Vinnerliste

Hvis det å varsle innebærer at det settes i gang jakt på dyret, så definitivt nei, niks og absolutt ikke. Jeg ville kost meg med opplevelsen og hatt et minne for livet. Og forhåpentligvis klart å tatt et bilde av den

Etter to tekopper er det innledende eksperiment gjort. The Pocket Stove (ti) Evernew 600 TI kjele m/lokk Vindskjerm og bunn i aluminiumsfolie 300 ml vann Sol og flau bris Lighter Kandidat 1) Hvit opptenningsbrikke fra Unik, 1 stk - sterk lukt av parafin - tente i en fart - masse flammer og røyk - bobler i bunnen av kjelen da brikken var på hell - nedsotet kjele - tvilsom klump lå igjen Ja, mulig, men brikkene virker ikke spesielt solide, så de vil antagelig smuldre opp etter noen dager. Fin i mindre mengder til å starte et bål... ja, det står jo på pakken... 15 minutters tepause. Kandidat 2) Opptenningsfyrstikker fra Nitedals, 2 stk - tente uten drama - jevn flamme og lite røyk - fosskokte lenge før stikkene var oppbrent, fylte på vann til 450 ml, fosskokte igjen kort tid etter - litt aske lå igjen i brenneren Vasket ikke kjelen mellom fyringer, så jeg kan ikke si om Nitedølene sotet mer eller mindre enn Unikkene. Skal se nærmere på dette i morgen, men ser for meg at opptenningsfyrstikker kan være et alternativ i sterk vind hvor Esbit kan være kranglete å få i gang. Vekten har jeg ikke sett på, men hvis man kan slippe unna med en stikke på 300 ml vann, da begynner det å smake av fugl. Skal også se på hvordan de tåler vann og hva de synes om tennstål.

Et par fine, første dager i Etnefjellene for sesongen er gjennomført. Flott vær, men kaldt på natta. Fisk ble det også!

Jeg for min del voskte opp på Svalbard...med isbjørnfare over alt I tilegg hadde reven rabies. Og somrene ble tilbrakt i Indre troms på hytta hos betseforeldrene mine med både bjørn og jerv rundt omkring. Og det var helt uproblematisk. Vi farta rundt som vi selv ville. Og jeg vuille helt uten problemer gitt mine barn samme opplevelse. Og de får den når vi er på hytta i et land i Asia...de har vokst opp med villhunder, tiger i skogen, og cobraslanger ute på rismarkene de lekte på hver dag. I norge finnes det et usansynlig hysteri rundt dette med rovdyr. Hvis folk skal være redd dyr...hold ungene una kyr og veps, de er mye farligere for mennesker...

Det gikk fint det forresten, men ble omringet av skyer og regn 200 meter fra toppen, selv om værvarselet meldte fint. Var forberedt på det værste, så klatret teknisk opp til jeg kunne traversere ut på 2. amfi. Frisoloerte første 200 meter for å spare tid mtp mørket siden det var lett klatring. Fantastisk flott rute. Vurderer retur i sommer for å fullføre de siste to taulengdene. Anbefales på det varmeste. Lagde en video, men musikken ble fjernet av youtube, så den ble litt tam, men viser jo ruten for de som vil se den. Veldig fast og fint... https://www.youtube.com/watch?v=2clp2tqIiRs

Gjerne legg ut en video fra førstegangs montering:) Helt sikkert moro å se, ikke minst høre på

Bjørnen kan gå i fred for meg om det bare er et tilfeldig spor i skauen, men hvis jeg skulle ha god grunn til å anta at dette er en slagbjørn - det ville være spor OG sauekadaver - så ville jeg sagt fra.

