Vinnerliste

For turrapport med stemningsbilder, klikk her http://uteligger.com/wordpress/?p=1238 Vi liker å slå oss på brystet og si at vi lever i et av verdens rikeste land, og det er nok en grunn til at Norge hevder seg i verdenstoppen på rikinglisten. Jeg tror den jevne nordmanns samfunnsengasjement og høye arbeidsmoral er viktige ingredienser som har ledet oss dit vi står i dag. Men medaljen har gjerne en bakside, og i dette tilfellet kan det være en utfordring med mye å gjøre, og å få tiden til å strekke til. Eller havne i tidsklemma, som er et moderne ord for å uttrykke situasjonen. Jeg er nok over snittet interessert i friluftsliv av typen der det er snakk om turer i skog og mark med sovepose og telt i ryggsekken. Og jeg skulle gjerne hatt mer tid til å dyrke hobbyen. Men nå er det nå en gang sånn at man lever i en hektisk tidsalder der jobben krever mer og mer. Familien skal ha sitt og barn og barnebarn skal kjøres hit og dit mellom venner og forskjellige arrangementer. Det fører ofte til at man utslått synker ned i sofaen foran tv’n og tenker: «Jeg får aldri overskudd eller tid til den turen jeg hadde tenkt på fjellet». Jobbsituasjonen min tillater at jeg til en viss grad kan styre arbeidsdagen, ved å ta tidligvakter den ene dagen og sein den neste. På den måten har jeg muligheten til å slutte av tidlig midtukes, reise på en kort overnattingstur, og være hjemme til jobb etter lunsj neste dag. Det er langt i fra en mulighet jeg benytter meg av ofte, men når jeg setter av tid på denne måten, får jeg gjerne stort utbytte av turen. For de som sitter hjemme og ikke er så overbegeistret over å reise på telttur sammen med meg, og da kanskje spesielt midtvinters, er det også en fordel siden jeg er mer hjemme i helgene. I morgen er det nettopp en slik mulighet, med noen møter på jobben som har blitt flyttet, og jeg har anledning til å reise på en kort tur. Værmelderne har rapportert gode muligheter for snø i løpet av natten, og jeg står opp tidlig neste morgen for å måke klar to barnehager før åpningstid. Det blir en litt ekstra travel morgen med mye snøflytting, og jeg er glad for at pulken ble pakket klar med nødvendig utstyr kvelden i forveien. Etter noen timer på jobb, bærer det opp i høyden. Eller det er kanskje litt overdrevet å kalle det «opp i høyden», men her på Sørlandet gjør vi faktisk det. Øynaheia ligger 300 meter over havet og er et mye brukt utfartssted i Froland kommune. Jeg finner parkeringsplass til bilen, noe som ikke er veldig vanskelig midtukes sammenlignet med helga. Jeg spenner på pulk og ski, og kjenner at savnet etter den firbente vennen er ekstra stort når jeg er på tur. Jeg trøster meg med at vi får et nytt familiemedlem om en liten måned. Målet mitt for dagen er området rundt Topland, drøye 7 km i sydlig retning, og to timer med pulk. Jeg følger den preparerte løypa og hilser på en og annen mosjonist i det de suser forbi meg, på jakt etter bedre kondisjon og livsstil. Det er forsåvidt jeg også, men i dag gjør jeg det på en litt annen måte. Jeg har en aldri så liten ferie, og går innover i ferietempo. Det er kupert terreng her oppe, men jeg får god hjelp av fellene som er limt under skiene. Det er bare i de aller bratteste bakkene jeg må vise antydning til Bokløv-stilen. Jeg finner etter hvert et greit sted med litt utsikt, og tar av fra løypa og litt innover i skogen. Jeg vil være litt avsides, selv om det ikke er lenge til mørket legger seg over landskapet, og løypene blir forlatt. Da er det bare meg og disse preppe-maskinene som er igjen. Ja, og en del dyr selvfølgelig, men de trekker gjerne unna når det er mennesker i nærheten. Jeg tramper snøen der boligen skal slås opp, og blir overrasket over