Vinnerliste

Jeg drømmer fortsatt om snø og vinter, og skiturer i marka eller på fjellet, alene og med ungene. Denne vinteren har vært trist her i Trøndelag.

Just find a glacier with an ice-cave, go inside that ice-cave, place one ice-screw in the ceiling and connect the tent with a rope on the ice-screw, see the picture. This picture is from Spitsbergen at the Tell-glacier. I was drying my two tents inside this ice-cave, which was a great success. The first tent is a special tent with the inner tent 60cm deeper then the outer tent, to create a lot of space when camping on the snow, while the tent won't catch a lot of wind. I actually slept in this tent, with the ice-screw lifting this tent, just for the fun.

Da har jeg vært å hentet skiene på posten. Denne gangen ser bindingene rikitg montert

Lykke til @REs . Vi har vel alle bekjente som har slitt med dette. Vår gamle redaktør i lokalavisen hadde et bra innlegg om dette i går som kanskje kan motivere. Fin innstilling har han i hvert fall. Jeg prøver å realisere flest mulige drømmer etterhvert som de dukker opp. Selv dagens øsende regnvær og kraftige vind syns jeg det har sin sjarm med min tur opp på lokale Torghatten. Vi tar det vi får, men årets vinter har vært utenom det vanlige mild. Ikke snø nesten i det hele tatt. Skulle det være noen drøm burde det vel være at vi fikk noenlunde normalt klima igjen. at vinter får være vinter og sommer være sommer.

Vel, etter REs sitt innlegg blir vel det meste litt pinglete. Jeg drømmer om at ankelen min skal bli så bra at jeg rekker en skitur med overnatting før snøen går i fjellet. Enn så lenge klarer jeg ikke gå med sekk, men jeg klarte 7 km på ski på lørdag. Og fy f... så deilig det var med litt luft under vingene etter en vinter på krykker. 7 km var dog i meste laget og smerten ganske intens, men gleden av å se valpen min kose seg på sin første fjelltur, smaken av sjokolade i en vindstille grop, følelsen av sola som varmer i ryggen, tårene som spruter pga vinden, fingrene som blir stivfrossene fordi man bare må ta bilder, den fantastiske følelsen av å komme seg opp på den lille toppen som virket uoppnåelig, alt dette skjuler smertene litt. Før operasjonen forbannet jeg meg over at det skulle være så inn i helvete vondt å gå, nå er jeg glad jeg ihvertfall klarer gå litt. Alt er relativt, man ser ikke det positive før man har opplevd det negative Bildene er fra lørdagens tur, hit vil jeg tilbake med telt og sovepose før snøen forsvinner.

Vi deler fotokonkurransen inn i Vinter, Vår, Sommer og Høst. Frist for innsendelse av bilder for Vinterbilder blir 15 April og bildene må være tatt i perioden 1 desember til 15 april 2014. Tema for bildet er årstiden man sender inn for. Regler: Man kan delta med ett bilde. Send det bildet du ønsker å delta med på epost til [email protected]. Det må være tatt i tidsperioden fotokonkurransen omhandler og Exifdata må være lesbare. Merk bildet med tittel. Skriv ditt brukernavn på forumet og ditt navn og adresse. Bildet må være i liggende format og være i JPG og i beste kvalitet du kan få med ditt kamera. Vi vil kontrollere bildekvaliteten før vi legger bildet ut på forumet. Typiske små mobilbilder går altså ikke. Når vi har mottatt bildet blir det lagt ut i en post som et anonymt bilde med din tittel. Innsendere kan kun delta med bilder de selv har fotografert. Det er innsenders ansvar å sørge for å ha opphavs- og/eller fotorett til bildene og å sørge for at eventuelle personer på bildene har godkjent at bildene offentliggjøres. Det er et krav at man har minimum 5 innlegg på forumet for å kunne delta. Medlemmer som har mer enn 5 innlegg kommer i kategorien "Aktive medlemmer" automatisk. Dere eier fortsatt bildene selv, men godtar at vi i forumet bruker bildet i en kalender eller kanskje på andre effekter/premier. I den grad det er praktisk mulig, vil bildene bli kreditert med opphavsmannens navn. Bildet vil gå til avstemming og de 3 beste bildene vil gå til kalender 2015 og bildene vil bli fordelt på de 12 månedene som det passer best Som førstepremie til fotokonkurransen for vinterbilder stiller Highpoint på Oppdal med en jakke til en verdi av ca 3000,- Highpoint Explosion viss vinneren blir en dame, og Highpoint Protector om det blir en mann som vinner.

