Vinnerliste

Smeller til med ny rapport med det samme. Denne turen stammer tilbake fra tidligere denne måneden. Geografisk sett ikke så veldig langt fra der vi var forrige tur, men med startutgangspunkt fra motsatt del av denne Ringvassøya, som er en ganske svær øy. Denne gangen måtte vi gå et par kilometer til fots før vi kunne spenne på oss fjellskiene, og dermed øke marsjtempoet betraktelig. Skiføret fredagen var veldig veldig bra, perfekt å gå med feller og tung sekk. God bæreevne på snøen. Litt dårligere føre på søndagen, etter fint vær og varme på dagtid gjennom helga. Klargjøring på parkeringsplass: På marsj innover mot området. Her forserer vi en skavl, på det eneste stedet hvor det var mulig å komme seg ned, uten å måtte gå en større omvei. Vi, sønner av norden, kan det å beherske kunsten å komme seg fram i ulendt terreng med tung sekk og fjellski! Vel framme ved basen utpå senkvelden! Her skal vi gå i gang med å fjerne littegranne rester av råtten maisnø for å få satt teltet på den ultimate plassen.. Teltet ferdig satt opp. Bildet er tatt nede fra isen: Lyst hele døgnet i nord: Etter at vi hadde satt opp teltet og bora noen hull, var det på tide med påfyll av energi. Et solid kveldsmåltid i form av marinert biffkjøtt, sopp, løk, fløtesaus, pasta og diverse tilbehør skulle settes til livs! Etter en natt med mange timers god søvn, var det dags for å tørne ut i godværet. Komme seg utpå isen og se om det hadde vært noe liv. Vi fikk noen ørreter, selv om det ikke ble det helt store fangstmessig. Ryktene skal ha det til at dette vannet huser stor fisk, men de så vi ikke noe til denne gangen. Etter å ha holdt det gående utpå isen en stund, måtte vi få fiksa i oss noe frokost. Det ble egg og bacon. I kjent stil! Etter sein frokost og litt mer fisking på isen ved teltet, pakka vi lett og bega oss i vei til et par små nabovann en liten kilometer unna hovedvannet. Mest for å sjekke ut omgivelsene, men også for å se om det var noe liv under isen der også. Tok med oss kaffekjelen, fyra litt bål, røkte cigarillos og løste verdensproblemer. Lite fisk, men pytt pytt. Utpå kveldinga på lørdag bega vi oss rundt i hovedområdet igjen rundt teltet, samla masse ved for å fyre bål, og tilberede lørdagsmiddagen over åpne flammer. Middagstidspunktet ble nærmere midnatt...Akkurat sånn det skal være. Når man er i felt, betyr tidspunktet på døgnet lite. Forsvinnende lite. Middagen ble ihvertfall jegergryte med basis i elgkjøttdeig, bacon, creme fraiche og ris. Undertegnede kokkelerer: Stappmette ble vi så liggende ut i de små timer ved bålet... Dampende på cigarillos, til de siste dråper av edel sægt var drukket opp. ************ Dette er hva livet handler om.

Godt du kan bekrefte at sjappa ikke har vært drevet av noen med kunnskap om butikkdrift om ikke annet. Urettferdig? Nå får du gi deg. At kunder ikke får varene sine er slettes ikke urettferdig å omtale. Hvordan ting er internt er ikke noe du kan forvente at kundene skal hverken ha kunnsap om eller ta hensyn til. Amfibi har med rette vært omtalt som en useriøs butikk, og om det er i butikkens interesse å snu det så nytter det lite å gråte over ærlig omtale.

This is a new warning system, when a real polarbear sees this he/she will laugh so loud that it will wake me up (do not try this out, I am not sure if it will work .................)

Urettferdig? Det som er urettferdig er jeg som fikk julegaven som jeg bestilte i begynnelsen av desember til min kjæreste levert i slutten av februar uten at jeg i det hele tatt var blitt opplyst om at det ikke var på lager. Det er greit å ha voksesmerter, men mailene jeg sendte har jeg ikke enda fått svar på. Og den veksten er ikke så ekstrem som du skal ha det til. Andre butikker og selskap har hatt en mye større vekst enn som så uten at det har gått utover kundene. Vi som kunder vil ikke ha noen unnskyldning om hvordan dere har hatt det, vi vil ha en beklagelse.

