Vinnerliste

Etter noen måneder uten fast følge, har jeg endelig fått meg ny trofast turvenn. Det har vært litt tomt i heimen, selv om barn og barnebarn er hyppige gjester, og «minstemann» fortsatt er i redet. Og kona da selvfølgelig, som mer eller mindre er fast inventar hjemme, men mindre aktiv på telttur. Derfor har det vært litt stille å dra på turer alene, uten den logrende menneskevennen ved min side. Nå er vårt nye familiemedlem på plass, og bare 8 uker gammel fikk han sin første båltur. Det ser ut som han likte det, og det blir nok mange fine turer fremover. Samtidig må jeg se i øynene at de nærmeste månedene må jeg melde meg ut av milsluker-klubben, og får finne meg i kortere turer hva gjelder gå distanse. Men neste vinter blir det nok en tur over Hardangervidda igjen J Bilder av turvennen, http://uteligger.com/wordpress/?p=1443

Fikk sett dette igår på Nrk NettTv, skikkelig ålrait å se Monsen igang igjen på skjermen. Gleder meg til å se videre og hvilke områder han besøker

Nei, det var Lars som hadde bind for øynene. *..måtte bare..*

Riktig, det betyr ingen ting for den situasjonen han var i, men det kan bety noe for andre hvilke navn som står på de forskjellige stedene i fjellet. Men ellers syntes jeg at programmet var helt greit. Fin natur og så engasjerte det kanskje litt ekstra siden jeg er relativt bevandret i dette området og prøvde å finne ut hvor han var til en hver tid, og da jeg så en anleggsvei langs vannet en gang så ble jeg ekstra ivrig. Jeg trenger ikke den helt stor dramatikken for å like et slikt program. Hvis det er dramatikk jeg vil ha så kan jeg like godt dra ut på tur selv. Jeg synes også at kommentarene til Monsen passer veldig mye bedre til slike program enn de du ofte finner i tilsvarende programmer på National Geografic eller Discovery. De skal alltid forsøke å få relativt små trivielle hendelser og situasjoner til å høres så veldig dramatiske ut. Monsen er stort sett alltid like avslappet og rolig. (Bortsett fra da han forsøkte å snakke engelsk til en litt for innpåsliten bjørn i Canada, eller var det Alaska?) http://www.youtube.com/watch?v=hFGwX-BjHX8

Monsen har nok i samarbeidet med teamet pålagt seg litt selvdisiplin og ikke gå nærmere hyttere han ser enn nødvendig for å komme seg forbi. Han padlet jo også rett ved siden av stien mellom taumevatn og storevatn. Står vel endel skilt med stedsnavn på også ved de merkede rutene. Hovedfokus var vel heller ikke å tippe hvor han var, men å komme seg fram uten lokalkunnskaper og detaljert kart.

Min datter på 16 og jeg (61) gikk fra Dørålseter til Høgronden og traversen over Midtrondene til Digerronden og tilbake til Dørålseter for 2 år siden. Distansen var ca. 25 km, og samlet stigning ca. 2000 m. Det var en fantastisk flott tur, med luftige og vide utsyn til andre deler av Rondane, Dovrefjell og Jotunheimen, men temmelig slitsom for en gammel skrott. Vi brukte ca. 10 timer inkl. et par pauser underveis. Vi hadde bare dagstursekk med. For dere som skal videre til Bjørnhollia, er det nødvendig å bære oppakningen hele veien, og det vil dere nok merke. Terrenget er stort sett greit å gå, opp til toppene er det bratt ur eller steinete fjellrygger. Noen steder er det litt løst, f. eks. i fjellsiden på nordvestsiden av Digerronden. Her er steinene flate og heller utover, så man må trå varlig i tilfelle de ligger løst. Ett parti krever litt klyving, på østsiden av Midtronden vest ned mot skaret mot østtoppen. Her må man bruke hendene, men fjellet virker fast, og det er naturlige hyller og trappetrinn, så man kommer greit fram uten sikringsutstyr. Det er verdt å merke seg at det er flere sekundærtopper på både øst- og vesttoppen, så det blir en del opp og ned. Fra tidligere turer husker jeg at det fra Høgronden er bratt, men greit sørover ned mot den steinete flya på Søre Oksle og videre ned i Langglupdalen. Herfra er det transportetappe på slitne bein til Bjørnhollia. Rondane er en underlig, karrig verden uten paralleller andre steder i Norge. Toppene er runde og godslige sett fra sør og vest, men ender alle i bratte, svære stup i nord og øst. I skråningene ligger hellene strødd, mens fjellet i stupene taler sitt tydelige språk om hvor hellene kommer fra, oppsmuldret og forrevent som det er. Husk å ta med nok drikke, det er ikke mange muligheter for etterfylling på traversen! Riktig god tur!

