Vinnerliste

Hei _Rolf_ takk for bra tur Skulle ønske den ble lenger, men værmeldingen viser fortsatt at det ville bli å ligge værfast et uvisst antall dager. Fremdeles sterk vind fra nordvest. Pulk-messig er turen fra Blefjell og opp på vidda det tøffeste jeg har vært med på. Mye opp og ned og klatring uten ski på bena ble det. Men synes vi greide det bra. Legger ved noen bilder jeg tok. Typisk fenomen Fra Nordstul mot Eriksbu Kaitum og Svalbard Kaitum teltliv Kupert terreng mot Eriksbu Rolf i selen Klovnuten, på vei mot Åkliskaret Pulken på kanten Panorama fra Åkliskardet Utstyret fikk kjørt seg ned fra Åkliskardet. Fikk ikke fanget dragets største krumming på bilde dessverre. Mange lange bakker med skiene på pulken. Rolf nedi bakken. Rolf i selen igjen, nesten på Ljufsjå. Ljufsjå med en stor spade-jobb ventende. Målte 18 m/s da vi hadde pakket ut av pulkene.

Vi er på tur vi også.. Friskt på fjellet

Værnesko på tur? Jeg bruker selv værnesko på jobb og det kunne aldri i min villeste fantasi falle meg inn å gå med de på tur Du finner vindtette jakker som veier halvparten av Bergans anorakken til samme prisen... Telt + tarp er helt overkill om du ønsker å pakke lett. og presenning under teltet er helt unødvendig, bruk heller 20 sekunder på å se etter skarpe steiner der du har tenkt å plassere teltet ditt.

En tre bøtters tur med snø på toppen. Regn. Og mer regn. Dette kunne egentlig være hele rapporten fra søndagens tur. Den var våt. Med snø i stede for regn øverst. Det var opphold da jeg kjørte hjemmefra, men alt på vei for å hente broderen, kom det regn på bilruta. Innover mot Gjesdal var det slagregn, og vi ble litt betenkte. På parkeringsplassen var det en bil, og vi så ikke folk oppover. Det ville bli en våt tur og ikke mange andre på vei. Det viste seg at det faktisk ikke var andre enn oss denne dagen, som forsøkte seg på Bynuten. Og godt var det. Forholdene var avgjort ikke for andre enn ”spesielt interesserte”. Det var regn, mye regn, og det hadde regnet om natten. Stien var nærmest en bekk enkelte steder, og sorpa var dyp. Det verste var at stein og berg også ble sleip og ikke til å stole på. Det gikk smått og forsiktig opp, og mer forsiktig nedover. Det ble en liten diskusjon før vi tok ut. Skulle vi dra en annen plass? Vi ble enige om å ”forsøke”. Opp til fossen måtte det i hvert fall være mulig å komme. Vi gikk forbi fossen, i rolig tempo, og fortsatte. I skaret opp mot Svartedalen fikk vi vinden i ryggen og regnet trommet på jakken. Det gikk kaldt nedover nakken, mye på grunn av vannet fra lua, men også med tanke på å få dritværet i fleisen på returen. Fra Svartedalen og oppover ble det mer og mer innslag av sludd og snø i regnet. Og over brinken begynte snøen å legge seg i lyngen. På toppen kom vinden i mot oss, og det ble heller utrivelig. Nå var det ikke mange gode grunner for å ta en topptur denne dagen, men en del dårlige. Ikke var det utsikt. Øverst var alt innhyllet i regnskodde. Ikke var det mulig å ta en kjekk stopp. Alt var vått og kaldt. Selv saften på aluminiumsflaska, som var kokende på morgenen, var bare lunken. Og ikke var det andre. Forholdene ble bedre da vi snudde, og nedover ble det aldri skikkelig dårlig. Vi hadde så avgjort det verste været øverst, med vind og sludd/snø. Men nedover gikk det ikke så fort at vi fikk opp varmen. Det ble kaldt på armene og kulden krøp innpå. Vi burde muligens ha hevet på oss noe mer klær, men det er enkelt å utsette slike ting i regn og vind med en temperatur ned mot null. Det er lettere å forbli kald. Snøfennene hadde minket. Det lå ny snø i søkkene. Det var egentlig vinterforhold, med innslag av vår. Det var ikke fritt for at jeg gikk og ønsket bare litt opphold. Å ønske sol og varme var å overdrive. Nedover lurte vi også på om det ville komme folk i mot. Og om vi skulle si noe i så fall. Det kom ingen og godt var det. Det satt en familie med småbarn øverst i den første bakken, men det var alt. Det var ikke fare for at de skulle ta en topptur. Og bare en bil utenom vår på parkeringsplassen. Heldigvis hadde vi tatt broderens bil denne gangen. Varevogn er en fin oppfinnelse. Det er mulig å skifte klær innendørs. Denne dagen var det en velsignelse. Men selv med varme tørre klær på kroppen, og varme i setene og varmen på full guffe, ble fikk jeg ikke opp kroppsvarmen. Det var kuldeskjelvinger helt til jeg omtrent sto i dusjen. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Med de 4stk. AA Batteriene som følger med Goal Zero Guiden, lader jeg en iPhone fra 0 til 100% på rundt 2timer og batteriene holder til 2-3 ladinger