Fantastisk! Mye dårlig kundeservice her i landet, men når butikken besvarer sinte og frustrerte folk som har lagt igjen penger hos dem med å klage, tar det virkelig kaka. Dere kan være DNT-medlemmer og erfarne friluftsfolk så mye dere vil, men pengene mine får dere ikke

Ulv er jo grunn i seg selv til å dra på tur. Tenk om du fikk oppleve å se den? Ulven har fått et urettferdig dårlig rykte. Fra vi er små lærer vi at ulven er skummel og denne forvrengte sannheten bygges det videre på i media ved at sauebønder forteller om forferdelige historier. Jeg hadde vært i ekstase om jeg fikk oppleve ulv eller bjørn på nært hold. En ensom ulv er nok mer redd deg enn du er den, så sannsynligheten for at du møter på den er svært liten. Dessverre!

Var en tur i Resdalen i går. Gikk fra Vålåskaret til Mjukinn (Mjuken). Nydelig utsikt mot hjertet av Trollheimen, Resfjellet og Ilfjellet til tross for litt skyer. Passe varmt, lite vind og null nedbør. Og snøfritt hele veien til topps. Herlig

Du bør væpne deg hvis dette er en stor ulveflokk som ikke har spist annet enn lav siden tidlig april. Da er du velkommen til lunsj i naturen. En ensom ulv kan du bare håpe på at er nysgjerrig nok til å ta en nærmere kikk før den forsvinner igjen.

Jeg gikk den veien til fots i sommer som var, og det går veldig greit å padle den turen dersom du er innstillt på 4-5 bæringer. Der det på kartet ser ut som du må bære, må du bære. I beste fall 'fløte' nedover. En nydelig tur foresten

http://www.raadgivande-agronomar.no/TiurRussland.htm http://www.skog.no/artikkel.cfm?id_art=281 http://www.skogshons.no/Skogbruk_og_skoghons.pdf

Det blei overnattingstur i april-måneden også! Vi satte av en helg til å dra opp mot et område og et vann vi mente så spennende ut etter forhåndsrekognosering i kart og satelittfotos. Området ligger på Ringvassøya utenfor Tromsø.Vi brukte vel drøye to timer opp til vannet fra bilen. De første par kilometerene var utfordrende i forhold til det å finne mulig trasè å gå med fjellskiene. Men det gikk seg til. Da er det fint å gå på et par værbitte Atomic ARC som virkelig tåler mye juling, og som man ikke trenger være livredd for å bruke røft. Da vi kom opp i høyden var det skikkelig flatt lys på fredagskvelden, og litt vanskelig å bedømme avstand og egen posisjon. Men vi fant nå frem. Vannet så riktig innbydende ut, i lesiden opp under den høyeste tindetoppen i området. Veldig lunt og fint. Vi gravde oss tomt til teltene, fikk de satt opp, og gikk rett utpå isen og boret vannhull og noen fiskehull. Min turkamerat hadde med seg sitt splitter nye Hilleberg Soulo som han ville teste på denne turen. Dermed ble det Ringstind 2 Light på meg. Normalt sett har vi pleid å bruke et Helsport Fjellheimen Pro 3 Camp, men som sagt var lysten til å teste nytt telt veldig stort. Noe jeg kan forstå. Her er basen vår rundt midnatt, med sekkene lagt i grop på utsiden. Har aldri sekken inni teltet. Dagen etterpå startet man dagen med solid frokost i form av kokt egg og kaviar på polarbrød, akkompagnert med mårrakaffe. Dagen etterpå våknet vi opp til kjempevær. Delvis skyet med en vårsol som varmet godt oppi fjellet. Timene gikk til det sedvanlige trege friluftslivet. Fiske, flytte på brukene, prøve ut nye bukter, nye dybder, nye agn, nye metoder. Ruslet oss også et par kilometer til et nabovann og testet der. Kort fortalt: Vi fikk ikke en dritt! Noe som naturligvis var skuffende i etterkant. Men men. Sånn er det bare. Naturen gir og tar som den selv vil. Da gjelder det bare å spise, drikke og nyte det å være på tur uansett..!

