Vinnerliste

To do-tips til besøk i ukjent by? Første tips: Gå på do når du føler behov Andre tips: Bare spis gjennomvarmet mat, så do-behovet blir så lite som mulig. For å være litt on-topic: Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver Miss Winther

Det er 12 år siden jeg og samboeren min var på ferie sammen uten hundene (vi har fire stk. med mye energi), og i år klasket vi til med en reise til New York. Ettersom vi elsker musikk, godt øl og liker å se på reiseprogrammer fordi vi lærer noe nytt av det, skulle man tro at en storby som New York var midt i blinken for oss. Etter to dager i storbyen tok jeg meg selv i å regne ut hvor mange ganger til jeg måtte sove før jeg fikk se hundene igjen, men det måtte jeg bare prøve å ikke tenke på. Vi var på ferie og måtte ut å utforske. Det var flere positive opplevelser, som for eksempel turen gjennom Central Park. Den parken er heldigvis så stor at vi kunne bruke nesten en hel dag der. Ikke var det så mye folk der heller! Turen langs Hudson River var heller ikke så verst, selv om nesten alle hadde funnet ut at de skulle gå samme rute den dagen. Vi tok dessuten turen opp på "Top of the Rock" og fikk utrolig bra utsikt over hele byen. I følge google besøkte vi et par av de beste pubene i byen, og vi tok subway'en til Brooklyn og brukte nesten en hel dag der også. New York tok meg ikke akkurat med storm. Jeg og samboeren hadde det koselig sammen, men jeg ble veldig bevisst på at jeg hater store folkemasser med turister, selgere som alle innleder til en akkurat litt for lang samtale om ingenting, klam luft som oser av public toilet og frityrgryte, stiv hotellbetjening som alltid er der like freshe og på pletten for deg, mens du selv syns du ser ut som et vrak etter å ha vandret hvileløst rundt i en ukjent by i alt for mange timer. Huff, dette er ikke god reklame for New York, men det var jo sånn jeg opplevde det. Ellers burde jeg vel ha skjønt det på forhånd, at dette ikke var noe for meg. Jeg satt jo å googlet hikingruter i nærheten av NYC før jeg bestilte reisen.. Men, nå er jeg tilbake i hverdagslivet og har heldigvis mer ferie å se fram til i år! Jeg gleder meg til å pakke sekken og dra til fjells, gå uten sminke og stinke svette hver dag fordi jeg har gått ulendt og langt i fantastiske omgivelser! Gleder meg til å kjenne gleden over små ting som utgjør så stor forskjell når man er på fjellet, som for eksempel solskinn etter regnvær, en sjokoladebit og en rykende varm kopp med kaffe i pausen midtveis, ta av seg sekken og skoene før man setter seg for å koke vann til en pose med Real Turmat- som selvsagt smaker himmelsk etter en lang dag i fjellet. DET er ferie for meg! Merkelig nok er jeg ikke helt komfortabel med dette. Jeg syns jeg ser det på dem, de som spør meg om hvordan turen var, at de forventer å få høre at den var en av de beste! Men det er kan hende ren innbilning fra min side. Jeg føler meg veldig sær, for jeg akter ikke å pynte på sannheten, når jeg forteller at jeg er kjempeglad for å være hjemme igjen. Heldigvis kan man ro i land med "borte bra- hjemme best", ettersom det er noe de fleste kjenner seg igjen i. Jeg trenger jo ikke å si at i mitt tilfellet var det mer "borte pyton- hjemme fantastisk".. Noen andre som kjenner seg igjen?

