Vinnerliste

17 Februar 2014 - Dagen var nydelig med sol og fin temperatur. Morgenen hadde vært bra, med en god teoriøkt sammen med en elev. Som belønning tenkte jeg at vi skulle komme oss ut i skogen med skia, og bygge hopp. Vi reiste opp til en åpning i skogen som jeg hadde sett meg ut, og inntok en god varmlunsj fra primusen. Så bare det i gang med bygging. Snøen var perfekt for hoppbygging. Litt bløt og det var MYE snø å ta av. Da hoppet sto ferdig var vi godt fornøyd med byggverket. Vi hadde godt ovarenn og mye snø å lande i. Jeg er normalt litt lite vågal med hopp, men jeg vurderte forholda slik at jeg kunne egentlig lande så feil som jeg ville uten at det skulle gi noe problem ettersom det var så mye snø og så lite høyde på hoppet. Etter å ha tatt en liten speedcheck, så bar det dermed opp igjen for første skikkelige hopp. Jeg fikk oppgaven å hoppe først, og vi hadde begge snakket om at vi ville teste backflip i dag. Brukte litt tid til å bestemme meg, men så satte jeg utfor! På hoppkanten trakk jeg meg litt i gjennomførelsen og klarte derfor ikke å rotere fullt. Fløy opp ned gjennom lufta, og hodet tok tak i snøen og stansa all rotasjon. Mer og mer snø bygde seg opp bak hodet til det plutselig var stopp og all kraft fra hoppet blei sugd opp av nakken. KNEEEEEEEEKKKKKKK! Litt forfjamsa reiste jeg meg og lurte på om jeg hadde overlevd med alle lemmer i behold. Jeg kunne i hvertfall reise meg opp, selv om det var smertefullt. Høyre arm var nummen, men ellers følte jeg meg bare mørbanka. Jeg merka fort at det ikke blei mer hopping på meg. eleven min satte derimot backflipen et par ganger før vi reiste ned igjen. Etter skoledagen var ferdig, bestemte jeg meg for å reise til legevakta og sjekke nakken. Mest på grunn av den ekle knekkelyden. Resultatet av mitt overmot på hoppet blei oppsumert i følgende FB-oppdatering: Deretter fulgte 3 måneder med sitting! Dette var hardt for meg som er vandt til å bevege meg en del hver eneste dag! Jeg blei sprø som en kjeks av å ikke få sove om natta, og la meg inn på gjesterommet for ikke å holde madammen våken om natta. Dette førte selvsagt til mindre nærhet mellom oss, og man kan vel trygt si at jeg var godt nedi grøfta mentalt. Det som holdt meg i gang var turene jeg gikk med bikkja. Jeg hadde egentlig fått beskjed om at jeg ikke skulle gå med henne, men jeg vurderte det slik at jeg kom til å bli gal hvis ikke jeg fikk beveget meg noe. Turene var korte, men jeg fikk i hvertfall kommet meg ut litt. Tre måneder gikk forbi på denne måten, med følelsen av å være en skjør markblomst som visner sakte. Til slutt - 15 Mai - kom dagen da jeg fikk ta av kragen. Lettelsen var umiddelbar og følelsen av å være en dødssyk pasient forsvant så fort kragen blei fjernet. Endelig kunne jeg puste fritt igjen! Bruddet var grodd fint sa nevrologen, men jeg måtte nok regne med 2-3 måneder inntil støttemuskulatur tilbake til 100% igjen, og jeg måtte være forsiktig med all aktivitet som kunne bære risiko for fall og raske rykk i nakken. Nå vil jeg komme meg tilbake! Jeg mista nesten hele skisesongen i år, og satt på ræva altfor lenge. Jeg gikk opp 8 kg, og var langt nede mentalt. Nå er jeg klar til å ta fatt på veien tilbake. Jeg vil tilbake til det daglige friluftslivet som jeg bedrev før. Jeg vil tilbake til skikjøring og stisykling. Jeg vil tilbake til langturer med telt og stor sekk! Veien dit vil være lang og hard, for jeg er fortsatt påvirket av nakke og rygg selv om kragen er kommet av, men jeg har allerede begynt å gå lengre turer - og det ultimate målet for meg nå er å bli i form til å gå en planlagt tur gjennom Børgefjell i slutten av Juli. Jeg har trua! Hvorfor skriver jeg dette? -Vel jeg ser at det er et ønske om flere bidragsytere på forumet, og kanskje noen andre har erfaringer fra skader som har holdt dem borte fra naturen i lengre tid. Kom gjerne med tips til hvordan man skal komme seg fremover - og kanskje hvordan man skal klare å holde igjen også! -Joar