Synes det dummeste med hele greia er at han filmer sjøl! De kunne godt sendt med ham en sprek fotograf (eller to), noe som hadde gjort det viktigste for meg; nemlig naturscenene, mye bedre..

Tre ganger så langt.

Søndagstur til en navnløs kolle langt fra preparerte løyper i Sørkedalen. Geocaching, utsikt og etterhvert solskinn. Tryvannstårnet skimtes på åsen til venstre, for den som er interessert. Oslofjorden i det fjerne. En herlig opplevelse! Måtte jo ta en selfskie:

For medlemmer av fjellforum.

Hei Jeg er ikke så opptatt av tidsfrister eller om stangfutteralet "matchet" stanga eller ikke. For meg var naturen og turen det viktigste. Aldri vært i området,men det frister mvh Jens Petter

Vår vurdering av menneskene bak den ulovlige snøscooterkjøringa er åpenbart ikke helt den samme, Elisabeth-81. Og jeg har ingen som helst tro på at det går an å koseprate slike folk til rette. Hvis du hører etter i videoen hvordan politiet bedømmer situasjonen er det åpenbart at de heller ikke ser det som en mulighet. Men du vet sikkert bedre du som har så mye politifaglig erfaring å bygge på...

Lifjellet i sol. Hvor skal søndagsturen gå? Planen var Bynuten, men broderen var ikke helt tent på ideen. Det var snø på toppen. Og etter to langturer forrige uke, kunne det passe med en vanlig søndagstur. Og hva er mer vanlig en rundt Lifjellet? Det så ut til å bli vanlig vær også. Regn og litt vind. Vi hadde regn på bilruta, men rett etter start kom jakken av, Og det ble varmt i bakkene med sola bakfra. Og vi var ikke alene om å gå søndagstur denne dagen. Alt ved stidelet til Revesdal sto det et par som ikke var helt sikre på hvor turen burde fortsette. De gikk mot toppen og vi videre mot Bymarka. Utover langs sjøen ble det mer og mer søndagstur. Været var bra, tempoet overkommelig og det var ikke for mye sorpe og vann i stien. Og vi gikk i skjortearmene. Det var en stund siden vi gjorde det. Det var spor av folk, og vi passerte noen ved Bjorhamn og hørte folk i bakken. Det har antakelig ikke vært så mye folk rundt Lifjellet siden i fjor. Og på toppen satt det kjentfolk. Vi måtte stoppe for en prat. Det viste seg at han var på «treningstur». Planen var Trolltunga i juni engang. Bortover flyene fra toppen, var kontrasten mot gårsdagens tur stor. Borte var snø, hagel og lyn. Det var sol i ansiktet og varme i kroppen. I toppen av bakken ned mot Øksendal, gikk vi på et følge med unger og voksne. Ungene spurte om bademuligheter, og var fast bestemt på å bade. Det var antakelig is på vannet bare for 14 dager siden, og frost, snø og hagel dagen før. Bading i mars? Ikke for oss, men for ungene derimot… I Øksendal ble det en liten nødvendig stopp. Oppover den fordømte bakken og videre nedover mot Dalevann og Dale var det folk. Masse folk. Og det var bra vær, masse bra vær. Parkeringsplassen var full, og det kom fortsatt folk. Etter mange turer i dårlig vær var det kjekt å få en tur i godt vær. Noe å huske de dårlige dagene, og da gjør det ikke så mye om det bare ble en «helt vanlig søndagstur». Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg tviler sterkt på at Monsen jukser med å sjekke kart i hytter eller med å snakke med folk han treffer på fjelllet.

