Vinnerliste

Utsikt over deler av Ålsfjella samt Hallingskarvet 1933 moh. Til høyre i bilde kan man se Urevassnuten og Blåbergi. Tatt fra Kyrhovda.

Bilde fra Blåvannet i Strupskaret i Lyngen tatt sist helg. Har aldri sett et så vakkert farget brevatn tidligere! Lenangstindene og Jægervasstindene i bakgrunnen. Har brukt polafilter for å dempe refleksen i forgrunnen.

Jeg ser at administratorene har stengt trådene om scooterkjøring. Dere får bare stenge denne også om dere vil, men jeg ville bare sende en lenke om den nyeste utviklingen i saken, at Sivilombudsmannen mener regjeringen har gått over grensene for hva en prøveordning kan være. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/miljoevern/underkjenner-snoescooter-forsoeket/a/23228807/

Onsdag til torsdag på Blåfjellenden. Både broderen og jeg er blitt pensjonister. Om ikke på fulltid, så i hvert fall hver fredag. Denne fredagen ville det passe ytterst bra om vi tok innover på torsdagen. Da ville vi være tilbake tidlig fredag. Det er ikke vanskelig å bli enige om en slik plan. God utnyttelse av både torsdag og fredag, og i tillegg hele helga til andre ting. Å gå innover heia etter jobb, er en litt annen opplevelse enn de vanlige turene. Nå har jeg tatt denne turen en del ganger i vår, men da alene. Denne gangen var vi to. Det blir liksom ikke helt ”full fart”, det blir mer sånn ”på jabnå” innover. Ikke direkte rolig, men heller aldri så fort at pulsen kommer over syreterskel. Vi kunne se spor innover. Og etter hvert som vi kom innover heia ble sporene ferskere. Det var stor vannføring i bekker og elver på grunn av snøsmelting og regn. Ved Fossebekken, var vannet så høyt at det var vanskelig å komme over uten å trø nede i vannet. Nå er vi utstyrt med Norrøna Dovre bukser. Ved å snøre godt igjen over støvlene, var det helt problemløst å komme over, selv om vi måtte trø i vannet og det kom opp godt over støvlene. Snøen hadde smeltet en god del, men det var fortsatt fenner på de vanlige plassene. Saftbekken, halvveis innover, ble passet på snøbru. Ved vaet øverst i bakken, holdt det på å gå ”galt”. Selv med stokk, mistet jeg balansen på gangsteinene og måtte tråkke ned bekken. På tross av at det ble nærmest vassing, kom det bare litt vann i skoene. På andre siden av vaet var sporene ferske. De foran hadde tydeligvis brukt tid for å komme over. Nede ved hytta traff vi på tre hyggelige jenter. De var opphavet til sporene vi hadde sett. Det ble en hyggelig kveld i selskap med jentene. Litt utpå kvelden kom det en gjeng polakker. De var på tur i Norge. Og de var ikke helt fortrolige med forholdene eller kutyme på hyttene. Sekkene var ikke helt slik jeg anbefaler for flere av disse, og de hadde heller ikke pakket ”vanntett”. Alt var vått, soveposer, sokker og sko. Og det så ut som noen av våre polske venner var bra nedkjølt da de kom inn i hytta. I løpet av kvelden kom det fram at de mente oppholdet på hyttene er gratis, og jeg mener de heller ikke betalte for besøket. Det at besøk på turistforeningshytter er gratis, har jeg fått høre fra andre polske gjester. De henviste til noen internettsider hvor dette var nevnt. Jentene og broderen spilte kort. Og det ble sent før alle hadde kommet til ro. Jentene ville til Sandvatn på lørdag. Det er vel fortsatt en god del snø oppe i høyden, og det kan være at merkingen ikke viser. Nå er jenter ofte flinkere enn gutter til å snu om det er nødvendig, så det går helt godt. Jeg har et lite veddemål med meg selv. Jeg rekner med at de blir to netter på Blåfjellenden. Fremtiden, og en liten titt i protokollen , får vise om jeg får rett. Morgenen ble som vanlig med frokost og rengjøring. Vi kom oss av gårde rundt 10, og det betød at vi ville være hjemme rundt ett, som avtalt. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Narvikfjellene Toget fra Narvk til Katterat (15-20 min). Så er det bare å gå innover fjellet mot skjomen. Et nydelig område. http://www.fjellforum.no/topic/28975-fra-katterat-narvik-til-sulitjelma-230-km-gjennom-lappland/

Jeg leste i dag om den tragiske ulykken der nok en havkajakkpadler omkom - og kom på den gangen det nesten det samme skjedd meg. Erfaring er summen av alle feil man har gjort - kanskje noen kan lære av min feil - derfor vil jeg fortelle denne historien om hva som berget meg - når ulykken først skjedde med meg for 6 år siden. Havkajakkpadling var i en 5-6 års periode en viktig del av mitt friluftsliv. Både i ferskvann og i sjøen og i fjordene her på Helgeland - eller i Lofoten. Etter den hendelsen som jeg skal fortelle om - la jeg kajakken ubevisst på hylla. Ja - noen få turer har det blitt, men langt i fra på samme nivå som før. Nå har jeg fått tilbake padlegleden - hendelsen har kommet litt på avstand - og jeg bruker kajakken som før. Dette var sommeren 2008. Værvarslene var ganske OK - litt nordavind. Jeg la ut herifra (Horn) og nordover - overnattet i telt på en holme i Tjøttfjorden - før jeg la ut på morningen - mot Igerøy. Målet var Igerøya - evt padle over til Ylvingen (Himmelblåøya) - og tilbake hit. Ganske åpne strekk. Det var en del vind og noe bølger. Hvor høy er vanskelig å anslå. Jeg har aldri hatt problemer med å ferdes i høy sjø i kajakken, men denne gangen kom sjøen inn på låringen og det var veldig vanskelig å holde kursen, men jeg fikk ikke noe forvarsel på det som skulle skje. Plutselig kom en sjø som gjorde at kajakken veltet - støttetak fikk jeg ikke tatt og sekundet senere lå jeg i det svarte havet. Kajakken forsvant på et øyeblikk ut av syne og det var umulig å svømme bort til den. Åresnor! Jeg hadde glemt å feste åresnoren og kajakken for sin vei. Hva hjelper vel kurs og opplæring og åreposer og trening - når kajakken stikker sin vei! Jeg så et skjær en kilometer til venstre for meg kanskje - men det var fåfengt å tenke på å svømme bort dit. Den vinddrevne sjøen var det ingen vits i å kjempe imot. Jeg kjente at vanntemperaturen var ganske OK - og jeg hadde heldigvis dobbelt lag med ull - med en fleecevest utenpå - og vanlige gore-tex fjellklær over det igjen (edit: og redningsvest). Jeg kjente umiddelbart at dette skulle gå bra. Jeg vet ikke hvorfor jeg hadde denne gode troen - for selv med en vanntemperatur på 14° ville jeg ikke ha en sjans i mange lange timer så langt til havs. Det hadde ikke slått meg med en gang, men jeg hadde jo telefonen min hengende rundt halsen. En Nokia - pakket i en slik sak: Hadde jeg tastene rett vei? Ja! Heldigvis hadde jeg lagt telefonen rett vei i hylsteret slik at jeg kunne slå på telefonen og ringe med den, og ikke i mot blåsiden. Jeg ringte min samboer først og forklarte situasjonen. Hun mente (eller kanskje jeg selv) jeg måtte ringe Politiet - og jeg ringte 112. "Blubb Blubb - jeg ligger i sjøen 4 km Nord for Igerøya - kajakken har drevet i fra meg". Akkurat når jeg hadde snakket med Politiet slo det meg at jeg hadde en kjenning inne på Vega - kanskje han kunne hjelpe meg. Min samboer fikk navnet hans og ringte til han. Han var hjemme - og han hadde en kjenning som hadde fiskebåt som akkurat var inne til kai. Vi fikk koblet i hop slik at han ringte til meg. Da kom jeg på at jeg jo hadde GPS'en min rundt halsen! Posisjonen jeg hadde oppgitt var presis korrekt - 4000 meter nord for Igerøya. Den hadde jeg også glemt. Den viste posisjonen selvsagt - og dette fikk jeg formidlet til fiskebåten som nå var lagt i fra kai på vega slik at de satte kursen i mot meg. Jeg fikk varslet politiet om at berging var underveis. De fortalte at de hadde varslet redningsskøyten - men at de da ville avvente den. Jeg falt av og til ut - siden sjøene slo over meg og jeg mistet forbindelsen, men jeg klarte allikevel å dirrigere denne fiskebåten mot meg via telefonen. Det var direkte skremmende å se fiskebåten nærme seg meg - utan at de klarte å se meg i bølgene. Rød vest hjelper ikke så mye, men heldigvis så de meg til slutt, og jeg dirigerte de pr telefon. Å finne noen på det store havet er ikke så lett fikk jeg selv erfart. Etter at jeg var plukket opp - gikk vi sørover for å se om vi kunne se kajakken. Den var drevet hele 1,6 km på de 45 minuttene jeg hadde ligget i sjøen så jeg på GPS'en etterpå! Jeg bestilte noen dyre edle dråper til de som berget meg - og tok ferja hjem igjen. Jeg lærte mye av denne hendelsen. Først og fremst dette med padling i åpen sjø i rufsete vær - alene. Sikkert kritikkverdig - men føltes den gangen helt naturlig siden jeg padlet så mye. Likeledes var den manglende åresnoren en tabbe. Men det som berget meg var enkle ting som å ha vanntett mobil rundt halsen - samt at jeg var godt kledd. Jeg har sporloggen for denne turen liggende et sted. Det var litt artig å studere hvordan jeg selv drev - og hvor langt kajakken hadde drevet på samme tidsperioden. Bildet under viser hvordan ruten omtrent var til det skjedde.

