Vinnerliste

Camp ved Storvatn i Molladalen på Sunnmøre. Uvanlig varm dag opp, så drikkeflaska var sjelden i ro. Å stå opp til dette synet om morgenen...takk!

Tilbake i sivilisasjonen etter 14 dager i Vätsäris villmark i Nord-Finland. Sliten nå ja! Bildet er fra i dag morges:

Utrolig vakker solnedgang over Glomma ved Sørumsand i kveld. Tok dette med mobilen;

Som tidligere nevnt i denne tråden har jeg drevet og fundert på hvorvidt vår familie på 5 vil få plass i Wiglo LT4, og i løpet av uka som gikk var vi omsider på telttur alle 5 samtidig Svaret er: ja, det *er* plass til 2 voksne og 3 barn i teltet. Som planlagt la vi 4 personer i lengderetning med føttene mot hovedåpningen i teltet, og en person på tvers foran inngangen (se vedlagte foto). Som tilleggsinfo kan nevnes at vi er ca 180, 170, 157, 145 og 125 cm høye, og det var rimelig god plass til oss (bagasje/sekker lå i forteltet) For øvrig blir vi bare mer og mer glad i dette teltet. Rimelig god plass, flott med myggnetting i alle åpninger og lett å sette opp. Hadde det vært mer kompakt og 2-3 kilo lettere så hadde det selvsagt vært kjempeflott, men man kan jo ikke få alt heller, i hvert fall ikke til den prisen:-)

Litt sent kanskje, men turen var en søndagstur for å teste formen. Siden før jul har jeg slitt med helseproblemer og hver gang jeg har vert innom helsevesenet så har jeg bare blitt sendt videre til en eller annen ny instans med et skuldertrekk og ønske om god bedring. Men savnet av fjellet er nok det verste så på søndag tok jeg meg en tur for å se om jeg kanskje kunne planlegge noen dager i fjellet siden jeg likevel har en del ferie igjen. Kunne godt tenkt meg en tur fra Lysebotn, inn til Stakken og Nilsebu og kanskje et par andre steder hvis været holdt. Været på søndag var utrolig bra, noe det vel har vert for de fleste her i de sørlige delene av landet den siste tiden. Jeg tok med et par stor flasker drikke og dro opp til Gramstad like øst for Sandnes. Utrolig lite biler på parkeringen til å være en søndag med så fint vær. Vanligvis så går folk i kø til Dalsnuten på slike dager, men i dag var det ikke mange å se. Det er ferietid og da bruker vel folk tid og penger andre steder. Turen gikk mot Bjørndalsfjellet, men jeg svingte av til venstre noe tidligere enn vanlig og gikk opp gjennom skogen på nordsida av Lutsifjellet. I denne varmen var det sikkert kø opp den vanlige ruta i sørenden av Lutsifjellet og det kunne jeg godt unngå, men på toppen av Lutsifjellet var jeg faktisk helt alene. Jeg fulgte ryggen nordover og i bunnen av Bjørndalsfjellet traff jeg de første turgåerne. En mann med en liten jente som kunne fortelle at de bare hadde mødt to andre personer som var på vei opp da de var på vei ned. På toppen møtte jeg de samme to turgåerne, men de var da i ferd med å venne nesen hjemover. Det er fin utsikt fra toppen av Bjørndalsfjellet og fremdeles var det nesten ingen turgåere å se i området. Med så bra vær så ville det være synd å bare gå hjem igjen så jeg gikk like godt videre, rundt Fjogstadvatnet og opp på Skjørestadfjellet. Her ligger restene etter et gammelt tysk bombefly, Heinkel He 111 (1H+HK) som bommet på flyplassen på Sola eller Forus, 4. november 1940, etter et bombetokt over Skottland. Det er ikke mye igjen, men litt av den ene vingen ligger her fremdeles. Så gikk turen via Resasteinen, over mot Dalsnuten og tilbake til Gramstad. Nå var det en del mer folk på vei opp og ned til Dalsnuten, men fremdeles mye mindre enn det som er normalt på en søndag med fint vær. En fin og rolig tur på ca. fire timer i et terreng som var så tørt at dert sikkert hadde vert nok å tenke på et bål for å starte en brann. Dessverre tror jeg nok ikke at jeg tør å prøve meg på noen lengre turer enn dette enda, men håpet er at det snart må finnes en eller annen medisinmann der ute som kan få meg i gang igjen litt kvikt. Kunne godt tenkt meg et besøk på Blåfjellenden også i det fine været.

