Vinnerliste

En kamerat hadde for noen år siden en Ducati av det råeste slaget. Han brukte 15000 på å bytte til eksosanlegg i karbon, for å kutte to kg vekt. Han ble ikke så blid da vi påpekte at han kunne ha beholdt pengene og tatt seg en joggetur i stedet.. Jeg har også stått i sykkelbutikken og sett på folk med 15 kg ekstra på rompa bruke 25000 på en offroader med karbonkamme. Nå har lettvektshysteriet kommet for fullt i turbransjen også. Det er veldig fint å få slanket sekken litt, og kan jeg bytte til noe litt lettere når noe trenger å skiftes ut, så gjør jeg det. Men jeg synes det har blitt ekstremt. Det snakkes om å redusere 10g her eller 20g der. Bytte et telt man er fornøyd med, til ett som er 500g lettere.. Selv vil jeg heller satse på holde kroppsvekta lav. Har man 5 kg for mye på kroppen, så er det like mye belastning for beina som en 5 kg tyngre sekk. Man kan bli tatt av dette lettvektshysteriet. Etter min mening går det på sikkerhetsmarginene. Mye bedre da, å redusere kroppsvekten (for de som har noe å ta av).

Dette med mistro til lettvekts utstyr tror jeg bunner i manglende kunnskap om utstyret fra skeptikernes side. Er mye lett og solid utstyr der ute. Man må bare vite hva man skal se etter.

Jeg er tjukk og igrunn litt lat. Sjansen for at jeg går på lengre turer er betraktelig større om sekken min veier minst mulig enn om jeg kun skal ha fokus på å slanke meg. Ser ikke noe grunn til at jeg skal bære mer på ryggen fordi jeg har mer fett enn andre. Man kan ha to tanker i hodet på en gang (ikke alltid så lett for mannfolk har jeg skjønt) og ha fokus på sunn kropp og lett sekk.

Utstyrsdebatten fortsetter ut i det uendelige. Lettvektsmotstanderne bruker snart mer energi på å kjempe mot lettvektshysteriet, enn det fins lettvektshysterikere, og sikkert også motsatt. Det som faktisk ER interessant er at folk ikke snart skjønner at det ikke er utstyret, men tiden avsatt til hobbyen som bør bety noe. Vi har blitt så rike her i Norge at vi tydeligvis har et behov for å bruke penger på ting vi kanskje strengt tatt ikke trenger. Kanskje burde vi heller fokusert på å jobbe litt mindre, bruke litt mindre, og dyrke hobbyene våre. Det HAR de fleste av oss råd til, men vi har en merkelig konsensus her i Norge, hvor vi ikke skal jobbe mindre, men bruke mer og mer og mer...

Poenget med diskusjoner på forum som dette er vel ikke å komme frem til et svar som det kan settes to streker under? Da er det i tilfelle ikke særlig mange debatter som har vært vellykkede... Lufting av synspunkter har en verdi i seg selv. Jeg får filt litt på egne skarpe kanter og hørt litt om hva andre mener. Det er bra nok for meg i alle fall. Dette tok en annen vending enn de tankene jeg hadde i hodet da jeg startet tråden, men det gjør da ingen ting.

Men denne graden av hysteri som dere prøver å fremstille her, tror jeg ikke er så framtredende som dere skal ha det til. Jeg tror de aller fleste har et helt fornuftig forhold til utstyr, selvsagt med noen unntak. Jeg har vanskelig for å tro at dette er noe stor problem. Det er også mye forbisnakking her, så jeg har litt vanskelig for å tro at denne diskusjonen vil lede noen fornuftig plass At det noen må ta ting litt lengre får man bare leve med. At andre klarer seg med det de har fra før er helt topp. Men i når det kommer til stykke må folk få gjøre det de vil for å komme seg ut, og føle seg trygg på tur. Gjør de det, så kan det hende folkehelsa blir litt bedre med årene også. Friluftsliv har jo blitt ekstremt populær i det siste, så jeg vil tro at det er en bra trend på gang.

Må bare nevne for de som ikke har satt seg så godt inn i lettpakking og det å kutte vekt i sekken: Jeg har kuttet mye mer vekt på å ta med meg mindre utstyr på tur(dingser gadgets, backup for backup osv..) enn det jeg har på å kjøpe nytt og lettere utstyr. Det å kjøpe en kjele i titan i steden for aluminnium sparer mye mindre vekt enn om man f.eks dropper å ta med stangtuben til fiskestanga og heller har den i stangposen. Da jeg bestemte meg for å kutte vekt lagde jeg en liste over hver minste ting jeg puttet i sekken min, jeg kom frem til at jeg hadde over 70 forskjellige ting og nå har jeg rundt 30.....DET er mye vekt spart det. Utstyrs lista jeg har nå er nok billigere å kjøpe inn en denn jeg hadde før, men det har nok kostet meg noen kroner ekstra i prøving og feiling for å komme dit jeg er nå.

Et av problemene er at nye ting er toppen av lykke for de fleste av oss. Så er man tilfredsstilt et par uker før man nok en gang er på jakt etter noe bedre. Som den evige tre-fots-syken mange båteiere sliter med. Hele økonomien baserer seg på å forbruke mest mulig, og selv om kapitalismen uten tvil er ansvarlig for store framskritt hva innovasjon angår er det også det som kommer til å knekke planeten.

Ja, det var kanskje en ufølsom måte å ta dette opp på. For høy kroppsvekt er et vanskelig problem for mange. Det var for å illustrere et poeng om forbruk. Håper vi kan fortsette diskusjonen rundt det uten at noen føler seg tråkket på!

http://www.huthyfs.com/minpack.html (Jag är 175 cm lång och väger 66-67 kg, midjemått 78 cm. Så där finns inte mycket att ta av. Jag ska snart fylla 70 år).

Nå har jeg gått med tung og lett sekk og kroppen har vært omtrent like rund. Det er den lette sekken som gjør lengre turer mulig. Den tunge sekken (og støvlene) gir fortsatt mareritt. Og den beste metoden jeg har for å bli kvitt litt overflødig fett er å gå noen uker. Ideelt sett burde legen min gitt meg NPL på blå resept og sykelønn, men det sitter langt inne. Det er klart det kan "ta av", men nå finnes det så mye informasjon rundt lettpakking rundt om på nettet at det skal godt gjøres å bomme totalt. Tips om din bedre halvdel blir bitt av basillen: forlang et halvt års lesing før noe innkjøp - det blir fortsatt kostbart, men du slipper å høre unnskyldningen om "litt bedre og lettere". Hva angår sikkerhet: samme hva slags utstyr du har, så skal du vite hva du gjør. Tabber og idiotiske ting kan man gjøre uansett vekten på utstyret. Hvor mye av disse spørsmålene skyldes frykt? Jeg innrømmer glatt at lett utstyr virker spinkelt, noen ganger er det spinkelt og nesten gjennomsiktig, men med litt erfaring lærer man seg til å stole på det. Skjønner godt at stoff som kjennes tungt og solid gir mer trygghetsfølelse, men her tror jeg moderne materialteknologi har løpt fra hjernene våre. Min barndoms telt var hadde lærforsterkninger og tykt metall i stengene, men lakk det i regnvær? Gjett om. Mitt telt i dag er i tynne nylonvarianter holdt oppe av karbonstaver. Litt kondens nå og da, men det er vanntett og tåler mye juling - Hardangervidda i september, jf en nylig tråd hvor noen lurte på om et liksomlett Helsport telt ville tåle Hardangervidda i august.

