Vinnerliste

Om ikke lenge reise jeg og en kamerat på ett lite eventyr i Southern Alaska Range. Vi skal fly inn i ett meget avsidesliggende, kuppert og røft område og bli der i to måneder. Det blir bål, fiske, toppturer og utforsking av navnløse daler, elver og fjell på 2- og 3000m. Vi blir også værende nært en større aktiv vulkan som muligens kan bestiges om den ikke går i utbrudd. Vi vil også møte bjørn, området er svært rikt på både grizzly og svartbjørn, så det blir store muligheter for nærbilder i National Geographic-style! Målet med turen er rett og slett å leve litt utenfor det Norske A4-livet for ei stund, utforske ukjente områder å ta fine bilder av det vi ser på turen. Dette blir bra! Om du syntes at dette var interessant, gjerne følg med på oppdateringer vi kommer ut med på facebook-siden vår, Like! Å så ifra litt promotering til noen spørsmål. Selv om vi begge er vante med friluft har vi svært mye erfaring å hente. Har aldri vært ute i skogen, så avsidesliggende, så lenge, så farlig samtidelig! Noen med erfaring fra Alaska som kan svare litt om noen av disse spørsmålene? 1: Forsikring, har fått endel "nja" på spørsmål fra forsikringselskaper om de dekker søk og redning i Alaska, hvordan har du/dere gjort det? 2: Skal fly inn i området med ett sjøfly. Har skrevet mail til flere selskaper og fått pris på 2 personer og opp mot 400kg utstyr. Noen som har noen selskaper å anbefale? 3: Sponsor, har opprettet en facebook-side i ett håp om å få skaffet sponsorer av noe slag (vi har svært lite penger å rutte med), men er usikker på framgangsmetode. Av de jeg har kontaktet så langt pr mail har jeg ikke fått respons fra.

Utrolig tynnt grunnlag ja. Man antar at kanskje det samme bjørnen som tok noen sauer i fjor i Velfjord, men man har ingen bevis for at så er tilfelle. Det vil vi få svar på om noen måneder. http://www.banett.no/nyheter/article9618681.ece Hensikten med min førstepost her er at vi er bevisste på hva vi legger ut på facebook, varsler eller whatever. Ei dame er så heldig (sier hun vel også selv) og ser en bjørn fra bilen og varsler. Noen dager etterpå er den skutt. Hadde det vært jeg som hadde varslet hadde jeg fått dårlig samvittighet tror jeg. Det er jammen meg bra grisgrendte strøk det er snakk om dette i og ved Lomsdal Visten Nasjonalpark - langt mellom folk - og svært god plass til denne bjørnen. Jeg mener at en slik skadefelling kun basert på antagelser blir helt feil. Som admin deltar jeg i debatten som alle andre - min mening teller ikke noe mer enn noen andres - om det var det du siktet til.

Det jobbes for å redusere antall kommuner i vårt langstrakte land. Fra 428 ned til 100. Argumenter fyker rundt, både for og imot. Men har dem spurt oss kommunetoppsamlere ? Nei. Vi som vier store deler av livet til å reise land og strand rundt for å hanke inn en kommunetopp i ny og ne. Med stusslige 100 topper i fremtiden vil legge denne friluftsaktiviteten gå mot den visse død. Hvem gidder å starte på et slikt prosjekt der en kanskje må kjøre 25 mil mellom toppene. Bare tenk på den effekten kommunetopper har på folkehelsa. Trim verd millioner, kanskje milliarder. Mange topper, store og små vil ramle ut av lister og forsvinne ut i evig mulm og mørke. Ligge ensomme og forlatte. Bare en og annen oldiss fra den gamle gode kommuneordningtida vil stikke oppom og mimre før lyset slukkes om noen år. World Wide Vikings kan bare legges ned. Nei til kommunesammenslåing !! Nei til grusing av den optimale hobby !!

Gjer og støtte til Brage som har oppdatert oss på utviklinga i saka!

Jeg oppretter en ny tråd for Vårkonkurransen i årets Fotokonkurranse Vi deler fotokonkurransen inn i Vinter, Vår, Sommer og Høst. Frist for innsendelse av bilder for Vårbilder blir 15 Juni. Bildene må være tatt i perioden 1 Mars til 15 Juni 2014. Tema for bildet er årstiden man sender inn for. Regler: Man kan delta med ett bilde. Send det bildet du ønsker å delta med på epost til [email protected]. Det må være tatt i tidsperioden fotokonkurransen omhandler og Exifdata må være lesbare. Merk bildet med tittel. Skriv ditt brukernavn på forumet og ditt navn og adresse. Bildet må være i liggende format og være i JPG og i beste kvalitet du kan få med ditt kamera. Vi vil kontrollere bildekvaliteten før vi legger bildet ut på forumet. Typiske små mobilbilder går altså ikke. Når vi har mottatt bildet blir det lagt ut i en post som et anonymt bilde med din tittel. Innsendere kan kun delta med bilder de selv har fotografert. Det er innsenders ansvar å sørge for å ha opphavs- og/eller fotorett til bildene og å sørge for at eventuelle personer på bildene har godkjent at bildene offentliggjøres. Det er et krav at man har minimum 5 innlegg på forumet for å kunne delta. Medlemmer som har mer enn 5 innlegg kommer i kategorien "Aktive medlemmer" automatisk. Dere eier fortsatt bildene selv, men godtar at vi i forumet bruker bildet i en kalender eller kanskje på andre effekter/premier. I den grad det er praktisk mulig, vil bildene bli kreditert med opphavsmannens navn. Bildet vil gå til avstemming og de 3 beste bildene vil gå til kalender 2015 og bildene vil bli fordelt på de 12 månedene som det passer best For ordens skyld. Dette er en fotokonkurranse for medlemmer av fjellforum - der medlemmer av forumet stemmer på hvilke bilder man mener er best. Ikke engasjer venner på facebook osv for å registrere seg på forumet for å stemme på enkelte bilder - eller registrere familiemedlemmer osv. for å sanke stemmer til eget eller andres bilde. Jeg sjekker alle Ip adresser til nye medlemmer i mot medlemsregisteret. Ved tvil om at alt har gått riktig for seg - vil vi etterkontrollere avstemningene til alle som er registrert i forumet etter at konkurransen ble lagt ut til avstemning. Som førstepremie til fotokonkurransen for vårbilder er vi så heldige at vi har fått Helsport med som sponsor i år også. Til vårens konkurranse blir premien et av de nye lettvektsteltene til Helsport - enten et Helsport Reinsfjell - eller et Helsport Rondane . Begge disse teltene har en verdi på ca 6000,- Som andre og tredjepremie stiller Devold med undertøy til en verdi av 1000,- på hver

