Vinnerliste

Sjølv om ikkje alle teltmodellar er like konkuransedyktige på vekt, er det veldig bra at det er eit mangfald av ulike løysingar. Folk har ulike behov og ynskjer, og mange av oss har også ulike behov og ynskjer for ulike årstider og ulike turtyper, noko som ikkje er forenleg i eit og bare eit telt. Det ville vera trist dersom det bare var mogleg å få tak i små telt under 2 kg.

Det er litt i tyngste laget, men det er så utrolig koselig å sitte inne et slikt telt med kaffekoppen.

Traadstarter, om du er litt som meg, tenner du 100% paa aa faa vite at ein ide du har begynt a emne paa er haaplaus og berre aa slaa fraa seg. Javisst maa du gjere nokre tiltak i form av valg av utstyr osv, men dette er daa slett inga umoglegheit! Ikkje slaa det fraa deg. Eg har sagt det fleire gonger, at hadde eg ikkje hatt born hadde eg ikkje budd i hus. Saag for ikkje lenge sida program om ho som har budd i ei fjellhole i Forde eit aar meda ho gjekk paa skule. Gjekk superfint. Kjoer paa TS. Hybel er dyrt og trangt, bufellesskap eit sosialt mareritt. Skjonnar deg godt! Lykke til med forskninga paa loysingar

Go-lite Shang Ri la er kommet i hus i ettermiddag - mens jeg er bortreist . De skal prøvesove det i natt. Jeg er veldig spent på dette teltet - måtte det bli mye brukt.

132 år til sammen. Denne helga måtte det bli en tur til Blåfjellenden. Det er lagt opp til å kunne bestille seng på hytta for medlemmer i STF/DNT. En nyhet, men i den forbindelse måtte det gjøres noen små ting. Broderen tok kontakt på onsdag, og spurte om det kunne la seg gjøre med en tur torsdag/fredag. Og uten egentlige planer for disse dagene, var det helt greit med en overnatting på hytta torsdagsnatta. Nå var det tilfeldigvis også grunn til en aldri så liten feiring fredag. Vi har felles fødselsdag, og en anledning til være på Blåfjellenden en slik dag, kan jeg jo ikke la gå forbi. Det gir jo grunn til et lite tilbakeblikk. Vår felles 50 årsdag ble også feiret på Blåfjellenden, med over 20 gjester. I rolige former. Denne gangen ble dagen nesten forbigått i stillhet. Det var ingen andre enn oss på hytta. Så festlighetene ble begrenset til frokost med egg og bacon. Innover på torsdagsettermiddagen var vi velsignet med bra vær. Værmeldingen var noe tilbakeholden med penværet, og vi hadde begge på gore-tex. Det viste seg å være unødvendig. Det hadde vært helt greit med kortbukse. I hvert fall innover. Sol, en litt kald trekk imot, men tørt i bakken, ga gode forhold. Det var spor innover, og det hadde kommet folk fra hytta. Det kunne vi se av sporene i fennene bortetter. På hytta var det ingen. Men de som hadde vært der natten før hadde gått fra hytta i god stand. Det var vasket og ryddet. Og vann i bøttene. Og ved inne i hytta. Det ble en rolig kveld. På denne tiden av året er det lyst til langt på natt – det ble vel egentlig ikke skikkelig mørkt. Vi tente ikke stearinlys hele kvelden, og da vi inntok hodeputa var det fortsatt dagslys. Vi hadde avtalt en sen morgen – det vil si at frokosten ikke var klar før nærmere 9. Etter en omgang med kost og mopp, var hytta sånn noenlunde klar for nye gjester og vi klar for avgang. Bortsett fra at det regnet. Vi ventet – en stund, Og bestemte oss for å ta ut på tross av nedbøren. Og like etter vi hadde startet på hjemveien ble det opphold. Og det ble opphold opp bakken, over flyene øverst og ned til bilen. Ikke en dråpe. Det var ikke mye nedbør som hadde kommet. Regnet hadde nesten ikke trengt ned i bakken, og det var derfor fortsatt stort sett tørt. Vi regnet med at det ikke ville være særlig mange på tur innover heia en tidlig fredag. Muligens ville vi treffe noen få stykker. Og riktig nok, i toppen av første bakke gikk vi på et par som fortalte at de var på vei mot Sandvatn. Godt voksne, helst eldre, muligens nesten på alder med oss. Det så ut som om bakken opp alt hadde tatt en del av overskuddet. Og det er en lang tur over Stutaheia til Sandvatn. Nå ja det er lenge lyst, og været bra. Det går helst godt. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Det går flere scooterløyper i området så helt urørt er det ikke (men av og til finner man sekker med bjørkeved som har ramlet av ). Tidligere har fiskere klagd over flydur over elva, vet ikke hvordan det er nå. Det er også en del samisk aktivitet i området. Elva er hardt fisket, det er tydelige stier og teltplasser i de midtre delene. Øvre delene er mindre trafikkert, men også mindre attraktivt fiskemessig (elva er striere og grunnere). Gjedde i de midtre delene. Vanna øverst har røye. De nedre og midtre delene nås best fra E6. De øvre gjennom skytefeltet (mye blindgjengere). Fin fisk får du helt sikkert, vi snakker jo tross alt om Finnmark... God tur!