Når det er snakk om tur i marka så er det vanskelig for meg å velge noe annet en hengekøye selv om det ikke er det letteste alternativet Her er en liste jeg akkurat satt sammen: http://www.geargrams.com/list?id=18145 Kom gjerne med konstruktiv kritikk Listen inneholder ikke mat, men spiser som regel kjøpt eller hjemmelaget tørket mat

Brukte to dager på å bygge snøhule i en skavel på Dovre igår og søndag, ble rimelig stor. Fikk også besøk av helikopteret fra St. Olavs da noen sikkert hadde ringt inn en mulig hendelse der oppe i en snøskavel på seinkvelden! Ettersom skavlen var solid og trygg måtte også de naturlige hulene inni skavelen utforskes! Undertegnede fotografert for en gangs skyld! Snøskavel-hula! Hovedutgangen av den hula vi gravde med Drivdalen der nede Nød-utgangen til vesntre, hovedutgangen nede til høyre. Etter 10.5 timers graving så det slik ut.

Dagens første runde ble unnagjort mellom ca 13:00 til ca. 18:00 Ikke kan man si at ferden har gått så veldig langt med tanke på en del oppoverbakker samt litt feilnavigering. Vi klarte å gå østover og ikke mot nord som vi skulle helt på starten av vår ferd og vi hadde også helt på tampen en kryssing av en bekk. Litt årvåkenhet gjorde at det feilaktige traseevalget ble oppdaget og man gikk tilbake og på rett kurs. Vi hadde også litt vind, men ikke noe farlig i seg selv annet enn det gjorde det litt morro med teltoppsettet. Teltene gikk uansett lett opp og kuldegroper ble gravd ut med stor letthet. Vi var nå kommet noe i det minste nærmere Finse. Leirplassen vi endte opp med var ikke så langt fra Eriksbu, men opp til Eriksbu så kom vi til å oppleve en seig klatretur neste dag. Men ca. 12km klarte vi å tilbakelegge helt på starten. Noe mindre enn planlagt, men det var helt greit å ikke gå helt løs på første dagen man er ute og man trekker på tunge pulker. Denne kvelden ble det en enkel middag som mange vil karaktererisere som lite, men slik er det ofte på turer. Man er noen ganger snauspist og lite mat går inn selv med tanke på hvilket aktivitetsnivå man har hatt tidligere på dagen. Dag 2 startet det man fint kan kalle "helvete" . Pulk på 50kg+ opp meget tøft og krevende terreng, men først må jeg si at selv om løypa som DNT har lagt ut ser forferdelig ut så er det ofte den som er lurest å velge. Den fristet først ikke, men etter å hatt ett lite forsøk på å gå oppover mot Eriksbu en annen trase som vi fort fant ut at var uaktuell returnerte vi tilbake til DNT løypa. Jeg selv hadde ett lite komisk uhell da jeg gikk ned en bakke. Snubla for deretter å bli ført nedover med hue først i snøen. Ikke så morsomt der og da, men morsomt i ettertid. Det morsomme opp DNT løpya starta med å vandre til fots med ski stroppa til pulken. Pulkene veltet