Heisan Da har jeg brukt mine timer på fornuftens resonnementer; pris, kvalitet, bruksområder, service, ++ Dere finner en amerikansk side hvor de diskuterer samme utfordringer - link -- Alle som har litt erfaring sier det samme: har du pengene - gå for en Alpacka raft. Det er den eneste som tåler seriøs elvepadling, veier lite og er lett å pakke. Annenhåndsverdien er også meget bra. Amerikanerne synes prisene er stive. Et lite regneeksempel - Denali Llama 895, spruttrekk 250, totalt $1145 - noe som i dagens kurs er ca. 6840. Legger man til 25% moms er man over listepris hos norske forhandleren. -- Jeg har vært i dialog med http://www.packrafting.com/ om vi kan få noen rabatterte priser. Det vil vi få, om enn ikke så mye som ønsket. Kommer mer om det når alt er klart. Hold ut...

Et viktig innlegg Lompa ! REJOHN skriver lenger oppe et innlegg der det tydlig går fram at stavangerfolk ikke tåler bergensere. Det er vel den gjengse holdningen til naboer her i landet. Tror vi beholder Status Quo for fredens skyld.

Det fleste av oss har vel visse mål med livet før en ender enten på gamlehjemmet eller ned i en bresprekk. Å ta alle 428 kommunetoppene krever noe mer fritid og mindre forpliktelser så det får bli en utvidet hobby etter fylte 62. All honør til Bjugn som ikke ville ha ekteskap med Ørland. Som regel er det bare lummerusk å tjene på sammenslåing. En burde heller ha slått sammen fylker. F.eks Rogaland/Hordaland, ett Agder osv. Som økonomisk motvekt til det sentrale østlandet som stikker av med det meste. Andre mål som ligger nærmere er kryssing av de 10 største breene og de 10 høyeste pf toppene. Det skal være gjennomført innen de 4 neste årene ! Treskjæring og dreing av boller får andre ta seg av...

I dag ble det en tur i nærområdet. Jeg er i den heldige situasjonen at det jeg gå opp til markagrensa på et kvarter så jeg unngår offentlig kommunikasjon som ikke er alt for god på en søndag. Turen gikk via Risvollan og Tomset/Kastbrekka til Øver-Blekkan og derfa opp langs Ramdalen. Der kunne jeg ikke dy meg, men gikk ut på et litt utsatt utsiktspunkt for å få et oversiktsbilde av Bjørkmyra. Har ikke noe sterkt ønske om å falle 15-20 meter rett ned, så jeg beveget meg forsiktig i gummistøvler. Litt lenger oppe møtte jeg stien/løypa fra Styggdalen/Lomtjønna og fulgte den frem til der stien delte seg og jeg tok retning Rossmo i stedet for opp på Liaåsen som ellers er mitt favorittmål i denne marka. Matpausen ble som vanlig lagt til trappa på hytta som ligger rett opp for Lia Pukkverk og sola skinte omsider. Hadde en plan om å gå til Bratsberg og ta bussen heim derfra, men fikk etter hvert kalde føtter mhp tiden det ville ta så jeg valgte heller å gå om Bratsberggrinda til Eklesbakken hvor jeg ble hentet etter som det ville blitt 1 time å vente på bussen. Så igjen en god del vindfall, men de var ikke til hinder langs stiene. Håper bare at det ikke blie barkebillesesong i sommer. Jeg prøver å legge ved noen bilder av dett, men har ennå ikke helt funnet ut av det nye formatet for Fjellforum så lover ingen ting

