Vinnerliste

Gaustatoppen Eller det er hvertfall det sønnen min sier, som akkurat gikk fra fantastiske fire til stolte fem år, at han skal på toppen av verdens høyeste fjell med fyrtårn oppå. Om den kan sammenlignes med de mektigste toppene i Himalaya kan nok diskuteres blant de faktaorienterte voksne, men i et vakkert barnesinn er den nettopp det - høyeste stedet på jord. Værmeldingen var usikker og ingen meteorolog visste helt riktig hva som skulle komme av værtype. Yr meldte sol og lite vind, Storm meldte regnbyger og lyn og de pene damene på skjermen innrømte at de faktisk ikke var sikre på hvordan været ville bli i helgen. Men både Trude (livsledsager) og jeg hadde fri fra jobb, og Adrian (sønn) hadde vært klar for å spise vaffel på toppen av Telemark siden jeg nevnte det for han uker i forveien. Nei vi bare drar opp på hytta på Skinnarbu og tar det derfra, skulle det bli møkkavær har vi alltids regntøy og turløyper utenfor samt brettspill og terninger innenfor. Etter en sen morgen og noen timer på veien, fikk vi Tinnsjø på høyre side av bilen og blikket tittet opp på himmelen og de spredte skyene som dannet hvite bomullsdotter med innslag av grå flekker. Vi ble enige om at dette var godværsskyer og bestemte oss for å ta Gaustatoppen idag. En kjapp tur innom Rjukan for å handle med litt munngodt og så spolte vi opp den "vingletevonglete svingebakken" (sitat liten gutt) og så bort til bunnen av fjellet. Vi hadde bestemt oss på forhånd etter litt frem og tilbake om å ta Gaustabanen opp og gå ned igjen, bare det å ta tog og bane inni fjellet ville være en opplevelse i seg selv for en liten kar som er togentusiast som mange andre på hans alder. Vi parkerte bilen nedenfor bommen fordi det hadde allerede blitt ettermiddag, og bommen til parkeringen stenger klokken 17:00. Altså vil det bli kveldstur ned og forhåpentligvis har de fleste av dagens toppturgjester kommet seg ned fra fjellet slik at vi blir mest mulig alene. Vi kjøper oss billett til den siste turen opp og idet døren går opp til tunnelen slår den syv grader kalde luften imot oss, jeg kikker ned på Adrian som har et frydfullt smil om munnen. "Bor det drager her inne pappa" spør Adrian - "Ja for lenge siden, men nå er det bare toget som bor her" sier jeg. Etter litt så går vi ombord i det blå lille toget som frakter oss skramlete innover i fjellet, så et bytte over til et lite rødt tog som frakter oss opp til toppen. Det store smilet og uttrykket til han lille guttungen vår er enormt, dette kan man se er noe han virkelig syns er spennende. Vel fremme på toppen etter 15 minutter går vi ut av den lange tunnelen til utgangen, jeg kikker rundt meg og kan puste lettet ut. Det er knallvær med sol og spredte skyer, og rundt tyve grader - fantastisk. Klokken viser at ettermiddagen er godt igang og beste av alt, det er nesten ingen mennesker her oppe! Bare noen her og der som er på vei ned, deilig å ha fjellet for seg selv tenker jeg mens jeg nyter gleden til Adrian og Trude som virkelig koser seg. "For en fin utsikt mamma og pappa" sier han en mengde ganger mens han går opp de siste meterne opp til steinhytta. Han vet at det finnes vaffeler her oppe og lukten av nystekte hjerter brer seg om i den vindstille luften. Et par vaffelplater og en coca cola til en pris som bare finnes på fjelltopper og enkelte loppemarked blir konsumert til et av fastlands-norges beste utsikter, det er ikke vondt å være til på en plass som dette nesten alene med sine nærmeste. Etter påfyll tar vi en tur bort til toppunktet og tilbake igjen over eggen, slapper av og koser oss en god stund før vi beveger oss nedover. Adrian spretter nedover som en fjellgeit i sine fjellstøvler i størrelse 29 til blikket av en litt bekymret mamma, men han er stødig som få og er vant med ulendt terreng under beina. Det blir en håndfull med pauser med påfyll av energi og hygge på vei ned, og Adrian finner en provisorisk seng for å legge seg til å sove et par ganger. "Se pappa, jeg tror jeg sover her jeg" sier han med øyene lukket og et lekent smil om munnen Kveldssola senker seg over landsskapet når vi kommer lenger ned, det skaper lange skygger og et behaglig lys som gjør nedfarten ekstra hyggelig. Etter litt over tre timer er vi nede igjen ved bilen, vi kjører hjem til hytta og får oss en sen middag. Guttungen kommer seg i seng etterhvert og vi blir sittende oppe noen timer til på terrassen med et par glass til sola som har gått ned bak Hardangervidda. Perfekt. Solstien Dagen etter tar vi Krossobanen opp til Gvepseborg, vi har jo en dag til å fylle med eventyr før helgen er over og vi velger Solstien som går i en rundtur på ca en halv mil som starter på toppen av Krossobanen. Dette er en familievennelig tur med fem forskjellige oppgaver på veien som barna må utføre, man får med seg en tursekk nede ved stasjonen som er fylt med fem forskjellige poser nummerert 1 til 5 til de forskjellige postene. Har aldri tatt denne turen før og ble overrasket hvor flott og tilrettelagt for små barn denne runden er. Selve Solstien er steinlagte trapper som går hele veien opp til toppen ved tyske kanonstillnger fra krigens dager, den begynner nedi skogen og går oppover over tregrensa og opp på vidda. Herlig tur med flott natur og kjempefin utsikt på toppen utover Hardangervidda og Gaustatoppen, samt morro og læringsrikt for barn. En sikker vinner for småbarnsfamilier som anbefales på det sterkeste Slik ser de nummererte skiltene for oppgavene ut Steintrappene er et morsomt innslag og sparer naturen for slitasje. En av oppgavene ved soluret et stykke opp i løypa Siste biten på vei til toppunktet En nydelig helg med et perfekt turvær, takk for denne gang herlige Telemark og vi ses igjen