Fikk endelig treff på uglefar i skogen:)

Gå ned i vekt og redusere vektea på sekken? Helt i orden. Gå ned i vekt uten å gjøre noe med sekken? Helt i orden. Blåse i kroppsvekta men kappe tannbørsten for å spare vekt? Litt mer forunderlig prioritering. For hva er argumentene man alltid hører for lettpakking? Få en bedre turopplevelse, muligheten til å gå lengre/lettere, ikke bli like sliten, ikke slite ut ledd og muskler i like stor grad osv. Og alt dette uten at noe går på stor bekostning av komfort. Helt topp, men hva gjør mest utslag på turopplevelsen? En kappet tannbørste eller 5kg mindre rundt midjen? Slik jeg forstår trådstarter er det dette som settes spørsmålstegn ved, og der er jeg enig. Spesielt når reduksjonen i sekkevekt går direkte ut over sikkerhet.

Hvorfor ikke redusere vekten begge steder da?

Her er en liten rapport og noen bilder om min første tur alene på fjellet. Turen hadde vært "planlagt" i noen uker som en følge av nyinnkjøpt sekk, telt, sovepose, liggeunderlag, primus og alt annet som hører med til en slik tur. Planen var at dersom været var brukbart, skulle turen gå fra lørdag til mandag. Og snakk om flaks; været startet brukbart og endte helt fantastisk. Etter mye om og men fikk alt plass i sekken, og siden det var min første tur måtte jeg også ta med speilreflekskamera, men det blir nok ikke med neste gang. Etter en kjapp tur innom et familieselskap kjørte jeg mot Søvikdal i Sykkylven, en kjøretur på hele 15 minutt. Deretter tok jeg beina fatt og la kursen oppover mot turens mål: Løsetvatnet som ligger på ca 250 moh. Etter rundt 40 minutt var jeg fremme ved vannet, men målet var ikke nådd enda, for jeg ville gå halvveis rundt vannet. Etter 15 minytter kom jeg til stedet som jeg hadde sett for meg når jeg planla turen, og det viste det seg at området var perfekt både til telting og fisking! Jeg satt fra meg sekken og satte opp teltet. Det tok kanskje 5 minutter før teltet var plassert og godt festet til skogbunnen. Jeg pakket ut av sekken og prøvde å organisere det ligg i teltet. Det gikk så som så. Deretter var det ut med fiskestanga; På det første kastet ble det full klaff, i hvert fall nesten. Ørreten, som jeg tipper var rundt 200g, falt av på vei inn. Men det var bare moro, for nå hadde jeg virkelig håp for fiskingen videre. Jeg kastet ut spinneren på nytt, og på nytt, og på nytt, og på nytt kanskje 50 ganger i alle mulige retninger. Uten et napp. jeg byttet til wobbler uten resultat. Greit nok tenkte jeg, for kvelden var enda ung. Etter fiskingen var det tid for mat, og siden fisken foreløpig uteble måtte jeg ty til Real Turmat av typen storfegryte. Det var overraskende godt, om ikke litt for salt. Maten ble spist i teltet. Litt senere på kvelden var det tid for mer fisking, men ørreten glimret igjen med sitt fravær. Det er selvfølgelig kjedelig, men ingen krise. Jeg rundt av fiskingen i 22-tiden, og resten av kvelden ble brukt på å slappe av med en bok og sjokolade i teltet. Jeg våknet i 07-tiden og kjente at jeg ikke kom til å få sove noe mer; Fuglene sang og fiskene hoppet i vannet bare noen meter fra teltet. Jeg kastet meg over noen brødskiver og leste videre på boken i en times tid før jeg stod opp. Solen stekte på himmelen og temperaturen var kanskje rundt 20 grader i skyggen. Jeg gikk en runde rundt vannet for å se om der var noe interessant, og det viste seg at det var flere som var på velttur, dog på andre siden av vannet. Når klokken nærmet seg 16 bestemte jeg meg for å bruke tiden før middag på en topptur til Sandvikshornet, som med sine 876 moh gir en fantastisk utsikt. Jeg brukte kanskje i overkant av en time opp. Det største problemet var varmet, og siden det ikke er noen mulighet for å fylle på vann på vei opp ble det med den ene flaska. Toppen av sandvikshornet Et overblikk over Løsetvatnet på vei opp. Du kan så vidt se en rød sirkel der teltet var plassert. Fantastisk vær på toppen også, dessverre var det så vidt en vindpust. En brøkdel av den fantastiske utsikten. Når jeg kom ned fra toppen var det på tide med middag. Denne gangen ble det Real Turmat type Pasta Provence. Rett etter middag satte jeg kursen mot andre siden av vannet, for nå var jeg nesten desperat etter fisk. Og fisk ble det; I løpet av en times tid fikk jeg fire små ørreter, men tre av de var brukbare til kveldsmat. Jeg gikk tilbake til teltet og fyre opp primusen. Ørreten ble stekt sammen med potetskiver og krydder, og det ble en veldig god kveldsmat. Når jeg tok kveld i 23-tiden var det godt å få lagt seg i soveposen. Når jeg våknet dagen etterpå ble det noen brødskiver og litt fisking før jeg tok av ytterteltet. Jeg fisket videre mens det tørket, men selvfølgelig uten å få napp. Jeg pakket etter hvert sammen resten av teltet, og utrolig nok fikk alt plass i sekken denne gangen også. Jeg brukte knappe 45 minutter på veien ned, og var godt fornøyd med både meg selv og turen. For dette skal jeg gjøre igjen!