Nå var jo overskriften på denne tråden "Droppe skalljakka på høyfjellet sommerstid" og det er interessant å se engasjementet hos en del bidragsytere, ikke angående temaet, men angående forskjellige typer bekledning. Jeg hadde samme opplevelse i mitt antagelig første innlegg på forumet. Jeg tor det hette friluftsforum eller noe deromkring den gang. Jeg startet med et innlegg mot engangsgrilen og tråden utviklet seg til å bli en heftig diskusjon om pølsene som lå på grillen. Senere en gang hadde jeg en kritisk kommentar om GoreTex klær og det ble nesten opprør på forumet. Engasjement er sunt og det kan ofte kome mye konstruktivt ut av slike diskusjoner selv om det ikke alltid er i henhold til temaet, og derfor er jeg ikke imot at diskusjoner ofte sporer litt av. Men i forholdtil dette temaet så er jeg av den oppfatning at det ofte kan være helt greit med en lett wind- / rain breaker sommerstid i de fleste områdene av landet, men selvfølgelig kan det være bra med en kraftigere jakke i områder der det kan bli kaldt og dårlig vær. Folk har overlevd i de norske fjelene i ca. 10 000 år og til å begyne med gikk de vel stort sett i klær av skinn og pelsverk. Senere kom ull og vadmelstoffer, så vindtett bommull, oljelelerret og så en dag dukket Helly Hansen opp med sitt revolusjonerende regntøy. I dag er det stort sett syntetiske superstoffer og nanoteknologi som, i følge selgerne, skal være helt nødvendige for å overleve. Min mening er at hvis man har isolerende lag inderst og vind og vanntett lag ytterst så kan disse stoffene nesten være laget av hva som helst. Blir man gjennomvåt så vet vi at de fleste syntetiske stoffene + bomull blir iskalde, mens ull holder mye bedre. men da er det ikke lenger snakk om komfort, da er det snakk om å overleve. Her er litt av utviklingen pådenne fronten opp gjennom tidene.

Siste uka i mai hadde jeg gleden av å tilbringe i Oslomarka. Her er turen i tekst og bilder: http://www.skiforeningen.no/cgi/newsshow.cgi?id=1969 (det er mulig dere må kopiere lenken opp i url-feltet, jeg sliter med å få lagt den ut som aktiv lenke). Anbefaler videoen!

Det beste er vel å bare tilsette vann!

Dere som har fått båt men mangler åre: Årene er på vei med Fedex! Holder dere oppdatert! mvh www.packrafting.com

Da ble det Helsport Sveabreen (sovepose) på meg også. Samt en Bergans Utne-kortbukse.

La dyra få være i fred. Det er vi som er på besøk i deres territorium, ikke omvendt:)

