Vinnerliste

Siden det ikke ble noen Marka24 på meg i år bestemte jeg meg for å gjennomføre en annen utfordring, nemlig den som går under navnet Nordmarka High-Five. Det innebærer å ta alle fem 700-meters toppene i Nordmarka samlet. De fem toppene er Svarttjernshøgda (717moh), Helgehaugen (705moh), Oppkuven (704moh), Lamannshaugen (701moh) og Ringkollen (701moh). Tre av toppene ligger fint samlet nord i Marka (Svarttjernshøgda, Helgehaugen og Lamannshaugen), men de to andre ligger et stykke vekk fra dem. Det er en forutsetning at man tar toppene på en dag. Noe planlegging måtte til, fra hvor ville det være mest gunstig å starte fra, hvor skal man avslutte, hvilken rekkefølge, når? Jeg landet på å ta toget til Grua og gå derfra og ned til Sørkedalen. Langt å gå, veldig langt egentlig, så for ikke å komme til Sørkedalen (eller Sognsvann) midt på natten og ikke kunne ta noe kollektiv transport hjem igjen bestemte jeg meg for å starte om natten i stedet. Tok siste tog fra Oslo, på toget opp sitter jeg sammen med folk på vei hjem fra byen, til Grua. Kl 01:04 setter jeg ut. Klokken 04:05 står jeg på toppen av første topp, Helgehaugen, akkurat ved soloppgang. Det er ikke mye utsikt fra toppen, men litt nedenfor får jeg satt meg ned og sett deler av soloppgangen. Lamannshaugen ligger like ved, men jeg roter litt med å finne veien opp (igjen) så når klokken tikker 05:12 kan jeg nyte en flott utsikt mot vest. Fortsatt snø på Norefjell og Gaustatoppen. En litt lengre tur før jeg klyver opp i tårnet på Nordmarkas høyeste topp, Svarttjernshøgda, klokken 06:57. Der tar jeg meg en lengre pause, fyrer jeg opp brennern og lager meg frokost. Det er en lengre tur til Ringkollen, så der er jeg ikke framme før 11:43. Ny lang pause med matpause. Det tar en enda lengre tid før jeg bestiger tårnet på den siste toppen, Oppkuven, 17:45. På veien snakket jeg med de to hyggelige jentene som satt vakt ved Heggeliseter-posten i Marka24. Det var ingen som hadde vært innom der ennå. Jeg ankom Skansebakken i Sørkedalen kl 21:19, 20 timer etter at jeg la ut i mørket fra Grua stasjon. Beina er slitne og ser ut som svisker. Men en flott tur, været var helt fantastisk og jeg fikk gått på mange stier jeg ikke hadde gått på før. På t-banen ned sitter jeg sammen med folk på vei til byen. En lengre beskrivelse vil komme på bloggen min etterhevert. På toppen av de fem 700-meters toppene i Nordmarka. Tarjei

Var ute på tur og testet det nye Helsport-teltet i går. Teltet er et Reinsfjell Superlight tomannstelt. Meget fornøyd med teltet. Luksus med to innganger og luksus med full gjennomtrekk. Enkelt å sette opp og jeg merket at det var mye enklere å tre inn og ut av, sammenlignet med Ringsting Light 2, som vi har brukt i mange år. Plasserte teltet slik at vi hadde utsikt ut over åpent hav ut den ene inngangen og morgensolen inn den andre inngangen. Ved å åpne "dørene" om morgenen ble ikke teltet overopphetet slik jeg er vant med.

Bestemte meg for første tur i Jotunheimen i dag.Sola skinte fra klar himmel og såg frem til en hærlig dag i fjellet. Lurte på hvor det var mulig med fottur så tok turen innom Turtagrø og spurte om dei hadde noen tips og der sa dei at Fanaråken var så å seie bart til toppen. Så da bestemte eg meg for å prøve den. Og turen skuffa ikke. Nydelig vær og nesten heilt vindstille på toppen. En tur man kan annbefale. Grei sti helt opp også

