Vinnerliste

Etter en lang vinter var tiden inne for et gjensyn med isfrie fjellvann. Kalenderen viste 5. juli og gradestokken som står i skyggen av huset vartet opp med hele 28 grader. Egentlig hadde jeg ingen planer om å dra til fjells denne dagen. Kleggen var ilter og egentlig var det alt for varmt å gå for en som er vant til at det er noe kjøligere vær på våre breddegrader. Nok sagt! Eventyrlysten overvant fornuften og med den utprintede sommerpakklista i hånden begynte jeg å raske sammen utstyr som jeg hadde arkivert vakkert i hyllene på boden gjennom vinteren. Under en time senere satt jeg i bilen på vei mot startstedet. Vel framme parkerte jeg bilen og begynte å gå innover. Første delen av denne turen som jeg har gått mange ganger før har ganske flatt terreng. Litt svak stigning enkelte steder før man kommer til en foss. Her stoppet jeg for å drikke og fylle vannflaska som jeg allerede hadde tømt. Det brusende vannet virket kjølende i varmen og jeg satte meg ned her en stund før jeg fortsatte å gå. Ti minutter senere var jeg oppe der fossen startet. Jeg satte meg likegodt en liten stund her også for å beundre utsikten. Her ble jeg imidlertid ikke sittende lenge, for nå var det ikke langt igjen til det første vannet som jeg hadde tenkt å fiske i og hvor jeg også hadde tenkt å slå opp teltet for natta. Røyevann.. Sist jeg var her for noen år siden fikk jeg to stykker som begge var over kiloen, men det var da... En og en halv time etter at jeg forlot bilen kom jeg fram til vannet, en halv time mer enn jeg brukte forrige gang kunne jeg erindre. Jeg skyldte på varmen og den uvanlige gangen som skyldes innpåsliten klegg. Vel, jeg var iallefall framme og teltet kom opp veldig raskt. Teltplassen jeg valgte lå ved en liten bekk med smeltevann som kom ned fra fjellet. Her tenkte jeg det kunne være lurt å prøve for det var nok noen uker siden isen gikk på dette vannet, og røya er som kjent vanskelig å ha med å gjøre når vannet blir for varmt. Jeg fisket hele kvelden uten hell. Det var veldig dødt i vannet med unntak av et par fine vak som holdt motet oppe. Til slutt måtte jeg imidlertid innse at det var nyttesløst denne kvelden så jeg samlet istedet sammen noe ved og tente opp et bål. Et par pølser ble grillet før jeg krabbet inn i teltet for å sove. Jeg våknet etter 5 timer og sjekket klokka. Den var seks og jeg tenkte at nå kunne det være lurt å prøve etter røya igjen. Jeg har jo litt erfaring med at den kan bite tidlig om morgenen så jeg rigget stanga og slengte avgårde en blank spinner. Med det samme jeg begynte å sveive inn så jeg en plog som kom etter og et par sekunder senere innhentet den spinneren. Et plask, spinneren i været, fisken borte og så ble det stille. Dette var eneste kontakten jeg hadde med fisk i dette vannet. Etter å ha fisket i et par timer trasket jeg videre mot neste vann. Utsikt mot det første vannet hvor jeg overnattet. Resten av dagen ble en heftig kamp mot varmen og kleggen som tydeligvis hadde fått forsterkninger. Jeg fisket i tre vann til som jeg har hørt motstridende meldinger om hva angår fiskebestand. Noen sier de er tomme, men andre påstår at der er stor fisk i disse vannene. Jeg så ikke livstegn i noen av dem, men jeg fikk tatt noen bilder før jeg måtte rømme ned fra fjellet. Syns det er merkelig om disse vannene er tomme, men det tenker jeg å finne ut av i løpet av sommeren. Spennende! På vei ned tok jeg disse bildene: Dette facinerte meg. Furua har nesten ikke jord å stå i, og så er det denne steinbroa i bakgrunnen. Nærbilde av furua Nærbilde av steinbroa Og til slutt dette bildet av en gammel kjempe som antakelig er flere hundre år gammel. I Ånderdalen nasjonalpark som ligger ganske nært er det eksemplarer av kystfuru som er over 500 år gamle. I skrivende stund er kleggen så og si borte og jeg kommer nok til å gå denne turen på nytt i august en gang, men i mellomtiden har jeg planer om flere andre fisketurer hvis tiden strekker til. Ønsker alle en fortsatt god sommer!