Ja, og når man allerede hadde vært ute fra tirsdagen av fra Blefjell, hatt flere knallflotte dager så var det ikke så ille å måtte gi seg heller, selv om man gjerne skulle vært ute fortsatt. Nå har det vært pleiing av en heftig vannblemme/gnagsår samtidig som at kjøleskapet ble litt raida. Ikke det letteste terrenget å trekke en pulk gjennom har jeg erfart å frister mer å gå fra Finse neste gang vis jeg tar en slik tur. Her er noen bilder: Noen ganger er det kjekt med 2 primuser selv om det blir meget varmt inne i teltet

En liten hilsen fra en fantastsik tur i sommer http://www.youtube.com/watch?v=R-Y_0Nq35Wo&feature=youtu.be

Oppsøk Jula! De selger de letteste skumunderlagene jeg har funnet. De er også så billige at det ikke koster noe å fornye det etter at du har slitt det ut etter noen turer. Materialet er vanvittig lett, og ikke ekstremt slitesterkt.

Test av skumliggeunderlag med bla ridgerest. http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article234089.ece

Der har jeg nok dessverre ikke noe erfaring å komme med. Men det intrykket jeg sitter igjen med etter å ha klådd litt på det, er at det ihvertfall ikke ser ut til å stå noe tilbake for Ajungilak sine softfoam underlag når det kommer til komfort. Nå skal det jo sant sies at en del av vektbesvarelsen kommer av at det er endel smalere enn det underlaget du linker til. Dog ser jeg på det som ett pluss siden jeg dermed får bedre plass i teltet, samt at det blir enda litt mere kompakt rullet sammen. Noen som har erfaringer med ThermaRest sine RidgeRest underlag og kanskje kan dele disse?

Exped Orion er utrolig vindstabilt så lenge vinden treffer riktig (som i de aller fleste tilfeller handler om å sette teltet rett;). Så lenge vinden følger den tverrgående buen som ligger over tunnelformasjonen, er Orion en sikker vinner. Om vinden kommer inn fra fotende eller hodeende blir det relativt fort flatpakket. Det er i alle fall min erfaring.

Det har du helt rett i. Jeg husker fortsatt en tur til Sandvatn midt på sommeren i tilsvarende vær - mange år etter....

Hehe... måtte nok ha hatt med ett isbor også da tipper jeg . Men på Lufsjå var det noen som bedrev isfisking og hadde satt opp en lavvo.

Hei Du har vel kanskje plottet ut hvilket liggeunderlag du vil ha allerede(?) men om du vil spare vekt og samtidig ha ett liggeunderlag som er litt tykkere/varmere enn det du viser til. Sjekk ut http://www.nettbutikken.dntoslo.no/main.aspx?page=article&artno=145058 & http://www.nettbutikken.dntoslo.no/main.aspx?page=article&artno=145053 en del dyrere, men jeg tror du får igjen får det Jeg har Bamse extreme underlaget og kommer nok til å bytte til ett slik Rest Solite underlag når bamse underlaget er modent for utskiftning ( kan faktisk hende at jeg må bytte det allerede før det er slitt )

Å kjøpe proviant på selvbetjente hytter er helt uproblematisk. Veldig mange gjør det. Men utvalget er jo litt så som så. Det er ofte tomt for visse produkter. Men på de betjente hyttene, som det er ganske mange av, så er det veldig ofte dårlig utvalg, om noe i det hele tatt.

Jeg har også en Ally, som jeg for det aller meste padler alene. Med skikkelig padleteknikk og ei god kanoåre går kanoen både raskere og rettere enn med kajakkåre. (Jeg har sammenlignet) Kajakkåra hører til i kajakken..

Tøft gjort å dra til Bynuten i været som var i helgen. Selv nøyde jeg meg lenge med innehelg og planlegging av turer i påvente av bedre vær

Ett lite bilde til

Helgene, gjerne tidlig formiddag, er vel det greieste. Har ikke rukket å slå det opp selv ennå, får vel sin debut med 12-åringen på Marka 24.