To ganger har jeg stått ved Syltjønna og kikket opp på Storsylen (1762 moh) og sagt "Dit opp skal jeg aldri". Tredje gang ved Syltjønna var ambisjonen å nå toppen. Det er noe med topper som lokker... utfordring og mestring sannsynligvis. Toppen ble nådd etter ca tre timer i hundreognitti varmegrader (hvertfall kjentes det sånn ut oppover ura.). Vanvittig mye folk på topptur i går. Sikkert nærmere 100 stk. (mellom ca 10 og 75 år). Å dømme ut fra spisesalen og parkeringsplassen på Nedalshytta når vi passerte på vei hjem, var det stappfullt på hytta. Flere enn oss som ville benytte godværet - som riktignok ikke holdt helt inn. På vei mot Nedalshytta kom det et skikkelig sommerlig monster-regnvær som sørget for at alle som ikke hadde med seg regntøy i sekken var dyngblaute i løpet av sekunder. Varte heldigvis bare en halvtimes tid før sola kikket frem igjen. PS. Glemte å nevne at vi fikk den store gleden av å se en fjellrev komme luskende ovenfor teltet vårt på lørdag morgen

Vilt og vakkert i nord!

Vi ble sittende på en fjellhylle ca 200 meter under toppen på Tythøa på Sæterfjellet når være kom. Det overrasket oss litt, fordi værmeldingen på fredag sa sjanser for torden fra kl 18 og til 20ish, mens vi fikk det over oss rundt kl 13... Vi rigger oss til for lunsjen, ca i 1600 meters høyde, når vi hører de første tordenskrallene.. Utsikten mot Storbrean. Det tordnet rundt oss på alle kanter så vi bare ble sittende der vi var. Regn og hagl. Vi så det slo ned i et par topper rundt oss - bl.a. østtoppen på Raudhøa. Ble vel sittende der i to timer nesten, siden vinden forandret retning og de skikkelig møre skyene vest for oss en liten stund begynt å bevege seg tilbake mot oss.... (kommer en skikkelig turrapport senere )