Heisann. Liten oppdatering av min bestilling fra Usa. Levertingstid til Kristiansand fra bestillingsdato ble 10 dager, men da var alt jeg bestilte lagervare hos dem. Betalte 10937 kr inkl Mva,Fortollingsgebyr og levering. (Mva+Tollgebyr kom på 2153 kr for min del) Jeg kjøpte altså en explorer 42, 10 stk ekstra festepunkter, packtach system,ekstra lappesaker og en carbon kayakkåre, 4 delt, som kan gjøres om til 2 paddleårer. Blir en 4 dagers telttur på fjellet til uken på meg og fruen, det blir en vandre/fiske/paddletur , så da skal vi nok få testet båten godt og se om den fungerer til vårt bruk. Kommer tilbake med synspunkter og erfaringer på explorerern til 1 og 2 manns bruk på fjeltur og stille vann paddlinger. Foresten, hvordan legger man ved bilder her? klarte ikke og finne helt ut av det.

Litt begrepsforvirring ute å går her. Havfiskeutstyr er utstyr beregnet til båtfiske i sjøen, gjerne på dypt vann. Ikke beregnet til å kaste med i det hele tatt. Å snakke om ferskvannutstyr og saltvannutstyr er forøvrig også litt lite hensiktsmessig da man kan fiske lett i sjøen og tungt i ferskvann også. Tenk på hva utstyret skal brukes til og velg ut fra det. Bare småvann og bekker? Lett utstyr med kastevekt på f.eks. 2-3g opp til 10-15g. Store vann hvor lange kast kan trengs og tyngre sluker er aktuelt? kastevekt på opp til 20-25g. Tenk på hva du skal kaste med mer enn på størrelsen på fisken. I skogen er ei kort stang en fordel, 6-7 fot. På snaufjellet er ei lang stang bedre 9-10 fot, eller lengre. Samme i sjøen hvor du har behov for å styre sluken unna tangklaser o.l. Snelle har bredere bruksområde enn stang. Skal du svi av 4000 får du bra utstyr nær sagt uansett hva du velger. Drit i merke, tenk på egenskapene! Kanskje ei snelle og 2 stenger kan være en ide? Legg da mer i snella enn i hver av stengene. Tenk på hva du skal bruke det til og se for deg drømmestanga. Så kontakter du en butikk med ekspertise (f.eks. villmarksbutikken)og ber om et pakketilbud med øvre prisgrense.

amfibi valgte en elendig nettbutikkløsning uten mulighet for lagerstatus... Intill lagerstatus blir opplyst i nettbutikken så kommer jeg ikke til å handle der igjen om så kongen har eierskapet. Urettferdig er at en butikk tar pengene, men ikke sender ut varene, det er urettferdig. Som forbruker kommer det på det samme hva situasjonen bak kulissene har vært er eller skal bli, amfibi som nettbutikk har helt enkelt ikke fungert. Man kan ikke ha en flott pølsebod på torget å bare selge sennep på papir. Man må nesten ha pølsene på lager også...

Jeg vil gjerne reklamere litt for bæresele i stedet for meis. Da føles barnet MYE lettere, tusen million ganger mer komfortabel. Når vi bruker meis må mannen bære ungen, alt for tungt for meg. Med sele bærer jeg ungen og mannen bærer utstyr/klær.. Legger ved et bilde. Selen heter Manduca. Jeg har en rompetaske med bleier og babymat

Hot tip til Packrafting.no gutta: Ikke send kompisen min sin Llama, bestilt flere dager etter at jeg bestilte min, før dere sender min. Nå er det sekundet før jeg avbestiller hos dere og kjøper fra USA, ut fra prinsipper om kundebehandling.

Øyungen har jo store plasser, bare 2,5 km å gå fra Skar. Et par godkjente bålplasser. Ok fiskevann, kan slenge på en fin ørret nå og da. Men dere blir nok ikke alene der oppe. store Daltjuven, inn fra Stryken. Er grusvei så og si helt frem men noe kortere å gå hvis man går litt sti. Så vidt jeg husker er det store gresssletter i nordenden. Lenge siden jeg har vært der så jeg husker ikke helt hvor stor plass det er. Kanskje du bør ta en prøvecamp. Bra fiskevann med bra størrelse på ørreten, men da også litt lenger mellom hver fisk. Gjeitsjøen innenfor Mønevann, går inn fra Losby. Vei ganske langt men sti siste 300-400 meter. Er en odde der med god plass. Sist jeg var der var vi vel 10-12 stk og da var det plass til litt flere. Men 25 er jeg litt usikker på. Kommer littt an på om det er få store telt eller mange små. Mange store lavvoer f.eks er det vanskelig å finne plass til uansett. Populært å trille kano inn til mønevann og padle innover. Et par korte bæringer rundt demninger. Hvis noenmangler bolig så mener jeg de leier ut lavvoer på losby. er og en god del plass ved Nøklevann og Lutvann men er jo veldig nærme byen. De stedene jeg husket i farten. Selv ville jeg nok siktet på Daltjuven, minst folk i det området. Men ville tatt en befaring først for å vurdere størrelse på plassene der. om plassene er ledig er umulig å si. Kommer an på vær og hvor tidlig de første kommer seg avgårde. når vi er på Fjorda stikkerr noen fra onsdag eller torsdag for å sikre beste plassen for helgen.