Dag 1 Etter noen turer på telttur i sommer/høst med @graham snakket vi litt (en god del) om exped underlaget og konkluderte med at det korte trekket som følger med til underlaget er egentlig ubrukelig. For det første er det umulig å få festet det utenpå sekken på en særlig praktisk måte. For det andre må det isåfall ned i hovedrommet på sekken for at det skal være mulig å ta det med seg. For det tredje så er posen som følger med litt for liten til selve underlaget. For å få det i posen må man klemme og presse ut nesten all luft, og det er tid som kan brukes på andre ting. Derfor kom vi frem til den konklusjonen, at istedenfor å få ut absolutt all lufta fra underlaget og at man må begynne å brette expeden, så ville det være mye mer praktisk å lage et nytt trekk til underlaget som var en lengre pølse. Da får man festet underlaget utenpå sekken, samtidig vil et slikt trekk også beskytte expeden, man unngår å oppta nødvendig plass i sekken og man trenger ikke å være så forba**a nøye med å få ut all lufta fra underlaget. Jeg og @graham besluttet å kjøpe inn jervenstoff fra jerven etter at jeg i fjor sommer laget regntrekk for sekk i jervenstoff. Denne gangen gjør jeg alt selv, uten hjelp fra bestemor! @graham bestilte inn jervenstoff, og jeg skal kjøpe inn det andre som er nødvendig, som strikk og ordentlig sytråd. Dette får jeg imidlertid ikke gjort før i morgen. Så i dag har jeg laget en testversjon av gamle gardiner og lite slitesterk sytråd! Det er forresten trekk til Exped XP 9 LW underlaget. Testversjonen Det hele starter med å måle opp lengden på underlaget når det er rullet sammen, mens det fremdeles er bittelitt luft igjen i underlaget. Underlaget er ikke - som det står på i beskrivelsen - når underlaget ikke er oppblåst på 65 cm, men faktisk ca 82 cm! Lengden på trekket (gardinen) måler jeg opp, slik at jeg har god med stoff til overs. Måler det opp til 95 cm. Etterpå ruller jeg expeden for å finne ut ca hvor mye stoff jeg trenger rundt selve underlaget. Her måler jeg 50 cm som jeg trenger, men ut fra hvordan sluttresultatet er blitt, så må jeg korte ned ca 5 cm. På den ene siden må hele greia snurpes sammen. Jeg trenger derfor en kanal til å feste strikken i. Som dere ser så er denne nå sydd. Etter at kanalen for strikken er sydd, syr jeg da på lengden. Når lengden på trekket er sydd, må jeg lage en lapp på enden som jeg syr i trekket. Denne har nå en diameter på 13 cm. Voila! Nå er testversjonen klar! Når jeg har fått skaffet skikkelig tråd og strikk og fått sydd hele greia, så skal jeg komme med oppdatering! Dag 2 Må jo ha arbeidslys! Her måles det til igjen.. Sidene må nåles før sying kan påbegynnes Må sy langs kanten Sying langs kant er ferdig. Bunnen må klippes ut Bunnen må sys på. Voila! slik ser det ut!

Jeg oppretter en ny tråd for Vårkonkurransen i årets Fotokonkurranse Vi deler fotokonkurransen inn i Vinter, Vår, Sommer og Høst. Frist for innsendelse av bilder for Vårbilder blir 15 Juni. Bildene må være tatt i perioden 1 Mars til 15 Juni 2014. Tema for bildet er årstiden man sender inn for. Regler: Man kan delta med ett bilde. Send det bildet du ønsker å delta med på epost til [email protected]. Det må være tatt i tidsperioden fotokonkurransen omhandler og Exifdata må være lesbare. Merk bildet med tittel. Skriv ditt brukernavn på forumet og ditt navn og adresse. Bildet må være i liggende format og være i JPG og i beste kvalitet du kan få med ditt kamera. Vi vil kontrollere bildekvaliteten før vi legger bildet ut på forumet. Typiske små mobilbilder går altså ikke. Når vi har mottatt bildet blir det lagt ut i en post som et anonymt bilde med din tittel. Innsendere kan kun delta med bilder de selv har fotografert. Det er innsenders ansvar å sørge for å ha opphavs- og/eller fotorett til bildene og å sørge for at eventuelle personer på bildene har godkjent at bildene offentliggjøres. Det er et krav at man har minimum 5 innlegg på forumet for å kunne delta. Medlemmer som har mer enn 5 innlegg kommer i kategorien "Aktive medlemmer" automatisk. Dere eier fortsatt bildene selv, men godtar at vi i forumet bruker bildet i en kalender eller kanskje på andre effekter/premier. I den grad det er praktisk mulig, vil bildene bli kreditert med opphavsmannens navn. Bildet vil gå til avstemming og de 3 beste bildene vil gå til kalender 2015 og bildene vil bli fordelt på de 12 månedene som det passer best For ordens skyld. Dette er en fotokonkurranse for medlemmer av fjellforum - der medlemmer av forumet stemmer på hvilke bilder man mener er best. Ikke engasjer venner på facebook osv for å registrere seg på forumet for å stemme på enkelte bilder - eller registrere familiemedlemmer osv. for å sanke stemmer til eget eller andres bilde. Jeg sjekker alle Ip adresser til nye medlemmer i mot medlemsregisteret. Ved tvil om at alt har gått riktig for seg - vil vi etterkontrollere avstemningene til alle som er registrert i forumet etter at konkurransen ble lagt ut til avstemning. Som førstepremie til fotokonkurransen for vårbilder er vi så heldige at vi har fått Helsport med som sponsor i år også. Til vårens konkurranse blir premien et av de nye lettvektsteltene til Helsport - enten et Helsport Reinsfjell - eller et Helsport Rondane . Begge disse teltene har en verdi på ca 6000,- Som andre og tredjepremie stiller Devold med undertøy til en verdi av 1000,- på hver

