Vinnerliste

I vinter og vår så går det i opptrening til årets langtur for min del. 30 Mai flyr jeg opp til Kirkenes for å starte min 4mnd. tur fra Grense Jakobselv og langs det gamle Jernteppet (The Iron Curtain), via 20 land og oppimot 10000km før jeg kommer frem til Carevo i Bulgaria ved Svartehavet. Drømt om denne turen helt siden noen viste meg et innlegg i et blad, hvor det sto: Verdens lengste historiske sykkelrute? Jeg kommer til å skrive om turen på nettsiden min: http://challenge4you.com. Her vil du finne GPS data, bilder, noen videosnutter og innlegg fra mine 4mnd. på sykkel. Om noen ønsker en utfordring eller en opplevelse i form av sykkeltur i forskjellige land med forskjellige kulturer eller interessert i å lære mer om Jernteppe historien på nært hold. Ta gjerne kontakt, jeg antar at jeg får nok dager alene, så alt selskap jeg kan få gjennom turen vil jeg se på som en bonus. Du er hjertelig velkommen til å bli med 1 uke, 2 eller mer om noen skulle ønske det. Vi skal alltid klare å tilpasse turen etter dine forutsetninger. Men en bør klare minst 7 mil hver dag og gjerne litt mer, men husk at vi har jo hele dagen på det, så det blir ikke noe ekstremtempo. Les mer om turen på her: The Iron Curtain 2014 Med vennlig hilsen Stian Torland

Hehe, joda vi er både gode venner og i nær slekt. Det er værre med å bortforklare den bikkja som ligger i midten

Förra vintern åkte vi Norge på langs på ski. Denna vinter gör vi motsvarande tur i Sverige. Den svenska fjällkedjan sträcker sig från Grövelsjön i norra Dalarna till Treriksröset i norr. Totalt 130 mil. En utmaning för oss blir att genomföra det på 30 dagar, vilket motsvarar ett maratonlopp om dagen! Men målet är alltid det samma, att njuta av storlagen fjällnatur och skidglädje! Du kan följa oss på våra hemsidor: www.deluxeturer.se och www.vitabandet30dagar.wordpress.com Fjällhälsningar, David och Niclas

Ja det finnes masse alaska huskier å få tak i nå. Både valper og mer eller mindre innkjørte hunder. Også hunder med ledererfaring og gjennomførte langdistanseløp. Så lenge det er overskudd av hunder er det kanskje greit at det ikke avles mer enn nødvendig. Med stort overskudd ender det fort med at hunder havner i hjem hvor de ikke passer inn, eller at helt fine hunder blir avlivet pga at de er overtallige.

Det er morro å høre. Håper vinteren tar seg opp ganske kjapt, eller så kan våren bare komme

Mye snø og god stemning Har fulgt med videorapportene dine fra begynnelsen, syns de er helt konge Keep up the good work !

Trådstarter skrev i åpningsinnlegget at de kom bare til å koke opp vann/grøt to ganger om dagen.

God tur, blir interessant å følge!

I år har det vært en historisk snøfattig vinter her i Nordland. Har virkelig lært meg å sette pris på gode brodder. Typen Snowline anbefales på det varmeste.

Crc sine førpriser er ikke alltid helt å stole på. Ofte er både wiggle.co.uk og probikekit.com billigere enn tilsynelatende supertilbud på crc. Jeg bruker crc mye selv, men greit å vite at før prisene deres ikke er til å stole på.

Her er det knallpris bl.a MSR-telt!

Denne tråden fortjener å være mer aktiv bidrar en video jeg laget og som kanskje kan underholde noen.

Kult! Har ikke sett det kartet fra godtur.no før, men det var jammen ikke dumt. Jeg tror ikke det stemmer helt når det gjelder alle vann. Sjekket noen av områdene der jeg er kjent og der sto det feil fiskearter i feil vann. Vet dere hvor de henter informasjonen sin fra? Kanskje jeg drar å sjekket ut dette nærmeste røyevannet i påsken da. Men rent turmessig så frister det mer å prøve seg på ørreten i noen av vannene som er litt mer avsidesliggende. Så får det heller gå at det blir litt mer avstand mellom hvert napp sammenlignet med hvordan det er når man treffer bra i røyevannene. Leste forresten en artikkel om røyeutsettinger i området rundt Tuva Turisthytte på Hardangervidda. Her forklares noe av fenomenet jeg har lurt på, at røya i enkelte vann blir fin, mens andre småfallen. Den ble satt ut i området rundt 1910. Artikkelen er skrevet av Tore Qvenild i boka "fiskeguide for hardangervidda", veldig bra bok som anbefales for siskeinteresserte!