stadig vekk og som man måtte på ett vis klare å få rett kjøl atter en gang. Når terrenget var såpass krevende at man endte opp med å gå til fots å sloss med pulken opp bakke etter bakke sier det noe om hvordan terrenget var. Og det går sakte da samtidig som kropper blir kjørt hardt. Og når man endelig tror morroa er over kommer en ny bakke oppover. Men etter Eriksbu og en fin seig klatring opp så startet morroa nedover. Jeg selv opplevde selv at pulkdraget delte seg i leddet og ble personlig regelrett kjørt over av pulken. Ikke bare 1 gang skjedde dette, men hele 2 ganger før jeg fikk nok å dro frem eltape å sikra leddet slik at dette ikke skulle skje. Å bli truffet av en tung pulk å bli kjørt over av den er noe jeg virkelig ikke kan anbefalle. Qwer993 fikk ikke tatt bilde av meg som var overkjørt da han fikk nok med å hjelp meg opp og holde fast pulken. Dagen i seg selv ble hard og tempoet dermed lavt med bare ca. 11km tilbakelagt. Nå skulle det i det minste ikke være flere "morsomme" oppoverbakker skulle man håpe. For nå måtte vi bli litt milslukere og tilbake lengre distanser. Vi var begge enige om at dag 2 hadde vært en tøff dag med sure lår og en god dose bannskap. Den tredje dagen er nok det man fint kan kalle en "koseetappe" med mer lettgåelig terreng i motsetning til det man hadde de 2 første dagene. En distanse på opp mot 2mil og leir ikke langt fra Dagrø kunne vi ikke kalle dårlig. Slitne kropper trenger mat og hvile og uten mat/drikke duger man ellers dårlig. Mesteparten av dagens etappe har for det meste gått i skiløyper etter at vi passerte DNT hytta Øvre Fjellstul. Dette gjorde at tempoet økte og man kunne senke skuldrene noe. I morgen kan det derimot bli spennende da det muligens er meldt vind og vi kommer til å starte dagen allerede med klatring. Man blir mer og mer vant til å være ute jo lenger man er det og det å spise mat blir viktig. I starten var ikke matlysten så høy, men har merket at den nå er mer og mer stigende. Vi hadde 1 tøff stigning den dagen, men i forhold til de vi hadde hatt på dag 2 så var det ingentig i forhold. I og med at det er meldt friske vindforhold i fjellet så endte vi opp med å gå opp til Dagrø å ha en hviledag der. Alt i alt er nok det meget fornuftig da man da er i le for vind og vær samt at man får hvilt ut slitne kropper samtidig som at man får planlagt videre ferd. Hvordan ferden går videre nordover kommer det nok en oppdatering den tid man er innenfor dekning og samtidig kobler seg opp til den store verden. Vi får se hvordan værmeldinga blir. Nå er det fråtsing i mat og å fylle slitne kropper. Bilder kommer nok når vi har litt bedre dekning på telefon Nå sitter jeg og qwer993 å koser oss med god mat og kanskje kaffe og cognac på kvelden