Planlegging: Turen var planlagt helt siden juletider. Ettersom dette var min første "ordentlige" tur, så det var ønskelig for min del at det skulle være en relativt kort rute, og samtidig enkelt å komme seg fram. Med kronisk ødelagt skive som ligger å lurker, samt flytebrygger (str. 49+) av noen føtter som ofte lager problemer, så kan fort en lang tur bli til en dårlig tur. Jeg kom da fram til at det å parkere på Synken (øst på hardangervidda), var det beste utgangspunktet for meg. Og med mye research (hovedsaklig på Fjellforum), så ble utstyr, mat, tøy og diverse kjøpt inn. Jeg var også heldig ved å få med meg to gode turkamerater med på turen. Selve Turen: På vei opp til synken, kjørte jeg min ikke helt så trofaste Audi A3 og håpet hele veien fram at den ujevne veien ikke skulle ta kverken på alt av understell. Men litt flaks og godvilje klarte vi til slutt og komme oss fram til parkeringsplassen som vi hadde som utgangspunkt. Da vi parkerte var det regn og tåke som møtte oss. Rett før vi tok på oss sekken veide vi oppakningen for å se hvor mye de veide ferdigpakket. Turkamerat 1: 19kg Turkamerat 2: 25kg Undetegnede: 32kg Jeg skjønte da fort at jeg hadde feilberegnet med ganske god margin! Etter en 2 timers gange kom vi fram til et lite vann som heter Holken. Selve vannet ser ut til å ligge over en vulkan. Været hadde også skiftet totalt retning og det var blitt steikende sol. Etter å ha krabbet oss opp den bratte stigningen fra holken til vestre viktjønn, så ble camp slått opp relativt kjapt. Vi fisket i en times tid, men ingen fikk napp. Vi var også ganske utmattet hele gjengen. og valgte derfor å ta en kjapp middag, for å så krype inn i teltet for å sove. Dagen derpå valgte vi å gå til østre Viktjønn for å se om det var bedre der. Distansen mellom vestre og østre Viktjønn var relativt kort (1,5km) og vi var vel alle ganske fornøyde med det. Vi valgte å sette camp på et litt åpent område for å få mest mulig vind, slik at vi kunne sitte utenfor teltet og slappe av, uten å bli spist opp av mygg. Dette så ut til å fungere relativt bra. Det tok ikke lange tiden etter vi hadde satt opp teltene før vi gikk hver vår vei, for å prøve fiskelykken. Det ble desverre ikke noe fisk denne gangen heller. På kvelden dagen etter, valgte vi å gå litt rundt for å se hvor det vaket, for å prøve fiskelykken. Det beste vannet vi kunne finne var Holken som vi passerte tidligere på vei opp. Men selv om vakene var mange og fisken hoppet i glede, så var det ingen av oss som fikk noenting. Dagen derpå valgte vi derfor å pakke ned og flytte oss ned til holken. Det ble heller ingen fisk denne kvelden, og vi begynte å lure på om murphy virkelig hadde tatt balletak på oss. Vi fisket alle med sluk, spinner ect. og prøvde forskjellig farge og typer etter lover og regler. Neste dag startet vi med en skikkelig frokost av type betasuppe, potetmos og rødvindpølse. Og startet å fiske med en gang, selv om vi viste at vi mest sannsynlig ikke kom til å få fisk pga. den ekstreme varmen i den steikende sola. Men som de evige optimistene som vi er, så kunne vi ikke unngå å prøve et par timer med fiskestanga. Da kvelden kom smygende på så tenkte vi å prøve oss enda en gang for å se om fiskelykken hadde snudd. Og det tok ikke mange kastene før jeg ENDELIG fikk fisk. Liten var den. veide sikkert kun 400gram, men jeg var strålende fornøyd. Fin og rød i var den også. Det ble nok den først og siste fisken som ble tatt på den turen. Vi konkluderte vel med at den ekstreme varmen som har herjet i den siste uken gjorde at fisken ikke helt var lysten på å leke med utstyret vårt. Om dette er realiteten vet jeg ikke, men noe må vi skylde på Neste dag gadd vi ikke å fiske, og vi gikk derfor heller på en liten spasertur langs den høyeste fjellryggen i nærheten. Utsikten var relativt spektakulær. Senere på dagen pakket vi sammen sakene våre og dro hjemover. Som ekte fjellfolk som etterlatte vi oss selvfølgelig ikke noe søppel (fint om folk også får med seg at ølbokser, hermetikkbokser osv. fortsatt ikke er nedbrytbare). Vi etterlot oss et ønske om flere fisk, men tok med oss noen fantastiske minner og opplevelser.

