Vinnerliste

Her er en min opplevelse av en fantastisk tur med lettvektsgjengen i Nordmarka sist helg. Sikkert noe å lese både for de som var der og for de som vurderer å være med neste gang. For tekst med bilder kan du følge denne linken, http://uteligger.com/wordpress/?p=1635 Endelig er det fredag, en dag som folk flest vet å sette pris på. For mange betyr det ukeslutt og muligheter for finne på noe med familie og venner, eller kanskje en lengre tur i naturen. Denne helgen er for meg helt spesiell, og jeg har gledet meg som en liten unge som venter på julaften. Jeg skal bli kjent med nye mennesker. Mennesker som deler min lidenskap for skog og mark. Fjellforum som jeg stadig frekventerer, har invitert til lettvekts treff i Nordmarka, med mål om å gå marka på langs. Sekken har stått klar en stund, og jeg kjenner at det kiler litt i magen der jeg setter meg på motorsykkelen med kurs for Oslo. Det regner ganske tett og spåfolket på yr.no har ikke akkurat gitt gode utsikter for helgen. Tordenvær og rikelig med drikkevann fra oven. Temperaturen skal det allikevel ikke bli noe å utsette på. I alle fall hvis man er glad i mild tropevarme. Etter en lang og våt tur, er jeg fremme i Oslo. Jeg kjører til Brugata for å møte en av de påmeldte. Der får jeg parkere sykkelen i en garasje, og legge fra meg hjelm og kjøredress. Sammen går vi til Oslo S hvor vi skal møte en del av de andre. Det blir tid til en liten rast på Burger King før vi setter oss på toget og ser det urbane folkelivet forsvinne bak oss. En liten time senere er vi fremme på bestemmelsesstedet. Grua stasjon ligger i Lunner kommune i Oppland, og er en hel verden i forskjell fra hovedstaden. Med sine 1.482 innbyggere, to dagligvarebutikker, to frisørsalonger, tre bilforhandlere og en pub/bar, er det lite som tyder på at folk lever et veldig stressende liv her. Kanskje var det mer liv tilbake på 1500-tallet, da Norges eldste jerngruve ble åpnet, men i dag virker det til å være en god plass for mennesker som ønsker å koble ut fra hverdagens stress og mas. Vi beveger oss gjennom tettstedets boligområde, og følger Myllaveien frem til Sportsstuen, før vi tar av inn i de dype skoger. Den første beskjedenheten er borte og praten går livlig for seg. Det diskuteres høyt om forskjellig lettvekts utstyr, med både fordeler og ulemper, og det nevnes merker i fleng som jeg ikke en gang har hørt om. Jeg liker det. Endelig en gjeng som har samme lidelse som meg. Ikke som den typiske 70-tallets datanerd, men sosialt oppegående mennesker, som jeg kommer til å trives veldig godt sammen med. Etter en mil med gange over fjell og dal og gjennom tørt og vått, er vi fremme ved dagens mål. Gjerdingen ligger blikk stille og er et relativt stort vann på ca 3 km². Både Akerselva og Maridalsvannet mottar vann fra Gjerdingen, etter at det tidlig på 1900-tallet ble anlagt tunnel til Daltjuven i sørøst og en tunnel videre derfra til Store Sandungen. Vi blir stående å prate ved Gjerdingen skole, som er en av de gamle markaskolene, og var i drift så sent som på 1940-tallet. I dag er det også liv på skolen i form av leirskole. En stor gjeng med små og store er i full gang med å bade og padle kano i det som etter hvert har blitt en herlig og solfylt dag. Her møter vi også de resterende lettvekterne, og vi teller 9 glade personer som går innover for å finne leirplass for natta. Det er ganske kupert terreng og lite med egnede teltplasser å spore, men fordelen med å være lettvekter er at også teltet legger beslag på mindre areal. Det er artig å se på de forskjellige løsningene. Alt fra små tarper, telt med og uten innertelt til et par hengekøyeentusiaster. I vekt varierer det fra i underkant av 200 fattige gram for en bolig og opptil det tidobbelte. Vi samles rundt den eneste åpne plassen i området, for å tilberede middag og fortsette praten. Om det var litt vektforskjell på de forskjellige «teltene», så er det her det virkelig slår ut på vektskåla. Fra letteste kjøkkenløsning på under 2 hekto inkludert ingrediensene for et måltid på 700 kcal, til utstyr i fler-kilosklassen. Det blir en morsom utveksling av fordeler og ulemper med de forskjellige valgene, og det er vel under forflytning de aller letteste smiler bredest. Vi rekker både å få spist og pratet om løst og fast før himmelen åpner seg og alle forsvinner inn i sine mer eller mindre komfortable ly-løsninger. Det fosser ned og himmelen lyses opp av et og annet lyn, med etterfulgt buldring. Jeg ligger under den minste tarpløsningen, og er spent på hvordan den takler dette heller ufyselige været. Det viser seg å gå veldig bra, og det er ikke lenge før jeg forsvinner inn i drømmeland. Jeg våkner tidlig neste morgen av prat fra samlingsplassen, og skjønner at jeg ikke er sammen med en gjeng B-mennesker. Vi har en lang distanse vi skal forflytte oss, så det er nok like greit. Vi tar god tid til frokost og noen kopper kaffe, før vi pakker sammen utstyret. Før avreise kommer vekten frem, og det er på tide å veie sekkene. Et raskt blikk på de forskjellige sekkene avslører raskt at det er store forskjeller ute og går, og veiingen kan bekrefte det. Fra