Vinnerliste

Hei.Ser at redningsaksjonen på Akademikarbreen er blitt debattert inne på forumet. Det er bra. Var sjølv ein av deltakarane på gruppa som blei evakuert med redningshelikopter på Akademikarbreen. Problemet med telta var at bardunane rauk.Trur Brynjulv, Knut og assistentguide Jakob skifta eit tosifra tal bardunar grunna dei rauk fortløpande i den harde og skiftande vindretninga. Bardunane på det største teltet, som skulle vera eit såkalla naudtelt rauk alle, og teltet blei teke av vinden, heldigvis klarte me å stoppa det. Vinden var meldt at den skulle koma frå vest, difor søkte me ly nede på breen for natta, men utpå føremiddagen skifta den retning fleire gonger og vart sterkare. Dette gjorde situasjonen vanskeleg og Sysselmannen vart varsla om at ein naudsituasjon kunne oppstå og når det eine teltet flaug vart det beordra evakuering. All takk til dyktige guidar for deira handsaming av denne situasjonen, alle vart tekne under omstenda godt vare på. Turdeltakarane gjorde under omstenda ein stor innsats for å sikra leiren. Det same kan seiast om redningsfolka, dyktige folk, og me fekk på toppen av alt bruka hangaren deira til tørking og pakking av utstyr i etterkant. Makan til flotte folk! Ikkje minst Jarle som hadde eit strev med å koordinera og organisera med folk og utstyr under og i etterkant av hendinga. Kjem absolutt til å velja hans firma ved neste anledning med ekspedisjonar. Dette skjedde på søndag, allerede tysdag kveld var me på tur igjen og brukte resten av tida me hadde til rådighet i Drønbreen- området aust for Gruve 7. Fantastisk område og me fekk eit fantastisk ver. All takk til Jarle, guidane, redningsfolka og turdeltakarane.

En litt annerledes tur. Sol og sommer. Dagen var avsatt til en skikkelig søndagstur. Vådlandsnuten lå å ventet. Så kommer synsforstyrrelse og sikksakklys. Migrene. Heldigvis bare noen få ganger i året, men typisk for våren. Det er ikke noe særlig å ta ut på tur med. En omlegging av planer ble nødvendig. Det ble noe jeg har gjort mange ganger tidligere, men som jeg antakelig ikke får anledning til å gjøre så fryktelig mange ganger til. Jeg gikk tur med min mor. Ikke uvanlig det. Bortsett fra at min mor blir 92 til høsten. Det er ikke så mange på den alderen som fortsatt er i sving, og av de heldige som fortsatt er blant oss, er det nok en god del som har fast opphold på sykehjem, eller ikke er i stand til å komme seg ut på egen hånd. Min mor er fortsatt oppegående og sprek nok til en liten tur.Bestyrerinnen ble også med, og vi satte kursen mot arboretet i Sandnes. En kjent turplass for svært mange, men totalt ukjent for meg. Jeg hadde ikke vært der før i det hele tatt. Et slik turområde med faste stier, nærmest vei, og med servering av vafler til verdig trengende, finnes antakelig i nærheten av de fleste større byer. For meg ukjent terreng. Det har aldri falt meg inn at det er mulig med tur i en slik setting. Og jeg var nok en litt fremmed fugl i selskap med barnevogner og eldre med gåstaver. Før turen fant jeg fram et par med ubrukte Chrispi fjellstøvler. Det burde være rette anledningen til å gå støvlene litt inn. Og jeg hadde med min gamle sekk – en Bergans Helium. Ganske solbleket og med noe slitasje rundt omkring. Det mangler en spenne, og den er nok ikke helt ren innvendig. Det gjør selvsagt sekken mer og mer ”verdifull” og vanskelig å skifte ut. Det ligger en helt ny og slenger en eller annen plass i utstyrsboden. Alt i alt ikke helt stilen til flertallet av turfolket.Det var sommer, kortbukser, lyse skjørt og små overdeler dominerte. Det ble selvsagt ikke lange turen, men vi var da ut i over en time. Og det var en del å se på. Her inne i skogen, godt og lunt, fantes det blomster jeg aldr har sett før, i godt selskap med hvitveis og hestehov, som jeg har sett før. Bare litt i le for trekken og med sol i bakken bak, kom temperaturen godt over 25 grader. Vi har hatt sommer uten slik varme. For min mor var turen en mimretur. Her har hun gått mange ganger, og husker med glede turene sammen med sin bror. De tok ut på søndagstur i mange år, og hadde helt sikkert like stor glede av turene som jeg har av mine turer i heia. Likevel burde jeg ha vært på tur innover, enten mot Bynuten eller Vådlandnuten. Nå ja, de toppene kommer til å ligge der i menge år, men…. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Som artiklene sier så endret vinden retning i løpet av kort tid. Det har også en del å si. Når teltene får vinden fra siden er det en annen belastning. Og hvor gamle teltene er må også tas med i beregningen. Dette var en organisert tur med turister, og teltene er nok mye i bruk i løpet av vinteren. Jeg har vært på tur med den guiden som uttaler seg i artikkelen. En begynnerfeil som å sette stålkantene mot bardunene ville ikke han gjort. Da vi var på tur var vi også mange, men likevel gikk han over alle teltene etter oss og sjekket at alt var gjort riktig. Vi ble også liggende værfast i storm. Måten det ble håndtert på var veldig profesjonelt. Kanskje vi skal være litt forsiktig med å kritisere både guider, turister og Helsport. Jeg synes det trekkes litt for enkle konklusjoner ut fra veldig tynn informasjon. Jeg er mer interessert i å vite mer om hvorfor teltene revnet. Det vil gi meg informasjon jeg kan ha nytte av når jeg selv ligger ute i storm. Ville det vært en mulighet å be Jarle Trå eller denne guiden om å skrive noe her på fjellforum om hva som skjedde? Slike erfaringsrapporter er uvurderlige.

