Vinnerliste

Jeg har Ringstind Superlight. Har fått en kalesjemaker til å sy inn vinduer på begge sider i teltduken. Vinduet er 0,4 mm tykt og er sydd med doble sømmer, samt tape. Med de nye vinduene økte vekten til 1200 gram. Syntes det er trivelig å kunne ligge i teltet å se ut av vinduene

Jeg har kjøpt meg en Ally 15´ kano på Finn.no

Pinsetur. Pinsen er normalt ikke tiden for heieturer. Den kommer ofte så tidlig at snøen fortsatt knuger landskapet. Og er det ikke skiføre, så i hvert fall ufremkommelig på grunn av snøsmeltingen. Men noen år kommer pinsen så sent at det er mulig med en tur. Jeg har minner fra en pinsetur til Taumevatn, hvor jeg omtrent måtte sove stående etterpå, på grunn av solbrent rygg og bein. Bestyrerinnen har lagt seg til noen uvaner, og skylder på sykdom. Det ville derfor ikke bli et lengre opphold på Blåfjellenden. Men det måtte selvsagt bli i hvert fall en –alene. Jeg gjorde noen innkjøp på torsdagen, og etter en sedvanlig omgang i hjemmet, dro jeg oppover til Hunnedalen. Tørt i bakken, delvis skyet, men med god temperatur. Et særdeles bra utgangspunkt for en tur innover heia. Under 800moh er mesteparten av snøen borte. Det ligger en og annen snøflekk igjen på de vanlige plassene. De kan gås rundt eller krysses. Alt ettersom. Og jeg valgte å krysse noen. Midt utpå gikk jeg gjennom og ned i bekken under med den ene foten. Det lager litt spenning. Over 800moh er det fortsatt store flater med snø. Her er det til gjengjeld så pass mye at det ikke er noe problem å gå på snøen. Det var fortsatt så pass mye snø at bekken øverst ble krysset på snøbru. Det hadde vært folk på hytta siden forrige besøk. Det hadde kommet folk opp fra Mån og noen som hadde gått fra Vinddalen/Røssdalen. Jeg gjorde noen småjobber, men gikk egentlig og lyttet etter flere folk. Ført rundt halvti, hørte jeg noen utenfor. Det var et ungt par fra Egersund som hadde tatt turen innover. De ville videre til Flørli dagen etter. Det ble som vanlig tid til en hyggelig prat før kvelden. Men det var ikke mye kveldslys. Dagslys til rundt 11, og ikke skikkelig mørkt om natten. Våren er en fin tid slik. Bestyrerinnen hadde planer for lørdagen. Jeg måtte komme meg tidlig av gårde. Og med sol inn vinduet klokka 7, var det heller ingen grunn til å bli liggende. Frokost – egg og bacon ble nok en gang fortært i ensomhet. Paret som kom sent kvelden før, hadde trukket for gardinene og kunne ikke se den perfekte dagen utenfor. Det var sol – selvsagt, lite vind og alt varmt. Den lille pytten utenfor soveromsvinduet lå speilblank. Jeg kom meg av gårde før de andre hadde fått gnidd søvnen ut av øynene. Det var et lite problem. Kortbuksa var ikke med. Men en tidlig lørdagsmorgen, kan det ikke være svært mange andre på vei…. Jeg startet i bare boxeren. Hvor lenge tåler vinterbleke legger og lår, sol og snø før de blir solbrent? Litt spenning i livet skal vi jo ha. Nå viste det seg at det faktisk var folk i heia, tidligere enn meg. Folkene på Fidjastølen var på vei inn med sauer, men jeg så bare sporene. De hadde startet klokka 7 i Hunnedalen, var forbi stidelet da jeg kom dit. Og folkene på Blåfjellenden passerte under meg på veien innover. Det var 8-10 stk som fulgte sauene innover. Litt nærmere Hunnedalen ble det en liten stopp for å ta på Gore-texen. Det kom en del folk i mot. En del som skulle inn til hytta, men også noen på dagstur. En skikkelig fin tur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Lørdag ble også en nydelig dag og etter å ha sett på den spisse og fristende Eggjenipa i kikkert fra campingplassen og såg spoe etter folk i snøen oppover så bestemte eg meg,den prøver eg på og ble ikke skuffa. Var noe bratt men tok den tiden det trengst oppover og tilslutt sto eg på toppen og fikk skikkelig lønn for strevet med DEN utsikten En tur man kan annbefale. Kan også gåast som en rundtur men var for mye snø for det denne helgen.

