Vinnerliste

Da blei det en spontantur til fjells i helga. Pakka telt, sekk og isfiskeutstyr og bega meg i vei i går tidlig ettermiddag. Kjørte ca 50 minutter ut fra byen. Sikta meg ut et vann jeg besøkte i august, hvor jeg den gang ikke fikk en dritt. Jeg VET dog at det er et vann med fin ørret i, og jeg er såpass sta at jeg ikke gir opp etter en bomtur. Brukte ca 1 time og 10-15 minutter fra bilen og opp til vannet. Perfekte forhold for fjellski og feller, ca 30-40cm av det løseste pudder oppå gammelsnøen som falt i fjor. Vel framme slo jeg opp teltet, heiv kjapt i meg litt vann og sjokolade før jeg bora hullene mine. Før jeg var ferdig å sette ut de fire bruka jeg hadde med meg, slo det til på det første hullet hvor jeg hadde blinklys, lokkeskje og en relativt stor krok med en feit maggotklyse på. En tjukkas av en halvkilosørret hadde latt seg friste! Dette skulle bli den første av en rekke finfine ørreter.. De fleste kom opp av hullet imårrest. Til slutt bar jeg med meg fem kilo nydelig fjellørret ned til bilen. Disse skal bli til de lekreste retter etterhvert! I går var det lite vind og noen snøfnugg i lufta da jeg kom opp.Ca 1-2 minus. Etterhvert utpå kvelden slo det om, skylaget slo sprekker og temperaturen dalte. Imårrest var det ca 10 minus i skyggen da jeg stod opp i 06-tida. Knallblå, skyfri himmel. Sola var allerede i fjellene, og det tok ikke lange stunda før det var den mest perfekte påskestemning. Lar bildene fortelle resten: Fisking pågår! Kveldsstemning i sort/hvitt To tjukkaser på 0,8 En tjukkas på 0,5 Søndags morgen Grytidlig mårrasol Basen ved vannet Kilosørret nr 1 tatt på mårran Kilosørret nr 2 Mårrakaffe og verdens beste sjokolade Ringstind Light II funker også om vinteren

Ja, og når man allerede hadde vært ute fra tirsdagen av fra Blefjell, hatt flere knallflotte dager så var det ikke så ille å måtte gi seg heller, selv om man gjerne skulle vært ute fortsatt. Nå har det vært pleiing av en heftig vannblemme/gnagsår samtidig som at kjøleskapet ble litt raida. Ikke det letteste terrenget å trekke en pulk gjennom har jeg erfart å frister mer å gå fra Finse neste gang vis jeg tar en slik tur. Her er noen bilder: Noen ganger er det kjekt med 2 primuser selv om det blir meget varmt inne i teltet

Jeg må bare fortelle om den gangen jeg var ganske nybakt far og min sønn fremdeles var så liten at han brukte bleier. Tidlig krøkes som god krok skal bli tenkte jeg og la trøstig i vei med sønnen på ryggen og fiskestanga i hånda. Nå skulle sønnen få være med far på sin første fisketur. Turen gikk til et vann i nærheten hvor jeg selv hadde tilbrakt mange timer som liten gutt, og dagen så ut til å bli perfekt for familiens historiebok. Jeg satte sønnen på bakken mens jeg raskt gjorde klar stanga og kastet ut. Det tok bare noen få minutter før min sønn satte i en sirene som sikkert måtte høres over hele vannet og langt inn i bygefeltet på andre siden. Han skrek slik at jeg slapp fiskestanga, kastet meg over ham og løftet ham opp. Det var da jeg oppdaget at jeg hadde satt ham midt i en slik maurtue som ligger nede i bakken og en million små brungule illsinte maur hadde invadert bleia hans. Nå er han 19 år og husker av en eller annen merkelig grunn denne fisketuren bedre enn mange av de andre turene han har vert med på.

