Vinnerliste

Gikk opp på Litjkalkinn (1405m) i Sunndalen igår i ett utrolig bra vær! Ruinene av tyskerhytta i Hareimadalen Rype Utsikt fra toppen

Det kommer mange spørsmål knyttet til kjøp av ny sekk her inne. Jeg har tatt meg friheten (forsåvidt med admin og moderatorenes velsignelse) til å forsøke å lage en guide til hvordan man skal gå frem for å kjøpe sekk. Den er generalisert, men det må det nok bli. Hvis ikke det kommer mange protester så er målet at dette kan bli en sticky i starten på denne tråden. Kommentarer og forslag til endringer/forbedringer mottas med takk og bakes inn etterhvert. Etter en stund låses tråden og det endelige resultatet blir liggende igjen. Kanskje også uten kommentarer, det vil tiden vise. Så her er forslaget: Sekkeguide – hvilken sekk passer til meg? Skal du ha ny sekk? Enten du er ekspedisjonsdeltager eller sofagris, vi har alle behov for å bære når vi skal ut på tur. Det kan være en liten tur i parken der du trenger matpakke, drikke og en ekstra genser. Kanskje skal du litt lenger og vil tilbringe natten i hytte, eller en 14 dagers vandring med alt av mat og utstyr for kalde vinternetter og usikre isforhold. Denne gjennomgangen vil ta for seg det grunnleggende du bør se på når du skal ha ny sekk. I all hovedsak henvender den seg til deg som skal ha tursekk. Løpesekker, transportbagger, skredsekker osv. beskrives ikke. Innholdet deles inn i følgende kategorier: 1. Formål med sekken 2. Sekketyper 3. Hvordan prøve sekk Formål med sekken Jasså, du skal ha ny sekk! Hva skal du bruke den til da? Skal du har en stor eller liten sekk? Sekken skal brukes til å bære det du trenger. Da må du vite hva du skal ha med deg, og hvor stor plass dette tar. Skal du bære langt og tungt trenger du en helt annen støtte og konstruksjon enn hvis du bare skal ha termos og matpakke. Sekker kommer i alle størrelser. Som regel måles volumet i liter, der 10 liter er en liten sekk, type barnehagesekk, mens 120 liter ligger et stykke over hva de aller fleste trenger. En sekk på 40 – 50 liter vil romme det meste du trenger for en hytte-til-hytte tur i fjellet. For den bevisste lettpakkeren er dette nok for teltturer, men vanligvis kan en 70-liter vurderes hvis telt og sovepose skal med. Andre faktorer er om du har små barn og skal bære for flere, skal du ha mulighet til å feste ting på utsiden, som ski eller fiskestang? Trenger du en sekk som tåler vann? Noen sekker er laget for å bære tungt. Når det er sagt så er det viktig å få med seg at sekken også har en egenvekt. Det kan være et vesentlig moment for å ta stilling til hvor mye man klarer å bære. Veier sekken fire kilo før innhold kan dette gi utslag på turens komfort fremfor en sekk som veier en kilo. Samtidig kan det være at en lett sekk er vond å bære med innhold over 12 kg, mens firekilossekken kan hjelpe deg å frakte 30 kg reinsdyr ned fra fjellet etter en vellykket jakt. Du må også ta stilling til hva slags bevegelser du gjør når sekken er på ryggen. En stor sekk med et bredt hoftebelte vil ofte være i veien for bevegelsene mens du sykler. Skal du gå fort på ski ønsker du kanskje en smal sekk som gir armslag. Skal du ha med deg mye smått som må være tilgjengelig hele tiden trenger du andre åpninger enn han som bare skal frakte noe fra A til B. Å velge sekk er altså ikke bare å ta den første og beste du ser i butikken, men en definisjon av hva du skal bruke den til. Ingen sekker dekker alle bruksområder. Sekk er noe du skaffer deg når du vet hva du skal ha oppi. Noen tanker om hva du skal bruke sekken til, kan hjelpe deg til å finne frem i jungelen. Sekketyper Sekker kommer i mange forskjellige utforminger. Vi kan skille mellom størrelse, type ramme eller om det ikke er ramme i det hele tatt, eller spesielle bruksområder. Størrelse Små sekker, opp til 30 liter, er typiske dagstursekker. Ryggen er gjerne stiv, og det kan være brystreim og magereim for at sekken skal sitte nærme kroppen og ikke hoppe fra side til side ved fysisk aktivitet. For turbruk er dette gjerne sekker som kan brukes ved mer aktivitet enn ren gange, som løpe/sykkel/intensiv utfoldelse. Mellomstore sekker, fra 30 til 60 liter, er gjerne laget for vekt opp mot 15 kg. Dette er sekker for de som skal gå hytte til hytte, eller teltturer om sommeren med begrenset lengde. Her finnes alt fra sekker uten hoftebelte, til de som har store hoftebelter for overføring av tyngde. Store sekker, fra 70 liter, er laget for store og tunge bører, 16 kilo og oppover. Disse har god overføring av tyngde til hoftebelte, gjerne kraftig materiale som veier mer, og noen har også utvendige rammer for virkelige tunge løft. Bæresystem Med bæresystem menes det som ligger i sekkens rygg, og som er bygget for å overføre vekt fra skuldre til hoftebelte, og som alt annet er festet til. Pakkrammesekker har en ramme i aluminium eller lignende som ligger utenpå sekken. De aller største sekkene har dette. Slike bæresystemer er meget stive for at vekten ikke skal påvirke forholdet mellom hoftebeltet og skulderreimene. Disse sekkene lar deg ofte stille på avstand mellom hoftebelte og skulderreim, men rammen begrenser mulighetene for individuell tilpasning. Anatomiske sekker har rammen innebygget i ryggen. Dette systemet er det aller mest brukte på sekker fra middels til stor størrelse. Her kan man på noen sekker stille på individuell skulderlengde, vinkel på hoftebelte, på noen sekkemerker kan man bytte ut hoftebelte og skulderreimer slik at det som passer deg best brukes. Rammeløse sekker har ingen avstivning i ryggen, og er avhengig av at brukeren pakker slik at ryggen blir stiv. Dette gjøres gjerne med bruk av sitte-/liggeunderlag som avstivning. Disse sekkene skiller seg også ut i at de veier betraktelig mindre enn ellers. Bruksområde Det skilles også mellom bruksområde for sekkene i forhold til utforming. Du kan gjerne kjøpe en sekk du liker som er laget for en annen aktivitet enn den du bedriver, men husk at du da får med særskilte