Vinnerliste

Tilbake i sivilisasjonen etter 14 dager i Vätsäris villmark i Nord-Finland. Sliten nå ja! Bildet er fra i dag morges:

3 dagers padletur i havgapet på Søre Sunnmøre. Litt frå mobil

Har akkurat kommet hjem etter noen dager i "det gjemte landet" Lomsdal-Visten. Sol fra skyfri himmel,og nesten vindstille hele tiden . Vi begynte med å gå opp til Bijjiejaevrie og slo leir der. Dagen etterpå gikk vi opp skaret midt i bildet og over mot Elgviddvatnet. Her har jeg akkurat kommet opp etter oppstigning fra Bijjiejaevrie. Teltplass Elgviddvatnet. Ego med Elgviddvatnet i bakgrunnen Buster tørker seg etter et bad i Elgviddvatnet. Ego med Øvre Jordbruvatn og Breivasstinden i det fjerne. Fruen prøver fiskelykken ved Nedre Jordbruvatnet. Ego og Buster ved tjønn 826 som man går forbi når man går fra Jordbruvatnet og skal til Måsvasstjønnan ved Tosentunnellen.

Hmm, da trenger jeg ikke å bære med så mye mat til hunden! Mer øl på meg! N

Hvor jeg og frua var på tur i dag skulle vel være selvforklarende... Dersom en legger hode litt på skjeiva da.

Hei folkens. Har nå testet ut dette, var en fantastisk tur som jeg hadde vanskelig for å avslutte i går kveld. Hadde ikke lyst å dra hjem til jobb for å si det sånn. Teltet var helt toppers, sovepose passe varm, kjekt med glidelås utpå morraskvisten. Liggeunderlaget var bare helt supert, MEGET godt å ligge på. Fikk ikke antydning til ryggvondt i det hele tatt. Fikk noe fine ørret på flua også. Største ca 750 gram, den ble middag/nattmat på fredag. Alt summert bare helt supre produkter og en flott tur. Håper det ikke blir så lenge til neste tur.......

Å, då var en nydelig tur over for denna gång Vi gick Veslesmeden och tror det var den bästa turen for oss: Den var variert och passe spennende for allesamman. Veldig rart å se att mens 8-åringen kjedede seg på forste biten (som var slakt uppover med jevn og fin stig og akkurat passe for meg) så spratt han oppover og fram når det blev bratt og litt tungt for oss voksne. Det må jo ha et eller annet med at det sikkert er kjempevanskelig for de flesta barn å gå jevnt og trutt og hushålle med krafterna, mens de er fyllde med spontanitet og explosiv kraft drivet av ting som gleder dem... Eller? Uavsett: Været hjelpte til å vise Rondane fram på sit beste og glade er vi for det Takk for tips og råd!!!

Kårdalstindane var dagens mål. Ei av Sunnmøres mest fantastiske utsikter. Mykje på kamera, men her ein liten stemningsrapport frå mobil. Turen startar 80 moh, som mange av turane på Sunnmøre gjer (ish) og enda på 1480

Bølla Fámolas og jeg har nettopp kommet hjem etter noen behagelige dager med vandring på Sølen. Et veldig fint fjellområde, tross fluer og mygg Fámo så sitt første reinsdyr. Moro å se hvordan disse reingjeterene våkner til lenge før man kan se dyra. Har også fått den dypeste medfølelse med alle de som har barn. Hadde han kunnet snakke hadde han nok sagt "mamma jeg er sliten, orker ikke mer...oi, en fugl...må jage, må jage, mamma ta av den dumme langlina" og plutselig ikke så sliten lenger alikevel Jeg kjenner meg igjen fra da jeg var liten, sånn bortsett fra interessen av å løpe etter alt som flyr. Moro er det uansett, å ha med hund på tur. Og det er gøy å se hvordan han utvikler seg motorisk for hver gang jeg drar han med i steinrøysa Det kan man trygt si at Sølen er, ei stor steinrøys

Hei, vil bare takke for tipset om Fødalen. Vi la inn hviledagen vår der, makan til idyll. Vi fikk til og med en ørret der!! Det var så idyllisk at jeg lurte litt på om vi hadde snubla over en bugg i matrix. Eller kanskje et hull. Så igjen, takk for tipset!

Har nettopp vært på 10 dagers telttur som gikk fra Finse til Fondsbu (dvs fra utkanten av Hardangervidda, gjennom Skarveheimen og inn i Jotunheimen). Vi så utrolig mye lemen de fire fem første dagene! Både døde og levende. Vi drakk bare rennende vann som kom fra store vann og det gikk bra. Noen var riktig hissig også, men som nevt her er de jo ikke farlige. En bande på to lemen rottet seg sammen den ene kvelden og forsøkte å inta teltet, men de stakk da hytta etter dem med en vedkubbe Desto nærmere vi kom Jotunheimen desto færre lemen ble det, så som rayun nevner ser det ut til å variere fra sted til sted.

Et litt spesielt sted. Det måtte bli heiatur denne søndagen. Etter en rolig uke på Nilsebu, uten en skikkelig tur, må det bli en lengre tur i høyden. Nå kom det ting i veien, slik at jeg ikke kunne bruke allverdens tid. Men opp og ned til Hunnedalen og tre-fire timer på beina måtte det kunne la seg gjøre å få til. Hvor turen skulle gå var ikke helt klart. At jeg ville bli alene på tur, var derimot klart. Folk er på ferie og andre har problemer med helsa. Mohidler ligger i nærheten av Sandvatn. Det er stort sett samme turen, utenom det aller siste stykket inn forbi Mohidlertjørn. Og turen inn mot Sandvatne er lett, og innbyr til høy fart. Kuttes pausen, og returen tas med en gang, så blir turen en time kortere enn ”normalt”. Og det passet perfekt denne gangen. Jeg startet med friskt mot oppover bakkene i Lysebrekka. Og fant ut at det var overskudd etter en rolig uke. En litt uvant følelse. Bakkene var lette, og det ble høy fart innover flyene. Jeg gikk forbi et par i det jeg gikk over brinken. De må ha undret seg litt på gamlingen som for oppover bakkene uten mål og mening, og så med sekk på ryggen. Snøen er nå stort sett borte under 900-1000moh. Det var noen fenner igjen innover, men det var bare nødvendig å trø på snø en gang. Jeg møtte en jente som hadde tatt turen fra Lortabu til Langavatn og retur. Hun kunne fortelle at det fortsatt var snø på Strålausheia, og at en del varder fortsatt lå under snøen. I bakken ned mot stidelet for Hunnedalen/Blåfjellenden/Sandvaten var det bare en liten fonn helt nede ved bekken. Det viste tydelig at det ikke var lenge siden snøen forsvant i resten av bakken. Stidelet er et godt utgangspunkt for å finne Mohidler. De tre merkede stiene går stort sett i tre himmelretninger, Sandvatn mot nord, Blåfjellenden mot vest og Hunnedalen mot øst. Og ruten mot Mohidler går mot sør. Det er sti og nødling innover mot Mohidlertjørn. Vannet passer best å gå rundt på nordsiden/vestsiden. Jeg kunne se en sti på andre siden av vannet, men det kan ikke være lett å finne selve hidleren fra denne stien. Innerst er det et nytt lite tjørn, og Mohidler ligger i en bakke på nordsiden av dette lille tjørnet. Begge tjørnene må gås rundt for å komme fram. Det lå en liten fonn rett utenfor inngangen. Det kan ikke være mange dagene siden hulen var sperret av snø. Det ble en kort pause ved hidleren før jeg returnerte samme vei som jeg hadde kommet. Det er mulig å gå mer direkte mot Mangædne fra Mohidler, men normalt går det kjappest på sti, og denne dagen hadde jeg det travelt. Hjemme var det 28 grader, her oppe i heia kan det ikke ha vært mer enn litt over 20. Med sol, burde det gi forhold for en dukkert. Nå var vinden litt lei, det blåste en bris, men i le av vinden var det varmt. Nede ved min vanlige badekulp, var det folk. Det passet i grunnen greit, da sparte jeg tid. Nede ved bilen var det bare å ringe bestyrerinnen og si at jeg var hjemme i løpet av en times tid. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Hundene fikk mye snacks på tur i Trollheimen i forrige uke.

For de av dere (oss) som kunne tenke seg å gå NPL en gang - og kanskje har små barn bør prosjektet som er en kar på ut.no har på gang være til stor inspirasjon. Startet i 2008 fra Lindesnes med to 3 og 4 åringer. Nå etter 12 etapper er de passert halvveis - og ungene er blitt 8 og 10 år. Kjempelurt og inspirerende. Kom over dette prosjektet her - http://ut.no/finn/?types=trip&id=http%3A%2F%2Fmitt.nrk.no%2Fuser_xrds.aspx%3Fid%3D374917dd-a3ca-4e74-9bfe-414e52f2bedb&type=person Rutene er godt forklart og det er veldig gode bilder også..

lemmen hopper overalt, døde lemmen ligger overalt, lemmenbæsj overalt.. gode tider for mår og rovfugl på hardangervidda nå

Kom over ei god side her om dagen; http://www.turkokken.no/ Flere gode oppskrifter for god mat som du kanskje kan imponere med på tur. Verdt ett klikk. Man kan også bidra med egne oppskrifter og tips. Jeg liker vertfall å ha med litt god mat om turen ikke er lenger enn ei helg, og da eksperimentere med ulike tilberedningsmetoder og diverse. Jeg ser ingen grunn til å ikke kose meg med god mat. Betasuppe og potetmos blir ikke prioritert på helgeturer for å si det slik.

Da er vi tilbake fra Finse. Ikke noe fisk i Finsevatnet, men fine muligheter for telting og snilt terreng. Masse mygg!

Eneste situasjonen hvor jeg har hatt problemer med M77, er å gå i skikkelig grov steinur. Men så er jeg over gjennomsnittlig tung. Gode innleggssåler er viktig i M77. Jeg bruker Viking sine dempende gel såler. Må spesifisere at problemet jeg da hadde, var såre fotsåler etter alt for kort tid, ta skosålen er sy tynn og myk i forhold til f.eks. Crispi Skarven som jeg bruker til vanlig.

På imingfjell - like øst for hardangervidda så jeg 6 lemen på en ca. 2 timers lang tur. Det inkluderer et dødt lemen. Var vel på rundt 1200meters høyde.

Mye lemen på Hardangervidda fra Trondsbu og innover mot Lågaros. Vet ikke om det er et toppår, men jeg har sjelden sett så mange.

Flyktet fra varmen og reiste opp i Etnefjellene i går. Fikk en på 1,3 kg. Hadde en til av samme kaliber på som jeg mistet.

Jeg endte opp med å gå for tilbudet til eingunde. Tenkte det var en billig og bra måte å teste ut hengekøyecamping på. Er nok mulig jeg oppgraderer til en blackbird etterhvert hvis det funker for meg og bikkja

Jeg har gått noen mil men M77, for maaange år siden, men synes vel strengt tatt ikke de holder mål sammenlignet med det meste av fjellstøvler på markedet i dag...

Et velkjent problem. Sålen er myk for å henge på vått fjell, men har en holdbarhetsdato. Jeg har møtt en del med såleløse sko i heia. Litt morsomt for oss som har såler.....

Hyttevert og ferie En uke på Nilsebu, er etter hvert blitt en tradisjon. Dette året var det ikke mulig å samle storfamilien. De fleste hadde lagt andre ferieplaner. Men i år ville min datter, svigersønn og ikke minst, barnebarn ta turen til hytta. Og med barnebarn på plassen, var bestyrerinnen også innstilt på en uke i heia. Opplegget var med andre ord det beste. Barn og barnebarn er alltid hyggelig å ha med. Og bestyrerinnen – selvsagt. Litt venting i Lysebotn hører med, men vi var på plass i en strøken hytte ute på lørdagsettermiddag. Det tar tid å få på plass utstyr og proviant for en uke, Og denne gangen hadde jeg ikke spart på noe. Full pakke. Pakkenelliker i hauger og lass. Nilsebu er fiske. Til denne hytta kommer folk for å få fisk. Hytta har garnrett i Nilsebuvannet, og garnfiske gir garantert resultat. Planen var minst en fiskemiddag. Og det samlede selskap hadde medbragt intet mindre enn 4 – fire – slangeagurker for produksjon av agurksalt. Og agurksalat ble det. En utmerket sådanne, laget av min eldste bror. Ekspert på agurksalet. (oppskrift – vann, eddik og sukker i passe mengde i en bolle og så agurk, skåret med ostehøvel i store mengder.) En av de kjekkeste oppgavene som hyttevakt, er å ønske nye gjester velkommen. Og i vår uke som vertskap, kom det riktig mange gjester. Lørdag var det en broget, men hyggelig forsamling på hytta. Utenom oss selv, kom det to karer og en dame, alle i voksen alder, fra Eiavatn. Og nesten selvfølgelig hadde vi truffet disse før. Ett hyggelig møte. Og i tillegg kom det et yngre par, bror og søster, der hun var fjellvant og han på sin første tur. Også hun, hadde jeg truffet før, på Blåfjellenden. Og de gjorde en god innsats for renholdet på hytta. Men det kom også ”nye” folk. En familie på ferietur, og mor og datter fra Tau. Med mange gjester ble det liv og røre på hytta. Uten problemer, med blide og hyggelige folk. Dagen etter kom det en nederlandsk familie fra Eiavatn. Det tok ikke lang tid før vi var en sammensveiset gjeng. Og jeg tror våre nederlandske gjester, satte pris på oppholdet. Vi satte i hvert fall pris på besøket. Vi fikk også besøk av en kar fra Rennesøy. Han var på sin andre tur i heia med overnatting på hytte. Og bitt av basillen. Det var lett å gjenkjenne entusiasmen, men min egen start i heia ligger noen ti-år tilbake i tid. Det kom også en gjeng Brynejenter. De hadde gått fra Melands-Grønahei. En tur på minst 9-10 timer. I regn. Jenter fra Jæren bryr seg lite om været….. Tirsdag sa vi farvel til barn og barnebarn. Jeg tror de hadde hatt et fint opphold. De ble i hvert fall en dag lengre enn planlagt. Ved frokosten tirsdagsmorgen, kom en kar over brua. Det var Arnfinn. Og jeg håper at jeg får lov til å kalle oss gamle kjente. Vi har vært sammen på fjellet flere ganger, og også hatt en skikkelig runde med botanikk sammen. Nå var det hels t fruen som foreleste, men like morsomt og lærerikt for det. Arnfinn selv, er et oppkomme av gamle historier fra Nilsebutraktene, og kjenner til det meste som har hendt opp gjennom årene. Det ble en sen kveld. Og tirsdag gikk det tradisjonsrike tiltak: komlemiddagen av stabel. Vi var ikke mer en fire til bords. Det ble en durablig mengde stekte komler til de som ville ha på onsdagen. På dammen lørdag, snakket vi met et ungt par. De hadde med en liten tulle på tre år, og tenkte seg inn i Storådalen for å fiske- De ble liggende i teltet i regnvær i tr dager, før de kom ned til oss på hytta. Og ble boende der et par dager. Det var ikke mye bry med den lille, Vi hørte henne faktisk ikke om kvelden og nettene. Og moren tok virkelig renholdet alvorlig og la ned litt svette i å få hytta i stand. Siste kvelden fikk vi besøk av den gamle garde fra Årdal. Det var karer som har besøkt Nilsebu årlig siden en gang i midten av forrige århundre. Joda, selv pensjonister gleder seg til Nilsebusommeren. Av de fire karene som kom inn med båten, kjente jeg to fra før, og ble fort kjent med de andre. En grei gjeng, som nok hadde svært mange års erfaring i heia. Og det er virkelig kjekt med sommer på Nilsebu. Det er litt å gjøre rundt hytte, både fisking og bærplukking. Og selvsagt turmuligheter. Vi var på en kjapp tur til Stakken. Kjekt gjensyn med en fin hytte. Lørdag er ”byttedag”, og da gjelder det å få hytta i stand til neste hyttevert. Med bestyrerinnen på laget, blir det greit og grundig gjort. Litt vemodig lastet vi båten til ripa, og sa farvel til Nilsebu for denne gang. Men vi lot flagget henge oppe som velkomst til neste mann. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Brottsport har Exped liggeunderlag på lager, hvis det er lov å anbefale andre butikker enn Fjellsport her.

Tror det ville verdt å vente på anledning til å kjøpe et Exped underlag. Overgår Thermarest og andre med 10-gangen. Faktisk så er Exped sine underlag grunnen til at jeg har gjenopptatt teltlivet. Ryggen protesterte etter netter på plastunderlag og opplevde en "aha" på et Exped downmat 9DXL, dagens UL 9 LW. Verdt hver en krone!!

Kan i så måte anbefale LW-underlagene til Exped. Vrir meg en del, og de ekstra 10-12 cm er gode.

Det gjelder skråninga opp mot Storronden rett fra Vinjeronden, som er svært bratt uten noen etablert "sti" som normalruta til Storronden fra Rondvassbu. Var selv på både Storronden og Veslesmeden i helga. På Storronden er det bare luftig dersom man går fram på kanten på toppen. På Veslesmeden er det bare å holde seg til stien så går det garantert bra.

Interessant kommentar på dette bildet angående Storronden (vet ikke om det er noe problem hvis man går rett opp fra Rondvassbu da) http://baard.multiadventures.net/bilder/2014/Rondane%202k-marathon/#IMG_4279.JPG

Både @Bjarne H.S. og meg selv har turrapporter som starter fra Mogen Turisthytte. Bjarne starter med å gå opp på fjellet til Gjuvsjåen og jeg starter med å følge Kvennadalen innover. Er greit merket sti fra Mogen til Vollevatnet hvertfall, mye kratt og buskas til tider så stien blir utydlig noen steder. Vi hadde en perfekt hovedcamp rett ved bredden av Sandhøl med bålplass og tørkesnor, flott utgangspunkt for dagsturer videre innover i dalen eller opp på fjellet. Nok av ved å hente i bjørkeskogen som ligger noen hundre meter unna, og kilosfisker svømmer rett ved campen Er litt over 6 km til Sandhøl fra Mogen om du går over Halvorsnuten. Bjarnes eksterne rapport: http://bjarnesturblogg.blogspot.no/2012/08/hardangervidda-2012.html Min egen Fjellforum rapport: http://www.fjellforum.no/topic/28680-en-uke-p%C3%A5-hardangervidda/

Hei. Jeg er ny her og oppdaget forumet på jakt etter litt info om tur i fjellet med barn. Har lest en del av trådene som alt er postet her, men fant ut at jeg kunne forsøke å poste min egen. I håp om at noen kanskje kunne svare på akkurat det JEG lurte på. Vi kjøpte i fjor inn telt, sekker, turutstyr osv, da planen for denne sommeren er fjellet. Vi er en familie på to voksene og tre barn på 4, 8 og 12 år. Vi har ikke gått i fjellet før, for er mer vant til å leie hus i det store utland om sommeren, med alt lagt til rette. Vi bruker riktignok naturen mye i helgene, da dagsturer. Så vi er glade i naturen. Vi ser for oss en uke på fjellet, ikke nødvendigvis gå så mye og langt. Planen er å ta båt fra Skinnarbu og over til Mogen. Å gå derfra. I hvilken rettning vet vi ikke og ikke hvor lang. Planene er å finne et fint sted å telte, fiske, bade(hvis det ikke er for kaldt) og ta bare korte gåturer fra teltplassen for å se seg omkring. Vi håper og bli en ukes tid, men vet ikke om det blir litt for lenge. Vi tenker å ta det som det kommer. Vi har kjøpt godt utstyr, med lett telt osv. Klær ol er ok, men det jeg ser på som utfordringen er nok mat. SÅ tips til mat til en "ulve"familie på 5 stykker, som liker å kose seg, det hadde vært fint. Jeg tenker sånn: Suppeposer, tørrfryst mat, pannekaker på pose ol. Og så håper vi jo på fisk, så klart. MEN, hvordan løser man feks dette med brød? Knekkebrød og polarbrød kan funke, lage en melblandig for å lage bålbrød kan gå. Andre forslag? Havegrøt kan kanskje være ok? MEN, klarer man å få med seg mat til en uke sammen med alt annet, er jo litt begrenset hva ungene kan bære? Og har noen av dere gått fra Mogen? Er det fint for barn og telting der? ALT av svar taes i mot med takk! TIps til mat som kan med og altså om forholdene på Mogen.

Antar vi at at dere "ulvene" trenger i gjennomsnitt 2500 cal hver, over 5 dager, blir vekten av tørket mat med energi som følger: Minimalt: 1.388 kg rent fett (2500 * 5 / 9 = 1388 g) Maksimalt: 3.125 kg karbohydrater/proteiner (2500 * 5 / 4 = 3125 g) I tillegg kommer vekten av fiber og vann, som ofte utgjør mest. Trikset er å finne mettende mat, men mye kalorier og liten vekt. Det kan fort bli tungt å måtte være for hele familien, men om dere kun skal ha en leirplass, for å ta turer ut fra den lar det seg absolutt gjøre. Litt tungt blir det nok dog første dagen. Med en basecamp er ikke vekten såååå viktig, så ta listen under med en klype salt, den er kanskje for de som skal gå lengere turer. En uke med dagsturer ikke er all verden, og det er ikke nødvendig å være så gnien på maten. Min erfaring med basecamp-turer er at man heller må spare på plassen. Dette innser du fort når du forlater butikken med 10 bæreposer mat for 7 dager og lurer på hvordan du skal få de i sekken. ---- Pasta og ris er mat som tar veldig liten plass i forhold til hvor mye det metter. Sausen kan og finnes i tørket tilstand. Mulepose (nøtter, sjokolade og rosiner) er en god turblanding som ofte barn elsker. Den er særdeles rik på kalorier, og barna vil antagelig vis ha lyst til å bære sin egen pose selv! To fluer i en smekk. Kjøp inn forskjellige nøtter og sjokolader og en del rosiner, og la barna lage sin egen pose. Havregryn er en veldig mettende frokostmat, men det er litt tilfeldig om hvor godt det faller i smak for den enkelte. Det kan spes på med sukker for å gjøres spiselig for de som ikke er alt for begeistret. Eller nøtter og rosiner fra muleposen om man synes havregryn smaker godt. Syltetøy til havregryn er selvfølgelig en slager, men det veier jo derretter.. Musli og tørrmelk er og en mulighet. Havregryn / Musli / Tørrmelk er frokost dere burde teste hjemme først. Det kan fort bli særdeles kjedelig i 7 dager om man ikke liker smaken. Peanøttsmørr er kongen på energi/vekt. Pannekakemiks (og bacon?) er en favoritt. Nudler kan være gøy mat for barna. Porsjonspakker oppfordrer dem og til å bære sine egne. Om man er midt i bærsesongen kan man lage smoothie med tørrmelk (og proteinpulver om ønskelig) og bær. Diggg. Etter noen dager i skogen kan noen fort bli litt sugne på søt drikke, så Lipton Ice Tea pulver kan redde dagen! Ost holder seg godt, og kan brukes i nesten alle varm-retter, samt på brøskiva. Salami er rik på både fett og salt. Kan brukes som i nesten alle varm-retter, samt på brøskiva. Om man ikke er alt for kresen kan kjøtt stekes på forhånd hjemme. Lav varme over en god stund, så sitter man igjen med så godt som rent kjøtt. Plutselig er 400g-pakka med kjøttdeig halvert i vekt (mest vann, men litt fett som blir borte). En blanding av mel, sukker, gjær/bakepulver og litt salt kan være kjekt å ha med. Kan brukes til pinnebrød, brødbaking eller pizzabunn. ---- Tilleggstip: Pakk alt ut av forpakningene, og bruk fryseposer til å dele opp maten i måltidene dere skal ha. Til 5 personer er det helt ufattelige menger forpakning man drar med seg.

Det stemmer. Burde presisert dyrkamark. Angåande kravet om soner utan landbruk så er det landbruket som har skapt det meste av kulturlandskap vi har i dag. Utan landbruk får vi gjengroing og klager på det. Eg vil anta det er betre å la ein bonde tene pengar på utmarksforvaltning enn å måtte betale ein person for rydding så det vert framkommeleg? Dessutan så er innmarka privat eigedom. Ein del av fjellområda er også privat og der det ikkje er privat har gardbrukarane lovfesta rettigheitar i form av beiterett og andre allmenningsrettar. Utmarksbeite er ein viktig økonomisk faktor for gardbrukarane i tillegg til at det har eit stort miljøperspektiv. Beklagar, men eg må innrømme eg har svært liten sans og forståing for eit krav om landbruksfrie sonar.

Satser på å overgå disse fiskene på årets tur til Finnmark: 2080 gram, endte som gravfisk. 2175 gram, gjenutsatt. 2700 gram, gjenutsatt.

Det der er en av de morsommere positurer jeg noen gang har sett. Meget formelt.

Var på Finse i helga og der krabbet de små krabatene frem både her og der:-) Møtte til og med på en som var på langtur midt oppe på Hardangerjøkulen... Omregnet i "Lemen meter" hadde den et godt stykke igjen til den andre siden... Sprek liten rakker det:-P

Du har nok lest for mye VG og denslags. Sjokkoppslag som: Huggormen er farligere i år. Flotten går til angrep. Hvepsen i vår skaper angst. Maurangrep kan ventes. Museinnvasjon på gang. Men ta det med ro. Ingen panikk. Lemmenen er helt ufarlig, alene eller i flokk. Viktig art i økosystemet. Spesielt for fjellrev og mange rovfugler. Veldig trivlig å gå i fjellet når undervegitasjonen formelig lever. Da er det liv i naturen. Ta med ei flaske vann dersom du er redd for sykdommer. Kanskje det er mindre bakterier i den eller i fjellbekken, men bare kanskje...

Nå var det mer på generell basis jeg mente med det utsagnet. Det må gå an å respektere, og bli respektert, av begge parter. Alle hundeeier er faktisk ikke ansvarsløse eller har mangel på folkeskikk. Det er synd med de som ødelegger såklart, men sånn er det jo overalt, ikke bare på fjellet. Det er synd at du har fått et slikt syn på hundeeiere. Hund er en viktig del av manges turer og da er det synd at disse blir ekskludert fra resten av hytteprivilegiene.. Dette gjør jo at man ikke føler seg velkommen.

Jeg, som hundeeier, har delte meninger om dette. Jeg har hatt med hund på DNT hytte EN gang, og da var vi så heldige at vi fikk hundehytta for oss selv, og vi fikk lov til å ta med hunden inn i hytta. Det eneste hun gjorde var jo å sove, etter 10 timers marsj. Det satte vi alle stor pris på og slike opplevelser gjør at man får lyst til å komme tilbake. Gjestfrihet for både hund og eier kan da ikke være så vanskelig? Og hunder er individer og reagerer forskjellig på å bli stengt inne i et bur (som knapt nok er stort nok for en stor hund) og forlatt i en mørk bod. Slikt er vanskelig å forutsi og man kan aldri garantere at hunden ikke lager en lyd om den blir etterlatt sånn alene. Såklart, reagerer den så bør man roe den ned og finne alternative løsninger. Det er bare så synd at de som ikke har hund, eller som ikke forstår seg på hvordan en hund fungerer, tror at en hund er i "offline mode" når den ikke blir "brukt"... Ellers er jeg enig i at det er mange som ødelegger for de som faktsik følger regler. For ja, jeg mener man skal respektere regler satt i en annens hytte/DNT-hytter osv. Folk som ikke oppfører seg, eller som ignorerer slike regler synes jeg ikke noe om, hundeeier eller ikke. Jeg som hundeeier er MEGET bevisst på hva jeg og hunden min foretar oss når vi er på tur i det offentlige. Jeg vil ikke at min hund skal være til sjenanse for noen, fordi jeg vet hvilket syn samfunnet ofte har på hund. Ang. allergi så vet jeg ikke hvordan det er med hytter rundtomkring, men der vi var lå jo hundehytta for seg selv, et lite stykka unna hovedhytta hvor de fleste som var på tur sov. Allergi er ikke et tema på slike steder, da man holder hund unna fellesarealer og andre sovesaler. Hundehår og diverse får man gjort lite med, men da kan man heller si ifra så får man respektere hverandre og gjøre det man kan for å unngå ubehageligheter. Men som hundeeier, føler jeg innimellom at hundene våre helst ikke skal bli sett eller hørt, for folk som ikke har(eller ikke liker) hund. Og det synes jeg er veldig synd. At det skal være så vanskelig å finne en gylden middelvei... Jeg synes man skal gi og ta, og oppføre seg bra!

Det kan ut i fra mitt ståsted virke som om folket angriper det hele fra litt ulike perspektiver... Mitt hode tilsier inntil videre: 1. Reglene som til enhver tid er gjeldende de ulike steder skal selvfølgelig overholdes i 99.9 % av tilfellene hvor hundefolk kommer (alt 2 nevner unntaket). 2. Eneste grunnen jeg kan komme på hvorfor man evt må kunne se gjennom fingrene er dersom hundens ve og vel ( og da mener jeg noe mer enn at det den er sliten og at det er litt ruskete vær), type alvorlig sykdom/fare for liv og helse, skader o.l. 3. At man ikke er enige i reglene spiller ingen rolle i forhold til alternativ 1. De skal respekteres om ikke alternativ 2 inntreffer. Når det er sagt bør DNT kunne lage bedre ordninger (kjenner ikke veldig godt DNT). Dette er jo noe eventuelle ildsjeler kan jobbe mot. Jeg reagerer om folk driter i reglene, det være seg "hundeproblematikken" eller om de dropper vask etc. Den ene gangen jeg har benyttet meg av DNT hytte ble jeg værende med så og si hele vaskingen fordi enkelte (les nærmest alle de andre ignorerte det). Jeg reagerer også på, og enda sterkere om folk velger å overse om en hund faktisk er ille ute og kjøre. Da må det virkelig være mulig å utvise såpass skjønn. Om alle bare hadde brukt hodet hadde det ikke vært noe problem hehe Mvh

Fint at dere kom dere på tur og det så jo riktig så bra ut på bildet. Selv om lørdagen ikke var av det gode slaget kom jo søndagen og det ble en knallfin dag. Kom på nå at det med samme utgångspunkt, altså Grasåsen skytebane ligger en fin plass med enda kortere gangtid. Denne plassen har penere beliggenhet og vannet er ikke brådypt her. Stokker og plank gir sittemuligheter her også. Denne plassen har ikke sola lenge utover kvelden, men du får den litt utpå morgenen. Det motsatte gjelder for tipset ovenfor. Kjør som forrige tips til Grasåsen skytebane, forbi alle bygningene og hold til venstre (den mest oppkjørte veien) parker ved bommen. Etter 4-5min gange ser du Svarttjenn på høyre side og straks etter følger du veien som tar av til venstre. (tar du rett fram her kommer du til forrige tips) 2 min senere er du ved Holmetjenn. Følg veien langs vannet ca 2-300 m og der ligger en liten holme som du tydelig ser. Teltet kan ikke være for stort her heller. Et annet alternativ lenger syd i kommunen (men ikke lenger unna Fetsund) er å ta til høyre litt oppi bakken etter Fetsundbrua. Det er RV22 som du følger til Fjeldsrud for så å følge RV169 mot Løken. 15-20 min fra Fetsund passeres kommunegrensa mellom Fet og Aurskog-Høland. 5-600 m etter at du har kommet inn i Aurskog-Høland kommer du til Tunnsjøen. Rett før vannet går det inn en liten skogsvei til venstre. Parker ved bommen og følg skogsbilveien ca 1 km til en vei tar av til høyre og ned mot vannet. Nede ved vannkanten er det en stor flate og telte på. Plassen har sol fra morgen tilmiddag. En mye flottere teltplass finnes rett på andre siden av vannet med gode solforhold fra formiddag til godt uypå kvelden. Ikke ta av fra RV169 når du kommer til vannet. fortsett ca 1 km og sett bilen på plassen på venstre side av veien ved bommen. (på andre siden av veien er det en liten dam) Følg grusveien først langs bekken og hold naturlig rett fram i første kryss. Foreløpig går grusveien et stykke fra vannet, men etter 1 km er den nede ved vannet. Etter enda 6-700 m ser du en fin plass mellom furutrærne og med en liten, men fin sandstrand. Flott for ungene. Er selvfølgelig enkelt å nå sistnevnte camp ved å parkere som i forrige tips, sette kano på vannet og padle innover Tunnsjøen til sandstranda som er nevnt. Vet ikke om dere har kano, men har fler forslag vist det er aktuelt-