Vinnerliste

Her er en liten rapport og noen bilder om min første tur alene på fjellet. Turen hadde vært "planlagt" i noen uker som en følge av nyinnkjøpt sekk, telt, sovepose, liggeunderlag, primus og alt annet som hører med til en slik tur. Planen var at dersom været var brukbart, skulle turen gå fra lørdag til mandag. Og snakk om flaks; været startet brukbart og endte helt fantastisk. Etter mye om og men fikk alt plass i sekken, og siden det var min første tur måtte jeg også ta med speilreflekskamera, men det blir nok ikke med neste gang. Etter en kjapp tur innom et familieselskap kjørte jeg mot Søvikdal i Sykkylven, en kjøretur på hele 15 minutt. Deretter tok jeg beina fatt og la kursen oppover mot turens mål: Løsetvatnet som ligger på ca 250 moh. Etter rundt 40 minutt var jeg fremme ved vannet, men målet var ikke nådd enda, for jeg ville gå halvveis rundt vannet. Etter 15 minytter kom jeg til stedet som jeg hadde sett for meg når jeg planla turen, og det viste det seg at området var perfekt både til telting og fisking! Jeg satt fra meg sekken og satte opp teltet. Det tok kanskje 5 minutter før teltet var plassert og godt festet til skogbunnen. Jeg pakket ut av sekken og prøvde å organisere det ligg i teltet. Det gikk så som så. Deretter var det ut med fiskestanga; På det første kastet ble det full klaff, i hvert fall nesten. Ørreten, som jeg tipper var rundt 200g, falt av på vei inn. Men det var bare moro, for nå hadde jeg virkelig håp for fiskingen videre. Jeg kastet ut spinneren på nytt, og på nytt, og på nytt, og på nytt kanskje 50 ganger i alle mulige retninger. Uten et napp. jeg byttet til wobbler uten resultat. Greit nok tenkte jeg, for kvelden var enda ung. Etter fiskingen var det tid for mat, og siden fisken foreløpig uteble måtte jeg ty til Real Turmat av typen storfegryte. Det var overraskende godt, om ikke litt for salt. Maten ble spist i teltet. Litt senere på kvelden var det tid for mer fisking, men ørreten glimret igjen med sitt fravær. Det er selvfølgelig kjedelig, men ingen krise. Jeg rundt av fiskingen i 22-tiden, og resten av kvelden ble brukt på å slappe av med en bok og sjokolade i teltet. Jeg våknet i 07-tiden og kjente at jeg ikke kom til å få sove noe mer; Fuglene sang og fiskene hoppet i vannet bare noen meter fra teltet. Jeg kastet meg over noen brødskiver og leste videre på boken i en times tid før jeg stod opp. Solen stekte på himmelen og temperaturen var kanskje rundt 20 grader i skyggen. Jeg gikk en runde rundt vannet for å se om der var noe interessant, og det viste seg at det var flere som var på velttur, dog på andre siden av vannet. Når klokken nærmet seg 16 bestemte jeg meg for å bruke tiden før middag på en topptur til Sandvikshornet, som med sine 876 moh gir en fantastisk utsikt. Jeg brukte kanskje i overkant av en time opp. Det største problemet var varmet, og siden det ikke er noen mulighet for å fylle på vann på vei opp ble det med den ene flaska. Toppen av sandvikshornet Et overblikk over Løsetvatnet på vei opp. Du kan så vidt se en rød sirkel der teltet var plassert. Fantastisk vær på toppen også, dessverre var det så vidt en vindpust. En brøkdel av den fantastiske utsikten. Når jeg kom ned fra toppen var det på tide med middag. Denne gangen ble det Real Turmat type Pasta Provence. Rett etter middag satte jeg kursen mot andre siden av vannet, for nå var jeg nesten desperat etter fisk. Og fisk ble det; I løpet av en times tid fikk jeg fire små ørreter, men tre av de var brukbare til kveldsmat. Jeg gikk tilbake til teltet og fyre opp primusen. Ørreten ble stekt sammen med potetskiver og krydder, og det ble en veldig god kveldsmat. Når jeg tok kveld i 23-tiden var det godt å få lagt seg i soveposen. Når jeg våknet dagen etterpå ble det noen brødskiver og litt fisking før jeg tok av ytterteltet. Jeg fisket videre mens det tørket, men selvfølgelig uten å få napp. Jeg pakket etter hvert sammen resten av teltet, og utrolig nok fikk alt plass i sekken denne gangen også. Jeg brukte knappe 45 minutter på veien ned, og var godt fornøyd med både meg selv og turen. For dette skal jeg gjøre igjen!