Det kommer mange spørsmål knyttet til kjøp av ny sekk her inne. Jeg har tatt meg friheten (forsåvidt med admin og moderatorenes velsignelse) til å forsøke å lage en guide til hvordan man skal gå frem for å kjøpe sekk. Den er generalisert, men det må det nok bli. Hvis ikke det kommer mange protester så er målet at dette kan bli en sticky i starten på denne tråden. Kommentarer og forslag til endringer/forbedringer mottas med takk og bakes inn etterhvert. Etter en stund låses tråden og det endelige resultatet blir liggende igjen. Kanskje også uten kommentarer, det vil tiden vise. Så her er forslaget: Sekkeguide – hvilken sekk passer til meg? Skal du ha ny sekk? Enten du er ekspedisjonsdeltager eller sofagris, vi har alle behov for å bære når vi skal ut på tur. Det kan være en liten tur i parken der du trenger matpakke, drikke og en ekstra genser. Kanskje skal du litt lenger og vil tilbringe natten i hytte, eller en 14 dagers vandring med alt av mat og utstyr for kalde vinternetter og usikre isforhold. Denne gjennomgangen vil ta for seg det grunnleggende du bør se på når du skal ha ny sekk. I all hovedsak henvender den seg til deg som skal ha tursekk. Løpesekker, transportbagger, skredsekker osv. beskrives ikke. Innholdet deles inn i følgende kategorier: 1. Formål med sekken 2. Sekketyper 3. Hvordan prøve sekk Formål med sekken Jasså, du skal ha ny sekk! Hva skal du bruke den til da? Skal du har en stor eller liten sekk? Sekken skal brukes til å bære det du trenger. Da må du vite hva du skal ha med deg, og hvor stor plass dette tar. Skal du bære langt og tungt trenger du en helt annen støtte og konstruksjon enn hvis du bare skal ha termos og matpakke. Sekker kommer i alle størrelser. Som regel måles volumet i liter, der 10 liter er en liten sekk, type barnehagesekk, mens 120 liter ligger et stykke over hva de aller fleste trenger. En sekk på 40 – 50 liter vil romme det meste du trenger for en hytte-til-hytte tur i fjellet. For den bevisste lettpakkeren er dette nok for teltturer, men vanligvis kan en 70-liter vurderes hvis telt og sovepose skal med. Andre faktorer er om du har små barn og skal bære for flere, skal du ha mulighet til å feste ting på utsiden, som ski eller fiskestang? Trenger du en sekk som tåler vann? Noen sekker er laget for å bære tungt. Når det er sagt så er det viktig å få med seg at sekken også har en egenvekt. Det kan være et vesentlig moment for å ta stilling til hvor mye man klarer å bære. Veier sekken fire kilo før innhold kan dette gi utslag på turens komfort fremfor en sekk som veier en kilo. Samtidig kan det være at en lett sekk er vond å bære med innhold over 12 kg, mens firekilossekken kan hjelpe deg å frakte 30 kg reinsdyr ned fra fjellet etter en vellykket jakt. Du må også ta stilling til hva slags bevegelser du gjør når sekken er på ryggen. En stor sekk med et bredt hoftebelte vil ofte være i veien for bevegelsene mens du sykler. Skal du gå fort på ski ønsker du kanskje en smal sekk som gir armslag. Skal du ha med deg mye smått som må være tilgjengelig hele tiden trenger du andre åpninger enn han som bare skal frakte noe fra A til B. Å velge sekk er altså ikke bare å ta den første og beste du ser i butikken, men en definisjon av hva du skal bruke den til. Ingen sekker dekker alle bruksområder. Sekk er noe du skaffer deg når du vet hva du skal ha oppi. Noen tanker om hva du skal bruke sekken til, kan hjelpe deg til å finne frem i jungelen. Sekketyper Sekker kommer i mange forskjellige utforminger. Vi kan skille mellom størrelse, type ramme eller om det ikke er ramme i det hele tatt, eller spesielle bruksområder. Størrelse Små sekker, opp til 30 liter, er typiske dagstursekker. Ryggen er gjerne stiv, og det kan være brystreim og magereim for at sekken skal sitte nærme kroppen og ikke hoppe fra side til side ved fysisk aktivitet. For turbruk er dette gjerne sekker som kan brukes ved mer aktivitet enn ren gange, som løpe/sykkel/intensiv utfoldelse. Mellomstore sekker, fra 30 til 60 liter, er gjerne laget for vekt opp mot 15 kg. Dette er sekker for de som skal gå hytte til hytte, eller teltturer om sommeren med begrenset lengde. Her finnes alt fra sekker uten hoftebelte, til de som har store hoftebelter for overføring av tyngde. Store sekker, fra 70 liter, er laget for store og tunge bører, 16 kilo og oppover. Disse har god overføring av tyngde til hoftebelte, gjerne kraftig materiale som veier mer, og noen har også utvendige rammer for virkelige tunge løft. Bæresystem Med bæresystem menes det som ligger i sekkens rygg, og som er bygget for å overføre vekt fra skuldre til hoftebelte, og som alt annet er festet til. Pakkrammesekker har en ramme i aluminium eller lignende som ligger utenpå sekken. De aller største sekkene har dette. Slike bæresystemer er meget stive for at vekten ikke skal påvirke forholdet mellom hoftebeltet og skulderreimene. Disse sekkene lar deg ofte stille på avstand mellom hoftebelte og skulderreim, men rammen begrenser mulighetene for individuell tilpasning. Anatomiske sekker har rammen innebygget i ryggen. Dette systemet er det aller mest brukte på sekker fra middels til stor størrelse. Her kan man på noen sekker stille på individuell skulderlengde, vinkel på hoftebelte, på noen sekkemerker kan man bytte ut hoftebelte og skulderreimer slik at det som passer deg best brukes. Rammeløse sekker har ingen avstivning i ryggen, og er avhengig av at brukeren pakker slik at ryggen blir stiv. Dette gjøres gjerne med bruk av sitte-/liggeunderlag som avstivning. Disse sekkene skiller seg også ut i at de veier betraktelig mindre enn ellers. Bruksområde Det skilles også mellom bruksområde for sekkene i forhold til utforming. Du kan gjerne kjøpe en sekk du liker som er laget for en annen aktivitet enn den du bedriver, men husk at du da får med særskilte funksjoner som du ikke trenger. Eksempel: Klatre- og bresekker har gjerne kraftigere løftestropper, mange løkker til feste av utstyr på utsiden og eget feste til isøks. Toppturentusiaster og randonéfolket vil gjerne ha gode festemuligheter for ski eller snøbrett, og utforming som egner seg godt for hjelm. Har du med deg mye fotoutstyr ønsker du kanskje mange forskjellige rom tilpasset objektiver. Kanskje du ønsker at sekken skal ha innebygget stol i ryggen. Som nevnt i innledningen er det bare du som vet hva du skal bruke sekken til. Jo bedre du definerer bruksområdet, jo lettere er det å finne frem til den rette sekken. Hvilken sekk? Når du så vet hva slags tur du skal på og har tatt en runde i butikken for å se hva som frister, husk at sekken må prøves skikkelig før du kjøper. Dette gjøres ved: A. Finne en sekk som passer til din rygg B. Tilpasning av sekken til din rygg C. Prøving av sekken med høvelig vekt D. Prøving av sekk i trapper/ujevnt underlag Når du spør venninnen din om anbefaling av sekk så sier hun sikkert at “den sekken er utrolig god å bære”. Husk da at den sekken er god for henne, men det betyr ikke at den er god for deg. Vi har alle litt forskjellige rygger. Når sekken er mellom kroppen din og lasten du har med deg på tur, er det vesentlig at den er god for DIN rygg. Den knalldyre sekken alle andre sier er så bra, hjelper deg fint lite når du etter et par dager på tur kryper til nærmeste bussholdeplass med tannverk i nakke, skuldre, rygg, hofter og knær. Derfor må du finne den rette sekken, og vite hvordan du stiller den inn for din rygg. A. Finne en sekk som passer til din rygg Når du skal finne ut hvilken sekk som passer deg, tenker jeg ikke på størrelsen på sekkeposen, men formen på bæresystemet og om denne lar seg tilpasse din rygglengde. De fleste seriøse ryggsekkprodusenter snakker ikke lengre om sekker tilpasset etter kroppslengde, men rygglengde. Rygglengden finner du ved å trekke en loddrett strek fra toppen av hoftekammen og opp til topp skulder/ryggvirvelen C7. Denne lengden er rygglengden din. Du kan være nesten to meter høy og ha sekk med kortere rygg enn en på 1,70. Noen merker (Eksempelvis Arc`teryx) har egne ryggskinner som skal bøyes til slik at de passer svaien i ryggen din. Dette merket har også egne tabeller som viser hvilken sekkestørrelse som passer deg. Et annet merke, Osprey, har en egen telefonapp for at du skal finne egnet rygglengde. B. Tilpasning av sekken til din rygg Når du skal prøve sekker er det viktig å gå frem likt hver gang. Start med å løsne alle reimer. Ta så i) hoftebeltet. La dette ligge slik at midten av beltet treffer på toppen av hoftekammen. Dette er selvfølgelig individuelt ut fra kroppsfasong, men en slik innstilling er en god huskeregel. Stram til sånn at det sitter fast og følger kroppen når du beveger deg ii) skulderreimene. Disse skal følge skulderen. Festet for skulderreimene skal ikke være over toppen av ryggen, men ligge slik at reimen følger skulderen helt rundt. Videre skal skulderreimen går rundt hele skulderen slik at strammespennen ikke ligger mot skulderen men kommer under armhulen. Når du strammer skulderstroppene skal ikke strammingen føre til at du løfter opp hoftebeltet, eller “komprimerer” ryggen. Bruk gjerne et speil slik at du ser at du gjør det likt fra gang til gang. Skulderreimenes funksjon, hvis du har et godt hoftebelte, er å holde sekken inntil ryggen, ikke å bære særlig mye vekt. Ømhet/gnagsår på toppen av skuldrene er derved ikke et tegn på en tøff tur, men et signal om feil tilpasning eller bruk av sekken. iii) toppstrammerne. Disse skal strammes slik at sekken ikke henger løst, men ikke slik at toppen av sekken presses inn mot nakken mens bunnen blir trukket ut. Toppstrammerne er til for å regulerer sekkens stilling når du går. Ved tunge motbakker kan de slakkes på slik at tyngdepunktet til sekken kommer lenger bak og mot baken/hofta. Tilsvarende kan de strammes når du går nedover for å motvirke sideveisrotasjon av vekten på sekken, vekk fra den veien du vil gå. iv) brystremmen. Denne skal ikke gå så høyt at den presser på halsen. Den skal heller ikke trekke skulderreimene mot midten, men holde de på plass. C. Prøving av sekk med høvelig vekt Når du så har fått stilt inn ryggen rett og funnet rett størrelse på bæresystemet, må du for all del ikke kjøpe noe før du har prøvd sekken med last. En tom sekk er alltid behagelig å ha på og det kan være nok prøving det, om du skal ha sekk som står til fargen på joggeskoene dine. Men vi skal ut på tur, så prøv med last i sekken. Er det en storsekk du skal kjøpe, så be om å få minst 20 kg balast i butikken. Tenk uansett på hva du skal bruke den til og prøv å tilpasse prøvevekt til dette. Når du har fått vekt i sekken og satt den skikkelig på ryggen (med hoftebeltet på samme sted som før) kan du: D. Prøve sekk i trapp/ujevnt underlag Gå rundt i butikken i fottøyet du skal ha på turen. Finn en trapp, skritt over kasser og benker, tenk deg frem til hindre i butikken som kan ligne det du finner ute. Tramp i vei med vekt i sekken for å se hvordan den kjennes ut når du beveger deg. Sitter sekken godt? Hvor fritt kan du bevege degg? Gnager det noe sted? Kanskje du skal prøve en annen sekk? De sekkeinnstillingene du finner i butikken, må sitte når du skal på tur også. Selv kjøpte jeg en kjempefin 100-liters sekk for de lange turene. Brukte opp alt av sparepenger på kjøpet. Etter noen turer viste det seg at rygginnstillingen ikke holdt seg på plass. Lite hjelp i stor fin sekk når turen går med til forargelse over en sekk som ikke virker! Den eneste måten å finne en sekk som passer deg er ved å prøve den så realistisk som mulig. Skal du kjøpe en ny lenestol til stuen, da prøvesitter du den i butikken før du handler. Du prøver gjerne bukser også. Men hverken lenestolen eller buksene er i stand til å påføre like mye smerte som en feil sekk. Tenk over dette når du skal kjøpe sekk; så blir den din beste venn på tur!