funksjoner som du ikke trenger. Eksempel: Klatre- og bresekker har gjerne kraftigere løftestropper, mange løkker til feste av utstyr på utsiden og eget feste til isøks. Toppturentusiaster og randonéfolket vil gjerne ha gode festemuligheter for ski eller snøbrett, og utforming som egner seg godt for hjelm. Har du med deg mye fotoutstyr ønsker du kanskje mange forskjellige rom tilpasset objektiver. Kanskje du ønsker at sekken skal ha innebygget stol i ryggen. Som nevnt i innledningen er det bare du som vet hva du skal bruke sekken til. Jo bedre du definerer bruksområdet, jo lettere er det å finne frem til den rette sekken. Hvilken sekk? Når du så vet hva slags tur du skal på og har tatt en runde i butikken for å se hva som frister, husk at sekken må prøves skikkelig før du kjøper. Dette gjøres ved: A. Finne en sekk som passer til din rygg B. Tilpasning av sekken til din rygg C. Prøving av sekken med høvelig vekt D. Prøving av sekk i trapper/ujevnt underlag Når du spør venninnen din om anbefaling av sekk så sier hun sikkert at “den sekken er utrolig god å bære”. Husk da at den sekken er god for henne, men det betyr ikke at den er god for deg. Vi har alle litt forskjellige rygger. Når sekken er mellom kroppen din og lasten du har med deg på tur, er det vesentlig at den er god for DIN rygg. Den knalldyre sekken alle andre sier er så bra, hjelper deg fint lite når du etter et par dager på tur kryper til nærmeste bussholdeplass med tannverk i nakke, skuldre, rygg, hofter og knær. Derfor må du finne den rette sekken, og vite hvordan du stiller den inn for din rygg. A. Finne en sekk som passer til din rygg Når du skal finne ut hvilken sekk som passer deg, tenker jeg ikke på størrelsen på sekkeposen, men formen på bæresystemet og om denne lar seg tilpasse din rygglengde. De fleste seriøse ryggsekkprodusenter snakker ikke lengre om sekker tilpasset etter kroppslengde, men rygglengde. Rygglengden finner du ved å trekke en loddrett strek fra toppen av hoftekammen og opp til topp skulder/ryggvirvelen C7. Denne lengden er rygglengden din. Du kan være nesten to meter høy og ha sekk med kortere rygg enn en på 1,70. Noen merker (Eksempelvis Arc`teryx) har egne ryggskinner som skal bøyes til slik at de passer svaien i ryggen din. Dette merket har også egne tabeller som viser hvilken sekkestørrelse som passer deg. Et annet merke, Osprey, har en egen telefonapp for at du skal finne egnet rygglengde. B. Tilpasning av sekken til din rygg Når du skal prøve sekker er det viktig å gå frem likt hver gang. Start med å løsne alle reimer. Ta så i) hoftebeltet. La dette ligge slik at midten av beltet treffer på toppen av hoftekammen. Dette er selvfølgelig individuelt ut fra kroppsfasong, men en slik innstilling er en god huskeregel. Stram til sånn at det sitter fast og følger kroppen når du beveger deg ii) skulderreimene. Disse skal følge skulderen. Festet for skulderreimene skal ikke være over toppen av ryggen, men ligge slik at reimen følger skulderen helt rundt. Videre skal skulderreimen går rundt hele skulderen slik at strammespennen ikke ligger mot skulderen men kommer under armhulen. Når du strammer skulderstroppene skal ikke strammingen føre til at du løfter opp hoftebeltet, eller “komprimerer” ryggen. Bruk gjerne et speil slik at du ser at du gjør det likt fra gang til gang. Skulderreimenes funksjon, hvis du har et godt hoftebelte, er å holde sekken inntil ryggen, ikke å bære særlig mye vekt. Ømhet/gnagsår på toppen av skuldrene er derved ikke et tegn på en tøff tur, men et signal om feil tilpasning eller bruk av sekken. iii) toppstrammerne. Disse skal strammes slik at sekken ikke henger løst, men ikke slik at toppen av sekken presses inn mot nakken mens bunnen blir trukket ut. Toppstrammerne er til for å regulerer sekkens stilling når du går. Ved tunge motbakker kan de slakkes på slik at tyngdepunktet til sekken kommer lenger bak og mot baken/hofta. Tilsvarende kan de strammes når du går nedover for å motvirke sideveisrotasjon av vekten på sekken, vekk fra den veien du vil gå. iv) brystremmen. Denne skal ikke gå så høyt at den presser på halsen. Den skal heller ikke trekke skulderreimene mot midten, men holde de på plass. C. Prøving av sekk med høvelig vekt Når du så har fått stilt inn ryggen rett og funnet rett størrelse på bæresystemet, må du for all del ikke kjøpe noe før du har prøvd sekken med last. En tom sekk er alltid behagelig å ha på og det kan være nok prøving det, om du skal ha sekk som står til fargen på joggeskoene dine. Men vi skal ut på tur, så prøv med last i sekken. Er det en storsekk du skal kjøpe, så be om å få minst 20 kg balast i butikken. Tenk uansett på hva du skal bruke den til og prøv å tilpasse prøvevekt til dette. Når du har fått vekt i sekken og satt den skikkelig på ryggen (med hoftebeltet på samme sted som før) kan du: D. Prøve sekk i trapp/ujevnt underlag Gå rundt i butikken i fottøyet du skal ha på turen. Finn en trapp, skritt over kasser og benker, tenk deg frem til hindre i butikken som kan ligne det du finner ute. Tramp i vei med vekt i sekken for å se hvordan den kjennes ut når du beveger deg. Sitter sekken godt? Hvor fritt kan du bevege degg? Gnager det noe sted? Kanskje du skal prøve en annen sekk? De sekkeinnstillingene du finner i butikken, må sitte når du skal på tur også. Selv kjøpte jeg en kjempefin 100-liters sekk for de lange turene. Brukte opp alt av sparepenger på kjøpet. Etter noen turer viste det seg at rygginnstillingen ikke holdt seg på plass. Lite hjelp i stor fin sekk når turen går med til forargelse over en sekk som ikke virker! Den eneste måten å finne en sekk som passer deg er ved å prøve den så realistisk som mulig. Skal du kjøpe en ny lenestol til stuen, da prøvesitter du den i butikken før du handler. Du prøver gjerne bukser også. Men hverken lenestolen eller buksene er i stand til å påføre like mye smerte som en feil sekk. Tenk over dette når du skal kjøpe sekk; så blir den din beste venn på tur!