Bål er kos på tur, men hvilket bål foretrekker du? Selvfølgelig avhengig av formålet, men hvis jeg skal ha varme over lengre tid, er det nying som er favoritten. Brenner lenge uten altfor mye "vedlikehold" og supert for koking. Litt bilder, http://uteligger.com/wordpress/?p=1322

Mark kan så absolutt fungere det. Der det er bra bunnforhold kan 2-3 ssg splitthagl rett på sena 30 cm ovafor kroken funke bra. la det ligge et par minutter, ta inn en meter og la det ligge igjen. Å la det ligge lengre kan også fungere. Et slep bestående av skjesluk og mark kan også fungere bra, spesielt til røya. Makk og dupp er selvsagt også et alternativ. Mange måter å gjøre dette på. Flue og dupp fungerer også. kanskje spesielt i litt grunne vann. Vanlige oterfluer, muddlere, streaking caddis virker. Og om kvelden, spesielt i ruskevær store svarte fluer.

Om jeg kan, så foretrekker jeg opp ned bål som fyres fra toppen, så slipper jeg å sitte å fikle med bålet....bare tenne på og konsentrere meg om å sette opp resten av leiren. Når det er ferdig er det bareå hive stekepanna over masse glør... Her er mer om båltyper... http:/www.bushcraft.no/a-lage-bal/

Et indianersukk: Hvit mann - stort bål - sitte langt unna. Indianerbål: Lite og sitte nært. Uten tvil er indianerbålet det beste, for det vitner om kunnskap og erfaring. Eller ser det greit å plassere våt ved I bunnen av bålet Å sjekk vindretning før du setter opp telt ol lærer de fleste seg rimelig raskt etter noen durablig hosteanfall. Jeg prioriterer også ved som brenner rolig og ikke spruter. Skal du sitte ved bålet gjennon natten, sørg for at du har sanket nok ved. Reflektoreffekt er også et viktig punkt. Da slipper du å være glovarm på den ene side og kald på den andre. Dersom det er mulig leter jeg opp tre rimelig flate steiner. Disse varmer jeg opp på bålet, Når jeg kan kjenne at steinen begynner å bli varm på oversiden er den varm nok (her er grobunn for mye feiling, for ikke å si overoppheting). Så plassere jeg den ene under min etter hvert brede bak og de to andre plasseres under beina. Og når varmen fra bade bål og steiner etter et par tre fire fem timer gjør kroppen døsig, pakker jeg den ene inn I et plagg og plasserer den nederst I soveposen. De to andre legger jeg på bålet. Og selv om bålet forlengst har utåndetneste morgen, er ofte steinene fremdeles varme.