I dag tråkket jeg 91 km,, fra Eigersund til Sandnes, i et strålende vær. Til å være første gang jeg deltar i dette arrangementet så må jeg si at både været og beina holdt seg utrolig bra. Tendenser til krampe i leggene like før Bryne, men etter et lite pitstop like før den beryktede "Tinghaugbakken", trokket jeg opp bakken, hvor de fleste leier sykkelen, som en drøm. Løypa går på en blanding av asfalt, grusvei, traktorvei og sti og ikke alle klarer å holde seg på hjulene hele tiden. http://www.aftenbladet.no/sport/sprek/nordsjorittet/Her-gar-det-nesten-galt-for-Marvin-og-mange-andre-3442826.html#.U5zT4fl_udk Her er løypa for de som måtte være interessert i det. http://www.aftenbladet.no/sport/sprek/nordsjorittet/Her-kan-du-se-hele-Nordsjoritt-loypa-3440724.html#.U5zSBPl_udk

VG skriver om saken hvor en kvinne søkte om tillatelse for å komme til topps til Galdhøpiggen, hun er nærmere 80 år og skrev i søknaden at hun tidligere måtte avbryte en tidligere tur fordi hun ikke lenger klarte den lenger. På side 9, 10 og 11 i sakspapirene skriver nasjonalparkstyret at søknaden avslås og retter en kraftig kritikk mot programmet "drømmeturen" som fikk dispensasjon i Fannaråken til å lande med helikopter i nasjonalparken. Jeg må si at det var enda godt at søknaden endte med avslag. Hvis ikke kan man jo bare tippe på hva som vil kunne skje senere.

Hei! Da er man tilbake, eller dvs jeg har vært i byen nå noen dager siden jeg kom hjem fra hytta. Har vært noen litt hektiske dager eller i forhold til hyttelivet så har det følt hektisk men i realiteten så har det ikke vært det. Endel som skal gåes over av utstyr, noe innkjøp etter å ha gjort meg noen erfaringer rikere med det man kjøpte før man dro på hytta. Har skrevet noen blogginnlegg men skriver litt her også. Kan bare si at det har vært 5 fantastiske uker oppe i holleia. Tiden gikk litt for fort føler jeg, selv om man var for det meste alene under hele oppholdet så føler jeg tiden raste fra meg der oppe. Dagene har vært sløve, jeg har kost meg noe grådig. Kanoturer, gåturer, fisketurer, vedhogging, kaffedrikking og endel undring over livet har dagene gått med til der oppe. Hadde med meg en Golden Retriever ved navn Samsom opp ditt, han har bare vært helt skjønn under hele oppholdet. Ut på tur aldri sur! Skal ikke brodere ut alt for mye her og nå da jeg har en sekk som skal pakkes til i morgen tidlig, da blir det bare en rolig tur opp i nordmarka med Samson på en 4-5 dager. Hvor vi setter kursen i morgen er heller usikkert da vi har masse tid og stress gidder vi ikke. Billett til Lofoten er handlet inn, der er det avreise den 23.06 så mye å glede seg til om dagen:) Terje WJ: Du skriver godt og reflektert. Skal prøve å svare deg etter beste evne på min erfaring etter 5 uker ganske så alene ute i en litt trolsk skog. Jeg tenkte mye på dette med ensomhet og det å være avskjermet fra andre mennesker. Den daglige kontakten man har med å møte folk og det å faktisk å mulighet til å ringe/sms/face etc. Jeg kan vel konkludere med at vi er litt forskjellige der. Jeg hadde besøk noen helger der oppe av venner og gamle kolleger og når man har vært alene der i 2 uker. Det var godt å kjenne på stillheten når dem dro søndag eftermiddag. Ikke det at det ikke var hyggelig med besøk, neida, veldig koslig var det. Men jeg følte det ble veldig intenst med engang folk kom, var alt vi skulle gjøre. Vi skulle spise god mat, vi skulle fiske, de skulle spørre og grave om hvordan jeg hadde det. Og all den informasjonen de fylte meg med om hva som skjedde i sivilisasjonen og akkurat dette merket jeg at dette brydde jeg meg særdeles lite om. Hva ensomheten gjør med deg er noe jeg har fundert endel over, noe litt overraskende, noe jeg fikk bekreftet og noe som var ganske forventet. Skal skrive litt mer om dette senere men kort fortalt, jeg har kost meg i mitt eget selskap men tror oppholdet hadde blitt betydelig kjedeligere/ikke så bra om jeg ikke hadde hatt med Samson. Noen fotograf er jeg ikke så dere får leve med de bildene som kommer foreløpig. Har ikke hatt tid til å gå igjennom bilder da jeg har en masse som jeg bare har slengt over på back up forløpig. Så kommer mer senere. Da må det pakkes sekk. Erik