Hvor jeg og frua var på tur i dag skulle vel være selvforklarende... Dersom en legger hode litt på skjeiva da.

3 dagers padletur i havgapet på Søre Sunnmøre. Litt frå mobil

Har akkurat kommet hjem etter noen dager i "det gjemte landet" Lomsdal-Visten. Sol fra skyfri himmel,og nesten vindstille hele tiden . Vi begynte med å gå opp til Bijjiejaevrie og slo leir der. Dagen etterpå gikk vi opp skaret midt i bildet og over mot Elgviddvatnet. Her har jeg akkurat kommet opp etter oppstigning fra Bijjiejaevrie. Teltplass Elgviddvatnet. Ego med Elgviddvatnet i bakgrunnen Buster tørker seg etter et bad i Elgviddvatnet. Ego med Øvre Jordbruvatn og Breivasstinden i det fjerne. Fruen prøver fiskelykken ved Nedre Jordbruvatnet. Ego og Buster ved tjønn 826 som man går forbi når man går fra Jordbruvatnet og skal til Måsvasstjønnan ved Tosentunnellen.

NRK.NO-oppslagene om lemenår i år, fikk meg sporenstreks over på Fjellforums trygge sider. For overskriften, skrevet med fete typer, fikk en pingledame som meg til å begynne å få angst. Angst for det farlige lemendyret som visstnok skal ta over fjell og hei til sommeren. Store tenner har de også. Så spørsmålene mine er: Hvor farlige er lemen for oss mennesker? Sprekker de når de blir sinte, eller går de i strupen på oss? Finnes det spray mot dem - à la myggspray? Kan de danne store flokker som går til angrep?

Nei nei, styr unna de butikkene! Gå til dedikerte butikker/utsalg. N

NorthFace Stormbreak 2. Selges nå for kr. 1000,- hos XXL under Ryddesjauen. (Sjekk lagerstatus butikk her). Har tidligere i år kostet 30% mer på et XXL-salg - (men selges fortsatt for kr. 2300,- i Sverige - så da velger jeg å tro at dette er et lite røverkjøp) http://tiurfot.blogspot.no/2014/07/nytt-telt-til-de-varmeste-sommerturene.html

Om du ser på områdene Lindap beskriver, er ihvertfall min erfaring at mer eller mindre hele sør-østre delene av Hummelfjellmassivet er både temmelig tørt og trygt. Rundt Korssjøen kan det også være interessant, særlig om du er lysten på å følge gamle handelsruter over fjellet.

Gjekk frå Sellereite, ein flott tur når ein kjem seg over skogen. Utfrå området og døme, er nok alle ruter til Kårdalstindane flotte! Sei frå om du vil ha detaljert, så kan eg slenge over ein PM

Løsningen for å få det kortere og breiere er jo åpenbar - det er bare å legge det på tvers

Takk JohnB. Skal ta turen dit på onsdag og har med både kjerring, unge og telt. Ser for oss å gå så langt som vi klarer (orker) før vi setter opp teltet og gjør tar siste rest opp til toppen dagen etter. Kan du huske omtrent hvor lang tid dere brukte fra enden av Svartvatnet og opp til tt-stien? Håper å komme noe lengre enn Svartvatnet før vi setter opp teltet. Heldigvis gleder ungen i huset seg mer enn faren til denne turen. Og forhåpentligvis klarer jeg å følge tempoet hennes