Jeg legger ved noen bilder fra turen slik at du kan se hvordan det typisk ser ut.

Fjellsport har 20% på en del Hillebergtelt. Kjøper man før 2 Juni får man også med bunnduk slik jeg tolker det..

Få med en baby, 12-åring og samboeren på telttur. Samma hvor. Fruen blir nok vanskeligst å overtale

Helt enig med Blackbrrd. Bergans microlight er en lett og ganske behagelig vindtett jakke som jeg har brukt på ørten turer både sommer, høst og vinter. Setter hetta over hodet dersom det er blåser kald vind på fjellet, og jakka er også tett mot myggstikk. Denne puster bedre enn de letteste Gore Tex jakkene, men vanntett tøy er hos meg alltid med i sekken på litt lengre turer.

En venn av meg har truffet på en ulv i Sverige. han satt foran teltet sitt og ulven kom mot ham på 10 meters avstand. Deretter gikk ulven videre. Det var en udramatisk hendelse. Jeg vet selvfølgelig ikke om alle ulver oppfører seg slikt.

Hvis det var likviditet som var problemet, hvorfor svarte dere ikke på e-mail eller telefon da slik flere beskriver i diskusjonene jeg lenker til nedenfor? Det koster vel ikke så mye? Sjekk diskusjonene her: http://www.fjellforum.no/topic/25992-amfibino-har-de-gitt-helt-opp-ikke-send-inn-bestilling http://www.fjellforum.no/topic/19847-nettbutikken-amfibino/

Absolutt ingen fare i det hele tatt. Det eneste en bør tenke på er å passe litt ekstra godt på dersom en har en hund som går løs og har stor radius, spesielt om det er en jakthund som kan tenkes å jage etter ulven.

http://www.montane.co.uk/range/men/windproof/litespeed-jacket Vindtett. Og littegranne vanntett på første turen. Den har en god hette som gjør godt i vind.

En fin dag og fin tur. Etter tur både fredag og lørdag, og med bestyrerinnen vel hjemme fra sydlige strøk måtte det bli en litt kort tur. Men ikke så kort som rundt Lifjell…. Og (heldigvis) utelukket det også at vi kunne ta ut på Stavanger Turistforenings 7 nut tur. Det er en tur i kø, og med en god del «konkurranse» i bakkene. Ikke noe for folk som ønsker å ta det litt rolig. For rolig skulle vi ta dagens tur. Det ble vi fort enige om – broderen og jeg. Det har vi vært enige om noen ganger, men det har ikke ofte blitt gjennomført. Det var ikke fullt så mange biler på parkeringsplassen som forrige helg. Men likevel et godt antall. Det ville være andre på vei mot toppen denne dagen. Været får ta mesteparten av skylda. Sol gjennom skydekket, ikke mye vind, og heller sommertemperatur. Hjemme var det kaldere. Det får havskodda ta ansvaret for. Denne gangen ble det et rolig tempo oppover Lysevegen. Vi tok igjen en familie, og gikk videre. Det tok ikke lang tid før vi ble forbigått av en kar, og like etter kom det tre gutter springende i bra tempo forbi. Ikke ofte så mange tar forbi oss…. Nå bruker vi antakelig ikke så veldig mye lengre tid, selv om vi tar det med ro. Og i bakkene opp Svartedalen, blir det enklere når det fortsatt er litt overskudd igjen. Det var egentlig kortbuksevær, og vi burde ha tatt på sommertøyet. Karen som for forbi bemerket at det så klamt ut med Gore-tex. Nå ja, alt blir en vane. Vi møtte en del folk i mot på vei nedover. Ikke like mange som forrige helg, men det gikk ikke lenge mellom hver gang det kom noen. Merkelig nok var det få hunder på tur. Vi treffer normalt en hel del med hund på denne turen. Det ble merkbart varmere nedover liene. Og sommertemperatur. Ofte har det blitt til at jeg går og tenker på den siste bakken opp. Den er ikke spesielt lang, men vi har pustet og pest noen ganger her. Denne dagen var bakken ikke egentlig noe problem. Vi måtte bare komme oss opp. 40 biler på parkeringsplassen. Halvparten av forrige uke. En grei treningstur til topps i Sandnes. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Litt bløtt, men ikke ille for noen dager siden. Har jo regna litt siden jeg gikk der sist, men ikke noen ekstreme mengder, så det går sikkert greit om du bruker litt mer fornuftig skotøy enn joggesko

