Vinnerliste

Mitt Keron har rom for doble stenger hvertfall. Naar det gjeld tema for traaden er eg sikker paa at baade redningsmannskap og kvinna har laert noko av denne hendinga. Redningsmannskapet seier ho sa ho ville ta seg ned paa eiga hand. Kan ho ha vore i ein lett sjokktilstand som gjer at ho ikkje hugsar heilt? Kan det tenkjast at redningsmaanskapet burde sett det med sine faglege briller paa og teke ei "sjefsavgjerd" ? Kan det tenkjast at dei vegrar seg, naar nokon som er profilert som "eventyrar" seier at ho vil ta seg ned sjoelv? Spm er mange, som regel greier folk aa laere utan at skyldfordeling er naudsynt. Eg har ei vennine som var utsett for ei ulykke tidlegare i vinter. Ho laag kinkig til i ei hole, og naar redningsmannskapet kom, vart det avgjort at ho skulle assisterast i aa gaa ut sjoelv. I ettertid har ein sett skadeomfanget, og ein kan sporje seg om det var heldig at ho gjorde det. Men ho var i foelge seg sjoelv og redningsmannskapet heilt roleg og klar naar ho snakka til dei. Enkelt? Nei. Takk for godt redningsmannskap som vert sett i vanskelege situasjonar og skal takle dei paa strak arm under vanskelege tilhove, og takk for folk som torer trykke paa knappen naar det verkeleg dreg seg til. Baae deler er viktig, og Eg tenkjer at det er viktig at alle diskusjonar i etterkant gaar fore seg med formaal om laering framfor skuldfordeling

Den største tabben var det nok helikoptermannskapet som gjorde. Helt uakseptabelt å forlate jenta i denne situasjonen. Å skylde på kommunikasjonssvikt holder ikke.

Noen ganger er det helt all right – å velge en enkel tur. Været var ikke helt med denne lørdagen heller. Det ble meldt om vind og regn. Etter en del turer med både regn og vind, hadde jeg avgjort ikke lyst på en våt langtur. Det måtte derfor bli en kjapp tur rundt Lifjell. Og det var så avgjort rette turen denne dagen. Værmeldingen tok feil. Regn er nå en ting, men når værgudene skrur opp vindmaskinene og i tillegg hiver både snø og hagel i hode på uskyldige turgåere, da må det være lov å klage. For virkelig å understreke at det er de som bestemmer, fyrte de av noen salver med lyn og torden i tillegg. Men ved starten av turen, var det ingen ting som tydet på spesielt dårlig vær. Det regnet, men det har de gjort før. Det blåste, heller ingen stor nyhet. Jeg ble litt betenkt da jeg kunne høre innflygingsradaren allerede nede ved sjøen. Men egentlig var det tilnærmet normalforhold. Utover langs sjøen hadde jeg vinden i ryggen, og jeg håpet at tingene ville roe seg til jeg kom opp på toppen. Så feil kan man ta. Men noen små oppmuntringer må kunne tas med. Bjørka er klar for våren. Det var knopper på greinene, og med noen fine varme dager, vil det ikke ta lang tid før de står grønne. Og det var tross alt ikke frost. Det nærmer seg vår. Ved Bjorhabn lå det slengt en masse stein. Til å begynne med kunne jeg ikke forstå hvor all steinen var kommet fra. Jeg kunne ikke se et rassted oppe i lia. Men forklaringen må være at det er ”rester” etter en sprengning av gammelt krigsutstyr som ble gjennomført i uka. Etter mengden av stein og hvor høyt vannet hadde vært, så må det ha vært betydelige mengder sprengstoff. Over flyene opp mot toppen blåste det. Jeg hadde problemer med å holde meg på beina. Skyene ble mørke og uten egentlig å tenke på det, gikk jeg bare rett forbi huset og videre ned fra toppen. Det er normalt med en stopp her, både for å ta noen bilder, og for å hive innpå ne varm saft. Ingen pause denne gang. Og det tror jeg var rett. Et stykke etter toppen begynte det å hagle. På plankene over myra, holdt jeg på bli blåst over ende og ut i sorpa. Og litt lenger nede smalt og blinket det. Skikkelig. Det var ikke opphold mellom lynet og torden. Jeg har opplevd lyn i heia før. Den gangen smalt og glimtet det i ett. Nå var det bare to glimt, men rett ved. Jeg trenger ikke flere… Etter en stund ga hagelet seg, og ble avløst av snø. Det ble sleipt og glatt. Nede ved Dalevann møtte jeg en hel gjeng engelsktalende ungdom. Det var egentlig ikke forhold oppover for folk uten erfaring, men så mange som de var, er det ikke noen stor fare. Uten om disse ungdommene, møtte jeg ingen andre, og det var for såvidt bra. Nede ved bilen var det kaldt og vått å skifte klær. Og termometeret i bilen vist to små grader. Heller vinterlige forhold. Denne lørdagen ble en tur rundt Lifjell ikke bare en vanlig treningstur, men også en litt spennende opplevelse. Og jeg er glad jeg ikke valgte å ta turen andre og høyere plasser. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg storkoste meg for TV'en , fin og lun tone i programmet interaktiv deltagelse via ut.no ble vanskelig ettersom trafikken drepte responsen på nettstedet