Rapport: Det gikk veldig fint å ta de to toppene på to korte dager. Gikk Galdhøpiggen på dag 1, brukte i underkant av 2:30 timer opp og snaue 2 ned igjen. Litt Disneyland med så mye folk, men det var som forventet. Glittertind dag 2. Brukte god tid opp. Det var nydelig i dalen så jeg tok mange pauser for å ta bilder, kikke på rein, vasse i bekken osv. 3:30 opp, 2 ned igjen. Mye mindre folk. Selve toppen var sånn passe interessant, men resten av turen var super. Ruta opp Steindalen er preppa, så den var veldig grei å gå. Jeg opplevde Glittertind som den enkleste turen. Brukte brodder på toppen - der var det glatt. Takk for alle gode råd!

It's Always lemmenår somewhere

Kom over ei god side her om dagen; http://www.turkokken.no/ Flere gode oppskrifter for god mat som du kanskje kan imponere med på tur. Verdt ett klikk. Man kan også bidra med egne oppskrifter og tips. Jeg liker vertfall å ha med litt god mat om turen ikke er lenger enn ei helg, og da eksperimentere med ulike tilberedningsmetoder og diverse. Jeg ser ingen grunn til å ikke kose meg med god mat. Betasuppe og potetmos blir ikke prioritert på helgeturer for å si det slik.