den letteste MountBear sekken på 3.298 gram inkludert mat og alt av utstyr og opp til den tyngste på 17.800 gram, er det liten tvil om hvem som er vinneren de neste timene med ca 20 km gange. Vi beveger oss bort til den merkede stien, for å starte marsjen. Der viser det seg imidlertid at vi mangler en person, og vi blir stående å prate for å vente på vedkommende. Etter langt om lenge forsøker vi å finne ham, men både roping og leting gir lite resultat. Vi forhører oss med noen på leirskolen, men ingen hjelp å finne. Uten telefondekning eller spor av fyren, gir vi etter hvert beskjed til lederne av leirskolen og legger i vei, i håp om at han har gått i forveien. Vi skiller etter hvert lag med en av deltakerne, som har et par hofter som ikke spiller helt på lag. Kjedelig valg, men bedre enn å bli liggende med smerter midt i ingenmannsland. Vi fortsetter videre, og følger blå sti i sørlig retning. Været viser seg fra den gode siden, og vi får raskt erfare at shorts og t-skjorte er det beste valget. Sola steker fra skyfri himmel og det er mang en bekk som gir oss nødvendig påfyll av væske. Tross det fine været, er det svært få mennesker å se denne fine lørdags formiddagen. Ei heller spor av vår venn som vi ikke har sett siden frokost. Ved Katnosa får vi øye på to fiskere som prøver lykken både fra land og fra båt. Vi slår av en prat, og det viser seg at de har sett en person som spaserte forbi, og som kan passe til vår beskrivelse av denne. Han passerte for en time siden, og vi håper han har tatt en lengre rast på hytta ved demningen. Vi takker for praten og legger i vei mot hytta, og vel fremme får vi den gode nyheten. The ‘missing one’ blir funnet i beste velgående. Vi tar en god, lang rast, og henger opp utstyr for tørk etter den heller fuktige natten. Med 25 varme i lufta og stekende sol, blir det raskt tørt. Dagens mål er Bjørnsjøen, som ligger like sør for Kikutstua, om med sine 2,53 km² overflate, er det et av de største vannene i Nordmarka. Men før vi når målet, har vi en lang og kupert etappe over Kikuttoppen. Det som gjør turen ekstra fysisk utfordrende, er de usedvanlig mange trærne som bokstavelig talt ligger strødd utover stien. Det må ha vært en ekstrem vind som har klart å legge flat så mange store trær. Stigningen opp mot Kikuttoppen er ekstra krevende, men det gir en god belønning i form av en fantastisk utsikt utover dalen og Vestre Fyllingen. Med et fall på 150 meter fra toppen og ned til vannet, får vi en liten opplevelse av topptur og et godt magasug i det vi beveger oss helt ytterst på kanten av stupet. Vi fyller opp energilagrene og kjenner at det også er på høy tid med litt solkrem. Selv om vi har vært mye på skyggesiden under trekronene, er det mang en sår hud som har fått mer enn nok sol for dagen, men et tykt lag med solkrem gjør underverker. Turen ned fra Kikuttoppen er ganske utfordrende med glatte steiner, så det er om å gjøre å tråkke forsiktig og holde tungen rett i munnen. Selv om vi nesten er fremme ved dagens mål i det vi passerer Kikutstua, blir fristelsen for stor til å gå forbi. Iskald Solo står øverst på ønskelisten til de fleste, og vi stopper for en kort pause. Etterpå er veien kort til leirstedet ved Bjørnsjøen, og vi blir møtt av en Canadagås som koser seg på vannet og synger av full hals. Vi møter også en hyggelig pensjonist som har med seg hund og telter i samme område. Med en skyfri himmel, blir det en lang kveld med god mat og drikke og løssluppen prat om alt og ingenting. Neste morgen våkner vi til skyer og regn, men vi depper ikke av den grunn. Vi samles til en liten rådslagning før avreise, for å velge om vi skal holde fast ved målet om å gå til Sognsvann, eller brekke av til Skar. Selv om vi kjenner at kroppen begynner å bli litt mør, faller vi etter hvert ned på den lengste ruten. Mens vi sitter der, kommer det til min overraskelse frem at en i turfølget tidligere har bodd i Arendal i mange år, og enda mer underlig ble det når vi fant ut at vi var nærmeste naboer. Begge hadde vel følt at det var noe kjent med den andre, men ikke helt klart å plassere hverandre. Det heter seg at ‘verden er ikke stor’, og det fikk vi erfare i praksis. Selv om dagens etappe er på 17 km, blir det nærmest for sjarmøretappen å regne. Litt ufyselig vær, men greit terreng og med endemål nesten 200 høydemeter under startpunktet. Vi stopper innom Ullevollseter for siste rast, og på tross av været, yrer det av folkeliv. Siste etappen ned til Sognsvann er raskt unnagjort og vi begynner å se lysning i skylaget. Med drøye tre timers kjøring på motorsykkel for å komme hjem, er vel kanskje jeg den som er gladest for å se solgløtt. Det har vært en fantastisk flott tur gjennom variert terreng og det som kanskje har imponert meg mest, er at vi som gruppe har klart å forflytte oss så raskt som vi har gjort. Totalt 46,8 km og med en snittfart på 4,3 km/t er ikke dårlig med sekk og kupert terreng. Samtidig må jeg si at jeg setter pris på å ha blitt kjent med en gjeng mennesker som virkelig har vist seg fra den gode siden, og jeg håper å kunne være med på flere treff fremover med de samme menneskene.