Fikk endelig treff på uglefar i skogen:)

Om lett utstyr gjør det mindre ugreit for folk i dårlig form å komme seg ut, så kjør på! For to år siden veide jeg 20 kilo mer enn det jeg gjør i dag, og formen var relativt dårlig. Da jeg kjøpte topptur-ski valgte jeg lette ski/bindinger, og dette gjorde at jeg kunne holde følge med venner på tur. Dette var et bevisst valg fra min side. Personlig synes jeg lett utstyr og dårlig form er en god kombo om man vil gjøre positive fysiske endringer i livet sitt. I mitt tilfelle hadde jeg et ønske om å endre livsstil, jeg kjøpte godt utstyr som jeg har kost meg med på tur, og som følge av det tatt av et betydelig antall kilo og fått mye bedre kondis og overskudd i hverdagen. Det er tross alt bedre enn at turutstyret blir stående og støve ned i boden som følge av dårlige turopplevelser.

En kamerat hadde for noen år siden en Ducati av det råeste slaget. Han brukte 15000 på å bytte til eksosanlegg i karbon, for å kutte to kg vekt. Han ble ikke så blid da vi påpekte at han kunne ha beholdt pengene og tatt seg en joggetur i stedet.. Jeg har også stått i sykkelbutikken og sett på folk med 15 kg ekstra på rompa bruke 25000 på en offroader med karbonkamme. Nå har lettvektshysteriet kommet for fullt i turbransjen også. Det er veldig fint å få slanket sekken litt, og kan jeg bytte til noe litt lettere når noe trenger å skiftes ut, så gjør jeg det. Men jeg synes det har blitt ekstremt. Det snakkes om å redusere 10g her eller 20g der. Bytte et telt man er fornøyd med, til ett som er 500g lettere.. Selv vil jeg heller satse på holde kroppsvekta lav. Har man 5 kg for mye på kroppen, så er det like mye belastning for beina som en 5 kg tyngre sekk. Man kan bli tatt av dette lettvektshysteriet. Etter min mening går det på sikkerhetsmarginene. Mye bedre da, å redusere kroppsvekten (for de som har noe å ta av).

Utstyrsdebatten fortsetter ut i det uendelige. Lettvektsmotstanderne bruker snart mer energi på å kjempe mot lettvektshysteriet, enn det fins lettvektshysterikere, og sikkert også motsatt. Det som faktisk ER interessant er at folk ikke snart skjønner at det ikke er utstyret, men tiden avsatt til hobbyen som bør bety noe. Vi har blitt så rike her i Norge at vi tydeligvis har et behov for å bruke penger på ting vi kanskje strengt tatt ikke trenger. Kanskje burde vi heller fokusert på å jobbe litt mindre, bruke litt mindre, og dyrke hobbyene våre. Det HAR de fleste av oss råd til, men vi har en merkelig konsensus her i Norge, hvor vi ikke skal jobbe mindre, men bruke mer og mer og mer...

Først en topptur på Torghatten - så en tur med kajakken. Fantastisk flott her nå La til et par bilder til

Jeg har akkurat gått ned 30kg, men må innrømme skuldrene får minst like vondt av en tung sekk nå som før. Kanskje faktisk litt værre siden mye padding har forsvunnet. Bortsett fra det føles selvfølgelig de kiloene deilig å være kvitt!

Som jeg prøvde å hinte om, så hjelper det ikke ryggen min at JEG går ned 15kg i vekt(jo det gjør jo det, men...) når det er sekken som ender opp med å bli problemet. Og jeg har gått ned over 15kg i vekt det siste året, så jeg føler jeg kan si litt om det ene og det andre her, synes ikke du?

Var på telttur ved Katnosa forrige helg. Kjempefint vær, fisken var meget aktiv og absolutt et sted jeg vil tilbake til. Sykla fra Bjølsen opp maridalsvannet, forbi kikut og videre forbi store sandungen. Snøen er endelig borte nord for store sandungen så man kan komme seg til gjerdingen og katnosa. Vel fremme fant jeg en kjempefin plass. Mye aktivitet blant fisken, og så flere fisk som vaket. Desverre funket ikke fiskestanga mi ordentlig, hadde på ny sene, og den var helt ubrukelig. Surra seg alltid rundt seg selv og for hvert kast kom det en liten snurr på sena. Etter å ha sitti og knota i en time (klarte det til slutt) ga jeg opp ettersom det kom en ny floke med en gang. Jeg fant ingen mark heller, og hadde glemt å ta med flue. Var masse masse mygg i lufta om kvelden, men de bare står i ca. 2,5meters høyde uten å gjøre noe som helst. En og annen kom ned for å prøve seg, men ellers var de ikke interessert.