Hmm, da trenger jeg ikke å bære med så mye mat til hunden! Mer øl på meg! N

Et litt spesielt sted. Det måtte bli heiatur denne søndagen. Etter en rolig uke på Nilsebu, uten en skikkelig tur, må det bli en lengre tur i høyden. Nå kom det ting i veien, slik at jeg ikke kunne bruke allverdens tid. Men opp og ned til Hunnedalen og tre-fire timer på beina måtte det kunne la seg gjøre å få til. Hvor turen skulle gå var ikke helt klart. At jeg ville bli alene på tur, var derimot klart. Folk er på ferie og andre har problemer med helsa. Mohidler ligger i nærheten av Sandvatn. Det er stort sett samme turen, utenom det aller siste stykket inn forbi Mohidlertjørn. Og turen inn mot Sandvatne er lett, og innbyr til høy fart. Kuttes pausen, og returen tas med en gang, så blir turen en time kortere enn ”normalt”. Og det passet perfekt denne gangen. Jeg startet med friskt mot oppover bakkene i Lysebrekka. Og fant ut at det var overskudd etter en rolig uke. En litt uvant følelse. Bakkene var lette, og det ble høy fart innover flyene. Jeg gikk forbi et par i det jeg gikk over brinken. De må ha undret seg litt på gamlingen som for oppover bakkene uten mål og mening, og så med sekk på ryggen. Snøen er nå stort sett borte under 900-1000moh. Det var noen fenner igjen innover, men det var bare nødvendig å trø på snø en gang. Jeg møtte en jente som hadde tatt turen fra Lortabu til Langavatn og retur. Hun kunne fortelle at det fortsatt var snø på Strålausheia, og at en del varder fortsatt lå under snøen. I bakken ned mot stidelet for Hunnedalen/Blåfjellenden/Sandvaten var det bare en liten fonn helt nede ved bekken. Det viste tydelig at det ikke var lenge siden snøen forsvant i resten av bakken. Stidelet er et godt utgangspunkt for å finne Mohidler. De tre merkede stiene går stort sett i tre himmelretninger, Sandvatn mot nord, Blåfjellenden mot vest og Hunnedalen mot øst. Og ruten mot Mohidler går mot sør. Det er sti og nødling innover mot Mohidlertjørn. Vannet passer best å gå rundt på nordsiden/vestsiden. Jeg kunne se en sti på andre siden av vannet, men det kan ikke være lett å finne selve hidleren fra denne stien. Innerst er det et nytt lite tjørn, og Mohidler ligger i en bakke på nordsiden av dette lille tjørnet. Begge tjørnene må gås rundt for å komme fram. Det lå en liten fonn rett utenfor inngangen. Det kan ikke være mange dagene siden hulen var sperret av snø. Det ble en kort pause ved hidleren før jeg returnerte samme vei som jeg hadde kommet. Det er mulig å gå mer direkte mot Mangædne fra Mohidler, men normalt går det kjappest på sti, og denne dagen hadde jeg det travelt. Hjemme var det 28 grader, her oppe i heia kan det ikke ha vært mer enn litt over 20. Med sol, burde det gi forhold for en dukkert. Nå var vinden litt lei, det blåste en bris, men i le av vinden var det varmt. Nede ved min vanlige badekulp, var det folk. Det passet i grunnen greit, da sparte jeg tid. Nede ved bilen var det bare å ringe bestyrerinnen og si at jeg var hjemme i løpet av en times tid. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Hyttevert og ferie En uke på Nilsebu, er etter hvert blitt en tradisjon. Dette året var det ikke mulig å samle storfamilien. De fleste hadde lagt andre ferieplaner. Men i år ville min datter, svigersønn og ikke minst, barnebarn ta turen til hytta. Og med barnebarn på plassen, var bestyrerinnen også innstilt på en uke i heia. Opplegget var med andre ord det beste. Barn og barnebarn er alltid hyggelig å ha med. Og bestyrerinnen – selvsagt. Litt venting i Lysebotn hører med, men vi var på plass i en strøken hytte ute på lørdagsettermiddag. Det tar tid å få på plass utstyr og proviant for en uke, Og denne gangen hadde jeg ikke spart på noe. Full pakke. Pakkenelliker i hauger og lass. Nilsebu er fiske. Til denne hytta kommer folk for å få fisk. Hytta har garnrett i Nilsebuvannet, og garnfiske gir garantert resultat. Planen var minst en fiskemiddag. Og det samlede selskap hadde medbragt intet mindre enn 4 – fire – slangeagurker for produksjon av agurksalt. Og agurksalat ble det. En utmerket sådanne, laget av min eldste bror. Ekspert på agurksalet. (oppskrift – vann, eddik og sukker i passe mengde i en bolle og så agurk, skåret med ostehøvel i store mengder.) En av de kjekkeste oppgavene som hyttevakt, er å ønske nye gjester velkommen. Og i vår uke som vertskap, kom det riktig mange gjester. Lørdag var det en broget, men hyggelig forsamling på hytta. Utenom oss selv, kom det to karer og en dame, alle i voksen alder, fra Eiavatn. Og nesten selvfølgelig hadde vi truffet disse før. Ett hyggelig møte. Og i tillegg kom det et yngre par, bror og søster, der hun var fjellvant og han på sin første tur. Også hun, hadde jeg truffet før, på Blåfjellenden. Og de gjorde en god innsats for renholdet på hytta. Men det kom også ”nye” folk. En familie på ferietur, og mor og datter fra Tau. Med mange gjester ble det liv og røre på hytta. Uten problemer, med blide og hyggelige folk. Dagen etter kom det en nederlandsk familie fra Eiavatn. Det tok ikke lang tid før vi var en sammensveiset gjeng. Og jeg tror våre nederlandske gjester, satte pris på oppholdet. Vi satte i hvert fall pris på besøket. Vi fikk også besøk av en kar fra Rennesøy. Han var på sin andre tur i heia med overnatting på hytte. Og bitt av basillen. Det var lett å gjenkjenne entusiasmen, men min egen start i heia ligger noen ti-år tilbake i tid. Det kom også en gjeng Brynejenter. De hadde gått fra Melands-Grønahei. En tur på minst 9-10 timer. I regn. Jenter fra Jæren bryr seg lite om været….. Tirsdag sa vi farvel til barn og barnebarn. Jeg tror de hadde hatt et fint opphold. De ble i hvert fall en dag lengre enn planlagt. Ved frokosten tirsdagsmorgen, kom en kar over brua. Det var Arnfinn. Og jeg håper at jeg får lov til å kalle oss gamle kjente. Vi har vært sammen på fjellet flere ganger, og også hatt en skikkelig runde med botanikk sammen. Nå var det hels t fruen som foreleste, men like morsomt og lærerikt for det. Arnfinn selv, er et oppkomme av gamle historier fra Nilsebutraktene, og kjenner til det meste som har hendt opp gjennom årene. Det ble en sen kveld. Og tirsdag gikk det tradisjonsrike tiltak: komlemiddagen av stabel. Vi var ikke mer en fire til bords. Det ble en durablig mengde stekte komler til de som ville ha på onsdagen. På dammen lørdag, snakket vi met et ungt par. De hadde med en liten tulle på tre år, og tenkte seg inn i Storådalen for å fiske- De ble liggende i teltet i regnvær i tr dager, før de kom ned til oss på hytta. Og ble boende der et par dager. Det var ikke mye bry med den lille, Vi hørte henne faktisk ikke om kvelden og nettene. Og moren tok virkelig renholdet alvorlig og la ned litt svette i å få hytta i stand. Siste kvelden fikk vi besøk av den gamle garde fra Årdal. Det var karer som har besøkt Nilsebu årlig siden en gang i midten av forrige århundre. Joda, selv pensjonister gleder seg til Nilsebusommeren. Av de fire karene som kom inn med båten, kjente jeg to fra før, og ble fort kjent med de andre. En grei gjeng, som nok hadde svært mange års erfaring i heia. Og det er virkelig kjekt med sommer på Nilsebu. Det er litt å gjøre rundt hytte, både fisking og bærplukking. Og selvsagt turmuligheter. Vi var på en kjapp tur til Stakken. Kjekt gjensyn med en fin hytte. Lørdag er ”byttedag”, og da gjelder det å få hytta i stand til neste hyttevert. Med bestyrerinnen på laget, blir det greit og grundig gjort. Litt vemodig lastet vi båten til ripa, og sa farvel til Nilsebu for denne gang. Men vi lot flagget henge oppe som velkomst til neste mann. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Kårdalstindane var dagens mål. Ei av Sunnmøres mest fantastiske utsikter. Mykje på kamera, men her ein liten stemningsrapport frå mobil. Turen startar 80 moh, som mange av turane på Sunnmøre gjer (ish) og enda på 1480

