Vinnerliste

Overnatting fra fredag til lørdag. På ett vann ikke langt fra der jeg bor. Super plass, Mye dyreliv og mye bra fisk

Kanotur i morges, i Sveio. Fisk ble det også

Stig Erik Olsen skrev: Overnatting fra fredag til lørdag. På ett vann ikke langt fra der jeg bor. Super plass, Mye dyreliv og mye bra fisk Når ørreten passerer to Hansa begynner den å bli fin....

For min del foretrekker jeg vill fisk på 700 gram over enhver oppdrettsfisk Til trådstarter: Å drømme seg bort i kart er morsomt, og det er veldig givende når fisket viser seg å klaffe! Finn en klynge med vann, gjerne sammenhengende, med så god avstand fra vei som du orker å gå. Litt utilgjengelige områder har mindre sjanse for å være ødelagt av garnfiske eller andre inngrep. Det tar litt tid, men det er herlig å oppdage sine egne perler. Man trenger ikke ha det travelt med å slå rekorder, fiske kan man gjøre hele livet. Nyt heller opplevelsen, uansett størrelse på fisken

Nei, det er selvsagt ikke alltid riktig. Poenget var at jeg oftere ser vann som er ødelagt av for høyt fisketrykk enn for lavt, og generelt har jeg best erfaring med å oppsøke vann hvor fisketrykket er mindre (selv om det ikke nødvendigvis trenger å være fraværende). Det kan hende en del vann gir forhold for tusenbrødre når de står urørt, hvor aktivt uttak av små individer gjennom et visst fisketrykk forbedrer kvaliteten på fisken, men nå er vel ørreten selektert for å vokse seg stor om den kan, og har i evolusjonær sammenheng aldri vært avhengig av kultivering for å gjøre det. Hadde normen vært forhold for tusenbrødre ville det ikke eksistert et evolusjonært trykk i retning av å utvikle vokse-seg-stor-gener hos ørreten. Dermed kan man gjerne finne stor fisk på steder hvor fisketrykket er minimalt eller fraværende.

Vårtur med smak av sommer. Og så gol gjøken. Helt uventet og svært tidlig. Jeg kan ikke huske å hørt denne pippip’en så tidlig noen gang. Det var også lett å forstå at den satte i gang. Bjørka er grønn. Det var godt og varmt i bakkene oppover Lyseveien, og sola gjorde sitt beste for å få oss til å tro at det er sommer. På toppen var det trekk fra sør, og ikke helt sommertemperatur. Men ikke så kalt at det var nødvendig å hive på jakken. Det var en del biler på parkeringsplassen. Det var med andre ord, andre som også hadde tatt en sjekk på været. Fint på lørdag, dårligere søndag. Likevel tok jeg ikke igjen folk før etter et godt stykke oppover. Det var en utenlandsk familie med minsten i bæremeis og en unge som sprang rundt. Inne i skogen var det varmt. Sola kom fram og det var ikke mye bevegelse i lufta. Dette var en av de dagene der jeg gikk og hold litt igjen. Det var ikke pulsen som satte grensen, men pusten. Det skjer noen ganger, og er for meg et tegn på at jeg ikke er i helt dårlig form. Det er vanlig med regn og vind på turene til Bynuten. Denne gangen var det gode forhold, tørt og fint. Det var bare å gi på. Oppe i lia hørte jeg gjøken, for første gang i år, og det er tidligere enn vanlig. Rett etter tok jeg igjen to karer, og vi vekslet noen ord. Den ene så ut som om han ikke var helt forttrolig med fjell og utmark. Jeg traff de to igjen ett stykke nedenfor toppen. Da var de kommet et godt stykke over fossen, og jeg tror nok de kom seg opp til topps. På toppen satt det tre ungdommer, de var ikke sikre på hvilken vei de ville ta ned, men de ville forbi et vann. En av jentene ville bade. Hva er det med disse folkene som absolutt skal hoppe ute i vann overalt. Selv om vannet bare holder 7-8 grader. Brrr…. Tørt føre og godt vær, gjør det mulig å holde god fart nedover. Det ble bråstopp et stykke nede i bakken. Det kom kjente i mot. Det var en jente jeg har truffet mange ganger før. Vi fikk en hyggelig prat, og hun kunne fortelle at det fortsatt var skiføre i høyden, og at hun hadde vært på skitur fra Høgaleitet forrige uke. Og denne dagen var det flere jenter som gikk alene enn menn. Jentene legger ut på tur. En tur til Bynuten er likevel en god dagstur. Det tar tid opp og ned, og de siste bakkene nedover blir lange. Det er helt greit å komme ned til bilen, skifte klær og sette seg ned. Men denne turen bør huskes, som en av de bedre. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Kjørte Bergans-jakken med impregneringsvask her sist uke å begynte å tenke over hvor gammen den kan være... Farfar som kjøpte den men han kunne gå, farmor hadde den etter han gikk bort, jeg fikk den for ca 9år siden. Etter litt "etterforsking" så er jakken fra 2001, så ikke det gamleste utstyret... 13år. Men gammelt til å være den jakken jeg bruker daglig til alt fra skogen til butikken... Det er nok tid for et bytte, derfor jeg tenkte jeg skulle sjekke alder. Vanlig senario.... "Vaskemaskina kan ikke være mer en 4år, må være garantisak dette!" Finne dokumentasjon på kjøpet... Se at vaskemaskina er 12år gammel...

Som allerede nevnt ovenfor så er jeg helt enig med @mila og @nomore om at når uhellet først er ute så er det ikke misbruk av redningtjenesten når det har oppstått et reelt behov for redning. Dette er uavhengig av hvordan man havnet oppi situasjonen. Men det som ligger noe implisitt i det hele er hvem skal betale for ressursene som blir benyttet? Jeg vet dette er litt utenfor trådens tema, men jeg kommer til å skille ut avsporingen i en egen tråd avhengig av responsen. Hvem skal betale for redningsaksjonene? I NOU 2003:31 står det at det er de enkelte offentlige etatene som selv dekker utgiftene i redningsaksjoner innenfor deres økonomiske rammer. De frivillige etatene får dekket sine utgifter gjennom fastsatte satser. I NOUen står det at "Vilkåret for refusjon av redningsutgifter for øvrig er at det er utvist grov uaktsomhet, og det rettslige grunnlaget er det ulovfestede erstatningsrettslige skyldansvar". I en sak for Høyesterett i Rt. 1986 s. 292 (også kalt fallskjermhopper-dommen) som omhandlet to fallskjermhoppere som foretok mislykkede fallskjermshopp gikk Høyesterett inn i saken og så om staten hadde krav på erstatning fra fallskjermhopperne. De gikk da inn og vurderte hva som var grov uaktsomhet. Høyesterett bruker først objektive måleenheter for risikoen. Altså hvor stor risiko innebærer begivenheten i seg selv, objektivt sett? I tilfellet i denne saken var risikoen tilstede til enhver tid og kunne ikke elimineres. Og for det andre ser de på de subjektive sidene til personene som hoppet. Hvilke forberedelser var det som ble gjort, hvor mye erfaring hadde de. Altså hvor stor risiko i seg selv manifesterer seg i personene. Så dersom man ser på hvordan været er på fjellet, kan dette være varierende. Objektivt sett kan risikoen være varierende i fjellet pga. værforholdene eller hvor man i det hele tatt beveger seg. Den subjektive skylden vil da være varierende avhengig av erfaringsnivå man har. Er man f.eks. helt nybegynner å gå i fjellet, og ikke vet hvordan man skal te seg vil dette kunne være formildende omstendigheter. Er man derimot erfaren og likevel velger å utsette seg for fare i større grad enn nødvendig, vil dette være skjerpende. Dersom man også blir advart mot å reise på tur av andre som har mer erfaring eller lokalkunnskap, men velger å trosse anbefalingene vil dette også være momenter som kan tale for at man har utvist grov uaktsomhet.

NRK.NO-oppslagene om lemenår i år, fikk meg sporenstreks over på Fjellforums trygge sider. For overskriften, skrevet med fete typer, fikk en pingledame som meg til å begynne å få angst. Angst for det farlige lemendyret som visstnok skal ta over fjell og hei til sommeren. Store tenner har de også. Så spørsmålene mine er: Hvor farlige er lemen for oss mennesker? Sprekker de når de blir sinte, eller går de i strupen på oss? Finnes det spray mot dem - à la myggspray? Kan de danne store flokker som går til angrep?

Snøforholdene akkurat nå 9. mai. La oss bare slå fast at snøkartet hos ”Senorge” ikke er riktig. Det angir ”barmark” mellom Høgaleitet i Hunnedalen og Blåfjellenden. Det er sannsynligvis fortsatt skiføre over 800moh. Det er ikke mulig å si sikkert, men basert på noen års erfaring, og med bakgrunn i at det dette året var mye snø i høyden, så er jeg rimelig sikker. Nå er det så avgjort ikke uvanlig at det er snø på denne tiden av året. Sesongen starter oftest en plass mellom 25. mai og 10. juni. I fjor var første turen innover 25. mai og året før 19. mai. Men i 2012 gikk jeg innover på snø stort sett hele turen. Så forholdene var den gangen omtrent som i dag, tror jeg. Det hadde selvsagt vært fullt mulig å ta turen innover i dag. Det hadde tatt tid, og kan hende måtte trugene på. Men helt nede ved veien gikk jeg gjennom og da blir det tungt til jeg kommer opp i høyden. Og helt nede er det noen bekker som det ikke er morsomt å plumpe ned i. Det er egentlig for tidlig, men webkameraet på Røde kors hytta viste lite snø, og som sagt, senorge mente det barmark. Og jeg hadde selvsagt lyst på en tur innover. Vi får se neste uke.

Noen som kan komme med tips hvor det er mulig å få ørret opp mot kiloen her på Østlandet? Gjerne med gode teltforhold m/bål om mulig. Bruker vanlig sluk/spinner. En dagstur inn til vannet er ca passe. Har så lyst til å slå den kilosgrensa i år.. Men, med kronisk klein fiskelykke er det ikke så lett

Ja, det är en bra lösning som har flera fördelar jämfört med en jacka som skall klara "allt". Jo, det är samma problem där, menar jag. I alla fall i grunden. Men; många byxor har dock glidelås som kan ventilera ganska bra. Bäst är sådana byxor som man kan ta av och på, utan att man ens behöver kliva av skidorna... Sådana är dock inte så vanliga. Men glidelås i sidorna är vanligt och bör vara så långa som möjligt. Detta om regn/vindbyxor. Vanliga vandringsbyxor gör sig bäst i något syntetmaterial. Polyester eller polypropylen. t.ex. Lagom tjockt. Jag har 2 par jag använder; Ett par "soft shell" och ett par mer normala, typ jakt byxor. Båda fungerar bra. Det är en klar fördel med byxor i material som torkar fort. Vad som är bäst beror lite på personliga prioriteringar, tycke och smak. Det som är bäst för en behöver inte vara det för en annan. Märken som jag tycker är intressanta är: Haglöfs Bergans Klättermusen Rab Montane Camp Jotunheim Birk (egentligen cykelkläder, men den jacka jag har haft mest på toppturer på skidor är en Birk-jacka. Ofta bra priser)

Villmarksjenta

Disse koster 19 kroner på Equipnor http://equipnorshop.no/model.aspx?mid=Esbitbrenner+Tennbriketter&gid=366

Jeg skal teste en slik som jeg fikk av @gauperaa i dag. Får se om det duger til noe

Er ikke mange dagene siden jeg så Nanok Arxcis Duo i tilbudskurven hos G-sport på Triaden i Lørenskog. Teltet har gått ut av produksjon men restene selges fortsatt ut. Det var vel egentlig meningen at Nanok skulle revitaliseres som Åsne, men så langt har ikke dette skjedd. De er oftest priset med 50% og kommer da på ca, 2000,- ( har også sett det til 1500,-) Her følger en liten omtale jeg gjorde tidligere her på forumet, eller fins det både bilder og filmer av teltet mitt på Galleriet og Video her på Fjellforum. Skal også prøve å få lagt ut siste video fra Påsketuren nå i helgen hvor jeg også brukte teltet. Har du spørsmål vedrørende teltet så fyr løs. Test av Nanok 2.doc

Plukket opp et par Fjällräven Keb bukser (de blå ) for 199 kroner i dag. Nyåpning av G-Max Slependen i dag, og prismatch funker som gull.