Bilder fra forige helg Bestemte oss for en langhelg med campingvogna og ble en tur til Byrkjelo og skulle prøve å få oss noen turer i fjellet der. Ble noen fine dager og fine turer.Brukte Ut.no og fant oss noen lokale turer som vi kunne velge mellom. Litt skeptisk med tanken på hvordan snømengde det var i høyden enda så vi valgte en tur som gikk fra Utvikfjellet skisenter og til Skavegga og hadde en hærlig dag i finværet og med slik nydelig utsik kan man ikke klage over heller

Hadde min første solotur med overnatting natt til i går. Kort tur i nærområdet med Packraften. (opp ned) Soloppgangen var upåklagelig

En flott tur opp til Kvannvatnet på Storforshei i Rana i går kvell. Etter en aldeles strålende dag, kom tåka og gråværet sigende utpå kvelden. Syns det er seint i fjellet i år. 7. juni ligger det enda en god del snø i fjellet. Mye og høy vannføring i fjellet her i Nordland Vanlighvis er denne elva for en bekk og regne på sommeren. Om litt er kaffen klar Enda litt is på Kvannvatnet. Kun her ved utløpet at isen nettop har sluppet taket Vannet ligger på knappe 500moh og er enda langt fra isfritt.

Og nå er min Quietstove ankommet, raskt ekspedert! Testet den såvidt på terrassen nå og det er like bra som det sies, helt utrolig bra, nesten ingen lyd.

Legger inn noen flere bilder. Ikke så spennende og heller ikke så god kvalitet, men men.... 17 mai feiring på Ellenkoia. Følkvanskoia. Kokkelering i Nilsgamma. Kathrine nyter at sommeren endelig har kommet.

Hei, På youtube er det mange som legger ut filmer, og jeg har funnet noen få godbiter. Desverre er de vanskelig å finne pga. navn som ikke er relatert direkte mot villmark og friluft. Dermed blir de også vanskelige å finne. Jeg er sikkert ikke den eneste som liker å se på filmer fra friluftsentusiaster. Noen har kanskje blitt inspirert av Lars Monsen. Den enkleste å finne er produsert av Villmarkslivet, har sett alle filmene, det er enkelt å søke opp pga. navnet. Veldig bra filmer har det blitt. Via kommentarfeltet dukket også en annen kar opp, og jeg må si at denne videoen er veldig bra laget: Vennligst del linker fra Youtube med oss!

Hallaien! Tenkte jeg skulle skrive en liten oppdatering fra vårt eventyr i nord. Dette blir gjort med iphon-en så det er litt makkete og det blir ikke alt for mye vi gidder å skrive nå. Den første turen var i Pasvikdalen. En meget grei kar med navn Helge hadde ordnet slik at vi kunne parkere bilen vår ved nasjonalparksenteret i Svanvik, der turen skulle ende. Ikke nok med det, han kjørte oss like godt videre til Vaggetem der vi skulle starte. Tusen takk til han og hans fru, jeg blir helt ordløs av slike mennesker som er så snille og behjelplige. Turen fra Vaggetem til Ellenkoia ble en tung etappe, det var fortsatt mye snø og vi gikk til tider med snø godt over knehøyde. Da vi endelig kom til Ellenkoia ble vi der i tre dager for å vente på sommer og snøsmelting. Turen gikk videre nordover langs grensen med en liten tur innom et vann på Finsk side. Sommeren lot vente på seg og det var mye kaldt vær de to første ukene. Vi benyttet oss derfor av de åpene ødestuene i området. Veldig god standard og de hadde rikelig med ved, noe som kom godt med for to kalde vandrere. Dette er hytter som er helt gratis å bruke, noe som varmer hjerte til to sunnmøringer. Siste uken kom sommeren og vi fikk endelig brukt fiskeutstyret, fangst ble det også. Vi var på tur i 20 dager og vi storkoste oss fra dag en. Bjørn så vi ikke, men vi gikk på spor, bjørnebajs og kloremerke på tre. Det mest dramatiske vi opplevde var å bli "angrepet" av to fiskeørner (en smule overdrevet). Vi så ikke andre mennesker på hele turen, så vi følte oss ganske så alene i de dype skogene i Pasvik. Nå befinner vi oss på Neiden fjellstue. Her blir vi et par dager til før vi setter kursen mot Gallokvidda. Der skal det fiskes ørret og vi håper på storfisk. Legger med noen bilder som er tatt med mobilen, ikke så veldig spennende dokumentering. But do not worry, det vil komme rikelig med bilder og tekst når vi får tilgang til en pc. Men det skjer nok ikke før vi er hjemme igjen. Skal se om jeg får blogget litt mer med telefonen etter Gallokturen. Anders og Kathrine. Vi har akkurat begynt turen og er glad for det. Første leir, en snøfri liten oase ved et elveos. Det ble bålkos resten av kvelden. Utsikt fra utedassen på Ellenkoia. Leir ved Kolvatnet, snart skulle det begynne å regne. Herlig leir ved lille Røyrvatnet. Her fikk vi fin abbor. Vis artikkelen på bloggen