hvor hardpakket snøen er når jeg tar av meg skiene. Merker ikke antydning til å synke ned i snøen, på tross av at det er mye snø. Det har vært noen dager med mildvær, og det har åpenbart ført til at snøen har pakket seg hardt sammen. Jeg har valgt Hillestad Soulo for anledningen, et ganske lite og trangt telt, men både lett og solid som bare det. Veier rett i overkant av 2 kg og er av typen kuppeltelt. Har tenkt meg på en lengre tur i løpet av vinteren, og synes det er greit å lade opp med det teltet jeg skal ha med da. Mens snøen daler flott over terrenget, tar jeg meg en tur for å samle inn litt vedvirke. Det er for det meste bjørk- og furuskog rundt meg, men jeg finner et og annet grantre. Jeg plukker med en del uttørka kvister, og det er gull for opptenning. Harpiksen trekker som kjent ut i greinene på grana og tar greit fyr, selv om det har vært litt fuktig i det siste. I tillegg sager jeg ned en liten død bjørkestamme som jeg tar med tilbake til leiren. Det skal vise seg å være langt dypere snø enn jeg hadde forestilt meg. Jeg graver nesten en meter dypt, før jeg er i kontakt med moder jord. Siden jeg skal brenne bål i noen timer, liker jeg å starte på bar bakke. Dessuten er det glimrende når snøen er så høy at jeg blir sittende nede i en grop, ut av rekkevidde for vinden og med vegger som reflekterer varmen tilbake til meg. Merker at magen er klar for påfyll, og jeg fyller opp Real-posen med varmt vann fra termosen. Det blir noen timer med kos rundt bålet, og mange spør meg om det ikke er kjedelig å sitte alene ute i naturen på denne måten. For meg så er det fantastisk godt å kunne nyte stillheten uten å ha små eller større arbeidsoppgaver hengende over seg. Hjemme er det alltids noe som burde vært gjort. Her ute er den viktigste oppgaven å holde fyr på bålet. Enkel hverdag og rekreasjon på høyt plan. Jeg trekker tidlig inn i soveposen denne gangen også. Godt å få et bra antall timer på øyet når en først har muligheten. Jeg sovner raskt og det er ganske fantastisk hvor godt man sover på tur. Selv om jeg ligger på oppblåsbart liggeunderlag, er det ganske kummerlige forhold sammenlignet med Svane-madrassen hjemme. Det må være det inderlige ønske om å være på tur og den friske lufta. Jeg våkner i 3-4 tiden av at noe lusker på utsiden. Det går litt frem og tilbake og er et kort øyeblikk helt inntil teltduken. Jeg vurderer å åpne glidelåsen for å kikke ut, men like fort som jeg våknet, er jeg i drømmeland igjen. Neste morgen våkner jeg godt utvilt, og veldig klar for å la gårsdagens kaffe slippe ut. Mens jeg lar trykket falle, tenker jeg på nattens luskelyder og lurer på om det var en drøm. Hvis ikke burde det være noe spor i snøen. Jeg sjekker, og det er en rekke små klovspor som leder helt bort til fotenden av teltduken og inn i skogen igjen. Fascinerende å tenke på at den tynne teltduken var alt som skilte meg i natt fra dette frimodige dyret. Vel, det hadde vel neppe tatt turen innom, hadde det vært klar over mennesket som lå bare noen få centimeter unna. Selv om det kanskje ikke var en euforisk opplevelse, ble det allikevel et godt minne fra en svært så vellykket tur. Resten av morgenen går til å smelte litt snø og kose seg med en kopp kaffe, før pakking og hjemturen starter. Jeg må rekke tilbake til ettermiddagsskift på jobb, men beregner meg god tid. Jeg ønsker ikke å la denne flotte turen bli ødelagt av en stressfylt slutt. Et par timer på skiene og jeg er tilbake ved bilen. Det har sluttet og snø, og jeg møter en del mennesker som er klare for en mosjonstur, og jeg dras sakte ut av den boblen jeg har holdt til i det siste døgnet. Det har vært godt, og jeg er igjen klar for å ta fatt på hverdagens gleder og utfordringer.