Planlegging eller ønskedrømming. Jeg er ikke helt sikker på om det er lurt å sette ned på papir (eller i en datafil, for den saks skyld) hvilke turplaner jeg ser for meg for sesongen 2014. Det blir lett en nedtur til høsten, når oppsummeringen foretas. Og det er ingen begrensinger på avstander og gåtimer på kartet. Hva som kan gjennomføres er først og fremst avhengig at helsa holder, og at det ikke detter på noen skader. Småskader hindrer ikke turer, men det kan lett oppstå mer alvorlige ting. Nåja, jeg pleier å si at lå lenge det bare er vondt, et det til å leve med – vel å merke på tur… En sikker post på programmet er påsketuren til Blåfjellenden. Bestyrerinnen er fortsatt oppsatt på å feire påsken på hytta. Det er litt imponerende at bestyrerinnen fortsatt satses på skigåing, lenge etter at jamngamle har lagt alt friluftsutstyr på hylla. Eller brent skiene, for det var da vitterlig treski de hadde da de ga opp? Det blir ikke så mye turer i påsken. Mer vask og puss, pluss skifting av sengetøy. Og jeg har alt bestilt en tur til Scotland i begynnelsen av mai. For å gå Lochnagar. En Munro. Sammen med broderen – uten bestyrerinne og kone…. Stort bedre enn det kan det vanskelig gjøres. Jeg satser også friskt på en telt-tur i mai. Muligens i forbindelse med 17. mai. (Bestyrerinnen skal da på ferie i Spania, og da får jeg hele helga til disposisjon. Det må bli Fidjadalen eller muligens Madlandsheia? Så snart snøen er vekk i heia, blir det fredag/lørdagsturer til Blåfjellenden. Det blir skikkelig kjekt. Tenk igjen å få anledning til å servere kaffe til andre gjester, drøse om fjell og hei, uten stress. Treffe gamle kjente og bli kjent med nye mennesker. Så må det bli en kjapp helgetur i juni. Båt til Lysebotn og videre til Langavatn på fredagen. Så til Blåfjellenden på lørdagen med en heietur til Flørli på søndagen for båten tilbake til bilen. Litt ute i juli blir det reprise på fjorårets opphold på Nilsebu. Det blir familiesammenkomst med komlemiddag tirsdag, fisking og lange kvelder. En turer til Stakken skal det også bli råd med, samt en tur over Kannekleiv, Storhidlerdalen og ned Snetonå. Bare værgudene nå får med seg dette, og legger inn en bestilling på brukbart turvær. For oss pensjonister, vil det vel også bli mulig med en tur over Hardangervidda. Fra riksvei 7 til Haukeliseter? Det er ofte problemer med å få tilpasset turene når det er flere med, men vi må da kunne få til noe. Eller vil det fortsatt være søndagsturer til Blåfjellenden, Sandvatn og Tomannsbu. De turene kan da ikke ha blitt for lange som dagsturer for gamle folk, over vinteren. Og det må kunne gå med en tur fra Grydalslegå til Grautheller en eller annen gang. Hva da med den årlige turen til Stranddalen for å sjekke blomstene? Den må da kunne gjennomføres. Kan vi muligens få lokket med barnebarn denne gangen. Oppe i alt dette håper jeg det er tid til en tur i høgheia innerst i Suldal. Det hadde vært morsomt å kunne ta en tur fra Krossvatn til Nilsebu. Og hva da med en telttur sammen med barnebarn . Eller en tur til Langavatn med jentungen. Det ble en tett kalender totalt. Og jeg er nesten sikker på at det dessverre ikke er mulig å gjennomføre alle planene. Men nå er det satt på papiret, og da mangler det bare å gjennomføre så mange turer som mulig. Det skal bli morsomt å ta en oppsummering til høsten, uansett. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Tror nok at 99,9% av norges befolkning bruker de to betegnelsene om hverandre.

