Vinnerliste

Et minimumskrav til en hver som legger ut på tur må være at man er i stand til å dekke sine grunnleggende behov. Det innebærer å få nok søvn/hvile, nok mat og drikke, og holde seg varm. Helt innlysende saker som jeg trodde var automatisert hos de fleste turgåere/fjellfolk, helt til jeg dro på tur sammen med en person som syndet mot hvert eneste av disse elementene. Vi var mange, da, jeg var heldigvis ikke alene med ham. Når han i tillegg ga blanke f.. (ikke lov å banne her, nei?) i forhåndsutsendte utstyrslister og møtte i joggesko og treningsress, spiste og drakk minimalt, var oppe halve natta og ville ikke finne seg ei seng på hytta, da er man så lite klar for morgendagens etappe som man kan bli. Sterk vind, høy vannføring i elvene og regn ble selvsagt for mye for mannen. Han gikk fullstendig næringstom, ble isende kald og generelt utmattet. Han ble også betydelig svekket mentalt, Snublet seg avgårde, helt til han ramlet og slo kneet såpass at han vissnok ikke var i stand til å gå videre. Rasende festlig for resten av gruppa. Vel, han ble værende der oppe på 1000 meters høyde en god stund, nærmere bestemt i 18 timer, været var altfor dårlig til at helikopteret kunne komme inn. Dette var en hendelse som var 100 % selvforskyldt, men det var jo ikke forsvarlig å la ham være igjen alene der oppe, så noen i gruppa ble igjen og frøs seg gjennom natta sammen med ham. Norsk folkehjelp kom oppover etterhvert med litt ekstra mat, tepper og telt, og neste dag da været roet seg blr det også mulig for helikopteret å fly inn. Slike hendelser er misbruk av redningstjenesten. Ikke at han ikke trengte redning etter fallet, men foregående døgn gjorde den karen absolutt alt han kunne for å sette seg selv - og andre - i ei skikkelig klemme. Jeg tenker at man så langt det er mulig er forpliktet til å legge forholda til rette for en sikker tur. Ta hensyn til grunnleggende behov, bruke fornuft, lære av erfaringer, tåle ubehag og lytte til råd. Skulle man på tross av dette være uheldig å brekke beinet, så er det etter mitt syn helt kurant å ringe 113. Be safe.

Vel, eg misliker at dette omtales som misbruk av redningstjenesten. For det er det faktisk ikke. Så lenge det er ett reelt behov for hjelp/bistand så er det korrekt bruk av redningstjenesten(både den profesjonelle og frivillige), og det er faktisk derfor vi er her. Og når man ligger der med skadet kne, knekt ben, utmattet og/eller nedkjølt, ja da er det ett reelt behov for hjelp - uavhengig av forløpet til situasjonen. Unødvendig og risikabel oppførsel og skjødesløs omgang med egen sikkerhet og vel - det er det. Men IKKE misbruk av redningstjenesten.

Snøforholdene akkurat nå 9. mai. La oss bare slå fast at snøkartet hos ”Senorge” ikke er riktig. Det angir ”barmark” mellom Høgaleitet i Hunnedalen og Blåfjellenden. Det er sannsynligvis fortsatt skiføre over 800moh. Det er ikke mulig å si sikkert, men basert på noen års erfaring, og med bakgrunn i at det dette året var mye snø i høyden, så er jeg rimelig sikker. Nå er det så avgjort ikke uvanlig at det er snø på denne tiden av året. Sesongen starter oftest en plass mellom 25. mai og 10. juni. I fjor var første turen innover 25. mai og året før 19. mai. Men i 2012 gikk jeg innover på snø stort sett hele turen. Så forholdene var den gangen omtrent som i dag, tror jeg. Det hadde selvsagt vært fullt mulig å ta turen innover i dag. Det hadde tatt tid, og kan hende måtte trugene på. Men helt nede ved veien gikk jeg gjennom og da blir det tungt til jeg kommer opp i høyden. Og helt nede er det noen bekker som det ikke er morsomt å plumpe ned i. Det er egentlig for tidlig, men webkameraet på Røde kors hytta viste lite snø, og som sagt, senorge mente det barmark. Og jeg hadde selvsagt lyst på en tur innover. Vi får se neste uke.