Lørdag 7. juni kl. 13:00 rusler jeg ferieklar, glad og fornøyd ut av eksamenslokalet. Årets siste eksamen er gjennomført, og nå er det ferie! Etter et par stillesittende måneder skal det bli godt å få rørt litt på seg. Samboeren tar ferie 19. juni, og anledningen var perfekt for en god uke på tur før vi kjører nordover. I all dagdrømminga under eksamenslesinga ble Femundsmarka sett ut som turmål. Har aldri vært der, og etter 5 år i trøndelag var det absolutt på tide. Camilla kommer hjem 15:30 og nevner at hun skal en snartur på butikken før den stenger. "Stenger?" sier jeg, i det det demrer for meg at det er pinse. Slike ting kan fort gå deg hus forbi i eksamenstiden. Da er det bare å sause sammen en lynrask ukesmeny og håpe man ikke glemmer noe. På søndag pakkes sekken, og mandag hopper jeg på toget til Røros. Offentlig transport til Synnervika er vel bare å glemme, så jeg tar en taxi. Taksameteret går fort på røddager! 920 kroner svir godt i en slunken studentlommebok. På parkeringsplassen ved Langen møter jeg en trivelig dame, med to like trivelige hunder, som er på vei ut. Vi slår følge den første timen, før jeg fortsetter til Nordvika og oppover Mugga. Fortsatt bra med vann i elva. Her ved utløpet til Mugga. Etter noen timers fiske og vandring oppover Mugga anser jeg slaget som tapt. Det klekker litt døgnfluer, og jeg ser ett og annet vak, men alt jeg får er et par knøttsmå harr. Allerede dag én må jeg gå løs på reserveprovianten. Jeg spiser en pose Real ved elvebredden og rusler slukøret opp til Langmyrbua. Hadde egentlig tenkt meg til Nedre Muggsjø, men denne koia var så fin at jeg tar natta her. Jeg er ikke alene om å nyte godt av bekkestokker. Dag 2 står jeg opp tidlig til nydelig vær og begynner vandringen opp mot Nedre Muggsjø. Ved innløpet og stikrysset til DNT-ruta spiser jeg frokost og tar en liten fiskeøkt, fortsatt uten hell. Oppe ved Volsjøan er det litt mer liv, og her sikrer jeg i det minste fisk til middagen. Fautbua ligger som en liten perle ved Skjelbrotjønnan. Lunsjrasten tas utvilsomt her! Reingjerdet og riksgrensen krysses før nedstigningen av Skjelbrofjellet. Jeg aner ikke om svenske oppsynsmenn er en farlig rase, så det er med øynene i nakken jeg tar et par tjuvkast i Skedbrosjön, før jeg ordner i stand middagen. Etter en god middagspause fortsetter jeg ned mot Norge. Svenskene pleier å være flinke til å legge klopper, men nå begynner de å slurve litt synes jeg... I 8-tida ankommer 1 stk sliten, eksamensdvask kropp Reva/Rogen. I dag ble det litt flere kilometere enn jeg egentlig foretrekker. Til nå har jeg ikke møtt noen siden starten, men her møter jeg på to hyggelige karer, en sveitser og en tysker, som har vært ute et par uker allerede. Vi prater en stund, og jeg får etter hvert høre at "you look quite groggy". Nei, nå er det bare å ta kvelden! Dag 3 starter rimelig sløvt med en sein frokost og litt fisking før jeg tar farvel og fortsetter videre. En liten bris og en overskyet himmel med noen rolige regndråper er velkomment vær for dagens vandring nedover mot Grøtåa. Det tar likevel ikke lange tiden før det klarner opp og sola steiker som i går. På med shortsen igjen. Årets første bad, ufrivillig som sådan. Jeg sklir på en stein og faller uti i begynnelsen av krysningen av Røa. På ett eller annet vis får jeg tak i en grein fra en vier, og klamrer meg fast mens jeg ser vannflaska seile nedover elva. Omsider får jeg karra meg opp uten at hele sekken og overkroppen blir våt. Vannflaska hadde heldigvis stoppet i en bakevje inne ved land, så den fiska jeg opp. Vel, vel, kanskje like greit med kjøling i varmen. En god del vann i Røa, og null tegn til fisk eller insekter. Prøver noen kast, men fortsetter raskt videre. Jeg rusler videre nedover DNT-stien, og fisker litt smått i vannene på veien. Med badingen ferskt i minne trår jeg ekstra varsomt når de neste bekkene skal krysses. På ettermiddagen ankommer jeg nedre del av Grøtåa, like nedenfor Krokåthåen. Har ikke sett et eneste tegn til fisk i hele dag, men Grøtåa gir meg et par pinner på tampen av dagen, akkurat nok til å berge middagen. Godt å være framme her nå, det setter både jeg og kneet mitt pris på. Har gått på litt (for mye kanskje) de første dagene, så jeg kunne bruke mesteparten av tiden i dette området. Fra nå av blir det definitivt mye mer fisking og mye mindre gåing. Det liker jeg tanken på! Hadde satt opp duken som skydd for sola, men duken fikk plutselig en annen funksjon. 