Pakket sekken før jobb og planla å gjøre sommeren første forsøk på storeknuten uten ski. Parkerte bilen i 6-tida og startet å traske oppover forbi hyttene og opp den første kneika. Snøen var helt borte i nederste bit og det var tørrere enn jeg hadde forventet. Var enda en snøfonn igjen i det letteste partiet opp så jeg gikk nærmere fossen. Ganske bratt, men likevel greit å komme seg opp. Ikke like overgrodd som når jeg har gått denne veien senere på sommeren. Over tregrensa var det fortsatt fint føre, noen småfonner opp til undertoppen, men helt greit å gå og snøen var hard nok til at jeg ikke sank nedi. Deilig å komme seg opp over tregrensa igjen og sette føttene på snaufjellet. Fra undertoppen og oppover ble det litt mer snø, men fremdeles mulig å gå mesteparten på tørt fjell om en ville. Jeg gikk vel ca 50/50 herfra og oppover. Når det begynte å bli bratt igjen og den siste lange snøfonna tok jeg på stegjerna, selv om det ikke hadde vært nødvendig blir det litt lettere med godt feste i snøen. Jeg følger snøfonna helt opp til rett under varden. Fra toppen er det som vanlig herlig utsikt utover fjellene rundt. Det gir meg skikkelig godfølelsen og lykken brer seg i kroppen. Rett og slett en helt herlig dag å være på fjellet. Finner meg en plass oppe ved toppen som ligger litt i le og fyrer opp honeystoven og nyter en real middag før jeg tusler ned igjen. Går ned igjen i lykkerus og utrolig glad for at jeg tok turen i dag

