Vinnerliste

Vi gikk til Tomannsbu denne helgen med våre barn på 4, 4 og 10 år. Det ble en nydelig tur i et godt vær. Varmen uteble (9-14 grader), men solen gjorde alikevel sitt for at vinden ikke var utrivelig. Turen var fin, med variert terreng og variert underlag. Barna syns det var veldig spennende med de små "isbreene" underveis. Når vi kom frem til hytten var det allerde en god gjeng der, og like bak oss kom 12 til og deretter kom 22(!!!!) til! I løpet av kvelden kom det enda flere. Totalt sett tror jeg vi var ca 65 personer som overnattet i hytten som kun har 31 sengeplasser. Men i god DNT ånd gikk det selvfølgelig smertefritt. Anbefaler denne turen til alle. Et knippe bilder er også lagt ved her.

Langs kysten fra Markarska til Baska Voda. Det er etter hvert blitt en tradisjon at vi tar en lengre spasertur når vi ferierer i Kroatia. Og turen går fra hotellet til Baska Voda. Omtrent en mil en vei, og totalt blir det da en «vanlig» legde på turen. Normalt er det varmt på disse turene. Denne gangen var temperaturen bare sommerlig. Det var i tillegg stort sett overskyet. Dette ga gode forhold. Det er få bakker og slettes ikke utfordringer med stup eller ur/stein. Det vi oftest får problemer med er gnagsår. Forrige gang var det bestyrerinnen som ble plaget. Denne gangen var det jeg. Og for min del er det ikke vanlige gnagsår på hælen, men det oppstår «blører» på siden av foten. Dette skyldes at fotsålen med hard hud beveger seg i joggeskoene, men det er mer stabilt i fjellsko. Og bevegelsen gir altså «vannblører». Som gjør vondt. Og ikke forsvinner på en stund. Heldigvis kjenner jeg lite til disse «blørene» i vanlige fjellsko. De hindrer i hvert fall ikke søndagsturen etter hjemkomsten på lørdagen. Men uansett, det gir mening å gå en lengre tur. Selv i syden på sommerferie. Det blir liksom mer innhold i ferien, og det er jo morsomt å sjekke ut andre steder. Og vi finner stadig nye spiseplasser. Denne gangen besøkte vi også vårt vanlige «vannhull» i Bratus. Et knøtt lite sted, men med egen strand og egen «konoba» (bar/kneipe) og en liten dagligvarebutikk på omtrent 30-40m2. For å sammenlikne med Norge, så er Brustadbua (søndagsåpen butikk) på maks 100m2. Serveringsdamen kjente oss igjen fra tidligere besøk. Om det er bra eller negativt, er ikke helt klart… Antakelig er det ikke så mange gamle folk på tur, og i hvert fall ikke mange som i tillegg bare drikker cola light og vann. Vi bruker noen timer på turen. På hotellet blir det en rolige stund før middag. Og det blir ikke lange turen på kvelden. Men det er bra å kjenne seg litt sliten – og sår under føttene i tillegg til vannblører. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Det har med å gjøre at jeg har blitt så utrolig lei av de evinnelige handleposene. Det ser ut som søppel som ligger og flyter i leiren. Det er et skår i gleden for meg rett og slett. Jeg har en del "triste" leirbilder der remaposen er midtpunktet for å si det forsiktig. Er man tre fire stykker i en basecamp, så blir det jo ikke mindre poser heller. Det er vel et spørsmål om estetikk. Nei de handleposene hører hjemme i sentraliserte strøk, der bossdunkene ikke er langt unna. Jeg har fått min dose, og har alliert meg med pakkposer av ymse slag. Dessuten har jeg lettvektsovepose til 6000,- Den er ganske fancy faktisk, og kanskje et statment på at jeg har peil på lettvektspakking og har litt å rutte med.