Bakgrunn: Som del av 50-års gave til min svoger, inviterte jeg på 5 dagers tur i Indre Troms, siste helga i april. All overnatting på DNT-hytter. Planlagt rute: Rostadalen – Rostahytta - Dærtahytta – Dividalshytta – Voumahytta – Gaskashytta – Altevann. Håpet om sol fra skyfri himmel, ble mer og mer fjernt jo mer vi nærmet oss avgang. Forberedelser: Det er dessverre lite informasjon å finne på nettet. Ringte Troms Turlag og Fjelltjenesten i Statskog. Vi brukte kartene Skibotndalen og Dividalen. Selv om ingen av oss hadde erfaring på flere dagers hytte-til-hytte tur utenfor kvistet løype, mangler det ikke på tur- og skierfaring. Godt utstyr var også en forutsetning. Jeg ankom Bardufoss Lufthavn og en time senere sto vi med sekker og pulk klar i Rostadalen. Første etappe til Rostahytta er 12-13 km grei gange. Starten går på skogsbilvei i ca 6 km. Vi kom til en hengebru over Rostaelva som ikke var merket på kartet, men vi vurderte det slik at det så minst like greit og holde vestsiden opp og heller krysse på bro ved hytta. Bortsett fra et par bekkefar så var dette helt uproblematisk. Rostahytta er ei ny og flott hytte! Sommerruta fra Rostahytta til Dærta går over Gassavággi , men med pulk ønsket vi ikke å ta disse høydemeterne. Valget var da heller å gå via Store Rostavatnet (Rostajávri). Startet ut i greit vær, etter ca 1 times gange kom snøbyger, tåke/lavt skydekke og økt vind som kasta på oss. Det som til da hadde vært en tur uten særlig fokus på navigering, ble plutselig svært forandret. Det var overhodet ingen holdepunkter, ingen konturer - intet! Uerfarne som vi var gjorde vi ingen umiddelbare endringer og gikk videre. Etter noen minutter innså vi at vi ikke hadde kontroll. Da jeg så tok frem gpsen så vi at vi hadde laget en pen sirkel og et nytt kapittel i ”en skiløper krysser sitt spor”. Posisjon ble bestemt og vi kunne igjen komme oss ”back on track”. Med kompasskurs, kartkontroll og gps så ruslet vi sakte og sikkert mot Store Rostavatnet. Kuling og snøbyger gjorde det naturlig å gå innom Statskogs hytte ved Store Rostavatnet for klesskift, varm lunsj og pause fra vinden. Ei riktig så trivelig hytte som jeg gjerne besøker igjen. Kryssingen av Store Rostavatnet var uproblematisk. Ved utoset var det begynt å bli overvann, men lengre ned var det fine forhold. Opp dalen til Dærta fikk vi kulingen midt i mot og det ble en tung etappe der det også var en del gjennomslag på rabbene hvor det hadde begynt å smelte. Dærtahytta er helt ny og ei riktig så staselig hytte, mye vinduer som sikkert gir flott utsikt til fjellene rundt. Vi så bare hvitt. (ca 30 km) Neste dag startet vi med tett snødrev og lavt skydekke, vi rundet Hárvvesoavi og kom inn i Dáccávaggi og val valgte å gå på vestsiden av Bumannsfjellet. Her fikk vi turens eneste solgløtt J. Opp rundt Jerta og over Beassetjávri vannet gjorde vi en grov feilvurdering, vi valgte å følge vestsiden av Joulsvággi. Jo, lengre ned vi kom så vi at kyssing av elva var håpløst siden elveløpet var en ravine. Snøen var også nå blitt så råtten at det var mye gjennomslag og svært tungt. Valget var nå enten å returnere opp til Beassetjávri og velge andre siden eller gå videre vestover (opp) Dividalen til den åpne koia Havgas. Vi vurderte det slik at Havgas var det beste alternativ siden vi skulle videre og snøen lengre inn i dalen muligens var bedre enn nede ved Dividalshytta og Anjavasshytta. Havgas var ei trivelig koie med 2 senger, vedovn og et bord – alt hva vi trengte. Med en del roting ble det ca 30 km. Natta kom dessverre ikke med så mye frost som vi hadde håpet slik at starten neste dag, ble like slitsom som forrige dag endte. Igjen gjorde vi vurderingen om å snu og ta oss til Dividalshytta og å avbryte turen. Vi gjorde et forsøk mot Vouma, og etter vi hadde kommet over Dividalen ble det et helt annet føre. Hardt og godt underlag. Videre til Vouma gikk det helt fint. (drøye 20 km). Voumahytta ligger fint til på en høyde over Voumajávri og jeg tror jeg må tilbake for å prøve fiskelykken. Hang et bilde der av ei Røye tatt på isen på 5,7 kg. Fra Vouma til Gaskas fulgte vi sommerruta (ca 20 km) og hadde en grei tur til tross for at 5-6 km foregikk uten et fnugg av sikt. Nå var vi derimot bedre forberedt og navigerte sakte men sikkert oss under skydekket. Vi valgte å krysse Gaskasjokka på snøbru, da vi var usikker på mulighetene for kryssing ved sommerruta. Vi fikk en litt tung li å gå i med pulk og vi oppdaget at det var en fin hengebru ved hytta. Fra Gaskas til Altevann er det ca 12 km, så etter å ha spist og slappet av et par timers tid, så valgte vi å ta siste etappe. Gjennomslagsføre ned til vannet, tett snødrev, tungt føre og vind over vannet gjorde dette til en drøy etappe. Ved Persenbukta var det presset opp en del is og trolig åpent vann, vi valgte da å følge scooterløypa inn til parkeringsplassen der bilskyssen ventet. Alt i alt en fantastisk tur. Det er alltid godt å kjenne at utstyr, ferdigheter og fysisk form er tilstede for å gjennomføre denne typen turer. Vi fikk en god leksjon i presisjon i vinternavigering og veivalg. Det er bare en liten hake - slike turer gjør bare at turbasillen får stadig større tak i kroppen. Dessverre ble kamera ikke med på turen... men om du tar et hvitt ark og stirrer på det, så ser du mye av det vi opplevde

Rusletur rundt om i Hammerfest i dag. Kontrastene til våren i syd er relativ store. Men det er det som gjør naturen vår så spennende. Kan nok anta at hagesesongen blir relativ kort her nord, ja...

Legge kopper og kar i ei maurtue.... Har ikke prøvd det men det høres veldig bra ut. Mer naturvennlig enn Zalo.!