Guide for valg av Exped (Klikk for større)

Har selv Stradicen og er meget fornøyd. Ser for meg ut som det er vekt og utveksling som skiller. Er du gramjeger er det "Hele" 50g vi snakker om. Tror du blir fornøyd uanset hvem av dem du velger. SKITT FISKE

Her kommer noen flere bilder fra Lettvektstreffet som ble gjennomført mens vi galopperte fra Grua til Sognsvann i helgen som var ( 23-25.mai 2014 ) Dette var rett og slett bare skikkelig hyggelig. Så til dere som ikke fikk finger'n ut av rompa, eller rett og slett ikke fant plass i kalenderen, så anbefaler jeg virkelig å prøve sette av tid til neste treff - så får dere også møte masse hyggelige mennesker @martin.m - Knock yourself out når du får tid Link til Google+ albumet som inneholder alle bildene ovenfor + endel flere; https://plus.google.com/photos/105696660285876106014/albums/6018564430913178721 PS: Bildene er kopiert rett fra minnekortet via Picasa og lastet opp til Google+ uten noen form for redigering

Synmat + bamse er en sikker vinterkombinasjon

Downmat som begynte å svikte etter 5-6 års svært forsiktig bruk. Ventilen lekker. Sendte en e-post til Exped for et halvt år siden og spurte om de tok inn produkter til reparasjon, men fikk aldri svar. Forventet egentlig ikke så mye mer av produktet, men kundeservicen får slakt. Regntøy til sykkelbruk fra Stormberg. Tok omtrent 2 måneder så rakna hele sømmen under den ene armen. Strakk meg etter sykkelhjelmen på hattehylla... Teflongryta fra Trangia har holdt i 3 år med mye bruk, men begynner å gi opp nå. Et glitrende eksempel på tullete bruk-og-kast. På kjøkkenet har en gammel jernpanne gjort sitt inntog med stor suksess. Jerngryter blir en smule tungt for turbruk, så jeg lurer på om jeg bare går tilbake til vanlig, ubehandlet aluminium. Grytene i stormkjøkkenet fra 1985 holder fortsatt mål. Kan kanskje pusse ned teflongryta og få enda en vanlig aluminiumsgryte? Ulvang ulltrøye (tynn) ble hullete etter et par vask/få ukers bruk. Devold-tøyet holder seg til sammenligning veldig bra. Bergansproduktene jeg har er jeg generelt veldig fornøyd med. Selv om det ikke er mye til alder på en sekk er Alpinisten snart 10 år gammel og brukes i tillegg til tur nesten alltid når jeg flyr. Ingen merkbar slitasje på stoff/glidelås/hemper osv. Jeg har en vinterskalljakke fra Bergans som har holdt i 6-7 år med daglig bruk + turbruk høst/vinter/vår. Glidelåsen røk, og overflaten preller ikke en dråpe vann lenger, men jeg fikk byttet glidelåsen hos Bergans for en veldig rimelig pris, og håper den lever noen år til.

zpacks jakken kan jeg anbefale. Som alle andre "membran" jakker så stiller jeg spørsmål ved hvor mye de puster, men med svære glidelåser under armene så hjelper det godt på. God hette har den også. Ingen lommer betyr færre sømmer som kan begynne å lekke etter en stund. Ikke noe pen å se på, noe som er en fordel. Da blir den brukt på tur og til ingenting annet. Da holder den forhåpentligvis en stund også

200 gram er sikkert lett nok, men om man kan få en jakke som er enda lettere og like bra så er det jo ikke nødvendig å stoppe der Er vel cubenfiberjakka til Zpacks som pr nå virker mest interessant, men den koster jo litt selvom den ikke er like dyr som norrøna jakka.

WM Summerlite dunposen min: Til tross for meget uvettig bruk, blant annet nær bål, har den holdt seg fint.

Du har jo rett i det Rune, er vel mer korrekt å skille mellom membranjakke og regnjakke.