Antar vi at at dere "ulvene" trenger i gjennomsnitt 2500 cal hver, over 5 dager, blir vekten av tørket mat med energi som følger: Minimalt: 1.388 kg rent fett (2500 * 5 / 9 = 1388 g) Maksimalt: 3.125 kg karbohydrater/proteiner (2500 * 5 / 4 = 3125 g) I tillegg kommer vekten av fiber og vann, som ofte utgjør mest. Trikset er å finne mettende mat, men mye kalorier og liten vekt. Det kan fort bli tungt å måtte være for hele familien, men om dere kun skal ha en leirplass, for å ta turer ut fra den lar det seg absolutt gjøre. Litt tungt blir det nok dog første dagen. Med en basecamp er ikke vekten såååå viktig, så ta listen under med en klype salt, den er kanskje for de som skal gå lengere turer. En uke med dagsturer ikke er all verden, og det er ikke nødvendig å være så gnien på maten. Min erfaring med basecamp-turer er at man heller må spare på plassen. Dette innser du fort når du forlater butikken med 10 bæreposer mat for 7 dager og lurer på hvordan du skal få de i sekken. ---- Pasta og ris er mat som tar veldig liten plass i forhold til hvor mye det metter. Sausen kan og finnes i tørket tilstand. Mulepose (nøtter, sjokolade og rosiner) er en god turblanding som ofte barn elsker. Den er særdeles rik på kalorier, og barna vil antagelig vis ha lyst til å bære sin egen pose selv! To fluer i en smekk. Kjøp inn forskjellige nøtter og sjokolader og en del rosiner, og la barna lage sin egen pose. Havregryn er en veldig mettende frokostmat, men det er litt tilfeldig om hvor godt det faller i smak for den enkelte. Det kan spes på med sukker for å gjøres spiselig for de som ikke er alt for begeistret. Eller nøtter og rosiner fra muleposen om man synes havregryn smaker godt. Syltetøy til havregryn er selvfølgelig en slager, men det veier jo derretter.. Musli og tørrmelk er og en mulighet. Havregryn / Musli / Tørrmelk er frokost dere burde teste hjemme først. Det kan fort bli særdeles kjedelig i 7 dager om man ikke liker smaken. Peanøttsmørr er kongen på energi/vekt. Pannekakemiks (og bacon?) er en favoritt. Nudler kan være gøy mat for barna. Porsjonspakker oppfordrer dem og til å bære sine egne. Om man er midt i bærsesongen kan man lage smoothie med tørrmelk (og proteinpulver om ønskelig) og bær. Diggg. Etter noen dager i skogen kan noen fort bli litt sugne på søt drikke, så Lipton Ice Tea pulver kan redde dagen! Ost holder seg godt, og kan brukes i nesten alle varm-retter, samt på brøskiva. Salami er rik på både fett og salt. Kan brukes som i nesten alle varm-retter, samt på brøskiva. Om man ikke er alt for kresen kan kjøtt stekes på forhånd hjemme. Lav varme over en god stund, så sitter man igjen med så godt som rent kjøtt. Plutselig er 400g-pakka med kjøttdeig halvert i vekt (mest vann, men litt fett som blir borte). En blanding av mel, sukker, gjær/bakepulver og litt salt kan være kjekt å ha med. Kan brukes til pinnebrød, brødbaking eller pizzabunn. ---- Tilleggstip: Pakk alt ut av forpakningene, og bruk fryseposer til å dele opp maten i måltidene dere skal ha. Til 5 personer er det helt ufattelige menger forpakning man drar med seg.

Veldig spennende utvalg på Audible. Har kjøpt meg årsmedlemskap og plukker ut 12 sci-fi titler nå. Det er litt surrealistisk å spasere i vakker norsk natur og høre på lydbøker om stjerneskip og fjerne planeter, men det er smak og behag

Etter å ha kommet hjem fra en uke på de Hollandske kanaler så var det godt å se litt fjell igjen. I går ble det noen timer med kano og fiskestang. Det ble noen fjellknatter å feste blikket på, men ingen fisk. (Det er en stor fisk i dette vannet som har hilst på meg noen ganger, det gjorde den også i går, men fortsatt svømmer den fritt rundt i vannet. "Men bare vent!") Jeg var innom noen "hemmelige" steder for å se om varmen vi har hatt den siste tiden har satt fart i kantarellene, men det har nok vert litt for tørt og så er det nok litt for tidlig enda. Men det ble en fin liten kanotur med passering av trange sund, under lave broer, trekking over land og en ny bekreftelse på at kano er populært, selv om de fleste jeg møtte godt kunne hatt seg et lite kurs i padleteknikk. P.S. På toppen av Hogstadfjellet var det en gang en bygdeborg som folkene i dette området bygget for å beskytte seg mot gjester med onde hensikter.

Eg har skrive blogginnlegg med pakkeliste og gode tips til telttur med barn. Eg tar meg den frihet og deler her, både fordi eg vil dele tipsa, og fordi eg gjerne vil høyre om andre har fleire tips. Her er innlegget: http://utetid.net/2014/07/telttur/

Helgetur til Patchellhytta og Slogen med Barnas turlag. Tipp topp:)

Jeg og en kamerat tenker å ta en tre dagers tur (to netter ute) med fiskestanga og tarpen et sted i Telemark eller Buskerud. Tenker å gå en runde tilbake til bilen og tilbakelegge et par mil hver dag. Satser på fisk til middag Alle gode tips mottas med takk!!