Men sånn offisielt, så anbefaler jeg folk å ikke kjøpe noe utstyr i det hele tatt, og heller bli hjemme i godstolen, så jeg får fjellheimen for meg selv

Gjennomførte en idé som har ligget og kvernet i hodet mitt en stund: å overnatte i tårnet på toppen av Oppkuven. Så lørdag ettermiddag gikk jeg opp fra Skansebakken og fant ut at jeg ikke var alene om tanken (selv om de andre ikke opprinnelig hadde planlagt å overnatte der), til slutt var vi fire som overnattet i tårnet. Flott utsikt, herlig vær og solnedgang. Ikke en mygg. Aldri helt mørkt, en rød rand i horisonten. Gikk glipp av mesteparten av soloppgangen, jeg hadde tenkt å stå opp. Jeg våknet og fikk sett starten, men sovnet igjen før jeg fikk presset meg opp. Solnedgang fra tårnet på Oppkuven. Luftig overnattingsplass i tårnet, tok ikke med annet enn jerven fjellduken og en lakenpose. Les mer på bloggen min her: oppkuvNatt. Tarjei

Ingen tur i dag, men opptil flere i langhelgen som var. Først to netter i Skarvan & Roltdalen nasjonalpark med topptur til Storskarven på torsdag. Nasjonalparken er en liten perle hvor du slipper å gå i kø. Deretter hjem for å sove (jeg sover elendig i sovepose) før en rundtur på Frosta ventet. Søndag var det klart for kosetur til Finngangen i Melhus kommune. Kort tur og ikke så høy topp, men du verden for en utsikt mot Trollheimen. Bilde 1: Utsikt fra soveposen da jeg våknet torsdag morgen ved Sildertjønnin Bilde 2: Øystre Sonvatn nede i dalen på vei mot Storskarven (1171 moh) Bilde 3: Igltjønna i Frosta kommune. NTT sin lille hytte Fjellhov ligger ved dette tjernet. Bilde 4: Finngangen - bynær perle som fortjener mer besøk enn den har. Flere bilder og mer tekst finnes på bloggen min.

Kan bli hysteri av det også....

Det er jeg veldig enig i. Ikke minst når flere drar på tur sammen. Da bør man pakke opp sekkene ved siden av hverandre før man drar, og så legge igjen det man har dobbelt eller trippelt av.. Og jeg er helt enig med det Tronn skrev lenger opp; når man blir mer erfaren så klarer man å gjøre riktigere og bedre innkjøp. Jeg er selvsagt enig i at lett utstyr er bra, men en lett kropp er bedre. Når jeg får slått opp leir, skal jeg gjerne ta noen turer derfra. Gå rundt og fiske langs ei elv, gå på en topp for å få litt utsikt. Da har man fremdeles gevinsten av en lettere kropp, selv om den lette sekken ligger igjen i leiren...

Hvorfor ikke redusere vekten begge steder da?

Jeg er både enig og uenig med deg. Selvfølgelig er det bedre å redusere kroppsvekten (så fremt man har noe å redusere). Kondisjonen går opp, fysikken bedre og man tåler mer. Når det gjelder kritikken din av lettvektsutstyr er jeg litt mer delt i min oppfatning. Jeg er enig fordi jeg ser at det lett kan bli et enormt pengesluk, gjerne uten at man egentlig vet hvordan man skal bruke det man skaffer seg heller. Kunnskap er tross alt viktigere enn utstyr, og uten kunnskap og erfaring er alt lite verd. Jeg er uenig fordi mitt inntrykk av (særlig norske) utstyrsprodusenter, er at de ikke er villig til å komme med noe nytt og bedre hvis de ikke blir utfordret. Det er nettopp utfordret de tradisjonelle blir nå. Og resultatet er at vi kan bære med oss mindre på ryggen, gå like langt som før, kanskje også lengre, uten å ødelegge rygg og bein av den grunn. Det hjelper lite å redusere kroppsvekten når vekten på ryggen er den samme.