Hvor viktig utsyret er for turen blir et individuelt spørsmål. Men en ting er sikkert, for meg er utstyret alfa og omega. Å handle nytt utstyr gir meg en umiddelbar tilfredsstillelse, samtidig kunne jeg aldri gjennomført noen av mine turer uten riktig utstyr. "Ikke la utstyret bli turen" sier noe, men dette er vanskelig å si til en som sitter på 8000m høyde og trenger en ny oksygenmaske. Greit nok, friluftsliv for meg er ikke en tur i marka med joggesko eller crocs for å lufte bikkja. Friluftliv for meg er eksempelvis å nå høye topper (Aconcagua og Denali) eller krysse Grønland, noen vil si ekspedisjon, men likefullt friluftsliv (anvendelse av egen fritid med fysisk aktivitet i naturen). Utstyret gir en anleding til å planlegge en tur som faktisk er gjennomførbar. Uten utsyr hadde jeg nok ikke hatt den samme interessen for friluftsliv. Da hadde jeg nok heller sittet hjemme i sofan og sett på Natural Geographic, men istede har utstyret gitt meg mulighet til å realisere mine drømmer.

Enig. Jenta har trykket på nødknappen, det blåser litt i overkant mye, så mye at det er helt på kanten av hva redningsmannsskapet takler. Da må noen ta kommandoen og skjære igjennom. Tonje er antagelig en skikkelig tøffing, både fysisk og mentalt, men storm og ødelagt telt kan nok få enhver til å slutte å tenke rasjonelt. Da må av og til andre ta avgjørelsen, det skulle helikoptermannskapet gjort.

Med Anne Rimmen ventende skulle enhver som er utstyrt med testron funnet rimelig greit fram !

Liker du ikke de nye planene om å gi tilgang til motorisert ferdsel i naturen? Støtt da gjerne dette oppropet fra turistforeningen. http://www.turistforeningen.no/stillenatur/ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Turistforeningen-i-strupen-pa-Regjeringens-snoscooter-politikk-7385292.html

Høres greit nok ut det, men du skal nå ned igjen også fra fjelltoppen så det må jo være opp til enhver hvor mye en skal legge i utstyret. Kommunisme på friluftsfronten er det nok ikke enda. På vegen kjører ikke alle med Trabant heller.........

Dette var veldig bra, synes jeg! Men Ally-kanoen så litt ut som den ble rasket sammen i full fart, hehe.