Har bare et par bilder fra en kort tur der vi måtte hilse på en av forumets celebriteter (som får avsløre seg selv om vedkommende vil) som i helgen beæret Hurum med sitt nærvær. Hurum viste seg selvfølgelig fra sin beste side og ingen av oss hadde lyst til å reise hjem i det fantastiske været... På Røskestadvann Her drar vi kajakkene opp på land og skal bære de opp til Langvann, ca 50 meter. Sjekk tøffe flyteøya, den flytter seg fra nord til sør på sommerstid og tilbake på vinteren. Legger ut ved Langvann Idyll! Kom til Hurum folkens! Frosk. De lange svarte lenkene til høyre i vannet er egg. Utrolig fascinerende

Dette blir riktig tråd: "erfaringer". Kjøkkenet er nå pakket i skreddersydd pose. En brenner under en vindskjerm under brennstoff og fyrstikker inne i en liten gryte i titan inne i en cubenpose... Er alt håp ute når titan i cuben føles littegranne prirrende?

Ser jo på noe av oppsettet at de har samlet mange barduner mot samme plugg(ski). Det er en enkel måte å sette opp på men den blir ikke like sterk som hver nardn på sin plugg. Ved å gjøre det siste så strammer man ut teltet bedre i alle retninger. Slik ski er satt der strekker man telet på langs og det tåler langt mindre vind fra siden. Så vidt jeg husker har Svalbardteltene(hvertfall mitt) 32 bardunpunkter. Så det bør nok stå bra hvis de fleste er i bruk. Nå setter man ikke opp alle til vanlig og man flytter litt rundt på de etter vindretning, men når vind snur hele tiden så blir det ikke så lett. 27 m/s vindstyrke er jo full storm. Slikt kan gi skader på hus, rykker opp trær etc. Så ideelt teltvær er det ikke.

Planen var å ta en siste randotur til Okla, håpet var at det fortsatt lå snø i bekkedalene ned mot Storlidalen, men nei da, der var det smaltet helt opp til 900m. Etter å ha sett på kartet i noen sekunder å vurdert Sandåhøa kjørte jeg ned i Sunndalen, bestemte meg i å prøve meg på Klingfjellet til fotts. Men i farta nedover dalen ble det fattet en besluttning på å ta en retur til Hovsnebba å prøve å utforske litt mer av de småtoppene/hamrene vest for hovedtoppen. Tok 4 timer å gå/klyve opp til den første fortoppen vest for hovedtoppen, derfra ble det luftig klyving over ei egg til V3-toppen før det ble enda luftigere klyving ned til to 6-7m høye pinakkler som henger nedenfor (pinakklene Tande og Rebekka). Den øverste (Tande) av de to trengs heftigere klatreerfaring enn det jeg har + sikring, men den nederste hamren (Rebekka) passet meg perfekt! Etterpå ble det en halvtimes pause på toppen av Hovsnebba i solsteiken før returen ned til bilen. Utrolig lite snø ned her, omtrent det samme som da jeg gikk opp 20 mai 2013. Sunndalsøra sett fra 580m Posering på pinakkelen Rebekka Panorama fra Hovsnebbas høyeste topp, 1554m. Lite folk å se, men de med vinger trivdes i mitt selskap!

Hei "Eirik78" Først dette: Jeg er ikke advokat og har heller ikke hevdet at jeg er det. Men jeg må innrømme at jeg er jurist med ganske mange år som sådan i statforvaltningen, bla i Justisdepartementet i en kort periode i starten av min karriere. Det er mye i jussen, særlig prosess- og strafferett som jeg er ganske dårlig på, men jeg har kanskje litt lettere enn ikkejurister til å finne fram i lovverket. I denne saken føler jeg å ha ganske god oversikt selv om jeg savner tilgang til alle lovforarbeider. Og jeg har ikke lært noe av deg her på FF. Jeg har selv vært med på å lage forskrifter til lover så den prosedyren kjenner jeg godt til og vet utmerket godt at "full effekt" av skuterfrislippet det kan vi tidligst få neste vinter. Men mitt, og mange andres håp, er jo at det skal være mulig å stoppe de blåblå før de største skadevirkningene oppstår. (Jfr. abortsaken) Brage

Har selv måttet legge ned et Svalbard 6 telt en uværsnatt her på Svalbard. Det har for mye vindfang. Det var ant det Svalbard 6 teltet som stod verst til for vinden på et punkt, det var noen andre også som stod gjennom natten(selv om de var nokså mørbanket og trengte noen reparasjoner etter det). Svalbard 5, 3 og Nammatj 3 GT teltene stod bra. Konklusjonen er at jeg ikke bruker Svalbard 6 på lang vintertur igjen. Vi røk også noen barduner før vi fikk lagt det ned. Da vi åpnet døren for å pakke ut av teltet fikk vinden tak i forteltet og da hjelper ikke stormmatter heller, selv om snøen som var pakket på var fuktig og kram og hadde hatt godt med tid til å feste seg. En person stod hele tiden og spente skuldrene opp i kryssbuen for at ikke vi skulle få noen knekte stenger el. før vi var klare til å legge ned teltet og grave snø over det. @peik : Snømengdene på Svalbard varierer sterkt med hvor du befinner deg. Høyere oppe på breene vil det sjelden være noe problem å finne nok snø. Ellers vil det variere en del med terreng og vind hvor snøen blir liggende. Bardunene jeg røk på Svalbardteltet den gangen var ikke kuttet av stålkanter. De røyk "lett" allikevel. Kjedelig selvsagt og vurderte å senere bytte ut bardunene med noe sterkere men har latt det være da jeg heller vil vite at bardunene ryker før teltduken