Utrolig vakker solnedgang over Glomma ved Sørumsand i kveld. Tok dette med mobilen;

Men solbrent ble jeg likevel. Skylder på all snøen. Billig togbillett betyr at NSB stiller med god, gammeldags vogn hvor kjølingen skjer ved hjelp av vinduer... nede igjen: Ruta ble fra Finse til Rjukan og med litt justeringer ble den omtrent som tidligere beskrevet. 1 Finse - leirplass (siste flate flekken før toppen rett ved stien mellom to bekker), med god utsikt over Rembedalsseter, Rembedalskråka og Tresnuten 2 Leirplass - Liseth 3 Liseth - leirplass oppe i bakken fra Rjoto (rett før stien krysser en bekk under Hallaskarhalsen) 4 Leirplass - Litlos via Hårteigen 5 Litlos - leirplass et sted mellom Uravassbekken og Urdeggi 6 Leirplass - leirplass i vik ved Songavatnet før Smerheller 7 Leirplass - leirplass på Storhaug ved Bitdalsvatn 8 Leirplass - Rauland høyfjellshotell 9 Rauland høyfjellshotell 10 Rauland høyfjellshotell - leirplass øst for Vrangetjønn 11 Leirplass - leirplass ved Fikstjønn 12 Leirplass - Rjukan Justeringer 1 Omtrent halvveis kom jeg over en kar med sålehavari på sine M77. Siden han ikke var forberedt på overnatting, fant jeg det best å slå følge frem til Rembedalsseter. Min uselviske handling kostet minst to timers gange, men sånt gjør man for sine medmennesker. Skal heller ikke sees på som umulig at steinrøysa og oppstigningen fra Rembedalsseter kom som en hard overraskelse på slutten av dagen. 2 Varmt, så varmt frem til Liseth. 5 Noe stressende å finne ut at kartbladet for overgangen mellom Hellevasshytta og Uravassbekken ikke har blitt med. Det gikk med kompasskurs og hva jeg husket, men jeg gikk over to Uravassbekker og så to hytter jeg ikke husket før jeg vadet over rette bekken. Selv da var det først litt ut på formiddagen neste dag at jeg fikk sjekket med Songavannet og fjellene forut. 6 Fulgte lukten av grillede pølser til nordenden av Songavatnet, traff to gjestfrie fiskere og deres tre barn og fikk to av verdens beste pølser med brød. Valget var enten å gå i steinrøysa oppe i fjellet eller følge steinrøysa langs bredden av vannet. Gikk for det siste siden antallet båter gjorde sjansene for redning ved brukket bein ganske mye større. Fiskerne kunne også råde om ruta videre som viste seg å stemme godt med mine egne planer. Gå mellom toppen av fjellet og stranda? Vel, der var steinrøysa delvis dekket av inngrodd bjørk. 7 Det går en sti på vestsiden av Austmannspranget. Nesten overgrodd, men den er der ennå. Jeg skal vedde på at den har fulgt draget inn til Ivarsbui. Noen ganger hender det at det ligger en bukt bak bretten i kartet, hvilket er litt surt når du ser veien sørøst strekke seg bortover bare for å få en kraftig sving til nordvest... 8 & 9 Jeg har gått i åtte dager. Her er mørkt øl fra fjellbryggeriet.no og en myk seng. 10 Vrangetjønn etter en dag med mye gåing på stier som bare kartet viser… og et bad i Veisfitåi med skrubbsår og lett forstuet kne som resultat. 12 Varmt i går og like varmt i dag. Null vind. 1 km stigning på vestsiden av Gaustatoppen, kneet går ikke like lett og jeg vet ikke om stiene jeg hadde tenkt å bruke på østsiden av Gaustatoppen finnes lenger. Det er maks to timer til Rjukan, så gårkveldens beslutning står ved lag. Observasjoner Nei, jeg kom ikke opp på turens to topper. Hårteigen så for meg ikke ut som noe jeg burde gi meg ut på med hjelp fra stedets sauer og Gaustatoppen ble for langt opp i varmen i vestsida i stein uten skygge. Begge steinhaugene ligger der fortsatt, så jeg skal alltids nå toppen en annen gang. På vei ned fra Nedre Berudalen tråkket jeg nesten på en stor, brun huggorm. Den ble liggende i sola og jeg tok en sving utenom etter en kort fotosession. Rypemor på tampen av Bitdalen arbeidet hardt for å passe på ungene. Først med advarende klukking som sendte to av kyllingene på ustøe vinger inn i skogen. Så løp hun opp på siden av meg innen to meter og fikk av gårde en unge til. Mens jeg pent og forsiktig fortsetter på stien tar tre unger av rett foran føttene mine og rypemor gir seg nå til å lede meg bortover stien. Med hodet trukket helt inn, kroppen flat mot bakken og lav beinføring er hun under lyngen på begge sider av den grunne stien. Regelmessig stopp for å strekke på halsen og se at jeg følger etter henne og ikke ungene. Etter fire slike stopp er vi kommet femti meter unna og etter en sjekk går halsen ned, jeg hører det rasler i lyngen og borte er hun. To fiskere pakket sammen sakene sine ved Hatteskartjønn på en ypperlig leirplass. Jeg så nok litt sulten ut, så jeg fikk en pakke kjeks. Mange takk, det var tomt for småmat og sjokolade, så det var et velkomment bidrag. Fire kjeks ble feiringen i Hatteskar. Hatteskar er ikke allverdens topp der det ligger mellom to topper, men her fikk jeg følelsen av å ha gjennomført turen. Tidsplanen røk, men ruta ble stort sett fulgt og der