Skrim - Stølefjell Våknet til en noe hektisk start på dagen med en samboer som forsov seg til jobb og som hiver seg rundt på soverommet for å finne frem klær med tannkremfråden stående ut av gapet mens hun gjentar seg selv at hun har sovet for lenge, jeg derimot har sovet akkurat passe. Men han lille 115 cm lange sneipen som har sneket seg inn iløpet av natten har sovet for lite og trekker dyna godt under haka - "Bare gå ned litt dere, jeg kan bli her så lenge jeg" mumler han med sin snart 5 år gamle tynne gjespende røst. Nei her er det ikke tid for noe latmannsliv, jeg skal ha meg en dagstur på fjellet idag og trenger å komme igang. Fruen er ute av huset før jeg har fått på den andre sokken, havregrøten er ferdig før guttungen har fått på seg den første sokken og tilslutt har dagstursekken funnet plassen i baksete på Ford`en etter barnehagelevering og hade kos - endelig på vei bare to timer for sent ifølge min plan, det er alltid rom for forsinkelser.. Så etter en times tid så ruller jeg endelig inn på parkeringen. Skrim var målet for dagen, nærmere sagt en sving innom Ivarsbu og så rett opp på Stølefjell for en god rundtur oppe på fjellplatået. På den korte koselig veien inn til Ivarsbu som går langs Vesle Stølevann synger fuglene og hvitveisen blomster, det er som å gå en årstid tilbake iforhold til hvordan sommeren har tatt tak i lavlandet ved kysten - herlig! Våren er favoritt årstiden med alt det gode foran seg etter en kald og lang vinter, så tar gjerne litt vårstemning om igjen. Ivarsbu ligger fint til ved Store Stølevann med en flott skue utover vannet. Den består av tre hus kalt Smia, Båthuset og Hovedhuset som varierer i størrelse. Fine uteplasser med bålfyringsmuligheter, lagt opp for kos og hygge for gjester og besøkende. Etter en liten matbit så er det dags å bevege seg videre, rett bak Ivarsbu går stien som leder opp til Stølefjell. Den starter bratt rett opp og kjenner det i låra etter kort tid, det er ganske ulendt med løse steiner og trær som har falt for de voldsomme snømassene i vinter. Spesielt mye toppknekk av bartrærne i år. Her bukter stien seg oppover i lia et stykke opp, det er greit å følge med littegrann hvor man plasserer føttene og gode fjellsko er et must. Etter ei lita beite er jeg oppe på selve fjellet, svetten renner og sola steiker for det er helt blå himmel. Rett og slett et nydelig vær som er verdt å nevne, en perfekt liten bris som er akkurat nok til å kjøle behaglig av den varme svettpolerte kroppen min. Gølver nedpå en halv ei med vann og trasker videre. Merker det er særdeles trivlig å være på tur idag, er nesten alltid trivlig men det er noe ekstra idag. Smilende rusler jeg gjennom myr, tørt fjell, fjellskog og fyller lungene med frisk luft - og ikke et menneske å se. Jeg kommer frem til det største vannet på dette fjellet, Hesteskoen. Et nydelig vann litt nordvest på Stølefjell, døgnfluene ønsker meg velkommen og minner meg på at jeg lot fiskestanga være hjemme. Merker Ørretsuget kom momentant, men får heller bare nyte synet av lekende insekter og forsiktige vak med en kopp nykokt kaffe i hånda. "Selfie" av meg selv i enden av Hesteskoen, herlig plass dette. Etter en stund ved vannbredden tråkker jeg videre østover for å se meg litt rundt, er noen små daler bortover som deler inn fjellet i et litt kupert terreng og nede i disse søkkene er det fremdeles snørenner. Kontrast til den varmen og vårsommer formen som er rundt i området ellers, deilig å kjøle seg ned med et lite ansiktsbad i snøen. Flotte gamle trær med artige formasjoner gir et livlig bilde i landskapet. Utsikt østover fra en liten høyde. Jeg runder av sørover igjen etter en hel dag med turkos i deilig natur, og vender nesa mot Ivarsbu. Klarte å gå ned i feil skar på vei ned til Ivarsbu, ble lurt av en bekk så ble en dose ekstra trim siden jeg måtte opp igjen og ned i neste skar som ledet ned til der jeg kom fra - kjekt med trim Her er utsikten over Store Stølevann fra toppen rett før man detter ned til Ivarsbu. Godt med en runde i naturens egen vaskemaskin iform av et ministryk for skitne fjellstøvler. Neste gang jeg skal besøke Skrim så går jeg opp fra Sørmyrseter og tar meg opp til Styggemann en tur, da tenker jeg at jeg tar med telt og tarpen for noen dager overnatting. Og ikke minst fiskestanga, for der skal det være noen gode Ørretvann