Jeg har hatt et par SealSkinz sokker i 11-12 år nå. De er av eldre modell og ligner litt på disse - de funker som bare det - i motorsykkelstøvlene mine. Ville aldri i verden brukt dem til å vandre i, men jeg ser nå at de har kommet med masse forskjellige modeller, også for løping, så det kan funke. Men, det blir uansett VELDIG svett i dem om de er vanntette. Kanskje det kan være en løsning å ha et par sealskinz og veldig tynne ullsokker med i sekken som man i kombinasjon bruker på kvelden i de våte skoene. Neste dag tar man på de samme ullsokkene som man gikk med dagen før og gjentar byttet igjen på kvelden. 500 miles (80 mil) står det på internett (som Martin linket til). 1 sesong for de som går mye, 2-3 sesonger for oss andre kanskje. Jeg ble veldig nysjerrig etter å ha sett deg og de andre på lettvektstreffet, og skal bruke joggesko på min neste tur

Jeg setter pris på kommentarene! Den neste turen er ikke planlagt enda, men det skal i hvert fall bli en tur i Reinheimen nasjonalpark i løpet av sommeren.

Sykkeltur i Østmarka med seksåringen, til Geitsjøen. Ikke uventa mye folk innover i dag. Et stk mort ble dagens fangst.

Gikk opp på Litjkalkinn (1405m) i Sunndalen igår i ett utrolig bra vær! Ruinene av tyskerhytta i Hareimadalen Rype Utsikt fra toppen

Her kommer noen flere bilder fra Lettvektstreffet som ble gjennomført mens vi galopperte fra Grua til Sognsvann i helgen som var ( 23-25.mai 2014 ) Dette var rett og slett bare skikkelig hyggelig. Så til dere som ikke fikk finger'n ut av rompa, eller rett og slett ikke fant plass i kalenderen, så anbefaler jeg virkelig å prøve sette av tid til neste treff - så får dere også møte masse hyggelige mennesker @martin.m - Knock yourself out når du får tid Link til Google+ albumet som inneholder alle bildene ovenfor + endel flere; https://plus.google.com/photos/105696660285876106014/albums/6018564430913178721 PS: Bildene er kopiert rett fra minnekortet via Picasa og lastet opp til Google+ uten noen form for redigering

Ikke på tur idag, men på himmelspretten og igår. Torsdag dro en annen en fra forumet meg med på nattlig vandring Hjerkinn- Snøheim- Snøhetta og retur. Om jeg har fått lastet opp bildet riktig her, så ser dere et par av de andre turkameratene. Igår rotet jeg meg litt bort i Bymarka. Er det mulig...............ja det er det Men med det nydelige været var det å rote seg bort bare en liten bonus.....for turen ble nesten en time lengere enn antatt

Da forstår vi TS forskjellig. sitat OP: "Nå har lettvektshysteriet kommet for fullt i turbransjen også. Det er veldig fint å få slanket sekken litt, og kan jeg bytte til noe litt lettere når noe trenger å skiftes ut, så gjør jeg det. Men jeg synes det har blitt ekstremt. Det snakkes om å redusere 10g her eller 20g der." Uansett, når det blir viktigere å havne i (S)UL-kategorien enn å få en god turopplevelse begynner det å skurre litt for meg.

Tack för svar! Till Norge åker vi bara för min skull. Min dotter hade säkert varit nöjd med skogen härintill, men den går vi i och tältar vi ju i annars! DEssutom kommer jag bära henne en del på ryggen. Hur är det förresten i Norge - får man tälta varsomhelst som i Sverige? Är det bara och sätta upp ett tält ute på fjället? mvh, Ulrika

Ok, det var kanskje en overdrivelse å si at de puster godt. Jeg hadde forede lærsko med (punktert) membran i bakhodet når jeg skrev. Jeg skrev forsåvidt også "rimelig vanntette", mente ikke at du kan få god pusteevne i tillegg til vanntettheten som nye gore-tex-sko har. Hvis du sauser inn skoene lag på lag med fett puster de selvsagt ikke, men du kan få en fin mellomting om du vil, og variere mengden smurning etter vær og terreng. Pose og sekk har jeg gitt opp. Man kan gå i gummistøvler, joggesko eller noe midt imellom. Fuktig blir man uansett, på ene eller andre måten

Flere jeg kjenner har hatt med seksåringer på Kyrkja, men de bør jo være ganske turvante. Og ikke noe herjing og knuffing på toppen takk

