Vinnerliste

Leste artikkelen mens jeg lurte på hva som er galt med en god, gammeldags kaffekjele.

Vert på Preikestolen og Kjerag forrige uke, flotte motiv

Og så Sylane da, for all del. var på Storsylen i helgen forøvrig: https://berntsturer.wordpress.com/2014/07/13/helgetur-i-sylane/

Planlegging: Turen var planlagt helt siden juletider. Ettersom dette var min første "ordentlige" tur, så det var ønskelig for min del at det skulle være en relativt kort rute, og samtidig enkelt å komme seg fram. Med kronisk ødelagt skive som ligger å lurker, samt flytebrygger (str. 49+) av noen føtter som ofte lager problemer, så kan fort en lang tur bli til en dårlig tur. Jeg kom da fram til at det å parkere på Synken (øst på hardangervidda), var det beste utgangspunktet for meg. Og med mye research (hovedsaklig på Fjellforum), så ble utstyr, mat, tøy og diverse kjøpt inn. Jeg var også heldig ved å få med meg to gode turkamerater med på turen. Selve Turen: På vei opp til synken, kjørte jeg min ikke helt så trofaste Audi A3 og håpet hele veien fram at den ujevne veien ikke skulle ta kverken på alt av understell. Men litt flaks og godvilje klarte vi til slutt og komme oss fram til parkeringsplassen som vi hadde som utgangspunkt. Da vi parkerte var det regn og tåke som møtte oss. Rett før vi tok på oss sekken veide vi oppakningen for å se hvor mye de veide ferdigpakket. Turkamerat 1: 19kg Turkamerat 2: 25kg Undetegnede: 32kg Jeg skjønte da fort at jeg hadde feilberegnet med ganske god margin! Etter en 2 timers gange kom vi fram til et lite vann som heter Holken. Selve vannet ser ut til å ligge over en vulkan. Været hadde også skiftet totalt retning og det var blitt steikende sol. Etter å ha krabbet oss opp den bratte stigningen fra holken til vestre viktjønn, så ble camp slått opp relativt kjapt. Vi fisket i en times tid, men ingen fikk napp. Vi var også ganske utmattet hele gjengen. og valgte derfor å ta en kjapp middag, for å så krype inn i teltet for å sove. Dagen derpå valgte vi å gå til østre Viktjønn for å se om det var bedre der. Distansen mellom vestre og østre Viktjønn var relativt kort (1,5km) og vi var vel alle ganske fornøyde med det. Vi valgte å sette camp på et litt åpent område for å få mest mulig vind, slik at vi kunne sitte utenfor teltet og slappe av, uten å bli spist opp av mygg. Dette så ut til å fungere relativt bra. Det tok ikke lange tiden etter vi hadde satt opp teltene før vi gikk hver vår vei, for å prøve fiskelykken. Det ble desverre ikke noe fisk denne gangen heller. På kvelden dagen etter, valgte vi å gå litt rundt for å se hvor det vaket, for å prøve fiskelykken. Det beste vannet vi kunne finne var Holken som vi passerte tidligere på vei opp. Men selv om vakene var mange og fisken hoppet i glede, så var det ingen av oss som fikk noenting. Dagen derpå valgte vi derfor å pakke ned og flytte oss ned til holken. Det ble heller ingen fisk denne kvelden, og vi begynte å lure på om murphy virkelig hadde tatt balletak på oss. Vi fisket alle med sluk, spinner ect. og prøvde forskjellig farge og typer etter lover og regler. Neste dag startet vi med en skikkelig frokost av type betasuppe, potetmos og rødvindpølse. Og startet å fiske med en gang, selv om vi viste at vi mest sannsynlig ikke kom til å få fisk pga. den ekstreme varmen i den steikende sola. Men som de evige optimistene som vi er, så kunne vi ikke unngå å prøve et par timer med fiskestanga. Da kvelden kom smygende på så tenkte vi å prøve oss enda en gang for å se om fiskelykken hadde snudd. Og det tok ikke mange kastene før jeg ENDELIG fikk fisk. Liten var den. veide sikkert kun 400gram, men jeg var strålende fornøyd. Fin og rød i var den også. Det ble nok den først og siste fisken som ble tatt på den turen. Vi konkluderte vel med at den ekstreme varmen som har herjet i den siste uken gjorde at fisken ikke helt var lysten på å leke med utstyret vårt. Om dette er realiteten vet jeg ikke, men noe må vi skylde på Neste dag gadd vi ikke å fiske, og vi gikk derfor heller på en liten spasertur langs den høyeste fjellryggen i nærheten. Utsikten var relativt spektakulær. Senere på dagen pakket vi sammen sakene våre og dro hjemover. Som ekte fjellfolk som etterlatte vi oss selvfølgelig ikke noe søppel (fint om folk også får med seg at ølbokser, hermetikkbokser osv. fortsatt ikke er nedbrytbare). Vi etterlot oss et ønske om flere fisk, men tok med oss noen fantastiske minner og opplevelser.