er Gaustadtoppen og vel… ting stemte i Hatteskar. Av en eller annen grunn fant jeg to ubrukte tamponger; en i Bitdalen og en rett øst for Hatteskar. Setervoller ved vann betyr kondens i teltet. Utstyr Nesten alt virket! Unntaket var DG gamasjene som bruker biter av borrelås til å feste gamasjene bak på hælen. Limet/festet holder på Inova-8 295 så lenge det er tørt, men faller av i vått terreng. Prøv med bedre lim eller en fast løsning. Poncho og kilt fra Zpacks var innertier. Fikk regn og vind rett i mot på det høyeste partiet mellom Lufsjo og Hellevassbu. Hva mer kan du si om en poncho når den er behagelig å gå i? Lang nok til å dekke til halvveis på lårene (når jeg går med sekk med underlaget utenpå og Ribz vesker foran), kort nok til ikke å være i veien. Hette, armer og justering var midt i blinken. Litt trøbbel med å få den på siden den hekter seg i underlaget bak på sekken, men hvilken poncho gjør vel ikke det? - Må finne på noe med underlaget. Kilten var grei. Jeg skulle gjerne hatt den litt lengre, siden den rekker bare litt nedenfor knærne, men merkbar forskjell da det stod på som verst. Posen til X-Frame er kanskje vanntett, men åpningen er ikke det. Legg den i posen til dunteppet, det er nå likevel der den hører hjemme. Et par ekstra teltplugger av typen kort gjeterstav skal med for fremtidige turer. De er vel verdt vekten når bakken er hard. Bør oppgradere teltet. SMD Skyscape Trekker er svært mye telt for pengene, men: - trenger to staver for at det skal stå - hva skjer den dagen jeg knekker en stav? - se etter telt som bare trenger en stav - festet for stavene i toppen er en løs del som kan forsvinne - se etter telt som har færrest mulig løse deler - ikke veldig romslig i dårlig vær eller når bakken er klumpete - litt mer plass? GG Mariposa blir med til den er utslitt og jeg må ha en ny. Synes som om den liker sovepose under, de tunge ting oppå og klær øverst. Spyderco Dragonfly gjorde jobbene som trengtes - som ikke er så mange. Jeg bruker snorer, ikke rep. Kvist, ikke tømmer. Osv. Et halvt sko nummer større. Dagens passer utmerket til venstre fot, men høyre godt kunne hatt mer plass. Nå har jeg gått i fjellet i ti dager dager i alt av terreng, på snø, rullestein, grus, sand og myr. Med litt robuste småsko og selv om føttene er klare for ullsokker og null belastning på kvelden, så er de klare til dyst dagen etter. Ingen gnagsår eller vannblemmer, snarere godt grep og trygg gange hele veien. Buksene var utrettelige og tørre på ti-femten minutter etter et bad. DWR-behandlingen er en dårlig vits, men siden de gjør en utmerket jobb ellers, lar jeg det passere. Man har da kilt/regnbukser/chaps/lange gamasjer for regnvær, må vite. Varmen grei å forholde seg til så lenge det var et vindpust å spore, men i lange perioder var det sol og stille. Nokia 5100 med ramme til mikro-SIM-kortet. Virket og jeg var ikke et øyeblikk redd for at den skulle få mer vann og juling enn den tålte. Ganske langt steg tilbake når man ser på brukervennlighet, men den gjorde det den skulle. Et lett fiskesett frister. Småfisken i både Songa og Bitdalen ville nok ikke sagt nei til en pent presentert flue... Gåstavene var gode å ha i oppoverbakker og på vei. Var forsiktig med å bruke dem i steinete terreng siden de holder teltet oppe. Kart Kartverket og jeg er i øyeblikket ikke gode venner. Ja, de har plassert fjelltoppene, elvene og dalene riktig og bekkene er sånn noenlunde på stell, men stiene? Hvis en sti er litt utenfor allfarvei og går mellom tidligere setre, så bør du ta den informasjonen med en stor klype salt. Det skal ikke mer til enn at dagens hytteeiere er døde, bare bruker hytta om vinteren eller innbilder seg at båt er et alternativ til å traske en eller to mil, så gror stien igjen på få år. Men oppdaterer Kartverket kartene sine for det? Nei. Så “tydelig sti” kan være “uklar, stedvis borte” uten at kartet gjenspeiler det. Jeg lar det gjerne gå sport i å finne stiene siden de gamle seterstiene følger terrenget på utmerket vis, men det blir litt kjedelig i lengden når du hadde regnet med å rusle på autopilot langs brukbare stier - ikke trampe rundt i dvergbjørk og vier. Enda morsommere er stier som ikke finnes på kartet. Hvor går de, hvor kommer de fra? Gjerne fra nærmeste bilvei og til fiskevann, men hva og hvor er nå det. Merket og skiltet er noen av de også. Men jeg har funnet ut at DNT pent må gi fra seg førsteplassen for å holde stier ved like. Den utrettelige, utskjelte (ofte av undertegnede), ulønnede sauen går dit det er godt gress og da følger den de gamle seterstiene. Etter å ha fulgt sauens spor og perler i timesvis og ytt mitt lille bidrag til å holde stiene oppe, vil jeg gjerne lage tittelen æressau. Kjennetegnes på en bit saueull bak på hatten/lua og en vilje til å gå på gjengrodde stier. http://www.fjellforum.no/gallery/album/331-/