Jeg tror vi snakker samme språk, tronn. Overforbruk har mange sider, og det vi diskuterer her er hvordan VI bidrar til totalen gjennom "overforbruk" av f.eks utstyr til friluftsliv. For eksempel følelsen av at en støydemper til primusen gjør turen vesentlig bedre enn om vi må tåle primusstøyen de 15 minuttene det tar å koke vann (ikke nødvendigvis et godt eksempel mtp. trådens tema, men det funker for meg). Så vi flesker til med en støydemper, peiser ut i skauen og tenker at "fankern, det der var smart - hadde jeg bare hatt en bedre primus kunne lyden blitt enda lavere...". Så kan man sikkert si at tråden har sporet litt av, all den tid vi ikke diskuterer lettpakking og tjukkaser lengre. Men symptomatologien er større en lettpakking og kroppsvekt, så kanskje vi kan finne det riktige sporet ved å spore litt av?

Vi diskuterer egentlig ikke. Vi trekker inn et vidt spekter av verdensproblemer lettvektspakkingen har skyld i. Nå må vi diskutere i hvor stor grad denne kritikken er berettiget, og om hvordan man som friluftsinteressert bør gå fram som et godt eksempel ovenfor MC-entusiaster og hifi-geeks

Javel... Det er greit, jeg er helt enig at vi styrer jorda vår til en viss plass. Men da handler dette plutselig ikke om hverken lettvekts pakking eller tjukke nordmenn, men overforbruk. Så hva er det da vi egentlig diskuterer her? Jeg må være ærlig å si at jeg er forvirret. Hva med det virkelige verdensproblemet som ingen politikere tør å snakke om, som er overbefolkning. Men det har jo ingenting med lettpakking eller tjukkaser å gjøre det heller..

Kan det hende at dette handler om noe mer enn at noen kjøper utstyr hyppig? Kan det f.eks handle om at arten Homo sapiens sapiens har lullet seg inn i en forestilling om at bare den får litt mer, så blir alt bra? Og når den faktisk får litt mer, så går det ikke lenge før den tenker at det egentlig hadde vært bedre å ha bare littegranne mer? Og enda mer? En tankerekke som fortsetter ad infinitum, i motsetning til jordas ressurser, som i høyeste grad er begrenset. Folk, som du sier, må få lov å gjøre som de vil. Og påstanden din om at denne graden av hysteri ikke er så framtredende som “vi” vil ha det til, er jeg helt sikker på at du har rett i. Men dette “hysteriet” (som man litt flåsete kaller det) er faktisk en av mange bekker små, og sammen med bekker fra andre “samfunnsområder” begynner det hele å se ut som en stor og skremmende Å. Dette er ikke noe vi uten videre skal "leve med". Dette er en problematikk som må konkretiseres i samfunnsdebatten generelt, og det er helt legitimt at vi starter på Fjellforum.

Jeg forstår ikke premisset at vi må ha økonomisk vekst. Vi bruker overskuddet vårt til økt forbruk. Med lavere forbruk trenger vi ikke jobbe like mye. Resirkulering? Ja takk! Så mye som mulig.

Den yngre garden her i huset var på Tvillingan/Skjæringen i går. En del snø fra "aksla" og opp. De gikk i joggesko og var rimelig våte til beins da de kom heim . Det er bare å hive seg rundt mens godværet er her i pinsen. Men tåka kan komme fort inn fra havet.

Takk for tips! Har et lett selvstående kuppeltelt som jeg bruker når jeg er på soloturer, så da skal jeg nok finne plass til det på toppen der oppe. Tror det blir en fin opplevelse å være der når solen går ned og stiger opp igjen på morgenkvisten

Det er vel ikke så mye snakk om hvor mye ting koster som hvor ofte det blir byttet ut. Selvfølgelig kan det være fornuftig å kjøpe tipp topp utstyr, men ikke om man bytter det etter et år fordi det da har kommet noe enda bedre. Men om man kjøper noe billig eller dyrt så er det like dumt å kaste det og kjøpe noe nytt før det gamle er utslitt. Men dette gjelder jo ikke bare ting. I snitt kaster hver nordmann 51 kg mat i året. Butikkene kaster kassevis hver dag. Jeg vet om institusjoner som har prøvd å få endel av denne maten, men det er en idiotregel som sier at det ikke er lov å servere mat som har utløpt på dato. Senest i går spiste jeg en yoghurt som hadde gått ut på dato for 2 mnd siden, den smakte fortsatt yoghurt. Kjenner folk som kaster melka den dagen den utgikk på dato. Man sjekker ikke om maten faktisk er dårlig før det går i søpla. Å produsere mat, slik det blir gjort nå, er ikke miljøvennlig. Her kunne vi lett ha spart mye, men vi har blitt oppdratt til å tro at mat som har utløpt på dato nærmest er dødelig og vi kan få både e-coli og salmonella. Samtidig spiser vi blåbær i skogen uten en gang å tenke på hvor elgen har tissa. Mennesker er for opptatt av å fremstå som vellykkede. Så for all del, kjøp et telt som tåler storm på Hardangervidda, men husk også at om det tålte det da du kjøpte det så tåler det det om 10 år også, selvom andre sikkert vil påstå noe annet når den tid kommer.

Ja, ja, jeg har dyr hi-fi, dyre telt og dyre soveposer... Men jeg har også billig bil, og når den eller kjøleskapet går i stykker, så reparerer jeg begge deler på egenhånd. Det siste kunne jeg selvsagt gjort anderledes og kjøpt nytt i stedet eller satt bilen på verksted. For min del så velger jeg å bruke penger på det som gir meg "opplevelser" tilbake, være seg å oppdage nyanser i musikken, eller at jeg kan ligge i storm på Hardangervidda uten å bekymer meg for at teltet skal holde, og at jeg ikke fryser når jeg er der. Altså jeg prioriterer de tingene jeg synes har noe for seg, og så lar jeg de tingene som jeg ikke er så opptatt av være underordnet.

Når man erstatter den fullt brukbare dingsen i aluminium med en i karbon er det det.

Uansett materiale så er det mer miljøfientlig å kjøpe nytt når det gamle fortsatt fungerer bra enn å bruke det man har. Vi lever i et bruk og kast sammfunn. F.eks hvitevarer som ble produsert for 50 år siden funker fortsatt mens nå lages de for å holde i 5,5 år. Å hele tiden kjøpe noe nytt er ikke miljøvennlig. Noen er flinke og selger det gamle slik at andre igjen kan få bruk for det, men det er veldig mye fullt brukbare ting som blir kastet.

Det er vel på en måte det du nevner som er poenget mitt. Vi har et forbrukssamfunn som ikke er bærekraftig på sikt. Vårt enorme konsum setter store, og kanskje uopprettelige merker på kloden. Om du bruker 18000 eller 20000 på å få deg den sykkelen du kommer til å bruke masse, spiller ingen rolle. Problemet er heller om du kjøper denne sykkelen og setter en veldig god sykkel til 10000 i kjelleren, bare fordi den er en kg for tung. Jeg frikjenner på ingen måte meg selv fra forbrukshysteriet, selv om jeg ikke har hoppet på lettvektsbølgen. Det er bare så påfallende at vi nordmenn, som er et friluftselskende folk, stadig blir tyngre, mens turutstyret byttes ut til noe lettere.