Det blåste friskt i Troms i natt, og Tonje Helen Blomseth fikk en dramatisk opplevelse. http://www.nordlys.no/nyheter/article7244957.ece http://www.nrk.no/nordnytt/ble-reddet-av-hunden-i-snostormen-1.11621400 Utpå natta knakk teltstengene og Tonje valgte å pakke utstyret, og gå ned fra fjellet mens utstyret ble lagt igjen. Etter å ha gått et stykke, snur hun for å gå tilbake til utstyret. Nå er sporene fokket igjen, og hun finner ikke tilbake til utstyret. Hun forsøker å grave en snøhule, men får det ikke til, og velger å utløse nødpeilesenderen. Etter mer leting finner hun tilbake til utstyret, og får gravd litt ly. Det går heldigvis bra til slutt, takket være flaks og vilje til å ikke gi opp. Nå skal jeg være ytterst forsiktig med hva jeg skriver, så det ikke misforstås. Jeg er imponert over viljen til Tonje, men det må være lov å stille litt spørsmål, og lære litt fra en slik situasjon. Tonje etterlot utstyret for å forsøke å gå ned fra fjellet. Dette er det siste en bør gjøre i en nødsituasjon. Utstyret er det som kan redde liv. Om en velger å gå, skal (nød)utstyret være med. Å finne igjen utstyr i stiv kuling og snøfokk er bare flaks. Er det drittvær, så kan en ikke satse på rask hjelp på fjellet. Helikopter kan ikke fly, og det er vanskelig for redningsmannskap å finne frem. Det viktigste er å ikke gi opp. Så lenge en er i bevegelse er en i live. Denne gangen gikk det bra takket være viljen til å ikke gi opp, og en del flaks. Vurderingene kunne vært bedre.

Landing med helikopter i utmark omfattes av motorferdselloven med samme krav til tillatelse/dispensasjon som eks snøskutere.

"Gjennom" er noe udefinert, hvor har du tenkt å starte og slutte turen? Kanskje holder det med "Norge-Serien Susedalen 1:50.000" begynner du helt syd, må du nok også ha "Norges-Serien Røyrvik 1:50.000" Se forøvrig oversikt over alle kartene her: Kartbutikken

Det er nok smart å ha med. Men hvis teltet først kollapser i en skikkelig storm, har ikke en person sjans i havet til å klare å gjenreise et telt som først har blåst ned. Iom at teltet revnet opp pga knekte stenger så fikk nok Tonje litt panikk og evakuerte...

Hilleberg skal vel ha plass til dobbelt sett teltstenger

Såvidt jeg vet, har alle hilleberg sine stangkanaler og stangkopper plass til dobbelt sett med stenger, og har hatt det i alle år. Jeg pleier å doble den lengste stangen om værmeldingen er hissig

Ikke nødvendig å kunne eskimorulle. Mange havkajakker er greie å komme opp i også etter å ha falt ut av kajakken. Man snur kajakken riktig vei, åler seg opp bakfra, smyger beina ned i cockpit og lenser ut vannet med en tom isboks el l. Det er greit å ha øvd på dette før man får bruk for det. Har forøvrig aldri gått rundt på sjøen, kun ved utfordring av naturkreftene i strie elver med skikkelige stryk. Holder man seg langs land i stort sett bra vær bør ikke risikoen vær så stor med vest og overkommelig svømmedistanse til land, spesielt ikke om man er flere i følge. Og så må man selvfølgelig kle seg etter forholdene. Med spruttrekk, tett kajakkjakke og sydvest holder man stort sett varmen. Har padlet i ned mot -5 uten å fryse.

Hun ba da om hjelp. Det var derfor hun trykket på nødpeilesenderen. Da helikopteret kom oppstod det en misforståelse mellom henne og hjelpemannskapet. Hun hadde absolutt ikke regnet med å bli stående tilbake i stormen da helikopteret dro.

Ørret før frokost i Sveio i morges

APROPOS HELI-SKIING: Folk som ikke gidder å flytte seg til topps for egen maskin kan vel ganske enkelt benytte seg av eksisterende alternativ i.e. alpinanlegg med skiheis og la være å belaste miljøet med helikopterflyging. Verre bør det vel ikke være.

Har vore eit tema paa Sunnmore i vinter og fjor haust. Kan fortelje at det mobiliserte. Soknad vart heldigvis avslatt.