Det har selvsagt mye å si hva slags stoff/materiale som er brukt i utstyret og hvor gjennomtenkte løsninger som er brukt, men jeg mener også at man kan gjøre en del selv for å forlenge levetiden på en del utstyr. Om man er nøye på å henge opp telt/soveposer etc til tørk/lufting ette tur, vaske klær og sko osv + at man oppbevarer utstyret riktig så vil nok det også ha en god del å si og dette tror jeg varierer en god del fra bruker til bruker. Det utstyret jeg har minst tillit til når det gjelder holdbarhet er oppblåsbare liggeunderlag, mulig det kun er jeg som har vært uheldig men de jeg har hatt har ikke levd lenge. Det siste som gikk i stykker var en Exped synmat UL som jeg kjøpte i fjor og som nå er lekk uten at jeg finner lekasjen.

Jeg kom over ferske bjørnespor på våren rett etter at den hadde gått ut av hiet. Jeg varslet SNO. De ønsker slik info for å få en oversikt over bestanden. Jeg tror at man er tjent med at forvaltningen vet hvor mange bjørn det er - uavhengig av hva slags syn man har på rovdyr. Gode fakta må ligg i bunn for forvaltningen. Jakt var ikke en problematikk ved denne anledningen

Melder fra om bjørn og rovvilt og samler inn DNA prøver. Nyttig for å kartlegge bestanden, og det ser jeg ingen problemer med. Sist jeg så gaupe meldte jeg fra til fellingslaget, og jeg ville gjort det igjen. Satt forøvrig å så på den på 20 meters hold i et minutt men skjøt ikke, selv om jeg hadde rifla pekende rett mot den, rett og slett fordi jeg ikke var på fellingslaget. Hadde jeg derimot vært på laget, så hadde den nok stått i stua mi nå. Skal det felles, så skal det felles.

Hei Martin Vi hjelper deg selvsagt med dette og du burde kontaktet oss slik at vi kunne fått muligheten Sendte deg en mail nå. mvh www.packrafting.com

Og jeg jobber i bransjen.... Jeg er blitt lurt ut på feil jorde av formen på boksen... Og har selvsagt aldri sjekket fakta. Takk for oppklaringen.

Eh. flere rop om ULV? De siste 40-50 årene er det utallige ganger meldt om verdens undergang av forskjellige årsaker. Mangel på mat, for mange mennesker på jorda, ørkenspredning, pest og kolera... Og nå sist klima.... Da klimadebatten blusset opp i slutten av 90 tallet, skulle verden gå av hengslene lenge før 2020. Vi er nå her fortsatt, i live, og har det bra. Havet har - muligens - steget noen millimeter, men det har det gjort siden istiden. Temperaturen har - muligens - gått opp noen 10 dels grader, men det er få tegn til klimaflyktninger. Kan noe den manglende entusiasmen, skyldes for mange unødvendige varsler om verdens undergang?

Snurring er også et fint produkt, men jeg tror ikke det er samme produsent. Snurring inneholder forresten ris i tillegg til kjøtt, flesk og erter, det gjør ikke turistprovianten og det gjorde heller ikke RSP.

Spørsmålet er vel kanskje heller hvordan man kan utvikle miljøvennlige alternativ MED økonomisk vekst? De færreste ønsker å jobbe mer for de samme varene/tjenestene... Definisjonen på økonomisk vekst er økt produksjon av varer og tjenester, for å være miljøvennlig må man vel bruke opp mindre ressurser? For å få til dette så må man gjenbruke ressurser og gjøre det på en såpass effektiv måte at det er billigere å være miljøvennlig enn å forurense. F.eks aluminium er dyrt å lage første gangen (veldig høyt energiforbruk), men relativt billig å gjenvinne. Da gjenstår det bare å ha effektive systemer som gjør at aluminiumen ender tilbake i smelteovnene etter bruk, så slipper vi å utvinne ny. Noen over her kommenterte at det er vanskelig å kutte ut god mat [for å gå ned i vekt], men problemet er vel heller å kutte ut søppelmaten som er full av sukker, salt og raffinert fett? Man kan f.eks bytte ut kneipen med et skikkelig grovbrød med masse frø og en større andel helkornsmel. Pga frøene, så smaker det gjerne mer, så da kan man også kutte i saltet. I stedet for å drikke masse sukkerholdig brus og saft, så kan man drikke urtete. Her er det utrolig mye rart å velge mellom, og er man først vant til å drikke den uten sukker, så smaker den bra*. I stedet for å kjøpe ferdiglagd pastasaus, så kan man lage den selv og bruke 1/10 så mye sukker og salt, resultatet blir også mye bedre. Sukkeret og saltet er da erstattet med råvarer/krydder som faktisk smaker godt. Det koster heller ikke noe mer, så sant man lager sausen selv. Som jeg ser det, så er det hverdagsmaten man spiser for å holde sulten unna må fikse opp i. Maten man koser seg med i helger er neppe årsaken til vektproblemer. Personlig, så har jeg litt sære problemer, f.eks hvis jeg spiser en brødskive til frokost, så blir jeg kjeeeempesulten en time etterpå. Det jeg fant ut som funka for meg var noen få nøtter (mandler) i stedet for brødskiven. Magen rumlet ikke og sulten kom etter dobbelt så lang tid. Det gjelder å finne alternativer som funker for en selv. *Svart te med div smakstilsetninger som selges overalt er IKKE et godt alternativ. Jeg snakker om skikkelig urtete som f.eks Kamomille, Grønn te med peppermynte smak, peppermynte te, osv.