Fra i dag, en modig grunneier i Vinje. "– De lager cross-sirkler i snøen, de lager alternative traseer og hogger gjerne ned trær som står i veien." http://www.nrk.no/te...lipp-1.11570618 -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Bra Ragnhild setter ned foten Dette er jo ikke noe nytt, sann jeg opplever det er slik kjoring regelen og ikke unntaket. Som sikkert mange andre steder ogsa. Hun skal ha ryggrad for a si fra om dette til NRK i et lite narmiljo, all are til henne for det! Jeg har ikke samme store troa som Arne Vinje pa at det blir sa mye bedre nar det blir solgt noen tusen snoscootere til; kan noen vise til hvor det har skjedd andre steder? Nyttekjoring med loyve er selvfolgelig allerede lov, sa hvorfor trenger vi mer motorisert ferdsel i uberort natur?

En ting kan vi alle konkludere med etter dette: Det er blanda erfaringer fra de 8 prøvekommunene siden 2002. Er det ikke da en LOGISK fremgangsmåte å utvide forsøket til 40 kommuner slik opprinnelig planlagt? 40 kommuner er tross alt en del fler enn 8. I stedet sier man fritt frem til alle som søker (hvorfor trenger man egentlig å søke?), slik at det nå er 108 kommuner som får prøve seg. Hva er det som er rasjonelt med en slik tankegang? Så er det slik at dette er over en 4-års periode. Et lite tankeeksperiment. 100 stk i 108 kommuner (tror det er en KRAFTIG underestimering om noe) kjøper skuter når prøveordningen trer i kraft. Om 4 år har vi derfor nær 11 000 skutere i privat eie (dvs 25 skuter per kommune per år, sannsynligvis blir det mange fler). Hvilken politiker, hvilket politisk parti, vil da gå ut og si "denne forsøksordningen har vist at det ikke fungerer, så vi snur". Svaret er selvfølgelig ingen. Derfor er ikke dette en prøveordning. Det er et irreversibelt grep. Så får vi bare håpe det ikke går altfor mye til helvete.

Å ta nattoget til Finse trenger ikke være noe dårlig alternativ. Flott å spenne på skia fikse utstyr i mørket. Hodelykt over vannet og mens du drar pulk opp de første og tyngste bakkene på hele turen står sola opp. Så kan du lett og behagelig sele ned til Finnsbergvannet og slå opp teltet med verdens bestesamvittighet

Hei "Elisabet-81" Du sier bl.a. at det ville være greit med scooterløyper inn til DNT-hyttene. Hvorfor tror du at DNT er en av de krasseste kritikerne av frisleppet ? Som gammel fjellvandrer fjellskiløper så kan jeg garantere deg at et ville bli skikkelig rabalder dersom noen av DNT hyttene fikk en invasjon av snøscootercowboyer i Påsken. Det er ikke uten grunn at DNT har stilt seg i spissen i kampen mot frisleppet. Men jeg kan gå med på at i de mest grisgrendte strøkene i landet, som f.eks. i Nord Trøndelag og Nordland, ville ikke en mer liberal praksis bety så mye fra eller til om dagens regelverk ble litt mer liberalt. Men noen stor "utmarksnæring" kan nok ikke snøscooteren bli der heller. Til "Ulvemor" Jeg er enig i stort sett alt det du skriver og jeg tror også at det et er naivt å tro at folk flest og oppsynsmyndighetene kan og vil utføre det oppsynet/kontrollene som ville være nødvendig for å komme til livs den villkjøringen som er dokumentet her på FF. Brage

@Ulvemor 1) Du kan ikke bare lese det ene innlegget og stille spørsmål til det. Om du går igjennom det jeg svarte til Kikut på flere innlegg så regner jeg med at du forstår sammenhengen. Det sporet litt av, derfor skrev jeg "tilbake til saken". Er det du sier at folk ikke skal løfte en finger for at ting skal bli bedre? Nordmenn er virkelig eksperter på å legge alt i hendene på det offentlige og klage på at ting ikke fungerer. Jeg hadde nok ikke vært noen god tyster ettersom en scooter her og der plager meg mindre enn skiløpere som tror de eier hele fjellet. Jeg oppsøker helst de stedene andre ikke gidder være så jeg tror ikke det vil bli noe problem for meg. Men om man er i mot noe så oppnår man da virkelig ingenting ved å sette seg på ræva. Det er mye som ikke er min oppgave, men som jeg gjør fordet om det kan føre noe positivt med seg. 2) Dette var med tanke på gps. Jeg hadde satt stor pris på om du ikke dro ut bruddstykker av hva jeg har skrevet og satt sammen til et innlegg det ser ut som jeg har skrevet, men som jeg aldri før har sett. Det er i grunnen bare veldig frekt og ufint. 3) Igjen, hadde du lest så hadde du forstått. Enten snakker vi fortsatt om bruddstykker eller så vil du bare ikke forstå.