I dag blir det nok en tur i nærområdet for å sjekke fuglekasser før sesongen begynner. De skulle selvfølgelig vert rengjort når det var frost, men den dagen hadde jeg ikke anledning til å gjøre det. Det blir en del klatring i trær og det skal bli interessant å se om hakkespetten har ødelagt mange denne vinteren. Her hjemme i hagen hadde en hakkespett utvidet hullet på en meisekasse slik at det passet for en stær, og en hakkespett selvfølgelig, og så hadde den fylt opp nesten halve kasen med furukongler. Men den maten fikk den nok ikke behov for i den milde vinteren vi har hatt i år. I fjor vår / sommer så klaget bøndene på dårlig gjenvekst og mulig avlingssvikt midt i juni, men i år har noen allerede begynt å så midt i mars. Ja naturen er ikke god å forstå seg på.

Ulempen med et telt som kollapser er risikoen for oksygenmangel dersom man blir liggende. Fokksnø som langsomt begraver hele følget. I alle fall dersom man bare blir liggende i posen. Kan jeg tenke meg. Ekstreme vinterturer er ikke min kopp te.

Utstyrdebatter kan være nyttige på mange måter. Blant annet kan det være slike debatter som bidrar til utvikling på utstyrsfronten. Hadde ingen diskutert friluftsutstyr hadde vi kanskje fortsatt slitt med 70 -tallets versjoner.

For en tid tilbake startet jeg denne tråden. Meningene var mange. Når jeg i ettertid følger innleggene i Fjellforum, får jeg bekreftet mine bange anelser. Opptattheten av utstyr er formidabel. Hva slags turer er det egentlig folk skal ut på? For en vanlig tur i fjell, skog eller mark trengs bare vanlige hverdagsklær. Det som diskuteres her har mer relevans for ekspedisjoner til Huttaheiti.

Det som er trist her, i denne diskusjonen, er det konsekvente bruket av ordet frislipp, det er jo overhode ikke det det er snakk om, og heller ikke realiteten av forslaget, men en klassisk hersketeknikk, for å få allmenheten til å tro at det er rett.. Har selv scooter, og kjører ganske mange mil i sesongen, når løypene er åpne for å komme meg til hytta, eller en tur for å få frihetsfølelsen ala det man har med motorsykkel..mulig det er latskap, men å kjøre en scooter i løpenettet her er ikke lett og krever sitt..jeg bor her jeg bor får å kunne ha muligheten til ro og naturen, og det går veldig fint på tross av scooterene og det "bråket" det medfører, som er tilnærmet null forøvrig. En annen tanke jeg får her er at kunnskapen om snøscooter er veldig dårlig..

Eka Viking tursag http://www.xxl.no/jakt/kniver-og-okser/kniver/eka-21kombi-sag/p/1081373_1_style En kompis av meg har denne og den er super, så jeg har leitet etter den en stund... Veier 438 gram på min kjøkkenvekt og dersom du bare trenger vedsagen kan du spare 80 gram på å ta de to andre sagbladene ut av sagen... Hvem trenger metallsag i skauen? Kjøttsag kan være hendig, men det begrenser seg jo til jaktensesongen... Ved derimot er kjekt hele året

Rådmannen har kommet med sin innstilling, så får vi se hva de folkevalgte bestemmer. All ære til en fornuftig rådmann, men det er jo tross rådmannens jobb å tenke på de økonomiske konsekvensene og det å få sydd sammen kommuneøkonomien, ikke alltid like enkelt.........

Det vi diskuterer er de uonska konsekvensene av en liberalisering nar det gjelder motorisert ferdsel i utmarka med snoscooter. Det meste av det du kaller "hevder" er godt dokumentert. Jeg er litt forundra over at friluftsfolk og fjellfanter ikke er mer engasjert i a verne den fantastiske utmarka og naturen var fra leketoy, stoy og uonska menneskeskapt pavirkning, spesielt med tanke pa dyrelivet og faunaen. Dette er ingen forsoksarena hvor alle konsekvenser kan reverseres.