Da er det endelig tid for en tur på fjellet, denne gangen med anledning til å stikke innom to topper jeg har hatt i synsranden tidligere. Årets første tur starter på Finse med en sving rundt til Rembedalsseter og litt lengre før kvelden. Ferden går sørover til Hårteigen, Litlos og Hellevassbu. Ukjente stier for meg, men det er ved Hellevassbu det blir interessant. Svinger øst over Urevassbekken og følger Songavassdraget ned til Våjordsvollen. Derfra kommer det an på været om jeg følger Bitdalen eller går over fjellet til Sveigen. Uten å vasse for mye i myr er det videre mot Lifjell og Grotvatni. Hatteskard og Gaustadtoppen neste. På det tidspunktet har jeg antagelig gått i ni dager og kan med noenlunde god samvittighet tusle ned til Rjukan og bussen. Men ferden kan også gå videre til Tinnoset, Selsli og Kongsberg. På Kongsberg er det tid for tog... eller proviantering og noen mil videre til Drammen. I avdeling for utstyr er det noen få nyheter. - først er at i år blir det sko i steden for støvler. Inova-8 295 m/gamasjer. Så langt har de vært fine på føttene med og uten last. Dette blir den første lengre turen med sko. - gåstaver i form av et par Locus Gear CP3 med GG håndtak. Ser for meg at disse blir hengende på sekken på flatene og kommer frem i bakkene og når teltet skal opp. - regntøy i form av poncho og kilt fra Zpacks. Vanntett og en god del mer behagelig å gå med enn Jerven Orginal. En tredjedel av vekten også. - garderoben har et par endringer. En ulltrøye fra Brynje har lenge ligget gjemt nederst i tøyposen. Den blir nå hovedplagg og T-skjorta i syntetisk utgår. I og med at ulltrøya har armer som lar seg brette opp, samt hette og tommelhull og heller ikke stinker etter en dag, så er det et greit valg. Blir det uhorvelig varmt får jeg ta sjansen på følge og bruke nettingtrøya. Stilongsen i syntetisk har fulgt meg lenge, men erstattes av en i merinoull som er skarve 20 gr tyngre og... går an å gå i. Ja, også en Montane Terra bukse - gitt all luftingen og det tynne, vindtette stoffet tror jeg den er omtrent ideel for gåing til fjells. Utstyrsliste finnes her. Bortsett fra litt lunsjmat og noen små sjokolader som nok sniker seg med på togturen til Finnes, er den komplett. https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AvAcONQs8mcAdDZta25pdUh2Q09TN2VMZ1dhSHk5R3c&usp=sharing ...fortsettelse følger når turen er vel i havn.

Det er noe myr på returen, men med den tørre sommeren vi har hatt fram til nå burde det gå bra.

Microlighten tim Bergans vert kjøpt gang på gang her i familien (brukt til alt året rundt), men tett mot mygg er den ikkje. Då må myggen i tilfelle være dau og krasjlanda på jakka.

Vert på Preikestolen og Kjerag forrige uke, flotte motiv

Både @Bjarne H.S. og meg selv har turrapporter som starter fra Mogen Turisthytte. Bjarne starter med å gå opp på fjellet til Gjuvsjåen og jeg starter med å følge Kvennadalen innover. Er greit merket sti fra Mogen til Vollevatnet hvertfall, mye kratt og buskas til tider så stien blir utydlig noen steder. Vi hadde en perfekt hovedcamp rett ved bredden av Sandhøl med bålplass og tørkesnor, flott utgangspunkt for dagsturer videre innover i dalen eller opp på fjellet. Nok av ved å hente i bjørkeskogen som ligger noen hundre meter unna, og kilosfisker svømmer rett ved campen Er litt over 6 km til Sandhøl fra Mogen om du går over Halvorsnuten. Bjarnes eksterne rapport: http://bjarnesturblogg.blogspot.no/2012/08/hardangervidda-2012.html Min egen Fjellforum rapport: http://www.fjellforum.no/topic/28680-en-uke-p%C3%A5-hardangervidda/

Hm… Jeg har brukt både ull, bomull og bambus på tur, men det har faktisk aldri slått meg å lukte på trusen verken underveis eller etterpå. Får begynne å gjøre det kanskje, så vi får avklart dette her!

Walle, det var jeg som la inn den kommentaren om størrelsen. At den er XXL må i tilfelle være relatert til kinesiske dimensjoner. Den var ikke stor, og armene alt for korte. Jakka var merket med XXL så antar det bare er sånn. Ellers så jakka bra ut.

Var på Veslesmeden som 7-åring og husker ett litt utsatt punkt nesten helt mot slutten hvor jeg slet litt, men det gikk greit. Tipper det er punktet jeg har markert med en rød x her som er stedet jeg slet med, ser jo egentlig ut som man kan gå rundt det på østsiden.

Det er som du skriver, Storronden er mindre luftig enn Veslesmeden. Det er også litt kortere å gå til Storronden. Når det er sagt så er ikke Veslesmeden spesielt luftig heller. Det er et lilte parti helt på slutten mot toppen hvor de med høydeskrekk kan få litt problemer.

Ingen av toppene er spesielt luftige, hvis det skulle blitt et problem er Storronden minst luftig på vei opp. Mot Veslesmeden går stien til tider ut mot punkter som kan oppleves litt luftige, men det er mulig å holde seg godt inn på ryggen. Vi var på toppen av Vaslesmeden i helgen med 6-åringen, så med nok motivasjon går det meste bra.

Veldig glad du rettet opp i dette. Jeg lot heldigvis være å prøve da jeg sto der med kjøttkniven og forsto at den ikke ville klare å skjære gjennom bena i fingrene. Flaks jeg ikke hadde tilgang til baufila akkurat da Skal få tak i en sånn siliconmatte og prøve å tørke smoothie, til helga kanskje, det burde jeg, men nå blir det først en tur til Sølen

Tapatalk og autokorrekt et skumle greier. Det er nok bedre å skjære på tvers av fibrene enn å kutte av seg fingrene... Tørking av smoothie er enkelt: lag en tykk smoothie. Jeg pleier for eksempel å helle av 'juicen' fra frosne bær og tilsetter aldri ekstra væske. Hell ut over silikonmatte eller tilsvarende og fodel det så tykkelsen blir jevn. Det bør være noen mm, jeg gjetter på 3-5mm. Inn i tørker/ovn. Når overflaten er tørr, kan du løsne hele flaket fra silikonmatta og legg den med den tørre siden ned på en rist for å korte ned prosessen.

Beste flåttmiddel: pinsett.

Det ble en tur til Blåtjønnfjell på lørdag, tre av toppene på denne turen: http://ut.no/tur/2.5183/ Det var en fantastisk dag med 15-20 grader i skyggen, mer i sola og litt lett vind. Gikk i shorts og av og til t-skjorte og joggesko, ganske morsomt til å være fjelltur. Skremte opp masse rype som hadde laget seg reir ved stien og på et punkt så var det en rype som lot som den var skadet og tasset foran oss for å lede oss bort fra redet. Utenom rypene, så var det ikke en eneste person å se på hele turen som varte i ca 6 timer med mye pauser for å spise og se på utsikten, først mot Lifjell, Himingen og Heksfjell, så mot Gaustatoppen og Brattefjell og til sist mot Mælefjell. Terrenget var veldig lettgått, med utrolig utsikt omtrent hele turen.

Rimelig amatør når det gjelder bilder, men var en fin tur. Tatt med et vanlig gopro kamera. Bildene er tatt på Hinnøya på nattestid gjennom ''Time Lapse''

Litt på siden kanskje, men hvilke kvalifikasjoner har disse idrettskjendisene for å lage klær? Det eneste de har er navnet sitt, og en produsent, kanskje useriøs også, som vil utnytte det for alt det er verd. Også jeg har et navn, skjønt jeg tror ingen ville kjøpe Torø boxer, selv om de kan ha en bedre kvalitet enn andres. Det blir som et TV team stod på gaten og ville selge flaskevann fra springen. Ingen ville kjøpe, skjønt dette produktet kunne dokumentere bedre kvalitet enn flere kjente merker. Etter min mening er dette en ny variant av "Keiserens nye klær". Verden vil bedras, særlig hvis prisen er høy. Nei, jeg holder meg til Dovre, Devold og de andre jeg vet jeg kan stole på, og som jeg kan kontakte om noe er galt. -------------------- Til slutt en ting som jeg har ledd av mange ganger og som er tatt helt ut av sammenhengen. I 1956 var jeg på landsleir på Voss, 14 år gammel. Der var det også speidere fra andre land, som vi byttet merker med. Etter en stund slapp vi opp for speidermerker, men vi visste råd, selv om det ikke var så pent. Vi hadde undertøy fra Krone, og deres emblem var nettopp en krone. Og merket så riktig så flott ut. Vi sprettet det pent av underskjorta, og det gikk mange engelskspråklige speidere rundt med ny ervervet merker på skjorta, mens jeg kunne sy på et originalt speidermerke som det stod Girl Guide på, mens på deres stod det en vaskeanvisning. Fy, fy.

Ring Olaf og spør om han kan lukte etter! Hehehe, sorry off topic!

Og regn på vei inn mot Langavatn – som normalt. En av mine faste turer, i hvert fall de siste 15-20 årene, er turen fra Lysebotn til Langavatn, Blåfjellenden, Flørli og tilbake til bilen på Lauvik. På kaien gikk jeg på gamle kjente. Det var folk som jeg har truffet mange ganger, og som det er like hyggelig å treffe hver gang. Erik sammen med sin tilkommende (de gifter seg uka etter turen) skulle på tur i Nilsebutraktene og ende opp på Stakken der broren har blitt hyttetilsyn/hyttevert. Det ble en gild tur innover fjorden med prat om løst og fast. I år var værmeldingen nesten for god. Det ble meldt om sol og varme, men selvsagt ikke første dagen. Turen inn til Langavaten er spesiell på den måten at det omtrent alltid regner og blåser de dagene jeg er på vei. Jeg har opplevd nesten vinter på vei inn og ren sommer dagen etter. Nå var det regn, men varmt. Når blåste det på vei innover, men bakfra. Alt i alt brukbart. Det har vært mange fine turer opp gjennom årene. Det er alltid noe nytt eller noe som må ordnes på, og denne gangen var det å få greie på hvordan ordningen med bommen i er dette året. Det blir mer komplisert på Nilsebu uten nøkkel til bommen, men det ordner seg vel. Jeg fikk følge bussen opp til veien mot Langavatn. Rett etter veidelet var veien innover sperret av en fonn. Jeg har aldri opplevd snø i slike mengder så langt ned før. Det viser tydelig at det har vært mer snø øverst i heia enn normalt. Innover mot hytta måtte jeg også krysse over et par elver/bekker. På den første var det bare å spasere over på snøbru, men s den andre ble å gå rundt for å finne en plass å komme over. I fonna var det tydelige spor av folk fra dagen før, men det var også hull rett ned i bekken. Litt farlig med andre ord. På Langavatn var det ungdom på sommerjobb for Turistforeningen. De malt og tømte dass. En jobb jeg gjerne overlater til andre. Nedover dalen mot Rundevann lå det noen fenner. Elvene var fortsatt store. Det må ennå være en del snø i høyden. Fra Rundevann og videre nedover, og også over heia mot Flørli (som ligger under 900moh) var det omtrent ikke snø. Det var to nederlandske jenter på Langavatn. De ville til Flørli dagen etter. Etter litt frem og tilbake foreslo jeg at de skulle ta ned mot Blåfjellenden og så over heia til Flørli. Det er omtrent like langt, men går raskere når stien ned benyttes. Turen fra Langavatn til Flørli er lang, beregnet til 8 timer. Og jenten kunne jo ta inn på Blåfjellenden om de syntes turen ble drøy. De havnet på hytta med meg. Og gikk samme turen som meg neste dag – mot Fløli. Min tur over heia mot Lysefjorden, ble en opplevelse. Det var sommer i Norge. Temperaturen på kvelden var godt opp mot 30 grader, og det var over 20 grader da jeg tittet på termometeret neste morgen. Nå trakk det litt fra øst, og det kom noen velkomne skyer seilende. Bakkene oppover ble derfor ikke for hete. Men i le for vinden, og i solsteiken, var det sydenvarmt. Jeg tok en dukkert i elva på vei ned mot Flørli. Det er synd å si at vannet var kjølig. Sol og vind tørket fort kroppen etter badet, og uten at det ble kaldt. Denne gangen var det kleggen som var problemet. Jeg kunne godt ha ligget ved elva en god stund lenger. Det er få ting som er bedre enn en dukkert etter en svett tur, men de hekkans kleggen var innpåtrengende. Jeg hadde god tid til Cola og noen pølser på Flørli, før ferja kom innover. Jeg fulgte den inn til Lysebotn. Det er bedr å sitte på båten enn på kaien. Betongtrappa på Flørli er hard. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Et par av Jotunheimens beboere en høstdag

Campet ved langtjønn i sollia i helga. Var lite mygg og fisken bet som bare det. 20 ørret to dager.