At kjøre med GPS fra Akershus til Elgå er lett: Dersom man har slått på at GPSen skal bruke ferjer, så kommer man til feil side av Femunden. En gang i tiden gikk det en bilferje her, sommerstid, som tog tre biler. I midten mars er det ikke sommer, og det er ikke noen år sen i 2014. Konsekvensen ble at vi kom iveg fra Elgå en syv-åtte mil senere en beregnet, etter å ha kjørt til Elgå. Men først: Vi kjørte til Elgå, og fikk hjelp å ordne transport av bilen til Valdalen, dit vi senere skulle komme på ski. Takk for hjelpen i Elgå, samt i Valdalen som hjalp oss parkere bilen på en grei måte! I Elgå serverer man meget gode vaffler. Første etappen gikk fra Elgå til Svukuriset, langs sommer-traseen. Det var tilstrekkelig med snø, men subbede litt, og noen elger flyttede seg bort fra oss langs veien. T-merkingen er litt svak, så vi hadde god nytte av GPSene her. Litt vind på de høyeste punktene. For deler av gjenget var det fantastisk å klare saken: Ny diabetesregulering med pumpe. Vi utviklede et nytt trikk før å holde blodsukkermåleutstyr varmt nog (+8 er minimum): Vi tog en neoprenlomme til en surfplatta og lade inn en håndvarmer inne i denne. Her fikk alt måleutstyr å ligge å kose seg. En håndvarmer er en liten kemi-pose som utvikkler varme under noen timer. Virket greit! (En kemipose passer til sirka 0 grader utendørstemperatur.) Siste delen av turen gikk i skymning og med altfor høyt blodsukker til en av deltakene - litt skummelt, men det gikk fint det å. God mottakelse på Svukuriset, ekstremt rene rom, og skikkelig god mat. Nam nam. For de som er interessert av maltdrykker fant vi en type som hette Rype. Stor rekommandasjon på denne lokale brygg. Dag to siktede vi inn oss på topptur. Deler av gjenget kom helt til topps i superflott vær. Skaaningen og kona prøvde ut en to-personers Jervenduk med isolasjon for å spise litt under toppen, og det er fint. Læringer: Legg ryggsekker intill hverandre med åpning åt samme hold. Åpne fjellduken i begge kortsider på forhand, så kan man stå intill hverandre inne i duken, sen sette seg ned, og åpne ryggsekkene fra inne i duken. Da er det varmt og lunt. Dag tre gikk vi til Sylen, der Turguiden hadde ordnet mulighet å spise inne, og i tillegg skutertransport for deler av følget over Grøvelsjøen sammen med større delen av bagasjet. De som gikk over sjøen fikk kaffe-og-noen-attåt-invitasjon fra en man på stranden. Vi andre endede opp ved syd-enden av Grøvelsjøen, sammen med mye bagasje. Herfra er det omtrent en kilometer til STFs (Svenska Turistforeningens) fjellstasjon Grøvelsjøen. Følg kryssmerket spor - og det innebærer at man krysser en vei. Det er ganske mange skispor, og merkingen om man kommer nordifra/Norge krever at man vet at det er kryssmerket spor man skal følge. Vi som bar den meste pakkingen kom riktig vei, meden de andre - som gått over Grøvelsjøen - gikk et antall kilometer ekstra. Veldig lystfullt, når de vel kom frem. Ellers, om noen tenker på skuter over Grøvelsjøen, så kan det være vert å vite at den Norske skuteren fikk kjøre inn i Sverige, men svenske skutere trenger spesialløyve før å kjøre inn i Norge. Fra Sverige kan man kan bli kjørt frem til grensen på sjøen, men ikke over. STF på Grøvelsjøen er veldig forseggjort: Spillrom, TVrom, flere stuer, after-fjell, butikk, skiutleie, vallabod, bastu/sauna, etc. Det var stor kveldsbuffé, igjen flere lokale maltbrygder, og frukosten leverte alt vi kunde ønske. Man kan kjøre bil til Grøvelssjøns Fjellstasjon, så det var godt om folk i alle aldrer her. Fjellstasjonen har mye historie; det var en opplevelse i seg selv å gå rundt å se på gamle bilder med mere. Dag fire - siste dagen - gikk vi til Valdalen. Litt komplisert i begynnelsen, da vi ikke hadde GPS-kart over Sverige med oss. Flott vær, flott snø, og kortfelleføre. Framme i Valdalen på noen timer, og bilferd hjemover. I summe en utrolig fin tur. Bra vær, passe temperatur, ikke for mye vind, skikkelig god mat, og ingen eventyr som gikk over grensen (en diabetes på høyfjellet i sterk kulde var noe vi hadde planert nøye for - ekstra mat, ekstra sovepose, fjellduk, ekstra batterier, nødtransportpulk til person eller bagasje, manuelle insulinpenner, ...). Takk til Turguiden med familie!