Det fulgte ikke noe bruksanvisning med, så da får en bare prøve seg fram på hva hun kan brukes til !

Her er min nye fremtidige jakt- og turvenn, Jippi, en golden tispe

Lite stemningsbilde. Ørskogfjellet for de lokalkjente

Hei, jeg har lagd en tjeneste for å skrive ut topografiske kart og sjøkart fra Kartverket (nesten lik som Norges serien og målestokken er 1:50000). Her kan man velge område selv, for så å skrive ut A3 eller A4 ark med kartet (med UTM grid). Prøv den ut på http://folk.ntnu.no/torstebo/statkart/ og gi meg tilbakemeldinger, så kan jeg se hva jeg får endret. God tur!

Kikket litt på siden til Helsport, og fant et for meg nytt/kopi av en gammel modell. Jeg har i mange år brukt et Helsport Geilo 2 som veier ca 3,2 kg, til alle mine soloturer. Nå har det gjenoppstått i en ny, men litt tyngre modell. Dette er et av de koseligste teltene jeg vet om. Ligner en gapahuk, og tåler ganske mye vær før det gir seg. Ser ut som om at det er helt likt bortsett fra hvordan stengene er plassert og glidelåsen på innerteltet. Har lagt ved et bilde av mitt telt på Rallarvegen i 2012 http://www.helsport.no/fonnfjell-2

@Lompa: Du var raskere:-) Wow, imponerende valg! Etter min mening handler det også om hvor i landet du bor. For det er forskjell på snømengdene mellom Østlandet og våre nordlige fylker. Veldig vanskelig å skulle gi tips, men siden du nevner/vurderer telt enda så kan du jo se på dette. http://www.holmeslet.no/index.php?option=com_virtuemart&view=productdetails&virtuemart_product_id=118&virtuemart_category_id=13&Itemid=169 N

Stå på! Kult prosjekt. At enkelte andre ikke kan se det for seg, betyr ikke at ikke du kan gjøre det. En midtstangslavvo kan nok ha sine svakheter i forhold til snø, men når den først skal settes opp for å stå i lang tid, er det ingen ting i veien for å forsterke den med innvendige stenger langs veggene, som en samisk lavvo Tror nok inneklimaet vil være bedre i et bomullstelt, men det trenger litt mer vedlikehold. Reisagammen er en mulighet. Det fins også andre. http://www.turbulent.no/reisagammen.4945376-177906.html Ville uansett valgt telt med ståhøyde når du skal bo i det. Holmeslet kan være en god kandidat. Det er romslig, og laget for å tåle en støyt. http://www.oslosportslager.no/produkt/explorer-s-4-firemanns-telt-19278.aspx