Har testet tilsammen 4 typer AA batterier, hvorav kun to virket. De som virket: GP 2100Series (2.050mAh NiMH HR61.2V) Goal Zero (2.300mAh NiMH) De som ikke virket: Energizer Ultimate Lithium (L91 FR6 1.5V) Duracell Plus Alkaline (LR6 MN1500 1.5V) Felles for de som virket, er at de er oppladbare.

Det er mange som har sagt det før, men jeg sier det igjen. Turene (og bildene) dine inspirerer virkelig til å reise ut på tur.

Jeg har tydeligvis gjort mange feil i alle de årene jeg har vært på kanoturer. Jeg har en flatbunnet kano (Ally) som jeg av og til padler solo med kajakkåre. Jeg har ofte også sittet (på ræva) på et sete når jeg har brukt kanoåre med T-grep. Så feil kan man altså gjøre det...

En runde i Estenstadmarka i dag - til fots selv om Kong Vinter har besøkt Trondheim og lagt igjen 15-20 cm snø. Var nå det nødvendig da; nå som stiene endelig begynte å bli isfrie?!

Hos meg virker det uten problemer, men jeg benytter original batteriene. Skal ikke si noe sikkert, men jeg tror ikke du kan benytte vanlige AA batterier? Det er helt sikkert noen her på forumet som kan bekrefte eller avkrefte dette.

Et indianersukk: Hvit mann - stort bål - sitte langt unna. Indianerbål: Lite og sitte nært. Uten tvil er indianerbålet det beste, for det vitner om kunnskap og erfaring. Eller ser det greit å plassere våt ved I bunnen av bålet Å sjekk vindretning før du setter opp telt ol lærer de fleste seg rimelig raskt etter noen durablig hosteanfall. Jeg prioriterer også ved som brenner rolig og ikke spruter. Skal du sitte ved bålet gjennon natten, sørg for at du har sanket nok ved. Reflektoreffekt er også et viktig punkt. Da slipper du å være glovarm på den ene side og kald på den andre. Dersom det er mulig leter jeg opp tre rimelig flate steiner. Disse varmer jeg opp på bålet, Når jeg kan kjenne at steinen begynner å bli varm på oversiden er den varm nok (her er grobunn for mye feiling, for ikke å si overoppheting). Så plassere jeg den ene under min etter hvert brede bak og de to andre plasseres under beina. Og når varmen fra bade bål og steiner etter et par tre fire fem timer gjør kroppen døsig, pakker jeg den ene inn I et plagg og plasserer den nederst I soveposen. De to andre legger jeg på bålet. Og selv om bålet forlengst har utåndetneste morgen, er ofte steinene fremdeles varme.

Synes rammen for konkurransen er topp. Om man ikke klarer å formidle noen bilder med tema "Vår" i løpet av mars/april/mai, tror jeg grunnen ligger andre steder enn rundt reglene til konkurransen... Hvorfor ikke ta det som en kreativ utfordring, hvis man er uenig i formatet? Alle stiller jo likt uansett. Gir min fulle støtte til de som ofrer mye av sin fritid til å styre med dette, kjempegøy at dere arrangerer en slik konkurranse gjennom året Et par spørsmål: Er kvadratiske bilder utelukket? Er bilder tatt med film utelukket (pga mangel på exif/dato)?

Heisann Ser du har fått mye bra svar allerede men hvis det er til litt hjelp så var vi et følge på fire pers som gikk Finse - Rjukan i årets vinterferie. Kombinerte telt og hytter. Vi beregnet 8 dager på ruten der to av dagene ble beregnet til og ligge værfast. Vi gikk alle med sekk og jeg greide og få den til et minimum på 30 kg. Da med alt utstyr og 3 måltid for dagen. Dette gikk helt fint og skigleden var konge. Vidden er stort sett flat som en pannekake og så går det litt fortere i de få slake bakkene man får . Det vil alltid være en fordel og ha gått litt på fjellski før man skal ha tung pakning på ryggen mtp balanse, men du velger absolutt et bra sted som første fjellskitur. Det går nok helt fint. God tur

Brukte to dager på å bygge snøhule i en skavel på Dovre igår og søndag, ble rimelig stor. Fikk også besøk av helikopteret fra St. Olavs da noen sikkert hadde ringt inn en mulig hendelse der oppe i en snøskavel på seinkvelden! Ettersom skavlen var solid og trygg måtte også de naturlige hulene inni skavelen utforskes! Undertegnede fotografert for en gangs skyld! Snøskavel-hula! Hovedutgangen av den hula vi gravde med Drivdalen der nede Nød-utgangen til vesntre, hovedutgangen nede til høyre. Etter 10.5 timers graving så det slik ut.