Absolutt, ein dag eg har PC og ikkje tlf, skal eg leite opp ein del av det eg har funne, og legge ut nokre linkar og referansar til emnet

Deltok i år på Expedition Amundsen. Et skirenn på tvers av Hardangervidda med pulk. Ingen oppkjørte løyper. Og man må navigere og raste etter egne evner underveis. Super opplevelse for de som vil være med på slikt i organiserte former, men ikke er så glad i stoppeklokke og lykradresser. Traseen som løpet følger er en super tur både sommer som vinter med ca 20km lange etapper mellom hvert sjekkpunkt hvor det ligger turisthytter. (På løpet får man ikke gå inn på hyttene)

Noen ganger gidder jeg ikke ta med tennene engang

Kva drøymer eg om? Lista er herfra til evigheita, eg rekk det eg rekk, og det eg ikkje rekk får eg framleis drøyme om. Våren 2014 står tilfeldigvis i realiseringas navn. Realisering er jaggu travelt innimellom, så eg drøymer om å komme ut i andre enden til ein sommar der pulsen er lav, og draumen som Ikkje vert realisert atter får dominere.

Å tenke ut alt som har med tur å gjøre syns jeg er helt herlig. Der jeg er i livet tillater meg ikke å dra på tur så ofte som jeg ønsker, men tanken er fri, og dette trikket gjorde denne dagen litt bedre. . At sen prøve ut sine tanker er alltid bra - er det ikke litt trial og error som til slutt tar oss litt fremover? Om man tar idéen litt til fremover, så lager man sugerør av maisstivelse, slik at man tugger en bit før man børster tennene. Kansje finns det krympslange i maisstivelse? Alle er normale på sin egen måte. Noen er mer normale enn andre. (Nå vet jeg ikke hvilken smiley som betyr sagt med varme og positiv humor, men det er ment slik.)

Mange gode tanker til deg og dine, REs. Jeg drømmer om påsketur på Hardangervidda. Sol, snø og åpne vidder.

Takk for lykkeønskninger. Det som er felles for meg og din gamle redaktør er at fastlegen kjørte på med antibiotika i store mengder uten resultat. Det var det private helsevesenet som reagerte og satte ting i gang. Fastlegen skulle slått alarm lenge før. Dette har nå skjedd to ganger med meg og jeg ser at jeg ikke er alene. Offentlig helsevesen har så lang ventetid på de enkleste ting at man i mange tilfeller enten er borte eller så kanskje er man blitt frisk av seg selv. Brekker man en ankel inne på fjellet så brukes det "tausener på tausener" av kroner i form av helikopter og spesialtrenet personell for at man skal bli hentet hjem, men får man en livstruende sykdom hjemme så får man pent stille seg i kø og håpe at man når fram før man dør. Eller hvis man har penger og kan betale selv så er det ingen ventetid. (Heldigvis hadde jeg noen kroner i sparegrisen min.) Er det slik vi vil ha det? Man er villig til å gå i krigen for sine barn og de fleste er vel også villige til å ofre nesten alt de eier for å kunne følge sine barn frem til de er store nok til å klare seg selv, men fiskestanga og fjellskoene mine får de aldri.

Bra det ordnet seg @Heleneoe. Jeg har selv flere hull i mine ski og de har fungert helt utmerket selv med de ekstra hullene i veldig hard bruk. Jeg skjønner godt at man ikke ønsker å ha det i nye ski allikevel - så at du som forbruker fikk det du hadde bestilt var jo supert. Jeg skjønner allikevel Fjellsport sitt forslag til løsning veldig godt - og det kan jo hende - som det var nevnt før - at du kune forhandlet deg frem til en enda større rabatt. En sak har som oftest to sider - og jeg syns vel at Fjellsport har fått mye unødvendig pes i denne saken.