Begrunnelsen for at den forrige tråden ble stengt (motorisert ferdsel i utmark) var at det ikke fremkom noe særlig ny informasjon og når det er over 1200 poster er det vanskelig å finne igjen relevant diskusjon. Som det også står i sisteposten er det ikke noe i veien for at diskusjonen blir tatt opp igjen når det foreligger ny saksinformasjon. Vi kommer ikke til å stenge debatten ettersom den tar opp en viktig sak og skaper engasjement. Men vi vil følge debatten mer møysomt for å ivareta en saklig og informativ debatt. Flyttet tråden over til forumet samfunnsdebatt.

Jeg er i startområdet fra 11 i morgen. Laget har ikke hatt tid til å møtes for å avklare traseen i forkant, så vi tar det da. God tur folkens!

kan være mye folk i nedre deler av Røa men kanskje ikke så ille siden du skal avgårde neste uke. SKulle jeg selv gått opp der 2-3 dager hadde jeg nok gått inn til til enden av Øvre Roasten og Grislehåen og laget bcamp der. Så tatt noen fiskerunder oppover elva, til Storfisktjønna, kanskje en svipp til Litlsjøen og Vasviktjønna som ligger ret ved Roasten. Litt avhengig av om du vil campe et sted eller flere. Med flere camps ville jeg vurdert å ta siste natta oppe på Røvolfjellet. Campe f.eks ved Abbortjønna eller Stortjønna og så fiske rundt de og Røvoltjønna. Så gå videre over fjellet og ned til Haugen siste dag å ta båt derfra tilbake til Synnervika. Båten går vel kl 1400.

Det er vel nettop disse som drukner. Kjell Iver hadde vel ikke planer om å velte han heller. Mangler du kunnskap, erfaring og sunn fornuft etc. er det bare flaksen som redder deg. Edit: Men det er klart nyttig med nevnte utstyr som et tillegg til kunnskap, erfaring og fornuft. Ikke mistforstå. Men kunnskap og ferdigheter kommer først.

Mye snakk om dingser i den her tråden. Jeg har forsåvidt VHF også selv, men det er jo underordnet. Det er ikke dingsene det kommer mest an på. - Er det noe å lære av en sånn situasjon, så er det å ikke sette seg i en i utgangspunktet! Øv, så du ikke blir liggende der med åre og uten kajakk… Svaret er ikke snor, svaret er å øve på å holde fast i kajakken. Inntil du har gjort det er selvsagt åresnor en idé, men her har man altså vært i forhold man overhodet ikke var forberedt på. Da er ikke mer utstyr løsningen! Løsingen er å ha ferdigheter som passer det utstyret man har. Det samme gjelder signalutstyr av alskens slag og diverse. Greit å ha når man havner i uløkka - man kan jo også møte andre som trenger hjelp, så det er definitivt lurt å ha. Men det er ikke dét som er mest å lære av denne situasjonen. Øv! Få oversikt over hva du faktisk kan og ikke kan. Hvordan utstyret og du fungerer, og ikke fungerer. Hva kaldt vann gjør med deg. Hvordan du selv reagerer. Øv!!! (I realistiske forhold - ikke bare på flatt hav og solskinnsdag. Det kommer det neppe til å være den dagen du bommer.)

Personlig tenker jeg ikke først og fremst på bølgehøyden når det gjelder sikkerhet. Kuling og tre meter høye bølger trenger ikke å være noe stort problem hvis bølgene bare ikke bryter for mye. Bølgene demper dessuten vindhastigheten ganske betydelig på kajakknivå. Det jeg er mest redd er rask vindøkning. Da kan vindstyrken på vannflaten bli svært sterk før bølgene bygger seg opp. Og bølgene kan bli så krappe at hverken selvreddning eller kameratredning er mulig for min del. Men "flåte" er selvsagt mulig selv om kajakken hele tiden fylles med vann. Har faktisk fått ufrivillig surf på bølger som er under meteren. Jeg tenker meg alltid om før jeg går lengre ut enn at jeg kan komme meg i land før et eventuellt omslag i være kan skape problemer. Det tror jeg alle gjør som har opplevd å miste nesten all fremdrift i motvind. Og hvis det skjer noe så stoler jeg mest på rulla. Prøver å huske å trekke pusten så godt at jeg kan gjøre flest mulig forsøk. For det er praktisk talt umulig å være sikker på å komme opp i første forsøk. Noen ganger kan man risikere at årebladet er i luften og andre ganger kan man rulle imot et brått. På flattvann kan jeg rulle med en person på bakdekket, men det kan være ganske andeledes i hvitt vann. Tenker ofte at det er lett å få en falsk trygghetsfølelse når man sitter i en kajakk. En effektiv medisin mot dette kan forøvrig være elvepadling. Man har lite utbytte av erfaring fra havpadling i elv. Men motsatt kan man ha svært stort utbytte av elvepadling hvis man skal padle i hav. Man blir nesten vant til det som kan sammenlignes med farlige situasjoner på hav. Kanskje man burde sammenligne faremomentet i kajakk med det å stå på kanten av et stup? Svært skjelden folk detter utfor men mange har utrolig realistiske tanker om konsekvensen

Hvem her på forumet skal gå Marka 24 i år? Jeg skal gå med to tolvåringer. Hadde opprinnelig som mål å komme oss til Kikut, men det er ute av poenglisten i år. Så må se på alternativer. Kanskje blir Gørja eller Langlia målet. Morsomt om folk poster tanker om ambisjoner og rutevalg her! Og selvsagt resultatet etterpå...!