To dager med abborpilke i et vanvittig snødriv og vindvær. Men gutta i villmarkslivet koser seg uansett!! https://www.youtube.com/watch?v=o8nYqSqioSY

Hei ! DNT har gitt ut en bok "Til fots i Norge" som beskriver alle T-merkede stier i Norge. En nyttig investering for alle som liker å gå i fjellet. Om vinteren gjelder også kartet over løypene som er kvistet ("Kvisterutene") brage

Fjelltur av Finn Sandum Eg høyrer ein song ifrå fjellet frå tindar og våte myr som lokkar meg opp ifrå bygda til fjellheimens eventyr. Der reinlaven kryp over rabbar og dekker den magre jord der myrull i fjellbrisen vaggar og talar forutan ord. Der inne på vide vidder eg andar i djupe drag mens heiloen vemodig varslar ein gryande sommardag. Bak snødekte høge tindar stig tindrande sommarsol opp ein kvilestein tett innved bekken gjev ro i ein aldrande kropp. Her vil eg nyte mi niste og lytte til fjellbekkens sang og kjenne ein liten fjellkar krype opp på eit bestefarfang. http://ordomfjell.blogspot.no/

Hei Kjell Iver ! Jeg kjenner ikke denne konkrete saken i Hattfjelldal, men vil bare si at det slett ikke er et ukjent fenomen i andre kommuner heller at man slenger på en "begrunnelse" for et vedtak selv om de egentlige motivene for vedtaket er av en helt annen art hvor ren synsing og/eller personlige kontakter er avgjørende. Derfor er jeg også meget skeptisk til den tro og tillit de blåblå har til "lokaldemokratiet" i denne saken. Brage

Jeg har på en måte koblet av litt i denne debatten om scooterkjøring, men en nabokommune av oss, Hattfjelldal) støtter ikke en løypemaskin med 25 000,- til skiløyper, men støtter en snøscooterløypemaskin med 175 000,- med argumentet at det er næringsvirksomhet. Jeg er selv lite vant til oppkjørte løyper, men skiløyper er vel mer helseforebyggende enn snøscooterløyper? http://www.helgeland-arbeiderblad.no/sport/article7195960.ece Det er noe som skurrer her.

Flytter dette til Klatreseksjonen: Min favoritt - passende til min daglige aktivitet er denne stoltraversen - bare så synd jeg har hjul under stolen selv.

Stabiliteten med doble teltstenger merkes veldig godt i motsetning til når kun når man benytter enkeltstenger. Godt og vindstabilt. I fotenden i teltet har man merkbart ekstra god plass. Når vi har vært to stk. på tur med teltet legger vi en av sekkene i enden. I halve forteltet graver vi en grop slik at det er mulig å stå der, og plasserer den andre sekken der. Den andre delen har vi kokkeutstyr på. Det er mulig å ha tre stk. i teltet, men da har man ingen plass å bevege seg på omtrent. Da ligger man i teltet som pinner. Men når vi er to har vi god og grei plass. Takhøyden i fotenden er heller ikke så høy, og som sagt i introduksjonsvideoen til teltet er dette for å la vinden gå over teltet istedenfor at det øker vindmotstanden. Vekten har nok også gått litt ned pga. dette, og når man er inne i teltet har man sjelden behov for å være i den delen av teltet.

Støtter Lira. Som oftest helt uproblematisk med to hannhunder. Huskyer er sosiale vesener(For det meste) og skulle det bli en fight om mat eller noe så er de like gode venner to minutter senere. Anbefaler da å dra på tur med de så fort som mulig, virker som hunder som mennesker bygger tettere bånd på tur.

Hvorfor kan du ikke ha en som er i tett familie med den hunden du har? Om du ikke har tenkt til å starte seriøst oppdrett, med dertilhørende ansvar, må du sørge for at hundene ikke parrer. Her bor det ei toller-tispe og en lapsk vallhund-hanne. De skal ikke under noen omstendigheter få valper. Det er et ansvar du har som hundeeier å sørge for at det ikke skjer. Det er altfor mange uhell og useriøse parringer, eneste man oppnår med det er enda flere hunder på finn og enda fler sykdommer på hundene. Er forresten mange Huskyer til omplassering på Finn. Jeg tror det er litt for mange som skaffer seg en slik hund uten å forstå hva de får. Det er jo så klart bare et alternativ om du ikke ønsker en valp, men det er mange hunder der som trenger et aktivt hjem. Det er både positive og negative ting med å ha to hunder. De girer opp hverandre og er langt tøffere når de er to enn bare en. Det vil si at når de jager elg eller mus så tør de løpe lenger når de er sammen enn alene. Det er lettere å få èn hund til å følge en kommando, enn to. Typisk er at den ene gjør riktig og den andre feil, så korrigerer du nr to og nr en tror den gjør feil og gjør noe helt annet, så må du korrigere nr en og så er nr to ute og kjører igjen , da gjelder det å holde hodet kaldt. To hunder er mer enn dobbelt så mye som en. Ikke bare når det gjelder mat. Men jeg tror de fleste hunder trives bedre med å være to, da har de selskap i hverandre når familien er på jobb bl.a. Det er på mange måter lettere å ha en valp når man allerede har en voksen hund. De er gjerne tryggere på andre hunder enn på folk, i tillegg lærer den voksne hunden valpen endel ting (på godt og vondt). Har selv en liten fis på 4,5 mnd i hus sammen med ei på 5 år. Det jeg merker er at det er litt mer stress å trene lydighet med valpen når vi er på tur, så lenge det er ei til som skal blande seg inn. Nå går jeg fortsatt på krykker så det bidrar vel kanskje mer stress. Det jeg syns er lettere er å trene han på å være hjemme alene. Han liker ikke at jeg går, men jeg syns ikke like synd på han når jeg vet han har selskap i henen. Det er jo også forskjellig hva folk legger i et hundehold. Om du "bare" skal ha en turkompis som for det meste skal gå i bånd så er det jo mye man ikke trenger lære dem og det er ikke så nøye hvor gode de er på f.eks innkalling. Jeg er tilhenger av å ha to hunder selvom det krever mer tid og tar mer plass Man skal bare være klar over utfordringene med to som man ikke har med en.