Jeg og frua tok avgårde tidlig i dag og durte opp til Suleskard på litt over timen. Det ble en god dag i Setesdalsheia. Høres klisjeaktig ut men sola steikte fra en skyfri himmel mens en liten bris hjalp til med nedkjøling. Et lite problem i starten var å finne parkering med dertil egnet påstigningsplass. Madammens anntrekk er i henhold til DNT*s og Røde Kors sin utstyrsliste for tur i høyfjellet: Ulllue, vindtett jakke og bukse.... Herlige heier sydover. Her blir det nok skitur på St. Hans. Et måkepar hadde allerede etablert seg nær leirplassen vår. Agressive dyr som tydligvis ikke satte pris på vårt nærvær.

Brukte himmelspretten til å sprette litt rundt i Vestmarka, tok bussen til Sollihøgda og la på vei sørover under et flott sommervær. Som vanlig på jakt etter noen kjentmannsposter, denne gangen Nysetervollen og Bergsåsen. Er ikke så veldig flink til å ta bilder av blomster, men måtte ta et bilde av disse karene ved Store Sandungen. Etter Myggheim (som nå passer til navnet sitt) gikk jeg over Storemyr, tilrettelagt for alle. Bergsåsen er det høyeste punktet i Asker, med hele 459moh, fin utsikt over Oslofjorden. Endte opp i Asker, hvor beina måtte byttes ut med tog. Turrapport her. Tarjei

En liten tur inn Simskaret og videre et lite stykke opp i Biseggskardet der vi teltet. Storjenta vår blir 4 - og ønsket seg telttur. Og for et vær! Deilig å se sommeren komme i Børgefjell. Rett fra vinter til sommer. Telt til alle 4, liggeunderlag til alle, soveposer til alle og kokeutstyr i sekken - og fortsatt mye ledig plass På kvelden tok jeg meg tur opp på Simskarfjellet. Fortsatt vinterlig i høyden og Simskarvatnet etc var helt islagt enda. Oppvask

Sykkeltur i Østmarka med seksåringen, til Geitsjøen. Ikke uventa mye folk innover i dag. Et stk mort ble dagens fangst.

Overnattingstur hver kalendermåned

Disse buksene er vanntett og puster bedre enn noe annet. Også sitter som spytta på beina! http://www.tv2.no/play/nyheter/utenriks/nesten-ingen-klarer-aa-se-at-hun-nesten-er-naken-815500.html?wf=playertest Ha en ellers god langhelg

Bilde ifra fjelltur i etne

Eller som Bjørnson sa om tiden han var fylkesmann i Molde... "De levde som ville dyr... de hverken røkte eller drakk"

Da har jeg fått hentet min Packraft. Kan jo ikke nekte for at den er blitt testet på stuegulvet Blir nok ut en liten tur senere i dag eller i morgen for å teste i det rette elementet. Jeg fikk også med en slik gratis stangholder, og jeg sendte min mail mellom 9 og 10 en gang. Stiller meg undrende til at ikke Kjell Iver har fått oppdatert ordren sin, da det virker som han var først ute.

Synd du ikke har litt bedre utstyr og er litt flinkere til å komponere motiv.... Bare litt misunnelig.....