På Høgjæren og slengt ed fluestanga for første gang i år.

Fra en lille rundtur i området der kaldes Ø bakker, det er et fredet område hvor bevoksningen holedes nede af sau og hvor naturen ellers passer sig selv. Flot dag med solskin 16 grader og lidt blæst. Området har mange hoggorm, desvære var der mange mennesker ude, da jeg kom så desvære ingen orm i denne omgang.

Med Anne Rimmen ventende skulle enhver som er utstyrt med testron funnet rimelig greit fram !

«Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du lykken fra det med det samme.» (Villanden av H. Ibsen.) Gi aldri opp håpet og ha alltid et mål. 2013 må nok for oss sies å ha vert et "Annus horribilis", men med en vinter nesten uten vinterdekk og utsikter til en fin vår og sommer så dukket både håpet og drømmene opp igjen. Det startet med at min kone som nettopp var blitt behandlet for brystkreft var tilbake på banen igjen, erklært frisk og rask etter utrolig kort tid. Ingen ventetid over hodet. Så vant jeg en weekendtur til Trysil til en verdi av 20 000,- kroner, så inviterer kona meg med til Brugge i Belgia i mai, for å feire at vi har vert gift i 25 år, planleggingen av sommerferie med minst en uke med sekk og fjellsko er godt i gang og starten på året ser bare lys ut i forhold til i fjor. Så nå har drømmene dukket opp igjen, både om natten og om dagen, men så: I begynnelsen av 2011 kjempet jeg og vant et slag inne på Radiumhospitalet og jeg regnet med at denne krigen skulle være over, men nei. Når alt så som lysest ut så ser det nå ut til at jeg må ut i krigen igjen og plutselig raser alle drømmene sammen som et korthus. Nå tør jeg ikke drømme om eller planlegge noe som helst lenger. Jo forresten, jeg har en drøm om at jeg skal kunne gjennomføre det jeg har planlagt selv om jeg sannsynligvis blir nødt til å kjempe meg gjennom noen slag underveis. Ny overtrekks turbukse og nye sykkelregnklær er innkjøpt på trass. Løse armer og bein til de korte sykkelklærne er bestilt fra UK og startkontingenten til Nordsjørittet er betalt. Jeg har "blitt skutt på " en gang før og klart meg så ikke FAEN om jeg skal gi meg denne gangen heller. Sankt Peter får bare smøre seg med tålmodighet en stund til.

Jeg tørker vann i ovnen. Reduserer 1 liter vann til 1 dl. Så blander jeg opp det med 9 dl når jeg skal fylle opp vannflasken.

Å plugge hull i skiene og borre nye er ikke problematisk med tanke på holdbarheten til skiene. Har tidligere jobbet i en svært seriøs langrennsbutikk hvor det selges mange tusen langrennsski hvert år - og jeg opplevde aldri et brudd eller annen skade pga borring av nye hull. Det jeg stusser over er at Fjellsport ba kunden gjøre jobben selv. Her burde de tilbudt seg at kunden sender tilbake skiene for riktig montering kostnadsfritt og gitt vedkomne en liten beklagelse som i form av et gavekort eller lignende. Da hadde antageligvis begge parter vært happy med løsningen. Eventuelt tilbudt kunden å få refundert kostnaden ved å gå til nærmeste sportsbutikk om det hastet å ta i bruk skiene. Her har antagelig kunden krav på nye ski dersom han/hun ønsker så, og butikken bør oppfylle et slikt ønske, men hadde jeg vært kunden ville jeg godtatt et par pluggede hull da det er helt uproblematisk

Selv drømmer jeg meg tilbake til Hardangervidda. Til det fantastiske lyset, de endeløse viddene og det enkle livet på fjellet. Hva er din dagdrøm?