Siste sjanse for tur på Gran Canaria i dag, men den måtte ikke være så lang. Må vaske meg ut av leiligheten i dag også. Rekker ikke det i morgen. Kjørte derfor en knapp time til Nordsiden av Monatana Tauro (1225 moh) og gikk opp på toppen derfra. Relativt kort, men bratt tur. Egentlig altfor varmt til topptur i dag (27 gr da jeg stoppet bilen ca kl. 10), men heldigvis blåste det en del, så heten var ikke stillestående. Fortoppen til selve toppen er egentlig den fineste toppen med ruiner fra skikkelig gammelt av, men når man først er på topptur, så må man jo opp på den egentlige toppen også. Og her lå det jammen meg en toppbok også Bruke ca 50 min. opp i meget rolig tempo. På vei ned gikk meg rett inn i en kurtise. En liten frøken (eller kar?) satt og lokket på en stein, og etter noen sekunder kom svaret fra et annet sted i fjellsiden - med litt andre lyder. Og slik holdt de på; annenhver gang. Noen som vet hva slags fugl det er? (se bilde). Bilde 1: Fra starten av turen. Montana Tauro er fjellet som troner midt imot Bilde 2: Fin sti, delvis gjennom spredt pinjeskog. Utsikt mot Inagua. Bilde 3: Kurtise-fugl.

Sagt på en annen måte. Man må unngå å gjøre feilvurderinger. Dette er selvsagt en fullstendig utopi. Jeg tror det norske folk skal være glad for at det ikke er en del av disse jernmenneskene i denne tråden som skal vurdere om folk skal få hjelp eller ikke. Vi har en gratis redningstjeneste i Norge bestående av både proffesjonelle og frivillige. Det er de proffesjonelle som bestemmer hvilke og hvor store resurser som skal settes inn, og jeg tror de klarer å gjøre den vurderingen helt utmerket.

SRM - gå Kjærlighetsstien fra Øvre Espedal siden eller fra Frafjordsiden og opp til Hålandsstølen. Ved Hålandsstølen er det fiskemuligheter og en flott tur. Men husk gummistøvler på denne tiden av året der oppe, mye myr rundt vannet. Turbeskrivelse her

Ryddesjau på xxl ålesund, Fjellreven Akka View 2 grønt til 2000kr. Veier 3 kg, kuppeltelt, 110 cm høyde, extreme ventilasjonsmuligheter. http://www.fjellrevenshop.no/fjallraven-akka-view-2-telt-p-4239-c-146.aspx

Alectoris rufa. Red-legged partridge, rødhøne på norsk. https://www.flickr.com/photos/tags/alectorisrufa/interesting/

Hei Sannsynligvis bør dere høre på Rejohn. Han har mer erfaring fra turene i det området enn meg. Det kan bli en tøff tur, men er fullt mulig. Ville råde dere til å vurdere å fortsette til Fløyrlistølen før dere overnatter. Men alt avhenger av erfaring, form og vekt i sekken. Klarer dere å holde vekten i sekken på 6-7 kg er det fullt mulig. Det betyr at dere må klare dere uten vin og biff i sekken. Er selv 45 år. Gikk ifjor rundt hele fjorden. Startet og sluttet da på Oanes kai kl 14, og var på Bakken etter fire-fem timer, og rundt på ca 2 døgn med to overnattinger, gikk da opp veien fra lysebotn, men er i SVÆRT god form, brukte gåstaver og det er noe jeg anbefaler sterkt pga kupert løype, med mye stein i stiene. Det er en flott tur, og terrenget mellom Fløyrli og Øygardstølen synes jeg var lettgått og flott å gå i . Uansett god tur:-)

Eg meiner terskelen for å tilkalle hjelp ikkje må bli for høg. Det som er viktig er å planleggje turen på ein sånn måte at hjelp ikkje trengs. Men dersom ein har bæsja på leggen og treng hjelp så bør ein ikkje vere altfor sta til å ta i mot hjelp. Då blir det berre verre på sikt. Om eg rotar meg vekk i fjellheimen, er våt, kald og tom for mat så kjem eg til å vere svært flau, men samstundes vil det vere fornuftig å ringe etter hjelp i staden for å gjere fleire dumme og meir katastrofale ting. Når det er sagt så har eg ingen planar eller ønskje om å rote meg vekk i fjellheimen og ringe etter hjelp. Difor prøver eg å skape meg den naudsynte marginen for å unngå dette på alle turar.