Fjellbokken du kom med eit ufint retorisk grep når du seier at Svandal har bestemt på vegne av Norge når han seier at sauen ikkje høyrer heime i høgfjellet,. Kva du og Svandal meiner om sau i høgfjellet er ein ting, men å komme med ein slik usann påstand som du gjer her synes eg ikkje høyrer heime i ein saklig debatt. Me kan gjerne vere ueinig med Svandal,men han/ho sa berre SI meining og det må da vere lov i ein debatt. Svandal uttalte seg ikkje på vegne av Norge , slutt med slike uriktige påstander. Om vi har verdens strengaste kjøtkontroll veit eg ikkje,men eg vil berre minne om at i 2006 døydde det eit spedbarn av E.coli i norsk spekemat. Også salmonella er funnen i norskprodusert mat så heilt ufarlig er heller ikkje mat produsert i Norge. .

Kokende vann og litt mose/lyng løser det aller, aller meste.

Bestilte en cumulus quilt og om jeg bytter ut teltet med tarpen klarer jeg å presse ned vekta litt. Kommer på 6,5 kg om jeg bruker 60 liters sekken min, men kanskje er det mulig å pakke i den 90 grams sekken fra ultrasil som jeg ellers bruker som pakkpose og dagstursekk? Da kommer jeg under 5 kg før mat. Er det komfortabelt å bære 6-7 kg uten hoftebelte? Må legge til at jeg ikke har bestemt meg enda om jeg reiser. Har mulighet den helgen, men er litt langt å kjøre fra Stavanger så vil jo isåfall ikke være i Oslo før sent fredagskvelden. Hadde vært moro da

Vask med en liten avknekk fra en einebusk. Og vask med en gang du har spist så slipper du at maten tørker fast. Einer har en antiseptisk egenskap også.

Flott tur dere hadde ! Vi gikk nøyaktig samme rute for 10-12 år siden. Bare motsatt vei. Men siden vi var fjellvante i nord og hadde med oss masse kronestykker til enhver samisk offerplass eller noe som lignet på det, var vi velsignet med et himmelsk vær fra start til mål. Det gjelder å ta sine forholdsregler !

Ikke start brann, uansett I forbudsperioden kan bålrøyk fort utløse alarm, feks om røyken observeres fra brannfly. Da hjelper det lite å si at man har kontroll, et større apparat er allerede satt i sving om det er tørt nok.

Hei, tenker å dra på langtur over vidda frem og tilbake med ski og pulk. Jeg bor i Stavanger og tenkte Haukeliseter - Finse tur retur. Men er denne veien veldig kupert? Jeg er ute etter lettgått uten for mye bakker siden jeg har pulk. Og er det noen som vet snøforholdene der nå? Det er minusgrader i allefall. Jeg beregner godt med mat for 12 dager, men tenker turen bør gå på 10. Noen erfaringer her? Hvis noen har andre turforslag på lettgått terreng over Hardangervidda så setter jeg stor pris på det. Tenkte å dra i neste uke. Takk!

Har kjøpt meg Ally, og har alt ute på plenen, sett dvd'en sikkert 10 ganger og lest manualen ca 50. gjør alt som vist og beskrevet, men får den fane ikke sammen, Er det jeg som er stokk dum eller er det så sinnssykt vanskelig den første gangen?

Sauene gjør en god jobb med å forsinke/forhindre at Norge gror igjen. Når du går på tur, hvis du gjør sånt, så vil du sette pris på mindre kratt og skog når du skal ta deg frem, og det kan være veldig behagelig og lettvint å følge en sauesti. Det er litt av en påstand du kommer med her, så utdyp den gjerne så vi på forumet kan forstår hva du mener. På hvilken måte terroriseres og destrueres norsk natur med dagens sauenæring?

Jeg ville ikke meldt ifra i dette tilfellet da jeg ikke vet hvor stor fare denne bjørnen vil være for beitedyra i området. Hadde det derimot stått i lokalavisa at en svært ivrig slagbjørn herjet i rein og saueflokkene her,og jeg så hadde fått øye på en,ja da hadde jeg nok meldt i fra.

Overflødig fett i stekepanna tørkes vekk med en mosedott mens panna er varm og panna pakkes ned. Er det fastbrente rester i panna varmer jeg vann oppi panna og venter til restene løser seg opp. Tørkes av med mose eller gress. Bruker ikke såpe. Samme med andre kjeler med fastbrente rester. Ordnes på et par-tre minutter, selv i kjeler uten nonstickbelegg.

Jeg ville i alle fall sagt fra dersom den forsøkte å ete meg.. Ellers er det vel et lite dillemma her. Ser man ulv, bjørn eller et av de andre store rovdyrene, så er nok lysten til å skryte litt på sosiale media overhengende. Men så er det jo slik at noen ikke bør få vite noe, mens andre bør. Folk med sau på beite i området bør få vite, men dermed risikerer man masse renn i terrenget. Noen med våpen, andre med kamera. Bjørnen bør få være i fred til den begynner å gjøre ting den ikke har godt av.

Beklager, dette blir et sidesprang, men jeg må bare si det: Biffen fra Uruguay (som er kjøtt av okse) er utrolig mye bedre og mørere enn det seige, norske kjøttet av gamle melkekyr som såvidt får gå ute om sommeren hvis de er heldige. Billigere er den også - men det er ikke så viktig, jeg betaler gjerne mer for mat av høy kvalitet. Jeg er en sterk forkjemper av et levedyktig og bærekraftig norsk landbruk, og vi har gode forutsetninger for å produsere mat av høy kvalitet. Gjerne med mye statsstøtte, det må vi ha i dette marginale landet langt mot nord. Men kombinasjonen middelmådig kvalitet og høy pris er dårlig politikk på lang sikt. (Og enda har jeg ikke nevnt den katastrofen av en landbruksminister vi har nå...