Brødrene på tur Broderen og jeg la planer tidligere i vår. Tur til Scotland med Lochnagar som mål. Nå finns det flere brødre, og etter hvert som planene ble luftet og diskutert, ble til at alle fire sammen skulle ta den store utflukten. Det passet på mange måter greit. Eldste mann fyller 70 og det ville være en fin gave å spandere turen – og hva i alle dager gis ellers til noen som stort sett har alt?Turen ble lagt til 1. mai helga. På vei mot Ballater, hvor vi skulle overnatte før turen, var vi innom noen kjekke brennerier og hadde noen små og forsiktige prøver på myrvannet… Torsdagen var noe fuktig og kald. På vei over høylandet, kunne vi se hvite topper med både gammel og ny snø. Det lovet ikke helt godt for fredagens tur. Fredagsmorgen, etter tradisjonell (engelsk) Scotsk frokost, pakket vi ned både drikke og mat. Vi regnet med at turen ville ta noe tid. Men været var bra, bortsett fra at bilrutene nede i landsbyen var dekket med frost. Innover langs Muick til Spittal of Glenmuick ble det diskutert forskjellige alternativer til toppturen, men vi ble enige om å forsøke. Vi ville uansett ikke bli de eneste som vill gå oppover denne dagen.På parkeringsplassen var det alt en del biler. Men ikke alle skulle til toppen av Lochnagar. Det finnes en god del andre turer og stier i området. Vi tok stien opp mot toppen. I dette tilfellet er ”stien” for den første halvparten av turen en vei for Landrovere, og byr ikke på veldig store utfordringer. Bortsett fra at eldste-mann, som ikke trener men røyker, ikke har pust. Det gikk i et rolig tempo oppover. Etter halvannen time ga han seg og snudde nesa nedover. Vi fortsatte, lyden av liryper fulgte oss oppover. Og vi skremte også opp noen fugler. Noen av rypene var mer opptatt av hverandre enn av oss, og vi kom nesten helt innpå før de flakset opp.Det går mye oppover. Bakkene er stort sett ikke bratte, men til gjengjeld lange. For å redusere slitasjen, er det laget ”trapper” og lagt ut stein som gjør det naturlig å følge en bestemt vei oppover. Tilretteleggingen minner mye om det arbeidet som er gjort på stien ut til Prekestolen, men jeg tror ikke det er så mange som tar turen til Lochnagar som ut til Prekestolen. Opp mot 900moh er det en liten kneik som ender ut en liten dal. I andre enden av denne dalen er det fantastrisk utsikt til vannet og toppen Lochnagar, og utsikten her er ofte fotografert og malt. Videre går det bratt opp en ur. Denne var dekket av en fonn med løssnø på toppen. Med stup i enden av fonna, er både broderen (han som har samme fødselsdag som jeg) og jeg ikke helt trygge. Det gikk en del folk oppover, og hadde vi tatt tiden til hjelp ville det være mulig å komme opp – og ned, men med eldstemann ventende, fant vi det best å snu. Vi hadde hatt en god tur opp, og etter at 70åringen hadde snudd, holdt vi et brukbart tempo. Det fikk klare seg for denne gang. Og så er det også en god unnskyldning for å ta nok en tur til naboen i vest. Vi må da kunne komme opp en gang…Nedover går greit, men en god time i bare nedoverbakke tar på. Det er faktisk sånn at de små oppoverbakkene som finnes gir en liten hvil i all nedover. Nede ved bilen var det vår. Adskillig varmere enn opp. Der var det egentlig vinter. Det er litt rart å komme til Scotland og oppleve våren på ny. Har var bjørka bare så vidt grønne.Med en kortere tur enn planlagt, kunne vi ta nok et besøk på et brenneri. Like i nærheten av dronningens slott i Scotland – Balmoral, nærmestre nabo, ligger Brenneriet Lochnagar. Et lite anlegg sammenliknet med de andre vi besøkte, men fullt ut verdt et besøk. Vi kom på slutten av dagen, var alene på omvisningen, og fikk VIP oppvartning. En skikkelig hyggelig opplevelse. En litt kort tur ble avsluttet på den lokale pubben med pizza og øl. Dette burde bli obligatorisk i Norge. 4 brødre hadde en fin tur, og en bra opplevelse sammen. Turen var verdt hvert øre. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Flott at du kom deg på tur! Jeg anbefaler deg å oppleve naturen når du er på tur. Å bare sitte inne i teltet blir fort kjedelig og da forstår jeg trangen til å bruke elektronikk etterhvert. Gå deg en dagstur rundt campen, ta med deg fiskestang og fisk litt, kok deg kaffe på bål eller gass osv. Noen tips til myggproblemet ditt: Beste beskyttelsen er å fyre opp et bål eller legge campen i et luftig område hvor det blåser litt. Ellers er myggolje kjekt å ha. Når jeg vet det er utrolig mye mygg så tar jeg med meg hatt med myggnett og hansker. Da får jeg fisket selv om myggen svermer rundt meg. Hvis det blir veldig varmt i teltet samtidig som det er fint vær (ikke regn eller vind), så kan du løfte opp ytterduken slik at du får luftet skikkelig Selv har jeg kun med en avslått mobiltelefon når jeg går turer. Jeg er utdannet dataingeniør til sommeren og jobber innen IT, så for meg er det veldig befriende å være "offline" på tur. Helt utenkelig for meg å sitte i et telt med laptopen, med mindre det er viktig jobb som jeg er NØDT til å få gjort, og alternativet er å bli sittende hjemme.

Førsteinnlegget synes jeg er helt greit og godt egnet til å skape en interessant debatt. Å komme inn senere i tråden og klart flagge sine holdninger som i sin tur legger bånd på den frie meningsutvekslingen ser jeg på som mindre bra. At dette temaet også har en lei tendens til å skape opphetet ordveksling taler også for at admin kan ha behov for å hold seg mer nøytral dersom det skulle bli behov for å gripe inn i en batalje med tyngde og troverdighet. Som arbeidsgiver har jeg mange ganger sett at det er bedre å holde oversikten fra midtbanen enn å gå opp i feltet og delta i de verste taklingene.

Jeg er for å gi beskjed til fylkesmann/SNO osv. Det er klare føringer i det rovdyrforliket som ble gjort i Stortinget i forrige periode. For at forvaltningen skal kunne ta riktige beslutninger, er det behov for at de har så god kunnskap som mulig. En observasjon av enda en bjørn i Østerdalsområdet, kan faktisk bidra til at det tas ut et dyr der (hvor det er "mange" fra før) i stedet for i et område hvor det ikke er registrert dyr.

Kort veg over til Valle. Her finnes mye å henge fingrene i...

Da er skiene dine 98 mm bred på midten, da må du ha skistoppere som er bredere slik at de stikker utenfor skiene , hvis ikke vil de ikke fungere

Enig med deg, scootertråden har fungert både som en diskusjon / meningsutveksling og en plass for å poste utvikling og relevante opplysninger som f.eks avisinnlegg både om saken og uønsket snøscooterkjøring generelt

Har vært på Lukttinden i Vefsn i dag. Et fantastisk fjell for utsikt og skikjøring Slik ser fjellet ut fra parkeringsplassen. Utsikt fra toppen og nordover mot Rana. .

Prøvde isfiske for første gang i helga et sted i Bardu kommune. Det ble noen kilo is, og ikke så mye annet.