Jeg har, som mange andre, ligget i strand-hengekøyer både av typen firkantet stripete duk og nylon-fiskenett med grønt tau og svære stålringer. Kjøpte en sånn nylon-fiskenett variant for 20 år siden og hadde den med i skogen en natt før den gikk i søpla. 30 minutter etter at jeg hadde lagt meg fant jeg ut at et var mer komfortabelt å ligge rett på bakken uten underlag enn ett minutt til i den j*vla dr*tten.... Før jeg kjøpte meg en proff tur-hengekøye og prøvde den i fjor høst hadde jeg ikke peiling på hvordan man skulle ligge og trodde derfor at man lå paralelt med ridgeline (spennet mellom trærne). Det som stadig dukker opp i tråder hvor hengekøye blir diskutert er at skeptikerene tviholder på liggeunderlaget fordi de ikke har noe ønske om å sove som en banan - da er det som sagt bedre å ligge rett på bakken uten underlag at entusiastene prøver å formidle hvordan man bør ligge i en køye og at hvis man gjør det riktig unngår å få kropp som en banan - og ikke bare det, men faktisk ligger mer komfortabelt enn på noe underlag på markedet i dag Jeg ser selv masse videoer av folk på tur med hengekøye og da jeg så denne videoen tenkte jeg at den på en veldig fin måte viste hvordan man skal ligge (etter 3min 58sek). Den viser også hvordan man ikke skal sette seg (etter 8 minutter)

Lykke til! Jeg skal også delta, men som frivilig for å hjelpe med organisasjon...slik kan jeg få litt mer søvn!

Keep'em coming Ser helt herlig ut!

Regner med du er mann ut fra nick'et ditt. Begge posene du nevner burde være mer enn varm nok med comfort ned til -12! Om du heller ikke fryser lett så kan det godt være at det blir for varmt enkelte ganger. Det er stor vektsprik mellom WM posen og ME posen så hvor viktig er vekta? Og hvordan overnatter du om du er bekymret for fuktighet (hvor ser du for deg fuktigheten kommer fra)? Har du vurdert WM Badger? Den er litt videre enn Versalite så du har mer plass så du kan ha mer klær på i posen om du skal på enda kaldere turer enn du ser for deg nå (er selvsagt mer volum å varme opp), i MF ytterstoff koster den omtrent som Versalite. Den finnes også i GWS om du ønsker en veldig fuktavvisende pose. Badger i MF er lettere enn ME posen, i GWS 25g tyngre enn ME. Er ME posens Drilite Loft det samme stoffet som er brukt i Redline vottene (jeg har disse), så kjennes det mer ut som GWS stoffet enn MF stoffet i Badger som er mye mykere. Jeg har overnattet ned til -15 til -17 med min Antelope GWS, har også synmat 7, men bruker Mat cover pro som nok ikke er like isolerende som Bamse. Sov i ullundertøy (HH-Warm) og det var godt og varmt! GWS er ihvertfall vesentlig mer vannavvisende enn f.eks Pertex Endurance ytterstoff, der jeg kunne børste av vanndråper på min pose, virket det som stoffet ble "fuktig" på en Rab Andes pose (begge posene var da nye, så det var ikke lang tids bruk som utgjorde forskjellen. Jeg har enda ikke brukt mine WM poser nok til å si nok om motstandsdyktigheten mot fukt på MF stoffet og Extremlite stoffet, men Extremelite er som navner sier ekstremt lett og komorimerbart. MF stoffet er mykt men føles likevel sterkt, GWS gir en vanntett følelse, men posen må vrenges for å kunne pakkes siden innerstoffet ikke er like tett. Felles for alle WM posene er at dunet har en vanvittig spenst, det er nesten sprøtt. Rab posen jeg nevnte har samme dunspenst, men følelsen av "loft" i dunet er mye mindre. Greier med nød og neppe å få min Badger MF ned i en 13l Exped ultralett kompresjonspose, er nesten som å prøve å putte en ballong i en brødpose. . Jeg kjøpte først Antelope GWS posen, da ble jeg WM frelst og utvidet senere med en Badger MF, siste nye er en Megalite. . Skulle jeg bare hatt en, ville det nok vært Badger MF.

Pinsehelga ble det tur til et vann i de nordlige delene av Troms. Feriedag fredag og helligdag mandag. Drømmen var å få oppleve det siste isfisket, med hissig røyebett i varme temperaturer og med stigende måne. Det fikk vi også. Fra bilen brukte vi med sekk på 35 kilo cirka 6,5 time opp til vannet. Første 3,5 timene gikk til fots, deretter 3 timer på fjellski, som vi hadde hatt fastspent vertikalt på ryggsekkene. Dagene gikk til det sedvanlige trege friluftslivet. Nyte naturen og været i fulle åndedrag. Snu døgnet opp ned. Spise, drikke, fiske, slappe av og bare eksistere der ute i ødemarka. Observere skiftningene i naturen. Snøtining. Røyebett. Fugleliv. Hete og solbrenthet. Vi bar ca 10 kilo fisk med oss ned, hvor over halvparten var ferdigskåret filèt. Jeg lar bildene fortelle resten:

Nej, någon oenighet är det väl inte? Alla verkar ju vara överens om att försöket stider mot lagen om försöksverksamhet. Även regeringen.

Lykke til i Marka24. Må si jeg er litt misunnelig, jeg hadde veldig lyst til å være med. Istedet har jeg lagt en annen plan, så kanskje vi krysser veier/stier i marka imorgen. Tarjei

Hehe, kjenner følelsen. Jeg er meget inspirert av NRK sine Slow-TV programmer. Så her er det saktepakking på gang Eneste som gjenstår for min del er å bestemme hvilken sekk jeg skal ta, og hva jeg skal spise. Vanskelig..

Jeg fikk igjen anledning til å teste buksa. På torsdagens tur innover heia, måtte en del bekker og en elv krysses. Og ved å stramme buksa over støvlene, var det mulig å komme over uten å bli for bløt beina. En gang mistet jeg balansen og måtte tråkke ut i bekken. Vannet gikk godt over støvlene, men jeg forble tørr. Kan vi si takket være Norrøna og Gore-Tex?

I'm in! Håper å nå både Gyrihaugen og Pershusfjellet, så vi satser høyt

Dette klarer dere helt fint. Husker pakklisten var med ekstra par sko - du verden så digg det er for føttene å bytte på!

Se på turene med kvistli.no - jeg skal på høyfjellsrittet i sommer og gleder meg! camp med lavvoo de fleste dagene. Ellers har jeg også vært med Dyrhaug i sylane - da overnatter en på turistforeningshytter. Har med bagasjen på hestene og holder seg i fjellet (jeg red Helagsturen over til sylstasjonen og Helag - fjellterreng hele veien:-)) Kvistli ser ut til å ha litt færre deltagere (12 på høyfjellsrittet) enn Dyrhaug (opp til 20-25). Men bare positivt å si om Dyrhaug også Begge bruker islandshester og er vel helst for folk som "kan" ri.