Det er sant. Jeg har en del research igjen tydeligvis Jeg har halveis slått fra meg tanken om lavvo, og undersøker nå litt mer rundt 4 sesongs telt som tåler vær, vind og snø. Det vil kanskje være litt bedre til mitt formål, om jeg finner riktig type telt? Jeg gir meg nok ikke så lett Selv om enstangs kanskje ikke er så lurt så finnes det andre muligheter også. Folk har da overlevd ute på vinteren i telt før. Kanskje jeg kunne ordnet noe tak over også. Fjerne snø nederst med jevne mellomrom skal jeg nok klare. Som nevnt tidligere vil jeg nok begynne på en campingplass først og se hvordan det går. I utgangspunktet, for et par måneder siden, tenkte jeg å investere i ei vogn da jeg har mer enn nok penger oppspart, men jeg liker tanken på telt litt bedre. Men skulle teltet og planen gå til helv**** så kan jeg begynne å tenke litt på vogn igjen. Hehe, tusen takk Litt research og tiltak må til, men det er da ikke umulig. Hybel og bofellesskap er dyrt, trangt og unødvendig, samt at jeg kanskje ikke får denne muligheten igjen når jeg er ferdig utdannet og skaffer meg mann og barn. Hvis det går dårlig så kan jeg jo finne et annet sted å bo, men da har jeg hvertfall prøvd

Sikker på at det ikke er slik at den nye dressen med dri3-membran bare skal supplere den dressen med GoreTex? Hvis de skal fjerne GoreTex og kun gå for sin egen membran er jo dette håpløst. Må vel bare konstantere at det blir mer og mer av "hippe frikjøringsklær i freshe farger" og mindre av funksjonelle klær til jakt og friluftsliv. Trist!

Hvis hunden er veldig interessert i sau så kan det være greit å ha gjort seg noen tanker om hvordan hunden kan reagere hvis den er inne i teltet og hører sauen på utsiden. Er det mulighet for at den kan forsøke å smyge seg ut under telttuken hvis den ligger i forteltet? Og tenke på at det kan være greit å slå opp telt i nærheten av stor stein som en kan binde hunden i.

Hei Tenker selv på å ta en sykkeltur inn på Hardangervidda fra Dyranut (mer riktig vel: Tråstølen mot Trondsbu - Nordmannslågen ved Sandhaug på vei/traktorvei med telt og hund. Så må vi se hvordan det er. Det blir altså med sykkeltasker på bagasjebrett, for som gammel tursyklist mener jeg at det er tortur med stor sekk på sykkel, når sadelen kommer opp i ganen! på sykkel skal man ikke ha noe på ryggen. Hilsen Elgen

Ville bare holde tråden relevant. @Kjell Iver kan kanskje skille dette ut som en egen tråd? Jeg vet egentlig ikke om det er noen fordel med fulldemper, halvdemperen vil jo uansett være stivere. Jeg har bare lest om dette, så dette blir kun teori, men jeg tror det viktigste er å vektfordelingen. Hvis du har masse bagasje bak og ingenting foran kan det kanskje bli litt ugreit. Kjørestil har vel litt å si også. Med en halvdemper har du jo plass til en rammebag, de er ikke så store, men da kan du pakke primus, verktøy og sånn der. Ellers ser jeg stadig vekk syklister med svære sekker slite seg opp bakkene mot Kikut og videre inn. Regner med at det for det meste er folk som vil raskest mulig inn til bra fiskevann. Så det meste er vel mulig om man er innstilt på å trå hardt og trille litt, men vel ikke å anbefale om man skal kjøre fort nedover.

Jeg spurte fordi jeg var nysjerrig, prøvde ikke å lage noe bråk eller noe Har akkurat kjøpt inn skikkelig bagasjebærer og Ortlieb vesker selv for å prøve mer sykling (hoftene er ikke så glade i å gå så langt) og jeg er litt usikker på hvor mye stein, røtter og humper man kan regne med å forsere uten at vesker rister i stykker/ av sykkelen (har kun frontdemper og 2,2" dekk). Det er vel omtrent umulig å sykle noe mer enn dagstur med kun ryggsekk vil jeg tro.