Mye lettere å kjøpe lett utstyr, enn å kutte ut god mat!

Nå var det et svar til en som selv sa han var overvektig.. -Og jeg har skrevet en del ganger at dette gjelder de som har kg å bli kvitt. Er selv 199 og veier 85 kg, og har ikke vært overvektig de siste 50 årene. Verden er urettferdig sånn. Noen har lettere for å legge på seg enn andre, og jeg hører til de heldige på dette området. Men det endrer ikke mitt poeng. Det er en del av det generelle mønsteret i samtiden: Lettere å løse et problem med forbruk enn med livsstilsendring.

Det beste er da å være på tur i naturen, tung eller lett. Flott er det at de tunge eller lette planlegger vekta, i sekken og utafor sekken. Godt er det at de lette eller tunge gir en jamt F i vekta på sekken eller på kroppen. Det beste er å komme seg ut når en kan, med hva en vil drasse med seg og bare nyte våren ( som i nord ) og sommeren i resten av landet ute. Så vi skal glede oss.

Eller kanskje poenget var å kunne dele erfaringer av utstyr og teknikker? Du har helt rett i at poenget med turen ikke var at alle skulle ha lette sekker. Som du sier så kunne vi helt sikkert delt utstyr og fordelt vekt slik at de fleste fikk redusert sin vekt, men nå er det jo slik da at de fleste av oss går på tur alene eller med forskjellige bekjente og det var det vi ønsket å fokusere på. Så kritikken er kanskje litt skivebom.

Jeg føler meg ikke tråkket på og forstår absolutt poenget ditt

Det er selvsagt ikke noe enten/eller. Begge deler er bra innenfor forsvarlige rammer. Det tror jeg alle vil være enige i. Det var da jeg leste om denne lettvektsturen folk her på forumet hadde hatt, at tankene begynte å gå litt. Nå var vel kanskje noe av poenget å sammenligne utstyr og erfaringer, men så vidt jeg fikk med meg var det ikke diskutert om to stykker skulle dele telt eller annet for å lette på sekken. Poenget var altså ikke å gå med lett sekk, men å ha lett utsyr selv. Dette synes jeg stadig at jeg opplever. Kompiser på fisketur eller jakt drar opp den ene dingsen etter den andre som skal lette sekken, men de har glemt å spørre om det er andre som har dekket dette behovet for gruppa. Det blir moroa av å ha noe spesielt i sekken som driver dette, ikke turen i seg selv. Og da blir det lett å glemme bilringen rundt magen (litt satt på spissen for diskusjonens skyld, men allikevel..).

Først en topptur på Torghatten - så en tur med kajakken. Fantastisk flott her nå La til et par bilder til

Jeg har akkurat gått ned 30kg, men må innrømme skuldrene får minst like vondt av en tung sekk nå som før. Kanskje faktisk litt værre siden mye padding har forsvunnet. Bortsett fra det føles selvfølgelig de kiloene deilig å være kvitt!

Om lett utstyr gjør det mindre ugreit for folk i dårlig form å komme seg ut, så kjør på! For to år siden veide jeg 20 kilo mer enn det jeg gjør i dag, og formen var relativt dårlig. Da jeg kjøpte topptur-ski valgte jeg lette ski/bindinger, og dette gjorde at jeg kunne holde følge med venner på tur. Dette var et bevisst valg fra min side. Personlig synes jeg lett utstyr og dårlig form er en god kombo om man vil gjøre positive fysiske endringer i livet sitt. I mitt tilfelle hadde jeg et ønske om å endre livsstil, jeg kjøpte godt utstyr som jeg har kost meg med på tur, og som følge av det tatt av et betydelig antall kilo og fått mye bedre kondis og overskudd i hverdagen. Det er tross alt bedre enn at turutstyret blir stående og støve ned i boden som følge av dårlige turopplevelser.

Om teltet er helt selvstående skal det vel gå an, ellerså er det en hylle rett nedenfor toppen som du burde få opp et telt på. Styggemann er et artig fjell

Denne tråden har mange "morsomme" vinklinger på ting... Her kommer en "morsom" vinkling til... Turutstyret jeg kjøper, eller har kjøpt de siste årene nå etter jeg ble medlem på forumet, så er det 3 ting som har erstattet gammelt elendig turutstyr. (sovepose, telt og sekk fra barndommen) Ellers er det ting jeg ikke har hatt, siden jeg ikke har vært i friluftslivet tidligere. Poenget for min del, er at å gå rett på UL-utstyr med mye tidsbruk på diskusjoner, undersøkelser og hysteri (det er faktisk gratis å være hysterisk forran pcskjermen intill man trykker på en kjøpsknapp etter 3mnd med sjekking) har ført til at jeg ikke har hatt et eneste bomkjøp (bomkjøp er miljøfientlig det)... PGA fjellforum og dette som kalles hysteri så inneholder min utstyrsbod hele.... 1stk av hvert.... (Gamle teltet står der men kan ikke gis bort engang) Hva er mest miljøvennlig om man ikke har utstyret fra før? Å kjøpe et telt til 700kr - for så å kjøpe et til 1200kr for så å innse at man må ha et til 2400kr likevell... Eller å kjøpe det til 2400kr med en gang? Ja vi har penger i dette tåpelige landet, men at vi kjøper noe EN gang, kan være mer miljøvennlig en å kjøpe dritt flere ganger. Kjøpte meg Hybrid bil jeg, fra fabrikk. Student som jeg er... Fikk høre jeg er det størete miljøsvinet av alle bileiere, riktignok av en person som sverger til gamle traktormotorer som spyr ut nox... Nesten hele bilen er laget i resirkuert plastikk, å når dette skummle batteriet takker for laget (garanti i bilen levetid) så blir 96% av innholdet i batteriet resirkulert også. (selvfølgelig forurenser produksjon og frakt) Hadde sikkert spart miljøet noe på å kjøpe nok en gammel diesel-kakkler, men i det lange løp, nei.... Mitt karbon-footprint er vistnok 1/4 av snittet i verden. (ikke pga bilen, men mye pga ferierutiner, eller mangle på ferie) Veier forøvrig 88kg, har veid 88kg i 5år, om det skulle ha noe å si... Sliter med knær, er vist arvelig...

Spørsmålet er vel kanskje heller hvordan man kan utvikle miljøvennlige alternativ MED økonomisk vekst? De færreste ønsker å jobbe mer for de samme varene/tjenestene... Definisjonen på økonomisk vekst er økt produksjon av varer og tjenester, for å være miljøvennlig må man vel bruke opp mindre ressurser? For å få til dette så må man gjenbruke ressurser og gjøre det på en såpass effektiv måte at det er billigere å være miljøvennlig enn å forurense. F.eks aluminium er dyrt å lage første gangen (veldig høyt energiforbruk), men relativt billig å gjenvinne. Da gjenstår det bare å ha effektive systemer som gjør at aluminiumen ender tilbake i smelteovnene etter bruk, så slipper vi å utvinne ny. Noen over her kommenterte at det er vanskelig å kutte ut god mat [for å gå ned i vekt], men problemet er vel heller å kutte ut søppelmaten som er full av sukker, salt og raffinert fett? Man kan f.eks bytte ut kneipen med et skikkelig grovbrød med masse frø og en større andel helkornsmel. Pga frøene, så smaker det gjerne mer, så da kan man også kutte i saltet. I stedet for å drikke masse sukkerholdig brus og saft, så kan man drikke urtete. Her er det utrolig mye rart å velge mellom, og er man først vant til å drikke den uten sukker, så smaker den bra*. I stedet for å kjøpe ferdiglagd pastasaus, så kan man lage den selv og bruke 1/10 så mye sukker og salt, resultatet blir også mye bedre. Sukkeret og saltet er da erstattet med råvarer/krydder som faktisk smaker godt. Det koster heller ikke noe mer, så sant man lager sausen selv. Som jeg ser det, så er det hverdagsmaten man spiser for å holde sulten unna må fikse opp i. Maten man koser seg med i helger er neppe årsaken til vektproblemer. Personlig, så har jeg litt sære problemer, f.eks hvis jeg spiser en brødskive til frokost, så blir jeg kjeeeempesulten en time etterpå. Det jeg fant ut som funka for meg var noen få nøtter (mandler) i stedet for brødskiven. Magen rumlet ikke og sulten kom etter dobbelt så lang tid. Det gjelder å finne alternativer som funker for en selv. *Svart te med div smakstilsetninger som selges overalt er IKKE et godt alternativ. Jeg snakker om skikkelig urtete som f.eks Kamomille, Grønn te med peppermynte smak, peppermynte te, osv.