Hvis det blåser fra vest er det et helvete å ligge på den siden av Finsevannet. Det blir en trakteffekt der vinden må mellom Finsenuten og Jøkulen. Det er flere som har fått trøbbel der borte..

No har eg akkurat hatt den aller siste testfyringa av Primus 96. Endringa sidan sist, er at eg har lagt litt ekstra messingnetting i det aller ytterste laget, slik at denne tar opp varmen frå litt meir enn heile høgda av brennerklokka. Den andre endringa er at eg gjorde testfyringa i fullt sollys (noko eg forresten knapt har sett sidan før jul). Det var litt gule flammer i vindkasta, men ellers var flamma så godt som usynleg. No fungerte han også godt utan kjele. Etter nokre minutt på full guffe, rydda eg han bort att, for eg hadde heilt andre planer for ettermiddagskaffien i dag. Høvik Verk'en venter fortsatt på ny dyse, så han har fått stå i ro. Men i mellomtida vann eg ein QXL-auksjon på eit vaffeljern som var beskrive som både rusta og skittent. Slikt kan sjølvsagt bety mykje arbeid, men når vaffeljernet vart pakka ut av postpakka i går, såg det slett ikkje så ille ut. Ein del fastbrent fett var det, men ikkje noko rust. I går gjekk altså tida med til skuring og innsetting med feitt. I dag var det altså duka for vaffelsteiking. Radiusen fekk oppgåve som varmekilde. Den fyrste plata vart rituelt ofra til naturen før jernet var ordentleg varmt. Med primusen på full guffe, nådde jernet etterkvart høveleg arbeidstemperatur og vaffelplatene vart steikt i rask rekkefølge. Når rørebollen var tom, var det bare å setje over kaffien. Akkurat no går sola ned bak Hallingskarvet og eg har trekt meg inn med kaffien og vaflaane. Dagens konklusjon er at elektriske vaffeljern med teflonbelegg ikkje kan reknast som noko framskritt. Feite vaflar frå ordentleg varmt støypejern har ein heilt annan smak, og den er ikkje dårlegare for å seie det slik Og det går mykje raskare å steike på varmt jern.

Jepp, ikke så gøy å være høyeste pkt da, men spesielt redd var jeg vel ikke. Har teltet i skogen i tordenvær og det bryr meg ikke. Men lavvu hørtes litt mer stress ut enn tunneltelt Odsen for å bli truffet tror jeg er minimal uansett, men følelsen er nok værre når man vet man sitter rett ved en "lynavleder".

Ja! I en Venorlavvu med aluminum midtstang. Et forferdelig tordenvær der lynet herjet intenst. Da var jeg littegranne nervøs..

Tältar man nära vattendrag så vill det till att man har rejält tält, gärna i pansarplåt med dubbla lås. Det finns farliga djur på sådana ställen. Härom dagen var det en karl som vara nära att bli uppäten av en utter (oter), och då var han ändå inomhus! Se artikel nedan: http://www.dagbladet.no/2014/03/11/nyheter/oter/dyrenes_nyheter/innenriks/viltnemnda/32253190/ Ren tur att han överlevde.

.

Jeg har vært med å arrangert løpet tidligere også. Det blir stadig mer populært. I år tror jeg så godt som alle som ble "kvalifiserte" fikk plass. Men når påmeldingen legges ut ville jeg vært litt kjapp med å melde meg på. Tipper det blir en del som havner på venteliste neste år. www.xtremeidfjord.no

Haha, tryggere å ligge i telt ute i norsk villmark enn å gå på gata i Oslo på en vanlig hverdag.