Utforsket steder jeg aldri har vært ennå jeg har bodd her (Sørumsand) i over femten år. Ikke visste jeg at det finnes en klatrevegg her, og ikke visste jeg at man kunne få så bra utsikt over Glomma og Sørumsand på toppen av veggen. Ikke de beste bildene, men; Var flere som holdt på. Man skal kunne skimte en fyr med røde bukser på bildet;

Fin tur og flotte bilder. Begynner å bli altfor lenge siden jeg har vært i Skottland, og aldri vært på fottur der kun fisking.

Et par fine, første dager i Etnefjellene for sesongen er gjennomført. Flott vær, men kaldt på natta. Fisk ble det også!

Etter to tekopper er det innledende eksperiment gjort. The Pocket Stove (ti) Evernew 600 TI kjele m/lokk Vindskjerm og bunn i aluminiumsfolie 300 ml vann Sol og flau bris Lighter Kandidat 1) Hvit opptenningsbrikke fra Unik, 1 stk - sterk lukt av parafin - tente i en fart - masse flammer og røyk - bobler i bunnen av kjelen da brikken var på hell - nedsotet kjele - tvilsom klump lå igjen Ja, mulig, men brikkene virker ikke spesielt solide, så de vil antagelig smuldre opp etter noen dager. Fin i mindre mengder til å starte et bål... ja, det står jo på pakken... 15 minutters tepause. Kandidat 2) Opptenningsfyrstikker fra Nitedals, 2 stk - tente uten drama - jevn flamme og lite røyk - fosskokte lenge før stikkene var oppbrent, fylte på vann til 450 ml, fosskokte igjen kort tid etter - litt aske lå igjen i brenneren Vasket ikke kjelen mellom fyringer, så jeg kan ikke si om Nitedølene sotet mer eller mindre enn Unikkene. Skal se nærmere på dette i morgen, men ser for meg at opptenningsfyrstikker kan være et alternativ i sterk vind hvor Esbit kan være kranglete å få i gang. Vekten har jeg ikke sett på, men hvis man kan slippe unna med en stikke på 300 ml vann, da begynner det å smake av fugl. Skal også se på hvordan de tåler vann og hva de synes om tennstål.

Inneklemt fredags-tur med kona til Bitihorn i dag. Flott vær, men ganske hardt føre nedover.

Rusletur rundt om i Hammerfest i dag. Kontrastene til våren i syd er relativ store. Men det er det som gjør naturen vår så spennende. Kan nok anta at hagesesongen blir relativ kort her nord, ja...

Hyggelig at rapporter etterlyses! Beklager at det har drøyd ut litt, det har rett og slett vært litt sløvskap fra min side. Siden forrige rapport har det blitt to turer. April-måneden har bydd på meget vekslende vær, samt litt obligatoriske forpliktelser som har ført til at jeg ikke har fått vært ute like mye som ønsket. Litt har det dog blitt! Denne turen ble lagt til indre Troms, og er fra nest siste helga i mars (21-23). De fleste forbinder vel indre Troms med fantastiske, nærmest sagnomsuste fiskevann. Bilder og videoer som er lagt ut rundt omkring, viser legendariske fangster med flerkilosfisk holdt opp av stolte veidemenn. Det var med slike inngangsverdier vi satte i vei fra Tromsø grytidig på fredagsmårran, mot et fjellområde hvor Forsvaret blant annet driver et skyte-og øvingsfelt. Vannet vi hadde prikka oss ut, lå oppi et fjellskar på knappe 700 moh. Vi hadde tatt oss fri denne fredagen for å få en dag ekstra i fjellet. Rundt klokka 0830 starta vi marsjen opp fra parkeringsplassen. Forhåpningsfulle, optimistiske! Det har nettopp vært avholdt en to ukers øvelse med norske og utenlandske styrker i fylket, så vi hadde glimrende forhold oppover den første delen av fjellsida, hvor vi fulgte sporene til en BV-206, deretter snøscooterspor. Når vi hadde kommet oss over skogsgrensa og begynte å peile oss de siste kilometerene mot vannet, var det slutt på sporene, og vi måtte jobbe hardt oppover brattene gjennom en god halvmeter med løst pudder. Det kostet krefter. Det kunne også ha vært en moralsk knekk når vi, ca 500-600m før vannet, måtte snu og endre på planen som følge av meget skumle fjellsider, ustabile snøforhold og der tilfølgende skredfare. Men det handlet om sunn fornuft. Noe har man igjen for fjellerfaring. Vi la derfor om kursen til et vann ca to kilometer unna. Herr K, godt nedi kjelleren på sjarmøretappen. Cirka en kilometer foran målet. Undertegnede foran vannet vi endte opp med, etter endring av opprinnelig plan. Vel framme satte vi som vanlig i stand basen først. Fikk opp teltet, og sørget for å fylle opp lagrene med mat og drikke. Etterhvert bega vi oss ut på isen og boret vannhull og fiskehull. Det var ca 60-70cm overvann og slush/sørpe under en god halvmeter med løst pudder, noe som skapte store utfordringer med å det å i det hele tatt klare å komme gjennom isen. Men med to spader og høy arbeidsmoral, fikk vi lagd oss hull..Det tok nesten en halvtime å lage ETT hull der det var mest snø, sørpe og overvann! Og det var med stor spenning vi firte isskjeer med blinklys og kroker fullspekket med maggot nedi det sorte dypet... Det tok ikke lange tiden før det var liv på pilkestikka hos begge. Spenningen var til å ta å føle på. Helt fram til vi fikk opp det som hadde tatt på. Røyer, små og tynne som åler. Den ene etter den andre kom opp av isen. Sultne som juling.. Etter et par timers innsats, som i bunn og grunn kan regnes som rent kultiveringsfiske, ga vi opp, og bega oss lettere oppgitt inn i teltet for å lage middag, fyre cigarillos og døyve nedturen med et par whisky. Dagen etterpå flyttet vi oss i helt motsatt ende av vannet, i håp om at den større fisken kanskje kunne oppholde seg der. Men akkurat samme opplevelse fikk vi der. Bittesmå pygmèrøyer, tynne som slips og med store øyer kom opp på rekke og rad. Til slutt hadde vi landa rundt 50 stykker, og da orka vi ikke mer. Fiskedelen av turen var over. Vi spiste og drakk, spiste og drakk. Filosoferte over skuffelsen i møtet med indre Troms. Det vil si, skuffelsen over det fiskemessige antiklimakset. Naturen er jo overveldende, kulissene rundt teltet fantastisk. Men det blir liksom litt med en bismak når vannet en har slitt seg opp til i timesvis gjennom løssnøen, er totalt ødelagt. Når vi kom ned i formiddagstimene tidligere i dag, møtte vi på noen lokale, som spurte om vi hadde vært på fisketur. "Har dåkker vært med xxx-vannet?". "Stemmer bra" svarte vi.."Åja, ja det e jo overbefolka og helt ødelagt. Og nabovannan rundt e ikkje stort bedre. Røya kan bli lang der, men ho e tynn som faen". Man skal jo alltid ta lokalbefolkningens utsagn med en viss klype salt mtp de kanskje ønsker å verne om "egne vann", men i dette tilfellet følte vi at det de sa om området var veldig troverdig. Og det fikk vi jo selv bekreftet gjennom det vi fikk opp av isen. Neste gang indre Troms står for tur, blir det ihvertfall i et helt annet område. Det er sikkert som banken.