Kjørte inn Synnerdalen og gikk meg en tur på Forollhogna. Vakkert vær, vakker natur, råtten kropp. Utrolig folksomt i dag. Aldri sett så mange folk på vei til/fra toppen. Note to self: Ta med telt neste gang og gå oppover på ettermiddagen og bestig toppen før hordene har rukket å gni sukaten ut av øynene. Møtte forresten et par som kan beskrives som "godt voksne" (70+) på vei oppover bjørkelia fra parkeringen. De skulle i retning Forollsjøen og overnatte. Da jeg var på returen møtte jeg dem igjen. Knapt 1/2 km. ovenfor bjørkeskogen. De hadde altså ikke gått mer en kanskje en km. siden jeg møtte dem på vei opp. Jeg håper de rakk å få opp teltet før regnet kom. Det gikk ikke så fort altså, men jeg synes det er sprekt at de fortsatt drar på telttur. Og naturen kan man nyte selv om man ikke går 3 mil hver dag Innerst i vakre Synnerdalen.

Holder på å bli kjent med nærområdet rundt Svanvik på sykkel - har syklet litt på de samme grusveiene vi har snørekjørt med hundene hvor det er scooterløype om vinteren men det blir fort kjedelig. Så ved en tilfeldighet fant jeg ut at jeg skulle dra å se på en tursti like i nærheten og det har vist seg å være terrengsykkel himmelen! Passe krevende for meg - ikke veldig bratt, noen steinete partier, en del røtter og litt myr. Løypa går midt i furuskogen og har enda tilgode å treffe andre folk der. Legger ved noen bilder.

Fotturføre på Blefjell. Strekninger med snø, men mulig å gå uten å krysse for mye snø. EirikW

Begge har frontbrems. Twin Poweren har begge deler. Uten at noen til nå har forstått hva som er poenget med det. Til TS: Hvis du er komfortabel med den høye utvekslingen til Stradicen, så går du for den.

Varmen har fått fart på snøsmeltingen og stadig flere vann blir isfri i indre Troms. Har hatt fire gode turer øst for Dividalen denne uka. Her er en liten halvkilos ørret som tok på Panter Martin i et lite vann på 450 moh. Gode dager

Det ble mange bilder på denne turrapporten, men det var så inni satans vanskelig å velge hvilke som burde komme med. Det var en helt fantastisk tur som anbefales:) Takk for fine ord, det er det som gjør denne turrapport-skrivingen verdt "arbeidet".