Fortsatt snø, men fullt mulig å komme inn til hytta. Med Kristi Himmelfartsdag på torsdag, måtte det bli anledning til en tur innover. Men dagseddelen ble fort full. Og for å få turen, som jeg prioriter, så måtte det bli fra onsdag til torsdag. Med andre ord etter arbeid onsdag. Og beskjeden var klar: tidlig hjem torsdag. Langhelg burde gi mulighet for mer enn en kjapp tur inn og ut, men det var alt jeg fikk til denne helga. Det å gå innover heia etter en dag på jobb, er tyngre enn det høres ut som. Av en eller annen grunn blir jeg alltid forholdsvis ”kjørt” når jeg endelig ser hytta. Også slik denne gangen. Det var selvsagt ikke andre biler på parkeringsplassen. Og ikke spor innover. Det var ikke snø før over første bakke. Men fra der og videre var det fortsatt en god del fenner. Over 800moh var det snødekke i søkkene mens ryggene var bare. Det var mer snø enn vanlig, men den ligger på de vanlige stedene. Snøen høyere/dypere enn vanlig. Men det hindre ikke turen. Fossebekken var på langt nær så stor som den var forrige uke. Det minker tross alt på snøen. Likevel måtte jeg over snøbruer på tre steder. Jeg tror aldri jeg helt blir vant med å gå på snø og høre vannet renne under. I finværet med trekken bakfra ble det helst varmt i bakkene. Og det er lett å fortsette, og det finnes egentlig ingen unnskyldning for å snu. Nede på hytta, så det bra ut. Det hadde vært en del folk innover. Ikke en dråpe vann i bøttene, så det første som må til er en tur ned til elva. Men etter det var det bare å hive av seg, og sette seg ute i sola. Og der ble jeg sittende. Til nærmer halvåtte. Etter det ble det å sitte ved vinduet og se nedover dalen. Denne kvelden var lyset magisk. Og naturen, Det var vårgrønt. Snø på toppene og en dypblå himmel. Ikke vindpustet og kveldslys selv etter 10. Jeg ble sittende en god stund og fant den berømmelige roen. Jeg la meg i 11 tiden. Det tok litt tid å sovne. Gjøken holdt det gående. Hvem er det som trekker opp de ford… fuglene. Morgenen kom kjapt. Jeg kom meg av gårde i nitiden. Bakken opp er ikke blitt kortere eller mindre bratt. På vei måtte jeg krysse spor av elg – eller hjort? Antakelig elg med kalv. Og sporene var ikke gamle. Jeg hadde vinden bakfra, dyra var uansett over alle hauger. Lengre opp tok jeg en ”snarvei”, og tilbake på stien var det ferske spor i mot. Det var andre på tur denne dagen. Helt nede ved veien, kom det et par i mot. Etter hva jeg kunne se – utlendinger. Og helt riktig. De snakket engelsk. De skulle på telttur innover. Han i dongri og med joggesko. Det ville bety våte sko temmelig fort. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Her er en min opplevelse av en fantastisk tur med lettvektsgjengen i Nordmarka sist helg. Sikkert noe å lese både for de som var der og for de som vurderer å være med neste gang. For tekst med bilder kan du følge denne linken, http://uteligger.com/wordpress/?p=1635 Endelig er det fredag, en dag som folk flest vet å sette pris på. For mange betyr det ukeslutt og muligheter for finne på noe med familie og venner, eller kanskje en lengre tur i naturen. Denne helgen er for meg helt spesiell, og jeg har gledet meg som en liten unge som venter på julaften. Jeg skal bli kjent med nye mennesker. Mennesker som deler min lidenskap for skog og mark. Fjellforum som jeg stadig frekventerer, har invitert til lettvekts treff i Nordmarka, med mål om å gå marka på langs. Sekken har stått klar en stund, og jeg kjenner at det kiler litt i magen der jeg setter meg på motorsykkelen med kurs for Oslo. Det regner ganske tett og spåfolket på yr.no har ikke akkurat gitt gode utsikter for helgen. Tordenvær og rikelig med drikkevann fra oven. Temperaturen skal det allikevel ikke bli noe å utsette på. I alle fall hvis man er glad i mild tropevarme. Etter en lang og våt tur, er jeg fremme i Oslo. Jeg kjører til Brugata for å møte en av de påmeldte. Der får jeg parkere sykkelen i en garasje, og legge fra meg hjelm og kjøredress. Sammen går vi til Oslo S hvor vi skal møte en del av de andre. Det blir tid til en liten rast på Burger King før vi setter oss på toget og ser det urbane folkelivet forsvinne bak oss. En liten time senere er vi fremme på bestemmelsesstedet. Grua stasjon ligger i Lunner kommune i Oppland, og er en hel verden i forskjell fra hovedstaden. Med sine 1.482 innbyggere, to dagligvarebutikker, to frisørsalonger, tre bilforhandlere og en pub/bar, er det lite som tyder på at folk lever et veldig stressende liv her. Kanskje var det mer liv tilbake på 1500-tallet, da Norges eldste jerngruve ble åpnet, men i dag virker det til å være en god plass for mennesker som ønsker å koble ut fra hverdagens stress og mas. Vi beveger oss gjennom tettstedets boligområde, og følger Myllaveien frem til Sportsstuen, før vi tar av inn i de dype skoger. Den første beskjedenheten er borte og praten går livlig for seg. Det diskuteres høyt om forskjellig lettvekts utstyr, med både fordeler og ulemper, og det nevnes merker i fleng som jeg ikke en gang har hørt om. Jeg liker det. Endelig en gjeng som har samme lidelse som meg. Ikke som den typiske 70-tallets datanerd, men sosialt oppegående mennesker, som jeg kommer til å trives veldig godt sammen med. Etter en mil med gange over fjell og dal og gjennom tørt og vått, er vi fremme ved dagens mål. Gjerdingen ligger blikk stille og er et relativt stort vann på ca 3 km². Både Akerselva og Maridalsvannet mottar vann fra Gjerdingen, etter at det tidlig på 1900-tallet ble anlagt tunnel til Daltjuven i sørøst og en tunnel videre derfra til Store Sandungen. Vi blir stående å prate ved Gjerdingen skole, som er en av de gamle markaskolene, og var i drift så sent som på 1940-tallet. I dag er det også liv på skolen i form av leirskole. En stor gjeng med små og store er i full gang med å bade og padle kano i det som etter hvert har blitt en herlig og solfylt dag. Her møter vi også de resterende lettvekterne, og vi teller 9 glade personer som går innover for å finne leirplass for natta. Det er ganske kupert terreng og lite med egnede teltplasser å spore, men fordelen med å være lettvekter er at også teltet legger beslag på mindre areal. Det er artig å se på de forskjellige løsningene. Alt fra små tarper, telt med og uten innertelt til et par hengekøyeentusiaster. I vekt varierer det fra i underkant av 200 fattige gram for en bolig og opptil det tidobbelte. Vi samles rundt den eneste åpne plassen i området, for å tilberede