En langtur nær byen Fredagskveld betyr dypdykk i værmeldingen. Denne gang var Yr og Storm enige. Det ville bli lite vind muligheter for litt regn, men ikke sol. Og det ville være best vær ute langs kysten, mer nedbør lengre inne. Og det måtte, om mulig, bli en litt lengre tur enn bare 2-3 timer. Bynuten var et alternativ, men det dukket opp fjerne minner fra fjorårets tur rundt Resasteinen, Lifjell og tilbake til Dale om Bymarka. Det er i hvert fall en lang tur. Halvannen time i tillegg til den vanlige tiden rundt Li. Turen går opp mot Dalsnuten på gammel gardssvei, og det er fortsatt mulig, enkelte plasser å se hvordan de i gamle dager la til rette for folk som skulle opp eller ned bakken. Dagens turister lager sin egen sti, uten om kulturminnene. Litt unødvendig, men så får vel arkeologer en gang i framtiden noe å bryne seg på. Det er en drøy bakke oppover mot Resasteinen, som må være en gammel lega med ly for en person. Videre går det opp og ned til Jødestafjellet. Enkelte plasser går stien helt ute langs brinken med god utsikt over Dale. For enkelte er nok stien også litt luftig. Bakken ned til Dalevann er i hvert fall bratt, og luftig øverst. Og som så ofte før, jeg var spent på hvordan det ville gå med årets første langtur. Holder knærne, er formen god nok til å komme opp bakkene, og blir jeg stiv det siste stykket. Etter 25 år skulle jeg kjenne meg selv godt nok til å vite at en slik tur ikke byr på problemer, men det er fortsatt spennende. På Dale var det ikke mye folk, en bil og ikke spor av folk i stien. Nå var ikke det egentlig uventet. Lørdag er ikke den stor turdagen. Det hadde vært litt regn på ruta innover mot Dale. Jeg fikk heldigvis opphold opp de første bakkene. Ved Resasteinen både blåste det og regnet, men i det jeg tok fatt på veien videre mot Jødestadfjellet var det noen hvite filler som kom ovenfra. Ingen hadde nevnt snø. Nede ved Dalevann ble det en liten drikkepause. Det var også en familie som tok en pause. Det var mor og far sønn på 7 og minstejenta på 5. Det er godt gjort å få med seg ungene opp bakkene, og de skulle videre. Jeg traff de igjen nede på veien, De hadde gått opp bakken og ned til Øksendal, og derfra ned Revesdal. Guttungen hadde gått helt ned til bunn av Revesdal og så opp bakken. Det ble mye opp og ned. Tøft gjort. Men før jeg traff familien, måtte jeg jo opp til toppen av Lifjell, ned til Bymarka og videre langs sjøen. Jeg har tatt denne turen noen ganger opp gjennom årene. Og har alltid kjente det. Langs sjøen, på slutten av turen går stien litt opp og ned over svabergene. Det blir fort tungt selv om bakkene ikke er lange, men bakken fra Revesdal og til stidelet, har alltid gått skikkelig tungt. Jeg var nok stiv og det kjentes i beina på slutten, men det var ikke verre enn det hat vært tidligere. Så selv om det nok går senere totalt, får jeg igjen for all treningen. Så det ble en skikkelig positiv opplevelse. En fin tur – en opptur. Nå ble det ikke noe særlig, men snø…… Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Brukte to dager på å bygge snøhule i en skavel på Dovre igår og søndag, ble rimelig stor. Fikk også besøk av helikopteret fra St. Olavs da noen sikkert hadde ringt inn en mulig hendelse der oppe i en snøskavel på seinkvelden! Ettersom skavlen var solid og trygg måtte også de naturlige hulene inni skavelen utforskes! Undertegnede fotografert for en gangs skyld! Snøskavel-hula! Hovedutgangen av den hula vi gravde med Drivdalen der nede Nød-utgangen til vesntre, hovedutgangen nede til høyre. Etter 10.5 timers graving så det slik ut.

En gang i fjor høst skrev jeg et innlegg om hvilken pulsklokke folket her inne anbefalte - men prinsessa ble aldri fornøyd. I desember fant jeg den perfekte pulsklokka som jeg kan bruke til alt! Å hvor lykkelig jeg ble. Vanntett, kaloriteller, høydemåler osv. Det nest beste var at klokka kunne brukes til hverdags Nå er jeg teit, glemmer helt å fortelle hvilken klokke det er snakk om. Suunto Ambit2 S! Har siden desember ventet på at jeg skulle få penger til å kjøpe den og i hvert fall ta meg råd, og nå sitter den på min arm! Hurraaaa Men klokka er ny og alene stakkar, så da måtte jeg kjøpe en ny venn Salomon Speedcross 3 W. Nå kan topptur sesongen bare starte for min del. God helg og god natt alle sammen, nå skal jeg, Ambit og speedcross sove

"Antakelig"? "Trolig?" Du har altså ikke prøvd selv. Disse kanoene/kajakkene er ment å padles med kajakkåre, og da er de helt greie å padle. Ulempen er mer vannsøl ombord fordi vannet renner ned langs åra. De er heller ikke like raske å padle som en vanlig kano, men det bør ikke være noe problem dersom meningen er å være på tur, ikke komme fort fram. Solide er de også, bare de holdes unna skarpe gjenstander.

Ja, greit å ikke ta sjangser. Tror jeg fikk en anelse hypotermi i går. Satt å hakka tenner en god stund og gjemte meg i jervenduken. Kommer til Finse med toget på torsdag Tronn

"A man can never have to much red wine, too many primuses or to much ammmunition...." Fritt etter R. Kipling.