Det ble ikke tur sommeren 2010 for å ta den siste blånen. http://www.fjellforum.no/topic/17026-bl%C3%A5nen-i-det-fjerne-myten-avkreftet/?hl=sj%C3%A5vassknuten I stedet ble det tur nå på søndag. Med det flotte været gjorde ikke det noe. Sjåvassknuten ble dermed den siste av 17 topper og blåner som sees fra åsen bak meg som ble inntatt. Bilde 1: Tidlig eller sen vår når bjørkebeltet står grønt i en meter med snø ? Vakkert er det i hvert fall. Bilde 2: Lagt den bratte lia bak meg og koser meg på truger innover sletta mot knuten. Her kan det bli 50 vindmøller: http://www.nrk.no/sorlandet/aseral-kan-fa-opp-mot-50-vindmoller-1.11403606 NEI TAKK ! Bilde 3: Bare den siste kneika igjen, svetten sliler i solsteiken. Bilde 4: Måtte dele toppen med dette flerhodete trollet. Bilde 5: Det finnes en tid for alt, også å sløve ned. Bilde 6: En liten sky truet med sitt nærvær på hjemveien. Gjorde som Monsen, gav'n noen skikkelige gloser, og vekk var'n. Bilde 7: Ingen ting som en frisk fjellbekk om våren. Bilde 8: Søndags ettermiddag, det er fortsatt april, men termometert vise 20 grader i fjellbygda.

Blir slik at alt nær kollektiv er mye brukt, spes i helgene. Nå på våren er det ikke så mye telting men det kommer etterhvert som det blir varmere. Mange dagsturister er det dog så lenge ikke været er for ille. Så alle vann og steder med fin utsikt vil det være en del folk. Siden du skal flytte deg litt vil det kanskje være greit å ta noe av tiden vekk fra vannene også. Du trenger vel egentlig bare en bekk for å ha vann. Da er det ofte enklere. Med sykkel så får du kjapt litt flere muligheter siden du kan bevege deg langt fortere på grusveier, da er du heller ikke like avhengig av kollektiv transport til markagrensa. Du kan jo ta et par dager i nærhet av Movann. Da er det ikke mange stopp med tog til Oslo S. Derfra er det ikke altfor langt til ørfiske heller, hvertfall ikke med sykkel. Nøklevann er nevnt, Mange plasser langs vannet der. Skal du i nærhet av Sognsvann så kun midtuke, test da Svartkulp og Lille Åklungen. Går en buss via Ammerud nesten inn til p-plass Steinbruvann. Selve Steinbruvann er det for mye folk men du kan bevege deg inn til f.eks Lusevasan. Velg evt camp litt syd i vannet. Ulempen med de fleste av disse stedene er at jeg nok ville være forsiktig med å gå fra utstyret på dagen. Slitsomt å pakke opp og ned hver dag. Bedre sjanser å la ting stå midt inni i skauen, vekk fra sti.

Det e viktig å bruke korrekt ordføring for å unngå misforståelse. Det vil ikke føre til utrivsel, men mere trivsel. De som vil ha fred å ro, må ikke nødvendigvis gå i evt. Tillrettelagt skoterløype. Det er sånt som mine trassige barn kunne funnet på for å lage bråk

Ja just derfor at kommunan ska få bestem sjøl, og tilpasse etter hvor i landet det er, Sånn at ikke hele Norge er tilpasset Nordmarka. Dessutom är det en stor misforståelse ute å går, för det har aldrig varit snakk om frislipp.

Jeg har helt sluttet å kjøpe lave sko med Gore-texmembran, nettopp av den grunn at de tørker så sakte. Med lave sko syntes jeg det er vanskelig å unngå å tråkke slik at det ikke kommer vann i skoen. Er det membran i den, kommer det heller ikke ut igjen. Membranfrie sko har ikke dette problemet. Mange av disse er også designet for å holde på lite vann slik at det tørker fort, samt at de drenerer vannet godt. Når jeg går på tur i dag, pleier jeg å tråkke ut i det første myrhullet jeg ser, så er jeg ferdig med det. Da slipper jeg å tenke på hvor jeg skal sette føttene for å holde meg tørr. Det jeg prøver å være nøye med er å ikke tråkke nytt vann i skoen den siste timen før jeg går i teltet om kvelden, for å ikke være kald på føttene. Enig med @afe , å gå i stein og ur uten ankelstøtte er en treningssak, Gå mye i terreng utenfor sti med lett eller ingen oppakning, stå på tå og gynge opp og ned når du har muligheten til det (på jobb osv) for å styrke ankel og leggmuskulatur. Etter en høst, vinter og vår med slik trening, bør man være klar for gradvis tyngre oppakning. Når jeg handler sko, skjer det gjerne etter at jeg har lest gode anmeldelser av sko på nettet, og jeg handler også nesten alltid på nett. Det er som regel ingen problem å lese seg opp på skoens passform og størrelse. Jeg har bommet bare to ganger (av 20+, løper også mye), og da har jeg fått sko som er litt for store (blitt vintersko med ekstra sokk) I år skal jeg gå i fjellet med orienteringsko fra VJ, "VJ Irock" Har løpt en del med disse og de virker veldig lovende. Lette (560g paret i 44,5), god beskyttelse i sålen mot steiner (rockplate), god beskyttelse i tåregion og en god hælkappe, tighter godt rundt foten, drenerer vann godt (som de fleste orienteringssko), og den har en fantastisk seig gummisåle. Den virker meget slitesterk i overdelen, mens gummien i sålen er myk og nok slites litt fortere, særlig hvis den brukes mye på hardt underlag (bart fjell).