2 minutter med en solid haglbyge mens jeg gjorde klar middagen. Slutta like plutselig som den starta. https://www.youtube.com/watch?v=dgy2vnxxWfI Tordenskyene bygget seg faretruende opp litt senere. Det buldra litt i nord, men skyene passerte aldri over dalen. Et lite triks om morgensola steiker og teltet står en åpen plass. Hver eneste kveld Pløyde meg med god samvittighet gjennom 3 store sjokoladeplater på turen. Deilig avslapning etter hele dager med vandring og fiske. En fluefiskers drøm! De neste par dagene tilbringes i dette området, hovedsaklig med fisking i elva. og litt i området rundt. Etter hvert labber jeg meg rolig nedover mot Skogtjønna/Abbortjønna og fisker og slapper av i godvær her et par nye dager. Den vinden som er roer seg ofte på kveldene, og gir gode muligheter for litt myggfiske. Slike bilder taler best for seg selv. En fluefisker nyter livet akkurat slik det bør nytes, her ved Skogtjønna. Lunsj, kaffe og lesing i godvær. Godt å lufte beina etter en formiddag med fiske i varmen. Fluefiske er riktignok noe av det beste man kan bruke tiden på, men kan til tider være frustrerende også. De fleste som har håndtert et fluesnøre kjenner seg vel igjen her, og har nok på ett eller annet tidspunkt forbannet det meste av lyng, dvergbjørk og vier, som på magisk vis huker tak i snøret uansett hvor forsiktig man er. Kanskje spesielt når fisken endelig vaker innenfor kastehold. Kikkert er kjekt. Hovedsaklig til fuglekikking, men også når man lurer på hvilke insekter fisken vaker på, eller hva som er oppi lia der på andre sida av dalen. Jeg ble imponert over den varierte naturen i Femundsmarka, som også gir rom for mye variert fugleliv. Et par nye kryss i fugleboka ble det. Søndag formiddag hadde jeg egentlig tenkt å prøve ut Rølvoltjønnan, men vinden hadde tatt seg opp, så jeg bestemte meg for å gå ned i dalen og gi Røa en ny sjanse. Da var det bare å hoppe på 4-feltsen igjen og følge løypa ned mot Røvollen. Jeg slo leir nede ved elva rundt Vollhåen, og brukte hele dagen på fiske der nede. Det tok helt av med døgnflueklekking, men vakingen uteble. Etter hvert begynte en annen døgnflueart å klekke, hvor fisken ble adskillig mer ivrig. I slike tilfeller er det gøy å være fluefisker. Et annet velkjent problem for fluefiskeren er manglende muligheter for bakkast. Og uten bakkast blir det ikke mye framkast. Vaderne ble igjen hjemme, så da blir vassing eneste alternativ. Her ble en liten gresstust redningen, å stå i elva hadde blitt litt for kaldt. Det holdt akkurat for å nå ut til strømmen med vaking. Knyt på en feit, uimotståelig døgnflueimitasjon og kast ut. Uttelling på andre kast. Deilig! Det ble en fin fiskedag i Røa, og det virket som den hadde bedret seg veldig siden onsdag. Mandag morgen var fiskekortet utgått, og planen var bare å slappe helt av, og rusle rolig ned til ferga. Med en og annen regnskur ble det litt kaffekoking, frokost og lesing i teltet før jeg pakket sammen og var klar til å gå i 11-tiden. Ferga kom ikke før 14:45, men jeg ønsket å ta meg god tid på vei ned og kanskje kikke på litt fugler før jeg satte meg ned og ventet på ferga, kanskje med enda mer kaffekoking og lesing. Et stykke nede på stien, et par km fra fergeleiet, møtte jeg en gjeng som hadde kommet med ferga fra Synnervika. De fortalte det hadde vært veldig mye vind, og at det var usikkert om ferga kom til å legge til på retur. Jeg fikk nummeret til ferga og snakket med mannskapet, men de kunne ikke si noe før de var ved Røa på vei tilbake. Klokka var da 11:30, og en rask titt på kartet fortalte meg at jeg fortsatt kunne rekke bussen 15:30 fra Synnervika. I verste fall 20 reelle kilometere, og med en snittfart på 5km/t skulle jeg være trygg. Ugh! Ikke akkurat den avslutningen jeg så for meg, men bussen måtte jeg rekke, og jeg følte ikke for å gamble med å se om ferga fikk lagt til. GPSen ble skrudd på og brukt som tripteller for å holde øye med farta og distansen, så var det bare å skjære av stien og marsje nordover. I en sabla fart. Hah! Beat you to it! Det var ikke akkurat behagelig, men jeg rakk det heldigvis med 15 minutter. Det var 17 sure kilometere ekstra, i til dels kjipt terreng. Avslutningen ble et realt spark tilbake til hverdagen, hvor klokka er den store hersker. Det var bare såvidt jeg turde å spørre, men ferga hadde ikke lagt til ved Røa. Gjett om jeg var glad for at jeg gikk! Glad og fornøyd slapp jeg meg ned i et bussete, og betalte behagelige 76 kroner for turen tilbake til Røros. Sett bort fra avslutningen var hele turen fantastisk, og jeg blir nok nødt til å dra tilbake senere år. Fisket var greit, myggen var grei og været var stort sett fint. I dag er en rolig dag, med potetgull til lunsj og pizza til middag. Og sannsynligvis noe godis til kvelds. Utrolig hvor matvrak man blir etter lange turer. Ruta, grovt sett:

Må si med enig med @martin.m her! Sjøl synes jeg ingenting er bedre enn å veide innover viddene med fiskestanga i hånda, men jeg digger også storbyer og sydenferier! Akkurat den kontrasten mellom å kunne tusle rundt blant folkemassene i en storby, for så å veide innover Troms' fantastiske fjell et par dager senere, den er herlig! Jeg synes slike kontraster gjør livet spennende.

Ikkje akkurat i dag, men kom att frå Svalbard forrige veke. Har vore der nokre veker, og blandt anna hatt en litt lenger skitur saman med ei venninde. Har ikkje starta arbeidet med kamerabilda enno, men her er ein liten stemningsrapport frå mobilen. Isfjorden frå campingen på hotellneset, isbjørnspor i Adolfsbukta og camp Lomonosov. Isbjørn, sel, reinsdyr og fuglar i fleng fekk me også kome innpå, men lite bilder av det her. Hadde også for dårlige kamera til at dei vart særlig vellukka bileta som blei tekne med dei. Godt ein har innebygd minnebrikke

Tenkte å meddele at Packrafting.no fikset ny båt til meg i valgfri farge direkte fra fabrikken, og at jeg i tillegg får kjøpe den skadede båten til en sterkt redusert pris. Tommel opp!

Interessante prinsipp i linken her. Kanskje vi nordmenn ikkje er så gode på sporlaus ferdsel som vi trur? F.eks det med å bruke stien uansett ver og ikkje trakke den breiare. Dei mest brukte nærturane her har blitt til 10 meter breie gjørmegater. Det ser ikkje fint ut og legg klart ein dempar på turgleda. Likedan den med kart og kompass framfor merking. Er vi blitt for bortskjemde og vil ha turen med "teskei"? Det med å splitte større grupper til mindre grupper, nokre organisasjonar driv jo med det stikk motsette. Trur både organisasjonar og privatpersonar (inkl. meg sjølv ) her heime har godt av ein runde på eigen aktivitet og sporlaus ferdsel. Kan det vere på tide med eit nasjonalt løft på sporlaus ferdsel og søppelprosjekt?

Gifte deg på nytt eller reise til Paris ??.....

Da var et Hilleberg Keron 3 GT på vei, så nå blir dama fornøyd med plassen vil jeg tro!

For noen år siden var jeg først på 8 dagers kanotur med to kompiser og hunden min, dro så hjem i et døgn og dusjet/pakket om, leverte hunden på kennel (sukk) for så å dra til Berlin i 10 dager. Så gikk turen hjem igjen (igjen ca et døgn med ompakking) før jeg dro med hund, kløv og sekk til Dovre og gikk til Ringebu. Jeg må si jeg likte variasjonen, ja takk begge deler, sier nå jeg. Det verste var egentlig kvelden da jeg kom hjem fra Berlin, hunden min var på kennel for første gang og jeg kunne ikke hente henne før neste dag. Det føltes tomt å komme hjem uten at hun var der med meg. En perfekt sommer for meg er: masse friluftsliv i skog og fjell, litt storby med kulturelle opplevelser av ymse art samt en ukes tid i seilbåt. Da storkoser i alle fall denne herren seg @Miss Winther, så ja, du er nok en snåling

Jeg lagde meg en Beer can stove her før helga. Den koker 4dl vann på 8-9min TEST Mengde fuel: 2 korker rødsprit fra 1 ltr rødspritflaske, litt usikker på hvor mange gram det blir fordi vekta mi ikke klarte å registrere egenvekta av korken, men det blinket 2g før den nullet igjen. 1 kork full av rødsprit (til kanten) veier 8g altså 8g-2g=6gx2=12g rødsprit * Opptenning: Første gang tok det et par-tre forsøk for å få den til å brenne (Andre gang fyrte den på første forsøk) Startet stoppeklokka i det jeg fyrte opp første gang Satt på Trangia kaffekjele med 4dl vann etter ca 1m 20sek (en Real storfegryte skal ha 3,7dl) Vannet foss-kokte etter 9m 40sek Flammen slukket etter ca 13minutter * Jeg oppdaget at den brant bedre med 2 korker enn 1 kork. Ved å kvele flammen etter at det kokte opp og vente et par minutter er rest av rødspriten kald og kan helles tilbake på beholderen. Derfor er reelt forbruk lavere enn 12g uten at jeg har veid opp rest. Antar at det kan dreie seg om 4g - det var en "betydlig mengde som lå igjen". Også er det jo deilige biprodukter av produksjonen også

Fra en lille tur rundt på området kaldet Helgenæs https://www.google.dk/maps/dir//56.1196673,10.5263802/@56.1248105,10.5450913,14z/data=!4m3!4m2!1m0!1m0 Flot åbent og bakket landskab.