Det er jo alltids gøy å se hvor lett det faktisk er mulig å gå, men etter jeg kom meg ned på rundt 5kg i basevekt så føler jeg ikke at komforten ved å bære en lettere sekk har vært nevneverdig bedre de gangene jeg har pushet vekten. Jeg vil alltid ha vekt i fokus når jeg kjøper nytt utstyr, men jeg kommer nok aldri til å velge det letteste alternativet bare fordi det er lettest. Å velge en tarp som f.eks pocket tarp fra Zpacks som er laget i 0.34 cuben fiber blir helt feil for meg da jeg tror denne vil ha et veldig begreneset bruksområde og dårlig holdbarhet. Jeg liker å ha utstyr jeg kan stole på, spessielt når det gjelder sekk og skjul På bakke tarper har jeg gått bort ifra å bruke de tynneste bardunene som f.eks 1.25 spectra og bruker heller 2.3-3mm barduner da de tykkere bardunene er mye lettere å jobbe med + at de ikke vikler seg sammen som en stor spaghetti hver gang jeg pakker ned. Veier litt mer, men er mye mer praktisk. Har begynt å tenke mer og mer "smart light" som en annen her inne så fint kalte det

Hei yopa -DNT har tre hytter i Østmarka som kan benyttes, Øvresaga, Bøvelstad og Røyrivannskoia. Øvresaga og Røyrivannskoia er lett tilgjengelig med sykkel. (tralle) -Kanopadlig innover Losbyvassdraget er en mulighet. (kanoutleie på losby) -Sjekk barnas turlag, de har mange fellesturer iløpet av året. Ellers så er det jo tusenvis av muligheter, Og ulven får du nok "desverre" aldri se...

Vi er en familie på tre som har lyst til å dra mer på tur og bli litt mer "friluftsfolk". Vi voksne er begge vokst opp med å være mye på tur, men i mange år har det blitt minimalt utover korte, enkle turer. Nå har vi flyttet til boligområde rett ved Østmarka, naturlig å gå inn i marka fra Rustadsaga eller Haraløkka. Hvor er det fint å gå herfra med ganske sprek 4-åring? Evt dra på sykkeltur med sykkelvogn kombinert med balansesykkel til mini? Hvor kan det være fint å telte? Noen hensyn å ta på tanke med ulv? Har hørt at det er ulv i marka her. Andre gode tips for å bruke Østmarka som utgangspunkt for å gjenopplive friluftsgleden hos oss voksne, og vekke den hos 4-åringen? Takker for alle tips:)

En liten helgetur med en kompis sitt nye fjellheimen 3 camp, pluss et bilde som viser wiglo lt 4 og plugger i ett Nanok L soveposetrekk. Stenger er utenom/ikke plass. Ved siden av ligger mitt Fjellheimen 4 Camp som målestokk. Ble fornøyd med den løsningen for å spare plass i sekken.

Denne serien er for øvrig hentet fra konseptet Ultimate Survival Alaska. Handler om rundt 8 personer som skal fra A-B. De får nesten ikke mat og får kun ha med det de kan bære selv, i tillegg prøver de å være kreative busch crafters, helt sånn tilfeldig. Desverre tror de fleste som lager sånne serier at folk er dumme, og ikke klarer å gjennomskue at det som ser ut som tilfeldigheter bare er iscenesatt. Det er det som irriterer meg med amerikansk reality. Hadde de bare vist det som det var, uten all den dramaen som er skuespill, ville seriene vært helt utrolig bra. Der kommer Monsen inn. Han gjør ting ekte. Han vet, og vi vet at dette er en serie. Han skal vise oss hvordan man kommer frem i skogen, uten å gjøre de store ting ut av det. Så, den norske versjonen er mye bedre enn den amerikanske, mest av alt fordi de som lager den norske versjonen ikke tror at publikum er idioter som ikke skjønner noe som helst.

Årets første ørret fangst kom i dag. 5 stk bet på. 2 stk kom seg unna. 1 ble satt ut grunnet størrelse. og 2 ble med hjem til middags bordet:) minste var 290g og 29cm (hadde blitt satt ut om den ikke var vanvittig kroket. alle 3 krokene godt ned i gapet) største var 450g og 36cm. Alle ble tatt på sluk. den minste tok en 18g gul og oransje sildesluk. Den største tok en 18g hel sølv sildesluk.