    Oppdatering fra i dag. Snøen er kraftig redusert sidan sist, men fortsatt bra med fenner att. For dei som har tenkt å la seg skremme av snømengde, minner eg på at sumarsnø er fast og fin å gå på. Isforholda har endra seg meir. No er det is bare på votn betydeleg høgare. Votna oppå Sandfloeggi og Nupseggi er fortsatt heilt islagt. På Holmavatn og andre votn i same høgdelag vestover, er det bare nokre isflak og litt is langs enkelte strender. For den som har tenkt å padle, kan det nevnast at det ligg att ei smal isstripe tvers over Holmavatn, denne reknar eg med forsvinn ein av dei fyrste dagane.

Sitter her i 34 varmegrader og drømmer om vintertur selv. Planlegger en ukes tur fra Lillehammer til Rondane. Togstasjon både på Lillehammer og Otta, men må ha transport fra stasjon til fjellet. Turen går sånn ca i tregrensen og det er hytter i nærheten langs hele ruta.

En fin feriedag i heia. Det er jo litt kjøring for å komme inn Flatstøldalen, øverst i Sirdal. Men når det er en god del år siden jeg har vært på disse kanter, og da betyr ikke noen kilometer fra eller til. Og jeg hadde ærend. Det kan være det blir en tur innover mot denne hytta senere i år, men da sammen med barnebarn, og da er det greit å være forberedt. Bommen i Flatstøldalen var oppe. Det gjør det hele litt enklere. På vei opp gjennom dalen, tok jeg opp en fyr som skulle til statskog sin hytte ved Holmavatn. Det ble i det minste noen kilometer mindre å gå på asfalt med tung sekk for ham. Det sto noen biler langs veien. Helt alene ville jeg ikke være i heia. Innover mot Anlaugbekken og hytta ble det varmt. Dette var ikke dagen for å ta bakkene i full fart. Fortsatt var det et par fenner som måtte forseres, Selv her nede i lavlandet var det snø, Det tror jeg ikke er vanlig. Turen inn mot Taumevannsvasdraget går gjennom småskog og over myrer. Mange myrer. Selv om det er lagt ut svært mange planker, sviller og stein i stien, er det mange plasser der det er mulig å synke ned til kneet – eller lengre, om det er vått… Men på denne turen var det tørt. Tørrere enn på lenge, og det gjorde det enkelt å krysse myrene – der det ikke var plank eller liknende. Og, som sagt, det er lagt ut mange planker og sviller. Jeg knagget oppi en grein på vei inn, og selvsagt var jeg oppe i samme grein på vei tilbake. Noen lærer seint. Taumevatnhytta ble bygget i 97/98. Jeg husker fortsatt den gamle hytta, med en ”umulig” hems. Dagens hytte er stor og romselig. Taumevatn var (er) kjent som et godt fiskevann. I dag er det nok en god del småfisk. Det var i hvert fall det to karer, som kom imot, kunne fortelle. De spurte om andre fiskevann, og jeg fikk da anledning til å ramse opp noen navn, Lettere forvirret vandret de videre, med en kommentar om at de skulle sjekke kartet. Det var også i dette området, på andre siden av Taumevann, Lars Monsen vandret på sin tur i området. Før han klatret ned i Lysedalen og ut til Lysebotn. På hytta traff jeg kjentfolk. Nevø til en jeg traff på Nilsebu, og som jeg også har truffet før. Den nye generasjon er klar til å ta over…. Og ikke minst, en gammel bekjent. Voksen dame i sin beste alder, på alenetur i heia. Hun