Ja da, jeg har badet. Har 60 utendørsbad i tiden 1 oktober til 1 april. Det kaldeste var -1`C den 22 februar i sjøen ved Moss, + 3`C i lufta, sterk vind og regn. Det verste er å skifte under åpen himmel etter badet. Nå sist lørdag var det 7`C i vannet, 15`C lufttemp. og sol. Fantastisk deilig. Får en kjempeenergi etter slike bad

En litt annerledes tur. Sol og sommer. Dagen var avsatt til en skikkelig søndagstur. Vådlandsnuten lå å ventet. Så kommer synsforstyrrelse og sikksakklys. Migrene. Heldigvis bare noen få ganger i året, men typisk for våren. Det er ikke noe særlig å ta ut på tur med. En omlegging av planer ble nødvendig. Det ble noe jeg har gjort mange ganger tidligere, men som jeg antakelig ikke får anledning til å gjøre så fryktelig mange ganger til. Jeg gikk tur med min mor. Ikke uvanlig det. Bortsett fra at min mor blir 92 til høsten. Det er ikke så mange på den alderen som fortsatt er i sving, og av de heldige som fortsatt er blant oss, er det nok en god del som har fast opphold på sykehjem, eller ikke er i stand til å komme seg ut på egen hånd. Min mor er fortsatt oppegående og sprek nok til en liten tur.Bestyrerinnen ble også med, og vi satte kursen mot arboretet i Sandnes. En kjent turplass for svært mange, men totalt ukjent for meg. Jeg hadde ikke vært der før i det hele tatt. Et slik turområde med faste stier, nærmest vei, og med servering av vafler til verdig trengende, finnes antakelig i nærheten av de fleste større byer. For meg ukjent terreng. Det har aldri falt meg inn at det er mulig med tur i en slik setting. Og jeg var nok en litt fremmed fugl i selskap med barnevogner og eldre med gåstaver. Før turen fant jeg fram et par med ubrukte Chrispi fjellstøvler. Det burde være rette anledningen til å gå støvlene litt inn. Og jeg hadde med min gamle sekk – en Bergans Helium. Ganske solbleket og med noe slitasje rundt omkring. Det mangler en spenne, og den er nok ikke helt ren innvendig. Det gjør selvsagt sekken mer og mer ”verdifull” og vanskelig å skifte ut. Det ligger en helt ny og slenger en eller annen plass i utstyrsboden. Alt i alt ikke helt stilen til flertallet av turfolket.Det var sommer, kortbukser, lyse skjørt og små overdeler dominerte. Det ble selvsagt ikke lange turen, men vi var da ut i over en time. Og det var en del å se på. Her inne i skogen, godt og lunt, fantes det blomster jeg aldr har sett før, i godt selskap med hvitveis og hestehov, som jeg har sett før. Bare litt i le for trekken og med sol i bakken bak, kom temperaturen godt over 25 grader. Vi har hatt sommer uten slik varme. For min mor var turen en mimretur. Her har hun gått mange ganger, og husker med glede turene sammen med sin bror. De tok ut på søndagstur i mange år, og hadde helt sikkert like stor glede av turene som jeg har av mine turer i heia. Likevel burde jeg ha vært på tur innover, enten mot Bynuten eller Vådlandnuten. Nå ja, de toppene kommer til å ligge der i menge år, men…. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Falketind Slettmarkhø og Slettmarktind På Raudalsbandet Saksa i morgensol Semmelhols- og Visbretind På Bukkeholsbreen Store Bukkeholstind På Bukkeholsbandet

Filmet litt fra turen, bør sees i HD!