Ble rett og slett et par bøker etter å ha lest litt på theultimatehang.com. Jeg gikk rett i fella til Amazon med "frequently bought together" og kjøpte disse tre: The Ultimate Hang: An Illustrated Guide To Hammock Camping, Ultralight Backpackin' Tips: 153 Amazing & Inexpensive Tips for Extremely Lightweight Camping og The Ultimate Hiker's Gear Guide: Tools and Techniques to Hit the Trail Frykter at spesielt den siste der kan koste meg mer enn de 11 dollarne for selve boka

http://www.amokequipment.com/ Her henger man 90 grader mellom trærna. Tilogmed Norskprodusert

Ja ja, det vet jeg Jeg var bare litt usikker på om hvis jeg glemte noe. Systemet er sånn strammer hoftebeltet- opp til toppen. Takk for alle svarene. Jeg har funnet feilen som var da systemet for rygglengde. Jeg måte justere den litt, så den passer min rygg lengede.

Nydelig farge på det vannet der Lars! Ser ut som en magisk kilde, får lyst til å hoppe i det og drikke det tomt

Og i dag kom endelig tarpen og pakkposene fra Hyperlite Mountain Gear.

http://hammockforums.net Der er det meste diskutert fra før og de fleste spørsmål blir besvart på nytt. http://theultimatehang.com/ masse illustrasjoner og info Jeg har en hennesy og er kjempefornøyd med å ikke ligge på røtter.

Ta en titt på disse rapportene fra fjorårets turer til et par av FF'erne her inne: http://panneband.blogspot.no/2013/07/pa-jakt-etter-storfisken-i-femundsmarka.html http://www.tursiden.net/2013/07/pa-loffen-i-femundsmarka-med-fiskestang-og-lett-sekk/ http://bjarnesturblogg.blogspot.no/2013/07/femundsmarka-2013.html

I sommer bytter jeg ut skallplagg (som jeg uansett hater) med en supertynn og lett regnjakke og -bukse. Begge deler skal visstnok holde meg tørr OG puste iflg. produktspesifikasjonene, men det gjenstår nå å se. Skal bli spennende å erfare hvordan det blir med så lite stoff mellom meg og evt. pissvær.

Jeg har to padlevester, begge sitter såpass tight at de ikke flyter opp under haka når jeg er i vannet, det tror jeg er en stor fordel. Lommene bør heller ikke sitte midt foran- da kan de være til hinder ved fek.s egenredning. Litt til siden for midt foran er best. En god padlevest har gjerne løkker inne i lommene som man kan sikre telefon etc. i. Og så må man prioritere hva man stapper i lommene- ikke alt kan være tilgjengelig til enhver tid Personlig står en vanntett, enkel telefon (med taster!!!!) høyt på ønskelista mi (burde ha), men også her må det prioriteres- så da blei det ny tørrdrakt i stedet siden den gamle er ustlitt Tror forøvrig det skal utrolig mye drilling til i røffe forhold før man er i stand til å holde hodet kaldt i en slik situasjon du havnet i Kjell Iver. Så jeg skal i allefall øve i løpet av sommeren ja

Da har jeg fått levert splitter nytt telt. Det tok 8 dager fra jeg postla teltet som var lekk til jeg fikk et helt nytt. Fantastisk! Jeg sendte kun ytterduken tilbake til de, men fikk nye stenger og innertelt tilbake også i tillegg til yttertelt selvfølgelig...så nå har jeg nesten to telt [emoji41][emoji106]. Takk Bergans for fantastisk kundeservice, imponerende [emoji295]️[emoji106][emoji41]

Fjellheimen Superlight Camp 2

Fjellfant1 og jeg er klar for tur. Muligens litt overambisiøse, men vi kommer til å prøve oss på en skikkelig tur Blir spennende å se hvor mye selskap det er i oss utpå kvelden Vi skal vel innom Kobberhaughytta, men blir ikke værende der lengre enn nødvendig. Edit: Da er startnummer i hus. Dette blir spanande!!!

Den som jeg kjøpte nylig har holdbarhet ut i august, dvs nesten å måneder. Åpnet holder den seg et par dager i kjøleskapet om du lukker igjen pakken. Vi steker ofte løse brødskiver, men da bevares resten av pakningen i kjøleskapet og hele brødet spises opp i 2 dager. Jeg er i sterk tvil om et brød holder seg en uke på tur i åpnet pakning. Prøv ellers heller halvstekte baquetter. Da tømmer du en pakning fortere enn ved et helt brød og kan ha med flere uåpnede pakker. Disse finnes også i alle butikker, fra Eldorado eller Wasa.

Høres omtrent ut som ruten jeg gikk for to år siden. Bortsett fra Sognsvann innom Ullevålseter før Fagervann, og fra Gørja gikk vi til Kikut før Bjørnholt igjen. Husker iv var på Bjørnholt i halv totiden og stålsatte oss for bakken opp til Kobberhaughytta, og siden vi var forberedt på slitne kropper og stigning i skogen så gikk det veldig greit. Jeg tror vi så ett telt ved Kobberhaughytta, så det går nok fint med å få plass. Vi gikk i passe tusle/gåtempo, hadde halvannen times middagspause ved Hakloa, og vi var ved Kobberhaughytta i halv-tretiden på natten. Dere får gå litt raskere enn oss og stikker jo heller ikke innom Kikut, så da kommer dere vel frem dit til en litt bedre tid.

De er vel pakket i beskyttende atmosfære (nitrogen), så de holder lenge i pakken så lenge den er uåpnet. Du får rundstykker pakket inn på samme måte (4 og 4) (ligger som regel i nærheten av de halvstekte baguettene) - om du hadde klart å sveise igjen de til en-porsjons-pakker på ett eller annet vis tror jeg jeg heller hadde satset på det, enn å prøve å steke hele halvstekte brød, skive for skive...

Absolutt noe å tenke på! Blei litt overraske over at du ikke følte deg kald raskere, selv med ullunderlag. Du var kanskje ikke så lenge i vannet, men i kalde farvann vil jeg tro at det ikke går veldig lenge før man opplever en viss nedkjøling. Tørrdrakt derimot vil øke sikkerheten mye..

Hei Jeg er nok mest på tur i snaufjellet, men der et det også mulig å sette opp en tarp med litt hjelpemidler som gåstaver. Men i dårligere vær er et telt med romsligt fortelt å foretrekke til matlaging og bagasje. Største problem med tarp er når vinden snur i løpet av natta og du får avkjøling av soveposen med vinden. Det merkes ganske tydelig. Der er det jo le hele tiden i telt. Min tarp er et gammelt overseil fra et A-telt. Dessuten har jeg den minste Biltema presenning å ligge på. Jeg finner telt mest komfortabelt i dårlig vær med regn og vind. Hilsen Elgen

Jeg er igrunn veldig fornøyd med å være jente, men innimellom er jeg litt misunnelig på utovertissen til mannfolka. Den har tidvis noen fordeler...