Se svar under Et godt råd til neste gang mr...Ta på deg brillene og Les før du skriver. Idiotisk påstand. dette er min personlige mening, og intet krav jeg har pålagt den norske befolkning og følge. Tja. Her er et bevis for at sikkerthetskontrollen har sviktet. http://www.dinside.no/902541/e-coli-funn-i-kjottdeig-fra-nortura Fordi vi står foran en utryddelse av de store rovdyrene som trengs for å holde den naturlige næringskjede i sjakk. En utrydningstruet art som ulven bør bevares og derfor komme foran sauen. Vi har samme ansvar for å ta vare på de store rovdyrene her til lands, som masaiene i kenya har for å ta vare på løven. Den norske sauen gir heller ingen økonomisk gevinst. Hvorfor holde kunstig liv i en boble som ikke er økonomisk bærekraftig? Og krav til kontroll av kjøtt i EU er minst like streng som her til lands. Biffen du kjøper på bla Rema er fra uruguay, jeg tviler på at du får munn og klov-syke av den grunn, den er mao kvalitetssikkret på lik linje med norske kjøttprodukter. Her er vi uenig. Har intet imot at lammekjøtt blir importert til Norge fra EU. Prisgunstig er det også.

Jeg har en liten haug med stenger som brukes til ørretfiske. Måtte jeg valgt ei av disse til alt av ørretfiske fra skogsvann til høyfjell og litt sjøfiske i tillegg ville jeg valgt denne: http://www.fisketid.no/lawson-norwegian-haspelstang-gram-5delt-p-4027.html Ei snelle i 2500str med 0,12 multi passer fint til.

Jeg er oppvokst på et sted hvor sauene i bygda tilbrakte sommeren i høyfjellet og under tregrensa. Noen på mer eller mindre begge stedene, andre stort sett i et av områdene. Faktumet er at noe av det beste som var å oppbringe av godt beite var i høyfjellet. De søyene (hun sauene) som kom hjem fra høyfjellet hadde store, feite lam, som betyr at de har hatt gode beiteressurser tilgjengelig. De kunne sendes rett til slakteriet, og var dermed en billig sau for bonden. En sau drukner fordi den blir skremt av rovdyr til å legge på svøm, kanskje blir den også forhindra fra å komme til land igjen av det samme rovdyret. Ulla blir våt og tung, og dette gjør at sauen drukner raskere. Med dette som grunnlag mener Svandal at sauen er genetisk uegnet til å ferdes i høyfjellet, og Svandal har bestemt på vegne av hele Norge at høyfjellet kun skal være for jerv, ulv, villrein, fjellrev og kongørn. Basta. I den samme bygda viser jeg til en bonde som hvert år mistet omtrent 3-4 dyr av en saueflokk på 300 dyr. Etter at rovdyrene kom, mistet han hvert år omtrent 50 dyr. Problemet for denne bonden var at han visste at omtrent 46 dyr ble tatt av rovdyr hvert år, men han klarte ikke å dokumentere det. Å klare å dokumentere døde dyr er veldig vanskelig. Beiteområdene er store og etter kun få dager har naturen "gjemt" det døde dyret og dermed beviset. I ditt tall på 100 000 inngår alle de døde dyrene som ikke ble funnet i det store beiteområdet, i løpet av kun få dager etter at sauen/lammet ble drept. Derfor krever bønder større subsidier. Hvorfor skal sauen komme foran rovdyr? Eller hvorfor skal rovdyr komme foran sauen? Det er lite lønnsomt å drive med sau. På den andre siden har folk drevet med sau her i "alle" tider, vi har blant verdens strengeste sikkerhetskontroll av kjøtt i Norge, noe som dessverre ikke forhindrer at det kommer forurenset importkjøtt fra utlandet. Og noen synes også det er viktig at vi holder oss selv med lammekjøtt. Du må gjerne uttale deg om sauer, Svandal, men du avslører at du har mange hull i pensum.

Sauene drukner fordi ulla blir så våt og tung at de til slutt ikke klarer å holde seg flytende. Det er som om du skulle hoppe fra en båt med tunge klær eller blybelte. Du vil drukne raskere.

Ville du følt det helt trygt å ha dine små barn alene utenfor huset hvis det gjentatte ganger var sett ulv, gaupe eller bjørn helt nær huset ditt? Jeg hadde ikke vært det. Kall det gjerne uintelligent. Jeg kaller det omtanke for mine barn, og vi velger alle hvilken risiko vi ønsker å leve med. Hvis barnet ditt blir drept er det ingen angreknapp tilgjengelig. Du må forstå at foreldre på vegne av sine barn føler at deres frihet er berøvet når rovdyr observeres tett inn på husene. Hvor langt unna barna dine ville du synes det var greit at rovdyrene befant seg når barna var alene ute? 30 meter, 50 meter unna? Eller ville du "gjetet" barna dine ute? Jeg aksepterer at at du slipper barna din ut uten tilsyn når gaupe, ulv eller bjørn er observert helt nært huset ditt, men du bør også akseptere at andre foreldre ikke ville gjort det samme.