Fra i dag, en modig grunneier i Vinje. "– De lager cross-sirkler i snøen, de lager alternative traseer og hogger gjerne ned trær som står i veien." http://www.nrk.no/telemark/advarer-mot-skuter-frislipp-1.11570618 Edit: Og for all del, se filmen i artikkelen. Den tar opp mye av det vi har diskutert her.

Vårtur med innlagt vinterstemning. Forrige uke ble det en omlegging av planer, det var derfor naturlig at vi prøvde å gjennomføre turen denne søndagen. Lørdagen hadde vært knallfin – varme, sol og nesten ikke vind. Rene våren. Vi kunne meget godt tenke oss tilsvarende forhold søndag. Men de som bestemmer, tok ikke hensyn til våre beskjedne ønsker og startet dagen med vind og nedbør. Nå gir ikke vind fra øst som oftest noe særlig mye nedbør. Det ble vått på bilruta. På Parkeringsplassen på veien over mot Tovdal, var det direkte surt. Vind, selv om den nok ikke var sterkere enn en stiv bris, og temperatur ned mot null. Nedbøren som kom som regn litt lengre nede, var her oppe (250 moh) gått over til snø. Det var liksom ikke vintertur vi hadde sett for oss. For riktig å gjøre oss oppmerksom på at høgjæren ikke var rette plassen denne søndagen, kunne vi se at det var sol lenger vest. Det kunne ha vært litt sånn Garborgsk Alvelandstemning – ”det kviler klårt mot himmelrand”, men vindmøllene ødelegger mye av dette. Nå var bakken bar, og det var ikke antydning til frost, selv om myrene øverst fortsatt var litt harde. Forholdene var derfor ikke slik at turen ikke kunne gjennomføres. Vi salte opp og tok oppover stien – i et alt for raskt tempo for å få opp varmen. Det resulterte kjapt i høy puls og akutt behov for et mer bedagelig turtempo. Som så mange ganger før, etter å ha gått oss varme, justert hette og fått på vanter, kommer den gode turfølesen, og vi kan konsentrere oss om andre ting. Som å holde tempo oppe i bakkene mot Synesvarden. Og om de vi så foran går fortere eller senere enn oss. (Vi tok litt innpå nedover mot Holmavatn, men ikke merkbart mye….) På stien mellom Holmavatn og Steinkjerringå fikk vi vinden i fleisen. Heldigvis holdt det opp å snø. Og vind har vi kjempet med før noen ganger, selv kald vind. Det går litt senere, og krever noe mer krefter, men hindrer ikke turen. Det var noen folk ute og gikk, på vei mot ”kjerringå” vekslet vi noen ord med gjengen. Vi tok igjen folkene på returen, og da viste det seg at det var noen vi hadde vært sammen med på Blåfjellenden. Uten om disse var det ikke mange på tur denne dagen, men det sprang to spreke jenter forbi oss. Med vinden i ryggen, og uten nedbør, blir returen til Holmavatn svært grei. Det blir igjen mulig å diskutere. Pust og bein glemmes, og verden er et greit sted å være. Vi var litt skeptiske til bakkene opp mot Synesvarden, men disse gikk noenlunde. Vinden hadde løyet litt, og det var bare noen steder den tok i. Turen totalt er opp mot 15 km, og det tar oss noen timer. En passende søndagstur, som denne gangen fikk en helt grei slutt. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

7.30 i morges parkerte vi bilen og trasket mot Skjelbreia (vann i Bymarka ved Trondheim) Delvis bare stier, endel snø, og mye is, undertegnede ramlet to ganger og husbond en gang Omsider tok vi på brodder og da gikk det bra resten av turen. Frokosten ble inntatt i solveggen ved hytta Grønlia, sola varmet og det var deilig å sitte å kjenne på vårfølelsen. Hakkespetten var særdeles aktiv på morgenkvisten, den også. Solskinnsløypa ved Grønlia var stengt av utallige rotvelt etter stormen Ivar og kan vel døpes om til Stormløypa for tiden. Det var såvidt minusgrader da vi startet, men helt vindstille og sola kom over tretoppene etterhvert. En nydelig dag og vi hadde stien for oss selv helt til vi gikk fra Grønlia - fin start på dagen!