Hva med en British Coal Mining Lamp, Google gruvelykt så kommer det opp mye fint, ser det er mange på ebay..

Ja jeg har ventet i fem år på å kjøpe en packraft, og det er ikke "for å teste om jeg liker det". Farkosten er jo helt genial for å nå steder man ikke kunne før, med tung kano eller båt.

    Eg er ikkje ueinig med deg, og ein må sjølvsagt vera forsiktig med å kritisere personar og firma på sviktande grunnlag. Men eg ser det som uproblematisk å diskutere tenkte scenarier og feil som kan vera gjort, nettopp med tanke på å unngå å koma i tilsvarande problem sjølv. Eg har sett mange nok tilfeller av feil bruk av ski som pluggar, bla på bilder her på forumet, til at det er ein heilt naturleg ting å nevne når det vert diskutert avslitte bardunar, heilt uavhengig av kva som har skjedd i dette tilfellet. Bardun mot stålkant er ein feil som vert gjort, og som vil føre til at bardunen vert slitt. Dersom dette vert gjort når teltet vert satt opp, er allereie bardunen svekka innan guiden retter opp dette på inspeksjonrunden. Dette kan føre til at bardunen ryk på eit seinare tidspunkt. Ein annan feil eg har sett på bilder, er at bardunen er festa for høgt oppe på skia, eller at skia står i ein slik vinkel at bardunen kan gli opp. Dette kan føre til at skia knekk tvers av i eit vindkast. Ein annan bardunfeil, som heilt sikkert ikkje er gjort i dette tilfellet, men som ofte vert gjort i skogen, er å knyte bardunen fast til eit tre. Dersom ein er uforsiktig og snublar i ein slik bardun, går det gjerne utover bardunfestet i teltet, og ved litt uflaks også fører til at ein saum revnar.

Ally 16,5" DR + Tre årer 140cm

Lett og slitesterk går sjelden hånd i hånd. Men jeg var i butikken i helgen som var og prøvde Klätremusen Gere. Den virket veldig solid, i tillegg til å være fleksibel. Den tror jeg er verdt en titt. http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=2650&cid=1486

Det høres ut som du ønsker en Norrøna Svalbard Heavy Duty bukse: https://www.norrona.com/nb-NO/Products/4057-10/3430/svalbard-heavy-duty-hybrid-pants-mw/ Jeg driver ikke selv med klyving og klatring, og har derfor valgt den vanlige Svalbardbuksa. Heavy Duty tåler visstnok mer røft bruk. Men den vanlige Svalbardbuksa virker å være temnmelig slitesterk, den også.

Jasså... Nå synes jeg brage bør komme med en god link til vedtak om opphevelse av det generelle forbudet i loven. Det har altså IKKE blitt gjennomført noen lovendring ennå. Brage har flere ganger titulert seg som advokat i diskusjonen for å fremheve egen kompetanse og alle mulige påstander. Men med en så slepphendt omgang med begrep og løse påstander.. Vel...

Hvis du som du sier skal "kose" deg i teltet så ville jeg vært skeptisk til levende lys Det finnes falske slike lamper med LED-lys og batteri forresten.

Noen som vet om det tillatt å padle / campe / fyre bål på dette strekket av Atna elva? Ser at det er vernet. Med god grunn. Vakkert...

Å kor urettferdig e det ikke at en kommune med 2000 der flertallet ønska skoterløype, men får det ikke for at flertallet I en kommune på 500 000, som ikke engang bor der, eller i det hele tatt vet hvor det er, ikke vil ha skoterløype?

La dette bli mellom oss, men jeg syntes litt synd på en del av "dyrene" i Arboretet på søndag. De kunne jo ha tatt en skikkelig tur til fjells.

Kan forsikre deg om at jeg ikke skal tilrettelegge for romfolk, om det var din insinuasjon. Larsdx: Takk for mange fine forslag, som jeg skal sjekke ut!

Synes det er slitsomt med alle disse trådene som splittes og nye som opprettes. Jeg forstår at det er en fordel for Googleindeksering, men det er ikke alltid jeg ønsker at en liten slengbemerkning skal bli en ny tråd. Da hadde jeg startet en ny tråd. Når det er sagt: Splitt gjerne opp akkurat denne kommentaren i en ny tråd.

Hvis du søker opp "primuskongen" på google. Så kan du finne noe som heter petromax. Har selv slikt på hytta. Men om jeg ville dratt slik med meg på telttur... Da måtte jeg hatt pakkhest.

Førreksempel frislipp, for det har det aldri vært snakk om. Det heter legalisering. Frislipp får det til å høres ut som det skal bli fritt fram å kjøre skoter overalt, noe som ikke er tilfelle.

Beklager, eg såg ikkje noko mønster i det. Einaste var at bardunane i vårt telt holdt i hverfall:). Eit anna problem var at snømattene blåste opp etter at me hadde dekka og redekka dei med snø. Det var nok rett og slett ille verforhold på breen med stadig skiftande vindretningar og styrken i den saman med kulde som gjorde utslaget, vil tru det var 10- 12 minus + sterk vind. Natta før hadde me 30 minus, men i stille ver på Flichner- fonna. Vil tru at ein dobbel levegg ville kunne letta belastninga på telta.