Det fulgte ikke noe bruksanvisning med, så da får en bare prøve seg fram på hva hun kan brukes til !

Bufjellene som ligger nord-vest for Femunden er ikke spesielt sykkelbare. Stien har mye stein og går delvis over mykt underlag. Du kan selvfølgelig sykle Grådalen, men det er grusvei. Ved fylkesgrensen, halvveis i Grådalen er det en sti oppover mot Flensvannet. Denne er godt sykkelbar for det allermeste, men går ikke videre. DNT stien fra Tufsingdal (Sæter) mot Ellefsplass har jeg bare gått første delen fra Sæter. Den går mye gjennom myr og er ikke egnet til sykling. Vi har sett på kartet på en sti fra Narbuvollen som går over fjellet, over Narskaftet til Hodalen. Den ser på luftbilder sykkelbar ut. Men er ikke prøvd i praksis. Fra Os, fra hyttefeltet opp mot Hummefjell går det mange stier langs mot Hummelfjell. Men det er ikke snakk om lange gjennomgående turer. Rondane, første del av stien inn fra Kongsvoll er sykkelbar for noen som kan terrengsykle. Men går etterhvert over i smale stier gjennom myrterreng. Vanskelig å tenke ellers fra ditt perspektiv, siden jeg er en typisk grusvei-syklist og stier er bare et nødvendig onde som jeg sliter meg gjennom når jeg skal forbinde 2 grusveier med hverandre.

Traff på en Lemen ifjor sommer og reaksjonen den på at vi kom var å snu ryggen til. Når kjæresten prøvde å komme opp på sida av den for å ta bilde snudde den seg rundt så den hele tida hadde ryggen til henne. Mediesky lemen?