Mandag 12 August 2013 - fra Katterat - til teltplass ved Kvilebua Planlagt rute denne dagen - omtrentlig http://www.lommekjent.no/ruter/1769434 ca 14 km Denne turen har jeg hatt i tankene og planlagt lenge. Kartene for området ble kjøpt inn alt i 2006, men først i vinter begynte jeg seriøst å studere og planlegge turen. Jeg fyller jo femti år i år og mitt eneste gaveønske var å ha muligheten for å ta en slik tur alene. Opprinnelig hadde jeg planlagt å fly til Narvik, men etter en del om og men fant jeg ut at jeg skulle kjøre til Fauske og ta buss til Narvik på Søndagskvelden, Bilen satte jeg på busstasjonen på Fauske. Leverte nøkkel i kafe'en slik at en kollega av meg kunne hente bilen og kjøre den til Sulis i løpet av turen min. Sekken er tung og kroppen kanskje ikke i den formen den burde være for en slik langtur? Er det slik at gammelformen kommer frem bare man tar i litt - slike ting er det jeg spekulerer på der toget går ut og inn i alle tunellene opp fra Narvik. Toget klatrer sakte opp mot Katterat stasjon - tåkeskyene ligger over fjordområdet. Jeg er eneste passasjer som skal av. Behagelige 36,- kostet billetten opp hit Når toget har forlatt stasjonen stusser jeg litt - for det er skrevet en stor T i bergveggen på andre siden av toglinjene, og en råtten trestige står der med manglende trinn. Hallo - ikke der jeg skal opp? Det er 3 meter opp til der stien starter... fra Jernbanelinjen.. Jeg velger det opplagte.... ....grusveien som går opp fra Katterat mot Sørdalen. Etter å ha fulgte veien ett stykke kommer jeg til den ryddete og rødmerkede stien som kommer fra der trestigen står. Det virker helt unaturlig at man skal lede folk mot denne råtne trestigen når man jo kan gå rett ned på en grusvei, men bruker ikke energi på det. Sekken er veldig tung. Jeg har med mat for mer enn 7 dager, og som alltid litt luksus de første dagene. slikt som skal drikkes opp med glede Elva er liten i dalføret - det har vært tørt i det siste. Tåken begynner så smått å trekke seg bort - herlig temperatur å gå i. Jeg har en egen rytme når jeg går på tur. Som oftest så går jeg minst 2,5 timer før jeg tar pause. Jeg har funnet ut at det å stoppe å ta pauser også tar energi, derfor er det for meg viktig å holde en viss fremdrift og heller justere tempoet etter hvor mye stigning det er. Jeg har også funnet ut at jeg går mye fortere om jeg fryser litt når jeg starter. Derfor går jeg ofte i bomull når det er varmt ute - for å få nedkjølt skrotten. Blir det for varmt klarer jeg ikke å gjøre tung jobb - det begrenser seg litt selv. Jeg hadde gruet meg til denne bakken opp her, men jeg syns det går veldig fint. Jeg ser det er merket med rødmerket i veikanten men jeg velger allikevel å følge veien et stykke til oppover - og heller gå inn Jeg følger veien helt inn til høyre i bildet nesten, før jeg går inn passet helt til venstre i dette bildet. Mener å huske at dette passet kalles Djevlepasset og at denne ruten ikke kan benyttes vinters tid. Jeg tar meg en god pause i lyngen her nede ved elva. Jeg har trasket over 8 km, og jeg kjenner at freden senker seg. Usikkerheten på om formen er god nok er borte og jeg slapper skikkelig av i lyngen - Life is good - jeg har 2 uker for meg selv. Jeg har lagt opp til svært korte dagsetapper - og dette tror jeg lønte seg. En ting er den fysiske formen, men noe annet er dette med skader på grunn av slitasje, ankel og kne kan være en utfordring. Jeg kom opp på feil side av Oallajohka - mer kupert her, men det betyr ikke så veldig mye for meg. Jeg begynner å få litt høyde. Godt å være i skikkelig fjellterreng igjen! Når jeg kommer til Kvilebua er det litt lunk i ovnen. Noen har hatt lunsjpause her. Jeg fyrer i ovnen i den lille koselige bua, og spiser meg noe middagsmat. Som vanlig styrer jeg unna Real Turmat mest mulig, og denne kvelden har jeg ferdigstekt biff/løk/paprika blanding og ris husker jeg. Jeg begynner å lese i boka jeg har med - Ken Follets "Kjempenes fall". Best som det er hører jeg folk utenom døra - det er to damer som tenkte å overnatte i hytten. Like greit for meg - da får jeg få opp teltet i nabolaget. Jeg prater mye med disse damene - de er kjente i fjellområdet her og har mye nyttig informasjon å komme med. Tirsdag 13 August 2013 fra teltplass ved Kvilebua til teltplass ved Conujavrihytta Planlagt rute denne dagen - omtrentlig http://www.lommekjent.no/ruter/1769435 ca 13 km Totalt 27 Jeg har et alt for stort og tungt telt med meg kanskje, men bryr meg ikke så mye om det. Jeg liker veldig godt å ha god takhøyde og 2 innganger - blant annet. Litt luksus skal man vel unne seg. Det er en Exped Orion 2 telt - som nå har tatt over for mitt Ringstind 2 telt fra 2005. Jeg har veldig sansen for selvstående telt. Teltet tørkes. Et virkelig flott fjellområde oppå her - og en fin introduksjon til Narvikfjellene syns jeg. Her ser jeg altså tilbake i mot Kvilebua. Det legger seg etter hvert tett tåke. Her er det godt merket løype, men jeg bruker også GPS flittig - for å se hvor langt jeg har igjen osv. De rutene som ligger på "Lommekjent" har jeg lagt inn på GPS på forhånd. Noen av disse rutene mistenker jeg i ettertid er gått opp på ski, for den følger ikke akkurat sommerleden. På svensk side måtte jeg snekre rutene selv - sånn noenlunde bare. Det er utrolig hvor fort tåken letter - jeg ser her utover Sealggajaevri Legger kameraet i gresset for å ta et typisk kjiver selvportrett - som typisk blir mislykket. Følger elveløpet nedover mot Cunojavrihytta Første bropassering - ned mot Conujavrihytta. Kreativ design. Når jeg kommer til hytta i 14 tiden står den åpen, men det er ikke folk her. Jeg bestemmer meg for å lage meg noe kaffe her. Bare lunsj foreløpig. Jeg har egentlig ikke gått så langt denne dagen, men det er ikke noe stress. Det kommer etterhvert et par - franskmenn - som har vært i fjellet en måned. De er helt tomme for mat og skal ordne det siste de har før de skal til Unna Allakas for å kjøpe mer. Jeg assisterer dama med å lese på bruksanvisningen på maten de hadde igjen - en pose kjøttdeigsaus - 4,5 dl vann - 5 minutt.. Hovedingrediensen - nemlig kjøttdeig, mangler de. Men med pasta blir det sikkert bra. Om litt kommer et svenskt eldre ektepar som straks tar inn på ei lite hytte der for å sove - de hadde startet fra Unna Allakas kl 05 - 7 km.. Så kommer de to damene ruslende. Blir sittende å prate lenge med de før jeg rusler for å finne meg en teltplass. Nok en hengebro passeres før jeg skal finner meg en høvelig plass ved elva her. Det blir en nydelig kveld, med sol rett inn mot teltet. Jeg lager meg middag og storkoser meg med boka mi om kvelden. Onsdag 14 August 2013 fra teltplass ved Conujavrihytta til Cáihnavággihytta Rute denne dagen http://www.lommekjent.no/ruter/1769436 Lengde ca 10 km - totalt 37 Det er regn på morningen når jeg våkner. Ingen vits i å vente på at det skal gi seg, så jeg bestemmer meg for å pakke ned teltet vått. Som man ser på vedlagte rute så gikk jeg denne dagen ikke etter stien der elvene møtes. Jeg gikk i stedet direkte på og satset på at elva kunne vades. De 2 franskmennene hadde ikke gjort det - de hadde gått broa - som er en omvei på et par km. Samtidig er det litt mer navigering når man går uten sti - men jeg liker det veldig godt. Vadingen var helt kurant. Det er ikke noen god fotodag dette - det er tåke og overskyet og noe regn hele tiden, men legger ut noen få bilder som kan gi et inntrykk av landskapet. Jeg er helt alene også på denne hytta ved ankomsten - Cáihnavággihytta er en flott hytte. Eller egentlig er det 3 hytter - en er helt ny. Jeg fyrer opp i den store hytten. Det er nesten fritt for ved - bare 3 favnved igjen . Jeg gjør en til lomper med sag og øks og sparer så mye på veden som mulig. Det kommer 2 finske kvinnfolk om ettermiddagen/kvelden som tar inn på den nyeste hytta. Torsdag 15 August 2013 fra Cáihnavággihytta til teltplass oppafor Gautelisvatnet Rute denne dagen http://www.lommekjent.no/ruter/1769437 Lengde ca 13 km - totalt 50 km Jeg forlater dette flotte området med hyttene - det er ur med en gang. De 2 franskmennene jeg snakket med nevnte at det var svært mye ur i passet her. Det viser seg å stemme. Noen somre ligger det snøfelt her, og i kartet er det merket med snøfelt enkelte steder som det ikke er snø nå. Jeg følger denne dagen ikke rødmerkene eller det traseen som er merket i kartet. Det ville vært en alt for stor omvei. Men traseen er lagt for dager med mye større vannføring enn det er i dag. Jeg sparer mye tid og km på å ta egne valg og foretrekker ofte det når forholdene er gode som i dag. Men noen røde steiner er det jo enda Fjellpasset på ca 1200 meters høyde Jeg går i 3 timer før jeg tar meg en skikkelig pause på denne økten - det er mye ur. Jeg er