Jeg hadde aldri tatt med lampe som må tømmes for parafin eller annet flytende/luktende stoff, før transport, på telttur. Telys/stearinlys/batterilykt er mye mer sikkert. Har 4/5 parafinlamper (biiilllige) på hytta, og de brukes på tur til egen gapahuk, ca 10 m, de skaper litt villmarkstemning når utelyset er slått av. På tur ned til vannet, en klar vinternatt for å ligge å se på stjernene, er de også fine, men aldri på en lengere tur. Kona satte de ute i uthuset, for de lukter. Avgassene er jo også greit å tenke på

Noen år er forskjellig fra andre. Gikk 3 uker på østvidda ifjor, fra 6. juni. Gikk snøfritt fra Imingfjell og inn i Geitvassdalen. Isen gikk på 1300moh nær imingen ca 4 juni. Skjønner det ikke er mange som rusler i denne tiden i frykt for snø, beviset fikk vi av å se kun 2 mennesker i det fjerne på 3 uker.

Der er jeg uenig, har både gammel utgave fra ca 2004 (?) uten sprutrekk, skaffet meg senere et løst spruttrekk til å trekke over og kjøpte meg til slutt en ganske ny båt (2012) med andestjerten og integrert spruttrekk. Har padlet både store vann og elv og mitt råd er: Kjøp med spruttrekk! Det er tørt, det blir godt og varmt og ut/inn av båt går lett. Om du strammer opp dekket og blåser opp ringen rundt livet så kommer det minimalt med vann inn i båten. Komforten er MYE bedre når det ikke drypper vann fra åra konstant ned på beina dine. Hvor lang er du/hvor lange er beina dine? Anbefaler deg å ikke kjøpe en Scout, men heller ta en av de større båtene. Om du leser på sidene til alpacka så sier de selv at Scouten er special purpose, du ofrer mye for å ha den så liten og lett. Når du først skal investere i en slik båt så er det greit å ha en som du kan ta med på en skikkelig tur med større sekk etc. Har selv denali llama og kunne godt tenkt meg 10 cm ekstra for beinplass (er 192 cm høy).

En 10 liter vannsekk gjør det mye greiere å utnytte alle de fine plassene som ligger noe lenger fra vann. Da gjør det ikke noe å gå 5 minutter for å fylle. http://www.rei.com/product/733948/msr-dromedary-bag-10-liter

Takk for turen! Det var veldig hyggelig å treffe dere! (Og jeg føler meg virkelig ikke særlig celeber, altså) Jeg har forresten googlet litt i kveld og funnet ut det må ha vært padder vi så, og ikke frosker: Frosker legger egg i en klase mens padde-egg ligger som perler på en snor. Og det var definitivt det siste vi så.

Styr unna! Enkelt og greit!

Falketind Slettmarkhø og Slettmarktind På Raudalsbandet Saksa i morgensol Semmelhols- og Visbretind På Bukkeholsbreen Store Bukkeholstind På Bukkeholsbandet

Filmet litt fra turen, bør sees i HD!

Som ivrig leser på fjellforum føler jeg at det også er på tide at jeg legger ut en liten turrapport. Det er jo flotte områder jeg ferdes i så de fortjener å vises . Kort fortalt så stakk jeg rett fra jobb sist fredag og til fjells,og med kurs for grensefjellene. Jeg hadde halvannen times kjøretur,og et par-tre timers skitur foran meg før jeg var ved den tjønna jeg hadde tenkt å campe ved. Buster og gammelpulken. Et rypepar hilste oss velkommen Fantastisk fint vær,føre og teltplass. Fredagskvelden gikk med til å bore hull og sette ut snører,og jaggu fikk jeg ikke fisk også og fisk er jo mat,ergo ble det stekt fisk til kveldsmat. Lørdagen startet med å sjekke snørene og ta av et par ørreter. Etter frokost ble det en to og en halv times skitur i området,i sol og vindstille. Midt på dagen lå jeg stort sett og døste utefor teltet. På kvelden ble det en ny lang skitur på toppene i området. Denne karen var ikke langt unna De gamle fjellskiene funka bra i slushen. Lørdagsmiddagen Noe av fangsten Denne kilosrøya slapp jeg tilbake da den var krøket i sporden. Den var i tillegg ikke kommet helt i form etter gytingen og så litt slapp i "fisken"ut. På søndag våknet jeg til skodde,en skodde som holdte seg helt til i tolvtia,men da titta sola frem. Da pakket jeg sammen,og gikk til et annet vann for å prøve fiskelykken noen timer før jeg satte kursen hjem. Oppsummering: Vindstille,rundt null grader,sol,turboføre,rypekakling døgnet rundt,og bra fiske. Man føler seg rik når man får slike opplevelser

Brukås Sport i Bø i Telemark har 20% prisavslag på Hillebergtelt og 25% på mange Helsporttelt for tiden. Har handlet både på nettbutikken deres og når jeg var innom Bø en gang i fjor, og de leverer rimelig fort og yter bra service. http://www.brukassport.no/butikk/friluftsutstyr/telt/hilleberg/tunnelltelt http://www.brukassport.no/butikk/friluftsutstyr/telt/helsport

For å fotografere? Man skal jo ha bra med flaks om man er så heldig, men skal visst være en ulveflokk der nå på 5-6 dyr.