Gode priser på en hel masse saker på xxl den uka her. Line One ullsokker til 10 kroner. Disse er av den tynne typen, men ikke supertynne. Jeg synes de er kjempegode, og nesten bedre enn tynne ullsokker til 2-300 kroner paret. Til 10 kroner paret er det et knallkjøp. Fyll opp!

Hei Kikut !! Godt sakt ! Helt enig i alt du sier ! Det vi nå kan og må håpe på er at folk rundt omkring i kommunene følger med og i alle fall sørger for at de saksbehandlingsreglene som forskriftene og bygningsloven inneholder blir fulgt. Men, som jeg også har pekt på ovenfor, så har jeg liten tro på at det kommunale selvstyre vil funke særlig godt i en sak som dette når så mange har kjøpt seg dyre doninger som de ønsker å bruke og kontrollmyndighetene umulig kan (og har råd til) følge med og slå ned på all ulovlig og uvettig kjøring som vi har sett og hørt om allerede. Brage

Fra Trønder-avis og : Forbannet på norsk scooterkjøring - Skogseiere i Jamtland er lei av scooterkjøring som ødelegger nyplantet skog http://www.t-a.no/nyheter/article9235033.ece#.UxTYWvl5N8E http://www.t-a.no/nyheter/article9248983.ece#close http://ltz.se/nyheter/ostersund/1.6915779-har-ar-skoterkonflikten-storst-i-hela-landet

Søndag og turdag denne gangen skulle vi på oppdagelsesferd i Strindamarka, med Liaåsen som mål, start og stopp ble Bekken. Litt mye is og holke i skiløypetraseen så vi fant noen alternative stier på tur ned. På returen gikk vi over Tomsetåsen og fant mye spor etter elg, bæsj + avspiste løvtrær + avbarkede trær. Vi møtte mye folk mellom Bekken og skogslekeplassen ved Kvernhusplass/Tømmerholt, men de fleste svingte av mot Estenstadhytta, jeg vil tro at køen der var laaaang. Vi så også veldig mye vindfall, Ivar har vell skylden

Turen til haukebøtinden ble ikke gjennomført pga. dårlige værforhold, dvs. vind etc. Men turen til Sætertinden ble gjennoført mandag(idag). Dette ble en vellykket tur. Oppover valgte vi faktisk å gå i elven som går fra Årbogvannet(bedre enn å knote seg gjennom krattet). Herfra gikk vi mot poskassen ved Årbogvannet og fulgte herfra oppmerket løype... Vi brukte ca 4,5 - 5 timer opp og gikk til fots opp og rando ned. Vi tok samme veien ned, men med noen avvik selvfølgelig. Nedturen tok litt ekstra tid fordi det var 2.gang kompisen min sto på slalom men tok utfordringen på strak arm!

Kjøre til Voss, tog til Finse, gå til Haukeliseter, buss til Voss.

Sorry for det, Elisabeth, innrommer gjerne at jeg ikke har lest alt pa forumet siden sist. Bor na i et omrade som er kjemisk rent for infrastruktur, sa da blir tida pa norske websider ganske sa tidsbegrensa. Beklager derfor om noe ble helt feil. Jeg skal selvsagt ikke tillegge deg meninger eller holdninger du ikke har. La heller det jeg skriver sta for min holdning. Men haper ikke du oppfatter at jeg (og flere andre) sitter pa rauva i denne saken I mitt hode er ikke enhver endring et framskritt og all utvikling er ikke nodvendigvis en god utvikling. Jeg er for eksempel overbevist om at et storre antall snoscootere i utmarka og fjellheimen (joda, de er der allerede ... ikke bare i loypene) vil rasere mer enn det vil bygge opp bade med hensyn til turistokonomi, arbeidsplasser og alt annet som i dag er knytta til naturopplevelser og turisme. Jeg oppsoker ogsa helst de plassene "innerst inne" hvor ingen andre gidder vare, men ogsa disse plassene vil plutselig bli veldig tilgjengelige for alle nar de kan kjore inn pa et par timer. Det som bekymrer meg mest i dette er kanskje at de fa naturgitte hvile- og fristedene til villreinen raskt vil vare innen rekkevidde for alle og enhver, og hvordan dette vil kunne pavirke kalving og trekkruter pa sikt. Problemet er jo ikke nodvendigvis noen regulerte snoscootertraseer, men at all erfaring viser utstrakt ulovlig bruk og at frikjoring utenfor loypene er like mye utbredt allerede na.