Forrige helg tok jeg igjen turen inn til Brennskogtjønnet og småvannene sør for Dødeselva. Synet som møtte meg gjorde meg rett og slett skuffet, trist og forbannet. Søppel, søppel og atter søppel. Det var tydelig at mange hadde benyttet pinsehelga til å ta med teltet til indre Troms. Store sekker fullpakket med turhygge. Bålkos, fiske, god drikke og god mat. Men hvorfor skal det være så forbanna vanskelig å ta med seg søpla hjem etter turen? Flere steder gikk jeg på bålplasser fulle av halvbrente ølbokser og annet søppel. Det kan da ikke være så vanskelig å skjønne at verken ølbokser eller aluminiumsfolie (som innsiden i suppeposer) ikke brenner. Enda mer provoserende er folk som etterlater seg brennbart søppel i bålet når de går videre. Forventer de at neste person som kommer forbi skal rydde bålplassen, fyre opp og brenne vått søppel? Det er heller ikke noe som kun gjelder for «populære» områder. Jeg har snublet i søppel og toalettpapir i de fleste områder i landet, både rett ved parkeringsplassen og flere dager til fjells. Forskjellen er stort sett hva slags søppel en finner. Lang til fjells er det ølbokser, spritflasker og folieposer. Nærme parkeringsplassen er det mer papir, potegullposer og småsøppel. Her er noen eksempler fra ulike steder i landet: Ved hellehalsen på Hardangervidda. Ca 500 meter fra T-sti. Søppelbål på hardangervidda. Ca 5 km fra nærmeste sti. Typisk syn når en kommer til en ubetjent/selvbetjent DNT hytte. Folieposer brenner ikke! Spor etter vinterleir ved Stabursvatna på Finnmarksvidda. Ved bålplassen fløyt det med hermetikkbokser og plastikk. Det er ikke bare rovdyr som tar reinsdyr på Finnmarksvidda… Somashytta ved grensen til Finland sør for Reisadalen. Området rundt fløyt med beinrester og søppel. Noen har tydeligvis «glemt» søppelposen etter grillkos ved Trollkyrkja. Flasker med en gloriøs fortid i Narvikfjella. Så ble de plutselig blytunge og umulig å bære med seg videre. Kungleden i Sverige. På strekningen mellom Tjäktja – Alesjaure så det i mange kilometer ut som om en utedo hadde eksplodert. Noen fra forsvaret har tydeligvis hatt en hyggelig kveld ved Brennskogtjønnet i vinter. Slike syn gjør meg rett og slett oppgitt og forbannet. Enkelte personer har behov for litt voksenopplæring i sporløs ferdsel og hvordan de skal oppføre seg på tur. Vis hele artikkelen

Søppel flyter over alt, og ikke bare ved populære steder. Erfaringen er at på populære steder flyter det av småpapir, pølseplast, potegull og slikt, mens det langt fra folk flyter av ølbokser, spritflasker og halvbrente folieposer. Holder en seg unna fiskevann og bålplasser er det ikke så mye... Må også gi skryt til turfolk og naturveilederne fra SNO i Femundsmarka. Der har det blitt merkbart mindre søppel de siste årene, selv på hovedveien langs Roasten og Røa.

Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Det spørs hvem jeg går sammen med. Med barn maks 6-7 timer. Med andre har det blitt opp i 12-15 timer. Ideelt er ca 9 timer. Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Jeg er aldri på lange turer alene. På mine kortere turer savner jeg ingenting. Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? Har enda ingen erfaring med teltlivet, sikkert en sjarm med begge deler. Er det ikke kjedelig å gå alene? Ikke på kortere turer. Mulig jeg hadde blitt selskapssyk etter en uke til fjells alene ja. Hvilken type fjelltur liker du best? Topptur. Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Jeg kan være redd for å skade meg når jeg tipper litt på grensa til hva jeg tør. Ikke for å gå meg bort. Hva er din drømmetur? Sol, topp, hyggelig selskap. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Jotunheimen for et par år siden. Mjølkedalstind i strålende vær, etter å ha spist taco kvelden før på Olavsbu Hvor var du på tur sist? Ruten i Hemne. Hvor går neste tur? Har planer om en liten tur til Rondane for å gjøre noe ugjort der før sommerferien. Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Solkrem Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Turmix med rosiner og peanøtter, Compeed, solbriller. Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Et par ekstra sko ( blir sjeldent prioritert ) . Turkompis. Vin. Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Pakk lett og ikke overdriv hvis du ikke er sta og ser lyst på ting. GOD SOMMER

Selv om reporteren er lettere retardert, - i hvertfall all den tid hun har prestert å bruke "Telttur i hagen" Så ser vi jo her en gryende interesse for hengekøye - Skal tidlg krøkes

Ja ikke misforstå - jeg ser på ingen måte på Monsen som noe fasit. Men både Monsen og Turistforeningen er jo blant dem som formidler friluftslivets gleder - med skikker og sånt som det innebærer - til Hvermannsen. Så da er det kanskje ikke så rart, tenker jeg. At det for eksempel ligger steinring på steinring når man kommer i land et sted, fordi alle skal ha sin egen bålplass, for eksempel.