Spander spabehandling på kona og skiinstruksjon på guttene så stikker du ut i skauen selv

Akkurat tilbake fra en tur til Italia og det var ingen badeferie. Etter de obligatoriske timene i Venezia salet vi opp og dro nordåver til Lago di Ledro. Ikke på sykkel, men med bil. Både rundt Gardasjøen og rundt Ledro er det stort sett turisme som preger byer og steder så det tok ikke lang tid før trangen til en god naturopplevelse meldte seg. Naturen her er fantastisk med høye spisse fjell som nesten roper på et par fjellstøvler, men i år hadde disse blitt igjen hjemme. Løsningen ble sykkel. Det er mange som leier ut sykler, men ikke mange som har kvalitet. Vi fant en ved campingplassen i Molina. Nesten helt nye sykler til €20,- pr stk. for en dag. Vi, jeg og min sønn, hadde tenkt oss over Tramalzo-passet og da vi fortalte dette til dama i sykkelbutikken fikk hun et bekymret uttrykk i ansiktet og gjentok flere ganger at vi måtte være forsiktige med syklene. Dette gjorde oss bare mer gira og vi fikk høre et rundturen fra butikken, over Tramalzo og tilbake var ca. 50km. For å spare litt tid så tok vi syklene i bilen og kjørte de første 15 kilometerne ut til starten av bakken opp til toppen. Så ble det ca. to timer med oppoverbakke og hårnålsvinger på god asfaltert vei. Gjennom frodig skog og opp til et fantastisk kulturlandskap med beitende kyr og seterdrift. Et lite stopp for å fylle på vann og mat før vi satte kursen mot den egentlige toppen på ca. 1650m. Denne veien ble bygget under den første verdenskrigen og har bare vert utsatt for sporadisk vedlikehold siden, og det bærer den tydelig preg av. Den er så smal, svinget og steinet at fjellsko eller solid offroad sykkel nok er det eneste som kan anbefales her. Over toppen gikk det utfor så det både suste og ristet. På den ene siden en rett fjellskjæring og på den andre siden bratte stup ned i kløfter og gjel som du knapt finner maken til. Noen steder skal denne veien ha en stigning på ca.14%. Vi er her like syd for der isen dekket nordområdene i siste istid og fjellene her har akkurat gått klar av isens gnuring og sliping så de står noen steder spisse som spyd opp mot himmelen. Havner du utfor veien på feil side her så stuper du "rett inn i aftensangen". Sikringen er den samme som da veien ble bygget og det vil si det samme som ingenting. Det ble en utforkjøring jeg sent kommer til å glemme. Først gjennom et fantastisk fjellandskap og så videre ned gjennom et frodig skogsterreng med løvskog og senere bartrær som gran og pinje. Jeg husker ikke om vi brukte to eller tre timer ned, men om turen opp var tung og varm så var i alle fall nedturen en kraftanstrengelse som det står respekt av. Det var umulig å sitte på setet så armer og bein fikk gjennomgå så det holdt. Vi møtte faktisk også noen som syklet motsatt vei, men det får bli i mitt neste liv. Det var tydelig lettelse å se i ansiktet til dama i sykkelbutikken da vi kom tilbake og aldri har vel en kald pils smakt bedre. Dette er en sykkeltur jeg trykt kan anbefale hvis noen skulle ta turen til disse områdene en eller annen gang. Ps. Jeg presterte det kunststykke å legge igjen kamera med bilder i leiebilen som ble levert inn på flyplassen i Venezia en uke senere, så det kan ta litt tid før jeg kan legge ut bilder. Inn til da finnes det mange fine bilder og filmer på nettet. Senere dro vi nordover til Val di Fiemme hvor jeg syklet en annen fantastisk tur. Ja, jeg syklet opp til Alpe di Pampeago og videre, en åtte timers sykkeltur som jeg kan skrive litt om når eller hvis jeg får hjem bildene fra turen. For de som ikke er så oppdaterte når det gjelder sykkel så er Passo di Pampeago en klatreetappe fra Giro d'italia med en stigning på nesten 10%. I løpet av 7.7km stiger veien 765 høydemeter, og det var ca. 30 varmegrader. (For spesielt interesserte: Jeg syklet en rute som gikk fra Cavalese, til Tesero, Alpe di Pampeago, Obereggen, Passo di Costalunga, Moena, Predazzo og tilbake til Cavalese.)

Telt med veldig god klaring mellom ytterduk og bakken er vel strengt tatt ikke brukende i Norge vinterstid....