Vi kom oss til mål, med et under, kl. 11.30 i dag. Det gikk meget fint de første 12 timene, hvor vi fikk unnagjort 80 km (fulgte plan fra punkt til prikke, og fikk med oss Jørgenhytta og Gyrihaugen). Før og etter Vambu begynte vi å rote. Først gikk jeg helt tom i myren før Vambu, så mistet vi blåsti og gikk på kompassretning for å komme oss ned til en vei etter Vambu. Da gikk det videre til Sinnerdammen, men vi forstod at Pershusfjellet måtte droppes. På vei ned igjen var det full stopp for meg. Ved Katnosdammen gikk det så vidt fremover, og klokken nærmet seg 7. Vi mistet også Katnosdammen fordi vi hadde tatt en feil sti, og det var ikke aktuelt å ta et returløp på 1,5 km tur/retur for å hente den opp. Nå handlet det bare om å komme seg til mål, og vi måtte droppe ytterligere to poster vi egentlig hadde tenkt å ta på vei ned igjen. Vi gikk hele veien til Sandungen, og derfra hadde vi vel tre og en halv time på å komme oss til mål. Med min fart ville vi kommet en og en halv time for sent inn i mål. Vi gikk videre, og det begynte etter hvert å bli varmt igjen (gikk fortsatt med ull og langbukse). Fikk skiftet til shorts og t-skjorte igjen, og på et eller annet merkelig vis kunne jeg løpe igjen, så vi klarte å løpe store deler av det siste stykket, via Bjørnholt, og i mål, to minutter før tiden Veldig fornøyd med den innhentingen. Totalt gikk vi rundt 120-125-130 km (vet ikke nøyaktig, GPS-klokken vi hadde gikk tom for batteri etter 18-19 timer). Så dette er det lengste jeg har gått/løpt både i tid og distanse, så må vel være fornøyd alt i alt, selv om vi misset Pershusfjellet, Katnosdammen og et par andre poster vi egentlig hadde på planen

Ble en tur med packraften i dag. (til mitt forsvar så hadde jeg en stor klumpete redningsvest under jakken på siste bildet...)

Har 2 turer med Exos 58, bra sekk. Fikk vekta ned på ca 7 kg på forrige tur, svært behagelig. Første turen var vekta nær 10 kg. Fornøyd også da. Eneste minus er at jeg ser at jeg hadde klart meg med Exos 48

Hilleberg säljer ett kit så man kan sätta upp enbart innertältet. Problemet är att kitet är svårt att få tag i och portot om man skickar efter det kostar lika mycket som själva sakerna. Så jag gjorde en kopia. En stopper för var ände av tältbågen. Ett snöre emellan och ett elastiskt snöre som lindas runt tätltbågen upp till försa slingan på innertältet. Precis som på hillbergs orginal. Man sparar väldigt mycket plats i packningen om man klarar sig med innertältet. Och det gör man i skyddad terräng om det inte regnar. Nästa: Nytt yttertält till Akto, i 40g/m². Räknar med att få ned vikt och packvolym radikalt jämför med orginalet.

Vi var Heiagjeng og Matstasjon for ett lag på Gyrihaugen. Vi ble en liten gjeng fra Barnas Turlag Hadeland. 10 barn og 5 voksne og 4 telt. Håper vi ikke holdt for mye liv så folk ikke fikk slappet av. Imponert over hvor mange som tok turen oppom Det roet seg i 2 tiden. (eller så sovnet jeg ) Det var ett nydelig vær og herlig å våkne opp med sola på ett av de fineste utsiktspunktene i marka.