Jeg har vert i Paris. For 25 år siden og da ble jeg gift. Jeg tror ikke jeg vil prøve en gang til.

Hei. Årene ble sendt ut i går til alle kunder som fikk båt men mangler årer mvh www.packrafting.com

Dersom dei ikkje skal bære sekk greier det seg med eit par kraftige joggesko i gtx og gamasjar. Dette pga at om det vert vått, er det pest og pyton å måtte gå i gummistøvlar. Mine har hatt lette mjuke fjellstøvlar frå dei var nokså små, mest fordi mine born er kronisk tiltrekte av vatn, og gummistøvlar på lange turar unnar eg ingen. Då har det vore greit med skikkeleg skotøy. Mine har vore tørre og nøgde i Norrøna Vale jr.sine. Du finn dei mellom 299 og 499 på ymse g-sport og gmaxbutikkar. Ikkje gale dyrt, og ein sko som mine gjerne også brukar på skule på rufsette dagar.

Var på min første kommunetopp i dag, Sørdalsnuten (957) i Lindås. Rett under 8 timer tilbakelagt via instebotsknolten og med middag. Obs stor post (mykje bilder)

Dette syns jeg var en veldig hyggelig tråd, ingen diskusjoner og ingen feil svar Takk for at du startet den Miss Winther

Sant nok, men vi må alle trø i skiten...

Dattera på 3 var ute skogen med oss og hang i egen hengekøye for et par helger siden.

Flyttet innlegget til generelt om friluftsliv om noen har lyst til å kommentere eller legge til egne eksempler.

Det er jo litt kult med et stort bål da, Tronn. Ingen grunn til å spare på veden. Det går ann å rydde opp etter seg. Vi gror jo under... Men kanskje rundt Oslo burde det være max båldiameter på 25 cm ??

Er rett og slett noe drit det der! Jeg kom over et tre hvor det hang 3 sånne poser (så ut som et kjipt pyntet juletre), lite fristende men jeg tok de oppi en pose jeg hadde i sekken, gikk 1 1/2 km og kom til et sted med søplekasse. Men jeg har store problemer med å skjønne tankegangen til folk som gjør akkurat dette.

Ja jeg så at det kunne være det du mente etter jeg skrev... Men ja enig med deg der

Dyrt å ha hunder på kennel uansett om de er seriøse eller ikke tror jeg. Bra de ble godt tatt vare på ihvertfall

Bra! Da slipper jeg å drasse med meg det! Ja, det er fint å tenke på at de er fire stykker sammen når de er på kennel, men det blir likevel lenge til neste gang. Betalte 6000 for 8 dager, og da fikk vi ha en hund der gratis! Dyrt, men verdt det ettersom de fikk 5 lufteturer i løpet av dagen + løpe løse sammen i en stor hundepark.

For Polarbear this was his "Perfekt Turbil". Enjoying a round view sitting in a kayak on the top of a LT van. He saw everything on the way from Oslo to Tromso, including many smiling people. Well, after heavy snowfall he was sometimes complaining that he couldn't see anything (see the second picture).........

Nye fjellsko. Prøver Crispi Skarven denne gangen. Har visstnok kommet med ny såle i 2013 så forhåpentligvis ikke like glatte på vått underlag som noen her opplevde i 2010/2011.

Hehe...de har pølsebrød, de har bare ikke forstått at det er mer praktisk å legge pølsa i brødet istedefor å ha den ved siden av Skjønner godt at hønemor ikke syns det var noe særlig å ha hundene på kennel. Jeg nekter å sette min på kennel. Er kanskje lettere når de er fler, da har de ihvertfall noen de kjenner. Jeg er vel heldig som har foreldre som passer om jeg trenger "barnevakt", men heldigvis har Fàmo og jeg de samme ferieønskene så da drar vi sammen

Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Kommer helt ann på formålet med turen. Gjerne mellom 5 og 20 kilometer. Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Ingen verdens ting. Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? Telt! Er det ikke kjedelig å gå alene? Da går man sammen med seg selv. Beste selskapet som finnes! Hvilken type fjelltur liker du best? Turer på høyfjellet! Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Nei, så lenge man tar nødvendige forholdsregler. De hjemme er mer bekymret enn meg. Hva er din drømmetur? Ha ubegrenset med tid til å kunne gå i fjellet, ligge i telt, fiske og kun forflytte seg fra vann til vann. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Inn på fjellet hvor vi har et båtnaust, hvor jeg vokste opp når jeg var liten. Går dit flere ganger i året! Hvor var du på tur sist? Reshøe med madammen, som ligger ovenfor Sjong i Dovrefjell- og sunndalsfjella nasjonalpark. Kjører opp mot skamsdalen i Lesja. Hvor går neste tur? Rondaståk med fotturer i nærheten. Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Det avhenger fra gang til gang! Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Kniv, fyrstikker, drikkeflaske. Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Skikkelige fjellstøvler, skikkelig jakke og ullundertøy. Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Ha det komfortabelt på fjellet! GOD TUR!

Perfection is achieved, not when there is nothing more to add, but when there is nothing left to take away. Antoine de Saint-Exupery French writer (1900 - 1944)

Haha! Snål og lykkelig! Helt enig i det med variasjonen! Jeg jobber til daglig som makeupartist og er omgitt av byliv, glitter, stress og herlig kaos- derfor får ikke jeg den samme variasjonen som storbyferien gir andre med litt roligere jobber. Men jeg tror nok at jeg uansett ville valgt Trollheimen fremfor New York hvis jeg hadde fått valget senere, selv om jeg var arbeidsløs eller jobbet som sovende nattevakt eller lignende.Så jeg er nok snål uansett!

Jeg har en liten Helsport Snota 36 liter, og er veldig godt fornøyd. Den høres perfekt ut til formålet.

Kjenner meg godt igjen. Jeg koser meg også veldig mest på fjelltur, fortrinnsvis med telt. Det frister mye mer enn hotellferie i en storby eller på en typisk turiststrand. Det gjør ikke så mye om turen er gåtur, sykkeltur eller kanotur, bare det er ute i naturen. Vi har de siste 2-3 årene tatt en ukes sydentur i september også til et lite og koselig sted. Der er vi også ute hele tiden, på stranden og snorkler. Dessuten er det mulighet for å gå tur gjennom kløfter og over fjellet. Det er bare at det er veldig varmt. Grunnen til at dette er til å holde ut er at det er et veldig relaxed sted uten masende selgere eller restauranteiere. Og amotfæren på stranden er veldig avslappet. Men jeg må si at fjelltur i Norge frister minste like mye.

Jeg har bodd litt over 4 år i Oslo sentrum nå(langs ring 1). Det gir et merkelig kall til å komme seg ut i skogen som jeg heldigvis har bare en liten t-bane tur unna. Men fy så deilig det er å komme seg vekk fra denne relativt lille gryta av og til. 4 av 5 uker av årets ferie går til skogs og fjells. Noe annet frister ikke særlig. Eneste jeg har skikkelig lyst til, er å delta på Mongol Rally, men det får bli et annet år.

Min kone innviterte meg med til Brugge i Belgia for noen uker siden for å feire at vi hadde vert gift i 25 år. "Denne byen må du bare oppleve." Var hennes begrunnelse. Nå har jeg opplevd den. Gamle mursteinshus og uendelig mange butikker som solgte sjokolade, øl eller broderte pyntegjenstander. Stappfull av turister og restauranter. Jeg så to skobutikker med sko fra 2- til 5000 kroner pr. par og et par klesbutikker. Billigste dressjakke var 5500,- Ikke en eneste sportsbutikk, sykkelbutikk eller annet som kunne interessere, men nå har jeg vert der og overlevd. De to første dagene i sommerferien blir jeg nødt til å tilbringe i Amsterdam, men det er bare to dager. Det går sikkert bra.

Prøvde meg på en sånn syden ferie et par ganger. Første gang var greit. På tur med gutta til Aya napa, man var 24, og livet var en fest. var tilbake som 34 åring på alenetur...endt med å leie meg en motorsykkel og kom meg vekk fra turistene...og fikk sett hele kypros, minus den delen som Tyrkerne har knabba...var vel 5 minutter på+ stranda og en halvtime i en turistbar den turen Ellers, har jeg vært i Dublin, som er greit for ei helg, så leide man bil og så resten av det herlige landet...brukete 3 uker og ante ikke hvor jeg var halve tiden. har ellers bodd i overfylte Colombo i Sri Lnaka i halvannet år, og vært i diverse storbyer i Asia i lange perioder....like glad hver gang jeg kommer meg vekk

Ta med trær.

Det går nok ikke inn under bekledning, men til en sånn tur hører vel ei fiskestang med.