Ang. Sevylor Colorado. Jeg har en. Da jeg kjøpte den var det bare meg selv og en hund på tur. Hunden er en amerikan akita. På første tur hadde jeg med en 80 liters ryggsekk, en liten svipptursekk med pumpe og utstyr til kajakken, og en pose med hundefor. For å få god plass til hunden måtte jeg legge ryggsekken bak min egen sitteplass, oppå kanoen. Sekken ligger stødig og greit på den måten, og båten virker stødig og trygg til tross for såpass høyt tyngdepunkt. Jeg selv litt bakenfor midten på et sammenrullet liggeuderlag. Setene var bare i veien, synes jeg, og gir så lav sittestilling av man omtrent sitter i punnen og blir våt i rumpa. Veldig tung stilling fordi armene må holdes veldig høyt under padling. To personer pluss bagasje bør gå greit, men ikke mer. Den innvendige plassen i slike oppblåsbare er naturlig nok mye mindre enn i en vanlig kano. I kraftig vind er den vrien å holde på kurs, men du verden så trygg den føles. Skvetter litt vann inn, men trygg og god. Nå har jeg nylig skaffet meg en Ally-kano med tanke på at jeg etter at jeg kjøpte den oppblåsbare har fått enda en hund, og ønsker mer plass til bagasje og hunder for lengre turer. Her er et lite glimt fra en av turene med den oppblåsbare på Rosskreppfjorden. På hjemtur blåste det opp til hvitt vann, men med kajakkåre gikk det greit å holde kursen.

Hei! Jeg har Staika. Personlig ville jeg ikke valgt det til 2 personer vinterstid, til nød på sommeren. Jeg er 1,85 og på oppblåsbart underlag og vintersovepose er det fort gjort at det subber i de skrånende veggene. Du får duken rett over munnen og det er lett for at det blir mye kondens.

d av fjellstøvler og sko For at fottøyet skal vare lengst mulig, samt beholde vanntetthet og fuktighetstransporterende egenskaper, er det viktig at man vedlikeholder det godt. Til tross for utvikling av moderne teknologi og materialer, så er fortsatt lær en viktig bestanddel i det meste av fottøy for bruk i fjell og friluft. Læret er et ”levende” materiale som jevnlig må pleies og tilføres ”næring”. Dette gjelder også om fottøyet bare delvis består av lær. Rengjøring Ta ut innersåle/fotseng og skolisser, og rengjør fot- tøyet innvendig og utvendig under rennende vann. Fjern gjenstridig søle og skitt med for eksempel børste eller svamp. Tørking Tørk støvlene i romtemperatur. Ikke utsett dem for sterk varme eller sollys da vått lær er mer følsomt for varme. Fyll skotuppen innvendig med avispapir eller ”foot trees”, slik at de holder fasongen under tørking. Impregnering Impregneringen skal gi fottøyet en vannavstøtende overflate. Læret er porøst og består av ca 35 % luft, noe som er viktig for at det skal kunne transportere fuktighet. Læret skal med andre ord ikke mettes med impregnering, da dette vil gjøre det helt tett. ”ofte og lite” er en grei rettesnor. Impregner fottøyet før første gangs bruk, og deretter før du ser at det er nødvendig. Benytter du spray eller flytende impregnering, kan dette med fordel påføres før fottøyet er helt tørt. Husk også å impregnere tunge og rundt maljer til skolisser. Riktig impregnering til ditt fottøy Til fottøy med overdel av syntetiske materialer og semsket skinn, kan man med fordel benytte flytende eller sprayimpregnering. Kombinasjonen syntetiske materialer og semsket skinn gir lett fottøy med gode fuktighetstransporterende egenskaper, og i kombinasjon med Gore-Tex eller andre membraner, god vanntetthet. Skoen er ofte i et tynnere materiale som trekker til seg mindre fuktighet om det blir vått, og tørker raskere enn et tykt full lær. Semsket lær, eller splitt lær, har hatt et dårlig rykte men det finnes forskjellige kvaliteter. Jo fastere læret er, jo bedre er kvaliteten. Styr unna fottøy med semsket lær som er veldig ”hårete”. Til fottøy med overdel i Nubuck lær kan man benytte flytende impregnering. etter impregnering benytter man en Nubuck børste for å få tilbake det originale utseende. Flytende impregnering bør brukes relativt ofte. Du kan også benytte voks impregnering, men da vil læret få en glattere overflate, og miste sitt karakte- ristiske Nubuck utseende. Fottøy med full lær har en glattere overflate og her handler det om å gjøre denne så vannavstøtende som mulig. Dette oppnås best med kombinasjonen voks impregnering og skokrem. Kraftigere fottøy med lær tykkelse 2,8-3,2mm kan med riktig vedlikehold og im- pregnering bli nærmest helt vanntett, også på lengre turer, selv om de ikke har vanntett membran. Enkelte modeller for bruk av stegjern har reversert lær. Det vil si at læret har ”kjøttsiden” ut og narven inn. Dette behandler man som med semsket skinn, og kan gjerne benytte silikonholdig impregnering. Semsket skinn eller syntetisk materiale • Kiwi Power Protector spray • Kiwi All Protector Spray • Nikwax Fabric & Leather • Toko Shoe Proof & Care Nubuck skinn • Kiwi Renovator Mocka/Nubuck • Nikwax Fabric & Leather • Kiwi Power Protector spray • Toko Shoe Proof & Care Glatt skinn • Kiwi Wet Proof • Kiwi Beeswax • Nikwax Aqueous Disse kan også benyttes på semsket skinn og Nubuck, men vil påvirke fargen og utseende på læret. • Kiwi Minkoil • Toko Leather Wax Transparant Sillicon