Ønsket om å ha det stille på fjellet er høyst subjektivt. Jeg vil helst ha det stille. Det at jeg er stille affiserer ingen, men det at andre bråker affiserer meg. Det er da vel hårreisende urettferdig? En idiot er vel problematisk uansett hvor det skulle være.

"Villmarksjenta" har tatt den turen. Kanskje du finner noen gode tips i bloggen hennes? Hun har også skrevet bok om turen. Du finner henne også på Facebook.

Kjørte nordøstrenna fra Soleibotntind i fjor. Se link:

Fin turrapport. Litt sent nå, men tror jeg vil prøve meg der neste vinter. Har fisket en del der i den isfrie tiden, og det er så absolutt liv

Vi er på tur vi også.. Friskt på fjellet

Virker som om noen tror at man tørker tannkrem for å spare vekt på selve tannkremen (redusere fuktighet)? Jeg tørker min tannkrem fordi jeg synes det er praktisk å ha små "tyggiser" med tannkrem som jeg bare kan putte i munnen, tygge et par ganger og så pusse tenner. En bonus er at det veier ingenting Selvsagt kan man kjøpe inn små tuber, men det er jo utrolig lettvint å legge ut en stripe tannkrem på bakepapir noen dager og så kutte de opp i passe biter. http://sagebrush-trails.com/toothpaste-dots/

Liker svært godt

Jeg ser du skriver "tannkrem" med sprittusj på sugerørbeholderen din. Vil ikke dette gi unødvendig vekt? Hva med å kutte ut noen bokstaver og heller bruke forkortelser? Eventuelt kan du jo risse inn teksten med ei synål. Vil nok tro at det er en del å hente her siden du da fjerner enda litt mer plastikk fra sugerørene.

Har du tenkt på hvor mye du kan spare på å drikke en slurk mindre vann hver gang du drikker eller å halvere påleggsmengden på brødskiva. Hva med å legge både tannkrem og tannbørste igjen hjemme, ta ut annen hver knapp i skjorta, klippe av dusken på lua, klippe bort halve skolissene og snøre skoene i hvert annet hull, fjerne ermene på T-skjorta, erstatte buksebeltet med en lang skolisse, erstatte stengene på solbrillene med en strikk, glemme GPSen og mobilen hjemme, fjerne teltpluggene og spikke nye av tre hver gang du setter opp teltet osv. osv. Og for ikke å glemme et skikkelig klyster før du går hjemmefra. Det er et enormt innsparingspotensiale i alt det vi drar med oss på tur hvis vi bare bruker fantasien. Hvis du er iherdig nok så kan du kanskje klare å spare opp mot 100 gram eller mer. Tenk hvilken vektbesparelse det ville gi beina dine, og hvis du øker helgeturen til 5 eller 6 mil? Jeg tør nesten ikke tenke på hvor stor innsparingen ville bli. At jeg ikke har tenkt på dette før. Spøk til side. Kreativiteten lenge leve. Det er alltid litt oppmuntrende å lese slike ting. Spesielt på en søndag morgen når jeg nettopp har oppdaget at det har vert tyver i hagen min i nattens mulm og mørke. Et gammelt stokkanker på ca. 50 kilo er faktisk forsvunnet. Til og med steinene som det lå på. Ja ja, heldig for tyven at jeg ikke så ham. (Et par bilder av ankeret mitt.)

Nå går jo de aller fleste innom sverige og/eller finnland på turen så om man kun skal gå i Norge for å få "godkjent" er listen over de som har gått NPL rimelig kraftig redusert.

