Vinnerliste

Jeg har nå studert og fundert etter alle kunstens regler - og funnet ut at jeg ikke skal kjøpe meg kano nå (selv om det kanskje kan være noen kroner i sesongrabatt). I stedet skal vi leie kano fra en leirskole jeg vet om - eller i fra kommunen, og se om dette er noe for oss og for ungene. Da kan vi kanskje ta egne valg ut i fra de erfaringene som vi gjør oss. De dyreste kanomodellene er det ikke særlig rabatt på heller så¨det haster ikke så veldig mye sånn sett. Om noen har noen gode innspill eller kommer over noe som er spennende kan man jo komme med det.

XXL har også Fällkniven F1 til 600 kr, det er en god pris spør du meg.

Hei. Jeg vurderer å kjøpe en tre-sesongs dunpose for å spare volum. Har i dag syntetposer. Det jeg er opptatt av er om det finnes produsenter som leverer miljøvennlige dunposer, i den forstand at produktutvikling og spesielt dyrevern er i fokus. Noen som vet om noen produsenter, eller vet hvor man kan finne ut mer om dette ?

Drikk, drikk og drikk før du blir tørst – hvorfor i alle dager.... For friluftsfolk har det gjennom årene skjedd store endringer på utstyrsfronten. Det er nok å nevne Goretex og for eksempel forskjellen mellom den gamle ”gode” sekken med meis og dagens vidunder. Mange er også opptatt av vekt, og det er masse lettvektsutstyr på markedet. Og det viser seg – selvsagt – at all ny viten ikke alltid er best og til å stole på. Når det gjelder utstyr, er det enkelt å sjekke om det er bedre enn forgjengeren. Den som har skoen på kjenner fort hvor det trykker. Det er ikke alltid like enkelt å sjekke om nyvinningene er bedre når det gjelder andre mindre håndgripelige ting. For min egen del har jeg hengt meg opp i påstanden om at det er viktig å drikke – drikke mye og helst FØR du blir tørst, for å kunne yte på et høyt nivå. Det finnes lite forsking som støtter påstanden. Påstanden oppsto i forbindelse med at sportsdrikke kom på markedet og skulle selges. Hvorfor vi skal drikke -mer- vann, følger at to ting, så vidt jeg har klart å få med meg. Det er for å opprettholde veskemengden og/eller veskebalansen. Når det gjelder veskemengden, viser forskingen at ytelsesnivået IKKE blir påvirket av om vi mister veske gjennom svetting, før det dreier seg om flere liter. (Selvsagt avhengig av kroppsvekt.) Påstanden om at vi må drikke like mye som vi ”mister”må også være pølsevev. Vektreduksjonen ved langvarig fysisk arbeid, vil ikke bare være vann, noe vil være fett og kullhydrater, og vi må uansett ha noe vann å gå på. Og hvordan klarte vår forfedre å springe viltet i senk på savannene i Afrika. Bar de på vann? Hadde dagens maratonere snakket med sine forgjengere fra tidlig 1900tallet, så ville de blitt sterkt advart mot å drikke vann i det hele tatt. Jeg tror ikke det er riktig tilnærming til problemet, men det viser at de tenkte annerledes i tidligere tider. Når det gjelder veskebalansen, så blir begrunnelsene for at det IKKE er viktig å tilføre vann i mengder under langvarige fysiske anstrengelse, noe mer vitenskaplig. Og her blir det å stole på kilder. Men for meg virker følgende fremstilling rimelig. Veskebalansen (mengden salt i forhold til veske – for enkelthets skyld) er viktig for ytelsen. Det er antakelig den som styrer vårt behov for vann. Det som skjer er at osmolalitet stiger som respons til svettetap. Dette er helt avgjørende for å forstå - du kan ikke tape salt, selv om du er en "salt svetter". Hvis natriuminnholdet i blodet synker, er det fordi du drikker for mye vann, ikke fordi du svetter salt. Og det er selvsagt helt normalt og helt uten problemer at osmolalitene stiger under langvarig arbeid. Det er vi laget for. I denne sammenheng kan det nevnes at inntak av sportsdrikk gir en merøkning av mengden salt i forhold til veske, og økt saltinnhold gir behov for mer vann. Med andre ord du blir tørst av å drikke. Litt ironisk, men det blir jo tross alt kalt ”tørsteslukker”. En god del undersøkelser viser at overdreven drikking faktisk er farlig. Kroppen har flere strategier for å tilføre salt til kroppsvesken, så det skal selvsagt en god del vann til før det kan bli skadelig. Naturen har gitt alle dyr evnen til å drikke når de er tørste. Men i følge myten må vi mennesker drikke FØR vi er det. Menneskene må være temmelig spesielle i forhold til andre dyr. Så drikk når du er tørst og ikke tenk så mye på hvor mye du drikker. Kroppen trenger glukose, men den inneholder sannsynligvis vann for minst 2 timers fysisk arbeid. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg leste det du linket til med sto interesse. Det var egentlig ikke så langt fra det jeg prøver å formidle, men selvsagt bedre dokumentert, og ikke minst med et godt språk. 40 grader er normalt for varmt for meg, men det hender det bli så varmt på stranden midt på dagen. (I syden) Jeg håper det er kjøligere inne.

Eg har funne denne: http://kso2.lantmateriet.se/#. Eg har ikkje fått nytta denne veldig mykje, så eg veit ikkje alt av funksjonalitet, men kartet ser i alle fall ut til å vere tilsvarande norgeskart.

Dette kan vel forsåvidt også sees som en indikasjon på hva som vil skje om forslaget fører til mye problematisk kjøring... om scooterkjørerne ikke klarer å oppføre seg vil grunneierne benytte seg av sin rett til å nekte kjøring, og dermed forsvinner muligheten for kjøring. De færreste grunneiere vil godta gjentatt hærverk på trær o.l.

Det er mange fortellinger om dramatiske hendelser i nord. Her er nok ei utrolig historie om hine tiders mot og utholdenhet. Foreslår forøvrig for administrator at det avsettes en egen bolk for polarhistorie. Det er flere innlegg om dette på forumet og mange synes det er interessant lesestoff. http://www.nordlys.no/magasin/article7158813.ece?service=print

Ein anna ting å tenke på er viss den ulovlig køyringa tiltar og politiet set inn meir krefter for å stoppe dette, dei har forresten meir enn nok å stoppe dette i dag, kva kjem til å skje da? Jau da får ein kritikken "Har ikkje politiet noko viktigare å bruke ressursane på?" Den replikken har eg høyrt før og den kjem garantert til å bli høyrt endå oftare om politiet aukar kontrollane. Derfor har eg etterlyst kva skal ein gjere om det blir meir ulovleg scootertrafikk, eller skal vi berre gi blaffen fordi det er "feil" bruk av offentlege ressursar å stoppe dette?

Hei Kikut !! Godt sakt ! Helt enig i alt du sier ! Det vi nå kan og må håpe på er at folk rundt omkring i kommunene følger med og i alle fall sørger for at de saksbehandlingsreglene som forskriftene og bygningsloven inneholder blir fulgt. Men, som jeg også har pekt på ovenfor, så har jeg liten tro på at det kommunale selvstyre vil funke særlig godt i en sak som dette når så mange har kjøpt seg dyre doninger som de ønsker å bruke og kontrollmyndighetene umulig kan (og har råd til) følge med og slå ned på all ulovlig og uvettig kjøring som vi har sett og hørt om allerede. Brage

En ting kan vi alle konkludere med etter dette: Det er blanda erfaringer fra de 8 prøvekommunene siden 2002. Er det ikke da en LOGISK fremgangsmåte å utvide forsøket til 40 kommuner slik opprinnelig planlagt? 40 kommuner er tross alt en del fler enn 8. I stedet sier man fritt frem til alle som søker (hvorfor trenger man egentlig å søke?), slik at det nå er 108 kommuner som får prøve seg. Hva er det som er rasjonelt med en slik tankegang? Så er det slik at dette er over en 4-års periode. Et lite tankeeksperiment. 100 stk i 108 kommuner (tror det er en KRAFTIG underestimering om noe) kjøper skuter når prøveordningen trer i kraft. Om 4 år har vi derfor nær 11 000 skutere i privat eie (dvs 25 skuter per kommune per år, sannsynligvis blir det mange fler). Hvilken politiker, hvilket politisk parti, vil da gå ut og si "denne forsøksordningen har vist at det ikke fungerer, så vi snur". Svaret er selvfølgelig ingen. Derfor er ikke dette en prøveordning. Det er et irreversibelt grep. Så får vi bare håpe det ikke går altfor mye til helvete.

Para ranger er en veldig bra sekk, men om det finnes noe bedre avhenger av hvilken sekk som passer DEG. Når det gjelder sekk finnes det ikke noe fasit. Man kan jo diskutere bruk av materialer og ulike finsesser/løsninger, men i bunn og grunn er alt avhengig av din kropp. Anbefaler å prøve flere sekker med den vekten du ser for deg å bære og gå litt i butikken og kjenne hvordan den sitter på ryggen/hofta. Hvis du skal gå i kupert terreng med sekken, anbefaler jeg også å prøve å gå opp og ned trapper ettersom en sekk endrer karakter om du går flatt eller bratt. Jeg er ihvertfall strålende fornøyd med Norrøna sin recon pack. Sekken veier litt i seg selv, men til gjengjeld har jeg ingen problemer med å bære 30kg over flere dager (må ha med diverse luksusartikler for å få med samboeren på tur).

Søndag og turdag denne gangen skulle vi på oppdagelsesferd i Strindamarka, med Liaåsen som mål, start og stopp ble Bekken. Litt mye is og holke i skiløypetraseen så vi fant noen alternative stier på tur ned. På returen gikk vi over Tomsetåsen og fant mye spor etter elg, bæsj + avspiste løvtrær + avbarkede trær. Vi møtte mye folk mellom Bekken og skogslekeplassen ved Kvernhusplass/Tømmerholt, men de fleste svingte av mot Estenstadhytta, jeg vil tro at køen der var laaaang. Vi så også veldig mye vindfall, Ivar har vell skylden

Vært en ettermiddagstur i Bymarka i omtrent samme område som @Hufsa. Parkerte ved Våddan og gikk veien innover før jeg brøt av på skogsvei mot Stykket. Lenge før jeg kom dit gikk jeg lei isete vei og hestemøkk og valgte skiløypa videre når den krysset veien jeg gikk på. Skjønt skiløype og skiløype... En gang har det vært skiløype her. Nå er det issnø og skikkelig holke om hverandre. Best egnet for fotgjengere med brodder. Noe stusslig over å se Bymarka så snøfattig i begynnelsen av mars egentlig. Selv for en som foretrekker fottur fremfor skitur. Skiløypa nedenfor Stykket: Skjelbreia kort tid før solnedgang:

Heisann. Legg ved bilete av styreskjær bak. Verkar noko klumpete nedst, men det er grunna transportsikring eg har lagt på.

For turrapport med stemningsbilder, klikk her http://uteligger.com/wordpress/?p=1238 Vi liker å slå oss på brystet og si at vi lever i et av verdens rikeste land, og det er nok en grunn til at Norge hevder seg i verdenstoppen på rikinglisten. Jeg tror den jevne nordmanns samfunnsengasjement og høye arbeidsmoral er viktige ingredienser som har ledet oss dit vi står i dag. Men medaljen har gjerne en bakside, og i dette tilfellet kan det være en utfordring med mye å gjøre, og å få tiden til å strekke til. Eller havne i tidsklemma, som er et moderne ord for å uttrykke situasjonen. Jeg er nok over snittet interessert i friluftsliv av typen der det er snakk om turer i skog og mark med sovepose og telt i ryggsekken. Og jeg skulle gjerne hatt mer tid til å dyrke hobbyen. Men nå er det nå en gang sånn at man lever i en hektisk tidsalder der jobben krever mer og mer. Familien skal ha sitt og barn og barnebarn skal kjøres hit og dit mellom venner og forskjellige arrangementer. Det fører ofte til at man utslått synker ned i sofaen foran tv’n og tenker: «Jeg får aldri overskudd eller tid til den turen jeg hadde tenkt på fjellet». Jobbsituasjonen min tillater at jeg til en viss grad kan styre arbeidsdagen, ved å ta tidligvakter den ene dagen og sein den neste. På den måten har jeg muligheten til å slutte av tidlig midtukes, reise på en kort overnattingstur, og være hjemme til jobb etter lunsj neste dag. Det er langt i fra en mulighet jeg benytter meg av ofte, men når jeg setter av tid på denne måten, får jeg gjerne stort utbytte av turen. For de som sitter hjemme og ikke er så overbegeistret over å reise på telttur sammen med meg, og da kanskje spesielt midtvinters, er det også en fordel siden jeg er mer hjemme i helgene. I morgen er det nettopp en slik mulighet, med noen møter på jobben som har blitt flyttet, og jeg har anledning til å reise på en kort tur. Værmelderne har rapportert gode muligheter for snø i løpet av natten, og jeg står opp tidlig neste morgen for å måke klar to barnehager før åpningstid. Det blir en litt ekstra travel morgen med mye snøflytting, og jeg er glad for at pulken ble pakket klar med nødvendig utstyr kvelden i forveien. Etter noen timer på jobb, bærer det opp i høyden. Eller det er kanskje litt overdrevet å kalle det «opp i høyden», men her på Sørlandet gjør vi faktisk det. Øynaheia ligger 300 meter over havet og er et mye brukt utfartssted i Froland kommune. Jeg finner parkeringsplass til bilen, noe som ikke er veldig vanskelig midtukes sammenlignet med helga. Jeg spenner på pulk og ski, og kjenner at savnet etter den firbente vennen er ekstra stort når jeg er på tur. Jeg trøster meg med at vi får et nytt familiemedlem om en liten måned. Målet mitt for dagen er området rundt Topland, drøye 7 km i sydlig retning, og to timer med pulk. Jeg følger den preparerte løypa og hilser på en og annen mosjonist i det de suser forbi meg, på jakt etter bedre kondisjon og livsstil. Det er forsåvidt jeg også, men i dag gjør jeg det på en litt annen måte. Jeg har en aldri så liten ferie, og går innover i ferietempo. Det er kupert terreng her oppe, men jeg får god hjelp av fellene som er limt under skiene. Det er bare i de aller bratteste bakkene jeg må vise antydning til Bokløv-stilen. Jeg finner etter hvert et greit sted med litt utsikt, og tar av fra løypa og litt innover i skogen. Jeg vil være litt avsides, selv om det ikke er lenge til mørket legger seg over landskapet, og løypene blir forlatt. Da er det bare meg og disse preppe-maskinene som er igjen. Ja, og en del dyr selvfølgelig, men de trekker gjerne unna når det er mennesker i nærheten. Jeg tramper snøen der boligen skal slås opp, og blir overrasket over hvor