Ser ut til at du har rett med de 25 kg - Skurka kommer visst opp mot slik vekt på to ukers tur i Alaska med packraft. Så det går visst an, men altså neppe et godt sted å begynne med finsko, unnskyld, løpesko

Har du bestilt krem til føttene? http://www.jtreelife.com/collections/salve/products/hiking-salve http://andrewskurka.com/2012/minimizing-the-effects-and-aftermath-of-wet-feet/ Jeg har allerede sprukkede hæler, så har nå bestilt inn en god del. Kjøpte inn åre fra Biltema til packraften i dag. Kjøpte også flere SuperNatural skjorter (50% merino, 50% synt) som blir laget ala Icebreaker, bare med synt iblandet.

Jeg vil tro at de fleste kjenner seg igjen i overnevnte argumentasjon. Hvert fall gjør jeg det. En tur starter ofte med drømmer og et godt sted for meg å drømme er å skrive pakkliste. Så sitter jeg på i følge min kone, rommet mitt og vurderer; kan jeg spare litt vekt ved å kutte ut den tykke gode genseren, og klarer jeg meg ikke med 1 liter bensin - det finnes jo ved. Joda, jeg har falt for fristelsen. En flott varm dag på Hardangervidda for noen år siden. Jeg hadde gått langt og tungt, og siden jeg var trett og lei droppet jeg alt utstyr da jeg gikk opp på et høyt platå for å fiske der om natta. Antrekk: Suspensorium og stråhatt, fluestang og håv Jo, jeg overlevde men var fra da av vaksinert. Etter min mening er den største feilen vi gjør i planleggingsfasen er at vi sitter inne og gjør det. Det knitrer fra peisen, og kona inviterer på kaffe og nybakte wienerbrød. Glem å skrive pakkliste da, glem tanken å dropp genseren. Vent til en dag det regner, vinden uler og temperaturen daler mot nullpunktet. Da er den rette tid kommet.til å gå ut på terassen i kortbukse og planlegge, og ikke glemme at de 4 årstider hører høyfjellet til - selv midt på sommeren..

@Kontorstol. Supert vær du fikk! Takk for at du delte turopplevelsen din her på FF. likte godt den siste setningen i rapporten din. Kom gjerne med flere turrapporter, og i likhet med @Grimner ser jeg fra til en egen tråd om Kelty-tingene.

@Havørn: Jeg kjøpte den like så godt til den prisen. Fikk pakka igår. Fin jakke å ha liggende i sekken både på tur eller til hverdags. Jeg synes jakken virker veldig god til den prisen. Stoffet er super-lett, helt vindtett nylon (sterkere enn polyester som ofte er i denne type jakker) og sømmene virker bra. Den har ganske store lommer (skjønner ikke hvorfor folk vil ha denne typen jakker uten lommer, men der er en annen sak), og hetta har gode justeringsmuligheter. Kan pakkes inn i egen lomme. Alt i alt et veldig godt kjøp for 299. Jeg bestilte Large og er glad jeg gjorde det. Jakka virker ganske typisk i størrelsen, og er iallefall ikke på den store siden. Tror ikke jeg kunne hatt mindre.

Kyrkja ved Leirvassbu er jo også relativt lett tilgjengelig.

@innigranskauen : Jeg opplever Stormberg-jakka som ganske normal i størrelsen. Jeg pleier å bruke medium i jakker, så om du pleier å bruke Large er det nok det som passer deg best av Stormberg-jakka også.

Jeg mener det er 7-års aldersgrense på føring over Styggebreen til Galdhøpiggen. Til info. Kjipt å dukke opp der bare for å få nei på den ene ungen. Ellers er jo både Kjelhøe og Galdhøe superenkle og korte turer fra Juvvasshytta, men nok ikke så veldig spennende. Har tenkt til å ta med 5-åringen på disse til sommeren.

Tenker Galdhøpiggen fra Juvass må være midt i blinken. Relativt kort, men variert tur med sin naturlige tre-deling; lettgått terreng fra Juvass til Styggebreen, så taulag over selve breen og til sist opp den spennende ura. Det er riktignok 7-årsgrense på breføring, så 6-åringen er litt for ung ennå. Da jeg gikk opp piggen for noen år siden, hadde jeg følge med en gutt på 7-8 år et stykke oppover ura. Jeg pratet en del med ham, og da jeg formidlet hvor imponert jeg var over utholdenheten hans: "Jeg får 100 kr av pappa når vi kommer til toppen." sa gutten "For å klare turen?" spurte jeg "Neeii" sier han "For å smile mens jeg går."

