Vinnerliste

Hvorfor er det så viktig å relatere til scooterfolket? Det flyter av søppel på steder scooterfolk ikke kjører. Folk er noen svin, uansett om det er en med scooter, en Bjørn Dælhi wannabe, en fisker, en vanlig turgåer, en sigøyner....you name it. Oslos gater ser ut som en søppelhaug og der står det søppelbøtter overalt. De samme folkene drar i skauen eller på fjellet. Folk tenker ikke på andre, de bryr seg ikke om hvordan det ser ut etter dem.

Regjeringen stanser forsøksordningen http://www.aftenposten.no/norge/Regjeringen-stanser-snoscooter-forsok-7610957.html#.U6MQ3fl_sRQ

Har alltid med meg Iste-pulver når jeg er på tur i dag. Funker fjell når man har lyst på annet enn vann eller varm drikke.

Lørdag 7. juni kl. 13:00 rusler jeg ferieklar, glad og fornøyd ut av eksamenslokalet. Årets siste eksamen er gjennomført, og nå er det ferie! Etter et par stillesittende måneder skal det bli godt å få rørt litt på seg. Samboeren tar ferie 19. juni, og anledningen var perfekt for en god uke på tur før vi kjører nordover. I all dagdrømminga under eksamenslesinga ble Femundsmarka sett ut som turmål. Har aldri vært der, og etter 5 år i trøndelag var det absolutt på tide. Camilla kommer hjem 15:30 og nevner at hun skal en snartur på butikken før den stenger. "Stenger?" sier jeg, i det det demrer for meg at det er pinse. Slike ting kan fort gå deg hus forbi i eksamenstiden. Da er det bare å sause sammen en lynrask ukesmeny og håpe man ikke glemmer noe. På søndag pakkes sekken, og mandag hopper jeg på toget til Røros. Offentlig transport til Synnervika er vel bare å glemme, så jeg tar en taxi. Taksameteret går fort på røddager! 920 kroner svir godt i en slunken studentlommebok. På parkeringsplassen ved Langen møter jeg en trivelig dame, med to like trivelige hunder, som er på vei ut. Vi slår følge den første timen, før jeg fortsetter til Nordvika og oppover Mugga. Fortsatt bra med vann i elva. Her ved utløpet til Mugga. Etter noen timers fiske og vandring oppover Mugga anser jeg slaget som tapt. Det klekker litt døgnfluer, og jeg ser ett og annet vak, men alt jeg får er et par knøttsmå harr. Allerede dag én må jeg gå løs på reserveprovianten. Jeg spiser en pose Real ved elvebredden og rusler slukøret opp til Langmyrbua. Hadde egentlig tenkt meg til Nedre Muggsjø, men denne koia var så fin at jeg tar natta her. Jeg er ikke alene om å nyte godt av bekkestokker. Dag 2 står jeg opp tidlig til nydelig vær og begynner vandringen opp mot Nedre Muggsjø. Ved innløpet og stikrysset til DNT-ruta spiser jeg frokost og tar en liten fiskeøkt, fortsatt uten hell. Oppe ved Volsjøan er det litt mer liv, og her sikrer jeg i det minste fisk til middagen. Fautbua ligger som en liten perle ved Skjelbrotjønnan. Lunsjrasten tas utvilsomt her! Reingjerdet og riksgrensen krysses før nedstigningen av Skjelbrofjellet. Jeg aner ikke om svenske oppsynsmenn er en farlig rase, så det er med øynene i nakken jeg tar et par tjuvkast i Skedbrosjön, før jeg ordner i stand middagen. Etter en god middagspause fortsetter jeg ned mot Norge. Svenskene pleier å være flinke til å legge klopper, men nå begynner de å slurve litt synes jeg... I 8-tida ankommer 1 stk sliten, eksamensdvask kropp Reva/Rogen. I dag ble det litt flere kilometere enn jeg egentlig foretrekker. Til nå har jeg ikke møtt noen siden starten, men her møter jeg på to hyggelige karer, en sveitser og en tysker, som har vært ute et par uker allerede. Vi prater en stund, og jeg får etter hvert høre at "you look quite groggy". Nei, nå er det bare å ta kvelden! Dag 3 starter rimelig sløvt med en sein frokost og litt fisking før jeg tar farvel og fortsetter videre. En liten bris og en overskyet himmel med noen rolige regndråper er velkomment vær for dagens vandring nedover mot Grøtåa. Det tar likevel ikke lange tiden før det klarner opp og sola steiker som i går. På med shortsen igjen. Årets første bad, ufrivillig som sådan. Jeg sklir på en stein og faller uti i begynnelsen av krysningen av Røa. På ett eller annet vis får jeg tak i en grein fra en vier, og klamrer meg fast mens jeg ser vannflaska seile nedover elva. Omsider får jeg karra meg opp uten at hele sekken og overkroppen blir våt. Vannflaska hadde heldigvis stoppet i en bakevje inne ved land, så den fiska jeg opp. Vel, vel, kanskje like greit med kjøling i varmen. En god del vann i Røa, og null tegn til fisk eller insekter. Prøver noen kast, men fortsetter raskt videre. Jeg rusler videre nedover DNT-stien, og fisker litt smått i vannene på veien. Med badingen ferskt i minne trår jeg ekstra varsomt når de neste bekkene skal krysses. På ettermiddagen ankommer jeg nedre del av Grøtåa, like nedenfor Krokåthåen. Har ikke sett et eneste tegn til fisk i hele dag, men Grøtåa gir meg et par pinner på tampen av dagen, akkurat nok til å berge middagen. Godt å være framme her nå, det setter både jeg og kneet mitt pris på. Har gått på litt (for mye kanskje) de første dagene, så jeg kunne bruke mesteparten av tiden i dette området. Fra nå av blir det definitivt mye mer fisking og mye mindre gåing. Det liker jeg tanken på! Hadde satt opp duken som skydd for sola, men duken fikk plutselig en annen funksjon. 