Jeg bruker Bergans Microlight http://nettbutikk.bergans.no/Bekledning/Jakke/Vindbeskyttende/Microlight-Jkt-Black-XXL--142040-p0000006618 og er veldig fornøyd med den. Den veier 300g, så du finner nok lettere jakker, men kvaliteten ser ut til å være veldig bra. Jeg hadde egentlig tenkt å kjøpe meg en bomullsjakke (som min forrige), men setter pris på at denne er mye lettere og at den tørker kjempefort. Den puster også veldig bra, jeg blir overhodet ikke klam i den, som med goretex-jakker. Du finner den forresten billigere her: http://www.prisjakt.no/#rparams=ss=bergans%20microlight

Tja, det er jo mulig vi synes den også funket preventivt fordi vi ikke merket at vi fikk myggstikk, men erfarte iallefall klart og tydelig at myggen ikke stakk der du hadde smurt deg inn umiddelbart etter innsmøring - myggen landet på håndbaken, men lettet igjen med en gang den hadde smakt på Euraxen Holder meg unna DEET oljer, mest fordi det er så ....vel...oljete..... prøvde 80% DEET i Australia, og annet enn at det svir noe jævlig så gjorde ikke store forskjellen. Ellers har jeg veldig god erfaring med Autan gel som fåes i alle matbutikker. Funker iallefall på mygg og knott i både øst-, sør-, vest og nord Norge (inkl. Finnmark, både ved kysten og inne på vidda), nord i Finland og nord i Sverige. Også prøvde jeg antihistaminer ala Syrtec i helga og det virket såpass bra at jeg tror det sammen med Autan blir min fremtidige "go to" løsning.

Jeg har brukt bil for å komme til Trillemarka. Fra østsiden har jeg startet fra Trilledalen ved å kjøre opp fra Solevatnet til Skodøltjern. Fra vestsiden ved å kjøre til Veggli og opp mot Juvet. Endel veier på vestsiden er merket med innkjøring forbudt, kan være noen som ikke er så glade for "turist-reket" som reservatet har ført med seg. Men egentlig tror jeg Trillemarka er lite benyttet sammenlignet med andre like fine steder. Vil tro at det går fint å ta buss fra Kongsberg til Rollag eller Veggli og gå inn derfra. Men hvordan det er med kollektivtransport på østsiden vet jeg ikke.

Det er ei luftig hengebru nede i Aurlandsdalen. Men det er ikkje ein del av ruta ned dalen.

Standardtelt: Hilleberg nallo, ferdig diskutert. Har det ikke selv, men kvaliteten på alt Hilleberg lager er suveren. Alternativt: Golite shangrila 3, Tarptent hogback.

Jeg har ikke sett eller hørt noe fra dette området, men basert på min erfaring fra tidligere år, så er det fortsatt skiføre. Sesongen starter normalt rundt 1. juli, og selv da kan det være mye snø. Som et bilde fra Sandvatn viser, det er fortsatt skiføre helt nede i Hunnedalen (på 8-900moh)

Bravo for fin og inspirerende tråd!

Fytti, du kan å skrive turrapporter Nordhauk! Får alltid den drømme-seg-bort-følelsen, og det er jævlig nice!

Flest mulig feltdøgn i mitt nord. Følge opp den gode trenden fra vinteren med masse helgeturer og netter i telt. Utforske indre Finnmarks mystikk. Akkhanas. Anarjohka. Personlig rekord i fjellørret. Og røye.