Jeg må først få si at jeg ikke har noen kommersielle interesser i Alpackaraften. Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg i mange år har hatt en drøm om og jaktet etter en båt som var lett nok til å bære med seg. Jeg har alltid regnet med og vært villig til å godta at en slik farkost måtte bli skrøpelig. Jeg har nå vært på to turer med Alpackaraften, og virkelig blitt overbevist om at drømmen er oppfylt. I tillegg har jeg blitt overbevist om at denne farkosten faktisk tåler røff bruk. Se også http://www.fjellforum.no/topic/6674-alpackaraft-flatvannstest/?hl=alpackaraft Første turen gikk jeg ca. 3 mil fra Järämä i Nord-Sverige inn til Kamasjaure og Kiepanjaure, og padlet så ned Bekkejohka og Tavvaeatnu. Jeg hadde bare 5 dager til disposisjon, slik at jeg avbrøt turen rett før Tavvaeatnu løper sammen med Råstoeatnu og danner Lainioelven, og gikk og padlet via et vann og småelver tilbake til Järämä. Hadde jeg hatt 2 dager til, ville jeg ha padlet 6 mil videre ned til Jårkastaka, der veien til Järämä krysser Lainioelven, og syklet derfra 2,5 mil for å hente bilen i Järämä. Den andre turen gikk fra Gautelisvannet ved enden av anleggsveien som går fra Skjomen sør for Narvik, til Rautas, 2 mil nord for Kiruna. Jeg vekselvis padlet og gikk via en rekke små vann over til Alisvagge, og fulgte Aliseatnu til ca 1 mil før den renner ut i Rautasjaure. Herifra gikk jeg opp til Vealejavri og fulgte så Valevoubme, for så å gå over til Leavasjohka som jeg fulgte ca 22 km. Herifra gikk jeg 19 km til Rautas. Denne turen var på 9 dager. Første turen hadde jeg all bæring i begynnelsen, for deretter å padle mest elv nedover. Andre turen bestod av padling og korte bæringer i begynnelsen, mens de lange bæringene kom på slutten av turen. Ryggsekken var på 25 kg på den første turen (inkludert båt, åre og padlevest), mens jeg unte meg mer luksus på den andre, og startet med 36 kg Bilder fra den andre turen (kameraet sviktet på den første) + kartutsnitt av begge turene kan sees her: http://s222.photobucket.com/albums/dd174/higesund/Alpackatur/?start=all Kartutsnittene er tatt fra http://kartor.eniro.se/ Soliditet: Førsteinntrykket var at den var laget av et silkepapiraktig stoff, og jeg behandlet den uvilkårlig veldig forsiktig i begynnelsen. Dette inntrykket har endret seg gradvis, og spesielt etter turen ned Leavasjokka, der båten fikk grundig med juling, lurer jeg på om det er mulig å punktere den ved normalt bruk?! De 22 km av elva som jeg padlet, har et fall på 5m/km, noe som er mer enn noen elv jeg har padlet tidligere med Ally-kano. Ca. halvparten av elva består av stryk, de fleste med masse skarp stein og uten en klar renne eller djupå. Teknikken ble å padle til jeg stod på grunn, for så å bruke åra som stake og prøve å bryte seg løs ved å vugge og rugle på båten. Når det ikke gikk, var det opp og fløte båten, og når det heller ikke gikk f. eks over terskler, dro jeg båten med ryggsekken montert over steinene. Nedover elva ble det litt mer vann, slik at det kunne gå noen sekunder mellom hver kontakt med stein, men farten ble større og også kraften i kollisjonene. Over steingrindene i enden av strykene var det ofte slik at jeg måtte velge det området der steinene stakk minst opp, og så padle for fullt. Som oftest spratt båten over, men innimellom ble den også hengende fast. En gang kjente jeg faktisk spissen av steinen mellom fotbladene, mens farten ble redusert til 0 i løpet av 20 cm. Sekken forskjøv seg slik at den nesten datt av, og jeg var overbevist om at jeg måtte ha punktert og i tillegg revet av en av festeløkkene. Det vistes imidlertid ingenting på båten, og forskyvningen av sekken skyltes at jeg hadde glemt å tre i en av de bakerste løkkene. Bunnen i båten har fått mange grunne striper, og partiet under føttene og setet er mattet. Sidene på båten (luftkammeret) har fått enkelte grunne, nærmest usynlige, striper. Det er mulig at dette på sikt kan svekke materialet. Uansett er slitasjen mye mindre enn hva jeg ville ha forventet ut fra bruken, og min konklusjon