Tidlig en søndagsmorgen, dvs i dag, parkerte vi bilen i Tømmerdalen og trasket opp til Herbernsheia i strålende sol. Vi gikk sakte i oppoverbakkene, jeg hadde hatt hodepine i over et døgn og ville ikke forverre den. Opp kom vi og hodet ble stadig bedre. Vi satt en god stund på toppen og nøt den flotte utsikten til alle kanter. Vi fikk til og med se en fjellvåk som seilte sakte rundt i en diger sirkel før den fløy mot Stadsheia bak oss og forsvant. Litt av en bonus, syntes vi (Fikk tatt et bilde av den på lang avstand, da jeg kom hjem og forstørret det konkluderte jeg med at det var fjellvåk - den har noen tydelige mørke flekker under vingene. Men er ingen ekspert på fugler, så...) Etter en lang rast tok vi turen ned til Herbernsdammen, og satte oss ved dammen for kaffepause nr 2. Omsider dukket noen turgåere opp, de gikk videre oppover bak Herbernsdammen. Vi var fornøyde med 3 flotte timer og ruslet nedover stien mot bilen. Det ble en veldig flott liten rundtur i dag. (Og hodepinen forsvant helt hurra!) Herlig dag i sol og vindstille, godt påfyll før været slår om senere i uka, de truer iallfall med det

Vår og sommer på en gang. Det var ikke vanskelig å planlegge en tur inn Fidjadalen med telt og utstyr. Det var sommertemperatur og ikke snakk om regn eller vind. Perfekte forhold.Og siden en telttur i Fidjadalen står i turplanene for 2014, ville det jo også være greit å få gjennomført utflukten. Det ble litt kaos i pakkingen. Hvem har rappet teltet, eller hvor i hekkan kan det ha gjort av seg. Det meste ordner seg. XXL har mange gode tilbud. På Eikeskog – parkeringsplassen var det en bil utenom min. Bakken opp til Mån er seig. Erfaringsmessig må den tas i rolig tempo for at det ikke skal bli alt for tungt på slutten. Det er ikke mange årene jeg har dratt på den tradisjonelle teltturen i Fidjadalen så tidlig som 26. april. Og det har vært en del år hvor det har vært mer vinter enn vår inne i dalen på denne turen. Jeg husker et år der jeg måtte skrape vekk snøen der teltet skulle stå. Dette året var det sommertemperatur, og for første gang –noe overraskende – var dunposen for varm. Jeg lå i posen uten klær, og selv da måtte jeg lufte beina. Turen innover dalen fredags ettermiddag, ble en tur i godt selskap med våren. Sol og varme, og bjørk som bare så vidt hadde fått blader. Grønnfargen er spesiell akkurat på denne tiden. Lys og gjennomsiktlig. Senere blir grønnfargen mørkere og mer ensartet. Det var ikke mer blader på bjørka enn at det var lett å se fjellrekka innover dalen. Hvite av snø mot toppene, og med knall blå himmel øverst. Postkort stemning. Og turen innover dalen ble selvsagt lydsatt av fuglekvitter og bruset fra elva. Den gikk stor, men det var ikke skikkelig snøsmelting fart i vannet. Mot normalt, steg vannet fra jeg la meg og til jeg sto opp. Med sommertemperatur nede i dalen var det ikke rart at snøsmeltingen tok fart oppe i høyden. Denne gangen prøvde jeg en ny variant når det gjelder middag. Jeg tok med en Fjordlandpakke. Det gikk selvsagt greit å varme denne på primusen, og også få maten på en tallerken. Folk kan få lov til å si hva de vil om Real Turmat, men Fjordland slår Drytec ned i støvlene på smak. Litt mer å bære på, men nesten like enkel å lage. Og ikke stort mer arbeid med renhold. Vannet som brukes til oppvarming av maten, egner seg godt til å vaske opp i. Som vanlig regnet jeg med å bli alene inne i dalen. Spesielt siden det var fredag, og værmeldingen var god for hele helga. Men ut på ettermiddagen kom det et par som slo opp teltet et stykke lengre inne på sletta. Jeg tok en tur bort og hilste på paret. De var fra Litauen, og hadde i utgangspunktet tenkt seg helt opp til Blåfjellenden. Med bare to dager til rådighet, ville det bli en svært lang dagstur, å gå opp til hytta for så å komme seg helt ned til bilen på lørdagen. Jeg tok det med ro på morgenkvisten. Stekte egg og laget te. En rolig stund for meg selv. Og for en gang skyld fikk jeg alt krimskramset opp i sekken med plass til overs. Helt til jeg kom på at jakken, den hadde jeg selvsagt på, også skulle i sekken. Det ble en rolig tur tilbake. Ura er ingen utfordring i tørt vær, men med 15 kilo på ryggen, så blir det likevel å sette foten litt forsiktig ned. Det skal ikke så mye til for å smelle kne eller ankel i en skarp stein. Og de er det mange av. Jeg traff ikke et menneske før helt nede ved garden på Mån. I bakken, på min vei nedover var det en hel del folk som klatret mot fossen. På parkeringsplassen masse bil.En tidlig telttur – uten flygende og stikkende gjester, og med sommertemperatur. Helt perfekt . Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Startet helgen med å gå inn til et fiskevann. Sette opp endukeren. ( Det tar 30-40 sekunder å reise Helsport Trondheim fra 1970) Første barmarkscampen i år. Herligt vær med en tynn isfilm på vannet om morgenen. Men fisket var dårlig, for tidlig tydligvis. Nå er vel fisking noe av det kjedligste jeg utøver så i dag blir det nok å ta fram skia og komme seg opp i høyden.

Ble en luftig klyve og klatretur opp Hovsnebba (1564m) ved Sunndalsøra i sommerværet vi hadde idag! Voldsomt tidlig en kan gå opp slike topper til fotts nesten uten å måtte gå over snø å is.

Nuuka på 10 måneder er en finsk lapphund som egentlig er min datters, men pga en del omstendigheter har hun nå bodd hos meg siden hun var åtte uker. Energisk, men utrolig snill med både folk og andre hunder. Hun elsker å løpe i skog og mark, skulle bare ønske hun hadde mer respekt for orm! Lettlært og lydig i situasjoner som ikke varer for lenge, men vi har et stykke igjen før vi kan definere henne som en generelt lydig hund. Bortsett fra noen få "spøkelsesnykker" (alderen?) er hun modig og utholdende. Fe-rister, gjerdeklyvere, vann etc. forserer hun uten å nøle. Ingen reaksjon på torden og nyttårsraketter, men hun liker dårlig når det hagler. Er ofte med meg på jobb, da klarer hun å forholde seg til åpen kontordør uten å falle for fristelsen å smette ut i korridoen eller gå på besøk til andre. Også nå jeg tar meg noen småærend til kopimaskinen, kjøkken, toalett osv. Er så smått begynt å jogge med henne, men ikke fortere enn at hun holder seg i trav. Snart skal vi kjøpe kløv og fylle med bobleplast e.l., så får tyngden komme etterhvert.