Lørdag 7. juni kl. 13:00 rusler jeg ferieklar, glad og fornøyd ut av eksamenslokalet. Årets siste eksamen er gjennomført, og nå er det ferie! Etter et par stillesittende måneder skal det bli godt å få rørt litt på seg. Samboeren tar ferie 19. juni, og anledningen var perfekt for en god uke på tur før vi kjører nordover. I all dagdrømminga under eksamenslesinga ble Femundsmarka sett ut som turmål. Har aldri vært der, og etter 5 år i trøndelag var det absolutt på tide. Camilla kommer hjem 15:30 og nevner at hun skal en snartur på butikken før den stenger. "Stenger?" sier jeg, i det det demrer for meg at det er pinse. Slike ting kan fort gå deg hus forbi i eksamenstiden. Da er det bare å sause sammen en lynrask ukesmeny og håpe man ikke glemmer noe. På søndag pakkes sekken, og mandag hopper jeg på toget til Røros. Offentlig transport til Synnervika er vel bare å glemme, så jeg tar en taxi. Taksameteret går fort på røddager! 920 kroner svir godt i en slunken studentlommebok. På parkeringsplassen ved Langen møter jeg en trivelig dame, med to like trivelige hunder, som er på vei ut. Vi slår følge den første timen, før jeg fortsetter til Nordvika og oppover Mugga. Fortsatt bra med vann i elva. Her ved utløpet til Mugga. Etter noen timers fiske og vandring oppover Mugga anser jeg slaget som tapt. Det klekker litt døgnfluer, og jeg ser ett og annet vak, men alt jeg får er et par knøttsmå harr. Allerede dag én må jeg gå løs på reserveprovianten. Jeg spiser en pose Real ved elvebredden og rusler slukøret opp til Langmyrbua. Hadde egentlig tenkt meg til Nedre Muggsjø, men denne koia var så fin at jeg tar natta her. Jeg er ikke alene om å nyte godt av bekkestokker. Dag 2 står jeg opp tidlig til nydelig vær og begynner vandringen opp mot Nedre Muggsjø. Ved innløpet og stikrysset til DNT-ruta spiser jeg frokost og tar en liten fiskeøkt, fortsatt uten hell. Oppe ved Volsjøan er det litt mer liv, og her sikrer jeg i det minste fisk til middagen. Fautbua ligger som en liten perle ved Skjelbrotjønnan. Lunsjrasten tas utvilsomt her! Reingjerdet og riksgrensen krysses før nedstigningen av Skjelbrofjellet. Jeg aner ikke om svenske oppsynsmenn er en farlig rase, så det er med øynene i nakken jeg tar et par tjuvkast i Skedbrosjön, før jeg ordner i stand middagen. Etter en god middagspause fortsetter jeg ned mot Norge. Svenskene pleier å være flinke til å legge klopper, men nå begynner de å slurve litt synes jeg... I 8-tida ankommer 1 stk sliten, eksamensdvask kropp Reva/Rogen. I dag ble det litt flere kilometere enn jeg egentlig foretrekker. Til nå har jeg ikke møtt noen siden starten, men her møter jeg på to hyggelige karer, en sveitser og en tysker, som har vært ute et par uker allerede. Vi prater en stund, og jeg får etter hvert høre at "you look quite groggy". Nei, nå er det bare å ta kvelden! Dag 3 starter rimelig sløvt med en sein frokost og litt fisking før jeg tar farvel og fortsetter videre. En liten bris og en overskyet himmel med noen rolige regndråper er velkomment vær for dagens vandring nedover mot Grøtåa. Det tar likevel ikke lange tiden før det klarner opp og sola steiker som i går. På med shortsen igjen. Årets første bad, ufrivillig som sådan. Jeg sklir på en stein og faller uti i begynnelsen av krysningen av Røa. På ett eller annet vis får jeg tak i en grein fra en vier, og klamrer meg fast mens jeg ser vannflaska seile nedover elva. Omsider får jeg karra meg opp uten at hele sekken og overkroppen blir våt. Vannflaska hadde heldigvis stoppet i en bakevje inne ved land, så den fiska jeg opp. Vel, vel, kanskje like greit med kjøling i varmen. En god del vann i Røa, og null tegn til fisk eller insekter. Prøver noen kast, men fortsetter raskt videre. Jeg rusler videre nedover DNT-stien, og fisker litt smått i vannene på veien. Med badingen ferskt i minne trår jeg ekstra varsomt når de neste bekkene skal krysses. På ettermiddagen ankommer jeg nedre del av Grøtåa, like nedenfor Krokåthåen. Har ikke sett et eneste tegn til fisk i hele dag, men Grøtåa gir meg et par pinner på tampen av dagen, akkurat nok til å berge middagen. Godt å være framme her nå, det setter både jeg og kneet mitt pris på. Har gått på litt (for mye kanskje) de første dagene, så jeg kunne bruke mesteparten av tiden i dette området. Fra nå av blir det definitivt mye mer fisking og mye mindre gåing. Det liker jeg tanken på! Hadde satt opp duken som skydd for sola, men duken fikk plutselig en annen funksjon. 