er at styrken er mer enn god nok for mitt bruk. Åra i karbon har også tålt bruken som stake og frenetiske forsøk på å komme seg ut av situasjoner på grunt vann med mye kontakt med stein. Den har også fungert som midtstang i en LavvoLight, og tålt at denne ble strammet så hardt som mulig i vind opp mot liten kuling. Manøvrerbarhet: På flatt vann holder jeg en marsjfart på mellom 3 og 4 km/t. Det er ingen problem med å holde en rett kurs med en sekk på 20 kg og oppover montert i baugen. Opplevde minst liten kuling på skrå bakfra på to av vannene jeg padlet langs, valgte da å padle langs land på lo side for å bli blåst på land i tilfelle uhell. Båten taklet greit bølger på ca. 1 m, men tok inn en del vann med brytende bølger fra sida (unngår dette med spruttrekk). Det var ingen problem å kontrollere båten, det var faktisk artig, selv om jeg ble søkkvåt av sjøsprøyt og sprut fra åra i sidevind. Jeg ville ikke ha klart å takle denne vinden alene i en Ally. I Tavvaeatno padlet jeg flere klasse 2 og ett klasse 3 stryk (Svensk klassifisering; denne er gjerne litt høyere enn i resten av Europa). Det var flom, slik at stein ikke var noe problem. Hadde vansker med å jobbe meg ut på siden av de største bølgene på slutten av strykene, slik at jeg ofte havnet gjennom de største stående bølgene. Med sekken på tvers tok jeg likevel ikke inn mye vann. Båten blir veldig ”stumpete” i slike bølger, følte det var nødvendig å ”klippe” bølgetoppene med å hive overkroppen framover for ikke å tippe bakover! I Leavasjokka kom virkelig manøvreringsevnene til sin rett, jeg padlet flere strekninger der det ville vært umulig å line en kano. Siden den lett svinger rundt sin egen akse, var det bare å snu båten mot strømmen og traversere for å finne neste mulige kanal som var djup nok til å padles, og slik sikk-sakke seg nedover. Det var også greit å ”parkere” inntil steiner for å kjøpe seg tid til å studere veivalg. Kollisjoner med stein og tverrstillinger i strømmen opplevdes sjelden dramatiske, i motsetning til med kano, der frykten for at den skal fylles med vann og ”wrappe” alltid er tilstede. Bekvemmelighet: Jeg har en Youkon Jak, og er 178 høy. Likevel syns jeg det er trangt, spesielt for føttene. De første dagene brukte jeg en 2/3 lang luftmadrass i bunnen. Følte da at jeg måtte bruke my krefter på å sitte oppreist, og at plassen til føttene under sekken ble veldig begrenset. Etter hvert har jeg kuttet ut madrassen, og stapper i stedet et 2/3 lang 10mm cellfoam liggeunderlag brettet sammen 4 ganger inn under setet for å løfte dette. Dette fungerer for meg, men jeg må likevel veksle mellom sittestillinger som rette bein, bøyde knær, fremmoverlent og bakoverlent hvert 30. min for å unngå at føttene dovner bort. Tilsvarende veksling mellom sittestillingen må jeg dog også gjøre i kano og havkajakk. Det verste problemet er å få plass til full strekk (strak arm) framover i åretaket. Med stor sekk er det nødvendig å plassere denne så langt framme på baugen som overhodet mulig, og samtidig plassere seg selv så langt bak som mulig. Dette medfører at når du går ut av båten, tipper den forover og ruller rundt sekken. Spesielt i grunn elv med vading og fløting er dette irriterende. Jeg løste dette ved å plassere sekken lenger bak på bekostning av padleteknikk når jeg forventet mye av og på stigning. For mitt bruk ville sannsynligvis en Denali Lama fungert bedre enn en Youkon Jak. Det er ikke alltid enkelt å komme seg tørrskodd om bord i en Alpacka. På den første turen brukte jeg lave fjellstøvler og knehøye overtrekkstøvler, og var stort sett våt på beina hele tiden. På den andre turen brukte jeg vadebukse, og var tørr på beina. Jeg har svømt med vadebukse en gang, og den opplevelsen gjør at jeg holder meg klistret til land og unngår store elver med slik bekledning. Konklusjon: Jeg er meget fornøyd med min Alpacka. Jeg kommer fortsatt til å dra på kanoturer og vanlige fotturer, men Alpackaen har utvidet turmulighetene enormt, slik at jeg kommer til å studere kart på en ny måte heretter. Harald