Pakket sekken lett for denne tredagersturen. Gikk fra Gautestad i Evje og Hornnes kommune og retning nordover. På heiene mellom Setesdal og Tovdal. Terrenget er svært kuppert og noe vanskelig framkommelig. En kilometer på kartet blir gjerne to i terrenget. Etter en uke med mye vind og snødryss hjalp det å gå på toppene og kollene der det var mest avblåst. Søkte bare ned i dalene hvor det står urskog for å fyre bål og bygge barhytte. Fordel her med lett sekk i dette vanskelige terrenget. Her kan man egentlig gå til Skafsåheia, 10 mil lenger nord uten å treffe på veg. Det ble forsøkt på 80 tallet å legge vei over her mellom Setesdal og Tovdal, men heldigvis hadde daværende miljøvernminister Torbjørn Berntsen baller nok til å stoppe prosjektet. Tredje dagen traff jeg på kraftlinjer og bøyda da mot vest og kom ned til Bygland etter en fin tur. Gikk uten kart og kompass. Hadde lagt inn 8 waypoints på min gamle eTrek GPS som jeg lovet madammen å gå innom. Hadde heller ikke mobiltelefon så jeg måtte være på Bygland før torsdag klokka 1700 ellers trykket hun på den store knappen. Temperatur stort sett mellom minus 7 og minus 10 med en skarp austavind og sno. Nare som det kalles her. Rakk tidsfristen med god margin. Fikk også tid til å fylle på med noen etterlengtede kalorier på butikken i Bygland... Pakket sekken med følgende: Helsport Spiterstulen Sovepose 1100 gram Grevling Soveposesekk 450 gram Underlagsmatte Skum 350 gram Thermarest Neo Air Underlagsmatte 450 gram Anna Ullbukse 400 gram Fleece Genser 500 gram Ullsokker og Vindvotter 250 gram GPS, Hodelykt med extra Batterier 400 gram Gryte med holder, skje, fyrstikker, tannbørste/krem 250 gram Kniv og sag 450 gram Fotoapparat 250 gram Pocket bok 250 gram Tørkerull 50 gram 3 sjokoladeplater a 200 gram. Tot 3350 kcal 600 gram 3 stk Real Turmat Tot. 1796 kcal 450 gram 2 halvlitre flaske vann 1050 gram Tørr never 50 gram Startvekt: 7300 gram i sekken som var en 48 liters Gregory Alpinisto, vekt 1640 gram. På kroppen: Unnik, Brynje bukse netting, Norønna Trollveggen Goretex bukse, tynne ullsokker, Garmont ski sko,Berghaus Gamasjer, Brynje trøye netting, Dovre tynn ulltrøye, Bergans bommulsannorakk anno 1972, Ullhals,Ullvotter og Lue. Ski: Åsnes Amundsen med 40 cm felle. Swix skistaver. Tørrfuru som ble ribbet til Luncbål: Hellar langs ruta, som kunne ha passet til overnatting dersom den hadde kommet senere på dagen: Barhytte og bål. Bedre enn det flotteste hotellrom.... Forsøk på en selfie i urskogen falt ikke helt heldig ut : God Tur !!

Vi som bor her ved vestlandskysten vet godt hva vind er, og noen av oss vet også at det ikke er noe problem å seile mot vinden. Det er det som heter å krysse, og det er da det virkelig er gøy å seile. Å ro er vanligvis heller ingen problem, bare man har riktig redskap. Moderne Tupper ware taper ofte mot gammel norsk trebåttradisjon. Selv har jeg en gang opplevd å ligge fredelig å fiske ved en stake og bare klukkingen fra sjøen mot båten brøt stillheten. Så, som skutt ut fra en kanon, kom en guttunge i pappas båt, en cruiser til en håndfull millioner. Han strøk så nære min båt at jeg var sikker på at det ville smelle, men heldig vis så kom jeg unna med noen kraftige bølger. jeg anslår avstanden til ca. 5cm. Han la til vet et feriested tilhørende en eller annen misjonsforening i nærheten, og etter at en lettere irritert sportsfisker hadde besøkt dem var det tydelig på farens reaksjon at det i hvert fall ikke skulle bli gutten som skulle kjøre båten hjem. Jeg går inn for stillhet både til vanns og til lands. Det er som med tobakksrøyk. Noen få skal ikke få ødelegge for flertallet.