NRK.NO-oppslagene om lemenår i år, fikk meg sporenstreks over på Fjellforums trygge sider. For overskriften, skrevet med fete typer, fikk en pingledame som meg til å begynne å få angst. Angst for det farlige lemendyret som visstnok skal ta over fjell og hei til sommeren. Store tenner har de også. Så spørsmålene mine er: Hvor farlige er lemen for oss mennesker? Sprekker de når de blir sinte, eller går de i strupen på oss? Finnes det spray mot dem - à la myggspray? Kan de danne store flokker som går til angrep?

Plukket opp et par Fjällräven Keb bukser (de blå ) for 199 kroner i dag. Nyåpning av G-Max Slependen i dag, og prismatch funker som gull.

Ja, presis. Jeg har front break.

Det var ikke mye vann i Dirdalselva da jeg kjørte forbi, og den pleier å vare noenlunde det samme som Frafjordelva. Horder av mennesker i Fidjadalen, har jeg aldri opplevde. Jeg har vel overnattet opp mot ti ganger i dalen, og det har vært folk i nærheten to ganger. Og det er ikke ofte jeg treffer mer enn en eller to partier på turen opp eller ned. Nede ved garden (Mån), er det horder, men de gå ikke innover. Fisk i Månvannet, og selvsagt Fidjavannet. Kan hende stor, opp mot kiloet. Innløpsosen ved Fidjavannet er rette plassen for telt og fiske.

Det er noe i den duren jeg vurderer @Erik Haaland. Jeg var innom tvergastein tidligere i dag når jeg vurderte dette området (gode bilder forresten). Ser ut til å være et flott sted, og det er jo endel vann å velge i også!

En packraft er ikke lett å falle ut av pga den tykke "pølsa". Ingenting å bekymre seg for. Må være flott for en 4-åring å ligge over denne i baugen og kikke ned i vannet.

Morsom tråd! Montana (lang)feller, nokså smale og rel. "langhårete". De har fabelaktig glid bortover og nedover - nesten på linje med dagens kortfeller, men sitter adskillig bedre i motbakkene. Kjøpt i -86 på Scandinavisk Høyfjelsutstyr på Hemsedal pr.postordre, og eneste mulighet for oss i glesgrendte strok å få tak i brukbart turutstyr den gangen. 28 år gamle mao!! Måtte skifte lim i -96 (fellelim fulgte med, og en helsikes jobb!!) - de sitter bra ennå. Brukes hver eneste vinter og konklusjonen er klar: Fellene mine får du ALDRI!

Frafjordhatten er et av turmålene i nærmeste framtid. Og må innrømme at jeg ikke har tatt turen opp bakken (for det er en BAKKE) og opp til Fodnastølsvatnet på riktig lenge. I gamle dager hang det en kasse nede hvor det var mulig å betale fiskekort. Men i et av vanene var det ikke fiske, mao det var i dette vannet det var fisk. Jeg har ikke hørt annet enn at det er fisk, men de som fortalte dette nevnte ikke størrelsen .

Denne posten passet meg egentlig som hånd i hanske @REJOHN. Jeg håper jeg får anledning til å ta med soveposen og en utenatt fra i morgen og frem til søndag. Som innflytter er jeg ikke nevneverdig godt kjent i området, men har sett litt på kartet over det området du henviser til her som et mulig sted. Etter å ha sett dette vurderer jeg å trekke mer mot Frafjordhatten hvor jeg antar det er snøfritt og forhåpentiglivs isfritt. Det kan jo hende jeg tar med meg fluestanga.... Vet du forresten noe om fisket i området omkring Frafjordhatten (tenker da på evt tusenbrødre vs fin fisk)? Om det bare er hundregrammere lar jeg like greit stanga ligge igjen hjemme

Skal senorge stemme i indre Agder må det ha smeltet noe kolosalt den siste uka. Etter mine rapporter er det ikke observert noen syndeflod i lavlandet. Derimot noe ekstra påfyll av hvitt ble det for et par dager siden i høyda.