Sauene i fjellet her i sørvest pleier være ganske så sky, største problemet er når man kjører bil og de ikke gidder å flytte på seg. Eneste gangen jeg har hatt for innpåslitne sauer rundt teltet er når jeg har campet langs Hemsila (type kommer dinglende med bjeller kl 5 på morgenen og begynne å gresse inntil teltduken).

Noen som vil sponse meg med denne listen?

Hunden er det lurt å holde i bånd uansett hvor du er. Kjenner flere jegere som har luftet hunden og har måttet tilbringe litt tid i et tre fordi hunden hadde med seg en elg tilbake til eieren....... Så lenge du holder avstand og opptrer rolig tar ikke moskusen noen notis av deg. Anbefalt sikkerhets avstand på 200 meter bør overholdes dersom du ikke har noe erfaring med dyrene.

Liker dette teltet, lett og ikke minst god plass i det.

Anbefaler du en vinterpose til tre-sesongs bruk?

Det er sikkert veldig individuelt, men jeg er 170 cm og har det flotters i 175pose og 180pose.

Høres nesten ut til at det er få sau-frie fjellområder i det sørlige norge og at trådstarter heller bør gå en tur til Finnmark. Kan ikke huske å ha sett sauer der. Bare rein.

Høres ut som om dere har kost dere. Det er bra og fint at dere ikke lar dere stoppe av en utfordring med en sykdom. Som du beskriver Grøvelsjøhytta, synes jeg den virker litt voldsom stor for meg personlig og det frister ikke direkte å dra dit.

Om du tenker litt utenfor "boksen", så har du den perfekte løsningen her. Under 500 gram, og mer enn nok plass i høyden også. http://zpacks.com/shelter/hexamid_plus.shtml

Hei Tiur3, vi hadde 2*GPS, 2*papirkart i vanntette lommer, 3*kompass, 5 * folk som kunde handtere kart og kompass . Vi planerte for å kunne handtere å kunne gå i to grupper der som det trengtes og å kunne handtere en nedgravet natt ute. Skal vel tillegge at det kompliserte på turen fra Grøvelsjøen kun bestod i å velge riktige skispor i begynnelsen, av turen. Når det gjelder episoden med bil-GPSen, så kunde vi direkte når vi slog in "Elgå" se at slutt-destinasjonen var korrekt. Kanskje bidrog det til at vi stengte av hjernen - Det at vi kjørde langt på feil side av Femunden burde tre av oss ha sett med én gang. (Rødmer litt.)

Jeg er ca 2 m, og både Hilleberg Akto og Ringstind er ikke lange nok. Jeg ligger på en Down Mat 9, og det at man kommer litt opp fra bakken gjør at effektiv liggelengde blir kortere. Jeg har ikke funnet et enmannstelt som har god nok lengde. (Om man leter i lettvektsutgavene blir det gjerne verst, for den enkleste måten å spare vekt på er å lage ting mindre..) Mitt råd er å finne et lett tomannstelt. Da kan man ligge litt diagonalt, og slipper å komme borti duken i fotenden.

Har et MSR Carbon Reflex 3. Veier 2,1kg, lett å slå opp og meget vindstabilt. Åpning i begge ender så det blir nok oksygen. Brukes mest i høyfjellet da man kun trenger en pressening og litt tau i skauen.

Hehe fårehunden liker sau. Det er eiern som ikke gjør det Men eiern liker rein da. De er fine og ikke plagsomme

Underlig at han hadde shimano force master trekk på stanga, men fisket med speedmasteren han altid har med seg! Ser ut som trond har plukket utstyr fra utstyrslageret til monsen sjøl! Superfornøyd med programmet, og gleder meg til å se resten!