Finnes en del å velge i her. Et av de første jeg ville tenkt på er Hilleberg Kaitum 2. Men det koster litt mer enn budsjettet du har satt. Med mindre du finner noe på tilbud så blir vel de fleste Hilleberg over budsjettet. Eneste ankepumkt jeg har for Kaitum 2 er bare 100cm takhøyde. Helsport Fjellheimen(evt X-trem hvis du føler du trenger ekstra skydd i vinterfjellet) er et bra alternativ. Bør finne de under 5.000 på tilbud. Helsport Storsylen kan og være noe hvis du liker selvstående kuppeltelt. Et telt jeg kunne tenkt meg teste. Mitt telt til slik bruk er dette https://www.bigagnes.com/Products/Detail/Tent/StringRidge2 Dvs lett helårstelt for meg og bikkja. vekt 2,6 kilo.Står støtt som f.... Liggelengde er 229cm. Jeg er 187cm og ligger på Exped Synmat UL7 uten problemer. Rette vegger i teltet og så det er romslig. Har nok også de største oppbevaringslommene du har sett i noe telt Er jo amerikansk telt, ikke alle som liker det her i Norge men jeg digger de, mye pga selvstående konstruksjon og bare takhøyde i mye av teltet. Setter normalt innertelt opp først. Men kan sette yttertelt først med ekstra bunnduk. Det kjøpte jeg med både med tanke på slitasje og at det gir 3 oppsettmuligheter. Jeg kjøpte dette da dollarkurs var litt lavere, fikk og 20% på det på amerikansk nettbutikk. Totalt med ekstra bunnduk mva, gebyr etc så kom det på ca kr 3.000,- så vidt jeg husker. Eneste som ikke var helt topp er at plugger som fulgte med er semi-snøplugg. De fungerer nok fint i sand, hardpakket snø etc. Fortelt er lite sammenlignet med f.eks Fjellheimen. Men jeg greier meg fint med den plassen. Har og et Svalbard 3 hvis flere skal på ekstremtur.

Det ligger et Fjellheimen 3 camp til salgs her på forumet, hvis det ikke er solgt da. Hvis du skal bruke det om vinteren så bør du beregne plass til en person ekstra. http://www.fjellforum.no/topic/31288-fjellheimen-3-camp-til-salgs/ Ellers så kan du kanskje gjøre et kupp på finn.no. Noen eksempler: http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=47991673&searchclickthrough=true&searchQuery=telt http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=48022364&searchclickthrough=true&searchQuery=telt#resultat?keyword http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=47985129&searchclickthrough=true&searchQuery=telt#resultat?keyword http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=47788392&searchclickthrough=true&searchQuery=telt#resultat?keyword

Mye fornuftig i det de 3 over her skriver. Jeg kjører på med REAL når turene blir en del lengre enn hva en langhelg tillater. Da består både (sen)middag og lunsj av det samme. For å dekke energiforbruket (5000 vinterstid, noe mindre sommerstid for meg) er da "innimellom-maten" som Knut nevner kritisk. I tillegg døyver det sultfølelsen som kan få de fleste til å gå i retning kjelleren. Hvis man baserer kostholdet sitt på fett slik Knut-Erik skriver, burde man venne kroppen til dette for å få max ut av det. Jeg mener at det er "the way to go" på lengere turer da fettrik kost holder litt lengre i forhold til karbo. Jeg er ikke noe ernæringsfysiolog så spør vennligst ikke om hvorfor, men de fleste jeg vet av som har prøvd begge over lengre turer, velger fett. Bakdelen er nok at påfyllingen av energi går litt tregere, så det er viktig å holde seg litt framfor behovet ved å spise alt i rasjonen, selv om man ikke føler man vil ha mer.

Beskyttelse mot myggen skal medbringes, håper på at den verste myggsesongen er over når Anarjohkaturen starter. Mye eller lite mygg, vi gleder oss enormt og takk for gode råd om Dividalenturen:) god tur til deg også.