Om det ikke går an å sette opp telt helt oppe ved hytta, så er det noen platåer rett på nedsida som det kanskje kan settes opp telt på. Jeg var på Styggemann for første gang i fjor sommer, og mener det var mest fjell rundt hytta. Fin rapport forresten!

Fordi da sparer du (og kjøperen) penger, som kan brukes på enda mer? Totalbelastningen på miljøet er fortsatt større så lenge produksjon/kjøp av nye dingser opprettholdes.

Her er du ved sakens kjerne, Lompa. Desverre klarer vi ikke å tenke slik. Vi lurer oss selv til å tro at ting hele tiden kan bli bedre, men få av oss har vel innsett at hele runddansen har et mistenkelig rekursivt preg. Måten vi lever på bærer preg av en grotesk neofili, som paradoksalt nok fører til at jo mer vi gjør det vi elsker, desto mer ødelegger vi våre muligheter til nettopp dette.

LX3

Like viktig som å slanke magen er det å trene allsidig. Jegver selv ganske tung, 95 kg++ Men turforme er en helt annen etter at jeg begynte å trene mer systematisk, ikke bare å gå på tur. Ellers er det nok riktig at vektnedgang vil være vel så gunstig som lettere sekk. Særlig i bratt terreng har antall kilo på kroppen mye å si. Når det er sagt er det stor forskjell på å bære 10kg og 20kg på ryggen. De fleste vil ha mye å hente på å slanke turutstyret litt. Om det også fører til at man kommer seg lenger på tur er det som andre har sagt positivt.

Jeg tenker at det er en grunn til at noe utstyr veier mer enn annet. Hadde f.eks Norrønas letteste jakke vært like solid som Norrønas tyngste så hadde de ikke hatt den tyngste Jeg skal kunne fly på hue og ræva på tur uten å ødelegge buksa, jeg skal kunne ha bikkja på underlaget uten å være redd for at det skal punktere og jeg skal ha en sovepose som holder meg tørr og varm. De lager sikkert relativt solide klær som veier lite, men de er nok forbeholdt de som aldri faller og kun går på stier subishi jeg er enig i hva du skriver, men det er ikke noen god ide å oppfordre folk til å jobbe mindre. Nyt heller kortere dager og lavere forbruk på egenhånd. Vi har ikke nok mennesker i dette landet til å jobbe kortere dager og jeg vil nødig ha befolkningsvekst

Ikke på tur idag, men på himmelspretten og igår. Torsdag dro en annen en fra forumet meg med på nattlig vandring Hjerkinn- Snøheim- Snøhetta og retur. Om jeg har fått lastet opp bildet riktig her, så ser dere et par av de andre turkameratene. Igår rotet jeg meg litt bort i Bymarka. Er det mulig...............ja det er det Men med det nydelige været var det å rote seg bort bare en liten bonus.....for turen ble nesten en time lengere enn antatt

Gikk opp på Litjkalkinn (1405m) i Sunndalen igår i ett utrolig bra vær! Ruinene av tyskerhytta i Hareimadalen Rype Utsikt fra toppen