Jeg har også den nevnte Lillsport-sekken og bruker den av og til. Fikk den til Jul i 1994. Har også en Optimus Hunter primus fra 1995 som jeg bruker jevnlig.

    Dersom du har så små marginar at einkvar feilvurdering fører til behov for ein redningsaksjon, har du altfor små marginar etter mitt syn. Så, nei, det er ikkje innlegget mitt sagt på ein annan måte.

Det eldste turutstyret blir nok meg selv Er ganske "moderne" av meg så det er ikke mye jeg drasser på som er så veldig gammelt. Husnøklene kanskje... men fortsatt, så er det jeg som er eldst

Har gått på spor og avføring fra bjørn, har sett jerv og gaupe, man aldri sagt fra og kommer ikke til å gjøre det heller.

Den første turen fra Prekestolen til Bakken burde kunne gjennomføres, men det er en god 7 timers tur, og den er ikke helt "enkel". Fra Flørli til Øygardsstølen går det lett 10 - ti - timer, muligens mer om dere tar gode pauser. Det tror jeg ikke er mulig å gjennomføre denne turen på den tiden, uten å være i god form og vant med heia. Jeg kjenner selvsagt ikke deres form eller erfaring, men basert på min kjennskap til besøkende fra Danmark, vil jeg si at dere bør se på andre muligheter. Hva med å snu på flisa, starte med båt fra Lauvik innLysefjorden, og med bil opp til starten ved Øygardsstølen og gå til Langavatn, så til Flørli, og båten til Lauvik for så å kjøre til Hytta ved Prekestolen. og da ta en tur frem og tilbake. Turen mellom Langavatn og Flørli, er såpass lang, at jeg nesten anbefaler å gå ned mot Blåfjellenden og så ta stien mot Flørli. Om dere da går ned stien i stede for trappene, sparer dere en time eller så.

I dag har jeg vært på vestsiden av Gran Canaria og besøkt en vakker liten topp som heter Montana del Viso. Litt under 1000 moh, men med en fantastisk utsikt likevel. Stien er mer gjengrodd enn jeg husker fra sist, så man bør ikke ha fobi for fisle-fasle lyder når man trenger seg gjennom skulderhøyt siv og ugress. Min lille turvenn fra sist, Voffert, var ikke å se, så enten har han vandret til de evige jaktmarker eller funnet seg nye venner et annet sted. De eneste levende vesenene jeg så på denne turen, var noen få sauer. Bilde 1: Mot toppen av Viso. La Aldea de San Nicolás ved foten av fjellet. Tenerife med toppen Teide kan såvidt skimtes der ute i havet. Bilde 2: Terrenget gror igjen på Gran Canaria også. Her står jeg midt på stien. Bilde 3: Utsikt bortetter fjellet der stien går. Joda, det GÅR en sti der

Kayak

Planen var å ta en siste randotur til Okla, håpet var at det fortsatt lå snø i bekkedalene ned mot Storlidalen, men nei da, der var det smaltet helt opp til 900m. Etter å ha sett på kartet i noen sekunder å vurdert Sandåhøa kjørte jeg ned i Sunndalen, bestemte meg i å prøve meg på Klingfjellet til fotts. Men i farta nedover dalen ble det fattet en besluttning på å ta en retur til Hovsnebba å prøve å utforske litt mer av de småtoppene/hamrene vest for hovedtoppen. Tok 4 timer å gå/klyve opp til den første fortoppen vest for hovedtoppen, derfra ble det luftig klyving over ei egg til V3-toppen før det ble enda luftigere klyving ned til to 6-7m høye pinakkler som henger nedenfor (pinakklene Tande og Rebekka). Den øverste (Tande) av de to trengs heftigere klatreerfaring enn det jeg har + sikring, men den nederste hamren (Rebekka) passet meg perfekt! Etterpå ble det en halvtimes pause på toppen av Hovsnebba i solsteiken før returen ned til bilen. Utrolig lite snø ned her, omtrent det samme som da jeg gikk opp 20 mai 2013. Sunndalsøra sett fra 580m Posering på pinakkelen Rebekka Panorama fra Hovsnebbas høyeste topp, 1554m. Lite folk å se, men de med vinger trivdes i mitt selskap!