Nej, självklart inte. Däremot skulle jag kunna tänka mig att varsla om björn på en helt annan plats. Dels för att avleda uppmärksamheten, dels för att reta jägarna och diverse myndighetspersoner som inte heller tycker om björn. Alla bör varsla om björnobservationer. Överallt, hela tiden. Det är troligen ända sättet att sätta käppar i hjulet för rovdjurshatare.

Tror det kommer an på hvem du spør og hvor de står i rovdyrdebatten. Det kan være en brannfakkel du har kastet, men den vil jo bare skape liv her.

Inneklemt fredags-tur med kona til Bitihorn i dag. Flott vær, men ganske hardt føre nedover.

Er blitt fan av å ha med en liten miniflaske med zalo som jeg bruker en gang i blandt når fettlaget er så tjukt og harskt at all verdens mose og lyng ikke klarer skrape det vekk. Skulle alt bli veldig ille kan man i tillegg varme en skvett med vann så blir det akkurat som hjemme

Det tok bare 7-10 dager! Bra service!

Det er ikke noe å være redd for, men det er med denne basillen som det er med alkohol og andre sterkere stoffer. Abstinensen er mye verre enn virkningen og blir du hardt angrepet så må du regne med å få ganske kraftig abstinens hvis du ikke får tilgang på tilstrekkelige mengder tur og friluftsliv.

Klart det. Hvert år begynner badesesongen omtrentlig i mars måned. Da bader hele gjengen villig etter toppturer så lenge sola er framme! Det er alltid kaldest mens du står på land, men etterpå blir det veldig varmt og godt. En herlig tradisjon. Bildet under er fra Rosendal i fjor.

I dag (som de fleste andre dager med fint vær) har vi gått en runde i skogen med bikkja (Moses). Bare en ren kosetur med steking av pølser på Primus og medbrakt SodaStream (med "Fresh Lemon" smak for spesielt interesserte) Det ble Omnifuel'en som ble med i dag og det er rett og slett utfordrende og steke pølser med stekepannen jeg kjøpte. Pannen blir jo varm på 1 sek(!!) (IKKE overdrivelse) og ble så varm at pølsene var sorte innen veldig kort tid. Men gode var dem vertfall! Vi har også lekt oss litt med orientering i dag med noen poster som skiforeningen har lagt ut og som det selges kart til på vårt lokale turistkontor. (200,-). Kun kart og kompass ble brukt og det funket fint. Men det skal sies at vi er kjent i området så vi hadde nok ikke akkurat omkommet ved et vær skifte, hehe. Vi brukte i følge min Garmin 62s 3t og 46min. totalt på turen og snitthastigheten var på 3.2km/t og avstanden ble til slutt 4.1km. Som sagt... vi tok det heeelt med ro Så til slutt så har jeg et spørsmål: Finnes det noen god (helst norsk) side hvor man kan dele/redigere gpx filene som Garmin lager slik at dem blir synlige på et topo kart som enkelt kan deles med andre her inne med en link? jeg vet det finnes slike sider, og ut.no har en flott slik, men her må man liksom bruke så mye "krefter" på og legge ut hver tur da det krever mye info før publisering. Jeg er på utkikk etter en litt lettere måte og dokumentere/publisere uhøytidelige turer på et interaktivt kart hvor folk kan zoome etc. screenshot av kartet blir litt simpelt og uproft

Jeg håper ikke de har laget bru der, å krysse Rostaelva der oppe er jo en del av moroa! En gang kom jeg meg et stykke over og stoppet opp på en stein. Jeg gled selvsagt, og falt baklengs i elva, med sekk og alt. Klissvåt karrer jeg meg opp på samme stein og reiser meg, for så å falle forover, pladask rett i elva igjen. Turkameratene holdt på å le seg i hjel, og jeg kunne i grunnen ikke annet enn å flire selv... Et hjertesukk: Jeg synes det blir litt i overkant mye tilrettelegging på fjellet. Bruer over den minste bekk, og klopper og planker over myr og våte partier - det blir for strømlinjeformet og effektivt, og tar bort en del av gleden med å være på tur.

Kult Det er jo også mange ting man kan lage som man ikke får kjøpt hos forhandlere. Har selv laget en god del ting i silnylon, men enda ikke prøvd meg på cuben fiber

Shimano, gjerne Beastmaster med snelle fra samme merke etter behov/lommebok. Men nå er jeg verken ekspert eller nøytral(har dette selv). Stanglengde på 7 fot i skogsterreng og opp til 11 fot på fjellet eller ved meite m/dupp. Jeg er meget fornøyd med STC serien da den går rett i sekken.

Alle varer som trenger prøving pga størrelse/passform handler jeg lokalt. Det jeg er redd for er at lokale forhandlere forsvinner. Den dagen vi blir tvunget til å kjøpe feks ryggsekk eller sko på nett vil det naturligvis bli nødvendig å sende noen i retur før vi finner noe som passer. All denne transporten og ompakkingen vil nødvendigvis bli kostbar, både i penger og for miljøet. I en slik sammenheng blir kanskje ikke den lokale sjappa så dyr likevel? Derfor er jeg motstander av ansvarsløs oppfordring til å missbruke angreretten.