Siste mulighet for å stemme på bilder i konkurransen i dag. Stem på de tre bildene du syns kler kalenderen vår best (du kan stemme på så mange du vil) http://www.fjellforum.no/topic/32194-fotokonkurranse-v%C3%A5r-avstemmingstr%C3%A5d/

På kartet ser det ut som forbindelsen mellom de 3 toppene er veldig tungvint. Starter vi med trollskeinuten er det nok ikke mulig å gå ned på østsiden ned til Kvanndalen og mellom Kistenuten og Vassdalseggen er det jo og stupbratt. Så nå ser jeg for meg at det nærmest er umulig og at vi må ta de hver for seg.

Gratulerer med nytt telt! Jeg har Orion i tillegg til andre telt og er veldig godt fornøyd med det. Brukes på turer hvor komfort står i høysetet. veldig deilig med den innvendige høyden, stort tørkeloft og to innganger. Eneste innvendingen jeg har er at stangkanalene er litt trange og innenfor ytterduk, dette gjør at teltet er litt kronglete å sette opp alene. Men på den annen side, teltet er ment til komfortturer for to Uansett, gratulerer og kos deg på tur i nytt telt.

Flott telt! Hadde absolutt vært noe å vurdere om det ikke hadde vært for vekta. Som tomannstelt evt for soloturer er 3,8 kilo for tungt. Da foretrekker jeg heller et tremannstelt, som gir bedre plass og faktisk veier mindre (mitt Helsport Bygdin veier 3,1).. Tradisjonelt tunneltelt med fortelt. Men løsningen på Fonnfjell 2 (og ditt Geilo) ser veldig bra ut!

Blir litt på tampen svar dette her, drar med ungene på tur nuh. Sekken er pakket og fjellet venter Angående pakking har jeg med løse kompressjonsposer til klær. Klærne stappes mellom soveposer o.l. frem til vi har satt leir. Da pakkes alt ut og sorteres og lagres i telt. Og ja, nøtter o.l. er med i sekken. Det tar liten plass og er god energi både for voksen og barn!

Du skal ikke vurdere en Nanok på kraftig tilbud da http://www.antonsport.no/s/p.aspx?pid=14343&cid=1362&vid=85394&pcid=326 Har og god høyde inne og to innganger. Vekmessig er det omtrent samme som Exped. Her er en test Villmarksliv gjorde på det http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article457409.ece Fikk samme terningkast som Orion.

I dag gikk turen på dypt vann utenfor Langesund. Det var ganske ålreit!

Så ble det en sykkeltur igjen. Denne gangen hjemmefra og opp til Trongsundet ved utløpet av Selbusjøen. Turen gikk over Bjørkmyr, ned til Nidelva ved Tillerbrua og videre gjennom Klæbu og opp Egganbakkan før det ble en frisk utforkjøring ned til Svean. Derfra fulgte jeg en gammel vei på østsiden av Nidelva frem til Springfossbrua og over på vestsiden, fulgte en sti opp til inntaksdammen ved Hyttfossen og leide sykkelen over på østsiden igjen. Derfra opp til fylkesveien ved Trongfossbrua og fulgte fylkesveien frem til Brøttem hvor jeg svingte inn på veien som er merket med Brungmarka. Hadde dessverre ikke tid til å kjøre over på Brungmarksiden, men det skal jeg gjøre i løpet av sommeren. Legger ved et par bilder tatt fra Springfossbrua, det andre viser utsikten nedover elva, legg merke til jettegrytene på venstre side. Det første bildet er tatt i motsatt retning opp mot Hyttfossen.

Dette er et lite triks jeg lærte for en stund siden. Funker veldig fint om underlaget tillater det.

En #selfie (høhø). Hallingskarvet i bakgrunnen.