Her kommer noen flere bilder fra Lettvektstreffet som ble gjennomført mens vi galopperte fra Grua til Sognsvann i helgen som var ( 23-25.mai 2014 ) Dette var rett og slett bare skikkelig hyggelig. Så til dere som ikke fikk finger'n ut av rompa, eller rett og slett ikke fant plass i kalenderen, så anbefaler jeg virkelig å prøve sette av tid til neste treff - så får dere også møte masse hyggelige mennesker @martin.m - Knock yourself out når du får tid Link til Google+ albumet som inneholder alle bildene ovenfor + endel flere; https://plus.google.com/photos/105696660285876106014/albums/6018564430913178721 PS: Bildene er kopiert rett fra minnekortet via Picasa og lastet opp til Google+ uten noen form for redigering

Vi kan godt dra på tur ilag! Jeg er redd elg også, så gjett om vi blir å kave opp hverandre og ha farlig høy puls!

Dette er det tredje året jeg bor i Lofoten, og jeg har vært mye på tur på de lokale toppene her i området. Ett sted jeg riktig nok aldri har vært er Værøy. Jeg og kjæresten bestemte oss på impuls at vi skulle ta en helgetur dit, og fant frem fergetabellen, heiv oss i bilen og dro. Planen var å telte ute på Måstad (http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5stad), en fraflyttet bygd på vestenden av Værøy. Fergen la i kai rundt 22, og vi satte i gang å gå med et fantastisk vær og nesten midnattsol. Vi kom frem til Måstad rett rundt midnatt, fikk i oss noe mat og krøp i posen. Våknet etter en god natt søvn i midt ødelagte Børgefjell T4 (og da var det bestemt at jeg kjøper nytt). Teltplassen med Måstad og Måstadhornet i bakgrunnen. Vi bestemte oss for å gå opp på Måstadhornet (439 moh) rett etter frokost. Relativt bratt var det også! Vi nådde toppen! På vei ned igjen, og et oversiktsbilde av Måstad. Lunsj, en god en sådan. Vi bestemte oss for å pakke teltet og rusle tilbake til Nordlandet, i nærheten av den gamle flyplassen, hvor vi skulle slå leir for natten. Etter teltet var slått opp gikk vi opp på Håen, også kalt Natotoppen (438 moh). Her står det en radar i NATO sin regi, samt sendere både til militært og sivilt bruk. Når du går forbi radaren, får du en helt sinnsykt utsikt med et stup 400 meter rett ned i havgapet. Jeg ble helt slått i bakken over hvor vakkert det er her. Den gamle flyplassen på Værøy. Jeg jobber selv i flybransjen, og det er artig å se den en gang så farlige flyplassen. Vi hadde strålende vær hele tiden. Maten ble lagd på stormkjøkken, og viltgryte smakte ekstra godt etter en dag med mye inntrykk. "Midnattsol" en helg tidlig i mai. Dette var en tur jeg kommer til å huske til jeg dør. Lofoten er spesielt, men Værøy er enda mer. Det var veldig vilt der ute, og følte det var mye mer "arktisk" en resten av Lofoten. Må nok innrømme at jeg synes Lofoten er mer vakker, mens Værøy er rett å slett bare råtøft. Anbefaler alle å ta turen dit!

Å lære mer om bjørnen høres lurt ut. Svenskene har praktiske råd. Vet ikke om det hjelper, men bjørnen er meget nærsynt og trenger briller. Store, rosa Elton John-briller med glitter og vinger... Hva som kanskje kan hjelpe litt på selvtilliten er en solid vandrestav, en dugelig kniv, pepperspray og trening i å bruke dem. Etterhvert legger du disse igjen hjemme.

Reis en plass der det er mye bjørn og sov der. møt bjørn og se den løpe vekk fra deg, bli trygg.

En liten kveldstur til et skogstjern jeg har besøkt masse det siste året. Har aldri fått fisk her før, men endelig satt det en på, en fin markaørret. Nydelig fuglesang hele kvelden.

God ide, Imp. Det er litt lengre, men ikke så mye. Ser jo ut som veldig grei gangavstand.

Kan anbefale Melderskin på 1400+ med start fra Rosendal. Gikk opp på seinsommeren for noen år siden, var såvidt blitt snøfritt nær toppen. Flott tur! Flott topp! Masse utsikt!

Hva med å ta med en hund på tur. En litt tøff en som gjerne varsler farer lenge før du kan se dem. Hunden min legger merke til alt lenge før jeg gjør det. Problemet blir jo da om du tror den værer en bjørn hver gang den er litt på vakt Uansett, man får ikke så mange rare blikk om man går og prater med hunden sin som når man prater med seg selv, så da kan man lage lyd uten å bli sett på som gal, om noen skulle se det. Oldefar ble slått av en bjørn en gang, han kom ut av det med kun et ganske tøfft arr i panna. Men dette var i en dyrepark, i villmarka velger de nok heller å stikke av fremfor å slå. Tror det er et godt råd å lære deg litt om bjørn. Vi frykter det ukjente. Lykke til på tur og husk å nyt friheten

Takk for mange gode råd, jeg skal absolutt lære meg mer om bjørnen, det skrivet som @articboots postet var veldig bra, det blir vell å lese mer i det kaliberet. @Grimmer, det med selvtilliten er nok veldig viktig, jeg følte meg veldig liten og sårbar når jeg var oppe i Femundstraktene. Kanskje slipe opp storkniven hadde vært en idé...Vet lillesøster harn en fin liten forsvarsspray når hun er ute på byen, kanskje jeg får låne den. Det med "bjørnestav" har jeg faktisk hørt om før, kanskje det var i et Lars Monsen program, var vertfall fra Finnmark. Der var det en gubbe som gikk med stav for nærgående bjørn. Jeg skal nå uansett på tur til helga, så får nå angsten bare gå sin gang, så kommer jeg hjem forhåpentligvis litt mindre redd

Det er en hytte, så panel. Glatt malte vegger og tepet hører til i vanlig bolig.

Blådalen og Røldal har flotte vår/sommerski forhold! Neste år kan du antagelig også handle deg en toppturfører for områdene du ikke er så kjent i.

Ingen motorveielv, men der elva Sølna renner ut i Sølensjøen er det veldig fint. (Rendalen kommune). 4-5 timer å kjøre. Husk at dersom dere skal campe mer enn to netter, så krever det tillatelse fra grunneier..

Vanskelig å si uten å ha sett hytta, stilen, beliggenheten osv., men for meg er "hytte" synonymt med treverk, stein og andre naturmaterialer. Trehviitt panel, skifer, tømmer hvis vi befinner oss i skogen eller på fjellet, mens i ei hytte ved sjøen kan jeg fort foretrekke hvitmalt panel, "skipperstil". Kanskje malt panel er et kompromiss dere begge kan leve med? Panelplater i MDF gjør jobben mye lettere hvis det blir løsningen.