middag og fortsette praten. Om det var litt vektforskjell på de forskjellige «teltene», så er det her det virkelig slår ut på vektskåla. Fra letteste kjøkkenløsning på under 2 hekto inkludert ingrediensene for et måltid på 700 kcal, til utstyr i fler-kilosklassen. Det blir en morsom utveksling av fordeler og ulemper med de forskjellige valgene, og det er vel under forflytning de aller letteste smiler bredest. Vi rekker både å få spist og pratet om løst og fast før himmelen åpner seg og alle forsvinner inn i sine mer eller mindre komfortable ly-løsninger. Det fosser ned og himmelen lyses opp av et og annet lyn, med etterfulgt buldring. Jeg ligger under den minste tarpløsningen, og er spent på hvordan den takler dette heller ufyselige været. Det viser seg å gå veldig bra, og det er ikke lenge før jeg forsvinner inn i drømmeland. Jeg våkner tidlig neste morgen av prat fra samlingsplassen, og skjønner at jeg ikke er sammen med en gjeng B-mennesker. Vi har en lang distanse vi skal forflytte oss, så det er nok like greit. Vi tar god tid til frokost og noen kopper kaffe, før vi pakker sammen utstyret. Før avreise kommer vekten frem, og det er på tide å veie sekkene. Et raskt blikk på de forskjellige sekkene avslører raskt at det er store forskjeller ute og går, og veiingen kan bekrefte det. Fra den letteste MountBear sekken på 3.298 gram inkludert mat og alt av utstyr og opp til den tyngste på 17.800 gram, er det liten tvil om hvem som er vinneren de neste timene med ca 20 km gange. Vi beveger oss bort til den merkede stien, for å starte marsjen. Der viser det seg imidlertid at vi mangler en person, og vi blir stående å prate for å vente på vedkommende. Etter langt om lenge forsøker vi å finne ham, men både roping og leting gir lite resultat. Vi forhører oss med noen på leirskolen, men ingen hjelp å finne. Uten telefondekning eller spor av fyren, gir vi etter hvert beskjed til lederne av leirskolen og legger i vei, i håp om at han har gått i forveien. Vi skiller etter hvert lag med en av deltakerne, som har et par hofter som ikke spiller helt på lag. Kjedelig valg, men bedre enn å bli liggende med smerter midt i ingenmannsland. Vi fortsetter videre, og følger blå sti i sørlig retning. Været viser seg fra den gode siden, og vi får raskt erfare at shorts og t-skjorte er det beste valget. Sola steker fra skyfri himmel og det er mang en bekk som gir oss nødvendig påfyll av væske. Tross det fine været, er det svært få mennesker å se denne fine lørdags formiddagen. Ei heller spor av vår venn som vi ikke har sett siden frokost. Ved Katnosa får vi øye på to fiskere som prøver lykken både fra land og fra båt. Vi slår av en prat, og det viser seg at de har sett en person som spaserte forbi, og som kan passe til vår beskrivelse av denne. Han passerte for en time siden, og vi håper han har tatt en lengre rast på hytta ved demningen. Vi takker for praten og legger i vei mot hytta, og vel fremme får vi den gode nyheten. The ‘missing one’ blir funnet i beste velgående. Vi tar en god, lang rast, og henger opp utstyr for tørk etter den heller fuktige natten. Med 25 varme i lufta og stekende sol, blir det raskt tørt. Dagens mål er Bjørnsjøen, som ligger like sør for Kikutstua, om med sine 2,53 km² overflate, er det et av de største vannene i Nordmarka. Men før vi når målet, har vi en lang og kupert etappe over Kikuttoppen. Det som gjør turen ekstra fysisk utfordrende, er de usedvanlig mange trærne som bokstavelig talt ligger strødd utover stien. Det må ha vært en ekstrem vind som har klart å legge flat så mange store trær. Stigningen opp mot Kikuttoppen er ekstra krevende, men det gir en god belønning i form av en fantastisk utsikt utover dalen og Vestre Fyllingen. Med et fall på 150 meter fra toppen og ned til vannet, får vi en liten opplevelse av topptur og et godt magasug i det vi beveger oss helt ytterst på kanten av stupet. Vi fyller opp energilagrene og kjenner at det også er på høy tid med litt solkrem. Selv om vi har vært mye på skyggesiden under trekronene, er det mang en sår hud som har fått mer enn nok sol for dagen, men et tykt lag med solkrem gjør underverker. Turen ned fra Kikuttoppen er ganske utfordrende med glatte steiner, så det er om å gjøre å tråkke forsiktig og holde tungen rett i munnen. Selv om vi nesten er fremme ved dagens mål i det vi passerer Kikutstua, blir fristelsen for stor til å gå forbi. Iskald Solo står øverst på ønskelisten til de fleste, og vi stopper for en kort pause. Etterpå er veien kort til leirstedet ved Bjørnsjøen, og vi blir møtt av en Canadagås som koser seg på vannet og synger av full hals. Vi møter også en hyggelig pensjonist som har med seg hund og telter i samme område. Med en skyfri himmel, blir det en lang kveld med god mat og drikke og løssluppen prat om alt og ingenting. Neste morgen våkner vi til skyer og regn, men vi depper ikke av den grunn. Vi samles til en liten rådslagning før avreise, for å velge om vi skal holde fast ved målet om å gå til Sognsvann, eller brekke av til Skar. Selv om vi kjenner at kroppen begynner å bli litt mør, faller vi etter hvert ned på den lengste ruten. Mens vi sitter der, kommer det til min overraskelse frem at en i turfølget tidligere har bodd i Arendal i mange år, og enda mer underlig ble det når vi fant ut at vi var nærmeste naboer. Begge hadde vel følt at det var noe kjent med den andre, men ikke helt klart å plassere hverandre. Det heter seg at ‘verden er ikke stor’, og det fikk vi erfare i praksis. Selv om dagens etappe er på 17 km, blir det nærmest for sjarmøretappen å regne. Litt ufyselig vær, men greit terreng og med endemål nesten 200 høydemeter under startpunktet. Vi stopper innom Ullevollseter for siste rast, og på tross av været, yrer det av folkeliv. Siste etappen ned til Sognsvann er raskt unnagjort og vi begynner å se lysning i skylaget. Med drøye tre timers kjøring på motorsykkel for å komme hjem, er vel kanskje jeg den som er gladest for å se solgløtt. Det har vært en fantastisk flott tur gjennom variert terreng og det som kanskje har imponert meg mest, er at vi som gruppe har klart å forflytte oss så raskt som vi har gjort. Totalt 46,8 km og med en snittfart på 4,3 km/t er ikke dårlig med sekk og kupert terreng. Samtidig må jeg si at jeg setter pris på å ha blitt kjent med en gjeng mennesker som virkelig har vist seg fra den gode siden, og jeg håper å kunne være med på flere treff fremover med de samme menneskene.