2 minutter med en solid haglbyge mens jeg gjorde klar middagen. Slutta like plutselig som den starta. https://www.youtube.com/watch?v=dgy2vnxxWfI Tordenskyene bygget seg faretruende opp litt senere. Det buldra litt i nord, men skyene passerte aldri over dalen. Et lite triks om morgensola steiker og teltet står en åpen plass. Hver eneste kveld Pløyde meg med god samvittighet gjennom 3 store sjokoladeplater på turen. Deilig avslapning etter hele dager med vandring og fiske. En fluefiskers drøm! De neste par dagene tilbringes i dette området, hovedsaklig med fisking i elva. og litt i området rundt. Etter hvert labber jeg meg rolig nedover mot Skogtjønna/Abbortjønna og fisker og slapper av i godvær her et par nye dager. Den vinden som er roer seg ofte på kveldene, og gir gode muligheter for litt myggfiske. Slike bilder taler best for seg selv. En fluefisker nyter livet akkurat slik det bør nytes, her ved Skogtjønna. Lunsj, kaffe og lesing i godvær. Godt å lufte beina etter en formiddag med fiske i varmen. Fluefiske er riktignok noe av det beste man kan bruke tiden på, men kan til tider være frustrerende også. De fleste som har håndtert et fluesnøre kjenner seg vel igjen her, og har nok på ett eller annet tidspunkt forbannet det meste av lyng, dvergbjørk og vier, som på magisk vis huker tak i snøret uansett hvor forsiktig man er. Kanskje spesielt når fisken endelig vaker innenfor kastehold. Kikkert er kjekt. Hovedsaklig til fuglekikking, men også når man lurer på hvilke insekter fisken vaker på, eller hva som er oppi lia der på andre sida av dalen. Jeg ble imponert over den varierte naturen i Femundsmarka, som også gir rom for mye variert fugleliv. Et par nye kryss i fugleboka ble det. Søndag formiddag hadde jeg egentlig tenkt å prøve ut Rølvoltjønnan, men vinden hadde tatt seg opp, så jeg bestemte meg for å gå ned i dalen og gi Røa en ny sjanse. Da var det bare å hoppe på 4-feltsen igjen og følge løypa ned mot Røvollen. Jeg slo leir nede ved elva rundt Vollhåen, og brukte hele dagen på fiske der nede. Det tok helt av med døgnflueklekking, men vakingen uteble. Etter hvert begynte en annen døgnflueart å klekke, hvor fisken ble adskillig mer ivrig. I slike tilfeller er det gøy å være fluefisker. Et annet velkjent problem for fluefiskeren er manglende muligheter for bakkast. Og uten bakkast blir det ikke mye framkast. Vaderne ble igjen hjemme, så da blir vassing eneste alternativ. Her ble en liten gresstust redningen, å stå i elva hadde blitt litt for kaldt. Det holdt akkurat for å nå ut til strømmen med vaking. Knyt på en feit, uimotståelig døgnflueimitasjon og kast ut. Uttelling på andre kast. Deilig! Det ble en fin fiskedag i Røa, og det virket som den hadde bedret seg veldig siden onsdag. Mandag morgen var fiskekortet utgått, og planen var bare å slappe helt av, og rusle rolig ned til ferga. Med en og annen regnskur ble det litt kaffekoking, frokost og lesing i teltet før jeg pakket sammen og var klar til å gå i 11-tiden. Ferga kom ikke før 14:45, men jeg ønsket å ta meg god tid på vei ned og kanskje kikke på litt fugler før jeg satte meg ned og ventet på ferga, kanskje med enda mer kaffekoking og lesing. Et stykke nede på stien, et par km fra fergeleiet, møtte jeg en gjeng som hadde kommet med ferga fra Synnervika. De fortalte det hadde vært veldig mye vind, og at det var usikkert om ferga kom til å legge til på retur. Jeg fikk nummeret til ferga og snakket med mannskapet, men de kunne ikke si noe før de var ved Røa på vei tilbake. Klokka var da 11:30, og en rask titt på kartet fortalte meg at jeg fortsatt kunne rekke bussen 15:30 fra Synnervika. I verste fall 20 reelle kilometere, og med en snittfart på 5km/t skulle jeg være trygg. Ugh! Ikke akkurat den avslutningen jeg så for meg, men bussen måtte jeg rekke, og jeg følte ikke for å gamble med å se om ferga fikk lagt til. GPSen ble skrudd på og brukt som tripteller for å holde øye med farta og distansen, så var det bare å skjære av stien og marsje nordover. I en sabla fart. Hah! Beat you to it! Det var ikke akkurat behagelig, men jeg rakk det heldigvis med 15 minutter. Det var 17 sure kilometere ekstra, i til dels kjipt terreng. Avslutningen ble et realt spark tilbake til hverdagen, hvor klokka er den store hersker. Det var bare såvidt jeg turde å spørre, men ferga hadde ikke lagt til ved Røa. Gjett om jeg var glad for at jeg gikk! Glad og fornøyd slapp jeg meg ned i et bussete, og betalte behagelige 76 kroner for turen tilbake til Røros. Sett bort fra avslutningen var hele turen fantastisk, og jeg blir nok nødt til å dra tilbake senere år. Fisket var greit, myggen var grei og været var stort sett fint. I dag er en rolig dag, med potetgull til lunsj og pizza til middag. Og sannsynligvis noe godis til kvelds. Utrolig hvor matvrak man blir etter lange turer. Ruta, grovt sett:

Her om dagen var jeg på vannet med en nybegynner som hadde kjøpt seg ny kajakk. Har alltid regnet ham som sterkere og sprekere enn meg, men ojojoj så smått det gikk med ham. Slik var det selvsagt med meg engang også, men det er glemt. Jeg belærte ham med en myndig og faderlig tone Det gikk imidlertid mange mange år før noen lærte meg de viktigste tingene. Og ikke forsto jeg betydningen av det selv heller. I dag synes jeg dette var veldig synd og er i grunn motivet for å skriver dette: Med årene har jeg blitt mer og mer oppmerksom på padleteknikkens betydning. Riktig teknikk i seg selv er ikke noe mirakelmiddel. Og all padling gir økt styrke. Men jeg tror det er kombinasjonen av padling og nogenlunde riktig teknikk som gir det absolutt beste resultatet. Man vil ikke så lett pådra seg belastningsskader heller. Riktig teknikk kommer ikke av seg selv. Tvert i mot. Den teknikken som lettest kommer av seg selv er den som føles best. Og "best følelse" kan ofte være synonymt med "lav virkningsgrad". De bevegelsene som skal styre åra riktigst mulig føles heller ikke særlig naturlig. Her er det ikke snakk om styrke, men innøvelse av litt unaturlige bevegelser. Det er først når man lærer dette at man kan belaste de egentlige "fremdriftsmusklene" slik at de kan utnyttes mest mulig effektivt. Og for manges del vil dette antagelig være den eneste muligheten for å trene seg opp til å kunne padle litt lengre etapper i f.eks motvind. Man trenger ikke være spesiellt sterk. En video som gir en ganske god forklarng: Ikke helt dekkende hvis man skal padle racing kanskje men en ganske god instruksjon. Nøkkelordet er å få plassert isettet så langt frem og så nær skroget som mulig, og så trekke åra til seg ved å utnytte kroppsvridningen mest mulig. Det er den første delen av draget som gir absolutt mest fremdriftseffekt. Både fordi det er da vi kan dra med mest kraft og fordi den første delen gir minst energitap gjennom å svinge kajakken fra side til side. Padling er altid ganske morsomt til å begynne med. Men jeg tror mange stagnerer pga at de ikke utvikler seg noe særlig. Og så blir det til slutt litt kjedelig. Det er når man får trent seg opp litt og kanskje takler litt dårlig vær at kajakkpadling kommer til sin rett. Og særlig når man lærer seg en sikker rulle. De fleste lærer seg vel selvreddning men det er jo så helt utrolig mye lettere å bare rulle seg opp etter en velt. Og dette i seg selv gjør faktisk at man ikke velter så lett. Man blir mye mer avslappet. Rulling er ikke vanskelig. Problemet er bare det at folk notorisk prøver å rulle ved å ta et vanlig padletak under vann. Og så vil de på død og liv at hodet skal først opp av vannet. Selve rulla starter ikke før åra og overkroppen er sveipet 90 grader ut med hodet og årebladet så nær overflaten som mulig. Og når åra peker rett ut fra kajakken (CCroll) trekker man kneet (under knestøtta) til seg, drar åra rett ned, samtidig som man prøver å holde hodet under så lenge som bare mulig, så sier det plopp, og man sitter på rett kjøl. Så lett er det. Man må bare å gjøre akkurat dette Det er faktisk mulig for mange å lære seg rulla ganske raskt. Men det skal litt øvelse til før den blir sikker. Helt sikker blir den bare hvis man har innøvet riktig teknikk.

Jeg høyner disse storbyferiene med Cruise! Jeg har i tillegg 4 unger, 2 på drøye året den gangen, som også måtte være med. En mer ufyselig ferieform skal du lete lenge etter ! Det var ikke en frivillig tur, og jeg måtte prøve å se noe positivt på det ettersom det varte en hel uke, men fytterakkern for en pine! Brautende og pinlig seilte skipet ut fra Venezia. Vi bodde i fin lugar(2 stk sammenkoblet), med en stor terasse. Det var en flott utsikt, men det var litt flaut å sitte der. Middagen ble servert til samme tid hver dag, sånn litt etter leggetid for de minste, slik at de var sånn passe grinete når vi skulle sette oss. Servicen om bord var så som så. Den var tilsynelatende bra, men det var noe bak fasadene. Når man finner ut at besetningen på slike båter jobber 12 timer i døgnet for luselønn, og er til havs størsteparten av året, så skjønner man hvorfor. Besetningen var selvsagt rekruttert i laveste lavkostland, de kunne smile, men de var ikke så flinke i engelsk. Når man endelig parkerer i en ny havn, så får man noen skarve timer til å ta taxi inn til byen for å løpe igjennom handlegaten for å komme seg tilbake til skipet igjen. Noen ganger rekker man å bli grundig lurt også. Når man velter ut av en sånn båt, så står det plutselig "SUCKER" i panna på deg, selv om vi prøvde å snike oss ut etter alle andre. De store lunsjbuffetene skulle jo være så bra. Ettersom alle var av samme oppfatning, så var dette en svært hektisk affære, og ikke egnet for familier med småbarn. Hele båten var fylt med glitter og stas, alt hadde en grell "flott" fasade som fossefall og glassheiser, utsalgene av alle liksom rimelige luksusvarer skulle gi følelsen av at dette var eksklusivt. Man gikk konstant som sild i tønne for å betrakte noe som helst, og enda mer bokstavelig sild i tønne i bassengene om bord. Heisene var ikke forbeholdt de handicappede eller de med barnevogn. Det var forbeholdt de som var raskest på pletten. Det ergrer meg at folk legger igjen penger på sånne turistindustrimaskiner. Kysten i Norge lider til og med av det samme. Det velter lass med turister inn i byene, som ikke bruker noe penger lokalt siden de har alt de trenger på båten. En helg i Nordmarka gjør meg mye bedre enn en slik tur, og jeg kommer aldri til å sette min fot på en sånn båt igjen med eller uten unger, uansett hvor stort jubileum eller anledning det er. Jeg trur forresten at ungene hadde det bra i det minste.

Forrige helg tok jeg igjen turen inn til Brennskogtjønnet og småvannene sør for Dødeselva. Synet som møtte meg gjorde meg rett og slett skuffet, trist og forbannet. Søppel, søppel og atter søppel. Det var tydelig at mange hadde benyttet pinsehelga til å ta med teltet til indre Troms. Store sekker fullpakket med turhygge. Bålkos, fiske, god drikke og god mat. Men hvorfor skal det være så forbanna vanskelig å ta med seg søpla hjem etter turen? Flere steder gikk jeg på bålplasser fulle av halvbrente ølbokser og annet søppel. Det kan da ikke være så vanskelig å skjønne at verken ølbokser eller aluminiumsfolie (som innsiden i suppeposer) ikke brenner. Enda mer provoserende er folk som etterlater seg brennbart søppel i bålet når de går videre. Forventer de at neste person som kommer forbi skal rydde bålplassen, fyre opp og brenne vått søppel? Det er heller ikke noe som kun gjelder for «populære» områder. Jeg har snublet i søppel og toalettpapir i de fleste områder i landet, både rett ved parkeringsplassen og flere dager til fjells. Forskjellen er stort sett hva slags søppel en finner. Lang til fjells er det ølbokser, spritflasker og folieposer. Nærme parkeringsplassen er det mer papir, potegullposer og småsøppel. Her er noen eksempler fra ulike steder i landet: Ved hellehalsen på Hardangervidda. Ca 500 meter fra T-sti. Søppelbål på hardangervidda. Ca 5 km fra nærmeste sti. Typisk syn når en kommer til en ubetjent/selvbetjent DNT hytte. Folieposer brenner ikke! Spor etter vinterleir ved Stabursvatna på Finnmarksvidda. Ved bålplassen fløyt det med hermetikkbokser og plastikk. Det er ikke bare rovdyr som tar reinsdyr på Finnmarksvidda… Somashytta ved grensen til Finland sør for Reisadalen. Området rundt fløyt med beinrester og søppel. Noen har tydeligvis «glemt» søppelposen etter grillkos ved Trollkyrkja. Flasker med en gloriøs fortid i Narvikfjella. Så ble de plutselig blytunge og umulig å bære med seg videre. Kungleden i Sverige. På strekningen mellom Tjäktja – Alesjaure så det i mange kilometer ut som om en utedo hadde eksplodert. Noen fra forsvaret har tydeligvis hatt en hyggelig kveld ved Brennskogtjønnet i vinter. Slike syn gjør meg rett og slett oppgitt og forbannet. Enkelte personer har behov for litt voksenopplæring i sporløs ferdsel og hvordan de skal oppføre seg på tur. Vis hele artikkelen

Det er 12 år siden jeg og samboeren min var på ferie sammen uten hundene (vi har fire stk. med mye energi), og i år klasket vi til med en reise til New York. Ettersom vi elsker musikk, godt øl og liker å se på reiseprogrammer fordi vi lærer noe nytt av det, skulle man tro at en storby som New York var midt i blinken for oss. Etter to dager i storbyen tok jeg meg selv i å regne ut hvor mange ganger til jeg måtte sove før jeg fikk se hundene igjen, men det måtte jeg bare prøve å ikke tenke på. Vi var på ferie og måtte ut å utforske. Det var flere positive opplevelser, som for eksempel turen gjennom Central Park. Den parken er heldigvis så stor at vi kunne bruke nesten en hel dag der. Ikke var det så mye folk der heller! Turen langs Hudson River var heller ikke så verst, selv om nesten alle hadde funnet ut at de skulle gå samme rute den dagen. Vi tok dessuten turen opp på "Top of the Rock" og fikk utrolig bra utsikt over hele byen. I følge google besøkte vi et par av de beste pubene i byen, og vi tok subway'en til Brooklyn og brukte nesten en hel dag der også. New York tok meg ikke akkurat med storm. Jeg og samboeren hadde det koselig sammen, men jeg ble veldig bevisst på at jeg hater store folkemasser med turister, selgere som alle innleder til en akkurat litt for lang samtale om ingenting, klam luft som oser av public toilet og frityrgryte, stiv hotellbetjening som alltid er der like freshe og på pletten for deg, mens du selv syns du ser ut som et vrak etter å ha vandret hvileløst rundt i en ukjent by i alt for mange timer. Huff, dette er ikke god reklame for New York, men det var jo sånn jeg opplevde det. Ellers burde jeg vel ha skjønt det på forhånd, at dette ikke var noe for meg. Jeg satt jo å googlet hikingruter i nærheten av NYC før jeg bestilte reisen.. Men, nå er jeg tilbake i hverdagslivet og har heldigvis mer ferie å se fram til i år! Jeg gleder meg til å pakke sekken og dra til fjells, gå uten sminke og stinke svette hver dag fordi jeg har gått ulendt og langt i fantastiske omgivelser! Gleder meg til å kjenne gleden over små ting som utgjør så stor forskjell når man er på fjellet, som for eksempel solskinn etter regnvær, en sjokoladebit og en rykende varm kopp med kaffe i pausen midtveis, ta av seg sekken og skoene før man setter seg for å koke vann til en pose med Real Turmat- som selvsagt smaker himmelsk etter en lang dag i fjellet. DET er ferie for meg! Merkelig nok er jeg ikke helt komfortabel med dette. Jeg syns jeg ser det på dem, de som spør meg om hvordan turen var, at de forventer å få høre at den var en av de beste! Men det er kan hende ren innbilning fra min side. Jeg føler meg veldig sær, for jeg akter ikke å pynte på sannheten, når jeg forteller at jeg er kjempeglad for å være hjemme igjen. Heldigvis kan man ro i land med "borte bra- hjemme best", ettersom det er noe de fleste kjenner seg igjen i. Jeg trenger jo ikke å si at i mitt tilfellet var det mer "borte pyton- hjemme fantastisk".. Noen andre som kjenner seg igjen?

Trist og helt unødvendig. Motor på vei, bein på fjell.

Det er en stund siden, så jeg husker ikke helt om noen etterlyste Jada saften, eller at noen skrev at Jada saften endelig var tilbake. Uansett, dette lette og velsmakende? produktet fant jeg på Finn, Finn kode 49255809. Så for de av oss som synes at det kan bli vel mye og ensformig vannsmak på en langtur, har herved muligheten til å kjøpe seg variasjoner.

Som andre talere vil jeg hevde at problemet er folk som ikke gidder å ta med seg søppel. Ulike typer folk legger igjen ulike typer søppel, men holdningen er den samme.

Amen for iste-pulver!

Ja til gjeninnføring av jadasaft i ryggsekken! Mange gode minner fra ungdommen. Husker spesielt en morgen i juli dypt inne i børgefjell da vi våknet til nysnø og rundt 0 grader. Kaldt og stusselig var det! Og sparsomt bekledd til et slikt klima var vi og klærne var i tillegg kalde og våte fra en lang dagsmarsj dagen før. En liter hver med varm jadasaft kokt på stormkjøkken fikk oss ut av soveposene! Veier ingen verdens ting heller. Utrolig konsentrert! Iste-pulver som jeg benytter i dag synes jeg er et stort tilbakeskritt.

Jeg syns dette var litt sutrete jeg da. De dro vel ikke på ferie i tro om at de ikke skulle kose seg ihjel. Jeg kunne funnet på å gjort akkurat det samme selv. Nå ser det ut til at jeg har lært, ellerså er det bare fordi jeg nekter å ha hunden på kennel. Men da søsteren min lurte på om jeg ville være med til syden i november kom det et veldig klart og tydelig, Takk som spør, men NEI. Ta med deg resten av familien så kan jeg være hjemme og passe hunder. Jeg har vært både på bade-ferie og storbyferie og det er jo ikke det at det ikke er interessant å se andre land. Men jeg slapper ikke av og blir ikke mer uthvilt etter en slik ferie. I motsetning til Miss Winther trenger ikke jeg se fresh ut på jobb (elektriker), men det er et konstant mas fra kunder og prosjektledere, mobilen ringer noen ganger i ett sett "kan du dra hit, kan du dra dit" Det er aldri stille. De små ettermiddagsturene i skogen er det som gjør at man får pulsen ned på et normalt nivå og øra slutter å suse. Men jeg trenger ihvertfall flere dager uten mas for å komme ned på et komfortabelt nivå. En storbyferie vil bare øke stressnivået mitt fordi det skjer noe rundt overalt, hele tiden. Så, man kan da ønske å se de stedene man ser i en storby, men alikevel ikke trives helt eller føle at man har hatt ferie fordi man faktisk ikke helt klarer å slappe av.

De som sutrer over at andre sutrer, de er sutrete de!

Noen av bildene er trolig fra scooterfolk, men vil ikke si de er verre en andre. I området ved Dødesvann er det scooterløype, men har ikke sett søppel jeg tror stammer fra scooterfolket. Leirplassen det er bilde fra ved Stabursdalsvatna og ved Somashytta er trolig scooterfolk (stor leir på vinteren, oljekanne, store hermetikkbokser), og av beinrestene å dømme var det reinsdyr på menyen. Men generelt vil jeg ikke si at scooterfolket er verre en ski-/fotfolket. Men en ting som er litt trist er at det ofte er de vi gjerne kaller erfarne villmarkinger og fiskere som er verst. Særlig tendensen til å brenne ølbokser, makrell i tomat, o.l. på bålet er noe som henger igjen fra tidligere. Så her må VI skjerpe oss.

Trøste og bære. Kaste bort ferien i en storby er jo helt meningsløst. Kan til nøden reise til Innsbruck, men der kan en jo se mektige fjell fra hvert gatejørne. Det hjelper.

Først en gladnyhet (sett fra min side), så kom den triste nyheten; regjeringen starter arbeidet med en lovendring. http://bit.ly/1nkVrJ1

Fikk lyst til å teste Jada helt til jeg så at det var null energi og masse kunstig søtstoff.

Jøss, så sprøtt! Men det er godt å høre, for jeg vurderer å gå for samme paret en gang til. Fornøyd ellers, og sålen har jeg ikke hatt problemer med i det hele tatt, og de er godt brukt. Jeg tenkte jeg skulle kjøpe smøringen som Crispi selv anbefaler for disse skoene. Da bør jeg være trygg!

Jo for meg blir det dobbeldose idioti. Motorisert ferdsel = enkelt inn og ut. Forsøple tre mil inne på fjellet/vidda. Jeg forventer, naivt nok, noe mer fra turfolk som ferdes i naturen. Men det er vel det å rydde opp rundt seg er problemet, da spiller det ingen rolle om man heter Kari eller Ola, eller er fra Stavanger eller Finnmark. Men viktig som du påpeker, det flyter av søppel, og jeg som du finner det vanskelig å forstå hvordan folk kaster søppel foran en søppelkasse. I det siste har jeg sett hundeposer med dritt ligge på bakken rundt søplekasser. N

Ja, jeg har også sett for mye søppel. Noen ganger er det en fordypning i terrenget med 4-liters brennstoffkanner. Tydeligvis fra scooterfolk. Andre ganger er det som du sier makrell i tomat-bokser eller noe annet som typisk er tatt med av turfolk til fots. Jeg tørr ikke en gang etterlate avfall, siden jeg som barn har lært at du tar dette med deg. Hvis du har spist en is på pinne, holder du pinnen fast til du kommer forbi en søppelkasse. Dette er så innprentet i mitt hode at jeg som voksen ikke kan gjøre noe annet. Siste på en campingplass satt det en tennåringsjente ved et picknickbord ved vårt telt. Hun hadde avfall ved siden av deg. Plutselig hører jeg fra teltet en lyd. Jeg så ut og så at den plast-smørbrødboksen lå under bordet. Jeg mistenkte sterkt at hun har dyttet den ditt da ingen så på henne. Da har jeg vennlig påpekt at det lå avfall under bordet som jeg trodde tilhørte henne og at det var en søppelkasse 4 meter lenger bort. Da ryddet hun. Jeg har satt andre tennåringsjenter gjøre lignende på t-banen. De har avfall og stapper deg ved siden av seg mellom benken og veggen. Selv om det er søppelkasse ved alle dører. Why? Har de ikke vokst opp med foreldre som har lært dem noe som helst? Det er tragisk at så mange tenker slikt.

Skal ikke blande meg borti trådstarters opplevelser, men å moralisere over andres ferievaner er sjelden en god ide. Jeg drar gjerne inn i villmarken, men trives også på både chartertur, storbyferie og typiske backpackerdestinasjoner. Og gjerne litt av alt. Ja takk, alt sammen.

Løye at opplevingane er så ulike. Har hatt skinnsko med gtx som har hilde meg tørr gjennom fleire år. Og det er Ikkje fordi dei ikkje er brukte. Sjølv no, med knerta saumar, utan skolisser, brukt som ruskestøvlar, er det siste paret som blei bytta ut tette. Og eg gidd Ikkje balansere stein over elva for å seie det slik. Det første som ryk med meg er solen. Nedslitt på en,to tre. Lenge før dei byrjar leke. Må føye til at eg er snar med å sause dei inn i minkolje.

Eg fiskar mykje langs fjord og kyst og ser at våre nye landsmenn frå tidlegare austblokkland føl opp den norske tradisjonenmed å legga att det ein ber med seg, enten det er plast, ølboksar (frå opprinnelseslandet), fiskesnøre, eingangsgrill (forby dritten) og alt anna. Bileta over er ingenting mot det ein del av dei polulære fiskeplassane ser ut som, desverre.

Var innom Sporthuset og de har kun en 6-10 manns inne som tidligere nevnt. Fikk bestilt en rød Wiglo fra Outnorth, regner med den er i hus om en ukes tid

En slik ferie har aldri fristet meg. I går var det noe på nyhetene om cruiseskip ved Geiranger eller et ligende sted. Folk stod i en 100m lang do-kø mens de var i land. Jeg har noen venner som også alltid har vært glad i å gå på tur, spesielt til Skottland og Hybrydene. Derfor var jeg ganske sjokkert da d en gang skulle på en 4-ukers cruiseferie. De koste seg skikkelig og den mannlige vennen kom tilbake 10 kg tyngre enn han var før! Min siste sommerferie ji Norge bestod av en ukes fottur, en kanotur, en sykkeltur og mange dagsturer og da jeg kom hjem hadde jeg gått 2 kg ned i vekt. Jeg vet hva jeg foretrekker!

Hehe, hørtes ikke bra ut! Det som er så fint med sånne turer er at man vet så fryktelig godt hva man ikke vil senere! Jeg kommer til å nyte min neste fjelltur ekstra godt, akkurat pga. det. Ikke bare vil jeg nyte fjellet i seg selv, men jeg nyter at jeg ikke er klemt fast i en dynge med alskens fotograferende turister!

Ligger 1 stk nammatj 3gt ute på brukåsport til kr 5472. Tror det er feilpriset. fjellsport skal ha 8550 for det. http://brukassport.no/produkt/friluftsutstyr/telt/hilleberg/tunnelltelt/hilleberg-nammatj-3gt

Vi trodde SELVFØLGELIG at dette var noe for oss da vi bestilte turen.

Ja det lurte jeg også på? Har sambo samme syn? Isåfall hvorfor bruke masse penger på en storbyferie.. Jeg klarer heldigvis å kose meg på en ferie enten det er storby eller stranden sammen med kone og barn, like godt som jeg klarer å kose meg på ferie i fjellet eller skogen Det gjelder å tilpasse seg og finne roen og lykken i det man har rundt seg der og da. Ikke ønske seg vekk til en annen plass som man kan besøke siden. Nyt øyeblikket og nu tiden med sine kjære, plutselig er alt over

Jepp, det er tragedien.

Sant nok, men vi må alle trø i skiten...

Kun dersom alle mennesker er ett menneske og hele verden er vårt reir. Dette er det som på god nynorsk kalles "Tragedy of the Commons".

Kjenner svært få villmarkinger som bærer på øl og hermetikk. Her er det nok bermen som har vært på tur. Og det blir stadig værre. Vegkantene ligner ikke grisen. I havet flyter berg av plastikk. Tilogmed verdensrommet over oss fullt av søppel. Mennesket er vel den eneste dyrearten som skit i eget reir.

VI har disse: http://www.oslosportslager.no/produkt/la-sportiva-trango-kid-gtx-fjellsko-barn-23574.aspx Er veldig fornøyde. Vi kjøpte de romslige og plass til dobbelt sokk og ullsåle i høst og hadde de som vintersko i vinter. Sparte penger på ekstra vintersko, nå er de tur/fjellsko.

Jeg har vert i Paris. For 25 år siden og da ble jeg gift. Jeg tror ikke jeg vil prøve en gang til.

Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Kommer helt ann på formålet med turen. Gjerne mellom 5 og 20 kilometer. Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Ingen verdens ting. Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? Telt! Er det ikke kjedelig å gå alene? Da går man sammen med seg selv. Beste selskapet som finnes! Hvilken type fjelltur liker du best? Turer på høyfjellet! Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Nei, så lenge man tar nødvendige forholdsregler. De hjemme er mer bekymret enn meg. Hva er din drømmetur? Ha ubegrenset med tid til å kunne gå i fjellet, ligge i telt, fiske og kun forflytte seg fra vann til vann. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Inn på fjellet hvor vi har et båtnaust, hvor jeg vokste opp når jeg var liten. Går dit flere ganger i året! Hvor var du på tur sist? Reshøe med madammen, som ligger ovenfor Sjong i Dovrefjell- og sunndalsfjella nasjonalpark. Kjører opp mot skamsdalen i Lesja. Hvor går neste tur? Rondaståk med fotturer i nærheten. Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Det avhenger fra gang til gang! Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Kniv, fyrstikker, drikkeflaske. Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Skikkelige fjellstøvler, skikkelig jakke og ullundertøy. Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Ha det komfortabelt på fjellet! GOD TUR!

Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Kommer an på vær/vind og dagsform. Snubler jeg over et vann det vaker i, kan jeg bli værende i flere dager. Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Ingen verdens ting. Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? Telt/tarp fremfor hytte. Er det ikke kjedelig å gå alene? Nei. Prater med bikkja Hvilken type fjelltur liker du best? Turer der jeg kan gå i mitt eget tempo og bare vandre mellom daler, fjell og fiskevann. Så lenge jeg finner en god bålplass og et fint lite vann er jeg storfornøyd. Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Tenker ikke så mye på det. Er jeg i ukjent terreng unngår jeg faresoner, og har alltid kart/kompass med meg, samt at jeg gir beskjed til folk om hvor jeg skal og hvor lenge jeg antar jeg blir borte. Hva er din drømmetur? Et par uker i Rago, Børgefjell eller Femunden. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Alle! Hvor var du på tur sist? Fisketur i Møysalen Nasjonalpark. Hvor går neste tur? Satser på en helgetur om en uke eller to samme sted som sist. Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Snus/dasspapir. Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Snus, kaffe, fyrstikk. Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Bortsett fra telt, sovepose og liggeunderlag? Tarpen, fiskeutstyr og bikkja. Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Ikke stress! Gå rolig, ikke ha tidsjag. Og som en ovenfor nevnte, bruk det utstyret du har. Til en 2-3 dagers telttur trenger du ikke alskens gore-tex utstyr og ekspedisjons telt til 10000. Nyt turen med det man har! GOD TUR!

Ikkje akkurat i dag, men kom att frå Svalbard forrige veke. Har vore der nokre veker, og blandt anna hatt en litt lenger skitur saman med ei venninde. Har ikkje starta arbeidet med kamerabilda enno, men her er ein liten stemningsrapport frå mobilen. Isfjorden frå campingen på hotellneset, isbjørnspor i Adolfsbukta og camp Lomonosov. Isbjørn, sel, reinsdyr og fuglar i fleng fekk me også kome innpå, men lite bilder av det her. Hadde også for dårlige kamera til at dei vart særlig vellukka bileta som blei tekne med dei. Godt ein har innebygd minnebrikke

Tenkte å meddele at Packrafting.no fikset ny båt til meg i valgfri farge direkte fra fabrikken, og at jeg i tillegg får kjøpe den skadede båten til en sterkt redusert pris. Tommel opp!

Hehe, takk for det. Jeg synes ikke vi er så tøffe selv da. Var nylig på en 4 dagers tur i lavvo med gutten og han synes det var heller kjipt å komme hjem igjen Det er en ordentlig utegutt jeg har fått meg. Ser han at terassedøra er åpen så skal han ut - været er fullstendig irrelevant. Det jeg er mest spent på er hvordan han vil takle overfarten på Rogen ved å sitte i kanoen såpass lenge. Også bleieberget som vi må ta med hjem igjen da. Vi tar ihvertfall med reinskinn til å ligge/sitte på utenfor madrassene våre, slik at det blir komfortabelt inne i nylonhuset.

Ja det går fint. Det er egentlig ikke så lange avstander og vannene i labyrinten er ikke så store. Eneste som kan klusse litt med ruteplanen er hvis det er såpass vind at man ikke kan padle Rogen. Bør legge inn litt slakk på ruten slik at man tåler en dag eller to i påvente av stillere vær. Vi padlet første dag inn i labyrinten og slo leier der. Så videre gjennom inn til Østre Rødsjøen. Der bar vi ned til Rogen. Så padlet vi til Klappneset og tok en lunsj. Så inn til Reva campen. Så leir der til neste dag. Så oppover til Revsjøen og leir der. Da var vi jo bare på dag 3 men brukte jo mye av dagen dag 2 på padling så klart. Skal du padle hver kvm i labyrinten tar det så klart tid. Tenker du deg inn over Rogen så ta heller en lengre padledag og kom dere over den hvis det er stille vær. Så bruker dere heller litt tid i Revsjøen og evt Styggsjøen. Samme tilbake. Er det stille vær første dag på retur så gjør ferdig Rogen. Bruk heller en ekstra dag eller to i labyrinten tilbake. Bedre å komme seg over når været er bra enn å måtte padle vind på Rogen for å rekke hjem.

www.oppoverbakke.no

Pinsehelga ble det tur til et vann i de nordlige delene av Troms. Feriedag fredag og helligdag mandag. Drømmen var å få oppleve det siste isfisket, med hissig røyebett i varme temperaturer og med stigende måne. Det fikk vi også. Fra bilen brukte vi med sekk på 35 kilo cirka 6,5 time opp til vannet. Første 3,5 timene gikk til fots, deretter 3 timer på fjellski, som vi hadde hatt fastspent vertikalt på ryggsekkene. Dagene gikk til det sedvanlige trege friluftslivet. Nyte naturen og været i fulle åndedrag. Snu døgnet opp ned. Spise, drikke, fiske, slappe av og bare eksistere der ute i ødemarka. Observere skiftningene i naturen. Snøtining. Røyebett. Fugleliv. Hete og solbrenthet. Vi bar ca 10 kilo fisk med oss ned, hvor over halvparten var ferdigskåret filèt. Jeg lar bildene fortelle resten:

Begrunnelsen for at den forrige tråden ble stengt (motorisert ferdsel i utmark) var at det ikke fremkom noe særlig ny informasjon og når det er over 1200 poster er det vanskelig å finne igjen relevant diskusjon. Som det også står i sisteposten er det ikke noe i veien for at diskusjonen blir tatt opp igjen når det foreligger ny saksinformasjon. Vi kommer ikke til å stenge debatten ettersom den tar opp en viktig sak og skaper engasjement. Men vi vil følge debatten mer møysomt for å ivareta en saklig og informativ debatt. Flyttet tråden over til forumet samfunnsdebatt.

Et par raske "sneak peeks" fra sommerferien 2013. Mere kommer!

Kona vil til Syden to uker i sommer. Fikk heldigvis lurt meg unna og sender heller en av guttene med. For varmt og for mye folk. Ser fram til 14 dager i den norske fjellheimen. Kos deg med svigermor REs ! Du har min medfølelse........

Kona: Hvorfor har du så mange ryggsekker i utstyrsboden din ? Mitt geniale svar var: Det er uheldig for ryggen å gå med samme sekk tur etter tur. Det er godt for ryggen med variasjon............ ( Der dekket jeg inn et par mislykkede kjøp ... )

Det er veldig viktig å være taktisk! Jeg er utstyrsfreak og går ikke av veien for en god handel, men jeg handler alltid på tilbud. Dette kommuniserer jeg TYDELIG til min bedre halvdel, når jeg forteller hvor mye jeg faktisk har spart familieøkonomien for. Tilbud og salg er noe de forstår seg på! Jeg leter også aktivt opp gode tilbud til henne. Da er det også verre å kritisere meg når jeg kjøper noe. Ved en anledning hadde jeg utelukkende kjøpt utstyr og klær til henne og jentungen på nettet. Da pakken kom fikk jeg høre den vanlige visa, "Hva er det du har kjøpt nåda?". Da kunne jeg kjapt avvæpne hele debatten;-) Som sagt, taktikk er alfa og omega!