Förslaget som ligger nu gäller inte bara skoter, utan även annan motoriserad transport, som jag har förstått det. Jag är inte imponerad hitills av den nya regeringen och har svårt att se några tydliga skillnader från den förra, som jag inte heller gillade. Men dom har bara hållit på 4 veckor, dom små blå, så vi får väl ge dom lite tid. Dom kan i stort sett bara bli bättre. Räcker det inte med "opprop" så får vi väl ta till upplopp.

Stemmer! Jeg lagde en grop og dekka den med bjønnskit. Så kom det en stygg kar travende med en svær sekk. Jeg reiste meg opp og skrek bøøøø og da for styggen avgårde ja.

Du mener vel ikke i fullt alvor at det skal føres bevis for meningsytringer?! Forøvrig ser jeg ofte tendenser til påstanden. Helt klart en god del (svært mange) som kompenserer manglende erfaring og kunnskap med overdreven mengde og utstyr. Det gjelder på mange andre områder også. Men det er jo ikke dermed sagt at det gjelder alle.

I 1976 var jeg i ferd med å ta av på utstyrsfronten. Min familie og jeg var beordret til Andøya, et eldorado for friluftsliv. Og ikke nok med det der fikk jeg gode kontakter for å handle alt som kunne tenkes av friluftsutstyr for en billig penge fra USA. Og jeg hev meg på - og det var spesielt en flott sak - en en komplett dun jakke og bukse. Den måtte jeg bare ha. Det var da min kone stilte meg ett spørsmål - og samtidig gav svaret: Hva er hensikten med ditt friluftsliv? Jeg trodde det var å klare seg med det enkle?!! Den satt! For med alt det fantastiske utstyret jeg var i ferd med å anskaffe ble en tur til Bødalen - omtrent som å sitte hjemme i stua. Ingen utfordring. Jeg ble ingen asket etter dette, men adskillig mer nøktern, og faktisk noe av det utstyret fra den gang er i full bruk i dag. Legger ved 5 bilde fra 1979. Teltet er et kassert nylon endukstelt jeg fikk av Velferden. Det var ikke verre enn at etter en omgang med symaskin ble det riktig så bra. Men om det holdt tett for påvirkning utenifra, så var kondensen mer enn plagsom, og siden vi manglet fortelt måtte vi ut når maten skulle lages - regn eller ikke. Og regnet gjorde det - hele tiden. Inntil en morgen opprant - med et par timers oppholdsvær. Men. til tross for regn, vind og kulde og innimellom litt opphold, bet fisken overraskende bra, og når jeg tenker tilbake er det ingen tur jeg har så gode minner fra som denne.

En ting som slår meg som latterlig er når jeg ser rekker av toppturfolk iført utstyr og bekledning som må være i flere titusenkronersklassen, og så er det knapt så de er i stand til å gå på ski. Toppturtrenden har jo bredd om seg, og jeg føler meg (ut fra egne observasjoner) rimelig sikker på at det er mange som har "hoppa på vogna" uten å helt ane hva de driver med eller hva de begir seg ut på. For all del, det er fint at folk kommer seg ut og benytter seg av naturen til fysisk aktivitet og opplevelser, men det finnes da grenser for hvor fancy utstyr man trenger! Det er jo helt vilt å se utstyret dagens fjellamatører dresser seg opp i. Det er Oakley-briller til en tusing eller tre, det er fancy luer i skrikende farger, det er svindyre jakker og bukser fra Norrøna, Bergans eller Arcteryx tilsvarende, og det er de feiteste skia og stavene du får tak i på Skandinavisk Høyfjellsutstyr. Den heftigste rosa trend-topptursekken skal de helst også ha, gjerne med en Camelbak under. Pluss en vill hodelykt til et par tusinger, som lyser opp halve fjellsida selvsagt. Så ser man disse individene da, komme veivende, hylende og plogende ned fjellsida - går på trynet hver 30'e meter.. Men hva gjør vel det? De har jo fått flasha utstyret sitt.