Jeg valgte å kjøpe en Sir Joseph 290 sovepose. Koster ca 5000 i Norge. Foreløpig har jeg betalt 2000kr inkl porto fra nettbutikk i Tsjekkia. Mulig jeg får regning på norsk mva, så får vente å se. Uansett, rimelig penge å betale for en veldig bra sovepose... Takk for mange gode tips (endte jo med at jeg fulgte et av dem)

Siste helgen i januar tok jeg med meg en kollega og hans kompis til Finnmark! Vi krysset vidda i kaldt, men utrolig vakkert vær!! For et nydelig område! For flere bilder og full tur rapport se min blogg på www.annkristinskinlo.no !

Her er noen bilder av hvordan sykkelen min ble seende ut. Bildene er kanskje ikke de aller beste for å i detalj studere sykkelen, men de gir vertfall et visst inntrykk av hvordan sykkelen ble rigget. Det siste bildet er kun med for stemninga sin del. Sykkelen ble som kjent White sykkelen med stiv fremgaffel -->Fungerte knirkefritt på turen. Veskene er fra Biltema og anbefales på det sterkeste, Solide vanntette vesker til en hyggelig pris. Pakkebæreren foran er fra G-max med ei hjemmesnekra dørkplate til hylle på toppen. Bak stammer bæreren fra XXL, samme med styreveska(rommet d7000 m18-105mm). Teltet er Ringstind light 2. Ikke noe negativt å si om det heller.