Hvilke kart du trenger å ta med på turen er litt avhengig av erfaring og hvor god tid du har. Selv gikk jeg strekningen fra Nordkapp til Nordland for noen år siden. Fra Magerøya til Kautokeino brukte jeg bare gamle veikart i 1:250000. Dette var før stien var merket, så jeg gikk bare bare sørover og brukte store vann som veipunkt. Det ble noen overraskelser med elver som ikke var på kartet, men ellers en flott erfaring i å oppdage landskapet på en annen måte en når en har studert kartet. Folk utforsket jo landet lenge før det kom detaljerte kart i butikken. Det krever imidlertid at en har en del erfaring, og vet hva en skal gjøre om en roter seg vekk (Gå tre dager mot vest til du treffer en vei). Nå er Stien nymerket, så om du får tak i kart i 1:100000 vil dette være best med tanke på antall kart og pris. Fra Kautokeino og videre anbefaler jeg kart fra Norgesserien i 1:50000 til du kommer inn på område med Svenske Fjællkartan i 1:100000. Kompass må være med på turen.

Jeg ønsker deg også alt mulig godt, REs. Ellers er jeg sikkert den eneste som drømmer om å gå på ski i kø? Jeg skal gå fredagsbirken nå på fredag og det gleder jeg meg til. Jeg har med vilje valgt den dagen at det ikke går 16.000 mennesker, men ca. 3.000, slik at køen ikke er så ille og sporene forhåpentligvis er mye bedre. I år har jeg ikke hatt mange turer i gode spor med gode ski. Jeg har gått mye på gamle ski i dårlige spor og gått mye på zeroski som fungerte brukbart deler av dagen. Nå på fredag skal jeg ha perfektpreppede nye ski i forhåpenligvis gode spor. Jeg drømmer om at kroppen er i god nok form til at jeg kan få en ordentlig "flyt" i skiteknikken og at jeg kommer i mål i god forfatning. Og så drømmer jeg om gode skiforhold på hytta i helgen. Håper at skiføret er slik at vi kan gå utenom løypene. Det varierer litt med forholdene om dette går greit eller ikke. Ellers drømmer jeg om at vi i dette året får til mange turer, både lange og korte.

Neida. Jeg ser at jeg glemte å nevne tema. Tema i fotokonkurransen er denne gangen "Vinter". Neste gang "Vår", osv.. Skal oppdatere den infomasjonen. Jeg har klar en premie nå - og jeg venter tilbakemelding fra flere som jeg har spurt før jeg sender ut en info-epost i morgen..

Det er nok 8848 Altitude du tenker på. Så hadde de et til som jeg ikke husker helt hva var og kjente ikke igjen. Kommentar til kommentar til ditt tidligere innlegg. Jeg er 183, men noget bred

Takk for det! Det er enda en stund til, men jeg regner med at det blir helt fantastisk.

Denne gryten har jeg også. Tar den sjelden med på tur fordi den er så stor, men av og til blir den med på turer der vekt og størrelse ikke er en faktor. Er praktisk til å lage gryteretter. Hvis du legger en skålformet lokk av en annen gryte i bunn, med metallsiden opp, kan du legge halvstekte baquetter oppå lokket og så lukke den store gryten og sette den på bålet. Da fungerer den som en ovn.

Men dette skulle vel ikke være en tråd for å klage over all verdens elendighet. Husk at det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket. Kom med gode positive drømmer for det året vi har foran oss. Lev ut drømmene og la ingen ting stoppe deg. Den danske dikteren Piet Hein eller Kumbel som han også kalte seg, har skrevet mange fornuftige ting. F.eks. Det er utroligt hvad man ikke kan, når man af ærlig vilje ikke prøver. http://www.ordtak.no/index.php?fn=Piet&en=Hein

Har ingenting konstruktivt å komme med anna enn GOD TUR! Høyres heilt vannvittig fantastisk ut!

Stetindturen er ein fantastisk tur! Eg gjekk den saman med sambuaren min, så har ingen aning om kven som er dyktige guidar, men veit at nordnorsk klatreskole tilbyr turar der. Skal sjølv nordover til sommaren att. Skulle på Store Strandåtind sist, men været sette ein effektiv stopper for det. Vonaleg spelar været på lag til sommaren Legg ved eit par bilete, det eine er teke med det same vi startar ferda frå Halls fortopp til tinden, det andre er bilete av nokre tyskerar vi hadde framom oss ved Mysosten.

Lykke til @Re's. Som vel Churchill sa if youre going through hell, keep walking. Selv er jeg ikke snauere enn at jeg drømmer om å forbli frisk, at knærne skal bli bedre og at jeg skal få mer tid til friluftsliv.

Har i ei årrekke etterlyst alkoholholdig vinpulver. Nokon bør seriøst gripe ballen. Potensiell gullgruve

Et viktig punkt ved tannpuss: spytt ut og ikke svelg. Bare så alle har det helt klart for seg Bruker selv en sak hvor tannbørsten og en liten, etterfyllbar tube er inne i en egen plastsylinder. Ikke spesielt lett, men hygenisk og lett og holde styr på. Men lurer på om man ikke kunne komme ganske langt på vei med tannbørste, tannpirker, fluortabletter og sukkerfri tyggegummi. Siden @Nils Martin har gitt oss oppskriften på tørket vann, må nevnes at markedet for frysetørket øl bare venter på en oppfinner.

! bare 4 bedre nå NEI jeg jobber ikke der! vert kunde der i flere år også før de flyttet altid fått god service gjorde dem derfor oppmerksom på ryktet de opparbeidet seg her på FF virket for meg mere nyttig enn og henge meg på med negative uttalelser.. HA EN FIN DAG

Spør du meg, er det snarere omvendt.

Føler meg som en amatør som kun har ett telt. (Hilleberg Nammatj 3GT)

Jeg har en Optimus 111T, med stillebrenner. Den hvisker bare

Imponerende mange innlegg for dette tema! Ville trodd spørsmålet ble avfeid som tull og ferdig med den saken i første svar. Men statistikken viser noe helt annet. Nær 100% av alle som dør har en eller annen gang lagt i telt, så kom ikke her å fortell meg at det ikke er statistisk signifikans for at det er farlig. Teltprodusentene burde begynne å trykke advarsler på produktene sine slik jeg er overbevist om at de gjør i USA. Der tror jeg til og med en må avgi egenerklæring på at en ligger under dette glidelåslukkede stoffet på eget ansvar.

Farlig og farlig. Ett ekorn holdt på å gi meg hjertestans for snart 20 år siden, da det hoppet ned på telt taket mitt og begynte å løpe rundt på det sånn ca. kl. 0400 på morran. Og så holdt jeg på å irritere på meg høyt blodtrykk sekundene etter da jeg forsøkte å jage det vekk for å få sove videre, og ekornet ikke tok hintet. Så en viss risiko er det jo...