Har forstått at mange har problemer med at det siste leddet setter seg. Det er heller ikke det samme å fiske med teleskopstang, dårligere kastelengde, mer klumpete og har rett å slett ikke den samme følelsen under fiske, min mening iallefall. Tar ikke mye plass å stroppe ei 3 eller 4 delt stang på utsia sekken vel. Nå finnes det og reisestenger som er både 5 og 6 delt og men det har jeg ikke erfaring med. Når jeg går på fjellet og det ikke er milevis mellom fiskevann har jeg stanga ferdig oppslått på utsia sekken så det er kjapt å ta et par kast i ethvert vann. Ser jo sikkert litt morsomt ut å dingle rundt med en 8-9 fots antenne stikkende over hodet, men det er jo bare gøy. Så jeg vil jo virkelig anbefale å gå over til en "vanlig" stang. Men om du er satt på telskop virker det som det er mange her som sikkert kan gi deg gode tips. Skitt fiske, tight lines!

En bekjent av meg har slitt i 12 år med plager som er typiske for borreliosesyke. Han har forsåvidt vært godt mottatt av helsevesenet på den måten at han har blitt utredet på alle bauger og kanter, de har tatt han på alvor, men uten at de har kunnet stille noen diagnose. Det vil si - han har fått flere diagnoser opp gjennom årene, men legene sier at de ikke er sikre på hva som feiler ham. Etter en utredning fikk han en telefon fra en tysk lege på sykehuset som var så glad fordi han endelig mente å ha funnet ut at det var borreliose som plagde ham. (Tyskland er mye lengre fremme på borrelisoeforskning enn Norge). Men siden det norske helsevesenet har svært strikte regler på diagnostisering og behandling av borreliose, fikk han en standard 10-dagers antibiotikakur. Legen beklaget at det var det eneste han kunne gjøre, lovverket hindret ham i å forskrive lengre behandling. Etterpå ble det tatt epiduralprøve, den var negativ, og dermed falt borreliosediagnosen bort siden norsk helsevesen krever at den skal være positiv for å gi en diagnose på borrelia. Selv om det er velkjent at epiduralprøven gir negativt utslag på mange som er infisert av borrelia. Bakterien har en enstående evne til å gjemme seg i kroppen og inne i organer. Han kontaktet dr. Luneng som etter en del prøver og samtaler var ganske overbevist om at han hadde borrelsose, og han gikk på antibiotika i 7 måneder. Men siden det var så lenge siden han ble smittet var Luneng meget klar på at det i grunnen var for sent til å bli frisk. Det han håpet var at behandlingen kunne redusere smertene en del slik at han ikke behøvde så store doser smertestillende. Og det har forsåvidt skjedd, han tar litt mindre av de sterkeste smertestillende nå. Men han er fortsatt alt for dårlig til å kunne være i arbeid, for eksempel. Borreliose er en forferdelig sykdom, og det er ikke bedre for de som blir rammet at det norske helsevesenet er så rigid og firkantet i forhold til behandling og diagnostisering.

Ja- jeg vet at det er en god ide å slutte. Målet er at denne diskusjonen ikke behøver å handle om akkurat det.. Ved å bo i en by er ikke tilgangen noe problem. 7 Eleven er uansett ikke langt unna. Denne muligheten forsvinner på turer over lang tid (utenfor sivilisasjonen). I det siste har jeg lekt med tanken om å la vær å ta med snus på en lengre tur, 14 dager +. Ja, det kan bli hardt, men uten tilgang er det ikke mulig å "sprekke". Sparer utvilsomt vekt på dette tiltaket. Hvordan kroppen reagerer kan jo også bli interessant.. Synspunkter eller erfaringer?

Her kommer noen flere bilder fra Lettvektstreffet som ble gjennomført mens vi galopperte fra Grua til Sognsvann i helgen som var ( 23-25.mai 2014 ) Dette var rett og slett bare skikkelig hyggelig. Så til dere som ikke fikk finger'n ut av rompa, eller rett og slett ikke fant plass i kalenderen, så anbefaler jeg virkelig å prøve sette av tid til neste treff - så får dere også møte masse hyggelige mennesker @martin.m - Knock yourself out når du får tid Link til Google+ albumet som inneholder alle bildene ovenfor + endel flere; https://plus.google.com/photos/105696660285876106014/albums/6018564430913178721 PS: Bildene er kopiert rett fra minnekortet via Picasa og lastet opp til Google+ uten noen form for redigering

Har vært på utkikk noen uker nå etter en liten, lett og billig dunjakke som jeg kan ha liggende i sekken på tur. Ettersom jeg prøver å pakke lettere og mer komprimert så er det på tide å bytte ut den store, tykke og tunge ulvang-ullgenseren. Hvor kan jeg få tak i en dunjakke som jeg lett kan pakke ned liten og smidig i sekken, men som samtidig ikke koster skjorta? (For å spesifisere litt da, jeg synes faktisk 1000 kroner er litt mye ettersom f.eks. coop obs selger noen til 400 som dessverre har elendig passform til meg)

Var på tur med en skulle slutte å røyke. Anbefales ikke. Sur og kranglete. Går du på solotur er det helt greit.

Herreutgaven har trykknapp med et tynt innebygd belte over så jeg vet ikke hvordan dameutgaven fungerer.

Kveldstur fra Skar inn til Furumokollen og Øyungskollen med retur via Øyungen. Blikkstille, godt, varmt og rolig. Balsam for sjelen.

Jeg har selv prøvd å lese meg opp på alt mulig rart i forkant av turer, men har funnet ut at jeg som regel ender opp med å finne opp hjulet på nytt uansett. Dersom du er redd for at sømmene på teltet skal lekke, kan det være lurt å gå over med seam-seal, eller søm forsegler.. Annet tips for kaldt drittvær, er å alltid ha tørre klær i en vanntett pakkpose som du kun bruker i teltet. Når du skal ut og gå igjen neste dag, så tar du på deg de våte klærne. Her mener jeg da kun ullundertøy eller lignende. Sitte stille, våt og kald i et telt, gjerne værfast, er skikkelig dritt.

Nå virker det som du allerede har prøvd teltet i tre netter, men et tips som kan være verdt å følge er å slå opp et helt nytt telt hjemme på plenen før man legger ut på tur. Gjerne tre-fire ganger, slik at man er 100% sikker på at man vet hvordan teltet skal settes opp i tilfelle du ryker på dårlig vær. Og selvfølgelig også for å vite at man har alt av stenger o.l.

Det er ikke så sært! Jeg har også opplevd det med trykknapper, og det er irriterende. Jeg har en Bergans-bukse som har både trykknapper og borrelås, det fungerer godt.