2 minutter med en solid haglbyge mens jeg gjorde klar middagen. Slutta like plutselig som den starta. https://www.youtube.com/watch?v=dgy2vnxxWfI Tordenskyene bygget seg faretruende opp litt senere. Det buldra litt i nord, men skyene passerte aldri over dalen. Et lite triks om morgensola steiker og teltet står en åpen plass. Hver eneste kveld Pløyde meg med god samvittighet gjennom 3 store sjokoladeplater på turen. Deilig avslapning etter hele dager med vandring og fiske. En fluefiskers drøm! De neste par dagene tilbringes i dette området, hovedsaklig med fisking i elva. og litt i området rundt. Etter hvert labber jeg meg rolig nedover mot Skogtjønna/Abbortjønna og fisker og slapper av i godvær her et par nye dager. Den vinden som er roer seg ofte på kveldene, og gir gode muligheter for litt myggfiske. Slike bilder taler best for seg selv. En fluefisker nyter livet akkurat slik det bør nytes, her ved Skogtjønna. Lunsj, kaffe og lesing i godvær. Godt å lufte beina etter en formiddag med fiske i varmen. Fluefiske er riktignok noe av det beste man kan bruke tiden på, men kan til tider være frustrerende også. De fleste som har håndtert et fluesnøre kjenner seg vel igjen her, og har nok på ett eller annet tidspunkt forbannet det meste av lyng, dvergbjørk og vier, som på magisk vis huker tak i snøret uansett hvor forsiktig man er. Kanskje spesielt når fisken endelig vaker innenfor kastehold. Kikkert er kjekt. Hovedsaklig til fuglekikking, men også når man lurer på hvilke insekter fisken vaker på, eller hva som er oppi lia der på andre sida av dalen. Jeg ble imponert over den varierte naturen i Femundsmarka, som også gir rom for mye variert fugleliv. Et par nye kryss i fugleboka ble det. Søndag formiddag hadde jeg egentlig tenkt å prøve ut Rølvoltjønnan, men vinden hadde tatt seg opp, så jeg bestemte meg for å gå ned i dalen og gi Røa en ny sjanse. Da var det bare å hoppe på 4-feltsen igjen og følge løypa ned mot Røvollen. Jeg slo leir nede ved elva rundt Vollhåen, og brukte hele dagen på fiske der nede. Det tok helt av med døgnflueklekking, men vakingen uteble. Etter hvert begynte en annen døgnflueart å klekke, hvor fisken ble adskillig mer ivrig. I slike tilfeller er det gøy å være fluefisker. Et annet velkjent problem for fluefiskeren er manglende muligheter for bakkast. Og uten bakkast blir det ikke mye framkast. Vaderne ble igjen hjemme, så da blir vassing eneste alternativ. Her ble en liten gresstust redningen, å stå i elva hadde blitt litt for kaldt. Det holdt akkurat for å nå ut til strømmen med vaking. Knyt på en feit, uimotståelig døgnflueimitasjon og kast ut. Uttelling på andre kast. Deilig! Det ble en fin fiskedag i Røa, og det virket som den hadde bedret seg veldig siden onsdag. Mandag morgen var fiskekortet utgått, og planen var bare å slappe helt av, og rusle rolig ned til ferga. Med en og annen regnskur ble det litt kaffekoking, frokost og lesing i teltet før jeg pakket sammen og var klar til å gå i 11-tiden. Ferga kom ikke før 14:45, men jeg ønsket å ta meg god tid på vei ned og kanskje kikke på litt fugler før jeg satte meg ned og ventet på ferga, kanskje med enda mer kaffekoking og lesing. Et stykke nede på stien, et par km fra fergeleiet, møtte jeg en gjeng som hadde kommet med ferga fra Synnervika. De fortalte det hadde vært veldig mye vind, og at det var usikkert om ferga kom til å legge til på retur. Jeg fikk nummeret til ferga og snakket med mannskapet, men de kunne ikke si noe før de var ved Røa på vei tilbake. Klokka var da 11:30, og en rask titt på kartet fortalte meg at jeg fortsatt kunne rekke bussen 15:30 fra Synnervika. I verste fall 20 reelle kilometere, og med en snittfart på 5km/t skulle jeg være trygg. Ugh! Ikke akkurat den avslutningen jeg så for meg, men bussen måtte jeg rekke, og jeg følte ikke for å gamble med å se om ferga fikk lagt til. GPSen ble skrudd på og brukt som tripteller for å holde øye med farta og distansen, så var det bare å skjære av stien og marsje nordover. I en sabla fart. Hah! Beat you to it! Det var ikke akkurat behagelig, men jeg rakk det heldigvis med 15 minutter. Det var 17 sure kilometere ekstra, i til dels kjipt terreng. Avslutningen ble et realt spark tilbake til hverdagen, hvor klokka er den store hersker. Det var bare såvidt jeg turde å spørre, men ferga hadde ikke lagt til ved Røa. Gjett om jeg var glad for at jeg gikk! Glad og fornøyd slapp jeg meg ned i et bussete, og betalte behagelige 76 kroner for turen tilbake til Røros. Sett bort fra avslutningen var hele turen fantastisk, og jeg blir nok nødt til å dra tilbake senere år. Fisket var greit, myggen var grei og været var stort sett fint. I dag er en rolig dag, med potetgull til lunsj og pizza til middag. Og sannsynligvis noe godis til kvelds. Utrolig hvor matvrak man blir etter lange turer. Ruta, grovt sett:

Så det er greit å skadeskyte med rifle, for det er tradisjon, men å skadeskyte med pil og bue er helt katastrofe?

Jeg opbevarer min i en hjemmelavet "pot cosy" så har ejg både isolering og styr på sod i ryggsekken

Hennesy hengekøye. har prøvd den ett par ganger nå og angrer ikke

Stisyklingen har tatt helt overhånd i det siste. Men jammen flotte forhold i marka også nå.

Tråden ”Hva har du kjøpt nå!” er med rette blitt umåtelig populær her på forumet. Tanken med tråden er i følge trådstarter at ”man kan skryte litt av nye ting man har ervervet seg”, noe jeg og flere med meg har gjort flittig, til glede for oss selv og andre. Forleden sto følgende på trykk i Norges eldste dagsavis: ”I fjor brukte vi 15 milliarder kroner på sport- og friluftsutstyr. Friluftslivet har blitt en forbrukskultur”. Dette synes jeg ikke uten videre vi kan være bekjent av; Tanken med denne tråden er derfor en helt annen: Dette er tråden hvor vi kan skryte litt av kjøpene vi ikke har gjort. Dette er tråden hvor vi skriver om jakka vi ikke kjøpte til spottpris, fordi vi faktisk hadde et fullt brukbart plagg i skapet hjemme som tross alt oppfylte de fleste av våre krav. Dette er tråden hvor vi skriver om pengene vi sparte da vi ikke kjøpte Nalgeneflaske, men tok til takke med en vanlig tom brusflaske, til tross for at vi i det lengste argumenterte sterkt for Nalgeneflaska – ”tuten er så praktisk for påfylling av varmtvann til varmeflaske, den har millimetermål, den er BPA-fri… jeg TRENGER jo for faen denne flaska!” For å starte kalaset kan jeg fortelle om NeoAir Xtherm-underlaget jeg ikke kjøpte i dag. Jeg har lenge tenkt at jeg fortjener komforten i et slikt underlag, og for 2295,- på fjellsport.no er kjøpet godt innafor budsjettrammene etter at feriepengene er på konto. Men etter litt frem og tilbake konkluderte jeg med at Bamse-underlaget mitt får sjansen en sesong til. Jeg sover tross alt helt greit på Bamsefar, og det ville være synd å sove så komfortabelt på tur at man reduserer gleden ved å komme hjem til en myk seng etter endt tur. Så der sparte jeg 2295,-! (faktisk sparte jeg 2999,- fordi jeg valgte å ikke kjøpe det fra oslosportslager.no).

Hei, jeg har lagd en tjeneste for å skrive ut topografiske kart og sjøkart fra Kartverket (nesten lik som Norges serien og målestokken er 1:50000). Her kan man velge område selv, for så å skrive ut A3 eller A4 ark med kartet (med UTM grid). Prøv den ut på http://folk.ntnu.no/torstebo/statkart/ og gi meg tilbakemeldinger, så kan jeg se hva jeg får endret. God tur!

Frem og tilbake på dagen. Denne lørdagen ble det ikke noen egentlig tur. Selv om vi, som vanlig gikk frem og tilbake til vårt lille sted mellom Markarska og Bratus. Lørdagen ble tilbrakt på flyplass og i fly hjem. Hjemme var vi ikke før nærmere 11 om kvelden, så all pakking og klargjøring måtte skje på morgenkvisten søndag. Hvor turen skulle gå, var det ikke mye tvil om. Det måtte bli en tur til Blåfjellenden. Det blir normalt en tur inn til hytta en gang i uka, og nå var det over en uke siden siste besøk. Denne gangen ble jeg alene, men på en søndag ville det være andre i heia, både på vei hjem og på dagstur. Hjemme var det vind og ned mot ti grader, men sol. Yr meldte om vind og sol for Blåfjellenden. Jeg pakket lett jakke, tynn bukse i sekken, og tok på kortbukse og kort ullbluse, men tok med vindfleece. Det viste seg å være rett denne dagen, for oppe i heia var det litt mindre vind enn ute ved havet, og temperaturen var faktisk litt høyere. Forholdene for tur i heia var ypperlige. Tørt, sol og lite snø. Det var dagen for høyt tempo. Og det er kjekt en gang i blant. De siste årene har det ikke blitt så mange ganger fram og tilbake på dagen. Jeg var litt spent på hvordan det ville gå. Det er en forholdsvis «tung» tur å ta begge veier på en dag. Det hjelper selvsagt med lett sekk. Men 16 – 17 km i terreng og opp mot 1000 høydemeter opp og ned, er nå en god dagstur. Det kjekke var at det gikk greit. Ikke noe å engste seg for i det hele tatt. Selv helt på slutten av turen kjente jeg ikke noe stølhet. Det viser at sommerformen ikke kan være så langt vekke. Alt oppe i bakken rett etter start så jeg folk. Det var to jenter som ville til Sandvatn, men på returen møtte jeg de igjen og da hadde de bestemt seg for å gå mot Blåfjellenden og antakelig videre til Langavatn. Videre innover kom det folk i mot. Denne gangen var det mye ungdom og de hadde hatt et bra opphold på hytta. Ved vaet satt en gutt og tapet opp kneet. Ikke noe alvorlig, og han ville helst ikke ha noe blest om saken, og derfor nevnes det bare sånn i forbifarten… De var tre ifølge, og vi snakket litt sammen. Samtidig kom det to jenter over bekken. Det ble litt snakk om oppholdet og bloggen fra Blåfjellenden. Nede på hytta så det bra ut. Jeg spiste et par boller (kjøpt på veien opp – det var skåltomt i brødskuffa), drakk noe saft, og kom meg av gårde. Oppholdet varte antakelig ikke over 30 minutter. Ved vaet tok jeg igjen et par fra Belgia. De sto og kikket på vannet, og jeg fikk spørsmålet om det var trygt å drikke rett fra bekken. Her renner det livlig og det er en vanlig drikkeplass på varme dager. Jeg kunne bekrefte at det er helt ufarlig å drikke rett fra bekken. Noe jeg også gjorde. Etter en stund kunne jeg se folk foran. Kunne det være guttene jeg traff på veien innover? Da må kneet ha blitt verre. Jeg ga på litt, men tok ikke særlig mye innpå. Merkelig, var kneet blitt bra igjen. Men det viste seg å være folkene fra Fidjastølen som var på vei hjem. Det er alltid hyggelig å treffe kjentfolk. Det ble en hyggelig tur nedover. Og sauehundene som var med kjente meg tydeligvis igjen fra tidligere treff. Ved Tangane lå heiesjefen selv, Olav og ventet. Det ble et litt prat om forholdene og snøen på toppene. Det ligger fortsatt mye snø på Grønanuten. Jeg var nede ved bilen i god tid før klokka viste 16.00. Det er ikke ofte jeg har kommet så tidlig ned, etter en tur fram og tilbake. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jammen da gjør de som liker det sånn og de som liker noe annet kan gjøre det sånn. Her spør TS om alternativ til plastposen fordi han ikke liker den og kommet fram til noe han kanskje finner ut at han liker bedre. Er ikke det flott da?