At det er pop med grusvei for mosjonistene opp til en topp er greit nok. Men her er det stort sett ikke snakk om grusvei til en topp i enhver kommune. Jeg har vanskelig for å tro at grusveiene bidrar noe nevneverdig til friluftslivet. De som trives med å gå på grusvei har allerede mer enn nok alternativer. Det er dobbelt så mye skogbilsvei og traktorvei som det er riksvei og fylkesveier.

Her er et par youtube videoer som jeg tror folk kan ha godt av å se: Del 1: http://www.youtube.com/watch?v=GkhupkB2Xfw&app=desktop Del 2: http://www.youtube.com/watch?v=8YhLjV9FV1Y Er det noen som innbiller seg at folk som dette egentlig har ønske om å følge lovlige løyper? Get real !

Slik holdt vi øye med Monsen på villspor Lars var på chat etter programmet

Myggolje vanligvis unødvendig i marka i mai. Kan variere fra år til år. Av samme grunn kan innerteltet ofte sløyfes

Ok. Fant ikke filmen, men her er avisstykket sammen med et finfint bilde av 3 haner som krangler om ei høne utpå isen http://www.ostlendingen.no/nyheter/løten/orrhaner-spiller-opp-til-isdans-1.8341814 Sent from my GT-S6500 using Tapatalk 2

Hei Majja og velkommen til Fjellforum. Hva med biff i strimler, sopp og grønnsaker med ris til (boil in bag varianten)? Eller fajitas? Kanskje omelett med grønnsaker og/eller skinke (ha med forstekt baguett eller ferskt grovbrød til)?

Ble en flott topptur til Storeknuten i dag. Første gang i år det ble anledning til å komme seg helt opp. Har vært mye vind og dårlig vær i vinter. Men selv om det blåste litt på toppen i dag også og været var vekslende fra null sikt til sol så var det absolutt en fantastisk flott tur. Fikk testet vindsekken i pausen på toppen også. Blåste såpass friskt at det var greit med litt ly. Måtte bandasjere opp kneet også litt før nedturen da det startet å trøble litt igjen, så fint å gjøre det inne i vindsekken.

For en tid tilbake startet jeg denne tråden. Meningene var mange. Når jeg i ettertid følger innleggene i Fjellforum, får jeg bekreftet mine bange anelser. Opptattheten av utstyr er formidabel. Hva slags turer er det egentlig folk skal ut på? For en vanlig tur i fjell, skog eller mark trengs bare vanlige hverdagsklær. Det som diskuteres her har mer relevans for ekspedisjoner til Huttaheiti.

Det er mange som har sagt det før, men jeg sier det igjen. Turene (og bildene) dine inspirerer virkelig til å reise ut på tur.

Omtrent sånn det var for meg også. Stadig vekk ble den søkt opp. Når den i tilleg dukket opp til god pris i slutten av november og 2014 var/er planlagt som et kjøpestoppsår, var jeg ikke vond å be. Er veldig fornøyd med nøyaktigheten på klokka. skiller bare noen få ti-metere på løperunden min på ei mil. Pulsbelte har jeg også. Det er alltid på når jeg trener. Har ikke fått testet høydemåleren ennå, men den skal vist være temmelig nøyaktig.

Helsport Ringstind 1-2 Superlight

Er man interessert i bil handler det for de fleste ikke bare om å kjøre bil. Hva slags bil, motor, komfort osv kan for mange være vel så viktig. Slik er det vel også med friluftsliv og nok innenfor de fleste interessefelter. Skulle vi slutte å diskutere utstyr, kunne vi vel like godt lagt ned hele forumet. Da hadde det blitt ganske dødt her. For meg er utstyr en del av hobbyen. Ikke nødvenigvis å kjøpe dyre greier, men å orientere meg i jungelen før jeg går til anskaffelse av noe nytt. Da er ulike forum på nett, slik som fjellforum, gull verdt. Jeg føler meg ikke som en utstyrsfrik selv om jeg ikke går i samme jakke til jobben som på fjellet.