@Bjørn-Ivar, fin turrapport og morsomt gjensyn med bilder og opplevelser langsetter turen! Synes du hadde fått med deg meste, det var en absolutt positiv gjeng og opplevelse. Tusen takk til alle for en super tur!

Litt over prisen du tenker deg + frakt + toll, men CS Recon 1 er på tilbud: http://www2.knifecenter.com/item/CS27TLC/cold-steel-27tlc-recon-1-clip-point-4-plain-blade-g10-handles Den tåler mye juling. Kanskje i største laget. Uten å ha brukt dem selv, så ser Opinel N08 ganske fornuftig ut og prisen slår vel ingen.

Det var i går ja. Stemmer nokså bra det, den første snøfonna jeg krysset lå på rundt 800 moh. Var vel derfra og oppover det lå mest snø i vinter. Snødybden i den snøen som lå igjen virket å ligge på rundt 1 meter i følge smeltekantene rundt steiner, men selvsagt er det mer der snøen har samlet seg mye i fonner. Starter ved de nederste hyttene og går opp på venstre side av bekken. Ruten under er fra når jeg gikk der i fjor sommer. Denne gangen fulgte jeg ca høyreruten både opp og ned grunnet snø i den ruten til venstre.

Kjekt å se fra oppsiden også. Slik det ser ut for meg er mesteparten av snøen forsvunnet under 800moh. Litt avhengig av når turen gikk. Var det i i går?

Belmont titan steikepanne 16.5 cm Exped synmat UL7 Vargo titan travel mug 450 WIP: Roberts ultralight sovepose 500 *on a roll*

Gikk min vanlige trimtur fra Vestoppfarten til Geitfjellet via Våttakammen, men bestemte meg for å prøve å komme meg ned til Driftsvegen på nordsiden istedenfor å gå samme veg tilbake som jeg alltid gjør. Fant en liten sti som ledet meg nordøstover fra platået på nordsiden av toppen, som jeg mistet relativt raskt så fort den kom ned til noen myrsig. Brydde meg lite om det, og tok meg videre nedover på måfå. Gikk jammen rett på Geitkinn fra oversiden, en hytte jeg hadde tenkt jeg burde sjekke ut ved en eller annen anledning. Tok videre gammelstien ned til driftsvegen (flott sti!) og tilbake mot vestoppfarten, og gikk på et rådyr i skumringen. Det ble dessverre ikke noe brukbart bilde av det der det stod og lurte på hvem jeg var dog...

Jeg kontaktet Bergans direkte om dette med lekkasjene. De vil ha inn teltet slik at de kan sjekke det selv. Sa de ikke har fått slike tilbakemeldinger tidligere. ---Klipp--- Dette er en silikonbelagt nylonduk hvor sømmene ikke sveises så det kan nok komme en dråpe eller to, men den skal jo i utgangspunktet være tett. Vi har heller ikke hørt noe fra brukere før om at dette er et problem. Vi vil gjerne ha inn teltet så vi kan sjekke det om det er mulig. Mail meg navn og adresse så sender jeg deg et brev med en ferdig frankert returpostlapp, service skjema og en pose du kan sende det inn med. ---Klipp slitt--- Så langt meget god kundeservice. Bortsett fra dette problemet har jeg aldri vært borti et telt/lavvu som er så bra som dette. Plassen og ventilasjonsmulighetene er glitrende

Jeg synes bambus fort blir klamt, det suger til seg mer fuktighet enn bomull. Men det er jo sikemykt. Foretrekker dog ull eller ull/silke. I forhold til miljøvennlighet så er jeg litt skeptisk. Det krever vanvittige prosesser å gjøre om bambus til stoff, så øko-bomull er nok vel så miljøvennlig. Og ull, så lenge man styrer unne superwash vel og merke, langt bedre.