Etter å ha brukt mesteparten av fritiden i siden februar på renovering av bolig lå det endelig klar for telttur. Fredagskvelden ble brukt til å montere flatpakker fra Ikea, men jeg skulle komme meg ivei i løpet av formiddagen på lørdag. Det skar seg, nærmere klokken 15 kunne sekken lempes opp på skuldrene og jeg kunne legge ivei. Etter å ha labbet ivei innover dalen kommer jeg frem til en bekk som renner ut av det første av de to vannene jeg skal telte ved. Jeg har brukt nesten en time hit. Forkjølelsen sitter godt i kroppen, på andre uken nå, og det er tungt å bevege seg. Etter å ha slukket tørsten vandrer jeg videre opp til det første og laveste av de to vannene. Jeg vurderer en stund å montere fiskestangen, men jeg begynner å bli sulten og lysten på å slå leir. Jeg er også sliten pga forkjølelsen.. Jeg klatrer opp lia til det andre vannet. Idet jeg skal gå i gjennom et parti med ormegress tråkker jeg på en skjult stein i blant gresset, ramler og slår meg til blods nedenfor albuen og låret får seg en real trøkk. Jeg banner, biter tennene sammen og går siste biten over kanten og glemmer at det gjør vondt når jeg får utsikten over begge vannene. Det er flere gode teltplasser her oppe, men jeg velger en ute på en odde. Jeg går mellom vannene og svinger meg til høyre ut på odden. Jeg slår opp mitt gamle Ringstind 2 og tar til på middagen som består av en boks snurring jeg kostet på meg vekten av. Med middagen innabords siger det på og jeg rår på meg en hvil. For å komme litt unna den kalde vinden ligger jeg med overkroppen inn i teltet og utsikt over vannet. Etter hvilen melder fiskelysten seg. Men det er dårlig bett. Vannet er kaldt og vinden fra nordøst er kald, jeg er nok et par tre uker for tidlig ute for å få oppleve godt bett. En god stund senere biter en liten ørret på sluken. Den blir nesten kastet rett i panna til kveldsmat, sammen med noen skiver bacon. Etter kveldsmaten legger jeg ivei på en liten kveldsvandring. Teltet mitt kan ses med godvilje ute på odden. Jeg har også naboer på denne turen, oppdaget at det var en teltleir 3-400 meter mot øst. Jeg legger meg litt over midnatt, sliten, god og mett. Jeg sovner mens jeg ligger og hører på fjellrypene i rundt meg. Raaaaaaap... Raaaaap... Jeg bråvåkner i 8-tiden om morgenen! Det høres ut som fjellrypesteggen sitter oppe på telttaket! Men han satt nok oppe på den store steinen 4-5 meter fra teltet mitt. Det blir stille igjen og jeg sovner... Klokken halv tolv er jeg oppe igjen og igang med egg og bacon til middag. Etter å ha spist frokost, slappet av og fisket brytes leiren og jeg legger ivei hjemover. Ved utløpet av det nederste vannet bestemmer jeg meg for å ta noen kast med stanga. Jeg mister en halvkilos ørret en tre fire meter fra land og da gir jeg opp og legger i vei hjemover. Jeg takker for meg og lover meg selv å komme tilbake om et par uker. Da er det nok mere fart i fisken.

Takk for mange erfaringer og innspill! Vi har kjøpt en Ergobaby 360. Den virker å være veldig gjennomtenkt ift ergonomi, funksjoner og komfort, gleder oss til å teste denne i fjellet. Tar med Voksipose til bruk om natta. =)

Mange veier til Rom, Bjørn Jeg har ikke forsøkt noen opptenningsbriketter som lager så intens varme som bomull/vaselin metoden, men det er helt klart enklere å kjøpe i butikken og fungerer nok i de fleste tilfellene. Men det er litt gøyere å lage selv da

Kona bruker sånne bommuls pads til å skrape av seg trynesparkelet. Disse er doble, så jeg deler dem og legger vaselin mellom. da blir dete nda mer søl og griseri. Men har helt slutta med dette. da det går like fint å fyre opp med never som jeg altid har med i en liten pose, sammen med fyrstål. Dypper mam disse i smeltet stearin blir de i tillegg vanntette, Man bare knekker dem opp når man skal fyre opp for å få fram bomulla... Men det fyrstålet har stort sett blitt liggende etter at jeg begynte å fyre opp med flint og stål på gammelmoten, da det rett og slett er morsommere