Interessante prinsipp i linken her. Kanskje vi nordmenn ikkje er så gode på sporlaus ferdsel som vi trur? F.eks det med å bruke stien uansett ver og ikkje trakke den breiare. Dei mest brukte nærturane her har blitt til 10 meter breie gjørmegater. Det ser ikkje fint ut og legg klart ein dempar på turgleda. Likedan den med kart og kompass framfor merking. Er vi blitt for bortskjemde og vil ha turen med "teskei"? Det med å splitte større grupper til mindre grupper, nokre organisasjonar driv jo med det stikk motsette. Trur både organisasjonar og privatpersonar (inkl. meg sjølv ) her heime har godt av ein runde på eigen aktivitet og sporlaus ferdsel. Kan det vere på tide med eit nasjonalt løft på sporlaus ferdsel og søppelprosjekt?

Endelig kommet igang med noen småturer Var 5 timer på tur i området ved Hafjell i dag. Gikk til Nevelfjell Og Slåseterfjellet + noen avstikkere for å komme ned til tjernet, men der var det for vått. Joggeskoene måtte få seg en vask i kveld...

Har ingen link til sporløs ferdsel men i naturen prøver jeg å leve etter: Leave nothing but footprints....

Over og ut, ja. Jeg tenker at så lenge man gjør det man gjør med ærlighet (og derfor av en form for nødvendighet), er det bare å gjøre det. Man sier aldri farvel til sivilisasjonen i dag, man tar i beste fall kun en pause. Sivilisasjonen eksisterer til enhver tid i bevisstheten vår og ligger der som en garantist for at alt vil gå bra. En nødpeilesender blir bare en utvetydig konkretisering av denne bevisstheten. Vi i Norge skal være veldig takknemlige for at vi både kan si opp jobben og ha midler til og trygghetsfølelse nok til å være ute i naturen eller på en eller annen reise i lang tid. Her til lands har man ingenting å frykte annet enn våre egne negative følelser, frykt og eventuelle ensomhet. Personlig har jeg ingen drøm om å gjøre noe lignende, men jeg forstår deg, Erik, og andre som tar de samme valgene. Erik, fortsett å være ærlig med deg selv. Ikke bruk for mye penger på utstyr (penger kan brukes mye bedre, f.eks. til å kjøpe mer fritid). Lykke til! Min greie har vært følgende: ha lite gjeld og utgifter, jobbe deltid (ca. 50 % fast) og dra på relativt mange og kortere turer. Sjelden mer enn én uke om gangen. Særlig fra 2006 - 2009 var det greia. Men jeg mistet den indre roen av flere grunner. Dessverre. Jeg kjenner for tiden et savn etter å oppleve den indre roen som naturen gir. Nå er det lenge siden jeg har vært på alenetur, senest mars 2013. Men det har vært svært få de siste årene. Selv om jeg har vært på flere aleneturer og kjenner lysten til å dra på flere igjen, så er det noe som holder meg tilbake. Frykten for å være alene. Frykten for mørket. Jeg har nå vært for lenge i sivilisasjonen. Søkt trygghet gjennom andre mennesker og forsterket min egen redsel. De sansene som vekkes til live når man er alene i naturen, de er blitt slått av. Jeg er redd for å være alene og redd for mørket fordi det er så lenge siden de var slått på. Til slutt et bilde fra en alenetur i Trollheimen 2006 - frokost i juli (når det er lyst døgnet rundt):

Det slo meg her en dag at det kanskje finnes bedre alternativ enn kiwiposen til oppbevaring av svartkjelen i sekk. Har alltid brukt det, og det fungerer da på et vis. Men nå er det slutt på handleposene. Jeg har fått nok. Jeg trenger noe mere høyverdig og estetisk som står i stil til naturen! Noen som har et alternativ?

Eagle kjelen min kom med trekk. Men til Trangia kjelen laget jeg et trekk av et avdanket putevar, klippet det ned til passende størrelse og sydd det sammedn med snor lukking.

http://eagleproducts.no/turutstyr_diverse_friluftsutstyr/skinnposer_for_kaffe_balkjele/ Eagle, som nevnt overfor

Har sett noen trekk sydd i elgskinn i bod på en martna for mange år siden. Har ikke noe selv men hadde vært kjekt med noe

Rolig 6milstur i finværet. Tok alle de østlige postene pluss en avstikker til Magovika for turens skyld. Knall vær.