I går kjøpte eg meg ei bok: Oppdagelser på Hardangervidda av Svein Indrelid I denne boka tar forfattaren for seg den arkeologiske historia på vidde. Både korleis ekspedisjonane har utvikla seg og kva dei har funne. Eg har sjølvsagt ikkje lese boka enno, men utfra kva forfattaren fortalde i går, har eg mykje å glede meg til.

Planen var egentlig å ta en rundtur opp Fidjadalen, ned Røssdalen og tilbake til Frafjord igjen, men det var mye vann i elva og det fristet lite å krysse den. Allikevel en fin tur opp til Blåfjellenden. Mye vann i elva og vannet kom opp i ura nedenfor Månvannet. Honeystoven gjør jobben, men litt for tregt om man er kaffetørst Snøras i vinter har dratt med seg mye masse og kvestet mange trær Blåfjellenden Utsikt fra terrassen. Ble en times pause her i solveggen før jeg gikk tilbake igjen. Ingen folk på hytta, men møtte et par når jeg var på vei ned igjen rett ovenfor fidjafossen som skulle overnatte på Blåfjellenden.

Den klassiske: "Ta to, betal for begge"

Mye bra og billig her. Er enig i at Bergans microlight er en veldig god jakke, men synes også den er en god del for dyr hvis man ikke finner den på tilbud. Selv kjøpte jeg den for ca 400kr, noe jeg synes den er verdt. Både den jakka fra alibaba (har de gratis/billig frakt?) og den fra stormberg så ut som veldig gode kjøp. @Havørn Oppleves Stormberg jakka som stor i størrelsene? Selv er jeg 178 og ca 70kg og bruker stort sett large i jakker, da medium ofte blir for trang over skuldrene og så tighte at det blir ubehaglig å ha noe annet enn en t-shorte under. Dette er kanskje litt smaks sak også... jeg liker ikke ettersitende klær til turbruk. Ellers har XXL tilbud på en løpejakke fra Nike nå. Jeg har prøvd den og den kjennes solid og helt vindtett, har god justerbar hette som kan strammes både bak og på sidene (ofte dårlig på løpejakker), gode lommer, og ser ganske bra ut også IMO: http://www.xxl.no/klar/klar-herre/jakker/treningsjakker/nike-racer-jacket-lopejakke-herre/p/1094032_1_style Prisen var heller ikke så ille. Edit: Ser at XXL skriver den har mesh paneler. Det tror jeg ikke stemmer.

Slutten av juli og første halvdel av august er perfekt tid for tur i høyfjellet. Jotunheimen er flottere enn Rondane, men Rondane er tørrere og mer tilgjengelig. Samtidig synes jeg en uke i Rondane er passe, to uker blir litt mye. Hvis jeg hadde hatt to uker tilgjengelig, så hadde jeg tatt en uke i hvert område med en hvile/reisedag i mellom. Greit å være klar over at det er utrolig mye folk på populære hytter/turer i Jotunheimen/Rondane.

Dette er også igjen et bevis på at eksplosiv vekst i et firma ikke sunt i det lange løp. Man vil alltid ligge ett skritt etter, med mindre man investerer og legger opp til å ligge foran. Der har Amfibi åpenbart tatt på seg for mye. Jeg håper Amfibi lærer av dette om de tenker å fortsette i bransje.

Endnu en gang en flot tur rapport, tak.