så glad for at jeg har med meg staver på denne turen. De er uvurderlige i ura - og ikke minst senere på turen når jeg gikk kilometersvis på glatte treplanker. Jeg har en liten teknikk når jeg går i ur med storsekk. Når det er på det verste så sier jeg med meg selv hver gang det er en sikker stein eller usikker stein. Blir det mye usikker stein så stopper jeg opp og ser på om ruten kan legges om. Det skjerper sansene å faktisk være helt bevisst underlaget. Men enkelte ganger rugger og sklir jo selv store steiner - så helt sikker er man aldri Ved dette høydedraget tar jeg en skikkelig pause. Det viser seg at det er dekning her fra Norge, og jeg ringer hjem for å få værvarsel og gi en rapport. Jenta på 3 vil bare klemme telefonen. Det er ikke så lett å dra på tur når man har småbarn hjemme Jeg må si - når jeg tenker tilbake på turen, og ser på bildene, så er det disse områdene av turen som er flottest. Kupert ja, men hva finnes bak neste fjellknaus? Jeg tar av fra T-stien og bestemmer meg for å holde høyden over Gautelisvatnet i stedet for å gå ned til Gautelisvatnet - som er regulert og som gjør meg litt mer nedstemt i forhold til det rene høyfjellet som jeg er i nå. Jeg passerer Trehakfjellvatnet på Nordsiden Nå har jeg gått den distansen som jeg skulle gå denne dagen og begynner å speide etter en høvelig teltplass. Jeg har 3 hovedkrav når det gjelder teltplass. Det skal være ved rent vann, være helt mykt og slett, ikke samle seg vann ved regn. Aller helst en liten høyde. Ved dette idylliske fjellvatnet i venstre bildekant i dette bildet teltet jeg på vel 1000 mh. Torsdag 15 August 2013 fra teltplass oppafor Gautelisvatnet til Teltplass ved Hukejaure Ruten finnes her http://www.lommekjent.no/ruter/1769447 NB - på svensk side er ruten svært omtrentlig! Distanse 16 km - totalt 66 km Neste morgen får en noe dramatisk start. Jeg bruker å være nøye med hygienen på turene mine, og i disse ødemarkene er det ikke akkurat folksomt. Jeg bruker alltid å ha alt klart i teltet på morningene slik at frokosten kan ordnes i soveposen. Havregrøt som oftest - selv om jeg er ganske så lei av det Etter at frokosten var fortært var det ut for tannpuss og kroppsvask. Jeg VET jo at steiner under vann er forferdelig glatte når man går barføtt, og denne gangen sklir jeg veldig stygt på en stein og faller uti vannet så lang som jeg er. Jeg bryr meg ikke om kulden fra vannet, at hodet er under vannet eller den brune gjørmen fra bunnslammet som renner ned fra lårene når jeg reiser meg. Det jeg er så glad for med en gang er at det gikk bra! Hadde det vært en skarp stein der i vannkanten - eller litt mer ulendt så kune jeg knekt en arm eller et ribbein. Jeg tar meg en skikkelig vask der i fjellvannet - godt å kjenne prikkingen av det iskalde vannet mot huden. Men såpa - den ble borte Siden jeg ikke drasser på håndduk blir det å springe rett inn i teltet og fyre opp Pocket Rocketen. Jeg tørker fort Det er virkelig flotte områder å vandre i gjennom dette - her mot Gautelisvatnet Mot Gautelisvatnet Når jeg kom til Hukejaure senere på dagen fortalte hytteverten at det hadde kommet folk til hytten som hadde gått hele sørsiden av Gautelisvatnet til Hukejaure. På det svenske kartene ser det umulig ut (bratt), så langt jeg har sett på de bildene jeg tok skulle det være helt kurant. Jeg kommer etter hvert inn på stien igjen - som nå ikke er så veldig synlig. Landtangen som går over i mot Gautelisvatnet - eller egentlig vannaksvatnet. Når vannet er hel nedtappet fremtrer Vannaksvatnet som et eget fjellvann - slik jeg tror det var før. Noen som glemte hagespaden sin? Stien er veldig utydelig i dette området, og stien er også merket veldig merkelig. Jeg skjønner ikke helt hvorfor man har valgt å merke helt ut til enden av vatnet, før man merker tilbake igjen og over disse høydene på baksiden før man dreier i mot Hukejaure. Om man absolutt skal gå på nordsiden av vannskillet er det flatere terreng på baksiden - så man slipper all denne stigningen unødvendig. Jeg har uansett bestemt meg for å prøve å komme over ved Ivarsteinen. Denne flotte grensesteinen - en liten milepæl på turen. Uansett hvor jeg leter så er elva litt for stor til å gå helt tørrskodd over. Jeg tar sjansen på å vade elva uten å ta av støvlene. Selv om det går over støvleskaftene er jeg like tørr når jeg kommer på andre siden. Det viser seg at det har vært en bro her som er revet ned. Så det er kanskje derfor at rutene er merket via dette området - at det var meningen at man skulle krysse her? Jeg lager meg noe lunsj og varmmat i vannkanten her. Finner faktisk malingsspann under en stein - tydeligvis en soldat som ikke orket bære ned gulmalingssbøtta! Ivarsteinen er virkelig flott. Et stort monument. Ser at på enkelte nettsteder er dette nevnt som verdens største naturlige merkestein. Den er hele 6 meter høy og må veie flere hundre tonn. Jeg forlater etter hvert denne merkesteinen og setter kursen sørover. Nå er jeg i Sverige og er litt spent på hva det store utland kan tilby. Det er akkurat som om de norske fjellene dukker opp fra tåken og vinker adjø. Jeg skal tilbake til det området jeg forlater en gang sier jeg til meg selv. Foran meg har jeg et lettgått terreng med store steiner Og om ikke lenge kommer jeg over den første "kloppen", som svenskene bruker så mye. Det er jo nesten ikke en myr eller en gresstust uten at man dekker det med treplank. ett 2"x 5" og ett 2"x6" i dette området. Må være godt planlagt. Hukejaure Jeg kjenner white-sprit lukta før jeg ser hytta. Hukejaure er en betjent turistforeningshytte men uten proviant. Stugverten holder på å beiser hytta. All ære til de som holder slike steder i gang. Men i Sverige er det vel kanskje ikke så mye frivillig arbeid som i Norge, men snakk om folk som bruker ferien sin som stugverter. Han har hatt veldig lite besøk på stugan de siste dagene, og det er tydlig at sesongen er på hell alt. Vi snakker om løst og fast før jeg går videre på min vei. Jeg har gjort meg ferdig med dagens økt og skal bare finne en teltplass. Det begynner nå å blåse ganske mye så helst burde jeg funnet noe i le. Et inntrykk fra stien sør for Hukejaure. Jeg finner ingen ideell teltplass som er i le. Det finnes ikke le noe sted, så jeg må bare sette opp teltet ved noen svære steiner ved stien og ved et vann. Det er svært kraftig vind nå - og det er skikkelig plundrete å få opp teltet. Jeg må planlegge bedre når jeg setter opp telt i sterk vind minner jeg meg selv om. Det er rett og slett så jeg nesten ikke klarer å holde teltet når det drar til som verst, men etter hvert får jeg ned noen plugger i den tørre fjelljorden - og med steiner oppå gjør det susten Solen steker og jeg er i le for teltåpningen. Jeg ligger på liggeunderlaget og leser en bok. Et høydepunkt på turen. Ikke bare at situasjonen var behagelig med solsteiken - men kroppen kjennes god ut og formen kjennes bedre. Viltgryte. Jeg har med 6 Real turmat på turen og spiser ikke alle. Jeg prøver å begrense "bruken" av det mest mulig. Jeg liker det rett og slett ikke - alt annet smaker så mye bedre enn Real. Det kan skyldes at jeg har spist min dose av det. Men det er selvfølgelig praktisk. Det er godt å sitte i teltet mens solen steker og forsvinner bak steinen - vinden er sterk, men teltet står støtt. Boken "Kjempenes Fall" med Ken Follett er "tung" lett lektyre Fredag 16 august 2013 - Fra teltplass ved Hukejaure til Sitasjaure hytte Distanse 18 km - total distanse 84 km Omtrentlig rute http://www.lommekjent.no/ruter/1769448 Det blir et skikkelig ufyselig vær i løpet av natta. Regn og sterk vind, men teltet og alt inni er selvsagt helt tørt. Jeg sover som vanlig som en stein, men det er hustri når jeg stikker hodet ut av teltet. Klokken 0805 - alt er pakket i sekken som ligger i teltet. 0807 Teltstengene er tatt ut av "koppene" og teltet kollapser over sekken. Jeg baller det i hop i sekken sin og har alt pakket i løpet av kort tid. Jeg skiller ikke innerteltet og ytterteltet. Det er mulig det er vanlig å gjøre det. Denne traseen er veldig lettgått. Slakt terreng uten de helt store utfordringene - utenom selvsagt at stien er noe oppkjørt av ATV-spor. Dette blir en av de aller våteste dagene på turen - vind å slåregn, men jeg berger tørr hele dagen. Den tekniske bekledningen fungerer helt utrolig bra i dette været. Svenskene kan dette med broer men ikke alt som står like bra Grått Det surkler godt under treplankene denne dagen Jeg kommer til slutt til Sitasjaure og bestemmer meg for å ta inn her Jeg har berget meg tørr gjennom hele denne regnfulle dagen, og det er jeg veldig imponert over. Jeg er alene på ettermiddagen i denne hytten - som er fra 20 tallet og tar inn på ett tomannsrom. Godt å få fyr i ovnen og få tørket teltet og klærne. Etter sånne våte dager er vel hytter å foretrekke for en sliten fjellfant. Slik jeg har skjønt det er denne hytten svært mye benyttet på vinters tid - av snøscooterkjørere. Ser det er klistret plaster langs de enkle vinduene noen steder . tydelig trakkfullt. På kvelden kommer et stockholmsektepar som tar inn på det store soverommet. De skal gå motsatt av meg og har skaffet seg dnt nøkkel for de norske hyttene. Vi diskuterer rutevalg og turer generellt og har en hyggelig kveld i hytten. Lørdag 17 August Fra Sitasjaure til Ritsem http://www.lommekjent.no/ruter/1769449 Distanse 22 km - totalt 106 km En nydelig dag her i Sitasjaure. Jeg konstaterer for øvrig på morningen at jeg trenger lengre tid på å komme avgårde i fra en hytte enn jeg gjør når jeg har teltet. Denne dagen skal jeg følge veien de 22 km ned til Ritsem. Skal jeg gå med marsjstøvler eller med joggesko? Jeg har med et par gamle og ganske lette joggesko, og bestemmer meg for å bruke de på grusveien. Henger støvlene på sekken - som ikke blir noe lettere av den grunn De har for øvrig et system her med at man kan låne sykkel enten i Ritsem eller i Sitas og sykle veien og sette sykkelen på andre enden. Koster 200 mener jeg å huske. Jeg skal helt opp i mot Akka som dukker opp i det fjerne, altså den lange sletten man ser før fjellene. Denne veien er kjedelig. Gjør det ikke bedre av at det passerer biler i ny og ne Litt variert er det jo De siste svingene - puhh Midt i dette bildet kan man se Vajsaloukta - som jeg skal ta båten over til neste dag - og "fjellpasset" I Ritsem blir det å proviantere litt og ta inn. Samt ta en dusj. Det gjør godt. Halve turen er unnagjort og jeg syns det har fungert bra så langt. I huset der kommer jeg i prat med mange folk - blant annet to russiske ungdommer som telter. De skal gå neste dag men ta en båt tidligere på morningen. Vi studerer litt kart i lag. Videre treffer jeg et eldre ektepar i fra sør-sverige. Mannen har vært geolog i området her på 60 tallet - og de har vært her før kraftutbyggingene osv satte så store spor i naturen. De er mest opptatt av de store endringene i fjellene, ved at de er blitt så grønne - før var det bare stein og grått og mose, men nå er de grønne. Spennende mennesker å prate med. Søndag 18 august - Fra Ritsem - - Vajsaloukt - og til teltplass overfor Kutjaure http://www.lommekjent.no/ruter/1769450 Distanse ca 12 km - totalt 118 Mine aller eldste fjellstøvler står til lufting. Varg Rastegaisa Str 45- kjøpt på Ute i Trondheim i 2004. Les mer her Jeg har siden hatt svært mange andre støvler - også ett par Rastegaisa str 46, som jeg ikke var fornøyd med og som jeg var glad for å kaste. Disse støvlene som jeg brukte nå fikk en ganske stygg rift på en av de første turene - da jeg tråkket i gjennom snøen og ned i en steinsprekk, men med jevnlig smøring har de holdt tett. Siden har det gått en stor bit av helen bak - uten at jeg merker det når jeg går. Jeg var svært godt fornøyd med disse støvlene denne turen, og pleide de godt. Vanligvis har jeg støvlene utenfor teltet når jeg sover, men siden jeg har god plass hadde jeg de nå inni teltet på nettene - og passet de som en smed med å smøre de jevnlig. Byttet også snøring på de underveis. Jeg går via butikken og skriver noen postkort, før jeg går ned til båten som går i 11 tiden. Jeg surrer så lenge at jeg virkelig begynner å få dårlig tid når jeg løper nedover til båtkaia. Måtte allikevel ha bilde av denne bilen - et særsyn - AWD Vaisaloukta Jeg er eneste passasjer denne veien på denne gamle ferjen som går her og jeg kommer i prat med begge mannskapene. De forteller at vinden har vært så sterk for 2 dager siden(da jeg slet med teltet), at båten ikke gikk, så de som måtte over måtte ta helikopter. Det kostet 200 med båten (tar VISA), mens helikopter kostet 450 mener jeg han sa, om man var mange nok. Jeg får halvhumoristisk tilbud om jobb på båten 4 uker neste sommer (jeg har skippersertifikat for alle fartøy på alle hav), og ringer hjem for å høre om det kunne være noe for oss - en måned i Lappland, men det faller ikke helt i god jord.. Det kommer om bord en del folk i Akka, før vi kommer til Vaisaloukta. Jeg stopper på hytten her og slår av en prat med hytteverten før jeg går videre. Jeg kommer til den omtalte kirkekåten her - et fantastisk byggverk som ga et flott inntrykk på denne lille haugen i villmarka. Jeg ser meg tilbake mot Ritsem - og langt bak i blånene der ser jeg fjellene jeg gikk for 2 dager siden. Det er væromslag i luften - og etter en stund blåser det noe infernalsk - og regner. Veldig steinete landskap oppå her. Også klopper her ja - det går fort, men kjedelig å balansere på. Hurra for stavene Et par inntrykk fra stien over fjellet her. Jeg får en kraftig regnskur her - og vind, og jammen klarer jeg ikke "igjen" å miste liggeunderlaget som jeg har knytt utenfor sekken! Jeg snur og går tilbake etter det, men kan ikke finne det noen steder. Jeg har med meg et liggeunderlag til i dun, men dette er ekstra for å ha underst. Liker best å ha to underlag. Sånn kan det gå - å ha ting knytt utenpå sekken har jeg kun dårlig erfaring med. Jeg ser en fyr som står og fisker - det er samboeren til hytteverten i Vaisaloukta vet jeg. Jeg kjenner bållukten lang vei i motvinden og når jeg kommer til nødbua på fjellet her kakker jeg på døra og blir ønsker velkommen av de to russiske ungdommene. De hadde hatt en hard tørn - siden de hadde blingset på båtrutene. De hadde gått stien fra Akka til Vaisaloukta langs stranden før de gikk over fjellet. De hadde tenkt å overnatte i denne bua, selv om taket lakk. De brukte av veden under køyene - og de tilbød meg plass der også. Det var godt å varme seg i denne stuen, men også godt å komme ut og avgårde igjen. Det løyer med vinden og blir en flott ettermiddag/kveld. De lokale Rudolfene holder meg med selskap. Jeg finner meg en teltplass ved den første broa her. Dette har vært brukt mye som teltplass (får jeg greie på senere). Etter at teltet er satt opp ser jeg at det ligger en flat stein i den ene forteltet - og under den steinen da? Hvem gjør fra seg midt oppå den eneste telthaugen i området - jeg flytter teltet en halvmeter - bare konstaterer at vi mennesker er forskjellige Mandag 19 August Distanse 23 km (fra kartet) - totalt 140 km Omtrentlig rute http://www.lommekjent.no/ruter/1769451 Det er overskyet og utrygt for regn når jeg våkner, men heldigvis ikke regn eller vind. Jeg har sovet som en stein som vanlig. Jeg ser hvor jeg skal gå denne dagen - og i det fjerne skimter jeg neste fjellrygg også. Jeg er i tvil om jeg liker det - men det er bare en ting å gjøre - sette en fot foran den andre Jeg har nå passert Akka fjellene og det er litt motiverende. Stien er god. Nå skal jeg ned til Kutjaure og gå videre ca 7 km før jeg skal krysse en bro og gå over fjellryggen til Låddejåkk - totalt 23 km denne dagen. Stugan i Kutjaure ligger veldig idyllisk til ved elva - med en stor foss overfor. Ved ankomst her får jeg spørsmål om jeg har mistet liggeunderlaget mitt!? Jo - jeg svarer bekreftende og noe overraskende ja på det. Det viser seg at mannen til hun som er hyttevert på Vajsaloukta har funnet det og lagt det ved stien med en stein over. Jeg får tilbud om å forsyne meg med et liggeunderlag i deres beholdning på hytta der - og det er et meget generøst tilbud som jeg selvsagt takker ja til. Stugverten har ellers mange patenter på vindmålere som han har laget - de funker helt utmerket - noe må man vel ta seg til. Det lysner Noe må man ta bilde av ditto Liten bålplass ved de store elvene. Her ligger det en frisk sitron og en hel flaske med Zalo - av alle ting. Broa som man ser i bakgrunnen er enormt stor. På andre siden av broen sitter to danske damer. De har dette som en årlig heppening - å gå denne turen - og de skal nå fortsette på samme rute som meg til Sulis etter hvert. Flatt og stort landskap - med store avstander. Inn i mellom ligger noen gjeterhytter Regnbygene driver forbi i det fjerne, men det regner ikke før utpå ettermiddagen der jeg er. Klokken er blitt rundt 15 - jeg ser meg tilbake dit jeg kommer i fra. Nytt landskap dukker opp Det blåser friskt oppå fjellet her nå, og jeg bestemmer meg for å gå ned til Låddejokk. Ved ankomst denne hytten viser seg at den er full av folk. Alle rom er opptatte men jeg kan få dele rom med andre - det er for så vidt ikke noe problem. Jeg skal legge meg i teltet. Bestemmer meg for å telte ved hytten siden vinden er sterkere i høyden. Neste morgen er jeg oppe klokken 07 - og det viser seg at de fleste nå har dratt sin vei eller er i ferd med å gå! Snakker med en nederlender der og alt kl 05 hadde det vært full fart i hytta. Tydelig at folk er tidlige på'n her i Lappland ---- fortsettes senere ---