1) Jeg tror nok kommunene er bundne til de virkemidla som allerede gjelder innafor reguleringsplaner og lovverk. Likeledes er det IKKE turfolkets oppgave a rapportere om misnoye og brudd pa regler. I Norge er det (heldigvis) politiets jobb a holde tilsyn samt reagere pa ulovlig virksomhet. Jeg drar na ut for a ha ro og fred, ikke for a passe andre. Vi kan og gjerne dromme om gps-merking av bade det ene og det andre, men sarlig realistisk er det nok ikke. Tror nok derfor at diskusjonen ma forega pa de premissene som allerede gjelder for forsoksordningen, det vil si svart lite. Det er nemlig akkurat det vi vil slite med. 2) Synes NRK-reportasjen til Kikut (over) er et godt eksempel pa hvordan hverdagen egentlig er. Man har lite a frykte og far garantert ikke svi for det. 3) Hva har snoscooter-naringa med dette a gjore? Trenger man snoscooteren til arbeid far man lett loyve. Har heller ikke til na hort om noen som har fraflytta hjembygda fordi de ikke fikk kjore snoscooter pa fritida, odelagt okonomi eller arbeidsplasser. Derimot er jeg redd mange av de som legger igjen penger til hyttebygging og friluftsvirksomhet i narmiljoet i bygdene raskt vil forsvinne hvis fritidskjoring eskalerer. Med unntak av den lokale Shellstasjonen kan jeg ikke se at okt scooterkjoring vil pavirke hverken okonomi eller arbeidsplasser, men til gjengjeld vil det odelegge verdier i natur og miljo.

@Kenzo Ja, på Ebay

Ja steinkjerina holder stand på Jærens tak selv om værgudene gjør hva de kan for å rive henne ned. Utrolig at noen kunne finne på å dra tre tonn stein opp på Høgjæren, med handamakt, hvor det er så mye stein fra før, og sette den på toppen av Jolosten. I dag hadde du sikkert blitt tatt under behandling hvis du hadde foreslått noe slikt. http://www.hahistorie.no/turar-i-historisk-landskap/steinkjerringa.aspx Et typisk tegn på jærbuens nøysomhet og flid må vel være at han så syn på å rydde seg gard, med spade og spett, her hvor det nesten er umulig å sette en spade i jorden noe sted uten å treffe en stein. Det er litt betegnende at det redskapet som andre steder i landet blir kaldt stubbebryter heter Steinbukk på Jæren, og der andre lager skigard så bygger jærbuen steingjerder. På Jæren var det i tidligere tider helt vanlig at bonden bodde i et lite jærhus og når dra og grøda ble flyttet over i eget hus så var dette ofte en stor flott driftsbygning. Andre steder lenger øst var det ofte stor bolighus og små driftsbygninger. Men i dag er nok dette snudd litt på hodet. Gårdene på Jæren i dag har ofte både to og tre store bolighus, driftsbygningene har heller ikke blitt mindre med åra og maskinparken er ofte nesten sammenlignbar med et middels stort entreprenørfirma. Mens ungdommer andre steder kjører rundt på en liten moped eller scooter så kjører ungdommene på Jæren til skolen i en diger traktor på flere tonn. Men selv om Jæren etter hvert er både dyrket og bebygd så er fremdeles utsikten far Høgjæren et fantastisk skue enten det er uvær eller finvær. Bilde, Steikjeringå og elevparkeringen på Jæren videregående skule.