Kom i mål kl 0900 i dag tidlig. Vi fikk med oss blant annet pershusfjell som var langt over forventning. Men det spørs om sjefen blir fornøyd når jeg stiller opp med crocs på jobb i morgen

Fiskesnører og kroker rundt populære fiskeplasser er rene dødsfellene for fugler og dyr. Gammelt fiskesnøre tas enten med hjem eller så kan det brennes opp på stedet. Inn i et hull eller under en stein er ikke godt nok. Heller ikke festet til en stein og dumpet i sjøen eller vannet. Og så kaster jeg aldri innmat fra renset fisk tilbake i vannet når jeg fisker i ferskvann. Er det rev, kråke eller ravn i området kan jeg legge det igjen åpent på land. I andre tilfeller så blir det enten gravet ned eller lagt under en stor stein. Det er ingen ting som spiser dette ute i vannet og det blir bare liggende å råtne med fare for spredning av sykdommer og innfeksjoner.

Jeg gir opp mitt innkjøpsfrie år... Det kom nylig en Bergans Helium 55 og et Neoair X-lite i posten, prøver å få ned vekta på noe av utstyret.

Bare husk på at klorhexiidin kun skal brukes utvortes:) Holde unna ører å øyne

God natt fra Gyrihaugen. Folksomt her i dag/natt. Marka 24.

Vi kan jo lage våre egne regler... x) Ta med deg 1 stk av andres søppel hver dag (det gjør i alle fall jeg - hvilket blir rart; lettpakkeren plukker opp ekstra vekt, mens idiotene som slengte fra seg sjokoladeplasten (hei, Freia: tursjokolade pakket i PAPIR!), har hav av plass i de digre sekkene sine). x) Ikke bygg steinringer når du lager bål - eller legg dem pent tilbake på plass etterpå. x) Hvis det er steiner i myra/blauthølet du skal over, bruk dem - de tåler vekten din mye bedre enn torv og mose.

Tok en tur fra utgangsdøra, gjennom boligfeltet og ut i skogen, kom etterhvert til Langevannstoppen, pratet med et par damer der som fortalte om hvor stiene gikk videre. Valgte den som gikk vest for Langevann, forbi Rømmegrauten og til Brennsetra. Snudde litt før jeg kom fram til Lurdalsskaret. Ble litt over tre timer ute på tur. Det er så utrolig mye gode lukter ute i skogen. Lukten av furu, myr og ikke minst skogsvann! Sistnevnte er bare så utrolig friskt. Ahhhhh. Stiene var lettgåtte og fine, og det var hele tida noe å se på. En hakkespett her, en småfugl der, et vann med vannliljer (ellerno) i vannkanten, utsikt mot Gaustadtoppen, Blefjell, Kongsberg, Styggemann og Jonsknuten.

Idag har jeg gått til innkjøp av: - Shimano Beastmaster 240L - Shimano Exage (1000) - Stangpose (eller hva det nå heter) - Crispi Skarven Da slipper jeg iallefall å tenke på økonomien lenger, for den er borte.

Høres ut som det har gått bra for flesteparten. Rart egentlig, med tanke på at snella har endel bevegelige deler som kan være utsatt for støt og slag ved transport. Er bare litt skeptisk ettersom jeg alltid glemme å sette igjen Murphy hjemme når jeg er på tur, slik at noe alltid går att skogen. Men takker for svarene folkens.

Jeg tror alle mine haspelsneller har innfellbar sveiv, det gjør den lettere å pakke. Man skulle kanskje tro at bøylen er utsatt for skader, men jeg har aldri hatt noe problem med det. Jeg har vanligvis snella i en stoffpose, og passer på at den ikke ligger under noe hardt og tungt.