Med det argumentet så blir jo dyrt bedre enn billig, for da har du jo mindre penger å bruke til andre ting.

Ellers mener jeg kanskje @Lompa overser et viktig moment. Når jeg bruker penger på en hobby, investerer jeg i en interesse. Hvis jeg bruker 20.000 kroner på en sykkel har jeg på en måte forpliktet meg selv til å bruke den. Det blir for min del ikke det samme som om jeg hadde brukt 2.000 på en billigere sykkel, selv om jeg kanskje bare sykler marginalt raskere på den til 20.000. Hvis utstyret blir et irritasjonsmoment, om ikke av annen grunn enn at man vet at det finnes noe bedre, og man har råd til å kjøpe seg det, ser jeg egentlig ingen grunn til å la vær. Man må bare ikke tro at man dermed er rustet til å gå til Sydpolen eller sykle inn til merke på Birken. For resultatet sin del er selvsagt bruken av utstyret langt viktigere enn antall kroner brukt. Noen synes sikkert et slikt standpunkt er umoralsk og at man bør prøve å klare seg med det man har fra før. Andre finner også stor glede i å fikse gamle ting og gjenbruk. Dem om det. Jeg liker nye, pene og skinnende ting.

Jeg er tjukk og igrunn litt lat. Sjansen for at jeg går på lengre turer er betraktelig større om sekken min veier minst mulig enn om jeg kun skal ha fokus på å slanke meg. Ser ikke noe grunn til at jeg skal bære mer på ryggen fordi jeg har mer fett enn andre. Man kan ha to tanker i hodet på en gang (ikke alltid så lett for mannfolk har jeg skjønt) og ha fokus på sunn kropp og lett sekk.

Ikke på tur idag, men på himmelspretten og igår. Torsdag dro en annen en fra forumet meg med på nattlig vandring Hjerkinn- Snøheim- Snøhetta og retur. Om jeg har fått lastet opp bildet riktig her, så ser dere et par av de andre turkameratene. Igår rotet jeg meg litt bort i Bymarka. Er det mulig...............ja det er det Men med det nydelige været var det å rote seg bort bare en liten bonus.....for turen ble nesten en time lengere enn antatt

Først en topptur på Torghatten - så en tur med kajakken. Fantastisk flott her nå La til et par bilder til

Jeg vil tro at de fleste kjenner seg igjen i overnevnte argumentasjon. Hvert fall gjør jeg det. En tur starter ofte med drømmer og et godt sted for meg å drømme er å skrive pakkliste. Så sitter jeg på i følge min kone, rommet mitt og vurderer; kan jeg spare litt vekt ved å kutte ut den tykke gode genseren, og klarer jeg meg ikke med 1 liter bensin - det finnes jo ved. Joda, jeg har falt for fristelsen. En flott varm dag på Hardangervidda for noen år siden. Jeg hadde gått langt og tungt, og siden jeg var trett og lei droppet jeg alt utstyr da jeg gikk opp på et høyt platå for å fiske der om natta. Antrekk: Suspensorium og stråhatt, fluestang og håv Jo, jeg overlevde men var fra da av vaksinert. Etter min mening er den største feilen vi gjør i planleggingsfasen er at vi sitter inne og gjør det. Det knitrer fra peisen, og kona inviterer på kaffe og nybakte wienerbrød. Glem å skrive pakkliste da, glem tanken å dropp genseren. Vent til en dag det regner, vinden uler og temperaturen daler mot nullpunktet. Da er den rette tid kommet.til å gå ut på terassen i kortbukse og planlegge, og ikke glemme at de 4 årstider hører høyfjellet til - selv midt på sommeren..