Håper alle som leser dette tar seg en tur innom bloggen vår. Her kan du lese om flere turer og vårt nye prosjekt i 2014. https://turhistorie.blogspot.com/2012/08/enare-munkelva.html Vi hadde noen rolige dager på campingen i Karasjok her drakk vi iskaldt øl og spiste indrefilet av reinsdyr. Fine dager. Vi fikk hentet kanoen på posten og handlet inn mat. Siden forflyttingen på neste tur stort sett skulle foregå i en kano unnet vi oss en del luksus på matfronten. Vi fikk sendt opp en 80 l dufflebag som ble fylt opp med mat.   Vi hadde planlagt å ta den klassiske "Monsen ruta" på denne turen, men planene ble endret rett før start etter gode råd fra en trivelig kar fra Sunnmøre. Vi skulle dermed padle følgende rute Ivalo - øst siden av Enare - Kyneljavri - Suolisjavri - Munkelva. Dette var kanskje den turen vi hadde gledet oss mest til på forhånd, forventnigene var skyhøye og motivasjonen på topp. Vi tok så buss fra Rica hotell Karsjok til Ivalo. Vi hadde så mye utstyr at vi tok en taxi fra campingplassen til hotellet, han måtte kjøre to ganger frem og tilbake for å få med alt. Vi tok bussen til rutebilstasjonen i Ivalo og herfra var det kun 50 meter til Ivalojohki som skulle føre oss til Enare.  Første dagen padlet vi ned til munningen til Enaresjøen, her slo vi opp den første leiren på denne turen. Når vi padlet dette stykket ga det ikke den største villmarks følelsen siden vi padlet forbi hytter, hus og båter. Etter en del nedbør de første dagene snudde været og vi hadde strålende sol. Dette været varte stort sett hele tiden mens vi padlet Enare, men vi fikk noen dager med sterk vind der vi valgte å være på land. La det være sagt med en gang, Enaresjøen kan være skummel, plutselig kan det komme kraftig vind og den ellers så rolige vannflaten blir om til et inferno av høye bølger og hvitt skum. Dette opplevde vi selv, heldigvis kom vi oss på land rett før de verste bølgene kom. På grunn av dette holdt vi oss nært land når vi padlet resten av turen. Klar for start ved Ivalojohki Spesielle båter de hadde i Finland Enaresjøen i det fjerne. Vi fikk ikke mye fisk i Enare, men noe fangst ble det. Solnedgangene var magisk Varmt i luften, kaldt i vannet Nattpadling Harr på 1,1 kg Når det først blåste opp var det greit å holde seg på land Enaresjøen er enorm, her ser vi ikke land på andre siden Ellers var Enare et eventyr fra dag en, rolig padling i strålende sol, bading, bålfyring og en utrolig vakker solnedgang nesten hver eneste kveld. Vi brukte ca to uker før vi forlot Enaresjøen og padlet inn i Kyneljavri. Med andre ord, vi tok det som vanlig rolig. Alle som har planer om å padle her bør ta seg god tid i de nordøstre delene av sjøen, dette er virkelig ei perle. De nordøstre delene av Enare er virkelig ei perle Speider ut i det store intet. Grei utsikt å våkne til Vi hadde mye sol på denne turen, noe som ikke vises på kroppsfargen Blåbær og multer spiste vi nesten hver dag Etter å ha padlet over Kyneljavri, Suolisjavri og Tuulisjavri vart det en del bæring og lining før vi kom til Utuanjoki vassdraget. Dette ble slitsomme dager, men det gikk fremover og så lenge vi ikke begynte å stresse gikk det bra. Ved et av vannene vi passerte traff vi et finsk par som var på vandretur i dette området. Fisketips og gode råd om rutevalg ble utvekslet. De hadde tatt turen hit flere somrer på rad og hadde god kjennskap til hva vi kunne forvente av tunge tak på den videre ferden. Dagen etter padlet vi videre, eller bærte videre blir vel mer riktig å si, og etter en dag og ei natt kom vi til Alimmainen Porijarvi. Det gjorde oss glade. Her var det lagt inne en tre dagers pause for å tørke kano og utstyr før vi skulle padle Munkelva. Her var slutten på Enaresjøen for vår del Trekking av kano opp til Kyyneljavri Tørking av klær og sko Største ørreten på turen. 1 kg, tatt i Suolisjavri Det begynte å bli mange bæringer nå, på veg til Tuulijavri Ikke mulig å padle her Fra Tuulijavri til Vuontisjarvet ble det mye tung bæring Leir ved Alimmainen Porijarvi Fisking i Utuanjoki Gaffa kan brukes til alt. Klar for nye tak ned Utuanjohki og over grensa til Munkelva. Pause ved Vuontisjarvet Sandstrand rundt hele vannet Rett før grensa til Norge Får ikke lov til å poste flere bilder på denne siden. Om noen vil lese og se resten av bildene må dere nesten gå inn på bloggen. http://panneband.blogspot.no/2012/08/enare-munkelva.html eller så kan du lese del to her http://www.fjellforum.no/topic/27743-enare-munkelva-del-2/