Fredag 10. Januar 2014 Fredag rundt 23.30 er nok litt i seneste laget å begynne å pakke sekken, men gammel vane er vond å vende, især når man er så forbanna treig som meg. Jeg hadde sikkert en god unnskyldning – måtte jobbe en time eller to lenger, la oss si to så var jeg ikke hjemme før 19.00. Deretter måtte jeg i butikken for å handle; både det som skulle fylle kjøleskapet neste uke og det som skulle være med på helgetur til Nordmarka. Så da var jeg sikkert hjemme sånn i 20.30 tida. Så måtte jeg lage noe middag og ta meg en dusj. Slappe av litt og reflektere etter en lang arbeidsuke (var jo et sjokk for systemet å begynne å jobbe igjen etter 3 ukers ferie ifm jula). Når jeg tenker meg om var det forbanna bra innsats å komme igang med pakkinga allerede 23.30. Bra innsats, klapp på skuldra og ekstra agurkskive og isbit i neste gin tonic – det har jeg fortjent ! Lørdag 11. Januar 2014 Ca 8km Opp om mårran. Det viser bare karakter det. Speller ingen rolle om du var ferdig med å pakke sekken kl. 01.30. Så kan man heller prøve å få ned pakketiden fra 2 timer til 10-15 minutter. Det burde ikke være så vanskelig, men man må være litt organisert og ikke minst ha ørlittegrann erfaring fra før så man har en viss rutine og forståelse for hva man trenger på akkurat denne turen og om det er det samme som på forrige tur. Men da burde det også helt klar være mulig å komme seg ned mot 20 minutter. Halvtimen maks. Uansett, jeg hadde en avtale, så jeg måtte reise fra Moss senest 08.30 Jeg skulle ta toget fra Oslo S sammen med Eirik kl. 10.42. Jeg er ikke veldig kjent i sentrum og jeg gadd ikke betale parkering i P-hus i halvannet døgn, så jeg fant et sted i nærheten av jobben og tok 401-bussen derfra ned til sentrum. Var ute i ganske god tid, kjøpte billett til Hakadal og kom på at den ene tingen jeg skulle ha gjort denne lørdags morgenen, lage matpakke, hadde gått i glemmeboka. Så jeg svinset bort på Burger King og kjøpte en Whopper et eller annet og en liten fries. Kostet nesten hundre kroner, minst åtti kroner mer enn det var verdt. Eirik kom og vi ble sittende på en benk, og mens jeg kylte i meg den overprisende, lunkne, smakløse klumpen med kjøttdeig, pratet vi om hva vi hadde pakket med oss og hva vi hadde av forventninger til turen. Jeg møtte Eirik for første gang på Vinterhenget i desember 2013, hvor vi fort fant tonen, med omtrent like dårlig humor og samme fysiske utfordringer til å bevege oss lekende elegant gjennom villmarken, som å finne turklær som passer. Gjøvikbanen forlot Oslo S som NSB hadde planlagt og togets lett duvende manøvre førte oss nordover ut av Oslo og tvers igjennom Nordmarka, Oslos stolte og urørte villmark med sine hundretusener av daglige brukere og nettverk av gruslagte autostradaer. Værmeldinga sa -2C på det varmest og -4C på det kaldeste, men vi er ikke nybegynnere så vi har pakket med en ekstra genser. Vi gikk av toget på Hakadal stasjon. Det var nok et par grader kaldere enn de -3C vi hadde regnet med, noe som mitt lille termometer også bekreftet; -9C Eirik (t.h) og Thomas (t.v) som fastslår at det er kaldere enn meldt på både YR og Storm Som sagt er det en del veier og destinasjoner i Nordmarka, så det beste er vel å følge umerket vei til neste skiltpost. Heldigvis har Eirik kart og han vet nesten hvordan man bruker det. Det som kom av snø i løpet av desember og frem til ca begynnelsen av januar hadde smeltet og fryst igjen uttalige ganger. Den siste uka hadde det kommet ca 5 cm så det var til tider livsfarlig med speilblank ruglete is i hele veiens bredde, med et tynt snølag over. Det var litt Chaplin takter til tider. Vi forlot etterhver veien og tok diverse stier omtrent i den retningen vi mente vi skulle. Snøforholdene varierte en del og det var for det meste omtrent som på veien, med en ruglete is-såle etter tidligere vandrere med nysnø oppå. Temperaturen holdt seg og det begynte å snø omtrent akkurat i det vi hadde tatt unna den værste høydeforskjellen fra Hakadal st. og marka. Vi bøyde et tre for å merke hvor vi tok av fra stien og navigerte fritt innover i terrenget. Som regel var grunnforholdene som dette, men det hadde tydligvis fokket en del før jul for noen steder var det opp mot 30-40cm tykk skare som holdt vekta vår omtrent annenhvert skritt. Noen ganger lå skaren på rett på bakken andre ganger hang den oppå blålyngen. Det var faktisk litt slitsomt å gå. Eirik skulle være borte hele natta og hadde derfor full sekk. Vi rota litt rundt et juv og kom oss til slutt helskinnet ned den stupbratte bakken ned til Holmetjern fra nord-øst. Etter få minutter fant vi igjen Eiriks leiplass fra tidligere i høst, med bålplassen og ved-stabelen hans intakt. Dette er omtrent den ruta vi gikk inn til Holmetjern Vi dumpet sekkene, og tok fatt på vedsankingen med en gang. Snøen lavet nå ned og siden det var litt før midten av januar ble det plutselig bekmørkt. Vi fant en del ved, iallefall nok til å holde oss varme med saging og kløyving en stund. Eirik fyrte opp bålet. Eirik fyrte opp bålet. (Nei... jeg skrev det to ganger med vilje).... Eirik fyrte opp bålet (igjen !) og med noen liter ekstra oksygen tilført tok det etterhvert skikkelig fyr. Jeg hadde med min Coleman Exponent Feather 442 med full tank. Den er veldig lett å fyre og å holde fin, jevn, lav varme så man kan kokkelere litt skikkelig. Først skulle vi bare ha en kopp varmt et eller annet, så mens jeg pakket opp og gjorde klart kjøkkenet tok Eirik med seg øksa og en kjele for å hente vann. Det gikk raskere å åpne sekken og ta fram brenneren enn det tok å gå ned til vannet, så imens begynt jeg å sage noe ved. Eirik hamret og slo langt om lenge før det plutselig ble stille. Enten er han av typen som blir helt stille når noe går galt, som å hugge seg i beinet med øksa, eller så er han ikke det – hva vet vel jeg, jeg kjenner ikke fyren - så jeg fortsatte å sage. Litt etter kom Eirik opp med en kjele vann. Han hadde måttet hugge seg 30cm nedover før det ble hull på isen. Ved senere inspeksjon var hullet 50-60cm i diameter, 30cm dypt på midten og med et 1,5x2cm hull i bunnen hvor vannet sivet inn i isbaljen han hadde laget. Synd jeg ikke tok bilde av det egentlig, det hele var ganske vakkert. Det snødde hele tiden og temperaturen hadde passert -10C med noen desimaler Eirik satte i gang med middagen, mens jeg fant mer ved Neida, han ruller ikke en joint, han skreller hvitløk Det ble kokkelert etter evne med to kjeler og en stekepanne i drift i omganger. Smakte helt fortreffelig. Medbrakt fluidium skoftet det ikke på og det var mye mer enn to personer burde konsumere, hvilket vi heldivis heller ikke gjorde. Ingen av oss stiller i ultra lett (pakke) klassen Snøen ville ingen ende ta og det ble stadig kaldere. Jeg hadde tatt på meg den ekstra ullgenseren med en gang vi kom frem. Men en tynn merino stilongs innerst med en ullgenser over og en uforet shell jakke var rett og slett for lite. Så ingen av oss var veldig tykt kledd og det var ikke sånn at vi trengte pauser fra bålet, men på et tidspunkt måtte vi også finne et ok sted å henge opp tarp’n til Eirik. Det at vi bare hadde med en tarp var også basert på YR og Storm.....Heldigvis hadde Eirik iallefall en ok hodelykt, for min passer best til å lese bruksansningen på vinflasken. Etter 10 minutter fant vi en overaskende bra plass ca 50 meter unna bålet. Den var helt flat med fine trær å forankre i og alikevel var det helt åpent. Det var nesten noe kunstig over den plassen. Liggeunderlag ble blåst opp; jeg har en Exped synmat 7 pump, så jeg sto på kne og dekket til annehvert hull med hendene til madrassen var full av marka-luft. Eirik hadde akkurat investert i en downmat 9 med schnozzle bag. Fancy greier gitt. Kvelden kom til en naturlig avslutning da temperaturen nådde -15C og snøen fortsatt lavet ned. Leiren ble ryddet sånn nogenlunde før vi tok med sekkene opp til tarp’n. Det var grisekaldt å krype ned i posen. Min Tyin fra 1994 fungerer fortsatt, men den er nok ikke like bra som da den var ny...selv med Grevling trekk ble det en lang og kald natt og lite søvn for min del. Veldig kald på føttene, men vi ble alikevel liggende til 10-tida før vi sto opp. Kanskje vi sov litt mer enn først antatt alikevel. Søndag 12. Januar 2014 Ca 12km Det hadde sluttet å snø og himmelen var knallblå. Jeg var oppe en tur ”midt på natta” og da snødde det fortsatt tett, så jeg ble veldig positivt overrasket over tingenes tilstand. Det hadde kommet omtrent 10 cm siden i går ettermiddag, men i.o.m at det var såpass kaldt var det dunlett og knitrende. Ord ble vekslet rundt hvordan natten hadde vært og det var lett å se at det var kaldt. Innsiden av tarp’n var dekket av iskrystaller og det samme var soveposene. Det var nå -16C Eirik Thomas The perfect spot, skulle nesten tro noen hadde anlagt den Frokosten bestod i og en kopp kaffe en pakke instant noodles (til hver). Vi hadde begge med en pakke nudler til for å lage lunsj senere på dagen, men akkurat i det nudlene hadde kokt perfekt lenge slokket brenneren. Tom for fuel. En hel tank borte. Hmm, bruker altså ganske mye mer fuel når det er såpass kaldt (hadde ikke skjerm rundt som forhindret varmetap). Klokka hadde rukket å bli nesten 11.30 så det var bare å ta apostlene fatt. Man skulle jo faktisk gå helt til Oslo. Nå går fylkesgrensa mellom Akershus og Oslo midt i Holmetjern, så det var ikke lange biten for å komme seg til Oslo, men det er ikke uten grunn at Oslo er verden største hovedstad (regnet i areal), så det fortsatt et stykke å gå før vi er framme ved bussen. Ikke noe i veien med retningssansen... Eirik og Thomas Etter å ha krysset isen (og unngått elveoset) tok vi veien nedover Vi fulgte veien et godt stykke. Det var en kjempefin formiddag med sol fra skyfri himmel. Selv om vi gikk i skyggen for det meste. Men det var noen flotte vinterformasjoner å beskue langs veien også Veien er lett å gå på, men det er mye lengre enn stiene, også er det jo ikke så interessant å følge en grusvei til fots heller da. Ved andre anledning tok vi av veien og fulgte en flott sti innover (den første anledningen var så bratt at vi omtrent måtte hatt tau med oss) Ferden videre gikk på sti når vi kunne - og vei når vi måtte. Vi hadde et par alternativer til endestasjon så vi lot klokka og formen avgjøre. Det ble korteste og raskeste vei. Vi endte opp med å gå ned til Skar og ta bussen ned Maridalsveien til Tåsen traktene. Derfra byttet vi til t-bane og vi skilte lag på Carl Berner stasjon da Eirik skulle ned igjen til sentrum hvor han bor, mens jeg skulle opp til Ulven via Økern for så å kjøre hjem til Moss. Alt i alt en flott tur, den gode tonen fra Vinterhenget ble bekreftet og forsterket og et nytt vennskap spikret. Omtrent ruta ut igjen

