde i litt ekstra ris, men det skal normalt sett ikke strippe resten for smak. Mens jeg venta på maten kunne jeg gått en runde, men jeg var så sliten jeg at jeg hadde ikke sjangs. Hadde med fiskestanga også men alt ble nedprioritert for nå måtte jeg slappe av. Så etter at magen var full og en telefon hjem så krøyp jeg ned i posen med en smelta sjokolade og bok. Tok ikke lange tiden før jeg sovna Ååå jeg sov som en baby. Jeg våkna kl 09.30, da hadde jeg sikkert sovi 12 timer sammenhengende Men kroppen trengte det, for jeg hadde gått litt over 2 mil med tung sekk. Nå var jeg klar for å mikse frokost i like fint vær som dagen før. Jeg følte meg mørbanka og sliten men alikevel ved godt mot, jeg var jo tross alt ute og jeg hadde fint vær, ikke alltid Norge viser seg fra den siden. Bestemte meg for å gå til Hakadal denne dagen, det er ca en mil i variert terreng. I dag gadd jeg tilogmed og gå en tur og se meg litt rundt campen min Etter frokost satt jeg fart mot Hakadal, men før jeg kom dit måtte jeg opp på gruvåsen og eriksnatten. Noe som viste seg og bli rasende tungt siden jeg hadde brukt alt jeg hadde av krefter dagen før. Men kom meg ingen steder av å stå og fundere så var bare å kaste(hale og dra er mer riktig) sekken på ryggen og vandre avgårde Kom over et snodig tre som var jævlig høyt og merkelig fasong på det, her har naturen vært på en snurr Denne dagen gikk mer eller mindre med til å gå oppover, ta pause for å puste, gå oppover, ta pause for å puste. Etter mye oppover må man jo få belønning for strevet og det nærmet seg for meg denne dagen også Fantastisk utsikt over åsene og Ørfiske hvis jeg ikke husker helt feil Herifra gikk det nedover før det igjen sneglet seg oppover eriksnatten igjen. Siden jeg hadde brukt alle krefter jeg hadde dagen før gikk det nå ikke fort, så avgjørelsen om å stoppe på Hakadal var enkel, for etter Hakadal kommer det 8 km med forholdsvis bratt stigning. Det får bli neste etappe Så jeg ringte etter skyss. Her kommer min lille familie og henter meg Gå inn på http://ferskingeriskogogmark.blogspot.no/ for å lese flere rapporter

Bø, Telemark og Alta. Har takket ja til Bø

Gryta vil vel stort sett blir brukt til å koke vann eller supper og andre enkle ting. Er bare til meg så holder jo med noe lite. Planen er å komme meg på lengre turer med overnatting så vekt er jo litt viktig tenker jeg. Jeg er blitt bitt litt av disse lettvektsgreiene

Det var et rasende godt tips, det skal sjekkes ut

Dette finner du fort ut av. Jeg brukte selv et år på å finne ut av ting, og samtidig komme i nogenlunde form. I år har jeg gjort en del salg og nyinnkjøp, så da er jeg klar med bedre form, smartere pakking og mye lettere sekk. Kan jo nevne at jeg har lært ekstremt mye av disse fjellforum turene. Hvis du har mulighet, burde du ta turen på høsthenget som arrangeres i september.

Mye fint innhold der men jeg har et par ting å kritisere hvis du ønsker det? Du har uthevet tekst jevnt og trutt. Det er en smule slitsomt å lese da det omtrent oppleves som et punktum hver gang man leser et uthevet ord. Designet er en smule kjedelig. Du kan med hell bruke mer bilder.

Jepp. Beregn ca 30-60 min inn til Rondvassbu.

Esbit må ha skjerming fra vind, ja. Noe som fort blir veldig klart med den orginale Esbit-brenneren som er mye mer åpen enn Honey Stove/TPS. På siste tur endte jeg med 50/50 Esbit og kvist i TPS. Kvist ble veldig enkelt sammen med en tennstikke (som alene kan koke en kopp vann). Vet ikke helt hva jeg skal si om sotete kjeler. Jeg tror dette er noe som hører med og man bare må venne seg til om man skal bruke noe annet enn gass. Litt pes med å holde fingrene rene, men det kunne kanskje løses med et par tynne "kjøkkenhansker" som bare ble brukt til det formålet.

Moro å lese. Denne turen hadde jeg også tenkt å gå i vår, bare hele på en gang. Isteden var det noe som kom i veien her hjemme så jeg fikk aldri komt meg ut på tur, men til neste vår, da blir det tur!!

Selv med mye tungt utstyr bør det være fint mulig å få vekten godt under 15kg med bare en overnatting. Mistenker du hadde med mye unødvendig.

Du er kanskje klar over det,men Villmarksbutikken på Jessheim har 1500 m'2 teltutstilling i det nyåpnede bygget. Har ikke vært der selv,men de fører vel Hilleberg om jeg ikke husker feil.

Drosje eller haik på den tida av døgnet. Går buss fra Otta helt til Spranget, men siste avgang er 15.10: http://www.rutebok.no/nriiisstatictables/tables/ruter/t/05-658.htm

... ikke like morsomt å se noen andre såleløse hvis man selv mangler såle altså?

Her er forresten turbeskrivelsen min til Skorvetoppen: http://www.fjellforum.no/topic/28435-skorvetoppen/?hl=skorvetoppen

Hvis du ved en senere anledning ser lemen så synes jeg du kan la være å kaste stein for å "erte" den.

Se der ja! Hvis noen klarer å finne plass til en nallo gt, så skal jeg lett finne plass til en scarp 2. Takk for svar

Går fint an å telte nedi Rondholet flere steder langs den bekken som renner gjennom, så flere som gjorde det når jeg var der oppe Her er en av dem:

En veldig liten topp som gir en viss toppturfølelse er Styggemann i Skrimfjella. Forøvrig et veldig fint turområde. Ellers er vel Rondane det nærmeste, og det blir jo et stykke unna, men fullt mulig for en helg.

Det var veldig mye superundertøy her! Jeg hadde pakket med meg 2 t-skjorter, 2 underbukser, 1 lang overdel og 1 lang underdel. Og satset på å skylle det hvis nødvendig. Du merker ikke forskjell på en 4 og en 7-dagers undik!

Kult! Jeg skal gå i dette området neste uke Fra Halne til Kinsarvik via Sandhaug og Litlos. Håper skrangleknærne mine holder.

På besøk i Bardu - Troms. Benyttet dagen til en tur opp til Istindvatnet i høyden. Magisk flott oppe i høyden - men fisket var ikke det beste Prøvde Packraften igjen - og det er ikke hver dag det har vært båt i det vatnet.

Du kan jo sjekke med Nordland Turselskap. De har ukentlig guiding til Stetind, og det kan være de vet noe. M

Hei! I morgen tidlig setter jeg nok en gang kursen for Finnmark og Sør-Varanger for en ny sommertur i brunbjørnens og stormyggens rike, og du er hjertelig velkommen til å følge turen via min blogg. http://sandalswalkabouts.blogspot.no/

Maritim på Slependen har det du trenger til å fikse dette. Alternativt Bærum plastservice. ta med bildene av skadene som skal fikses, så får du de riktige tingene til å fikse det.

Tur til Sylvkallen by K.Sund, on Flickr Bilde tatt av toppane langs Standaleidet på Sunnmøre

Et velkjent problem. Sålen er myk for å henge på vått fjell, men har en holdbarhetsdato. Jeg har møtt en del med såleløse sko i heia. Litt morsomt for oss som har såler.....

Forvirret meg ned i Østmarka idag, startet sent (halv fire) fra Durud (gårsdagens kveld får ta skylden). Surret meg gjennom 'bushen' opp til den sydlige delen av Andersrudåsen hvor det er en kjentmannspost. Fortsatte gjennom 'bushen' opp til selveste Andersrudåsen hvor det er satt opp et trommesett for giganter. Valgte å ta turen over Kjerringhøgda og ble positivt overraska over at det var et tårn man kunne klatre i der. Flott utsikt over skog i alle retninger. Varmt og fint vær, godt å være ute. Vendte innom flåten over Svartoren som jeg har besøkt før. Ble en fin tur i den østlige marka, endte opp ved Mortensrud. Møtte ikke på mange folk. Syd på Andersrudåsen, Bindingsvannet nedenfor. På Andersrudåsen er det satt opp et trommesett for giganter. Utsikt fra tårnet på Kjerringhøgda. Drar inn flåten over Svartoren, var nesten like fristende å bare svømme over grunnet varmen. Skogvandring og møte på broer over små bekker, her etter Eriksvann. Turen kan også leses om på bloggen min. Tarjei

Et par av Jotunheimens beboere en høstdag

For en flott hund! Vokste opp med buhund selv. Gode hunder i grunn

Med 3000 er mann nok fremdeles i underskudd, men ikke like mye. Avhengig av hvor mye man forflytter seg hver dag og hvor høy aktiviteten er ellers vil man kunne forbrenne 4-5000 kalorier pr dag. Vanlig gange uten sekk i flatt terreng brenner rundt 200 kalorier i timen, kupert terreng med sekk så blir det fort 3-400 kalorier, så er det bare å gange opp med antall timer + forbruk på 150-200 for mindre aktiviteter og rundt 100 på hvile. I tillegg bruker kroppen noen hundre ekstra kalorier til restitusjon når man går så mye.