Ja, siden du er første mann så kan jeg nok føre deg opp som med fisker hvis det blir kort i år Selvsagt hvis det blir en dato som passer for deg da. Nå så jeg ikke at Jan Ole hadde kommentert, men først må man finne ut om det blir kort. Trekningen er 5 mars, så venter spent

Våknet 04.40 av meg selv natt til tirsdag, hvorfor? så inni granskauen rastlaus, fikk heller ikke sove mer. Det har bygget seg opp lenge, så nå måtte jeg få noe utav det. Vridde nøkkelen om på bilen presist kl 06.00 å kjørte til Oppdal i håp om at det det som kom som regn her i Trondheim på mandag hadde kommet som snø høyere oppe. Men på Oppdal var det omtrent snøfritt, for langt øst rett og slett. Da var valget enkelt, så for meg Fulånebba ved Sunndalsøra, kunne jeg håpe på 15cm pudder der? Parkerte ved Sanden (180moh) i Viromdalen. Måtte gå til fotts opp til 400m der det begynte å bli ett fast dekke. På rundt 500m lå det 10-15cm pudder, da jeg passerte 1000m lå det noen perfekte 20cm oppå den gamle harde snøsålen. Dessverre var det lite snø, selv på steder der det alltid ligger mye snø. Kunne konstatere at det måtte bli litt slalom i mellom storsteiene på neddoverturen. På 1200m bytta jeg om sko og brodder, kløyv først oppå nordtoppen som er 1m lavere enn hovedtoppen. Dette gikk ganske greit selv om det var mye is og glatt stein. I mellom de to tårnene er det en bratt V som må forseres, nederst her har du ei renne som går ned mot nordøst, en av rutene til toppen. For å komme ned her må du hoppe ned noen gode 3m, og uten tau er det ingen vei tilbake på vinteren, men jeg satsa på at det fantes en annen farbar rute ned. Luftig å fin topp, ble faktisk sittende ei stund å se på sola. Men den gamle varden på toppen så da så stusselig ut tenkte jeg, så jeg tok fram spaden å satte opp en 2m høy varde av snø, litt mer verdig fjellet! Før natta kom klatra jeg ned mot vest for å se om det var en mulig rute (litt kjedelig å fomle seg ned ett så utsatt fjell i mørket). Det gikk fint ned der, selv om jeg måtte nokså langt ned før jeg kunne krysse under stupene å så gå opp til 1200m hvor skiene sto. En time senere var det blitt svart, så det ble photoshoot i 2timer. Fikk faktisk nordlys å! Mye som matchet, var heller ikke ett minste vindpust på toppen og rundt -7c! Det ble seint på kveld før jeg var tilbake i bilen, etter en ganske så strabasiøs vei ned fra fjellet til skiene (den billige hodelykta gir ikke all verdens til lys!), var veldig mye hardpakka skare å evt. skli ned i Sunndalsfjorden på. Selve randoturen til bilen gikk flott, kunne ikke rase ned i all hast, men fikk tatt noen svinger uten å havne i steinene. Alt i alt, en av de aller fineste toppturene jeg har hatt! Nordryggen opp til nordtoppen. Utsikt over Sunndalsfjorden Sola går ned bak Søre Skjorta. Skjorte (1711m) sees til høyre. Den blå timen Litt zoom på Sunndalsøra Fabelaktig natteutsikt! Den nye toppvarden! Nordlyset mot nordvest Nordlyset sett på vei ned Ser tilbake på sporene

Holy manoly wæcketi woooo det så fett ut.

En liten rundtur i Nordmarka igjen. Tenkte å ta toget til Stryken, men ble liggende alt for lenge i senga, og før jeg visste ordet av det, hadde siste toget på Gjøvikbanen gått. Ble den vanlige turen til Sognsvann i stedet. Det hadde falt litt snø kvelden før, så jeg håpet på greit føre. Og når jeg kom til starten av Måneskinnsløypa, så lå det 3-5cm kram nysnø på bakken. Det var over all forventning, for jeg trodde denne løypa ville være rent vekk nå. Endte opp med å gå Måneskinnsløypa til lysløypa, ned til Ullevålseter for kaffe og vaffel(bare en håndfull mennesker her i dag), så til Tryvannstua og til slutt T-banestasjonen på Frognerseteren. Hadde jeg hatt briller med meg, ville jeg stått ned til Sognsvann igjen. Var greit med nedbør i dag. Enda håp for en del flotte skiturer i nærmarka for oss Oslo-boere