Vel, eg misliker at dette omtales som misbruk av redningstjenesten. For det er det faktisk ikke. Så lenge det er ett reelt behov for hjelp/bistand så er det korrekt bruk av redningstjenesten(både den profesjonelle og frivillige), og det er faktisk derfor vi er her. Og når man ligger der med skadet kne, knekt ben, utmattet og/eller nedkjølt, ja da er det ett reelt behov for hjelp - uavhengig av forløpet til situasjonen. Unødvendig og risikabel oppførsel og skjødesløs omgang med egen sikkerhet og vel - det er det. Men IKKE misbruk av redningstjenesten.

Ja, borgern har allerede gitt deg bra svar Bergansteltet er altfor lavt for deg. Er man ikke så vant i telt så er lav takhøyde et kompromiss som man fort blir irritert over. McKinley kan nok funke, men at det i produktbeskrivelsen står 'lett' uten at det faktisk er oppgitt noen vekt....det kan fort bety mange kg. Jeg ser heller ikke på bildet hvor skrå endeveggene er, noe som kan stjele mye av plassen innvendig. Så spørs det jo hvor gammelt barnet er (hvor stor plass det tar), og ikke minst hvor stor plass du tar? Jeg har akkurat kjøpt meg et solotelt hvor jeg også kan ta med meg 5-åringen på enkeltnetter. Arctic Alpine Design Veloce er for tiden på salg på www.northstar.se til 1900SEK - ikke så bredt som de dere har nevnt, men lett (1,7 kg), tar liten plass, veldig lett å sette opp, fotende som lener utover, og ikke minst kvalitet som jeg hadde tørt å ta med på fjellet. Kan virkelig anbefale! Mine fem øre, /F. (",)

Et minimumskrav til en hver som legger ut på tur må være at man er i stand til å dekke sine grunnleggende behov. Det innebærer å få nok søvn/hvile, nok mat og drikke, og holde seg varm. Helt innlysende saker som jeg trodde var automatisert hos de fleste turgåere/fjellfolk, helt til jeg dro på tur sammen med en person som syndet mot hvert eneste av disse elementene. Vi var mange, da, jeg var heldigvis ikke alene med ham. Når han i tillegg ga blanke f.. (ikke lov å banne her, nei?) i forhåndsutsendte utstyrslister og møtte i joggesko og treningsress, spiste og drakk minimalt, var oppe halve natta og ville ikke finne seg ei seng på hytta, da er man så lite klar for morgendagens etappe som man kan bli. Sterk vind, høy vannføring i elvene og regn ble selvsagt for mye for mannen. Han gikk fullstendig næringstom, ble isende kald og generelt utmattet. Han ble også betydelig svekket mentalt, Snublet seg avgårde, helt til han ramlet og slo kneet såpass at han vissnok ikke var i stand til å gå videre. Rasende festlig for resten av gruppa. Vel, han ble værende der oppe på 1000 meters høyde en god stund, nærmere bestemt i 18 timer, været var altfor dårlig til at helikopteret kunne komme inn. Dette var en hendelse som var 100 % selvforskyldt, men det var jo ikke forsvarlig å la ham være igjen alene der oppe, så noen i gruppa ble igjen og frøs seg gjennom natta sammen med ham. Norsk folkehjelp kom oppover etterhvert med litt ekstra mat, tepper og telt, og neste dag da været roet seg blr det også mulig for helikopteret å fly inn. Slike hendelser er misbruk av redningstjenesten. Ikke at han ikke trengte redning etter fallet, men foregående døgn gjorde den karen absolutt alt han kunne for å sette seg selv - og andre - i ei skikkelig klemme. Jeg tenker at man så langt det er mulig er forpliktet til å legge forholda til rette for en sikker tur. Ta hensyn til grunnleggende behov, bruke fornuft, lære av erfaringer, tåle ubehag og lytte til råd. Skulle man på tross av dette være uheldig å brekke beinet, så er det etter mitt syn helt kurant å ringe 113. Be safe.

DHL kom med en Cumulus Quilt 150 på døra i dag. Denne blir spennende og teste.

MLD Trailstar innertelt med cuben fiber bunn ble plukket opp på postkontoret i dag

Lars Monsen.

Skal man bestille såpass mange i slengen kan det jo hende man får prutet litt hos norsk importør også. Kan man sammenligne med pris fra utland.

Noen som vet om det tillatt å padle / campe / fyre bål på dette strekket av Atna elva? Ser at det er vernet. Med god grunn. Vakkert...