For første gang hadde jeg med meg ei litt mere fancy flaske på tur forrige uke. Det gikk jo som forventet........Da jeg bøyde meg ned for å fylle den ikke så fancy flaska ( har alltid med to ), falt den fancy ut fra flaskeholderen i sekken og vips......så ble den mat til bekken. Så nå blir det bare brus/ imsdalflaske her i gården. Gode flasker, og billigere mat til bekken.

I dag var planen å gå til Tjuvstuåsen i Rælingen med noen venner. To treåringer, to seksåringer med foreldre og litt utrygt vær. Ved startpunktet ved Myrdammen viste deg seg at jakt og fiskeforeningen arrangerte fiske"konkurranse" med fiskegaranti. For en gangs skyld hadde vi lagt fiskestengene hjemme, men her fikk vi utdelt ferdige riggede stenger. Ettersom det tordna litt i det fjerne fant vi ut at vi kunne slå av litt tid her før turen. Det endte med tre flotte ørret! Og attpåtil fikk ungene beholde fiskestengene som premie. Utrolig flott arrangement med flotte forhold, servering og hyggelige folk. Takk for det til dere som arrangerte, hvis dere er her. Etterpå gikk turen opp til Tjuvstuåsen som jo var dagens mål. Her ble det matpakke og unga løp rundt mens de voksne drakk kaffe. Flott start på pinsen.

Gå for den med frontbrems

Kondens i luft er et kjent problem. Jeg tok en brenn ny madrass og blåste opp med snåsselbæggen. Vi lå i telt på samme sted over mange dager. Etter noen kvelder lå jeg og leste en bok i teltet med lys fra lykt, og kom ved et uhell til å lyse inn i madrassen fra nedsiden. Jeg så svært mange kondensdråper med vann som hang på innsiden av madrassen da. Det var èn oppblåsing, med luftsekken til Exped...

Høres ut som Lomsdal-Visten?

Gikk en hytte-til-hytte tur i Tafjordfjella, og det er et skikkelig flott landskap. Skikkelig vilt og alpint (masse snø). Kom meg opp på Karitind (1982moh) en godværsdag og det er noe av den beste utsikten jeg har vært med på. Det er riktignok 20 år siden jeg var der, men da var det kanskje 1/50 så mange folk der som i Jotunheimen/Rondane. Angående Rondane, så kommer det nok veldig an på hvor man går om det er mye folk. Det er f.eks 3 ruter fra Dørålseter til Rondvassbu, en som bruker båten (3 timer), en som går langs med vannet (5 timer) og en som går via Langholet (7 timer) hvor man kan ta en avstikker opp på Storesmeden. Den første turen er smekkfullt av folk, den andre litt mindre og den tredje er det nok et mindretall som går. Det var så fullt at vi måtte sove på peisestuen på Rondvassbu, men på turen via Langholet/Storesmeden gikk vi alene i timesvis. Tilsvarende når vi gikk fra Bjørnholia til Dørålseter via Høgronden (9 timers tur).

Høres fornuftig ut. Anbefaler deg IKKE å dra til Femundsmarka. Der kan man bli sprø:

In December 2013 I took a Full Moon picture at my campsite. Of course I had to take a Full Sun picture at my campsite last Sunday. Look at the text on the ski"s .......... I also re-opened my snow cave, it was still possible to sleep in it.

Nå kommer snart en av lettpakkerne våre og fortellr at han tørker smøret for å spare vekt

Den typen flaske bruker jeg som tisseflaske om sommeren, så det ville skape utfordringer med logistikken........