Skal innrømme at jeg tilla dette aspektet med "hobbyen" vi alle her inne bedriver noe mere vekt når jeg var fersk fjellmann. Nå er det liksom bare å ta en checkup ved sesongstart i at jeg har alt jeg trenger. Ja han kan godt gå i joggesko og dongeribukse. Bomullsskjorta er også kanonfin, luftig og relativt myggsikker på sommeren. Ville du rådet en som var fersk i fjellet som planla en langhelg på hardangervidda i juli til å kjøpe seg sko og gore-texplagg til flere tusen?

Lite turrapporter fra pinse her. Da slår jeg til med en rapport fra vår nordlige landsdel Siden jeg allikevel skulle til Tromsø noen dager i forrige uke, benytta jeg muligheten til å tilbringe pinsehelga i Troms. Fredag ettermiddag kom bror min oppover og vi kunne starte jakten på godt vær og fine skiturer. Etter et par dager med nydelig vårvær kom skyene og regnet til Tromsø fredag ettermiddag. Vi tok derfor en ”slow” start i Tromsø fram til lørdag…. 3.6.2006 Store Russetinden (1405), Balsfjord : Etter å ha vimsa litt rundt i Tromsø sentrum lørdag formiddag bestemte vi oss for å dra innover i landet. Da vi nærma oss Nordkjosbotn lyste Russetindbreen opp i et solgløtt mellom bygene på den andre siden av fjorden. Hadde hørt Store Russetinden skulle være en fin skitur, og dermed pakka vi sekken og for til fjells. Regnbyger og gløtt av sol, snøbyger og tåke i høyden. På returen var det tåke ned til 6-700 m, skiføre sammenhengende fra rett under toppen og ned til ca. 400 m. Tørr nysnø, seinere våt nysnø, og nederst fast sommersnø. Gamle spor hjalp oss å finne veien til topps. Ikke spør meg hvordan det ser ut der oppe…men selv i dårlig sikt fikk vi bekrefta at dette var et nedrenn av de bedre. 4.6.2006 Store Kågtinden (1228), Kågen i Skjervøy : Etter overnatting i Nordkjosbotn benytta vi formiddagen til tørking av klær, før vi satte kursen nordover gjennom Storfjord og videre langs østsida av Lyngen. Vinden og regnbygene dominerte mellom solgløtta, og været førte oss helt nord til øya Kågen i Skjervøy, der vi hadde håp om lettere vær. Skydekket var høyere og ikke før hadde vi parkert ved ferjekaia på Storstein sprakk skydekket opp. Vi hadde en flott tur til toppen av Store Kågtinden, som er et av de høyeste fjell beliggende på ei øy i fastlandsnorge. Turen begynte med lettskya og sol, og selv om det blei noe mer skyer etterhvert hadde vi godt lys hele vegen. Etter å nytt et sammenhengende nedrenn fra toppen til Isbuktvatnet (120 m.o.h.) kom regnbyga i det vi satte skia på sekken. Noen cm tørr nysnø på skare ned til 700 m, deretter et parhundre høydemeter med -føre, og til slutt perfekt slush ned til vatnet. Fant oss en teltplass ved Skjervøybrua med utsikt rett mot Lopphavet. Etter en sein middag tok vi oss en 40 minutter midnattsoltur til Lailafjellet (205) på Skjervøya. 5.6.2006 Store Hollenderen (1017), Kvaløya : Etter noen få timer på øret, satte vi kursen sørover igjen. Gjennom Lyngen var det regbygene som dominerte, og det blei ikke mye lettere før vi kom til Tromsø. På nordsida av Kvaløya var himmelen blå, derfor kjørte vi til Grøtfjorden. Skyene som hang på toppen av Store Hollenderen var litt standhaftige, men vi hadde allikevel en fin skitur. Snøgrensa låg her på 300 m. Tørr nysnø øverst her også. Vel nede ved bilen var det bare tida og veien til Tromsø Lufthavn. God uttelling på en værmessig ustabil pinsehelg. Legger ved noen bilder fra turen til Russetinden

Her er noen bilder fra Skjervøy: