Vinnerliste

Er hundeeier selv, men skjønner forsåvidt godt at mange bønder ikke ønsker hunder i heia. Treffer jeg på hunder i heia om sommeren (går som oftest i folketomme områder), ja så er de oftere løse enn i bånd. Som en av dem som faktisk overholder båndtvangen, finner jeg dette veldig provoserende. Folk viser svært lite respekt overfor både beitedyr og vilt ved slik oppførsel. Ikke minst fører det bare til økt uvilje hos bønder og andre, noe som også sverter omdømmet til oss "lovlydige" hundeeiere.

Da må vi ta av vårs capsen for den tilbakemeldingen. Det var hyggelig å høre

Vanlig bacon får saltvann, og sikkert noen flere kjemikalier, sprøytet inn i seg. Så dusjes det med noe brun væske som er en slags konsentrert røyk. Hvis du skal ha godt bacon så bør du kjøpe tørrsaltet bacon som er røkt i en røkeovn. Dette får du bare hos slakterforretninger som lager dette selv eller i spesielle butikker. Det koster "en arm og et øye", men smaker bedre og holder seg bedre.

Hvor har du dette fra? Det er alltid selgeren som bestemmer betingelsene for en handel og så er det opp til kunden å si ja eller nei. Når en vare er merket med en pris, enten det er på hylla i butikken eller i en annonse på nettet så er det den prisen butikken tilbyr deg å kjøpe varen for. Hvis du aksepterer denne prisen så er det å betrakte som en avtale og da kan ikke butikken trekke seg. Du kan forsøke å forhandle om en lavere pris, men butikken kan ikke plutselig, etter at du kar akseptert tilbudet, finne ut at de skal ha en høyere pris. Hvis kassadamen i butikken skanner varen og får en høyere pris enn den prisen varen er merket med så er det merkingen som gjelder.

Bølla Fámolas og jeg har nettopp kommet hjem etter noen behagelige dager med vandring på Sølen. Et veldig fint fjellområde, tross fluer og mygg Fámo så sitt første reinsdyr. Moro å se hvordan disse reingjeterene våkner til lenge før man kan se dyra. Har også fått den dypeste medfølelse med alle de som har barn. Hadde han kunnet snakke hadde han nok sagt "mamma jeg er sliten, orker ikke mer...oi, en fugl...må jage, må jage, mamma ta av den dumme langlina" og plutselig ikke så sliten lenger alikevel Jeg kjenner meg igjen fra da jeg var liten, sånn bortsett fra interessen av å løpe etter alt som flyr. Moro er det uansett, å ha med hund på tur. Og det er gøy å se hvordan han utvikler seg motorisk for hver gang jeg drar han med i steinrøysa Det kan man trygt si at Sølen er, ei stor steinrøys

Gaustatoppen Eller det er hvertfall det sønnen min sier, som akkurat gikk fra fantastiske fire til stolte fem år, at han skal på toppen av verdens høyeste fjell med fyrtårn oppå. Om den kan sammenlignes med de mektigste toppene i Himalaya kan nok diskuteres blant de faktaorienterte voksne, men i et vakkert barnesinn er den nettopp det - høyeste stedet på jord. Værmeldingen var usikker og ingen meteorolog visste helt riktig hva som skulle komme av værtype. Yr meldte sol og lite vind, Storm meldte regnbyger og lyn og de pene damene på skjermen innrømte at de faktisk ikke var sikre på hvordan været ville bli i helgen. Men både Trude (livsledsager) og jeg hadde fri fra jobb, og Adrian (sønn) hadde vært klar for å spise vaffel på toppen av Telemark siden jeg nevnte det for han uker i forveien. Nei vi bare drar opp på hytta på Skinnarbu og tar det derfra, skulle det bli møkkavær har vi alltids regntøy og turløyper utenfor samt brettspill og terninger innenfor. Etter en sen morgen og noen timer på veien, fikk vi Tinnsjø på høyre side av bilen og blikket tittet opp på himmelen og de spredte skyene som dannet hvite bomullsdotter med innslag av grå flekker. Vi ble enige om at dette var godværsskyer og bestemte oss for å ta Gaustatoppen idag. En kjapp tur innom Rjukan for å handle med litt munngodt og så spolte vi opp den "vingletevonglete svingebakken" (sitat liten gutt) og så bort til bunnen av fjellet. Vi hadde bestemt oss på forhånd etter litt frem og tilbake om å ta Gaustabanen opp og gå ned igjen, bare det å ta tog og bane inni fjellet ville være en opplevelse i seg selv for en liten kar som er togentusiast som mange andre på hans alder. Vi parkerte bilen nedenfor bommen fordi det hadde allerede blitt ettermiddag, og bommen til parkeringen stenger klokken 17:00. Altså vil det bli kveldstur ned og forhåpentligvis har de fleste av dagens toppturgjester kommet seg ned fra fjellet slik at vi blir mest mulig alene. Vi kjøper oss billett til den siste turen opp og idet døren går opp til tunnelen slår den syv grader kalde luften imot oss, jeg kikker ned på Adrian som har et frydfullt smil om munnen. "Bor det drager her inne pappa" spør Adrian - "Ja for lenge siden, men nå er det bare toget som bor her" sier jeg. Etter litt så går vi ombord i det blå lille toget som frakter oss skramlete innover i fjellet, så et bytte over til et lite rødt tog som frakter oss opp til toppen. Det store smilet og uttrykket til han lille guttungen vår er enormt, dette kan man se er noe han virkelig syns er spennende. Vel fremme på toppen etter 15 minutter går vi ut av den lange tunnelen til utgangen, jeg kikker rundt meg og kan puste lettet ut. Det er knallvær med sol og spredte skyer, og rundt tyve grader - fantastisk. Klokken viser at ettermiddagen er godt igang og beste av alt, det er nesten ingen mennesker her oppe! Bare noen her og der som er på vei ned, deilig å ha fjellet for seg selv tenker jeg mens jeg nyter gleden til Adrian og Trude som virkelig koser seg. "For en fin utsikt mamma og pappa" sier han en mengde ganger mens han går opp de siste meterne opp til steinhytta. Han vet at det finnes vaffeler her oppe og lukten av nystekte hjerter brer seg om i den vindstille luften. Et par vaffelplater og en coca cola til en pris som bare finnes på fjelltopper og enkelte loppemarked blir konsumert til et av fastlands-norges beste utsikter, det er ikke vondt å være til på en plass som dette nesten alene med sine nærmeste. Etter påfyll tar vi en tur bort til toppunktet og tilbake igjen over eggen, slapper av og koser oss en god stund før vi beveger oss nedover. Adrian spretter nedover som en fjellgeit i sine fjellstøvler i størrelse 29 til blikket av en litt bekymret mamma, men han er stødig som få og er vant med ulendt terreng under beina. Det blir en håndfull med pauser med påfyll av energi og hygge på vei ned, og Adrian finner en provisorisk seng for å legge seg til å sove et par ganger. "Se pappa, jeg tror jeg sover her jeg" sier han med øyene lukket og et lekent smil om munnen Kveldssola senker seg over landsskapet når vi kommer lenger ned, det skaper lange skygger og et behaglig lys som gjør nedfarten ekstra hyggelig. Etter litt over tre timer er vi nede igjen ved bilen, vi kjører hjem til hytta og får oss en sen middag. Guttungen kommer seg i seng etterhvert og vi blir sittende oppe noen timer til på terrassen med et par glass til sola som har gått ned bak Hardangervidda. Perfekt. Solstien Dagen etter tar vi Krossobanen opp til Gvepseborg, vi har jo en dag til å fylle med eventyr før helgen er over og vi velger Solstien som går i en rundtur på ca en halv mil som starter på toppen av Krossobanen. Dette er en familievennelig tur med fem forskjellige oppgaver på veien som barna må utføre, man får med seg en tursekk nede ved stasjonen som er fylt med fem forskjellige poser nummerert 1 til 5 til de forskjellige postene. Har aldri tatt denne turen før og ble overrasket hvor flott og tilrettelagt for små barn denne runden er. Selve Solstien er steinlagte trapper som går hele veien opp til toppen ved tyske kanonstillnger fra krigens dager, den begynner nedi skogen og går oppover over tregrensa og opp på vidda. Herlig tur med flott natur og kjempefin utsikt på toppen utover Hardangervidda og Gaustatoppen, samt morro og læringsrikt for barn. En sikker vinner for småbarnsfamilier som anbefales på det sterkeste Slik ser de nummererte skiltene for oppgavene ut Steintrappene er et morsomt innslag og sparer naturen for slitasje. En av oppgavene ved soluret et stykke opp i løypa Siste biten på vei til toppunktet En nydelig helg med et perfekt turvær, takk for denne gang herlige Telemark og vi ses igjen

Da har jeg etter diverse tips her inne handlet litt nytt. Nanok Arxis Duo, Ajungilak Kompakt 3 og Exped SynMat UL 7 MW. Gleder meg til å teste dette på fjellet i helgen. Regner faktisk med at det blir en grei oppgradering fra bla teltet jeg fikk til konfimasjonen for 35 år siden

Jeg endte opp med å gå for tilbudet til eingunde. Tenkte det var en billig og bra måte å teste ut hengekøyecamping på. Er nok mulig jeg oppgraderer til en blackbird etterhvert hvis det funker for meg og bikkja

Det finnes schnozzel man kan koble til en stor pakksekk, og da blir underlaget blåst opp på ett minutt. På gamle underlag kreves en flatvalve adapter som kobling mellom schnozzel og underlag. Iaf - denne er genial!

Brottsport har Exped liggeunderlag på lager, hvis det er lov å anbefale andre butikker enn Fjellsport her.

Det er ikke så veldig nytt xD Og tror det ikke er så greit egentlig men tanke på matlaging osv

Hvilken oter er det du har og har du montert den riktig? Jeg bruker en vanlig murersnor til drag. Den fester jeg til oterfjøla med en litt stor svivel som glir lett frem og tilbake på bøylen. Så bruker jeg noen mindre svivler som jeg monterer mellom to knuter på draget. i disse fester jeg et stykke tynn sen, ca 0.25, som flua festes i. Fluene henger jeg ca. 1 - 1.5 meter fra hverandre. Når du ruller snøret inn på håndtaket så stopper du ved hver flue og ruller denne motsatt vei inn på håndtaket. Da kommer den av uten problemer når du skal sette ut oteren. Jeg bruker ikke disse T-svivlene eller tredelt svivel som de visst heter. Jeg synes det funker bedre med min metode. Når du setter ut oteren så er det bare å dra litt sakte mens du gir ut mer og mer line. Hvis den er montert riktig så skal den gå lenger og lenger ut. Den oterfjøla som jeg har heter "Valdresfjøla" og når den er montert så har den en svak bue bort fra draget. Dette og skråkuttene i endene skal være nok til at den styrer seg utover fra land. Hvis du trekker for hardt så vil fjøla steile opp av vannet og legge seg over på siden. Når du snur så gir du bare litt god slakk i draget et lite øyeblikk og når du begynner å trekke igjen så går oteren andre veien. http://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/friluft/article489786.ece

Bacon holder seg lenge i sekken. Hvis jeg skal på tur, tar jeg baconet ut av plastiken og pakker den inn i matpapir før jeg putter det i sekken.Hvis du kjøper bacon av god kvalitet, kan det holde seg ett par uker i sekken. Jeg kjøpte en pakke i dag, og merket meg at holdbarhets datoen var 29.september. Altså mer enn 2 måneders holdbarhet i kjøleskap. Dette baconet vil uten problemer holde seg ei uke eller mer i sekken...

Kårdalstindane var dagens mål. Ei av Sunnmøres mest fantastiske utsikter. Mykje på kamera, men her ein liten stemningsrapport frå mobil. Turen startar 80 moh, som mange av turane på Sunnmøre gjer (ish) og enda på 1480

[sharedmedia=videos:videos:79] Fire dager på Omholtfjellet som er en del av Skrimfjellet, resulterte i flott fiske, selv om det var tydelig at ørreten som oss, var noe treig i varmen. En del fisk blei det alikevel.

Jeg har lenge hatt lyst til å dra på tur på fjellet i Oppdal - noe som henger igjen fra mange besøk der når jeg var liten for å besøke bestemor og bestefar. Siden min gode venn har fått reinsdyrkort i Snøhetta/Oppdal Bygdeallmenning, så bestemte vi oss for å besøke terrenget og se hvordan det er det oppe med tanke på avstander osv. Etter et par tips så bestemte vi oss for å dra opp skiferbruddet og parkere der. Da slapp vi å gå opp til 1260 meter Bilen er parkert - og min kompis er klart som et egg, og litt før kl ni legger vi i vei. Siden vi skal til Storbukktjønna så må vi krysse litt oppover forbi noen hytter før vi kommer på stien til riktig sted (stien rett opp fra parkeringsplassen går mot Tjønngluptjønni. Utsikten mot øst, tvers over Drivdalen og mot Brattstigen. Det er godt og varmt, vindstille og et eldorado for mygg. Marius er smart og har med seg et lite myggnett for hodet sitt mens jeg må nøye meg med masse myggstift. Solen på vei ned bak Trollheimen i det fjerne. Vi er snart fremme ved Storbukktjønna. Teltet er oppe, vi slapper av og ser på solen som setter seg. Storbukktjønna - som del av byggetilatelsen satte oldefar ut yngel her flere år på rad. Det har virkelig gitt avkastning. Det var noen som kom opp på lørdag ettermidag og fisket - de fikk napp på første kast. Uansett, ny morgen og nydelig vær - med en liten bris så myggen holdt seg unna. Teltet i all sin prakt. Marius har kjøpt et lettvektstelt fra USA - dette er andre turen vi prøver det og er fortsatt godt fornøyd med det. Et par kilometer sør for Storbukktjønna så finner du Tythøtjønna, hvor det også står en fin hytte bekledd med stein. Utsikten østover langs Tythøtjønna mot Nystugguhøa. Stølådalen med Nystugguhøa bak. Mens det ikke har grånet til bak oss når vi runder sydøstspissen av Tythøa, så ligger det er fandens vær sørover, nedover mot Snøhetta. Vi begynner å høre torden i det fjerne. Her utsikten mot Storbrean fra sørspissen av Tythøa. Vi finner oss til rette på en fjellhylle og setter igang med lunsjen når været over oss bryter ut. Regn, hagl og tordenbyger preger de to neste timene. Heldigvis så hadde vi et lokk til stekepannen så selv om det regn/haglet så fikk vi lunsjen vår med baconpannekaker... Det var meldt fare for tordenbyger på værmeldingen, men det var fra kl 18 og utover, ikke kl 13. Vi hadde planlagt å være tilbake i leiren da. Men men. Sykt å sitte og høre torden på alle kanter, og se lynet slå ned i nære(ish) topper.. (Nærmeste jeg så traff var vel mer 4-5km unna). Et par timer senere og vi har gått videre fra skjulet vårt og tusler langs dalen mellom Tjønngluptangen og Tythøa, og ser ned mot Tjønngluptjønnin og området bak. Fremdeles grått og det småregner - ganske forskjellig fra solskinnet tidligere på dagen. Jeg er veldig glad jeg tok med den store sekken og ekstra klær. Rester av haglen som kom - Tythøkollen var hvit på toppen når den kom i syne, men det forsvant raskt mens vi gikk opp forbi den. Ned igjen til vår leir (vi lå på borte siden av Storbukktjønna, inn mot fjellsiden slik at morgensolen kom senest mulig. Plassen var fin og markert med en liten steinvarde så det er tydelig at vi ikke var første som likte den plassen). Vi gikk ca 13 km rundt Tythøa, tok nesten nøyakltig 7 timer med pausen for tordenværet. Søndag morgen og det er strålende sol igjen. Hytta som oldefar bygde ved Storbukktjønna - senere påbygd av min fars onkel og fetter (som eier den i dag). Litt kort notis og at han var på ferie gjorde at vi ikke fikk lånt nøkkelen til den. Ser mye flottere ut i strålende solskinn enn med regntunge skyer over. utsikten nordover mot Gråurdfjellet og bak der Storhornet og Trollheimen. Siste rast før vi kommer ned til bilen igjen - sittende ved Kvernbekkhøa og ser utover mot Oppdal i det fjerne. Alt i alt synes jeg det ble en meget fin tur - det var nyttig å gå i terrenget (selv om vi ikke så noen dyr utenom en harepus), og se at området her er mye mer steinete i dalstrøkene enn f.eks Hardangervidda - noe som betyr at det tok lengre tid å komme seg frem enn vi var vant til. Dalene er også ganske brede - noe som vil gjøre det interessant når jakta kommer. Vi får se hvor interssant det er å gå opp den veien til jakta - vi måtte gå litt for å komme til andre dalen enn den som Storbukktjønna ligger i. Utstyrsmessig så har vi klart å komme oss ganske godt nedover fra fjorårets tur på Hardangervidda med allllltttfoooorrr mye stasj Formen er dog ikke så bra som den var i fjor merker jeg - spesielt oppover som får meg til å grynte som en stukken gris etter kun få høydemeter... Bortover går det raskt og greit, men å dra 120kg opp høydemeter tar på

Jeg har selv vurdert en Exped Ergo Hammock Combi (inkluderer tarp) da man i denne konstruksjonen ligger horisontalt og ikke i "bue". Ser for meg at det kan være en fordel om man ønsker å ligge på siden. Liker også at oppblåsbart liggeunderlag kan integreres i bunnen for ekstra isolasjon og komfort. Ser at Outnorth selger den til 2999 inkl frakt - har ikke funnet den hos andre forhandlere i Norge foreløpig. Har dessverre ingen erfaring med å overnatte i hverken denne eller i standard hengekøyer enda, så dette blir bare enda et forslag i jungelen der ute.

Jeg bruker en presse til nalgeneflaska. Genial. Beste kaffen, syns jeg..[emoji4] http://youtu.be/9sMlwty1tlw http://canyoncoffee.us Kosta $25 på ebay..

Tapatalk og autokorrekt et skumle greier. Det er nok bedre å skjære på tvers av fibrene enn å kutte av seg fingrene... Tørking av smoothie er enkelt: lag en tykk smoothie. Jeg pleier for eksempel å helle av 'juicen' fra frosne bær og tilsetter aldri ekstra væske. Hell ut over silikonmatte eller tilsvarende og fodel det så tykkelsen blir jevn. Det bør være noen mm, jeg gjetter på 3-5mm. Inn i tørker/ovn. Når overflaten er tørr, kan du løsne hele flaket fra silikonmatta og legg den med den tørre siden ned på en rist for å korte ned prosessen.

Å bli våt er noe vi alle har opplevd, også at tørkeprosessen kan ta meget lang tid. Men å ikke ha tørt tøy i beredskap kan være direkte livsfarlig å fjellet. Jeg er ikke alene om følgende forhåndsregel, men jeg har en vanntett pakksekk som heter "alltid tørt". Der har jeg et sett ull undertøy, truse, et par sokker og headover, i tillegg til soveposen. Disse klærne tar jeg på meg, etter at leiren er etablert, vann er hentet, og bikkja er tørket. Neste morgen er de våte klærne nok fremdeles våte, men da er det ingen bønn. Tørt tøy av og de våte på. Det høres verre ut en det er, men for meg er det en ufravikelig regel, selv om jeg bare har en dagsmarsj igjen til bilen. Jeg faller aldri for fristelsen , men tar også da på det våte, for du vet aldri hva som kan skje og du trenger å etablere leir - uforutsett. Og da er det ekstra godt å vite at i sekken er det en pakksekk med tørt tøy.

I et lite nylontelt? Heng det opp utenfor teltet, da har det en mulighet til å tørke. Eller legg det i forteltet og bann litt ekstra når du tar det på deg

Har ingen erfaring med det. Men hvis du likevel tenker å åpne alle posene, hvorfor lager du ikke frokostblandingen selv? BJØRNS FROKOSTBLANDING Energi: 1751 kJ/100 g 3678 kJ/porsjon 4 porsjoner 4 porsjoner 1 porsjon Havregryn store 11 dl 440 g 110 g Viking helmelkspulver 80 g 20 g Honning 80 g 20 g Margarin 120 g 30 g Rosiner 120 g 30 g Tilsammen 840 g 210 g Denne frokostblandingen er søt, feit og god. Havregryna dampes i margarin og brunes gylne i honning

Jeg har aldri handlet på Amfibi før, og jeg kommer nok ikke til å begynne nå...