Helt enig angående penger og ankelstøtte, det har lite med saken å gjøre. Jeg pleide å gå i fjellet med joggesko/fjellstøvler, jeg byttet på ut fra terrenget. Hvis det var masse snø, klønete ur eller våt myr brukte jeg fjellstøvlene, til alt annet brukte jeg joggesko. Hvor mye hver sko blir brukt varierer veldig ut fra hvor man har valgt å gå, og om man går på eller utenfor stier. Når det er snø, så trenger jeg støtten rett og slett fordi å gå uten blir for slitsomt. Sommersnø gir ikke akkurat god støtte. Når det kommer til klønete ur, så er det først og fremst pga sikkerhet. Ikke fordi jeg er rett for å tråkke over, men fordi det er lett å slå ankelen borti steiner og det gjør utrolig vondt. I våt myr er det besparende å slippe å hoppe fra tue til tue for å slippe å bli våt. Sterke ankler og legger er noe man må trene opp, og for anklene sine sin del, så blir de ikke sterkere av å gå i svære støvler. Jeg vil ikke anbefale noen å gå fra 0kg sekk til 25kg med joggesko, her må man trene seg opp. Som du nevner i løpet av denne tråden, så er kroppen vant til en bestemt totaltvekt som helst ikke skal overskrides med så mye. Jeg tar f.eks dagstursekken når vi er ute på tur, så får jeg litt ekstra trening. Anyway, jeg tipper du kunne gått med rimelig tung sekk uten at det hadde slitt ut anklene dine, men du måtte vært vant med det. Bonusen med å gå med lette sko er at det krever noe sånt som 5x mer energi å gå med vekt på føttene enn på skuldrene. Mao, 1kg ekstra vekt på føttene blir som om du putter 5kg ekstra på skuldrene i energibruk. Hvis du skal gå langt, så blir det merkbart i lengden. Å ha med seg et par lette sko man kan bytte til har mao faktisk noe for seg, selv om man ender opp med å bære litt ekstra vekt. Referanse: http://www.fjaderlatt.se/2009/11/weight-on-your-feet.html Btw, jeg sier ikke at du tar feil når du sier du blir mindre sliten når du har på deg store støvler når du bærer tungt, som du sier, du er ikke vant med å bære så tungt, så anklene/føttene dine takler ikke den ekstra belastningen. Med støvlene så kan du bare sette ned farten litt, så tar en god kondis seg av resten. Poenget mitt er at hvis du hadde vært vant med å bære tungt, så hadde du nok hatt det enda bedre med lettere sko.

60km/900 høydemeter sykkeltur rundt Nordmarka. Fineste turen hittil i år

Da har jeg mottatt Reinsfjell, og satt det opp i stua. Om jeg kan si det sånn, så synes jeg det uten å ha prøvd det ordentlig, at det ser ut som et supert telt! Stor plass, flotte farger, enkelt å sette opp, flott utseende, mange ventilasjonsmuligheter, to innganger som man på fine dager kan trekke opp for utsikten sin del osv. Angående spm om liggelengde så ser liggelengden veldig bra ut inne i stua ihvertfall Konstruksjonen ser solid nok ut til å motstå ordentlig vind også på fjellet. Er det eventuelt Superlight-duken det vil stå på i slike forhold, for de som vet? Kommer tilbake over sommeren med "ordentlig" erfaring. Teltet veier på kjøkkenvekten 1995 gram inkludert alt. Reparasjonssettet veier 100 gram, og kommer i tillegg. Med både nytt telt og nyinnkjøpt "quilt" fra USA er det mye nytt turutstyr som skal prøves

http://www.asoankle.com/ Kanskje noe å teste ut, istedetfor å bruke jegertroppstøvler på tur.... Nedenstående quotes er far denne tråden: http://www.backpackinglight.com/cgi-bin/backpackinglight/forums/thread_display.html?forum_thread_id=22522 (Research on ankle support)

Du kan jo begynne billig og greit. Xxl har tilbud nå på helsport nordmarka 2 til kr 999. veier vel 2,6 kilo. Mangler vel litt på detaljer kontra dyrere telt fra helsport. Men det er jo veldig billig for et helt greit telt.

Hmm.. Kanskje jeg skal gi hikingsko en sjanse?! Nå må jeg google litt igjen.