I en asym hengekøye så er vel det optimale rundt 30 grader tenker jeg. I likhet med telt så er det en avveining på komfort, praktiske løsninger og slitestyrke. Du kan få de i en eller to lags, forskjellige tykkelser stoff, med integrert nett og/eller toppduk, fortøyning av alle mulige typer, fra belter med tunge spenner til tynne tau som krever litt mer oppmerksomhet. Så kan du fylle på med alt mulig ekstrautstyr inne i køya for oppheng av klær og utstyr, snakeskins for å kjapt ta opp og ned køya og for noen køyer, stenger for å spenne opp myggnetting. Så fra 1/4 kilo til 2+ kilo tipper jeg. Stort sett så kan du ha tau, belter eller en kombinasjon. Variasjonene er i hvor enkle de er å bruke og hvor tunge de er. Jeg synes det er fint å a en stor lett tarp, så jeg ville kjøpt det separat. Den du har mest lyst på. Her blir det egentlig ganske forskjellig med hengekøyer. Det er egentlig tarpen som gir deg rom. En køye er mer behagelig jo lenger den er (sånn ca) og bredde gir deg mer plass til å legge seg litt på tvers. Så alt du trenger å vite om køya er egentlig hvor lang og hvor bred den er.

XXL har den litt lettere modellen http://www.xxl.no/villmark/turutstyr/diverse-turutstyr/sea-to-summit-sts-hyttetofler-i-fleece/p/1038361_1_style Det var den Turistforeningen hadde før også... http://www.seatosummit.com.au/product-category/travelling-light/modular-packing/page/3/

Er det disse du mener? Finner dem ikke i nettbutikken til Turistforening, i så fall.

øyenstikker blir til. Så denne krabaten klatre på bakken ved siden av teltet. så valgte den og ta sin store forandring på slangen til mellom gassboks og brenner. Ganske så hyggelig og se hvordan denne forandringen skjedde.

Teltfetish, ja.. Jeg har Helsport svalbard 6 camp og Fjellheimen 3 camp men nå går jeg selv og vurderer et lettere alternativ for de lengste turene. Betryggende å høre at de tåler endel. Lurer bare på om et tomannstelt blir litt lite om man skulle få med seg en person..

Bilder fra forige helg Bestemte oss for en langhelg med campingvogna og ble en tur til Byrkjelo og skulle prøve å få oss noen turer i fjellet der. Ble noen fine dager og fine turer.Brukte Ut.no og fant oss noen lokale turer som vi kunne velge mellom. Litt skeptisk med tanken på hvordan snømengde det var i høyden enda så vi valgte en tur som gikk fra Utvikfjellet skisenter og til Skavegga og hadde en hærlig dag i finværet og med slik nydelig utsik kan man ikke klage over heller

Helt fantastisk ansikt på hun der!

Jeg tråkker veldig lett over og da spesiellt når jeg er sliten. Fjellstøvler virker som en god hjelp for meg, de stopper det ikke helt, men minsker faren virker det som. Hittill har mine bruktkjøpte Crispi Beseggen holdt vannet ute også.

Jeg gikk bare i joggesko i Atlasfjellene, inkludert toppturen til Toubkal. Har helt sluttet å bruke fjellstøvler i tørt vær, bare vanlige joggesko eller terreng-jogg. Jeg har aldri tråkket over.

Jeg er jeger. Jeg har stor mage, men f... heller om jeg har spinkle ankler

Med mindre man er jeger (stor mage og spinkle ankler) så vil høye lærstøvler med tykt skaft og kraftig ankelstøtte bare kreve masse energi og gjøre at du beveger deg kortere, saktere og mer klønete. Såkalte "jaktstøvler" er laget for folk som går en halvtime fra bilen og sitter stille. Ser mange liker små og luftige joggesko-aktige sko som vannet selvfølgelig går rett igjennom, men som tørker fort. Med ullsokker under funker dette gull sommerhalvåret. Selv bruker jeg et par såkalte "halvhøye" fjellstøvler (La Sportiva Anfibio), men for meg er disse så lave at de ikke støtter ankelen i det hele tatt. Men de er såpass kraftige sammenlignet med superlette tursko at de blir litt mer robuste i røft terreng, også er de varme nok tidlig vår og sen høst/tidlig vinter. For dagsturer i lett terreng, typiske turer i marka, er det joggesko som gjelder.

Har ein bordercollie på rett over året, og ein blandingshund på ca 14. Gamlingen er ikkje med på dei lengste turane lengre, men det er forsåvidt ikkje så mange av dei heller. Ungdommen skal få bli kløvbærar etterkvart.