Gikk denne turen rett etter siste eksamen og før juleferien i fjor. Tja, ikke DNT sin "Norge På Tvers", men en litt mer kollektiv-transportvennlige og egenkomponert versjon. Vi tog toget til Storlien og taxi til teveltunet. Dette var da ettermiddag/kveld. Så vi gikk bare rett øst og til riksgrenseskiltet ved fossen, brudesløret(?) bare for å få "norge på tvers". Pga. statistisk vindretning og værmelding valgte vi øst-vest(noe som viste seg å være et lurt valg!) Opprinnelig plan. 16- Svenskegrensa – Bjørneggen, merket rute 15km 17- Bjørneggen - Schultzhytta, merket rute 17km Mulig vi går en kortere umerket alternativ, nord for Sprøyten, bak Nautfjellet og rett på Prestøyhytta via Liavollen. 18- Schulzhytta – Prestøyhytta ikkemerket, 16km 19- Prestøyhytta – Kvitfjellhytta, ikkemerket 12km 20 – Kvitfjellhytta – Nordsiden av Ytteråsvannet og litt rett vest derfra, så langt vi føler for på sørsiden av Strætasfjellet (merket til ca. ytteråsvannet) 21 - Tusle ned til Hell, duppe fingeren i fjorden og ta toget tilbake til Trondheim og juleferie! Men det gikk ikke helt etter planen. For hele veien fra svenskegrensa og opp til tregrensa en kilometer vest for Bjørneggen var det store mengder løssnø og det gikk veldig tungt forover. Dama gikk stort sett foran og lagde spor, mens jeg gikk bak med pulken(vi sov i telt alle nettene utenom 1, men legger alltid opp ruter etter hyttene) Vi kom ikke til Bjørneggen før lunstider den 18. Halvannet døgn etter "skjema". Vi rotet litt med stakingen, men bestemte oss for å bare følge sommeruta, den gikk mest rett mot Bjøreggen, og ettersom vi gikk med snø til knærne uansett virket det "fornuftig". Kvelden den 18 kom vi oss opp over tregrensa og det blåste veldig friskt i ryggen på oss. Og det gjorde sitt med føret også. Det var hardt og godt føre, men manglet snø for å få satt opp teltet skikkelig, så vi snudde og gikk ned til første treklynge. Vi så mye bar stein og mose. Så var nokså forblåst. Vi bestemte oss for å gå "all inn" for Prestøyhytta neste dag. Stod opp satt vekkerklokka på 5, og var i i gang før dagslyset kom. Følte oss kanskje litt "unge og dumme". Da det første vi så da vi kom opp på snaufjellet var en i ihjelfrosset fjellmus. Det var -15 og sterk vind(alltid i ryggen heldigvis)og vi følte oss allikevel godt forberedt. . Men føret var veldig bra, og vi kom oss frem til Prestøyhytta akkurat i det mørket falt på. I følge GPS-en hadde vi da gått 23km i luftelinje. Men har vel igrunn lært at antall km ikke har en dritt å si. Mtp at vi brukte tre dager på de 23 første.. menmen. Vi sov utrolig godt den natten i hytta! Pga. av store gnagsår på bena til dama(som jeg er veldig fornøyd med at ble med på denne turen) bestemte vi oss for å gå "rett vest" og ta bussen fra Garberg. Men neste morgen da vi startet å gå og kom frem til hytteområdet (Vekta). Hadde hun gått seg, og bena, varm og og vi ble enige om å ikke avslutte turen, så ta tok vi rett nordover over Storkjølen og mot kvitfjellshytta. Vi traff på noen skuterspor, som gjorde at det gikk ganske raskt. og på kvitfjellshytta så vi de første skisporene i løpet av turen. nokså nedsnødde, men det hjelper alltids. Disse sporene gikk langs stakingen og til Ytteråsen. Så vi kom oss dit den dagen. Slo opp telt der. Og neste morgen tuslet vi nedover til Elvran-Ødegård-Vessetet til fots. Også en liten skietappe til RIkstad. Der vi pakket pulk, og ski på sekkene og gikk til fots ned til Hell stasjon og fjorden og "merittet" norge på tvers... Erfaringer: - Føret har alt å si mtp. tilbakelagt distanse. - Eksamensperiode er ikke ideell oppladning til langtur rent fysisk, men allikevel utrolig deilig å komme seg ut å leve litt etter noen uker foran bøkene! - Ta hensyn til vindretning, kanskje ikke så ille nå utpå våren. Men jeg tror ikke vi hadde klart å gjennomføre turen andre vei. Hadde vel gått, men ville blitt veldig mye mer anstrengende. Da temperaturene var nede med snitt på -15 og ned mot -25 og det blåste friskt, var det godt å ha den i ryggen! - Å ha med rep.sett til teltet ER veldig smart. Vi knakk en stang siste natten, men tok bare noen få minutter å fikse! - På flate distanser ha mest mulig i pulk, i kupert terreng og dårlig føre, mest mulig i sekk. - Snickerskake og rett i koppen på termos er ypperlig lunsj. - Følg skuterspor, selvom de kanskje ikke går 100% den retningen du skal. Bedre å gå litt omvei på godt føre. - Ikke se Fritt Vilt. Jeg synes i alle fall det var dritskummelt å gå inn i hovedhuset på Prestøyhytta, og se i hytteboka at ingen har vært der på en måned, også blåser døra opp bak meg! Men sånn er nå jeg..