Denne tråden er nå stengt. Juridiske spissformuleringer er sikkert et spennende tema men utenfor de emnene vi normalt diskuterer her på forumet.

http://cleverhiker.com/ditch-boots/ Denne bloggen sier det rett ut. Fikk meg en aha opplevelse når jeg leste om Chris Townsend og Andrew Skurka som vandrer tusenvis av kilometer i fjell som får våre norske bautaer til å se ut som småbrødre, i joggesko! De bærer lett 25kg inkl. mat og vann i sekkene. Hadde min første trail shoe tur i helga, og jeg har sjelden gått så raskt uten å føle meg sliten i bena før. At jeg var våt stort sett hver gang jeg var ute å gikk langt fra teltet (myrlendt terreng), gjorde meg egentlig ingenting. Morgenen etter var både sko og sokker tørre uansett, og det var ikke noe problem med våte sko i leiren. Hvis lærstøvlene blir våte (eks, Crispi Besseggen) så har man det ubehagelig gjerne i en hel uke etterpå.

Altså, dette henger jo ikke helt på grep og dette har jo du og jeg diskutert på PM. Amfibi Outdoor AS som eier navnet Amfibi (og tilhørende butikk og nettbutikk) ble begjært konkurs. De leverte så oppbud (konkursmelding). Når så denne prosessen er ferdig så tar Velit over navnet Amfibi. På hvilken måte er Amfibi ikke konkurs? På hvilken måte er dette ikke planlagt? (I den grad Spell kunne reddet Amfibi Outdoor AS ved å ta over gjelden men istedet valgte en styrt konkurs for å kvitte seg med gjelden for så å ta over navnet.)

Regntøy er jeg ferdig med til turbruk! Husker fremdeles hvordan min første Gore-Tex dress revolusjonerte turlivet mitt på nittitallet, etter å ha vokst opp med å bruke gummistøvler og regntøy.