Hengekøyejungel. Får et bilde i hodet. En fremtidig campingplass med snorer overalt og folk som henger på kryss og tvers. Det blir en jungel..

Mine tidligere bidrag i serien "Gjør det selv" - Utskilt fra Fiaskotur - lage spade - Solid feste for GPS - Utskilt fra Fiaskotur: - lage truger - Alternativ til fluevest - "fluesmekke" - Tommetrix - Fingerbøl" #################################################### Lett feltkjøkken 167 gram En kveld jeg var ferdig med å male og sto med et rimelig tomt 10 liters Drygolin malingsspann i lanken, fikk jeg en ide. Her har jeg et flott materiale til bla et feltkjøkken. For å slippe alt griseriet med å fjerne malingsrester hentet jeg litt ved og tente på, og snart brant det lystig, særlig da jeg la den på siden slik at mer luft kom til. Etter en halv time var et svartbrent spann klart til bearbeiding, og etter en omgang med blikk - og vanlig saks eller vinkelkutter, hadde jeg et stort stykke tynt og lett stål. Og akkurat dette blikket har en stor fordel fremfor både aluminium og metall i gassbokser til primuser, de tåler varme. Når de er brent eller glødet er de lettere å bearbeide - også med vanlig saks. Bilde nr 8. Ikke bruk metall som aluminium, eller gassboksen til høyre på bilde nr 8. Det er riktignok en stund siden jeg prøvde dette metallet, men det brant opp. Gassboksen til venstre og andre spraybokser duger, og selvfølgelig hermetikkbokser. ___________________________________ Utgangspunktet for ovnen var kaffekjelen med diameter 12,5 cm. Ovnens mål ble derfor: Endestykkene 11 x 11 cm. Langstykke1: 11 x 11 x 14. Langstykke 2: 11 x 11 x 13 Dette for at de skal passe i hverandre når de er demontert. Grunnen til at jeg har laget ovnen litt lengere er fordi jeg slipper å bryte ved så kort, og så blir det mer luft, og passer bedre til stekepanne. Pga vinkelknekken på 2 cm må lengdestykkene da være på hhv 18 og 17 cm. Arbeidsbeskrivelse: 1. Vha vinkel riss opp alle målene på platen og klipp ut. 2. For å knekke vinklene (2) cm bruker en metallplate se bilde nr 1. Den plasseres ca en cm utenfor arbeidsbordet slik at det blir lett å knekke blikket ved hjelp av (vha) en hammer. (Bilde nr 1) 3. Deretter riss opp et rutenett 1,5 x 1,5 cm for luftehullene. I utgangspunktet skal hullene være 10 mm i diameter, men det er lettere å bore først med et 6 mm bor. Deretter borer jeg opp med et 8 mm bor, snur blikket og hamrer gradene flate. Så borer jeg opp med et 10 mm og hamrer ut gradene igjen. Mellom de store hullene borer jeg ut 6 mm huller. Best resultat får jeg ved å bruke en søylebormaskin, men en drill holder i massevis. Tilslutt klipp alle hjørner og la dem få en omgang med filen På bilde nr 2 vises ovnen ferdig. i frontendestykke borer jeg først hull slik at det blir lettere å klippe åpning til ved ilegget. Deretter klipper jeg nedenfra et hull for trekkens skyld, men sparer en kant for stabilitetens skyld. Avstanden opp til brenneristen er ca 4 cm. I lufterommet legger jeg også fuktig ved til tørk. 4. For å holde det hele sammen bruker jeg 8 stk 3,5 mm plateskruer. Bruk litt lange skruer 19 mm lange. Da blir de litt letter å finne igjen om du mister dem på bakken.. For å slippe å skru med en skrutrekker, sager jeg av hodene med baufil og tar vekk gradene vha en fil. Så skrur jeg fast en 3 mm vingemutter i skrustikka (bilde nr 3) og gløder den med en gassbrenner slik at diameteren utvides. Slår så inn skruen og lar alt avkjøles. Skruen sitter da helt fast. Bruk en fil til å forme spissen igjen. Fordelen med vingemutterene er at det er lettere å skru med valne fingre, og at de er lettere å finne igjen. Orange fargen jeg har brukt er kun for fotoets skyld. Fargen blir borte ved bruk. Når du skal bore opp hull til skruene, hold stykkene godt sammen og bor et 2,5 mm hull gjennom "knekken på langsidene og front og endestykke. Bor så opp hullene i "knekken" (de utvendige hullene) med et 4mm bor. Slik at det blir lettere å skru dem sammen. 5. Tilslutt lager jeg en åpning på en av langsidene for å kunne legge ved også på tvers. 6. Bilde nr 4. Og helt til slutt mål ut brenneplaten og bor "1000" hull i den. 7. Så er turen kommet til prøvebrenning med og uten kjele. Og har du laget nok luftehull brenner den bra - også når kjelen står på. (Bilde 5 0g 6) 7. Bilde 7 viser ovnen demontert. Da skjønner du letter hvorfor en av langsidene må være litt kortere. Igjen husk: At alle skarpe kanter har fått en omgang med fil. ________________________ Ps. Ett biprodukt. Flammesprederene kan være lett å miste om du ikke har sikret dem med en ring. Blikket som er brukt til ovnen er også lett å forme til reservespredere. Kjekt å ha-------

Shug er ingenting om ikke energisk

Litt ufint @Thoreau. Og litt meningsløs siden man like gjerne kan bytte ut "kokekaffe" med hvilken som helst annen kaffe uten å endre innholdet.

Åh, herregud. Bruk kokekaffe eller hold k..... Det smaker mer enn bra nok. Er dette sånn 500m fra bilen friluftsliv?

Jeg har gått til innkjøp av dehydrator grunnet det at jeg er litt lei maten til Drytech. Så dette blir den første turen med "egenprodusert" mat. Så en tråd om dette hadde vært topp!

Den 14. oktober lova eg å leggja ut nokre bilete frå Stølsheimen. Det skal eg no endeleg gjera. Bileta frå Stølsheimen er frå ein tur i fjor sommar (i underkant av eit år sidan), medan biletet frå Tindevegen Årdal-Turtagrø er frå 2010. 1: Dammen ved Kvilesteinsvatnet, ca. 900 moh: Landskap under klimatisk skoggrense. 2: Kvanndalsleitet eller Hundseggi, på grensa mellom Hordaland og Sogn og Fjordane, ca. 1100 moh: Landskap over klimatisk skoggrense. 3: Forkrøpla fjellbjørk, tyngd ned av snøen. Frå terrenget ned mot Askjelldalsvatnet. Biletet er teke ein stad rundt 900-1000 moh. 4-5: Selhamarvatnet, vassoverflata ligg på nær 880 moh. Døme på bjørker som kan få mange etterkomarar dei næraste åra. 6: Sel på ein støl, truleg Valsvikstølen. 900 moh. Skjult av bjørkeskogen i framtida? Eller ei idyllisk skogkoie? 7: Bjørk på 1300 moh Årdal-Turtagrø. Fann henne i vegkanten, tilsynelatande sjølvsådd. Klimaet i Jotunheimen er mindre snørikt enn i Stølsheimen. Det gjer at skogen kan gå høgare opp.

Vi har nå til nå brukt teltet 6 netter siden vi fikk det for ca 2-3 uker siden - og det fungerer utmerket. En ting som er nevnt er at det er lite teltplugger og barduner med. Det er litt rart at man ikke leverer med teltplugger nok, men de fleste har vel nok sånnt liggende fra før. Man er nødt til å ha en stor teltplass og svært gode fester i bakken for at teltet skal stå. Løsner en plugg blåser teltet over ende og i fjellet kan jeg tenke meg at det kan bli en utfordring å finne teltplass.. En svakhet i forhold til lavvo er vel at man ikke kan bruke steiner til å legge på stormmatter osv. Vi løste det med å sette på barduner som vist på bildet. En annen merkelighet er at vann ikke preller av ytterduken på samme måten som på andre telt jeg har vært borti. Uansett hvor mye vi rister og skaker med teltet ligger vanndråpene på yttersiden av duken. Eneste som skjer er at dråpene blir mindre. Dette må jeg tro er negativt i forhold til å pakke ned teltet vått. Det tørket også veldig seint når solen kom frem av samme grunn. Vi liker allikvel teltet veldig godt. Spesielt på grunn av vekten og størrelsen inni - som er helt suveren.

For et mas å lage kaffe på tur http://growerscup.com/the-coffeebrewer-brew-coffee-like-a-pro/ Elsker disse!

Ja, det er slik jeg gjør det så jeg skjønte ikke helt hva @Lompa mente med at den ble brukt opp ned.

Jeg har vært innom en del hengekøyer og for meg er helt klart Warbonnet Blackbird favoritten. Om du bestiller denne i f.eks singel layer 1.7 så tåler denne ca 110kg, om du velger dobble layer 1.7 eller 1.1 så tåler den MYE mer vekt men da vil også køya veie mere. Når det gjelder vekt begrensningen som er opgitt på de forskjellige køyene så betyr det ikke at stoffet ryker om man overbelaster med noen kilo, men stoffe vil strekke seg og gi en annen liggeopplevelse. Jeg ville helt klart gått for en løsning der du har hengekøye og tarp separat, det gir deg mulighet til å sette opp tarp først eller pakke ned tarp sist når det regner + at disse tarpene ofte er større noe som gir deg mere plass til å oppholde deg og kokkelere etc Som tarp til denne selger warbonnet en de kaller Superfly, dette er forholdsvis lett tarp laget i silnylon med dører slik at du kan sette opp køya di så og si overalt uten å tenke så mye over vindretning osv.. Det finnes helt klart billigere løsninger der ute, men dette er et knallbra opsett som jeg føler jeg trygt kan anbefale. En ting man bør ha i bakhodet om man som @Alf Kristoffersen vurderer en Blacbird XLC, er at denne er 11fot lang istedenfor 10fot og kan da være noe mer knot å plassere under en tarp p.g.a lengden. Har selv sovet i både 10 og 11 fots hengekøyer og for meg var det ingen forskjell i komfort (jeg er 180cm høy) Det ryktes om at Warbonnet kommer til å lage XLC varianten i 10 fots lengde

Mitt tips er Ticket to the moon . Gunstige og lette - og du kan velge selv hvilken farge www.ticketothemoon.com Ingen knuter om du kjøper festeløsningen dem har på siden sin. PS - disse skal tåle 200kg .. Er selv i din vekt klasse - og har sovet som ett barn ..

The fishinglicense for Hurdalssjøen is for the Hurdalssjøen lake only. Most lakes in Eidsvoll kommune are part of Eidsvoll fiskesamvirke. You can ask on the shop børselars, not far from huldretjenn, they sell this fishinglicense.

Undertøy på tur stinkar uansett etter ei viss tid. Ei veke eller to i same settet dag og natt gir den effekta. Det som gjer det så innmari himmelsk og dusje. (sjølv om ein treng tre runder før ein sluttar stinke).

Har forsøkt ei langhelg på fjellet i en bambusboxer. Knallbra! Bedre fukttransport enn ull, og man får en god følelse av at boxeren (brief-type) er tørr og myk mot huden, selv om jeg svettet mye. Så gjenstår å se hvordan de er på slitestyrke. Synes de allerede kjennes litt slakkere rundt lårene. Vet ikke hvordan de vil fungere i kulde. Skal prøves til vinteren. Redigert: Lukten var helt fin. Men så pleier jo jeg å passe på å tørke meg i rævva når jeg har vært på dass. Litt sær sånn, kanskje..

Vilt og vakkert i nord!

Etter å ha kommet hjem fra en uke på de Hollandske kanaler så var det godt å se litt fjell igjen. I går ble det noen timer med kano og fiskestang. Det ble noen fjellknatter å feste blikket på, men ingen fisk. (Det er en stor fisk i dette vannet som har hilst på meg noen ganger, det gjorde den også i går, men fortsatt svømmer den fritt rundt i vannet. "Men bare vent!") Jeg var innom noen "hemmelige" steder for å se om varmen vi har hatt den siste tiden har satt fart i kantarellene, men det har nok vert litt for tørt og så er det nok litt for tidlig enda. Men det ble en fin liten kanotur med passering av trange sund, under lave broer, trekking over land og en ny bekreftelse på at kano er populært, selv om de fleste jeg møtte godt kunne hatt seg et lite kurs i padleteknikk. P.S. På toppen av Hogstadfjellet var det en gang en bygdeborg som folkene i dette området bygget for å beskytte seg mot gjester med onde hensikter.

Kan jo anbefale deg både å kjøre til Dyranut eller ta bomveien inn til Trondsbu. Jeg har brukt begge delene som en "snarvei" inn på vidda, når jeg har vært i nærheten.

Jeg har nå ca 15 år bak meg som ally eier. En 15-fots av den gamle gode typen. Vil tippe den har hatt ca 10 bruksdøgn i snitt per år. Tildels røff bruk, og bærer etter hvert sterkt preg av det... Størrelse: Har vært på 5 dagersturer med 2 personer og 45kg bikkje. Det har gått fint, men en 16,5 foter vil være mye! bedre. Jeg har 15 foter for å padle solo på elv. Det er flott å være på kanotur. Å gli innover vanna med bagasje uten å anstrenge seg er en god følelse. Så kommer bæringa.. Hvor grensa går er litt vanskelig å si. Har hatt noen turer innover Femundsmarka med kano, opp Røa og inn til Rogen. Men de siste turene der har jeg valgt å gå til fots. Synes jeg da har fått utnytta begrensa tid bedre. Det virkelig fine med kano for min del er når du kan padle ei passe rolig elv /vassdrag over lengre strekninger uten for mye bæring. Med trad kano er noen hundre meter bæring rikelig. med ally går 1 km greit. Å sette den sammen tar bare 15min for to personer når dere kan det. Å demontere tar bare 5 minutter. Likevel har min stort sett ligget ferdig rigget. Demontert har jeg gjort når jeg må kjøre langt med den. Ulempen med ally er slitestyrken. Den er mye dårligere enn på en tradisjonell kano i god kvalitet. Lett å lappe ja. Min er full av lapper. Men en kano som det ikke går hull på er vel å foretrekke? Jeg vil påstå at mange allykjøpere ville vært bedre tjent med en vanlig kano! Bære langt eller dårlig plass er gode grunner for ally. Hvis ikke er en vanlig å foretrekke.