Jeg bruker Bridgedale Coolmax linere, med et par ankelhøye sykkelsokker også det i coolmax utenpå i fjellstøvlene på sommeren. Har to par støvler, et par Viking med "panserlær" og et par Meindl Derby med Nubuk lær, begge med GTX. Selv i 25-30 varmegrader, og uten å ta støvlene av på 10 timer er denne comboen knusktørr, altså sokkene tørker/transporterer fuktigheten bort fra huden og støvlene ventilerer den ut. Når jeg gikk inn Viking støvlene brukte jeg sorte/blå bommullssokker, og brukte støvlene til daglig bruk på vinteren, selv etter en kort tur på butikken i 10min var sokkene synlig våte etterpå. Altså Viking støvlene er egentlig temmelig varme, men rett type sokker gjør at jeg ikke blir fuktig på beina av svette i tørt terreng. Men det hjelper heller ikke å ha tette sko om en gjør den tabben å ha f.eks en bukse som ikke puster og svetten renner fra innsiden av buksa og ned i støvlene, eller at en i regnvær ikke har tett nok bukse, så regnet trekker inn i buksa og også renner ned i støvlene fra innsiden av buksa... Har behandlet støvlene med produkter fra Nikwax og har ikke opplevd noe særlig vanninntrengning i støvlene utenfra, men må også nevne at jeg ikke går noe særlig mye i terreng med overvann og myr

Selv liker jeg klesplagg som puster godt og tørker raskt, så gore-tex er ikke noen storfavoritt hos meg. Overførte det samme prinsippet til skotøy, og gikk over til uforede lærsko uten membran. Ser meg aldri tilbake! Levetiden dikteres av lær/såle i stedet for membranen, som uansett punkterer etter få år. Med litt jevnlig behandling holder man slike støvler rimelig vanntette, samtidig som de puster godt og tørker raskt.

En liten tur inn Simskaret og videre et lite stykke opp i Biseggskardet der vi teltet. Storjenta vår blir 4 - og ønsket seg telttur. Og for et vær! Deilig å se sommeren komme i Børgefjell. Rett fra vinter til sommer. Telt til alle 4, liggeunderlag til alle, soveposer til alle og kokeutstyr i sekken - og fortsatt mye ledig plass På kvelden tok jeg meg tur opp på Simskarfjellet. Fortsatt vinterlig i høyden og Simskarvatnet etc var helt islagt enda. Oppvask

Kan også anbefale wenger/victorinox sin enkle modell med aluplater på sidene(soldier/cadet) i stadenfor raud plast.. http://www.handyniknaks.co.uk/the-10-best-uk-legal-carry-metal-handle-knives-152-c.asp kniv nr. 5 Denne linken http://www.outnorth.no/no-victorinox/cadet-alox-84-mm.php?utm_source=criteo_NO&utm_medium=rt&utm_campaign=retargeting er som du ser victorinox, der har dei av ein eller annan merkeleg grunn valgt å plassere ei "neglefil", der wenger har ein meir nyttig syl.

Jeg kan varmt anbefale Bergans Helium 55 L. Veier noenlunde det samme og er overraskende god på ryggen.

Vi er en familie på to voksne og to jenter som er veldig glade i å være på tur. De siste årene har vi hatt mange magiske turopplevelser med jentene i forbindelse med bokprosjektet vårt. Nå er bokprosjektet i sin avsluttende fase, og turabstinensene melder seg igjen. Hva nå? Etter mye fram og litt tilbake endte vi med Norge på tvers. Fire ganger. Følg gjerne prosjektet vårt Norge på tvers – 4 langturer med barn! (… ja, vi gleder oss VELDIG ) Turhilsen Mikkel

Skarvheimen i tett tåke. Fortsatt mye snø. De som er lokalkjente kan skimte Hivjufossen.

Sov i bilen på en avsidesvei på Dovre forrige uke. Ble vekt av heftig knurring som viste seg å være en gjeng fjellrever som lekte 5m fra bilen. Telte 6-8 hvalper og to voksne. Ble tatt mange bilder!