Noen ønsker motoriserte redskaper velkommen til fjells, andre vil for all del unngå det. Det er nå skrevet tilsammen 1233 innlegg. De siste hundre innleggene inneholder ikke noe særlig ny informasjon om åpning/begrensning av motorisert ferdsel i utmark og med dette stenges tråden. Når og hvis det viser seg at det kommer nye saksopplysninger i saken, vil ikke vi moderatorene ta bort muligheten for å ta opp igjen diskusjonene i en ny tråd.

Her er en liten snutt fra en ukestur vi gjorde i påsken. Svalbard byr på drømmelandskap og enorme naturopplevelser! http://vimeo.com/user11788539/svalbard-expedition (Får bare limt inn linken, finner aldri helt ut hvordan lime inn selve filmen) http://www.stianmedsekken.net

Her nordpå er lue og ullhansker en nødvendig del av badeantrekket

Har badet en gang her nede, i den Hvite Nilen, som kommer fra Victoriasjoen lenger sor. Her er problemet hverken is, kaldt vann eller brennmaneter som hjemme, men krokodiller ... Villdyra hjemme har jeg et ganske godt forhold til, men her feiger jeg ut... Det har derfor bare blitt en kjapp dukkert pa meg ogsa.

Fra Spidsbergseter til Sjusjøen. Denne vinteren har vært snøfattig i mine hjemtrakter. Ja så lite at jeg måtte opp på vogna på Sjusjøen for å få snø under skiene. Der har det til gjengjeld falt svært store mengder. Men hos meg har kroppen har skrantet og formen har ikke vært god. Turene til Sjusjøen har derfor ikke blitt så mange som ønskelig og ikke har jeg fått trent regelmessig heller. Grunnen til all denne sippingen er at jeg hadde planlagt en skitur fra Venabu til Sjusjøen første del av Påsken. Med så lite trening bak meg var jeg redd det ville bli mer slit enn kos. Jeg forberedte meg likevel med gjennomgang av pakklister og sjekk av det utstyret som skulle være med. Hverken balanse, knær eller ankler er hva det en gang var, så jeg gjør som tidligere og velger bort sekken. Jeg har en gammel trepulk fra Segebaden som har vært med på mange turer. Som oftest har den blitt trukket av en eller fler bikkjer, men nå er det jeg som skal slite foran pulken. Den trengte behandling før avreise og jeg endte opp med å brenne inn 2 lag tjære, samt 2 omganger med «gliding» og så mente jeg den var klar. Start. På ettermiddagen lørdag den 12/4 sier jeg ha det til familien og legger ut fra Spidsbergseter. Det går mildt sagt tregt med meg i tåke, sludd og vind fra sør. Jeg har med diverse påskesmurning og lurte før avreise på om jeg skulle smøre eller ha feller. Jeg har aldri gått med feller før, men godord om de nye Intelligrip Skin fra Madshus gjorde at jeg nå har disse under skiene. Det er ingen tvil om at jeg har feste, med glien er det verre med. Det kan selvfølgelig ha med føret å gjøre. I alle fall velger jeg å la fellene sitte på. I dette været frister det ikke med unødig stopp og jeg tar til takke med godt feste og en fart på ca 2-2,5km/t. Jeg hadde bestemt meg for å følge Trolløypa og den er som veien over Venabygdsfjellet føyket igjen. I tillegg er sikten så dårlig at noen ganger ser jeg neste kvist / staur, andre ganger ikke. Det blir tenkepause og en rask kopp kaffe stående med ryggen mot været. Jeg skjønner at det vil bli svært tungt å nå Remma hvor første camp var planlagt. Dørfallet ligger ca kilometeren foran meg og hverken her, eller strekket derfra til Remma vil gi meg ly slik været er nå. Jeg skulle nok fått opp teltet, men det er lenge siden jeg syns det var stas å ligge i telt i dårlig vær. Om mulig foretrekker jeg en rolig teltduk som sikrer god nattesøvn. Jeg er litt over middels interressert i kart og kompass og dette er helt klart det jeg foretrekker å bruke på tur. Jeg har imidlertid med en GPS for å logge turen og nå kom den også godt med for nøyaktig navigering. Skal ærlig innrømme at jeg hadde hatt store utfordringer uten GPS´en der og da. Uten GPS hadde jeg enten ikke gått ut, eller så hadde teltet kommet opp tidligere da sikten var noe bedre. På turiststeder er det ofte kjørt løyper i flere retninger. Disse har en eller annen lokal funksjon og er ofte ikke merket. De er mer til forvirring enn nytte når du ikke er kjent. Jeg har passert løypedeler bl.a. det som tar av til Gråhøgdbu. Merket av tidspunktet på kartet og fortsatte. Så langt har jeg brukt kart og kompass, tid og vindretning. Jeg føler på meg at jeg er i åpent lende og jeg vet jeg står i en løype, men kan ha passert løypedeler eller merkinger uten å ha fått de med meg. Løypedelet mot Gråhøgdbu er også foreløpig det siste sikre punktet mitt. Ergo vet jeg ikke hvor jeg er. Egentlig er det litt artig å utfordre egne ferdigheter, vel å merke under trygge forhold. Jeg fisker fram GPS´en som gir meg nøyaktig posisjon. Går på skrå og litt tilbake og slipper meg ned i småskogen. Litt ned i lia kommer en løype inn fra min høyre side og jeg følger den mot Mysætrin og setter camp. Mest sannsynlig har jeg passert løypedele for denne løypa uten å merke det. Her nede i dalen har jeg noen hundre meter sikt, men det beste er at vinden ikke er like framtredende her nede blandt småbjørka. Jeg koser meg her nede og steiker ei panne Bacon som får følge av en pose potetmos. Her har jeg det lunt og godt, men på radio melder de om uvær og den ene fjellovergangen etter den andre stenges. Det positive er at utsiktene for en bedring av været alt vil komme neste morgen. Søndag våkner jeg i sjutiden til høy blå himmel og klar sol. Herlig,..... for en kontrast til gårsdagen. 