hardpakket snøen er når jeg tar av meg skiene. Merker ikke antydning til å synke ned i snøen, på tross av at det er mye snø. Det har vært noen dager med mildvær, og det har åpenbart ført til at snøen har pakket seg hardt sammen. Jeg har valgt Hillestad Soulo for anledningen, et ganske lite og trangt telt, men både lett og solid som bare det. Veier rett i overkant av 2 kg og er av typen kuppeltelt. Har tenkt meg på en lengre tur i løpet av vinteren, og synes det er greit å lade opp med det teltet jeg skal ha med da. Mens snøen daler flott over terrenget, tar jeg meg en tur for å samle inn litt vedvirke. Det er for det meste bjørk- og furuskog rundt meg, men jeg finner et og annet grantre. Jeg plukker med en del uttørka kvister, og det er gull for opptenning. Harpiksen trekker som kjent ut i greinene på grana og tar greit fyr, selv om det har vært litt fuktig i det siste. I tillegg sager jeg ned en liten død bjørkestamme som jeg tar med tilbake til leiren. Det skal vise seg å være langt dypere snø enn jeg hadde forestilt meg. Jeg graver nesten en meter dypt, før jeg er i kontakt med moder jord. Siden jeg skal brenne bål i noen timer, liker jeg å starte på bar bakke. Dessuten er det glimrende når snøen er så høy at jeg blir sittende nede i en grop, ut av rekkevidde for vinden og med vegger som reflekterer varmen tilbake til meg. Merker at magen er klar for påfyll, og jeg fyller opp Real-posen med varmt vann fra termosen. Det blir noen timer med kos rundt bålet, og mange spør meg om det ikke er kjedelig å sitte alene ute i naturen på denne måten. For meg så er det fantastisk godt å kunne nyte stillheten uten å ha små eller større arbeidsoppgaver hengende over seg. Hjemme er det alltids noe som burde vært gjort. Her ute er den viktigste oppgaven å holde fyr på bålet. Enkel hverdag og rekreasjon på høyt plan. Jeg trekker tidlig inn i soveposen denne gangen også. Godt å få et bra antall timer på øyet når en først har muligheten. Jeg sovner raskt og det er ganske fantastisk hvor godt man sover på tur. Selv om jeg ligger på oppblåsbart liggeunderlag, er det ganske kummerlige forhold sammenlignet med Svane-madrassen hjemme. Det må være det inderlige ønske om å være på tur og den friske lufta. Jeg våkner i 3-4 tiden av at noe lusker på utsiden. Det går litt frem og tilbake og er et kort øyeblikk helt inntil teltduken. Jeg vurderer å åpne glidelåsen for å kikke ut, men like fort som jeg våknet, er jeg i drømmeland igjen. Neste morgen våkner jeg godt utvilt, og veldig klar for å la gårsdagens kaffe slippe ut. Mens jeg lar trykket falle, tenker jeg på nattens luskelyder og lurer på om det var en drøm. Hvis ikke burde det være noe spor i snøen. Jeg sjekker, og det er en rekke små klovspor som leder helt bort til fotenden av teltduken og inn i skogen igjen. Fascinerende å tenke på at den tynne teltduken var alt som skilte meg i natt fra dette frimodige dyret. Vel, det hadde vel neppe tatt turen innom, hadde det vært klar over mennesket som lå bare noen få centimeter unna. Selv om det kanskje ikke var en euforisk opplevelse, ble det allikevel et godt minne fra en svært så vellykket tur. Resten av morgenen går til å smelte litt snø og kose seg med en kopp kaffe, før pakking og hjemturen starter. Jeg må rekke tilbake til ettermiddagsskift på jobb, men beregner meg god tid. Jeg ønsker ikke å la denne flotte turen bli ødelagt av en stressfylt slutt. Et par timer på skiene og jeg er tilbake ved bilen. Det har sluttet og snø, og jeg møter en del mennesker som er klare for en mosjonstur, og jeg dras sakte ut av den boblen jeg har holdt til i det siste døgnet. Det har vært godt, og jeg er igjen klar for å ta fatt på hverdagens gleder og utfordringer.