Har i fleire aar hatt lyst aa gaa ein klassikar blandt vaarskiturane i Sunnmoersalpane. I dag klaffa det med ver og turfoelge. Kvitegga var ein fantastisk tur. Gjentas herefter aarlig.

Ettermiddagstur til Høgdebrotet (2226). Dårlig mobilbilde, men det er nå i alle fall Tjønnholstinden i bakgrunnen. Tungt føre nedover, men strålende vær!

Ikke idag.. men igår gikk turen til Stavika på Kvaløyseter i Flatanger. Lita vik med masse rekved og ikkenoe stress. litt fisking, fuglekikking og kos for Mor, Sønnen på ti også meg , da

Bynuten i finvær. Det måtte noen runder på telefon for å få på plass «søndagsturen» mandag 2. påskedag. Broderen var kommet ned fra hytta søndag. En annen bror hadde nevnt Bynuten. Og vi avtale å møtes på parkeringsplassen klokka 11. Jeg hentet broderen, og vi kom litt forsinket til parkeringsplassen på Seldalsheia. Da kunne vi se vår yngste bror og kona oppe i bakken. Vi gjorde oss klar og tok i vei etter. I bilen oppover hadde vi en liten runde på hva som ville være fornuftig bekledning. Termometeret viste alt over 10 grader, og det ville bare bli varmere utover dagen. Nå skulle vi opp i høyden – opp mot 800 moh, men det tegnet til å bli en sommerdag. I midten av april. Vi startet i bare ullbolen, og jeg hadde ikke på annet hele turen. Broderen ble kald på toppen, og måtte bruke jakken noen minutter. Vi kom litt på etterskudd oppover, og måtte ta i litt. For yngre brødre (som i tillegg hadde tatt det med ro oppover) gikk det mye bedre. For ikke å snakke om «den bedre halvdel» som virkelig var i stand til å holde tempoet oppe i bakkene oppover. Det var haugevis med bil på parkeringsplassen, men vi så bare noen få folk på vei oppover. Forklaringen kom da vi fikk et helt følge imot oss sånn litt over halvveis. De må ha startet tidlig. Oppover bakkene ble det å henge på. Vi gikk fort et stykke. De verste kneikene må uansett tas i rolig tempo. Men det kom selvsagt en kar og sprang forbi i det vi tok fatt på en kneik av den bratte sorten. På toppen var det utsikt, mye utsikt, og det kom en del folk mens vi tok pause. Dette var dagen for de unge og spreke….. Snøen på toppene innover viser godt, Og fra Bynuten kunne vi se at det fortsatt var en del snø på Vådlandsnutane. Det var antakelig mer enn det vi normalt går på. Men det kan ikke være mange dagene med sol og sommer før mesteparten av snøen vil forsvinne. Vådlandsnutane blir et turmål forholdsvis snart. Det gikk greit nedover. Det kom selvsagt av at det var tørt, og mulig å gå på steinene uten å gli.Et stykke nede i bakken ble vi stoppet, og spurt om vi hadde gnagsårplaster. Og – endelig – etter å båret på greiene i flere år var det noen som hadde behov for et plaster. Det ble varmt nedover. Folk på vei opp var sommerkledd. De fikk seg muligens en liten overraskelse på toppen. Der var trekken kald. Helt nede ved bilene, kom det en kar imot i bare kortbuksa. Jeg håper han hadde mer tøy i sekken, OG smørt seg med faktor. Det var helt greit å få av skoene nede ved bilen, og det ble hellt innpå en del drikke utover dagen. Det viser at vi ikke er helt tilvendt varmen så tidlig på året. Men fint vær hadde vi. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Vi har vært i Tufsingdal i påsken. Det var akkurat nok snø til å gå på ski. I noen lavere deler, ble det litt utfordrende med skiføret, en jo lenger opp, jo bedre. Det ble bl.a. en isfisketur på Bufjellet, uten den store fangsten. Ellers fjelltur mot Saubua og Kinnbua.

Første del av påsken på tur i Saudafjellene med bla besøk på Kyrkjenuten-1602 moh. Høyeste i Sauda kommune. Kjempevær. De siste dagene et det blitt padling i lånt kajakk og tiurleik på nettene. Mye sexfixert slossing. Nesten som nede på pubbene i bygda.

Vassfjellet idag! Pause fra fjellet igår med besøk til foreldre osv. Skagsnebb på Lørdag Galdhøpiggen på Fredag

Har vært på Stranda på Sunnmøre, også kjent som grændis HQ i påsken. Her har jeg ikke fått fartet så mye i fjella som jeg håpet, men har nå blitt noen små eventyr her og der. Liten tur langs elva før kveldens 80års lag. Liten fisketur dagen derpå, uten hell. Enda liten fisketur uten hell. Mens jeg venter på skyss til skitur. Tafjordfjella kaller. Nærmest hypnotiserende Relativt festlig føre under trelinja. Nyyyyyydelig over trelinja på vei til Patchellhytta. Måtte dessverre hjem fra himmelriket. Fetter havnet i noen busker på vei ned, men kjørte som om han hadde en stor feit bergenser(som også var tilfellet) hakk ihjel. Jeg tryna bare 3 ganger! Tipper de aller fleste synes dette var en fantastisk påske.