lurte på transportmuligheter, og siden jeg uansett skal samme vei, ville ikke det være noe problem. Hun pakket og gjorde seg klar i en fart. Hun mente at jeg nok gikk noe fortere. Vi fikk følge det siste stykket mot bilen, og hele turen mot sivilisasjonen. På en liten rygg rett før veien står det en varde som et minne om en forferdelig snøskedulykke i 1980, der 5 ungdommer mistet livet. Og Stavanger var den gang ikke større enn at jeg kjente faren til en av ungdommene. En trist historie. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Det blir skum i vannet når trollene vasker seg De liker best å vaske seg i bekker, blir mer som å ta en dusj, enn å vaske seg i en innsjø som blir mer som badekar.

Hedemarksvidda med familien. Et stk. naken fireåring og en syvåring i badebukse, begge i sandaler, gikk nært 17 km. (!) Så både lemen, huggorm og elg. Startet sent og kom sent hjem så vi rakk ikke bading før leggetid. To ekstremt møkkete unger *må* på stranda i morgen.

Pussepropp utenolje på er treg. Og kula skal ikke kunne gli inn i løpet!! Kan du kamre en 6,5x55 patron, så gåt d sikkert greit

Halv fem tikka det inn et tilbud om å bli med på laksefiske i Lågen, ved Larvik. Kvart på fem var vi i bilen og på vei. Foreløpig ingenting å melde av fisk, men en topp kveld med skitprat og topp vær.

Bra med lemmen mellom Finse og Rjukan, men kan ikke akkurat kalle det noe toppår. Så langt flere feite og raske lemmen enn døde, så drakk alt av vann - så langt uten problemer.

Takker for flott turrapport og hyggelig lesing på morgenen. Spennende å teste ut vann som sies å være tomme. Særlig når vannet i seg selv kan antyde noe annet. Fine bilder også.

Rjukan - Finse Buss til Rjukan, tog hjem fra Finse. ganske flatt terreng. Mange hytter om du skulle få trøbbel i tårnet. Men hvis du ikke har erfaring med den slags turer fra før, så kan det være lurt med en del små turer i forkant for å terpe på rutiner.

Gå inn på denne siden å les til øyet blir stort og vått http://www.fluefiskesiden.no/ Her vil du finne svar på det meste som omhandler fluefiske i elv, sjø og tjern. Lykke til med en fin hobby. Bare husk: det er lett å bli hekta

Guideline har generelt gode stenger, du blir nok fornøyd. Veldig kort, det finnes 2 typer floger, dei som imiterar noko føde og dei som provoserar til hugg (atraktorar).ofte flyt desse over i einannan, ingen veit kva fisken faktisk tenkjer. Til sjøfiske bruker du noko som liknar fisk, krepsdyr eller andre ting. Ferskvannsflogene fangar fisk dei i sjø, prøv deg fram. Står masse på nett om sjøaurefiske i sjø, søk og les. Hugs og at sjøen er full i fisk som tek ein god fiskeimitiasjon, både torsk, lyr, makrell, sei, knurr, bergylte, med meir har eg fanga i sjø. Ein lyr på 2-3 kg er morro, det same med ein makrell. Utfordringa er at mange av desse har fødesøk litt ned i vassmassane, derfor er synkesnøre/intermediat å anbefale. I tillegg ungår du striping i overflata som du får med flytesnøre. Kveld og natt trekk imidlertid denne fisken opp og inntilg strender og bergparti, så kveldstid på sommar er ei super tid å fiske både sjøaure og anna fisk, også med flytesnøre. Lukke til!

Sjøørretfluer imiterer som regel småfisk eller smådyr som f.eks strandreker. På våren er det også aktuelt med digre imitasjoner av børstemark. Hvordan du drar inn avhenger av hva slags flue du fisker med. Småfiskimitasjoner drar du inn med ganske raske rykk. 20-30 cm per rykk kan være greit som utgangspunkt. Både raskere og tregere kan funke. Tangrekeimitasjon fiskes inn sakte med veldig korte rykk. Gjerne såkalt handtwist. Det kanskje viktigste tipset; ikke skrem fisken. Ikke kast lengre enn du mestrer godt. Blir bare plask og fiskeskremming. Vad forsiktig. Husk at fisken kan gå nært land. Hold en lav profil. Ikke gå oppreist ut på en odde uten å fiske av området nærmest land først. Du finner ellers masse info om temaet på mer spesialiserte fluefiskeforum. Fluefiskesiden og fluefiske.net blant annet.

Nett kommet hjem fra min første tur på Hardangervidda Gikk fra Kinsarvik til Odda. Var en tur på Hårteigen, blitt solbrent, sikkert gått ned noen kilo og møtt mye hyggelige folk. Må nok snart ut på tur igjen

Kanskje jeg skulle prøve meg på en tur inn til Blåfjellenden likevel. Blir det for varmt så kan jeg jo bare snuble innom en bekk eller to og om natten så går det vel greit å sove ute.

Camp ved Storvatn i Molladalen på Sunnmøre. Uvanlig varm dag opp, så drikkeflaska var sjelden i ro. Å stå opp til dette synet om morgenen...takk!

Tilbake i sivilisasjonen etter 14 dager i Vätsäris villmark i Nord-Finland. Sliten nå ja! Bildet er fra i dag morges:

Hmm, da trenger jeg ikke å bære med så mye mat til hunden! Mer øl på meg! N

En 1t45min timers tur på rondanestien i dag. For og kjenne litt på 20kilos sekk.. Ok, men varmt [emoji15] 7.5km tur retur.

Hyttevert og ferie En uke på Nilsebu, er etter hvert blitt en tradisjon. Dette året var det ikke mulig å samle storfamilien. De fleste hadde lagt andre ferieplaner. Men i år ville min datter, svigersønn og ikke minst, barnebarn ta turen til hytta. Og med barnebarn på plassen, var bestyrerinnen også innstilt på en uke i heia. Opplegget var med andre ord det beste. Barn og barnebarn er alltid hyggelig å ha med. Og bestyrerinnen – selvsagt. Litt venting i Lysebotn hører med, men vi var på plass i en strøken hytte ute på lørdagsettermiddag. Det tar tid å få på plass utstyr og proviant for en uke, Og denne gangen hadde jeg ikke spart på noe. Full pakke. Pakkenelliker i hauger og lass. Nilsebu er fiske. Til denne hytta kommer folk for å få fisk. Hytta har garnrett i Nilsebuvannet, og garnfiske gir garantert resultat. Planen var minst en fiskemiddag. Og det samlede selskap hadde medbragt intet mindre enn 4 – fire – slangeagurker for produksjon av agurksalt. Og agurksalat ble det. En utmerket sådanne, laget av min eldste bror. Ekspert på agurksalet. (oppskrift – vann, eddik og sukker i passe mengde i en bolle og så agurk, skåret med ostehøvel i store mengder.) En av de kjekkeste oppgavene som hyttevakt, er å ønske nye gjester velkommen. Og i vår uke som vertskap, kom det riktig mange gjester. Lørdag var det en broget, men hyggelig forsamling på hytta. Utenom oss selv, kom det to karer og en dame, alle i voksen alder, fra Eiavatn. Og nesten selvfølgelig hadde vi truffet disse før. Ett hyggelig møte. Og i tillegg kom det et yngre par, bror og søster, der hun var fjellvant og han på sin første tur. Også hun, hadde jeg truffet før, på Blåfjellenden. Og de gjorde en god innsats for renholdet på hytta. Men det kom også ”nye” folk. En familie på ferietur, og mor og datter fra Tau. Med mange gjester ble det liv og røre på hytta. Uten problemer, med blide og hyggelige folk. Dagen etter kom det en nederlandsk familie fra Eiavatn. Det tok ikke lang tid før vi var en sammensveiset gjeng. Og jeg tror våre nederlandske gjester, satte pris på oppholdet. Vi satte i hvert fall pris på besøket. Vi fikk også besøk av en kar fra Rennesøy. Han var på sin andre tur i heia med overnatting på hytte. Og bitt av basillen. Det var lett å gjenkjenne entusiasmen, men min egen start i heia ligger noen ti-år tilbake i tid. Det kom også en gjeng Brynejenter. De hadde gått fra Melands-Grønahei. En tur på minst 9-10 timer. I regn. Jenter fra Jæren bryr seg lite om været….. Tirsdag sa vi farvel til barn og barnebarn. Jeg tror de hadde hatt et fint opphold. De ble i hvert fall en dag lengre enn planlagt. Ved frokosten tirsdagsmorgen, kom en kar over brua. Det var Arnfinn. Og jeg håper at jeg får lov til å kalle oss gamle kjente. Vi har vært sammen på fjellet flere ganger, og også hatt en skikkelig runde med botanikk sammen. Nå var det hels t fruen som foreleste, men like morsomt og lærerikt for det. Arnfinn selv, er et oppkomme av gamle historier fra Nilsebutraktene, og kjenner til det meste som har hendt opp gjennom årene. Det ble en sen kveld. Og tirsdag gikk det tradisjonsrike tiltak: komlemiddagen av stabel. Vi var ikke mer en fire til bords. Det ble en durablig mengde stekte komler til de som ville ha på onsdagen. På dammen lørdag, snakket vi met et ungt par. De hadde med en liten tulle på tre år, og tenkte seg inn i Storådalen for å fiske- De ble liggende i teltet i regnvær i tr dager, før de kom ned til oss på hytta. Og ble boende der et par dager. Det var ikke mye bry med den lille, Vi hørte henne faktisk ikke om kvelden og nettene. Og moren tok virkelig renholdet alvorlig og la ned litt svette i å få hytta i stand. Siste kvelden fikk vi besøk av den gamle garde fra Årdal. Det var karer som har besøkt Nilsebu årlig siden en gang i midten av forrige århundre. Joda, selv pensjonister gleder seg til Nilsebusommeren. Av de fire karene som kom inn med båten, kjente jeg to fra før, og ble fort kjent med de andre. En grei gjeng, som nok hadde svært mange års erfaring i heia. Og det er virkelig kjekt med sommer på Nilsebu. Det er litt å gjøre rundt hytte, både fisking og bærplukking. Og selvsagt turmuligheter. Vi var på en kjapp tur til Stakken. Kjekt gjensyn med en fin hytte. Lørdag er ”byttedag”, og da gjelder det å få hytta i stand til neste hyttevert. Med bestyrerinnen på laget, blir det greit og grundig gjort. Litt vemodig lastet vi båten til ripa, og sa farvel til Nilsebu for denne gang. Men vi lot flagget henge oppe som velkomst til neste mann. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Har vært en liten tur i grensetraktene her på Helgeland .Storrøya uteble,men det gjorde ikke den H#¤&%#&¤%#& mygga Våren i fjellet er fantastisk! Mosvatnet. Teltplass,Mosvatn. Ei navnløs tjønn 3-4 km lengre nord. Buster foretrekker bading foran fiske

Nyter "sivilisasjonens gleder" i Tana etter en flott rundtur på Ifjordfjellet og Laksefjordvidda. Bildet er fra Laksefjordvidda sist uke:

En kan skrive mye om hvorfor en liker å vandre, men det kommer jeg ikke til å skrive om her (du kan kanskje lese denne artikkelen om hvorfor en går). Men liker å gå det gjør jeg. Det var mye nedbør, men ut må jeg uansett. Og gå. Så jeg pakket sekken og tok toget.... Tok toget til Roa og la ut på tur i Romeriksåsene ifra nord. Hadde planer om å gå langt, tross været og ta noen kjentmannsposter på veien (greit med et mål og). Fra Roa ble det en vandring på vei i starten. På landet så det blir mange gårder å passere, men forøvrig en hyggelig vandring før man kunne konsentrere seg om skogens ro. Ikke lyse værutsikter, mørke skyer på alle kanter. Blir skogsbilvei i starten, men etter Typografhjemmet lurer en seg ut i terrenget på umerket sti. Etter å ha sjekket av Haakenstadsaga i kjentmannsheftet fortsatte jeg videre forbi et tjern uten navn (bildet ovenfor) før litt kjedelig skogsbilvandring for å komme forbi bilveien ved Brovoll. Stille oppe ved Snellingen, ingen på DNT hytta. Tok stien mot vestenden av Råbjørn, ikke like hyggelig som stien som går forbi Snellingen mot østenden av Råbjørn. Mye myr, vått og tjafsete terreng. Slik fortsatte det på stien mot Bjertnessjøen. Kjedelig terreng, men med et unntak. Over mot Råbjørndalen gikk stien over et fint og hyggelig myrparti (bildet ovenfor) som var lettgått. Tok en lengre pause ved Bjertnessjøen, folk ved demningen. Første mennesker jeg har sett eller møtt siden jeg forlot Roa. Ved Djupøyungen (bildet ovenfor) begynner det så smått å regne mer, har bare vært noe veldig lett yr til da. Etter Storøyungen kommer regnet for fullt og jeg må ut i buskene for å skifte. Ved den halvt ødelagte broen (bildet nedenfor) mellom Smalgjermenningen og Kirkebygjermenningen er jeg godt pakket inn i regntøy. Dette området i Romeriksåsene er veldig flott og turen tar seg opp, turen til nå har med enkelt unntak vært litt kjedelig. Finner Smedstadgruva nå og kan fornøyd krysse av i heftet, forrige gang jeg prøvde rotet jeg meg bort og måtte gå videre grunnet tid. Men tid er nå og blitt et tema, jeg har gått og langt og brukt mye tid. Jeg er usikker på når siste buss går tilbake til Oslo så jeg revurderer ruten og legger turen ned mot Nittedal forbi Spikertjernshytta. Tanken var å gå mot Busterudvangen. På vei ned letter det noe, de mørke drivende skyene glir bort i horisonten og når jeg kommer ned til Nittedal er det et ganske så fint lys (bilde ovenfor). Når bussen fint ved Rotnes. Skoene er gjennombløte, har vært det i mange timer. Godt jeg tok med ett ekstra par sokker. Klokken har passert elleve når jeg er hjemme igjen. Orket ikke styre med bilder eller noe annet da, så da følger jeg tradisjonen tro og poster det idag. Det ble en lang tur, grei tur i starten, så ble den kjedelig, men i den siste delen av turen før jeg satte kursen ned mot Nittedal ble det bedre.

Har padlet fra røssvik sør for fauske, inn i sjunkfjorden ,igjennom kjærringøy og ut ved gammel handelsted og til bodø utrolig fin tur med to overnattinger i telt. profilbildet er tatt i sjunkfjorden.

Performance: Överdel i kolfiber. Mountain: Överdel i plast. Väger ca 150 gram mer. Skillnden i åkningen är enligt somliga helt försumbar, enligt andra väldigt stor. Jag har perforamce-modellen och tycker att den är väldigt bra. Jag har inte provat mountain modellen. TLT 6 sägs vara styvare än 5an, som jag menar är styv så det räcker, i alla fall performance-modellen.

Du har nok lest for mye VG og denslags. Sjokkoppslag som: Huggormen er farligere i år. Flotten går til angrep. Hvepsen i vår skaper angst. Maurangrep kan ventes. Museinnvasjon på gang. Men ta det med ro. Ingen panikk. Lemmenen er helt ufarlig, alene eller i flokk. Viktig art i økosystemet. Spesielt for fjellrev og mange rovfugler. Veldig trivlig å gå i fjellet når undervegitasjonen formelig lever. Da er det liv i naturen. Ta med ei flaske vann dersom du er redd for sykdommer. Kanskje det er mindre bakterier i den eller i fjellbekken, men bare kanskje...

Vet aldri med disse små iltre krabatene Men forurensing av drikkevannet er vel den største trusselen ja.

Lemenpest. Døde lemen som ligger og "godgjør" seg i drikkevannet kan vel gi oss litt løs mage, men ellers er de vel ikke så skumle som de ser ut til..... Heldigvis