Siden det har vært litt diskusjoner om at 2K-rapporter fra Jotunheimen regjerer her inne, så tenkte jeg at jeg like godt kunne legge inn turrapporter fra noen fine turer jeg hadde i Nord-Norge i sommer. Jeg regner ikke med å vekke den store interessen her inne, men kanskje dette kan være interessant for enkelte av dere, kanskje dere som bor i Nord-Norge eller liker å dra på ferie dit? For det er ingen tvil; mange av fjellene der oppe er helt fantastiske! Sløelvtinden 927 m.o.h, Steigen. Denne søndagen brakte nydelig vær med seg til Steigen og på kvelden fant vi ut at vi skulle ta oss en kveldstur for å ta midnattssola nærmere i øyesyn. Bikkja går som vanlig amok når hun skjønner at det er tur på gang, så vi seler henne opp, tar med den obligatoriske tur-sjokkisen og hiver oss i bilen. Med base i Nordfold i Steigen tar det oss 7 min å kjøre inn til Alvenes der turen starter, som er så å si i fjæra. Etter ca 35 minutters gange på god sti er vi oppe ved Litlvatnet (454 m.o.h) som er et nydelig lite fjellvann. Her blir det kveldsbad på både bikkja og min bedre halvdel, mens jeg sitter og irriterer meg litt over fluene som blir veldig nærgående i det vi stopper opp. Heldigvis er det ingen antydning til mygg eller knott, noe som for øvrig var tilfelle for hele vårt opphold i nord denne sommeren. Det har visstnok vært for tørt og for kaldt i år Vi starter på ny oppstigningen og etter nye 45 min med ”klatring” når vi toppen ca klokken 23. Det er nesten vindstille, solen står enda over Lofotveggen og gir fra seg et varmt og fint lys som vi bader oss i hele veien ned. Mens bikkja og jeg gikk samme vei ned og er nede igjen etter totalt ca 3 ½ time, gikk min samboer rundt fjellet, rett under topp-platået, over ryggen til Sløelvfjellet (820 m.o.h) og ned det vi kaller Sløelvaksla ned til Saga, som er ved veis ende på veien, bokstavelig talt. Han hadde litt problemer med å finne en gangbar vei ned igjen, men var nede ca klokken 3 på natta. Kråktinden 1045 m.o.h, Steigen Avgjørelsen er tatt. Det blir en ny kveldstopptur. Vi kjører inn til Brennviksanden og parkerer på Hustoft. Her starter en fin sti som går opp gjennom bjørkeskogen, opp i Skåla og opp til Skardbotn. Utsikten når man kommer over skogen er fantastisk og nok til å gi frysninger på ryggen. Etter ca 45 min er vi oppe ved Skardbotten hvor det står en gammel hytte som er åpen for alle som måtte ønske å besøke den og vedlikeholdes av ivrige ildsjeler i lokalmiljøet. Opp hit er også et meget yndig trimtur-mål for de lokale heltene og denne kvelden møter vi på 5 personer som er på treningstur i finværet. Siden vi enda har noen timer foran oss før vi er oppe på toppen stopper vi ikke ved hytta, men går på videre. Vi er litt spente på om vi klarer å finne den berømte ”klypa” som visstnok skal være litt luftig, men som samtidig skal spare oss for både tid og krefter siden vi da slipper å gå under og rundt dette topp-punktet, men i stedet kan gå rett over det. Etter en del prøving og feiling finner vi ”klypa” og vi er begge veldig overasket over at det faktisk er mulig å klatre opp her som det på avstand ser helt umulig ut. Dette viser bare hvor tett på man må enkelte ganger for å se om det virkelig er farbart enkelte plasser. Den ene av oss skjelver nok litt mer i buksene enn den andre av oss (jeg nevner ingen navn ), men vi kommer oss opp begge to, og vips så er vi oppe på et bredt topp-platå og det er bare noen få høydemeter og noen hundre lengdemeter igjen til toppen. Det begynner å bli sent og mamma skal ha hjemmelaget pizza klar når vi kommer hjem så vi dveler ikke så veldig lenge på toppen før vi begynner nedstigningen. Den ene av oss (jeg nevner som sagt ingen navn ), går tilbake under og rundt topp-platået, mens den andre tar veien via ”klypa” ned igjen. I det vi er ca halvveis nede og ser fjellheimen bade i sol finner vi ut at vi skal gå ryggen fra Kråktinden over Snøtinden, Grønnlikollen og Hestøyran tilbake. Nok en fantastisk kveldstur (ca 5 timer inkludert en del leting etter "klypa") i fantastisk vær og fantastiske omgivelser! Tverrfjellet 1045 m.o.h, Steigen Været bringer nok en dag med seg gode forhold for en fjelltur. Pappa skysser oss over med båten fra Nordfold og inn i Stavfjorden hvor vi går av i fjæra på nordøstsiden av Tverrfjellet. Pappa blir ikke med på vår tur denne gang, han skal nemlig på sin hemmelige plass å se etter multer Oppstigningen starter umiddelbart etter at vi har gått i land i fjæresteinene. Det er rimelig bratt og tungt de første 300 høydemeterne. Her er det mye kratt og skog og det er vanskelig å se hvor vi bør gå. Men etter ca 45 min gange kommer vi opp på en ca 200 meter bred hylle som vi følger sørover på fjellet. Her er det også urete og til dels vanskelig å gå. Man må krangle seg over, under og på siden av store kampesteiner. Det er for øvrig gledelig å støte på ryper her oppe, et par uten kull og ei rype som prøver å avlede oss fra kullet sitt. Elgen har også karret seg opp i dette noe vanskelige terrenget, ingen tvil om at elgen behersker ulendt terreng rimelig godt. Etter at hylla er passert tar vi oss en velfortjent pause og sitter og beundrer utsikten noen minutter. Vi ser blant annet Helldalsisen som er Steigens høyeste fjell fra en fin vinkel her. Hele isbreen bretter seg ut foran oss. Vi ringer hjem til mor for å høre om hun kan se oss i stjernekikkerten fra andre siden av fjorden, men nei. På beina igjen ser vi at det ikke kommer til å bli noen vanskelige partier slik vi hadde fryktet. Vestsiden av fjellet er fin og bred å gå, og vi er glade for å kunne erkjenne at vi kommer oss på toppen. Dette fjellet har jeg beundret fra stuevinduet i mange år, men de jeg har snakket med har vært skeptiske til om det går an å komme seg på toppen uten å måtte bruke sikringsutstyr, og etter ca 8-9 timers tur er det altså i boks. Jippi!