Årets første kanotur med overnatting blei på fjellvannet i luksefjell. Fantastisk åpning

To innlegg på rad gitt, jaja, det er jo påske I dag gikk vi opp på Gråkallen i strålende solskinn, skikkelig påskestemning med snøklatter her og der. Første bilde er innover Trondheimsfjorden, med Tautra omtrent midt i bildet. Vi våget ikke tenne bål, mosen var knusktørr, men fantasien setter ingen grenser når man vil grille! Pølsene ble ganske varme - og smakte godt Flott utsikt utover Trondheimsfjorden også! Endel snøflekker rundt Gråkallens ene kuppel som står igjen etter at stormen Ivar tok den andre. Vardeentusiastene har vært på ferde også, byen i bakgrunnen.

Har en elghund på 11 år og en blandingshund på 1 år Bare valp her da, litt større nå

Hei "Lindap" Du tar her opp en problemstilling som kanskje ligger litt utenfor "kjerneområdet" for FF. Det er imidlertid mange som allerede lenge har ment mye om temaet. Dag G. er mot sammenslåing fordi det vil redusere antall kommunetopper. Det er nok mange "på bygdene" som er enige med ham i det. Det blir da fortsatt bl.a. flere ordførerjobber å slåss om. Om det også dermed blir er bedre "styre og stell" kan vel imidlertid diskuteres.. Vi som i yrkessammenheng har hatt en del å gjøre med både store og små kommuner har nok et mer variert syn på saken. I en kommune i Finnmark som jeg besøkte for mange,mange år siden stod det et hus hvor mange personer ville ha det til at "alle regler i bygningsloven som kunne brytes var brutt." Jeg så selv en del av "herligheten" En større kommune på Østlandet som jeg også kjenner har "sterke personer" i administrasjonen som politikerne ikke makter å styre - - m.a.o uvitende politikere som fører til såkalt "ekspertstyre" som politikerne er for svake til å ta tak i. Men: "Summasumarum" vil det nok, etter min mening, lønne seg å slå sammen flere små kommuner til større kommuner. Det er vel også det landets to desidert største partier er enige om må til. Men det skjer neppe før Dag er på gamlehjemmet, så han har god tid på seg til å ta noen flere topper. Lykke til Dag !! Du har god tid ! Brage

Selv (eller, hos han far) så har jeg en Irsk Setter som lyder navnet Rikko og runder i disse dager 4år. Var tiltenkt jakt men diverse omstendigheter har gjort at dette bare er en turkamerat og ikke jaktkamerat... Etter noen fjellturer med han nå så er jeg og vi andre som har han med oss blitt lei av å bære maten hans så nå står kløv for tur på innkjøpslisten. For meg var det aldri tvil om hvilken hunderase jeg skulle ha, Irsk setter var eneste alternativ både mtp stamina'n deres men også (og kanskje mest vektbelagt) utseende deres. Det er rett og slett nydelige skapninger. Legger ved et lite bilde fra 17.mai for 2 år siden av Rikko

Det skal være nok med bare linken så skal videoen komme av seg selv. Mediakode skal ikke være nødvendig - jeg bruker å ta unlink på lenken så blir det ok. Skal fikse det permanent i morgen. Så en fiks på det.

Jeg synes det er ganske kunstig å gjøre det til en konflikt mellom by og bygd. Når man ser på det engasjementet dette vekker hos folk som er motstandere av fornøyelseskjøring med scooter i utmark så virker det ganske jevnt fordelt i befolkningen, både i byer og bygder. Spesielt i de bygdene som har mye reiseliv og turisme er det stor motstand, fordi lett tilgjengelig fredelig natur (villmarka i canada har ikke like mye småbygder og veier) er rimelig sjeldent. Men det møter jo også motstand mot folk som bare er friluftsmennesker og elsker den stille naturen. For all del, jeg skjønner at det er moro med scooter. Men om vi beveger oss i denne retningen, og får fem-seks ganger så mange scootere som vi har i dag, med stadig mer tillatelser, så vil det være svært vanskelig å reversere det. Det vil bli mer og mer motorferdsel og støy i utmarka. Med tid vil sikkert heliskiing bli tillatt mange steder også, siden det er så mye motorferdsel og støy uansett. Ut i fra hva jeg har lest virker det for meg som om en svært stor andel av befolkningen, kanskje til og med flertallet, ser med stor skepsis på denne utviklingen. Men de fleste holder kjeft. De som ønsker å herje rundt på scooter er derimot ofte ganske høylytte av seg, og den som roper høyest får jo ofte best service. Så kan det godt hende at det med tiden vil bli et flertall for fornøyelseskjøring, vi beveger oss jo mot at det skal bli mer og mer maskiner og tilrettelegging overalt. Men uansett bør det vel være en ordentlig politisk prosess over lang tid? Det handler tross alt om ett av få land igjen i verden med store, lett tilgjengelige friluftsarealer frie for støy og relativt frie for inngripen. Det er noe som har en uvurderlig verdi i seg selv, og hvis vi mister det, vil vi ALDRI få det igjen. Vi kan ikke angre. Så når vi som er motstandere av dette i det minste ønsker en lang og god politisk prosess, heller enn at dette blir innført bakveien under dekke av å være "prøveordning", så synes jeg ikke vi er usaklige og fanatiske, @skarmoen. Om noen er usaklige og fanatiske må det vel være det lille mindretallet som ønsker å få endret reglene til sin fordel så kjapt som mulig, uten en ordentlig politisk prosess, fordi de mener sin rett til å leke er viktigere enn å bevare en type natur og friluftsarealer som på litt sikt vil bli tapt for alltid om det skal være hundrevis av scooter i hver by, bygd og hyttegrend.

Topp at TS kom seg avgårde; men jeg skjønner fremdeles ikke hva som er prosjektet hans; gå fra busen til leirplass; sitte et døgn inne i teltet, går tilbake til bussen;: alt med radio/musikk i ørene. Mulig jeg er iferd med å bli utgammel...