Smeller til med ny rapport med det samme. Denne turen stammer tilbake fra tidligere denne måneden. Geografisk sett ikke så veldig langt fra der vi var forrige tur, men med startutgangspunkt fra motsatt del av denne Ringvassøya, som er en ganske svær øy. Denne gangen måtte vi gå et par kilometer til fots før vi kunne spenne på oss fjellskiene, og dermed øke marsjtempoet betraktelig. Skiføret fredagen var veldig veldig bra, perfekt å gå med feller og tung sekk. God bæreevne på snøen. Litt dårligere føre på søndagen, etter fint vær og varme på dagtid gjennom helga. Klargjøring på parkeringsplass: På marsj innover mot området. Her forserer vi en skavl, på det eneste stedet hvor det var mulig å komme seg ned, uten å måtte gå en større omvei. Vi, sønner av norden, kan det å beherske kunsten å komme seg fram i ulendt terreng med tung sekk og fjellski! Vel framme ved basen utpå senkvelden! Her skal vi gå i gang med å fjerne littegranne rester av råtten maisnø for å få satt teltet på den ultimate plassen.. Teltet ferdig satt opp. Bildet er tatt nede fra isen: Lyst hele døgnet i nord: Etter at vi hadde satt opp teltet og bora noen hull, var det på tide med påfyll av energi. Et solid kveldsmåltid i form av marinert biffkjøtt, sopp, løk, fløtesaus, pasta og diverse tilbehør skulle settes til livs! Etter en natt med mange timers god søvn, var det dags for å tørne ut i godværet. Komme seg utpå isen og se om det hadde vært noe liv. Vi fikk noen ørreter, selv om det ikke ble det helt store fangstmessig. Ryktene skal ha det til at dette vannet huser stor fisk, men de så vi ikke noe til denne gangen. Etter å ha holdt det gående utpå isen en stund, måtte vi få fiksa i oss noe frokost. Det ble egg og bacon. I kjent stil! Etter sein frokost og litt mer fisking på isen ved teltet, pakka vi lett og bega oss i vei til et par små nabovann en liten kilometer unna hovedvannet. Mest for å sjekke ut omgivelsene, men også for å se om det var noe liv under isen der også. Tok med oss kaffekjelen, fyra litt bål, røkte cigarillos og løste verdensproblemer. Lite fisk, men pytt pytt. Utpå kveldinga på lørdag bega vi oss rundt i hovedområdet igjen rundt teltet, samla masse ved for å fyre bål, og tilberede lørdagsmiddagen over åpne flammer. Middagstidspunktet ble nærmere midnatt...Akkurat sånn det skal være. Når man er i felt, betyr tidspunktet på døgnet lite. Forsvinnende lite. Middagen ble ihvertfall jegergryte med basis i elgkjøttdeig, bacon, creme fraiche og ris. Undertegnede kokkelerer: Stappmette ble vi så liggende ut i de små timer ved bålet... Dampende på cigarillos, til de siste dråper av edel sægt var drukket opp. ************ Dette er hva livet handler om.

Tilbake etter en flott helg på tur med 30 ungdommer til fjells! Alt gikk strålende bra!

Real til 29,- på XXL http://www.xxl.no/search?text=real+turmat+pasta

Tusen takk. Jeg har padlet der, og det er vakkert der!! Filmet litt av den vakre turen. Turen ender i en liten elv innerst i Hausdalen. Det er lett å komme seg inn og ut av kajakken i Røykenesvannet. JO, den turen kan jeg bare anbefale videre. Faktisk kan en padle helt til Ulvenskiftet om en tar med seg en liten elv på vegen. Flott å padle fra Gåssand vannet også. Masse sammenhengende vann i Søfteland-området. Nydelig sted.

Nå var jeg heldig, fant en gullgruve med filmer fra våre naboer i øst - svenskene. Profesjonelt laget av to svensker - de har til nå 40 filmer ute. Deres neste prosjekt er i Alaska, hvor de skal dra i slutten av sommeren 2014. Inntil da er det mange tidligere turer å se på.

Eg er ikkje her for å diskutere naturopplevingar. Naturopplevingar er det eg er ute for, for å oppleve det sjølv. Utstyr derimot er godt eigna til å diskutere på nett. Og dersom det gjer at eg unngår bomkjøp, har eg både spart masse peng og dårlege erfaringar. Eg sparer miljøet også.

Så en som aldri har vært på tur før skal gå til fjells i flate hverdagssko, jeans, bomullsskjorte (ikke mange som har masse ullklær liggende om de aldri er på tur) og en duffle coat, mens hun eller han bestiller et helikopter for å frakte opp dobbeltsenga, komfyren, dyne og pute?