Jeg vil bare skrive under på det som gjelder havregrøt. Etter siste 14 dagerstur har jeg vel konkludert med at havregrøt er jeg herved ferdig med. Det skal legges til at jeg ikke har tilsatt noe. Kun kokte havregryn så ja jeg har vel på en måte bedt om det selv. For meg blir det fremover mye drytech, potetmos og fisk. Litt nøtter osv for småspising under marsj. Det skal dog sies at jeg har problemer selv med å finne en god løsning på vekten på mat og nok kalorier....det har en tendens til å bli en skikkelig slankekur!

Med over 20 overnattinger pr år i over 20 år på selvbetjente hytter med (la oss si 10) personer i snitt blir det et "grunnlag" på 4000. (Jeg kan finne mange statistiske feil ved utvalt og grunnlaget, men...) I bare 3 tilfeller har jeg støtt på "magasjau" og i alle tre tilfellene var de enketstående tilfeller. Jeg holder meg fortsatt til det gamle jungelordtak - vask henden etter besøk på do.

Skal man koke alt vannet man drikker så vil det bruke ganske mye brensel. Og nå må du ikke ødelegge for oss som vet at skremselstaktikk øker konsumeringen av markedsføringsprodukter. Nå er det tydeligvis taliban og harepest i alle elver, bekker og ferskvann. Pass deg eller så kommer den og tar deg

antibiotika mot hva? Det er mange slag og bør overhode ikke missbrukes da bruk av antibiotika er med på å lage resistente bakterier.

Får egentlig litt følelsen av at dette er et salgstriks for å få i gang salget av vannfiltre. Heldigvis er jeg en desperado så jeg drikker alt ferskvannet jeg kommer over her i landet. Tror jeg prøver meg på rensetabletter men ikke noe mer hardcore. Får jeg pest eller kolera så skal jeg såklart fortelle om det.