3 timer senere er jeg på skiene og så er det bare å gjenvinne høydemetrene jeg tapte i går. Jeg passerer Dørfallet, denne mektige revnen som skjærer seg gjennom terrenget inn mot Dørmyrin. Jeg har aldri vært her før, men kjenner på hele kroppen at jeg liker det jeg ser. Over Flågmyrin tar vinden seg opp og skyer trekker inn. I går hadde jeg kraftig motvind men i dag er jeg heldig og har den i ryggen. Etter passering av Remma og litt i le av Store Skinalia tar jeg første pause. Jeg slår av en prat med 2 voksne damer som også undrer seg over fraværet av skiturister, men blir enige om at det må skyldes været og den sure vinden. Jeg er slett ikke der jeg bør være i forhold til skjema. Ikke at det gjør så mye, for jeg har tid nok og skal ikke møte familien før på torsdag. Og den tiden trenger jeg nok, for nå har jeg kramper på framsiden av låret og høyre håndledd er smertefullt etter et fall da jeg møtte en skavl i gårsdagens tåkehav. Jeg hadde forøvrig 2 fall i går. Først det allerede nevnte og like etter, mens jeg ploger ned mot camp treffer jeg neste skavl og ligger langflat i omvendt V-stil. Rundt 40kg pulk presser på og draget på høyre side treffer ribbeina. Heldigvis er både jeg og draget er like hele. Løypa faller av ned mot Øksendalen og jeg ser av kartet at de åpne vidder nå er tilbakelagt. Videre sydover skal Trolløypa ta meg gjennom et mer beskyttet landskap og det passer bra med hensyn til overnatting. Camp blir satt en drøy kilometer sør for Friisveien. Her finner jeg en fin høyde med god skjerming for vinden. Jeg nyter Torskegryte fra Real som egentlig kunne vært hva som helst. Jeg må være dyktig sliten. Kan ikke huske at smaken har vært så anonym. Tenner stearinlys og kryper i posen. Skriver litt i dagboka mens jeg tar en kaffe og litt kransekake og så er det natta. Neste morgen våkner jeg til nok en solfylt dag. Spiser både mat og noe smerte og betennelsesdempende og legger i vei. Merker vinden med en gang jeg kommer klar av den lune campen min. Ikke noe stress for jeg har den fortsatt i ryggen. Men det har ikke karen jeg møter litt senere. Vi slår av en kort prat. Han er på vei nordover til Rondane for deretter å returnere samme vei tilbake. Jeg svetter og går med glidlåsen helt åpen og han er godt tilknappet og ser noe kald ut. Jeg er glad for å ha vinden med meg. Rett før jeg er ute på Stormyra tar jeg lunsj og passer på å smøre håndleddet med Voltarenkrem. Jeg må ha fått en forstuing for ikke klarer jeg å skru av termoskoppen og ikke får jeg stappet soveposen eller teltet ned i trekket med høyre hånden. Heldigvis går det ganske greit å bruke stavene. Jeg liker myrer, i hvertfall om vinteren når det er lett å ta seg fram. Stormyra er en slik myr som jeg liker og den lever absolutt opp til sitt navn. Neste lunsj tar jeg i ly av en knaus som også ligger på ei myr. Her er det spor etter reinsdyr flere steder og jeg skjønner at de finner området attraktivt. Jeg er på myrene 3-4km nord for Vetåbu og her ligger små koller og høyder som øyer utover myrdragene. Det er nesten ubeskrivelig vakkert. Jeg tar avstikkeren på 100m bort til Vetåbu, men det er ikke folk i noen av hyttene. Litt senere kommer 4 voksne skiløpere inn fra min venstre side. De hadde vært en rundtur og brukt hyttenettet og var nå på vei tilbake mot Goppollveien hvor de skulle bli hentet. Klokka er blitt vel sju på kvelden når jeg kommer til Goppollen. Det er blitt merkbart kaldere og vinden er både hard og sur. Noe etter at Goppollveien er krysset finner jeg et sånn halvveis bra sted for camp. Det er ganske vindutsatt her, men jeg er sliten og sulten og vil egentlig bare i posen. Stenger teltdøren og justerer luftingen. Lar 111´en gå, og så blir det Bacon og Potetstappe som spises i tilnærmet romtemperatur. I skinnet fra stearinlysene tar jeg kaffe og kake mens jeg titter på kartet og skriver litt i dagboka. Stenger 111´en og okler meg ned i posen. Innen jeg har falt til ro har tempen også falt til sin vante plass og så er det natta. Noen timer senere vil kaffen ut og det er ingen vits å drøye. Ute av posen