Var på min første telttur natt til søndag 04.mai.2014. (Oslo) Pakket sykkelen med alt jeg hadde, og syklet opp maridalsveien. Derfra fulgte jeg skogsbilveien forbi bjørnsjøen og til Store sandungen. Endte til slutt på Nordre Måsjøen hvor jeg satte opp telt. Samlet inn en masse greiner, prøvde den nye øksa mi (må få meg sag!) og prøvde den nye kniven min (glemte bestikk så måtte spikke en slags skje). Det blåste ganske mye og jeg fant ut at det ikke var så lurt å tenne bål, så ble en tidlig kveld.

Hvis det å varsle innebærer at det settes i gang jakt på dyret, så definitivt nei, niks og absolutt ikke. Jeg ville kost meg med opplevelsen og hatt et minne for livet. Og forhåpentligvis klart å tatt et bilde av den

Hvem får seg til å kjøpe vakuumpakket oppdrettsfisk i butikken, når man kan lage de herligste måltider av egenfangede råvarer? Ikke denne karen ihvertfall, la det være understreket. Denne aktuelle kilosørreten ble fanget på mormyshka m/en solid maggotklyse på et lite fjellvann en knapp times tid med bil (og ca 1,5 time på ski) utenfor Tromsø under isfiske en gang i mars i år. Meget sprek ørret i strålende forfatning, tilhørende i et vann med svært god produksjon, lysforhold og mattilgang. Etter hjemkomst fra tur ble ørreten direkte nedfrosset rund, pakket inn i blank pose av nyprodusert plast. I går, 21 april, ble den så tatt opp til gradvis, kontrollert tining. Først et par timer i romtemperatur for å sette litt fart på prosessen, før resten av tiningen foregikk i kjøleskap. Så var det bare å gå i gang med sløying. Brukte først kjøkkenpapir av god kvalitet for å fjerne alt slimet. Tok ut all innmat og fjernet blodranden. Ytterligere fjerning av slim og blodrester med kjøkkenpapir. Skar så vekk hode og spord. Deretter var det egentlig bare å tilsette smak med det man hadde for hånden. Jeg skar skråsnitt på begge sider og stappet inn godt med smør i snittene, samt i buken. Smurte så på pesto i buk og på begge sider, før jeg krydret med chilieksplosjon, salt og pepper. Kunne sikkert kjørt på med sitronskiver og hvitløk i tillegg, men det hadde jeg ikke. Når det gjelder smør, er min erfaring at det bare er å peise på. Gir masse snadder smeltet smør med ørret og kryddersmak som man heller over fiskebitene og grønnsakene etterpå. Husk å ha litt olje/smør mellom fisken og folien i bunn for å hindre fastbrenning. OBS: Bruk dobbel folie! Etter en drøy halvtimes tid på 225 grader i ovnen, var det bare å ta ut ørreten, og la den hvile noen minutter før den pent ble lagt på serveringsfat. (Når fisken løsner fra ryggraden er den klar!) Ørreten ble til slutt andektig fortært, sammen med noe grønnsaker, under lesing av passende lektyre. Smakte FANTASTISK! (Og ja, hele ørreten ble fortært).

Jeg er stor fan av iste flaskene til Nestea. De har en relativt stor kork, og i likhet med Imsdal, så koster de ikke mye, pluss at du får litt iste med på kjøpet

Kokekaffe slik jeg gjør det: Koker opp vann, tar kjelen bort fra varmen og tømmer i kaffen. Etter at kaffen har godgjort noen minutter løfter jeg kjelen litt og setter den ned igjen (dunker den litt) ett par ganger. Gruten synker til bunns, og kaffen blir perfekt.

Føttern!! De e nåkka slitn i kneleddan, mænn eillers bra...