Her er en min opplevelse av en fantastisk tur med lettvektsgjengen i Nordmarka sist helg. Sikkert noe å lese både for de som var der og for de som vurderer å være med neste gang. For tekst med bilder kan du følge denne linken, http://uteligger.com/wordpress/?p=1635 Endelig er det fredag, en dag som folk flest vet å sette pris på. For mange betyr det ukeslutt og muligheter for finne på noe med familie og venner, eller kanskje en lengre tur i naturen. Denne helgen er for meg helt spesiell, og jeg har gledet meg som en liten unge som venter på julaften. Jeg skal bli kjent med nye mennesker. Mennesker som deler min lidenskap for skog og mark. Fjellforum som jeg stadig frekventerer, har invitert til lettvekts treff i Nordmarka, med mål om å gå marka på langs. Sekken har stått klar en stund, og jeg kjenner at det kiler litt i magen der jeg setter meg på motorsykkelen med kurs for Oslo. Det regner ganske tett og spåfolket på yr.no har ikke akkurat gitt gode utsikter for helgen. Tordenvær og rikelig med drikkevann fra oven. Temperaturen skal det allikevel ikke bli noe å utsette på. I alle fall hvis man er glad i mild tropevarme. Etter en lang og våt tur, er jeg fremme i Oslo. Jeg kjører til Brugata for å møte en av de påmeldte. Der får jeg parkere sykkelen i en garasje, og legge fra meg hjelm og kjøredress. Sammen går vi til Oslo S hvor vi skal møte en del av de andre. Det blir tid til en liten rast på Burger King før vi setter oss på toget og ser det urbane folkelivet forsvinne bak oss. En liten time senere er vi fremme på bestemmelsesstedet. Grua stasjon ligger i Lunner kommune i Oppland, og er en hel verden i forskjell fra hovedstaden. Med sine 1.482 innbyggere, to dagligvarebutikker, to frisørsalonger, tre bilforhandlere og en pub/bar, er det lite som tyder på at folk lever et veldig stressende liv her. Kanskje var det mer liv tilbake på 1500-tallet, da Norges eldste jerngruve ble åpnet, men i dag virker det til å være en god plass for mennesker som ønsker å koble ut fra hverdagens stress og mas. Vi beveger oss gjennom tettstedets boligområde, og følger Myllaveien frem til Sportsstuen, før vi tar av inn i de dype skoger. Den første beskjedenheten er borte og praten går livlig for seg. Det diskuteres høyt om forskjellig lettvekts utstyr, med både fordeler og ulemper, og det nevnes merker i fleng som jeg ikke en gang har hørt om. Jeg liker det. Endelig en gjeng som har samme lidelse som meg. Ikke som den typiske 70-tallets datanerd, men sosialt oppegående mennesker, som jeg kommer til å trives veldig godt sammen med. Etter en mil med gange over fjell og dal og gjennom tørt og vått, er vi fremme ved dagens mål. Gjerdingen ligger blikk stille og er et relativt stort vann på ca 3 km². Både Akerselva og Maridalsvannet mottar vann fra Gjerdingen, etter at det tidlig på 1900-tallet ble anlagt tunnel til Daltjuven i sørøst og en tunnel videre derfra til Store Sandungen. Vi blir stående å prate ved Gjerdingen skole, som er en av de gamle markaskolene, og var i drift så sent som på 1940-tallet. I dag er det også liv på skolen i form av leirskole. En stor gjeng med små og store er i full gang med å bade og padle kano i det som etter hvert har blitt en herlig og solfylt dag. Her møter vi også de resterende lettvekterne, og vi teller 9 glade personer som går innover for å finne leirplass for natta. Det er ganske kupert terreng og lite med egnede teltplasser å spore, men fordelen med å være lettvekter er at også teltet legger beslag på mindre areal. Det er artig å se på de forskjellige løsningene. Alt fra små tarper, telt med og uten innertelt til et par hengekøyeentusiaster. I vekt varierer det fra i underkant av 200 fattige gram for en bolig og opptil det tidobbelte. Vi samles rundt den eneste åpne plassen i området, for å tilberede middag og fortsette praten. Om det var litt vektforskjell på de forskjellige «teltene», så er det her det virkelig slår ut på vektskåla. Fra letteste kjøkkenløsning på under 2 hekto inkludert ingrediensene for et måltid på 700 kcal, til utstyr i fler-kilosklassen. Det blir en morsom utveksling av fordeler og ulemper med de forskjellige valgene, og det er vel under forflytning de aller letteste smiler bredest. Vi rekker både å få spist og pratet om løst og fast før himmelen åpner seg og alle forsvinner inn i sine mer eller mindre komfortable ly-løsninger. Det fosser ned og himmelen lyses opp av et og annet lyn, med etterfulgt buldring. Jeg ligger under den minste tarpløsningen, og er spent på hvordan den takler dette heller ufyselige været. Det viser seg å gå veldig bra, og det er ikke lenge før jeg forsvinner inn i drømmeland. Jeg våkner tidlig neste morgen av prat fra samlingsplassen, og skjønner at jeg ikke er sammen med en gjeng B-mennesker. Vi har en lang distanse vi skal forflytte oss, så det er nok like greit. Vi tar god tid til frokost og noen kopper kaffe, før vi pakker sammen utstyret. Før avreise kommer vekten frem, og det er på tide å veie sekkene. Et raskt blikk på de forskjellige sekkene avslører raskt at det er store forskjeller ute og går, og veiingen kan bekrefte det. Fra den letteste MountBear sekken på 3.298 gram inkludert mat og alt av utstyr og opp til den tyngste på 17.800 gram, er det liten tvil om hvem som er vinneren de neste timene med ca 20 km gange. Vi beveger oss bort til den merkede stien, for å starte marsjen. Der viser det seg imidlertid at vi mangler en person, og vi blir stående å prate for å vente på vedkommende. Etter langt om lenge forsøker vi å finne ham, men både roping og leting gir lite resultat. Vi forhører oss med noen på leirskolen, men ingen hjelp å finne. Uten telefondekning eller spor av fyren, gir vi etter hvert beskjed til lederne av leirskolen og legger i vei, i håp om at han har gått i forveien. Vi skiller etter hvert lag med en av deltakerne, som har et par hofter som ikke spiller helt på lag. Kjedelig valg, men bedre enn å bli liggende med smerter midt i ingenmannsland. Vi fortsetter videre, og følger blå sti i sørlig retning. Været viser seg fra den gode siden, og vi får raskt erfare at shorts og t-skjorte er det beste valget. Sola steker fra skyfri himmel og det er mang en bekk som gir oss nødvendig påfyll av væske. Tross det fine været, er det svært få mennesker å se denne fine lørdags formiddagen. Ei heller spor av vår venn som vi ikke har sett siden frokost. Ved Katnosa får vi øye på to fiskere som prøver lykken både fra land og fra båt. Vi slår av en prat, og det viser seg at de har sett en person som spaserte forbi, og som kan passe til vår beskrivelse av denne. Han passerte for en time siden, og vi håper han har tatt en lengre rast på hytta ved demningen. Vi takker for praten og legger i vei mot hytta, og vel fremme får vi den gode nyheten. The ‘missing one’ blir funnet i beste velgående. Vi tar en god, lang rast, og henger opp utstyr for tørk etter den heller fuktige natten. Med 25 varme i lufta og stekende sol, blir det raskt tørt. Dagens mål er Bjørnsjøen, som ligger like sør for Kikutstua, om med sine 2,53 km² overflate, er det et av de største vannene i Nordmarka. Men før vi når målet, har vi en lang og kupert etappe over Kikuttoppen. Det som gjør turen ekstra fysisk utfordrende, er de usedvanlig mange trærne som bokstavelig talt ligger strødd utover stien. Det må ha vært en ekstrem vind som har klart å legge flat så mange store trær. Stigningen opp mot Kikuttoppen er ekstra krevende, men det gir en god belønning i form av en fantastisk utsikt utover dalen og Vestre Fyllingen. Med et fall på 150 meter fra toppen og ned til vannet, får vi en liten opplevelse av topptur og et godt magasug i det vi beveger oss helt ytterst på kanten av stupet. Vi fyller opp energilagrene og kjenner at det også er på høy tid med litt solkrem. Selv om vi har vært mye på skyggesiden under trekronene, er det mang en sår hud som har fått mer enn nok sol for dagen, men et tykt lag med solkrem gjør underverker. Turen ned fra Kikuttoppen er ganske utfordrende med glatte steiner, så det er om å gjøre å tråkke forsiktig og holde tungen rett i munnen. Selv om vi nesten er fremme ved dagens mål i det vi passerer Kikutstua, blir fristelsen for stor til å gå forbi. Iskald Solo står øverst på ønskelisten til de fleste, og vi stopper for en kort pause. Etterpå er veien kort til leirstedet ved Bjørnsjøen, og vi blir møtt av en Canadagås som koser seg på vannet og synger av full hals. Vi møter også en hyggelig pensjonist som har med seg hund og telter i samme område. Med en skyfri himmel, blir det en lang kveld med god mat og drikke og løssluppen prat om alt og ingenting. Neste morgen våkner vi til skyer og regn, men vi depper ikke av den grunn. Vi samles til en liten rådslagning før avreise, for å velge om vi skal holde fast ved målet om å gå til Sognsvann, eller brekke av til Skar. Selv om vi kjenner at kroppen begynner å bli litt mør, faller vi etter hvert ned på den lengste ruten. Mens vi sitter der, kommer det til min overraskelse frem at en i turfølget tidligere har bodd i Arendal i mange år, og enda mer underlig ble det når vi fant ut at vi var nærmeste naboer. Begge hadde vel følt at det var noe kjent med den andre, men ikke helt klart å plassere hverandre. Det heter seg at ‘verden er ikke stor’, og det fikk vi erfare i praksis. Selv om dagens etappe er på 17 km, blir det nærmest for sjarmøretappen å regne. Litt ufyselig vær, men greit terreng og med endemål nesten 200 høydemeter under startpunktet. Vi stopper innom Ullevollseter for siste rast, og på tross av været, yrer det av folkeliv. Siste etappen ned til Sognsvann er raskt unnagjort og vi begynner å se lysning i skylaget. Med drøye tre timers kjøring på motorsykkel for å komme hjem, er vel kanskje jeg den som er gladest for å se solgløtt. Det har vært en fantastisk flott tur gjennom variert terreng og det som kanskje har imponert meg mest, er at vi som gruppe har klart å forflytte oss så raskt som vi har gjort. Totalt 46,8 km og med en snittfart på 4,3 km/t er ikke dårlig med sekk og kupert terreng. Samtidig må jeg si at jeg setter pris på å ha blitt kjent med en gjeng mennesker som virkelig har vist seg fra den gode siden, og jeg håper å kunne være med på flere treff fremover med de samme menneskene.