Nøklevann rundt på Cyclocross med tilhørende asfalt til og fra. Fint på kveldstid, ikke så mye folk da. Bakken opp nøtteknekkeren er fortsatt seig.

Sommertemperatur til topps. Det ble ingen tur til Blåfjellenden denne helga. Snø og vann satte en stopper for dette. Men nå er det likevel mulig med en skikkelig heiatur likevel. Madlandsheia byr på mange turmuligheter. De siste årene har det blitt noen turer til topps på Vådlandsnuten. Det har egentlig ikke blitt andre turer i dette flotte området. Minner fra andre turer har trengt på. Dette gjelder både turen ned Tverromdalen og – rundturen Vådlandnuten, Rolighetsdalen, Hanklatjønna, Maribakken og ned. Jeg husker spesielt en tur her med glede, høy himmel, sommer, sol og tørt i bakken. Kunne noe slik gjentas? Det var i hvert fall verdt et forsøk. Det var sommer, sol og antakelig forholdsvis tørt i bakken. Ulempen med Madlandsheia har alltid vært de mange le som må åpnes og lukkes på vei opp til parkeringsplassen. Forrige tur sto alle åpne, denne dagen måtte jeg ut og inn av bilen noen ganger. Men sol var det, og lite vind nede i skogen. Først oppe i høyden kunne jeg kjenne en liten trekk, og det var egentlig greit. Dagen var varm. Helst så varm at det var nødvendig å drikke inne i mellom. En riktig fin dag med andre ord. Det ble varmt opp bakkene mot toppen. Denne dagen fant jeg det nødvendig å stoppe sånn inne i mellom for å ta noen bilder. Det hjelper i de bratteste bakkene. Og det var en del å ta bilder av. Det var alt en del blomster. Jeg fant lyserøde blåbærblomst, blå fioler, blålyngblomst, selvsagt multeblomst, og ikke minst grepplyng i blomst. Min spesielle vårblomst. Like hyggelig hvert år å finne denne høyfjellsblomsten. Alt dette i mai, høyt i heia. Det tok litt tid før jeg sto på toppen, og kunne kikke nedover Høylandsskaret mot Fisketjønna. Stoppen ble ikke lang. Resten av turen fristet, og det var bare å komme seg nedover liene. Et snøfelt, resten på stein og mark. Og det var virkelig noe å glede seg over. Det finnes sikkert mange plasser som likner Rolighetsdalen og rundt Hanklatjørna, men for meg, denne dagen, var dette den perfekte plassen. Riktig en tur å glede seg over. Av og til jeg finner det virkelig gode humøret på tur, og dette var en av de gangene. Ikke snakk om at det er tungt, bakkene bare forsvinner i glede av å være på rett plass til rett tid. Godt oppgått gammel sti gjør det ennå morsommere. Her må de brave Stavangerborgere ha vandret i de gode gamle dager en gang i femtiåra. Da Fisketjønnbu var stedet, og folk sto i kø for å bestille plass. Noe av årsaken til at dette er en fin tur, kan også skyldes at det fra toppen, går mye nedover. Og at det er en god del lettgått sti. Det finnes et par urer som krever litt, men så lenge steinene er tørre, er det jo bare å komme seg over ura og videre. Fra bunnen av Maribakken og ned går det over en del flyer, uten stor bakker. Det kan være litt utfordrende å holde motivasjonen oppe når det på slutten av turen blir ”enkelt”, mens det likevel krever konsentrasjon for å unngå å tryne over en eller annen stein. Jeg synes det er kjekt med gamle fjellveier, og nedover mot parkeringsplassen går stien nedover en gammel slik. Et kulturminne fra gamledagers saudrifter tror jeg. Det var nesten tyve biler på parkeringsplassene da jeg kom ned. Det er ikke ofte besøket er så stort. Men denne dagen fortjente Madlandsheia et godt besøk. Takk for turen. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

En liten kveldstur til et skogstjern jeg har besøkt masse det siste året. Har aldri fått fisk her før, men endelig satt det en på, en fin markaørret. Nydelig fuglesang hele kvelden.

Fett og olje skal som regel inni snella... Tommelfingeregel: Fett på tannhjul, olje på hjullager og få for guds skyld hverken olje, fett eller noe som helst, inkludert såpe på bremsedelene... Her har du en ganske grundig video som tegner og forklarer. Men siden snella di er bare året gammel, ville jeg personlig bare skylt den rein og tørket av den om du ikke har brukt den i saltvann...