Tenker det betyr at det blir venner venners fest om svært få dager. Antageligvis 25% på stort sett hele utvalget.

Greit det DAG, så lenge det er forbudt. Da regner jeg også med, at du andmelder all annen ulovlig jakt. Men det er lite seriøst å legge ut slike bilder, av useriøs jakt med bue fra utlandet. Det finnes nok av bilder av skadeskutte dyr, som er skutt med rifle og hagle. Skal vi andre da legge ut bilder av dyr med avskutte kjever, avskutte bein, eller med tarmer hengende ut av magen? Nok av slike bilder fra utlandet. Har til og med sett slikt avbildet her i landet. Det siste bildet du la ut, viser heller ikke bilde av en jaktpil! Hadde dette vært en jaktpil, så hadde ikke gåsa stått på beina. Og det burde vel si noe seriøsiteten, til den som skjøt. Tullinger finnes over alt, også i Norge. Og dem, må vi slå ned på.

Har flyttet tråden over til bolken Samfunnsdebatt, med tanke på hvordan den har utviklet seg.

Enhver kan jo kjøpe jaktbue siden det er tillatt brukt i noen land. Men treffer jeg noen gang folk med jaktbue i skogen i Norge anmelder jeg dette tverrt.

Satt med lengselsfult blikk å kikket på et Ringstind Superlight på XXL i går kveld, fingrene verket etter å trykke "legg i handlekurv" og jeg mente at jeg fortjente noe ekstra etter overtid på jobb siste tiden, samt flytting og oppussing av "ny" bolig. Jeg ble litt gira og så for meg overnattingsturer med veldig lett sekk! Plutselig kom det en stemme inn i hodet mitt, som lyn fra klar himmel; "Ditt gamle Ringstind 2 klarer seg. Selv om det er dobbelt så tungt er det fremdeles et lett telt". Teltet ble ikke lagt i handlekurv likevel og jeg satt igjen med en følelse som best sammenlignes med å ha vært med på et avbrutt samleie Men før eller siden må fornuften vike og da slår jeg til!

Fisket med min drøyt 50 år gamle Sharpes of Aberdeen 14 fot stang i fjor. Mistet en ganske fin laks på 5-6 kg. Stengene tåler fint å brukes og alderen tærer lite på selve stangemnet. Sjekk surringer og ringene. Er det en lakkert stang har lakken sannsynligvis krakkelert og en god oppussing kan være nødvendig. Er det en imprenert stang som de fleste Sharpes er så er den sannsynligvis like fin. Riktignok DT snører som ble brukt før, men en moderne speyline vil være mye mer lettkastet. Da tenker jeg ikke på en skyteklump, men en langline med klumpdel på 15-20 meter. Stenger av greenheart har imidlertid en tendens til å bli sprø da disse skulle holdes fuktige for å ivareta aksjon og egenskaper. Har to slike også som er rundt 60 år gamle og den ene knakk under prøvekasting.

Jeg leste en gang et blad som hette "Airgun", og der jaktet man til og med bjørn med luftvåpen. Selvfølgelig ikke slike som selges her hos oss til under tusenlappen, men luftrykk / gasstrykk som brukes riktig skal man ikke flire av. Men poenget med denne tråden var ikke å diskutere lovligheten eller ander aspekter ved jakt med pil og bue. Spørsmålet fra trådstarter var om noen hadde en bue å selge eller evt. noen tips til hva han burde kjøpe. Jeg spurte om det var lov med buejakt i Norge. Ikke for å starte denne diskusjonen, men fordi jeg ikke visste om det var åpnet for slik jakt. Jeg har en bok om hjemmebrenning, men jeg trenger ikke praktisere det som står i boken. Trådstarter ønsker seg en jaktbue, men trenger nødvendigvis ikke jakte med den. Mitt råd er at du går til en butikk, fortrinsvis en som selger jaktvåpen og buer, og hører hva de har å si.

Noen gamle splitcane stenger er signert av den som laget dem og hvis det er en Hardy eller et annet kjent merke så er det kanskje lurt å ta litt godt vare på den. Gamle stenger av denne typen kan bli litt stive og miste litt av aksjonen når de blir gamle, men jeg tror ikke det er noe problem å prøve den selv om du setter på en ny snelle med nytt snøre. Men ikke forvent underverker. Det er ikke sikkert at alt var så mye bedre før.

Bestemde meg for nok en tur inn i jotunheimen og skeptisk hvor mye snø det var så ble det Kyrkja som ble målet. Hadde en kjempetur tross kaldt,mye vind og snøfluks i været.Her er litt fra turer

Ja da, enig, men det går det an å gjøre oppmerksom på det i en sidenote og prøve å svare på det trådstarter spør om. Det blir litt som at neon spør om "hvor man kan kjøpe en buss" og svaret er at "da må man ta buss sertifikatet". Kan hende trådstarter har masse penger og har leid inn en sjåfør 24/7, men trenger en buss, det vet ikke vi noe om. De to guttene kunne forøvrig også blitt stopped på vei inn i skogen med spade, kniv og tau der de planla å grave fallgrop for rådy med spisse spyd i bunnen. Hvordan skal man svare når noen spør om hvor man kan kjøpe en kniv ? Eller en spade eller tau ? Jeg tror det blir mindre skadeskyting. Så vidt jeg leser er det nettopp den mer massive sårkanalen som gjør buen mer effektiv enn krutt. Dyret dør av akkutt blodtrykksfall uansett våpen og pilen kapper flere blodkar enn kule river av. Dyret løper omtrent like langt om det er truffet av pil eller kule, men pilen etterlater ingen rester i såret/ kjøttet. Du må særs nærme for å kunne felle vilt med bue. Dessuten/ derfor blir det færre vådeskudd også. På 15 meters hold tar du ikke feil av en hjort og faren din. Du treffer eheller ikke en bærplukker 2km unna fordi du fyrte av med usikker bakgrunn. Pila har høy hastighet og anslagsverdi på kort hold, men mister fort fart og energi. Det kommer til å kreves samme ferdighetsprøver for bue som for rifle ved storviltjakt og jeg tror det kommer til å være forbausende få buejegere etter et par år da hypen har lagt seg. Det er en veldig smal jaktform for spesielt interesserte. Jeg dynes også det er en fin sport og jeg håper det blir en lovlig jaktform etterhvert selv om jeg personlig ikke kommer til å jakte med bue.

Da var vi i gang (nesten)

I Norge er riflejakt strengt regulert. Det stilles krav til skyteferdigheter og til våpen, f.eks. krav om anslagsenergi. Det forekommer likevel en del skadeskyting, mest fordi jegere tar sjanser og skyter selv om forholdene ikke er optimale. For jakt med hagle er det ingen krav når det gjelder skyteferdigheter, og skadeskyting er sannsynligvis mer utbredt enn med rifle. Fordi marginene med bue er enda mindre enn med kruttdrevne skytevåpen er det min ærbødige påstand at sjansen for skadeskyting er desto større. Jeg ser ingen grunn til at det skal tillates å jakte med bue i Norge bare fordi noen mener det er mer utfordrende, og derfor gjør dem til "bedre" jegere enn de som jakter med de våpentyper som er tillatt i dag. Da kan de jo heller prøve å ta nærbilder av viltet med vidvinkelobjektiv; det vil være vel så vanskelig og desto mindre farlig for viltet...

Det var forøvrig også litt av en sekk! Den kan du sikker bære en elg med. Har du tenkt å bære en elg? Sovesystemet ditt er som mange har påpekt også ganske overkill. Teltet ditt er stort, pent og ikke minst skikkelig tungt for en person. Totalt veier dine "tre store" tilsammen 9kg. Lettvektsprinsipper (uten å ta helt av) foreslår en målvekt på "3 for 3". Altså at de tre store tilsammen veier 3 kilo. Hvis du hadde klart dette så hadde vekten din gått fra 13,5kg til 7,7kg. Nesten en halvering! PS: Ingen av disse 3 store som du eier virker spesielt billige, heller tvert imot. Du hadde nok kanskje spart penger på å kjøpt noe lettere da du var student. Siden du nå er i jobb ville jeg hvis jeg var deg prøvd å selge noen av disse tingene og erstattet de med lettere komponenter.

Ved å bruke, for eksempel et kraftig bomullsstoff så har en muligheten til å pakke ned kjelen før den er helt avkjølt. Det er ingen god ide med en sparpose. Ikke noe stort poeng kanskje, men jeg har faktisk smeltet noen handleposer opp igjennom med omgang med for varmt kokekar/kjeler

Jeg oppfordrer trådens deltagere til å huske på reglementet. En del av postene står i fare for å bli moderert bort.

Sikkert ikke noe. Litt hendigere med noe som passer på størrelsen og ikke går i stykker lett og litt mer sjarm med noe man har laget selv da

Da er det vel like greit å forby all jakt? Slike skudd som du viser bilder av her er like mye skadeskyting med rifle som med bue. Uansvarlige jegere er uansvarlige jegere uansett våpen.

Hehe, ja. Det er noe med å kose seg på langturer! Jeg er litt fæl selv egentlig, for jeg er så vant med å gå treningsturer i rask gange, og da er det jo bare om å gjøre å gå så raskt jeg kan Men på "koseturer" har jeg med kamera og som regel mamma eller unga mine, og da går det automatisk saktere.

Neppe, med tanke på hvilke krav som kommer til å stilles til ferdigheter for å få lov til å jakte med bue, og hvor mye trening det kommer til å kreves for å møte disse kravene.

Grei den. Men neste gang vrenger du den før du syr bunnen. Når du vrenger den tilbake er sømmen vekk, og den kan være så stygg du bare klarer å lage den

Hva med at admin flytter denne tråden til en mer egnet plass på forumet, den egner ikke sin hensikt hvor den ligger nå hvertfall...

Tja... jeg er ikke så sikker på det. Det var helt på vippen, til at et forskningsprosjekt ble vedtatt nå nylig, for å få mer data på slik jakt her i Norge. Enda det er mye data fra utlandet, på at slik jakt ikke er mer problematisk, enn jakt med kruttvåpen. Og vi har gode data fra Danmark. De gjenomførte et lengere forskningsprosjekt og kom til samme konklusjon. Så, da ble buejakt tilatt i Danmark og det har det vært noen år. Klart det var motstandere av buejakt, som saboterte vårt forskningsprosjekt. Men, dette er bare "lagt på is" foreløpig. Og et slikt eget prosjekt i Norge, er også unødvendig, da datane fra Danmark er ganske entydige. Men uansett, jeg har god tro på at slik jakt også blir tillatt i Norge om noen år. Forsvarlig buejakt er da ikke mer grotesk, enn annen jakt. Og i de fleste tilfellene, så dør dyrene raksere, enn med kruttvåpen. Så, jeg vil kanskje hevde det motsatte. Men dette er likevel en avsporing, selv om det er greit å kommentere at buejakt pr. dags dato, er forbudt i Norge.

Vil nok tro de fungerer i kano også. Men jeg reserverer min til lange turer. Det er begrenset hvor mye stoffet tåler tenker jeg, og man utsetter jo ofte utstyr for stor slitasje på vanlige "villmarksturer" hvor man gjerne har både øl, rå løk og rømme med

Det ble jeansvarianten på meg. Får vel øve meg litt på skreddersømmen, men det er alltid tilfredstillende å lage ting selv. Takk for tipset Humle! Tar med nål og tråd til brodering i tilfelle det blir noen dager/uker med dritvær.

Døpte om denne seksjonen av forumet fra "Padling" - til "Kano, kajakk eller packraft" Skilte ut ca 16 tråder fra denne store tråden. Det ble en ren kafetråd etter hvert. Skal tagge alle innlegg med prefix etter hvert her. Packraft - hvor kjøpe? (Originalinnlegget startet av @Imp ) Packraft - felleskjøp på forumet (utskilt) Packraft - kjøpe fra USA? (utskilt) Packraft - valg av redningsvest (utskilt) Packraft - erfaringer (utskilt) Packraft - gunstige padleområder? (utskilt) Packraft - erfaring med packtach (utskilt) Packraft - valg av lim (utskilt) Packraft - spruttrekk (utskilt) Padle i vadere (utskilt) Packraft og barn (utskilt) Packraft - hvor langt padler man pr dag? (utskilt) Packraft - hvilken farge? (utskilt) Packraft - valg av åre (utskilt) Packraft - cargofly? (utskilt) Packraft - valg av ballast (utskilt)

I helga har eg avslutta skisesongen. I går var eg på Blåskavlen, i dag var skodda nedi Blåskavlen, så turen gjekk til Nordalshøgi. Skiføret har vore bra, sjølv om det var litt sugeføre i dag (nysnø og varmegrader er aldri nokon god kombinasjon).

Heisann, ser at denne tråden vekte mye oppsikt! Er fullstendig klar over at det ikke er lov å jakte i norge med bue, og det var ikke hensikten heller! er fortsatt innterresert i hva jeg skrev i selve innlegget! Takk for tilbakemeldinger

Dette stemmer ikke helt. Dersom det blir lov med buejakt i Norge blir det også strenge regler å forholde seg til. Egen skyteprøve og opplæring. Ingen får lovlig tilgang til å bare skaffe seg bue og dra på jakt sånn uten videre.

Slike bilder brukes aktivt av motstandere av buejakt. Ei riflekule med samme treff ville nok skutt av underkjeven. Forskjellige skader, samme resultat.

Hahaha, det gjør du rett i! Han lærer nok å slappe av etterhvert. Jeg hadde det litt på samme måten faktisk- stresset avgårde for å komme fram til målet for dagen og tok ikke nok pauser, og de jeg tok var ikke lange nok. Nå har jeg lært meg at målet er der uansett hvor lang tid jeg bruker på å komme dit, og det er ikke så fryktelig mye å ta seg til i teltet uansett, så jeg kan like godt nyte turen jeg er på når jeg først er på tur! Noe annet er egentlig veldig merkelig.

Da vet tydeligvis ikke du da. Stangemner kan fort bli sprø. Sene er ofte ferskvare og kan oppimot gå i oppløsning ved feil lagring (da spesielt mono snøre og fluorcarbon).

Gå inn på Kammeret.no og stil spørsmålet der. Der er det hovedsakelig jegere og skyttere. Også buejegere.

I dag er det vel nesten umulig å få tak i mat eller andre ting som ikke er pakket i en eller annen form for emballasje som ikke brytes ned i naturen. Et sted i Sirdalsheiene er det merket en turløype som brukes mye av hyttefolk og andre i vintersesongen. Ca. halvveis i løypa ligger "Appelsinhaugen". Hvis man gikk denne løypa om våren, for en del år tilbake, så var denne haugen full av appelsinskall og noen små biter eller kuler med aluminiumsfolie. Litt ut på sommeren var appelsinskallet så og si borte, råtnet eller spist av sau, og aluminiumen så og si borte i lyngen. Naturen var altså i en bort i mot akseptabel forfatning. Nå preges denne haugen i perioder av plast fra kvikklunsj. Ikke bare fra siste vinter, men mange mange år tilbake. Jeg kontaktet produsenten av denne sjokoladen og spurte hva som var vitsen med dette, og svaret var at de sparte miljøet i form av mindre transport når de brukte plast i stedet for papir. Forstå det den som kan. Uansett hvordan man snur og venner på det så er det en eneste ting som får folk til å endre adferd og det er hvis det merkes på lommeboken. Man kan preike så mye miljø og holdninger man bare vil, det er pengene som rår. Derfor hevder jeg fortsatt at engangsgriller burde ha en pant på min. 50,- kroner.

Da har jeg fått hjem "Nicki", min norsk buhund-tispe Bare 10 uker gammel ennå, så ingen store fjelltur-planer for i år, men vi har allerede hatt en teltnatt på Valdresflya sammen under kjøreturen hjem fra å ha hentet henne.

Biltema selger nå gass til 39,- boksen! Hamstra meg opp bokser for et par sesonger i dag.

Jeg tror det ville være lurt å la henne bli hjemme denne gangen. Turen vil nok gå uproblematisk for hennes del, men utfordringen kommer hvis det er hannhunder tilstede når dere skal overnatte. Det kan bli en veldig urolig natt for alle på hytten, selv om hundene kan holdes i adskilte rom og i verste fall kan du ende opp med en tjuvparing. Hvis det er flere hannhunder tilstede kan en løpsk tispe fort føre til at det blir bråk mellom dem, selv om de er gode venner til vanlig.

Fikk endelig treff på uglefar i skogen:)

Heisann. Liten oppdatering av min bestilling fra Usa. Levertingstid til Kristiansand fra bestillingsdato ble 10 dager, men da var alt jeg bestilte lagervare hos dem. Betalte 10937 kr inkl Mva,Fortollingsgebyr og levering. (Mva+Tollgebyr kom på 2153 kr for min del) Jeg kjøpte altså en explorer 42, 10 stk ekstra festepunkter, packtach system,ekstra lappesaker og en carbon kayakkåre, 4 delt, som kan gjøres om til 2 paddleårer. Blir en 4 dagers telttur på fjellet til uken på meg og fruen, det blir en vandre/fiske/paddletur , så da skal vi nok få testet båten godt og se om den fungerer til vårt bruk. Kommer tilbake med synspunkter og erfaringer på explorerern til 1 og 2 manns bruk på fjeltur og stille vann paddlinger. Foresten, hvordan legger man ved bilder her? klarte ikke og finne helt ut av det.