Takk for oppdatering! Tenker snøskredfaren er rimelig stor nå ja med så mye snø og det mildværet som har vært i det siste. Lurt å følge oppmerkede ruter og unngå å gå under heng brattere enn 30 grader,

Raskaste er å ta tog til Voss og hoppe på buss til Odda, og deretter hoppe på haukeliekspressen. Tek ca 2 t til Odda og går vel omtrent ein buss kvar 2. time. Frå Odda og opp til Haukelisæter går det ikkje så ofte buss, sjekk www.haukeliekspressen.no. Har ikkje oversikt over austsida men toget må vel heilt til Drammen før kollektivlinjene møter kvarandre?

Hvorfor ikke en Ally ? Sammenleggbar og rimelig stødig. Og rimelige priser også. Og iallefall velprøvd. Var på kanotur selv på Hardangervidda i fjorsommer (fra Tinnhølen ) og traff to familer i hver sin Ally kano. Jeg synes det så perfekt ut jeg, med en unge i midten og likevel plass til sekkene. Og om vinteren lagres den i kjelleren. Det er i alle fall ett kjempe argument for meg.

Skjønner ikke helt problemet nå som dette er grundig oppklart av Drytech selv! Altså, for å oppklare… Skal vi se. Sist jeg spiste Real ble jeg ikke ordentlig mett, men nå leste jeg denne forklaringen og forstår at jeg faktisk ble mett, men egentlig bare ikke skjønte det helt. Og hvorfor. Eller noe slikt. Og selv om mettheten var ikke så stor som før, men veide like mye som før, etter at jeg hadde spist, men ikke før, så tar den like mye plass. Og så tok den mindre plass underveis fordi vi ikke helt skjønner forholdet mellom kalorier og vekt. Eller var det volum. Og tomposen rommer mindre søppel enn før så det blir til og med mindre forsøpling. Et eller annet sted. Eller begge. Før eller etter måltidet. Avhengig om vi veier det, teller det eller måler det med… med… Nok om det, ingen grunn til å gjøre det vanskeligere enn det er. Selv om alt er bedre etterpå. Eller var det før. Vel, det kommer an på mye rart på en eller annen måte.

Under åpen himmel Det er eldstejenta som foreslår det: Sesongens siste båltur. La presenningen og teltet bli igjen hjemme og sove under åpen himmel, før myggen og knotten inntar skogen. Hvilken far kan si nei til slikt? Det blir sent før vi kommer oss avgårde. Igjen. Men det er vi likeglade med. Det er fredag, det er slutten på uka og det er deilig vær. Det er tre glade vandrere som tar fatt på en liten gåtur gjennom vårskogen i den begynnende skumringen, med rugda flyvende fram og tilbake over tretoppene mot den stadig mørkere himmelen. Den lille barnålstien leder oss gjennom nærskogen, tar oss ned den bratte bakken mot skiløypa og geleider oss over den lille broen. Så tar vi farvel med stien, går inn i natten mellom ranke furustammer og over lyng og lav. Følelsen av å sitte ved et bål som døtrene dine har laget, nesten helt selv, se gleden over ansvaret gløde om kapp med tyriveden. Å legge seg i soveposen og la øynene finne hvile i nattehimmelen over, høre den lette pusten fra barna som sover ved siden av. Det blir kaldt denne natten, men det legger vi først merke til når vi finner litt rim på sekken neste morgen og ser på termometeret – tre streker ned på den blå skalaen. Jentene fyrer opp et morgenbål, og det er vanskelig og si hva som varmer meg mest, jentenes glede ved å være ute, bålet eller sola, som også vil være med. Vi har ingen hast med å gå hjem igjen, én sitter ved bekken og hører på vannet, med tanker som vandrer til sommerens badeturer, en annen går på oppdagelse, snart ved leiren, snart på den andre siden av bekkekløften, høyt der oppe i den åpne furuskogen. Det er vemodig og fint på en gang. Sesongens siste båltur. Stikk gjerne innom bloggen http://villmarkarundthjornet.com for flere bilder, turfilmer og mange andre turrapporter – med og uten barn. Turhilsen Mikkel

Og jeg som foretrekker å stappe klokke og mobiltelefon langt ned i ryggsekken når jeg er på tur. Glemme alt mas om TID for en stund.