En glad dag i mars. Endelig kom en dag med bra vær. Sola skinte, og værmeldingen lød godt. Ingen mørke skyer verken bokstavlig eller i overført betydning. Det burde ligge til rette for en skikkelig bra tur. Det hjelper ikke med arvinger. Som dumper barnebarn i fanget på, her må jeg nok si: bestyrerinnen. Men hun er nok så klar på at morfar må tre støttende til. To små som – en som egentlig ikke er så liten lenger, krever sitt. Dagseddelen lød derfor på en kort tur. Og da passer det med en treningstur rundt Li. Og, det kan i grunnen ikke sies for mange ganger, været var nydelig. Varmt, uten vind og sol. Vår. Det har ikke vært tilsvarende vær siden januar, og da var det helst kaldt. Det var mange som hadde fått med seg at været var bra. En god del biler på Dale. Og mange folk i løypa. Jeg traff samme mann som jeg har truffet noen ganger før. Det er andre enn meg (og broderen) som bruker Li som treningstur. Nå er det hyggelig å treffe folk igjen, og veksle noen ord om været. Jeg var spent på formen. Torsdagens trening gikk ikke helt etter planen. Den var tyngre enn på lenge. Hvordan ville det slå ut rundt LI? Jeg tok det litt med ro helt i starten, men det fine været og gode forhold gjorde det kjekt å ta i litt. Det ble helst slik at jeg gikk og holdt igjen i bakken. Det er et tydelig tegn på ar dagsformen er på plass. Det var fortsatt sorpet og glatt enkelte plasser, men det var ikke vått i stien. Endelig gode forhold, det var bare å gi på. Opp bakken gikk det i vanlig tempo, pulsen kom selvsagt opp, men det var enkelt å holde den på et rimelig nivå, og det tok ikke lang tid før den var nede på ”normal” nivå på de flate partiene oppover. På toppen traff jeg to på sykkel. De hadde syklet opp veien, og ville ta samme rute tilbake. Jeg fortalte at folk hadde syklet ned bakken mot stien langs sjøen. Det ser umulig ut for meg, og virker temmelig vannvittig, men bildene fra turen lyver antakelig ikke. I det fine været var det selvsagt folk på tur. Jeg traff flere som kom i mot, og det satt folk rund om kring som hadde pause. Det luktet stekte pølser. Dette var første turen der jeg ikke så spor av is eller snø/haggel. I nordhellingen i skyggen var det nok litt hardt i bakken. Det hadde vært frost om natten. Som tidligere sagt, når skaren bærer st. Hans blir det en sen vår. Hos oss har det omtrent ikke vært snø, og i motsetning til de foregående årene er det ikke frost til ut i mars. Snøklokker og krokus er vårtegn. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Flott rapport og knallherlige bilder! Nordlysmotivene får en herlig dybde fotografert fra høyden. Vakkert!

Det viktigste er at skoene passer dine føtter og at de har en stiv såle. Slitelaget på sålen bør ikke være for hardt for da kan skoene lett bli glatte på steiner og berg som er våte. Skal du bære tung sekk så bør de ha god støtte opp over ankelen, ellers kan du lett tråkke over og det kan få temmelig alvorlige følger inne på fjellet. M77 er nok et ganske dårlig kjøp sett i forhold til prisen, men det er nå min mening.

En tur ødelagt av skuterstøy er en uopprettelig skade. For den turen er tapt for alltid.

Ved skuterløyper blir det krav om gps-kjørebok med kobling til ditt kredittkort. Kjører du utenfor traseen trekkes boten automatisk fra ditt kort, ved gjentatte tilfeller annuleres førerkortet ditt og politihelikopteret varsles

Min beste investering i forhold til kronene er nok definitivt Paris pulk. Litt usikker på hvordan denne er i skogsterreng, men til kryssing av Hardangervidda har den vært fantastisk. Ellers kan jeg skrive under på det Walle skriver, blir som regel til at man drar med seg alt for mye. Har hatt på følelsen at jeg skulle til en av polene når jeg ser på oppakningen min.

Var ikke dum den utsikten dere hadde på morgenen der nei! Ikke mye som slår høsten på sitt beste gitt. Som du selv påpeker Alexander, uvant med sånne godværsbilder fra deg... Sikker på at du ikke bare har behandlet de litt hardt i et fotoprogram? Tror nesten du skulle tippe lotto i samme slengen. Var deg vel undt dette! Fanaråken på sitt beste kan man si! Dette husker jeg ble nevnt i et program som gikk på TV på 90-tallet en gang, som handlet om værstasjonen på Fanaråken. Er vel igrunn litt glad det ikke var meg som satt i hytta der oppe da.