Til orientering så koster blodprøvene akkurat det samme enten svaret er positivt eller negativt. Og det er et høyt respektert norsk laboratorium som samarbeider med det tyske labbet som har utstyr for å påvise borreliabakterien. De eneste som tjener godt på en positiv diagnose er apotekene og produsentene av antibiotika. I eksemplet over jeg refererer til kostet medisinen mye, mens utgiftene til privatlegen var minimale i forhold. Blodprøvene viste nedgang i mengden borreliabakterier i blodet etter hvert som behandlingen skred frem, men problemet er som tidligere nevnt at bakteriene over tid gjemmer seg i kroppens organer og er nærmest umulige å påvise. (I parentes bemerket har jeg litt over snittet kunnskap om borreliose.)

Takk Rino

Det er klart at svaret er borrelia. Det er det de lever av og tjener store penger på.. Fortvilte pasienter som har slitt i lengre perioder tar kontakt, og håper på å få svar. Så sier laboratoriet at det er borelia, og de blir fornøyde med å få et svar (men misfornøyde med helsevesenet). Problemet er at testene ikke er gode nok, og ikke har tålt vitenskapelig prøving. Så spørsmålet man må stille seg er at om man ønsker å få diagnosen borelia selv om man kanskje ikke har det? Jeg er sjeleglad at folk som Aavitsland og hans like passer på.

Da endte jeg opp med Hilleberg Akto etter at jeg fant det billig her inne på forumet. Tusen takk for alle råd! Har vært svært nyttig og jeg vet derfor hva jeg skal gjøre neste gang jeg lurer på noe ang. utstyr og lignende.

Jeg har brukt både 210 og 270 teleskopstang fra Shimano og er svært fornøyd med stengene. På samme måte som trådstarter synes jeg det er veldig praktisk å transportere teleskopstengene i sekken i stedet for i ha dem i en stangpose på sekken, evt gå med dem i handa. Dessverre satte det øverste leddet seg fast på den ene stanga og i arbeidet med å få det løs ødela jeg hele greia. Så om det er en svakhet med stanga eller min handtering kan vel stilles spørsmål ved. Jeg har i hvert fall til hensikt å skaffe meg en ny.

Isfiske i Engerdal: Et bilde jeg tok i full fart med et altfor dårlig kamera. Hadde vært gøy å fått dette motivet i bra kvalitet!

Høres fornuftig ut. Anbefaler deg IKKE å dra til Femundsmarka. Der kan man bli sprø:

Jeg regner med du skal i hovedsak på tur i fjellet sommerstid. Da ville jeg tatt en titt på f.eks. Tarptent Scarp 2. Det skal jeg kjøpe selv hvert øyelikk. Det er stort nok for deg og en veldig god venn, veier 1.7kg, eller 2.1kg med ekstra strenger som er grei å ha på høyfjellet. Kommer på under 4000kr fra statene inkl frakt og moms. Det har 2 innganger, noe som gir uovertruffen lufting på varme dager. Men det tåler ikke like mye juling som teltet nevnt ovenfor.

Jeg har vel ett heller rimelig beskjedent mål i forhold til mange andre her, men i løpet av sommeren håper jeg å komme meg en tur til preikestolen.

Den rimeligste (og meget bra!) løsning er Nordecas kart-app Norge-Serien til smart-telefon (om du allerede har det). Funker meget bra for meg, meget kjapt system, har nedlastbare kart (trenger ikke mobildekning) og flotte kart. Kan også tracke turen din. Billig; 49.-/kart for de nedlastbare, har du datadekning er det gratis. Du trenger selvfølgelig strøm-backup, men store batteribanker er blitt ganske rimelige nå, holder i dagevis. Og en vanntett pose til telefonen.

Siste sjanse for tur på Gran Canaria i dag, men den måtte ikke være så lang. Må vaske meg ut av leiligheten i dag også. Rekker ikke det i morgen. Kjørte derfor en knapp time til Nordsiden av Monatana Tauro (1225 moh) og gikk opp på toppen derfra. Relativt kort, men bratt tur. Egentlig altfor varmt til topptur i dag (27 gr da jeg stoppet bilen ca kl. 10), men heldigvis blåste det en del, så heten var ikke stillestående. Fortoppen til selve toppen er egentlig den fineste toppen med ruiner fra skikkelig gammelt av, men når man først er på topptur, så må man jo opp på den egentlige toppen også. Og her lå det jammen meg en toppbok også Bruke ca 50 min. opp i meget rolig tempo. På vei ned gikk meg rett inn i en kurtise. En liten frøken (eller kar?) satt og lokket på en stein, og etter noen sekunder kom svaret fra et annet sted i fjellsiden - med litt andre lyder. Og slik holdt de på; annenhver gang. Noen som vet hva slags fugl det er? (se bilde). Bilde 1: Fra starten av turen. Montana Tauro er fjellet som troner midt imot Bilde 2: Fin sti, delvis gjennom spredt pinjeskog. Utsikt mot Inagua. Bilde 3: Kurtise-fugl.

I dag har jeg vært på vestsiden av Gran Canaria og besøkt en vakker liten topp som heter Montana del Viso. Litt under 1000 moh, men med en fantastisk utsikt likevel. Stien er mer gjengrodd enn jeg husker fra sist, så man bør ikke ha fobi for fisle-fasle lyder når man trenger seg gjennom skulderhøyt siv og ugress. Min lille turvenn fra sist, Voffert, var ikke å se, så enten har han vandret til de evige jaktmarker eller funnet seg nye venner et annet sted. De eneste levende vesenene jeg så på denne turen, var noen få sauer. Bilde 1: Mot toppen av Viso. La Aldea de San Nicolás ved foten av fjellet. Tenerife med toppen Teide kan såvidt skimtes der ute i havet. Bilde 2: Terrenget gror igjen på Gran Canaria også. Her står jeg midt på stien. Bilde 3: Utsikt bortetter fjellet der stien går. Joda, det GÅR en sti der

Målet er 20 000 på skrittelleren hvert døgn. Det blir noen runder på dekk for å slippe den kjedelige tredemølla. Men bare triveligt det når man er velsignet med midnattsol her oppe i Barentshavet....