Her er en liten rapport og noen bilder om min første tur alene på fjellet. Turen hadde vært "planlagt" i noen uker som en følge av nyinnkjøpt sekk, telt, sovepose, liggeunderlag, primus og alt annet som hører med til en slik tur. Planen var at dersom været var brukbart, skulle turen gå fra lørdag til mandag. Og snakk om flaks; været startet brukbart og endte helt fantastisk. Etter mye om og men fikk alt plass i sekken, og siden det var min første tur måtte jeg også ta med speilreflekskamera, men det blir nok ikke med neste gang. Etter en kjapp tur innom et familieselskap kjørte jeg mot Søvikdal i Sykkylven, en kjøretur på hele 15 minutt. Deretter tok jeg beina fatt og la kursen oppover mot turens mål: Løsetvatnet som ligger på ca 250 moh. Etter rundt 40 minutt var jeg fremme ved vannet, men målet var ikke nådd enda, for jeg ville gå halvveis rundt vannet. Etter 15 minytter kom jeg til stedet som jeg hadde sett for meg når jeg planla turen, og det viste det seg at området var perfekt både til telting og fisking! Jeg satt fra meg sekken og satte opp teltet. Det tok kanskje 5 minutter før teltet var plassert og godt festet til skogbunnen. Jeg pakket ut av sekken og prøvde å organisere det ligg i teltet. Det gikk så som så. Deretter var det ut med fiskestanga; På det første kastet ble det full klaff, i hvert fall nesten. Ørreten, som jeg tipper var rundt 200g, falt av på vei inn. Men det var bare moro, for nå hadde jeg virkelig håp for fiskingen videre. Jeg kastet ut spinneren på nytt, og på nytt, og på nytt, og på nytt kanskje 50 ganger i alle mulige retninger. Uten et napp. jeg byttet til wobbler uten resultat. Greit nok tenkte jeg, for kvelden var enda ung. Etter fiskingen var det tid for mat, og siden fisken foreløpig uteble måtte jeg ty til Real Turmat av typen storfegryte. Det var overraskende godt, om ikke litt for salt. Maten ble spist i teltet. Litt senere på kvelden var det tid for mer fisking, men ørreten glimret igjen med sitt fravær. Det er selvfølgelig kjedelig, men ingen krise. Jeg rundt av fiskingen i 22-tiden, og resten av kvelden ble brukt på å slappe av med en bok og sjokolade i teltet. Jeg våknet i 07-tiden og kjente at jeg ikke kom til å få sove noe mer; Fuglene sang og fiskene hoppet i vannet bare noen meter fra teltet. Jeg kastet meg over noen brødskiver og leste videre på boken i en times tid før jeg stod opp. Solen stekte på himmelen og temperaturen var kanskje rundt 20 grader i skyggen. Jeg gikk en runde rundt vannet for å se om der var noe interessant, og det viste seg at det var flere som var på velttur, dog på andre siden av vannet. Når klokken nærmet seg 16 bestemte jeg meg for å bruke tiden før middag på en topptur til Sandvikshornet, som med sine 876 moh gir en fantastisk utsikt. Jeg brukte kanskje i overkant av en time opp. Det største problemet var varmet, og siden det ikke er noen mulighet for å fylle på vann på vei opp ble det med den ene flaska. Toppen av sandvikshornet Et overblikk over Løsetvatnet på vei opp. Du kan så vidt se en rød sirkel der teltet var plassert. Fantastisk vær på toppen også, dessverre var det så vidt en vindpust. En brøkdel av den fantastiske utsikten. Når jeg kom ned fra toppen var det på tide med middag. Denne gangen ble det Real Turmat type Pasta Provence. Rett etter middag satte jeg kursen mot andre siden av vannet, for nå var jeg nesten desperat etter fisk. Og fisk ble det; I løpet av en times tid fikk jeg fire små ørreter, men tre av de var brukbare til kveldsmat. Jeg gikk tilbake til teltet og fyre opp primusen. Ørreten ble stekt sammen med potetskiver og krydder, og det ble en veldig god kveldsmat. Når jeg tok kveld i 23-tiden var det godt å få lagt seg i soveposen. Når jeg våknet dagen etterpå ble det noen brødskiver og litt fisking før jeg tok av ytterteltet. Jeg fisket videre mens det tørket, men selvfølgelig uten å få napp. Jeg pakket etter hvert sammen resten av teltet, og utrolig nok fikk alt plass i sekken denne gangen også. Jeg brukte knappe 45 minutter på veien ned, og var godt fornøyd med både meg selv og turen. For dette skal jeg gjøre igjen!