Jeg bytter ut hvetemelet med Semper fin mix. Fungerer like bra. Siste bakst blandet jeg også inn tørket blåbær og knuste cashewnøtter. Men cashewnøttene gjorde dem litt vel porøse.

At that altitude on the Akademikerbreen it should be no problem to find enough snow. I digged myself in on the Kvitglacier (close to Akademikerglacier) at about the same altitude and hit the glacier ice after 2,5 meter. To make a snowcave at sea level on Svalbard might be difficult due to lack of snow, but not higher up on the glaciers. If there were tourist in that group, you can't blame them on having less wintercamp experience. It is the guides who must correct them and tell them how to place a tent in the snow and how to prepair the campsite against strong winds. We don't know what had happened there. Newspapers don't write always the thruth about these resque operations.

27m/s is a heavy storm, every tent will have problems with that. I saw this news on Svalbardposten. It is hard to say what have happened without knowing all the facts. On the Svalbardpost picture I see all the tents standing in a good shape but without a snowwall. So is this the right picture? In a situation like this I should start digging a shelter under the ground (snowcave), take my tent down and wait in the shelter for better weather.

"Aktiverer" denne tråden igjen. Går selv på lavkarbo, og har vært i kontakt med Monica Mathiassen på Drytech (Real turmat). Jeg sendte en forespørsel angående lavkarboposer for oss teltere med tung sekk. Her er svaret jeg fikk: Tusen takk for at du tar deg bryet å sende oss mail, det er helt klart et behov for lavkarbo turmat. Vi jobber i disse dager og utvikler retter som helt klart kan bli gode gryteretter som egner seg for folk som er på lavkarbo diett. Jeg har et håp om at disse kan komme ut på markedet iløpet av 2014. Så da har vi noe å se frem til