Jeg bruker som regel type feltflaske. Har to forskjellige. En fra Magasinet som har litt foring i trekket. Det gjør at innhold ikke fryser så lett. Den har og en liten lomme på trekket, har som regel noen vannrensetabletter der. Sjelden i bruk men vet aldri når det trengs. http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=344&prodid=4182 Så har jeg Bear Grylls Canteen. Den jeg bruker mest. http://www.fjellsport.no/gerber-bear-grylls-canteen-vannflaske-koke-kopp.html?gclid=CKm25cTwvL0CFWSQcgodepUA2A Fin på dagsturer siden den har det lille kokekaret i bunn. Den sammen med en brenselsapparate jeg har eller litt småkvist på et bål så får jeg kokt litt vann. Da kan jeg ha brennern i lårlomme, porsjonsposer med kaffe, en snyltekopp etc i andre lommer. Slipper jeg ta med sekk. På turer med lite eller tørre bekker på sommern kan og kokekar brukes til å gi bikkja litt vann.(så får vi vaske den når vi kommer til camp) Har og en Camelbak flaske men har ikke hatt den med på tur. Lurte noen på brenselapparatet er det her, Art 30001: http://eagleproducts.no/brenner_brenselstativ_brenselflaske_lykt_tennstal/

Onsdag 25. juli var det endelig meldt bra vær en hel dag og ikke noe "0-5mm" nedbør som det har vært resten av sommeren. Har heldigvis en veldig fleksibel jobb, så fikk tatt meg fri for å dra på tur med kjæresten. Jeg holder til i Kongsberg og har vært på Skrimfjella (Styggemann), Blefjell (Bletoppen) og på Gaustadtoppen, alle topper som kan nås hvis man har bil og gidder å kjøre en time eller to. Dvs, dama kjører, mens jeg sover - spesielt på veien tilbake etter tur. Veldig praktisk. Turen gikk fram Grimåsen til Røysdalsnuten, beskrevet her Turen startet i lettskyet vær og bar oppover en skogkledd skråning på veldig bra sti. Kom etterhver til en stiskille som begge hadde skilt til Tjorbu, men det ene over Bekkestaul og det andre via Tvitjønnan. Valgte stien via Tvitjønnan ettersom det så ut til å innebære litt mindre stigning, men angret egentlig litt, fordi stien var ikke veldig bra gjennom skauen og er mindre brukt enn den andre. Det er diverse stier når det flater ut og endte opp med å ta en sti som tok oss over på Bekkestaul-stien. Sånn går det når man bruker kart fra kart.finn.no. Etter å ha kommet over tregrensen var det fint å gå langs vannene, men jeg begynte å bli litt beskymret for hvor lang tid det kom til å ta, vi startet litt før kl 12 og det gikk ikke veeeeldig fort innover. Vi tok etterhvert av fra stien mot nord-nord-øst enden av Tjorbuvatn og skremte opp en 5-6 ryper(?) på veien oppover. Det er ganske tungt å gå til tider fordi underlaget er så mykt. Det var litt småutfordrende å finne riktig vei opp mot ryggen og vi har begge høydeskrekk (jeg mest). Det var bare ett sted som så fristende ut å gå opp, opp en bratt bakke som alternerte mellom gress og ur. Det gikk forsåvidt greit og høydeskrekken tok aldri helt overhånden. Følte meg rimelig tøff der jeg stod på ryggen helt til jeg la merke til sauen med lam. Jepp, det er ikke spes bratt opp fra den andre siden. Utsikten fra toppen var utrolig bra og med kjempeutsikt til alle kanter. Kunne se snøkledde fjell nord for og vest for Gaustadtoppen og mange av de andre toppene på Lifjell. Fant en toppturbok i en postkasse der, men siden mai, så hadde det bare vært tre følger der før oss. Overraskende få med tanke på hvor fin toppen er. Vi hadde brukt nesten fem timer på turen opp, så vi fikk satt opp tempoet litt og brukte 4 timer ned, så litt lengre enn de 8 timene jeg hadde beregnet totalt, men så gikk vi ikke akkurat veldig fort heller. Tror ikke vi møtte en eneste annen turgåer, men en haug med folk som skulle fiske og hadde med telt. Foto: Anne Martine E. Grymyr

Bilder Øyvind, bilder... Du skriver bra fra turen, men uten bilder blir det nesten som disse fra FFs barrndom.... https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=132 https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=171 Bilder er halve turen. Men de kommer vel.