Har ikke bilde og gffatapen kan nok ikke gjenbrukes. men det burde gå an å få det til Gjør slik: Ta lokket fra en isboks og klipp det til slik at det passer med lengden på øksa di, og brett det dobbelt. Da skal du ha en kant som går 4-5 cm opp langs øksebladet på hver side av eggen. dette beskytter tapen mot den skarpe økseeggen. Vikle tape rundt noen ganger slik at du får åpning øverst. Legg på en reim og vikle på mere tape. Bruk reima til å feste slira på øksa...

Bra tips, @Bjørn-Ivar Må prøves!

Jeg foretrekker et bål som brenner. Hvilken type det er avhenger av årstid og hvilken type terreng jeg beveger meg i. Stort drivvedbål i fjæresteinene eller et lite kaffebål av einer og dvergbjørk på høyfjellet, og alt der i mellom.

De er "trange" første gangen man monterer. Fordel å være 2 pers. Lettere etterhvert når ting har sattseg litt. Jeg lot den ligge oppsatt ett døgn før jeg pakket den igjen.

En liten tur til Skinansfjellet.

Teltet er kommet, men får ikke tid at teste før i næste uge, da jeg skal arbejde i weekenden. Umiddelbart ser det fint ud, så er spændt på hvor meget plads der er indvendig når det kommer op.

Har hatt 2 fantastiske dager her i Indre Agder. Tilbrakte dem på Tverrfjellet og Sveigsdalen, helt nordvest i Evje og Hornnes kommune. Terrenget her ligger på ca 700 meter og snødybda var på bortimot 2 meter. Det ble fine dager og en flott bålnatt under stjernehimmelen. På tur opp passerte jeg den gamle patronfurua. Det var her vi laddet geværene da vi i ungdommen skulle på jakt på Tverrfjellet. Fuglejakta leide vi for 360 kroner året. Senere ble vi squeezet ut av kapitalsterke byfolk. Tilogmed hytte / gamme har de bygd seg der oppe i Paradiset....