Bergans Budor Silent 50L w/Gun Sleeve. Tursekk jeg skal ha buhundvalpen sittende i når turene er lengre enn hun bør gå, og som forhåpentligvis blir jaktsekk senere år...

Største faren ved lynnedslag er at det sprer seg på bakken i området rundt nedslaget. Er du høyt nok over bakken med hengekøya reduserer du jo den risikoen. Hvis du henger opp hengekøyen i en skog vil du være ganske trygg på at lynet ikke kommer til å velge akkurat dine trær, men finn for all del de laveste trærne. En annen fare er om lynet vil finne det for godt å ta snarveien gjennom deg og over i det andre treet. Den faren tror jeg du kan redusere ved å legge hengekøya mest mulig vannrett, og eventuelt krøke deg sammen som en ball når det står på. Det eneste som står igjen er sjokkbølgen, og den kan være ille nok. I tillegg vil lynet "fly" gjennom luften og slå ned i omkringliggende gjenstander som en tilleggsvei, noe som er svært vanlig med trær. Jeg aner ikke hvordan det vil fungere for noen som er tilknyttet treet i en hengekøye.

Felling gjort av SNO med helikopter og hiuttak skal egentlig vere unntaksmetoden for å få felt rovdyr,men er no blitt det motsatte.Før i tida trengte ein ikkje grunneigars tillatelse for å jakte på dei store rovdyra.Denne retten har staten tatt vekk frå folket og lagt til grunneigarane. Faktisk er det berre få år sidan eg som lisensjeger kunne jakte jerv uten å spørre grunneigar om lov, eg trur dette vart endra for ca 10 år sidan. No er dette eit kraftig hinder for effektiv normal jakt på rovdyr.. Når sauebøndene då kjem med krav om at SNO må felle rovvilt med alle tenkelige middel uten at dei sjølv går inn for å gjere det lettare å jakte rovvilt uten grunneigars tillatelse så mister dei mykje av min sympati. Hadde jegerane fått bevege seg meir fritt så kunne me fått ei meir effektiv jakt og det,uten at det offentlige måte bruke masse av skattebetalarane sine penger på dette. I tillegg ville ein bli kvitt stressande helikopterjakt og hiuttak og fått meir human felling.. Dessverre er dette noko få folk veit om og det blir nesten aldri nemnt i diskusjonar.

Har du opplevd at du savner et fingerbøl når du i felten skal sy i noe tykt? For å få nåla gjennom har jeg laget et "feltfingerbøl" av en bruskork og kjemisk metall (Biltema). Kna sammen massen, trykk den ned i korken og stikk et eller flere hull. Vekt: 2 gram.

Lørdagskveld var det klarvær og kaldt så jeg stakk ut en tur i håp om at det skulle bli nordlys, selv om det ikke var varslet spesielt kraftig aktivitet. Men der tok ekspertene feil, for det ble et forrykende nordlys-show vi sjelden ser maken til, selv her i nord. De to første bildene viser et fenomen jeg ikke har sett før - at lyset er så sterkt at det kaster skygge på bakken! Se på treet til venstre, der ser man det tydelig. Og det var ikke måneskinn eller andre lys som kunne gi skygge fra treet. Jeg måtte jo prøve meg på en "selfie" som er så populært: Greinene på denne gamle bjørka var et flott motiv mot nordlyset. Fargen bak fjellene er lys fra byen et par mil unna. Det var en fantastisk kveld og en storslått naturopplevelse, til tross for at det verken var en lang eller krevende tur