Tilbake etter en flott helg på tur med 30 ungdommer til fjells! Alt gikk strålende bra!

Vi var på en liten ørnesafari , en kamerat og meg,forrige helg. Jeg oppdaget ett ørnepar i fjor på en fjelltur og vi fikk alle indikasjoner på at de ikke likte at vi var der. Så vi regnet med at de hadde reir og unger i nærheten siden det var i midten av juni. Vi ville ikke forstyrre dem for mye og fjernet oss. Men jeg ville gjerne prøve i år også, siden ørner gjerne bruker samme reir, år etter år. Vi var veldig forsiktige da vi klatret opp, men ble fort oppdaget. Jeg tok vel ca. 50 bilder av disse to. De gav oss alle signaler om at de ikke likte at vi var der, og kretset rundt oss , skrikende. Men de kom ikke nærmere enn litt under 100 meter. Ett kråkepar hadde vært mye mer aggressiv i samme situasjon.Og ett svanepar hadde prøvd så godt de kunne å drepe oss. Har opplevd det. Men ørnene holdt avstand. Jeg kunne se fisken i klørne på den ene. Større fisk enn vi fikk. Men reiret klarte vi ikke å oppdage, enda jeg regner med at det var under oss i lia en plass. Så vi fjernet oss. Men da jeg kom hjem og lastet ned bildene, oppdaget jeg at jeg hadde bildet av reiret likevel. rundt 300 meter fra oss og litt under oss. I ei stor furu.Men jeg legger ikke ut bildet av reiret her. Nå som jeg vet hvor reiret er kommer jeg til å snike meg opp om ett par uker, og prøve å få ett par bilder av ungene. Hvis de har vokst litt , vil jeg kanskje få ett bilde av dem mens foreldrene kommer med mat til dem. Jeg kommer ikke nærmere reiret enn 300 meter, men med 300mm objektivet mitt håper jeg at jeg kan få til noe, uten å forstyrre.

Spørs hvor du har bestilt i fra, men bør komme før torsdagen. Bestilte selv fra xxl, å da kom det et par tre dager etter.

Satser på å fortsette trenden med å bestige topper nattestid. Tida nå framover er jo utrolig flott.

Skal gå på fjellet i ukevis i sommer og leve av røye og ørret. Mang et kaffebål skal fyres, mang en storing skal hales på land og det skal filosoferes mye. Jeg skal rett og slett leve det sanne veidemannslivet

Litt seint dette kanskje, men matkalkyl.se kan være en god hjelp. Energibehovet er individ- og aktivitetsavhengig, denne siden regner det ut.

Både Helgelandskysten og Steigen er på ønskelista for kajakkpadling .

Hei! Har bare et mål i livet og det gjelder også for dette året. Å tilbringe mest mulig tid ute i naturen. Mvh Bengt Are

Takker for tipset Phaser! Testet mitt UCO candle lantern med stearinlys i helgen. Ga greit med lys i teltet, kan si det var bra koselys og nok til å se hva man gjorde. Har lest at noen likte ikke at stearinen endte opp overalt når man bevegde på den, da må man ha vært helt bavian for å få til dette. Jeg hengte den i telttaket og det blåste sterkt hele kvelden, jeg skumpet også borti den to ganger så den svaiet en del, ingen stearin rant ut noensteder. Min evaluering vil være at man bruker UCO til -15 grader og lavere, Primus micron eller lignende til varmere vær. Skal teste ut UCO oil insert som Phaser nevnte.