Ikke akkurat en fjelltur men for noen minutter siden fløy jeg over soldekte nordlandsfjell Bl.a Stetind og videre sørover. Noe rart å studere min egen rute fra i sommer i farta no i ettermiddag. Der jeg i fjor sommer sleit i dagevis - var nå unnagjort på noen få minutter. Første bilde viser Stetind midt i bildet - om e ikke tar helt feil. Det andre bildet viser vel Sulitjelma midt i bildet. Viser godt snøforhold nå. Vurderte å opprette en egen tråd for bilder fra fly - kan Evt være noe å tenke på.

Jeg tror det finnes mange eksempler på at på at penger som skogeiere har blitt pålagt og innvestere blir brukt på vei til "skogshusvære". I praksis grunneierens flotte hytte midt inne i de fineste områdene. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har kommet inn på slike veier og sagt at den sikkert ender opp ved en flott hytte. Og veldig ofte har jeg fått rett. Ofte over grensa for produktiv skog. Det er med veibygging som med allt annet. Det er ikke snakk om at man tar "et skritt" videre. Det er snakk om å øke hastighetene i ødeleggelsen av det lille som er igjen av urørt natur. Og etter hvert som veinettet utvider seg mer og mer hugges stadig mer skog som i praksis er svært lite verdt. Og på steder hvor det kan gå flere hundre år før skogen etablerer seg igjen. Husker et tilfelle hvor det ble hugget store mengder høyfjellskog i oppland i fantasktisk vakker natur. "Tømmret" ble skåret og solgt til England som kassebord med stort tap.

LANDSKAP MED GRAVEMASKINER. De spiser av skogene mine. Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine. Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder uten øyne og øynene i baken. De svinger med kjeftene på lange skaft og har løvetann i munnvikene. De eter og spytter ut, spytter ut og eter, for de har ingen strupe mer, bare en diger kjeft og en rumlende mave. Er dette et slags helvete? For vadefugler. For de altfor kloke pelikaner? De har blindede øyner og lenker om føttene. De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust og kald sol fra projektører. Uten struper, uten stemmebånd og uten klage. Rolf Jacobsen

Vet ikke om du leste dette fra linken i første post. ------------------------------------------------ Marit Arnstad (Sp) [13:09:27]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren: «Statsråden sier til Nationen 1. november 2013 at 'alle godkjente skogsbilveier skal være søkegode for tilskudd'. Ifølge regjeringsplattformen skal Inngrepsfrie naturområder (INON) avvikles som verktøy i arealpolitikken. INON og praktiseringen av det vil være utfordrende for videre bygging av skogsbilveier. Vil statsråden endre forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket slik at alle søknader om tilskudd til skogsbilveier blir vurdert ved tildelingen av midler?» Statsråd Sylvi Listhaug [13:10:08]: Den forskriftsendringen som etterspørres av representanten Arnstad, er under arbeid i departementet og vil om kort tid bli sendt på høring sammen med høring om ny landbruksveiforskrift. Denne endringen vil gjøre det lettere å få til et hensiktsmessig skogsveinett som grunnlag for et aktivt og bærekraftig skogbruk Så svaret på spørsmålet fra representanten Arnstad er – ja. -------------------------------------------------------------------

I følge tema i tråden, er det subsidier fra den norske stat som gjør deg i stand til å leve av denne skogen. Dette er statsstøttet naturødeleggelse på linje med elsertifikatene.

Under skogreisinga i noreg på 50 og 60 talet vart det planta gran på alle areal som det ikkje var mogleg å nytte til andre ting på vestlandet. Difor står det tette plantefelt i kvar ein skråning innover i fjordane her. Desse vert ikkje teken ut sjølv om dei er hogstmoden fordi det er for dyrt. I tillegg skjer det på kysten ein enorm spredning av sitkagran på alle holmar og øyer, som veks opp over store areal der det tidlegare var lynghei. Sitkagran kan veksa lenger ut mot kysten enn bjørk og dannar store og tette felt som fortreng all anna vegetasjon og kystlyngheia. Dette er òg skog som det er for dyrt å ta ut og som difor vert ståande. Det er altså innanfor dagens regelverk (dvs ikkje lenger ut enn 5 km frå teknisk innretning) store ressursar som kan takast ut. Kvifor ikkje gje stønad til å ta ut denne skogen istadefor å etablera nye skogsbilvegar for å ta ut verdifull gammalskog?

Dette er en utbredt misfoståelse. Det er tidligere hugstfelt som gror igjen på en slik måtte at de blir ufremkommelige. Skog som får utvikle seg naturlig (naturskog) blir variert, lys og trivelig å ferdes i. Skal poste en link her senere.

Det er paradoksalt at for resten av landbruksnæringa skal subsidier fjernast men skogbruket skal ha auka løyvingar for å ta ut skog som i utgangspunktet ikkje er lønnsomt.

Noe for kvinnene?

Takk for raske svar! Jeg la inn en edit med Nallo til Hilleberg samtidig som deg Borgern. Det er noe sånt jeg ønsker meg, men jeg tror prisen blir litt vel stiv. Disse amerikanske teltene har jeg ikke tenkt på i det hele tatt, så takk for tips der! De skal skjekkes ut. Men jeg ser det som en ganske stor ulempe at innerteltet settes opp først. Det er ganske ofte regn i norske fjellheimen, og vått innertelt høres fuktig ut Men om det går å sette opp ytterteltet først og så innerteltet uten mye styr er det jo en mulighet. Jeg er stor fan av telt som kan settes opp på under 10 minutter Edit: Jeg så nå at Nordmarka-serien ikke har ripstopnylon i duken, som du skriver Borgern. Da er de nok ikke aktuelle tror jeg. Det finnes mye bedre alternativer som ikke er så fryktelig dyre.

Sov i bilen på en avsidesvei på Dovre forrige uke. Ble vekt av heftig knurring som viste seg å være en gjeng fjellrever som lekte 5m fra bilen. Telte 6-8 hvalper og to voksne. Ble tatt mange bilder!