Ute å vandrer mot Finse. Passert øvre Fjellstul og dagen er enda ikke omme

Snella trenger ikke være så stor. Den gjør vanligvis jobben bra om den er liten. Små sneller er ofte lettere og har en jevn lett gange og god balanse. Mitchell Avocet er gode sneller til en grei pris, men vil du spandere litt mer så kan du gå for en Shimano. Daiwa lager også rimelige sneller, men jeg har ingen erfaring med disse. Abu lager også både gode og mindre gode sneller men skal du ha kvalitet fra Abu så må du nok betale litt mer. Kjenn på snella i butikken. Kjenn om den har en jevn og lett gange, virker fast uten slark av noe slag og at balansen er fin. (Du kan ofte kjenne forskjell på to like sneller av samme merket.) Den ene spolen kan godt være så grunn som mulig.(Reff Abuspolen på første bildet.) Multi snøre er veldig tynt og bygger lite på spolen. Spolen bør helt være helt full og når du kaster så bør det ikke minke for mye. En høy grunn spole er bedre enn en lav og dyp spole. Abusnella lengst til høyre på det første bildet synes jeg er litt klumpete på grunn av bremsen og den doble sveiven, men den går lett og fint og brukes stort sett bare til sjøfiske. Her er noen eksemplarer fra min egen snellesamling og her kan du tydelig se hvordan spolen forandrer seg opp gjennom tidene. Og til slutt min siste anskaffelse. En Mitchell 304 fra en gang tidlig på 1960 tallet Det beste med de gamle snellene på bildene er lyden. Lukk øynene og sveiv sakte rundt og så kommer bildene fra barndommens fisketurer, en barndomstid som jeg ønsker at langt flere barn i dag burde få oppleve.

Atter en helgetur til fjells. Kompisen min hadde kjøpt seg fjellpulk og ivret etter å teste denne ut i pulkvennlig terreng. Vi falt dermed ned på en relativt slak dal som ligger drøye tre kvarters kjøring utenfor Tromsø. Vi pinpointa et vann vi også ønsket å bore noen hull i for å se om det var noe liv der. For min del var dette helt nytt terreng som jeg ikke hadde noe intel på. Vi parkerte bilen og forserte tvers over isen på et stort vann som ligger rett ved veien. Vi brukte ca 45 minutter bare på å krysse vannet. Monotont og gørr kjedelig, men veldig effektivt. Forholdene var fine. Gammel skaresnø med ørlittegrann sukker oppå her og der. Etter å ha marsja i to timer og 40 minutter, var vi framme ved vannet. Fant oss en fin skråning som vi gravde ut telttomta i. Fredagskvelden og atter en fjelltur ble så feiret behørig med snaddermat i form av scampi i indisk saus supplert med eggenudler..Og naturligvis et par blodfortynnende i form av Otard og Jameson. Mårran etterpå tørna vi ut i halv åtte-tida, kokte oss kaffe som ble drukket på sedvanlig vis ifra soveposeposisjon. Da vi kom oss ut av teltet så det slik ut rundt oss: Vi skred til verket og boret noen hull. Umiddelbare tilslag ga håp om fin fangst. Vi fikk til slutt landa en del i kategorien "pen steikfisk", hvorav største var i underkant av halvkiloet. Jeg mista en større fisk i hullet, samt hadde på noe under isen som bøyde ut kroken. Naturligvis mister man jo de største. Hører med, virker det som.. Uansett var kondisjonen på fisken jevnt bra, og den var rødlig i kjøttet. Etterhvert utpå lørdagen rusla vi oss en runde på fjellskia rundt i området for å gjøre oss kjent, før det skred mot middagstider. Denne dagen var det Kristian som stod til ansvar for måltidet, og han fleska til med en gryterett tufta på whiskymarinert biffkjøtt, masse bacon, hvitløk, creme fraische osv. Da lørdagskvelden etterhvert ble sein, friskna vinden også opp på langs av dalen. Vi hadde satt opp teltet i fin retning ut fra værmeldingene, så kulingen strøk fint på langs. Der Kristian enda ikke har blitt helt tørr bak øra mtp de små detaljer, tok jeg fram øreproppene da vi gikk i posen. Sov som en stein gjennom natta, mens han fikk ta del i teltdukens "konsert". På søndagsmårran var sørenden av teltet ganske føket igjen, og teltstanga lå under brukbart press. Men både telt og stang kom fra det uten varige mèn. Alt i alt nok en knalltur i vinterfjellet!