Det dreier seg om et skogsområde. Statoilbygget ligger i helt i skogkanten i enden av en blindvei Elgen er så og si bofast i området. det drives tilogmed elgjakt rett oppi åsen her om høsten. Elg er et vanlig syn i hele området, ja hele kommunen Og hvorfor i all verden skulle man varsle politi eller viltnemd fordi man ser en elg i skogen....folk må komme seg mer ut....

Ble en tur med packraften i dag. (til mitt forsvar så hadde jeg en stor klumpete redningsvest under jakken på siste bildet...)

Man tror jo at i hvert fall erfarne turfolk har peiling. Men når man da opplever at erfarne turfolk - i kurssammenheng, der sporløs ferdsel er et tema - insisterer på å campe utenfor naturvernområde, fordi man i naturvernområdet må være så nøye med bålet. "Bål kan lett forandre/ødelegge. Vegetasjon, berg/stein, etc. I reservatene skal det være sporløs ferdsel veit du." Ikke en sjel kommenterte det heller, så dette er visst en ok holdning? Sporløs ferdsel holder vi til reservatene, ellers kan vi gjøre hva vi vil. - Men jeg har verre eksempler, forsåvidt. Hvor gjør man av bæsjen? Jeg trodde det var opplagt at man gjorde sånt på diskrete steder - og "ordnet opp" etter seg i størst mulig grad. Jada. Man kan si jeg fikk rimelig sjokk da jeg holdt på å tråkke i en diger kladeis, ikke mange metrene fra teltleiren. På en åpen plass, der det var helt naturlig å gå. Da jeg kom over det verste sjokket og begynte å se meg rundt, så jeg jo at det lå et par hint strødd her og der - dopapir med drit på flagret rundt i samme område. Voksne folk. Friluftsfolk jeg har vært på tur med før, og kommer til å være på tur med igjen. Hva svarte gjør man. (Vi var flere, så jeg vet ikke HVEM det var.) Så derfor tenkte jeg i første omgang å finne en lettfattelig men klar artikkel om temaet, som jeg kunne anbefale de som var med på den turen, og forsåvidt disse som var med på det kurset. Folk er jo helt på villstrå.

Å ta med andres søppel er en fin regel, men selvfølgelig tar jeg ikke hva som helst. F.eks. ting som engangsgriller og hele poser med søppel prøver jeg å gjemme slik at de ikke synes og så håper jeg at tidens tann ødelegger dem slik at vi slipper å se dem igjen. Selvfølgelig avhenger dette av hvor langt jeg er fra en passende søppeldunk. Til og med slike store gassballonger som selges til barn på 17. mai har jeg funnet langt inne på fjellet. (Og så jeg som alltid har trodd at slike ballonger som slipper løs havner i ballonghimmelen.) En gang fant jeg også en slik elektronisk dippedutt som meteorologisk institutt sender opp hengende under en ballong. Men den var knust og ble begravet, med en enkel seremoni, under en stein.

Fulgt litt med på noen amerikanske diskusjonsgrupper på Facebook. På de etablerte villmarksrutene i USA er de mye strengere på dette enn i Norge. Blant annet skal mann ta med dopapir og ikke kaste eller grave dette ned. Man skal ikke bruke oppvaskmiddel eller andre kjemikalier nær vann (selv bionedbrytbare). En skal heller ikke brenne papir eller plast ute i naturen. Alt dette for å minimere påvirkningen mann har på naturen. Nå er det jo flere folk langs de mest populere hiking rutene i USA enn det er langt til fjells i Norge. Men noen av de mest gåtte rutene i Norge som Besseggen, Trolltunge, Kjerag, Gallhøpiggen og slike har tilsvarende trafikk som mange av de populære rutene i USA. Ellers er det jo ganske greit egentlig. La teltplassen se lik ut som når du kom. Bruk døde trær om du skal fyre opp bål, de brenner også bedre. Ikke lag nye ildplasser, som du ikke kan viske bort igjen. Ikke ta mer fisk enn du trenger om det er en fiskeplass som ikke er overbefolket. Det er bedre å ta en halvkilos til matfisk og slippe tilbake kilosfisken om du vil at vannet fortsatt skal ha stor fisk. At man ikke lar det ligge søppel igjen er en selvfølge.

Jeg gikk bare i joggesko i Atlasfjellene, inkludert toppturen til Toubkal. Har helt sluttet å bruke fjellstøvler i tørt vær, bare vanlige joggesko eller terreng-jogg. Jeg har aldri tråkket over.

Her er et par bilder fra blåsti øst for Kalvsjøen i Nordmarka like nord for Tømtehytta. Dette er relativt nytt, bildet er tatt november 2013. Går over og parallelt med blåsti et godt stykke. Tipper det skal brukes i forbindelse med både tømmerhogst og skispor etter hvert. Det er vinterløyper både øst og vest for blåstien som går parallelt med denne.