Hyggelig at rapporter etterlyses! Beklager at det har drøyd ut litt, det har rett og slett vært litt sløvskap fra min side. Siden forrige rapport har det blitt to turer. April-måneden har bydd på meget vekslende vær, samt litt obligatoriske forpliktelser som har ført til at jeg ikke har fått vært ute like mye som ønsket. Litt har det dog blitt! Denne turen ble lagt til indre Troms, og er fra nest siste helga i mars (21-23). De fleste forbinder vel indre Troms med fantastiske, nærmest sagnomsuste fiskevann. Bilder og videoer som er lagt ut rundt omkring, viser legendariske fangster med flerkilosfisk holdt opp av stolte veidemenn. Det var med slike inngangsverdier vi satte i vei fra Tromsø grytidig på fredagsmårran, mot et fjellområde hvor Forsvaret blant annet driver et skyte-og øvingsfelt. Vannet vi hadde prikka oss ut, lå oppi et fjellskar på knappe 700 moh. Vi hadde tatt oss fri denne fredagen for å få en dag ekstra i fjellet. Rundt klokka 0830 starta vi marsjen opp fra parkeringsplassen. Forhåpningsfulle, optimistiske! Det har nettopp vært avholdt en to ukers øvelse med norske og utenlandske styrker i fylket, så vi hadde glimrende forhold oppover den første delen av fjellsida, hvor vi fulgte sporene til en BV-206, deretter snøscooterspor. Når vi hadde kommet oss over skogsgrensa og begynte å peile oss de siste kilometerene mot vannet, var det slutt på sporene, og vi måtte jobbe hardt oppover brattene gjennom en god halvmeter med løst pudder. Det kostet krefter. Det kunne også ha vært en moralsk knekk når vi, ca 500-600m før vannet, måtte snu og endre på planen som følge av meget skumle fjellsider, ustabile snøforhold og der tilfølgende skredfare. Men det handlet om sunn fornuft. Noe har man igjen for fjellerfaring. Vi la derfor om kursen til et vann ca to kilometer unna. Herr K, godt nedi kjelleren på sjarmøretappen. Cirka en kilometer foran målet. Undertegnede foran vannet vi endte opp med, etter endring av opprinnelig plan. Vel framme satte vi som vanlig i stand basen først. Fikk opp teltet, og sørget for å fylle opp lagrene med mat og drikke. Etterhvert bega vi oss ut på isen og boret vannhull og fiskehull. Det var ca 60-70cm overvann og slush/sørpe under en god halvmeter med løst pudder, noe som skapte store utfordringer med å det å i det hele tatt klare å komme gjennom isen. Men med to spader og høy arbeidsmoral, fikk vi lagd oss hull..Det tok nesten en halvtime å lage ETT hull der det var mest snø, sørpe og overvann! Og det var med stor spenning vi firte isskjeer med blinklys og kroker fullspekket med maggot nedi det sorte dypet... Det tok ikke lange tiden før det var liv på pilkestikka hos begge. Spenningen var til å ta å føle på. Helt fram til vi fikk opp det som hadde tatt på. Røyer, små og tynne som åler. Den ene etter den andre kom opp av isen. Sultne som juling.. Etter et par timers innsats, som i bunn og grunn kan regnes som rent kultiveringsfiske, ga vi opp, og bega oss lettere oppgitt inn i teltet for å lage middag, fyre cigarillos og døyve nedturen med et par whisky. Dagen etterpå flyttet vi oss i helt motsatt ende av vannet, i håp om at den større fisken kanskje kunne oppholde seg der. Men akkurat samme opplevelse fikk vi der. Bittesmå pygmèrøyer, tynne som slips og med store øyer kom opp på rekke og rad. Til slutt hadde vi landa rundt 50 stykker, og da orka vi ikke mer. Fiskedelen av turen var over. Vi spiste og drakk, spiste og drakk. Filosoferte over skuffelsen i møtet med indre Troms. Det vil si, skuffelsen over det fiskemessige antiklimakset. Naturen er jo overveldende, kulissene rundt teltet fantastisk. Men det blir liksom litt med en bismak når vannet en har slitt seg opp til i timesvis gjennom løssnøen, er totalt ødelagt. Når vi kom ned i formiddagstimene tidligere i dag, møtte vi på noen lokale, som spurte om vi hadde vært på fisketur. "Har dåkker vært med xxx-vannet?". "Stemmer bra" svarte vi.."Åja, ja det e jo overbefolka og helt ødelagt. Og nabovannan rundt e ikkje stort bedre. Røya kan bli lang der, men ho e tynn som faen". Man skal jo alltid ta lokalbefolkningens utsagn med en viss klype salt mtp de kanskje ønsker å verne om "egne vann", men i dette tilfellet følte vi at det de sa om området var veldig troverdig. Og det fikk vi jo selv bekreftet gjennom det vi fikk opp av isen. Neste gang indre Troms står for tur, blir det ihvertfall i et helt annet område. Det er sikkert som banken.