Stina, pappa og morfar på tur. I turplanene for 2014 var det med en bestefartur. Den gangen planen ble satt opp, tenkte jeg på Langavatn, men langhelger i mai/juni må utnyttes på beste måte. Og hva kan være bedre enn først en kjapp tur til Blåfjellenden, og så en overnattingstur med barnebarn til Viglesdalen. Nå var det i planleggingsfasen snakk om at hele familien til min datter skulle være med. En litt forkjølet og trøtt minstegutt gjorde det nødvendig med endring i bemanningen. Det ble Stina – barnebarn på 8, pappa og meg. En god gjeng. Forut for turen, må det selvsagt tas en gjennomgang av utstyr. Ekspedisjoner krever planlegging. Denne gangen var beskjeden klar. Jenta trengte ny sekk. Og det er en av mine mer kjekkere oppgaver å gjøre slike innkjøp. Jeg fant en sekk som nok var noe for stor, men siden jeg uansett antakelig ville ende med å bare jentas sekk i tillegg til min egen, fikk det gå. Og slik ble det. Jeg bar sekken i tillegg til min egen, store deler av turen. For en kort tur som opp til hytta i Viglesdalen, er det helt greit med noe vekt på ryggen. Det tar selvsagt tid å kjøre til Nes, startstedet for turen. Men en stopp for iskrem gjør turen kortere. Vi startet i godvær, og det fulgte oss hele veien opp til hytta. Det ble selvsagt varmt oppover bakkene, men før det ble tale om pause, støtte vi på en liten gjeng i samme ærend som oss. Det var Henriette på 6, Simon på 9, med egen sekk - tung nok, og endelig pappa, tungt lastet med full sekk, sovepose og teppepose. Ungene fant hverandre umiddelbart, og vi tok følge oppover mot hytta. Det ble en hyggelig tur. Ungene var opptatt med hverandre. Vi voksne, gikk i et rolig tempo, og det gjør selv lange oppoverbakker som mot Viglesdalen greie. Når det i tillegg er sol og sommer, er det ingen grunn til å klage, og det gjorde vi da heller ikke. Det ble noen passende pauser på vei innover. Både for å fore unger, men også for å ta noen bilder. Hele gjengen kom ned til slettene i Viglesdalen i god form, men for minstejenta på 6 var det så avgjort en lang nok tur. Vi gikk og fabulerte om full hytte, for på Nes var det parkert en del bil. Det viste seg at det bare var to stykker på hytta, og vi fikk derfor rom for oss selv. Rene luksusen. De to som var på hytta, hadde kommet opp dagen før, og hadde denne dagen ventet lenge på andre besøkende. Og selv om vi hadde brukt tid opp, og det nok hadde vært nevnt noe om lang og tung tur, og at muligheten for en kort stopp var oppe i ny og ne, og det i tillegg ble visket forsiktig ”er det langt igjen” et par ganger, fikk ungene fart på seg så snart de var vel installert på hytta. Det ble et sabla bråk med springing opp og ned trapper og ut og inn dører. Middagen ble fortært, og litt senere kom det nok en gjeng. To voksne med fire ungdom på 12-13 år. Vi ble en fin gjeng på hytta. Etter at de minste var ekspedert i seng, og de eldre ungene hadde tatt turen ut, ble vi voksne sittende å prate. Det er en av de kjekkere opplevelsene på STF hyttene. Å treffe andre mennesker. Alle har sitt å bidra med. Denne gangen var vi flere som hadde erfaring fra butikk, dagligvare for noen av oss, men også fra sportsbransjen. Rolig prat rundt ting som vi har felles, gode historier og selvsagt litt om små poder og hvilke viderverdigheter det medfører. Vi ble sittende til skumringen snek seg innpå og det ble bruk for stearinlysene til annet enn å få fram stemningen. Da var klokka godt over 12. Morgenen kommer fort for små barn. Rundt 7 var det bare å komme seg opp. En rolig frokost og litt rengjøring er normalprogrammet. Vi var klar for avgang tidlig. Det var noe på dagseddelen for både Stina og meg den ettermiddagen. Vi tok følge med de samme som vi hadde hat følge med opp. En hyggelig tur nedover liene. Vi møtte en del folk på dagstur, et par som hadde Stakken som mål. De så ut som om det ville kunne la seg gjøre. På stien langs vannet klarte Stina å tråkke over. Det gjorde nok vondt. Da var faren god å ha, med både bandasje og trøst. Et stykke nede i stien var skaden glemt og gleden ved å være med pappa og morfar på tur, på plass igjen. Nedturen går greiere enn opp, og det tok kortere tid enn gårsdagens tur før vi sto på parkeringsplassen. Det var på tide å takke Henriette, Simon og pappaen for en virkelig fin tur. Jeg håper de synes turen opp og ned, sammen med oss var kjekk. Det er ikke tvil om at ungen syntes det hadde vært en bra tur. For egen del var dett en av de finere turene, men ikke lengst eller tyngst. Det er noe spesielt å ha med små unger. Det er noen år siden jeg hadde med min yngste sønn på samme turen. Og det vekket noen gode minner å ha med barnebarn på samme sted. Jeg håper det blir anledning til flere turer med barnebarn. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Penobscot er nok litt annerledes enn mad river journey og femundkanoene linket til over. Mindre flatbunnet og uten spring. Typisk rask flattvannskano som kan føles litt ustø for uvante padlere. Journey vil føles stødigere og svinger lettere på elva, men er ikke like rask. Femund har jeg ikke prøvd selv, men den ser rimelig lik ut som journey. Skjønner forøvrig ikke hvorfor kanoene ikke avbildes slik at egenskapene blir mer synlige. Bunnfasong og graden av spring er f.eks essensielle for egenskapene til kanoer, men vises sjelden på bildene. Og nevnes ofte ikke i annonsene.

Tilbake fra en rundtur i Etnefjellene. Kan jo ikke klage på været denne helga

En liten tur inn Simskaret og videre et lite stykke opp i Biseggskardet der vi teltet. Storjenta vår blir 4 - og ønsket seg telttur. Og for et vær! Deilig å se sommeren komme i Børgefjell. Rett fra vinter til sommer. Telt til alle 4, liggeunderlag til alle, soveposer til alle og kokeutstyr i sekken - og fortsatt mye ledig plass På kvelden tok jeg meg tur opp på Simskarfjellet. Fortsatt vinterlig i høyden og Simskarvatnet etc var helt islagt enda. Oppvask

Ikke akkurat en fjelltur men for noen minutter siden fløy jeg over soldekte nordlandsfjell Bl.a Stetind og videre sørover. Noe rart å studere min egen rute fra i sommer i farta no i ettermiddag. Der jeg i fjor sommer sleit i dagevis - var nå unnagjort på noen få minutter. Første bilde viser Stetind midt i bildet - om e ikke tar helt feil. Det andre bildet viser vel Sulitjelma midt i bildet. Viser godt snøforhold nå. Vurderte å opprette en egen tråd for bilder fra fly - kan Evt være noe å tenke på.