kjenner du med en gang at dette bør gå kjapt. På med støvler og så ut. Jeg står med ryggen mot vinden av praktiske grunner og hva ser jeg?; Jo en stjernespekket himmel uten skyer og med en lysende rund måne pent plassert høyt der oppe. Jeg har lyst til å fange øyeblikket på film, men vinden som fortsatt er frisk får meg til å velge raskeste vei tilbake til posen. Tirsdag morgen og jeg blir i posen til rundt åtte. Fikser en kaffekopp og en liten bit kransekake mens jeg fortsatt er i posens lune varme. Drøyer toalettbesøket i det lengste. Litt åpen ventilføring medførte stor luftgjennomstrømming i natt. Ikke at det har så mye å si for tempen, men noe lunere blir det om ventilene strupes en tanke. Nei, nå er det vel bare å komme igang. Det tar ikke lang tid foran pulken før varmen er tilbake og varmere blir det når Goppollvannet er passert. Her ligger liksom 2 høyder på rad og ved den siste får jeg opplyst at jeg er på Keiken. Jeg tar de siste høydemetrene og finner en plass i le. Det er tid for dagens første lunsj. Sola skinner og utsikten er fantastisk. Primusen fyres opp og så blir det nuddler etterfulgt av en kaffedråpe og enda mer kransekake. Det er nydelig vær og flere er ute på ski i dag. Jeg prater med noen av dem før jeg seiler ned Vedemslia som ettefølges av nye myrer, koller og småskog. Jeg passerer skilt som forteller at det serveres både tørt og vått på Lienden. Jeg har hørt av andre at stedet har sjarm og er vel verd et besøk. Men skiltet forteller også at de stenger kl 15:00 og det klokkeslettet har jeg allerede bak meg. Noe senere krysser jeg Li - Hornsjøveien og finner en fin plass for camp. Jeg rigger meg til og nyter middagen med utsikt mot Hafjell og Reinsfjell som ligger badet i de siste varme stråler fra sola. Jeg kikker på kartet og sier meg fornøyd med tilbakelagt distanse. Jeg har satt camp bare 2,5km fra planlagt sted og jeg tilskriver denne oppnåelsen de stadig mer slitte feller, som riktignok fortsatt gir feste, men samtidig byr på adskillig bedre gli. Ja, og ikke å forglemme den stadig tilstedeværende nordavinden som de siste dagene har dyttet meg sydover. Onsdag morgen trekker jeg ned glidlåsen og teltet fylles av solens varme. Den er ikke engang 07:00, men sola er alt oppe og det er tilnærmet vindstille. Jeg føler meg som verdens rikeste mann der jeg sitter i teltåpningen denne siste dagen på tur. Frokosten er unnagjort og teltet er pakket. Rundt halv ti er jeg igang over noen myrdrag og jeg er god og varm lenge før jeg starter på bakken som skal føre meg opp til Pellestova. På Pellestova bevilger jeg meg en 1/2 liter og noe å bite i. Her er fler folk enn jeg har sett tilsammen de siste dagene. Ja vi er så mange nå at vi hilser ikke på hverandre lenger. Jeg spenner på ski og pulk og slipper meg ned løypa som følger Reinsvatnet. I et løypedele greier jeg å gå feil og havner nede på Nordseter. Ja ja, det er bare å begynne klatringen opp langs skitrekket mot Lunkefjell. Bakken er bratt og svetten renner i det jeg kommer opp til neste løypedele. Rett fram over Lunkefjell, eller til høyre for et flatere alternativ rundt. Jeg har fått nok av bakker i dag og holder til høyre. På en liten høyde snur jeg meg å kikker nordover. Jeg blir stående og lar tankene fare for en stund. Langt der i det fjerne ser jeg hvitkledde fjell og med øynene følger jeg et tenkt skispor. Det går i brytningen mellom skog og snaufjell. Stadig sydover inntil jeg ser ned på skituppene mine. En siste utforkjøring og så er jeg nede i lysløypa på Sjusjøen. De siste hundremetrene bort til vogna og så er turen over. For en start på Påsken og i morgen kommer kone og barn og da starter jo Påsken på en måte enda en gang. Med skiturer, grilling og påskegodt. Slutt.

Her er min pakkliste, https://docs.google.com/spreadsheets/d/1cHgctqTVpZwTiZhday3lFVUGL9PZOBieeBwSxtKito4/edit?usp=sharing

1:100.000 fungerte utmerket på Hardangervidda i fjor. I marka synes jeg imidlertid 1:25.000 er kjekt.

Viktig poeng. Når skredsøkeren er i bruk er den alltid på kroppen, men på pulkturer er det relativt sjeldent jeg går i skredterreng. Legger alltid ruta i skredtrygt terreng.

    Uansett kva ein vert anbefalt her på forumet, bør kvar enkelt prøve ut aktuelt brenselet med sin eigen brennar i dei temperaturane ein ventar å få på tur. Derfor brukar eg ha nokre stunder aleine med ein eller fleire primusar ute på verandaen dei kaldaste kveldane i løpet av vinteren. Hugs bare på at både brenselet og brennaren må ha utetemperatur når ein startar. Det hjelper ikkje mykje å ta med ei flaske som har stått inne til 5min før ein går ut og fyrer opp.

Siden jeg nyst har vært på Trænstaven som da visserlig er et fjell så må jeg vel også dele noen bilder Flott og luftig tur i perfekt vær:)