På en 20 dagers tur er det kanskje ikke like lurt å kalkulere inn et såpass stort underskudd som 500 gram med mat vil gi. Kan nok være lurt å spe på med litt olivenolje og smør for å få opp kaloriene. Bør nok ihvertfall ha 3000 kalorier til dagen for en voksen mann. En pose real er til sammenlikning kun 500-600 kalorier. 100 gram ris eller havregryn er rundt 360 kalorier. 100 gram olivenolje gir 900 kalorier mens 100 gram smør gir 746 kalorier. Nøtter er også energitett og er fint supplement.

Sett hodebånd på denne så har du overkill "Foursevens XM18" 15000 lumen på 18stk xml dioder, oppladbar med 28stk 18650 batterier. Viftekjølt og 1time på full styrke. Ulemper??? bortsett fra vekt, størrelse, pris, ladetid, og man blir blind om man kikker inn i den, kommer jeg ikke på noen. Fordeler Masse lys. Kuleste lykta rundt sognsvann

Legger ut en rapport fra en fin tur jeg hadde sommeren 2005! Jeg, bikkja og fatteren hadde denne uka tenkt oss på tinderangling i Jotunheimen, men været talte oss litt imot. I vente på været tok vi bilen til et av de få stedene det var fint vær på Østlandet, nemlig i Seljord i Telemark. Jeg har hytte i Åmotsdal, og utsikt rett mot blant annet Skorve og Mælefjell, noen fjell som har vært mine barndomsdrømmer! Så denne drømmen måtte bli oppfylt. Vi ankom Seljord sentrum utpå formiddagen rundt 12.00 tida, vi kjøpte oss noen deilige lunsjkarbonader som vi tok før turen startet. Vi satte bilen i veikanten ved Skriustøl der en kan starte for å komme opp i massivet. Stien oppover var merket og naturen her i Telemark gir meg i likhet med Vestlandet en følelse av kulturarv, gamle støler, grender og jeg vet om mange gamle historier og myter fra Seljord. Blant annet om en kjører bil innover Åmotsdalen fra Nutheim, kan en se et ansikt i Sverdrupnuten (534) på venstrehånd ved gården Dale, den er kalt Dalegubben. Men nå skal jeg holde meg til turen, og ikke fortelle bort myter og historier min bestefar har fortalt meg Etter å ha passert en gammel støl som heter Karto kom vi til en gard som heter Høna, her satte vi oss ned og spiste nista vår mens vi nøt utsikten mot Seljordsvatnet og omegn. Rett etter en kort pause skuet vi innover Finndalen, en veldig spesiell dal som minner mye om de spredt skogkledde dalene i Rocky Mountains i USA/Canada. Etter å ha slukt noen høydemetre til kom vi til et stikryss ved Nordnibba, her tok vi i første omgang stien bort til høyeste punkt Gøysen (1368), stien dit var preget av steinur og små vann uten utløp. Her fikk bikkja badet litt, noe hun likte godt. Det var knall utsikt fra toppen, selv om denne dagen var litt disig. Vi skuet utover Seljordsvatnet, Nisser, Bykleheiene, Brattefjell/Vindeggen landskapsvernområde, Gaustatoppen og mye mer… På returen fikk vi med oss noen andre topper på lista. Vi spratt selvsagt oppå Nordnibba (1365), deretter forlot vi stien for å ta Øskjenuten (1204). Etter det krysset vi stien og gikk oppå det vestre massivet på Skorve, nemlig Hestenutan (1281), men på veien dit passerte vi en topp som ikke sto avtegnet på vårt kart (Seljord Sør) nemlig Såta (1153) rett nordøst for Hestnuttjørni. Etter Hestnutan spaserte vi ned i til Finndalsstaul og fulgte stien ned til bilen. Turen tok vel totalt ca. 6-7 timer. Mens vi kjørte hjem i bilen sa meteorologen på Nrk P1; God dag, god dag! Dette her er meteorologisk institutt, vi kan melde om at regnet snart tar slutt, og det blir sol, sol, sol!!! Yes, vi er klare for neste storeslem i Jotunheimen