Vinnerliste

Det er kvistet inn til Blåfjellenden Det vil bli forsøkt kvistet videre til Sandvatn i dag (onsdag 26. Februar). I forbindelse med kvistingen, ble muligheten for snøsked vurdert. Og som vanlig for ruta inn til Blåfjellenden, er det ikke store fare for skred om kvistene følges. Leitevannet ble ikke målt, men det var godt med snø, litt vann, og isen var så pass tykk at det ikke var mulig å komme gjennom med en vanlig spade I følge Inge Marton, som har målt istykkelsen på småtjerna lenger nede, er isen tykk nok Han rapporterer også om mye snø, men det har regnet skikkelig mye de siste dagene, og vannet har gått oppe på Leitesåna, foreløpig uten å bryte opp isen Om noen har tenk å gå på ski fra Blåfjellenden til Frafjord gjennom Fidjadalen, så passer det å minne om at ungene på Fidjastølen aldri fikk lov til å gå på ski nedenfor stølen.... Løypa fra Hunnedalen og inn til Sandvaten, vil bli lagt over Stutaheia. I følge Inge Martom er det et tykt lag med snø og så litt vann før et tynt lag med is på Øyarvatnet. Her vil det være stor fare for å gå gjennom om noen våger seg ut på vannet, selv om det er snøscooterspor, må løypa over Stutaheia følges. (Scooteren "flyter" opp på snøen.) Ellers vil Turistforeningen oppdatere sine sider med opplysninger om forholdene etter hvert.

Da var det jammen klart for min første tur med pulk, riktignok bare som trening og ikke overnatting. Jeg har jo en tendens til å gape over litt mye, så første turen gikk jo absolutt ikke så knirkefritt som jeg hadde trodd. Det lengste jeg har gått til nå uten pulk er jo 11,8 km, så da klinka jeg rett og slett til og pakka pulken med 25-30 kg og la ivei mot Gjøvik......fra Kapp en tur på 20,6 km!??!!! Jeg hadde jo tross alt studert høydeprofilen til denne turen og det så jo absolutt ikke avskrekkende ut, noe som viste seg og bli litt annerledes enn jeg hadde tenkt Kart og høydeprofil finner du ved å klikke her Vekkerklokka sto på kl 0830 siden jeg naturlig nok visste at jeg skulle bruke litt tid, spiste en god frokost og var rimelig spent på hva slags utfordringer dagen skulle bringe. Kl 10 så hadde jeg losset utstyret og var klar for å spenne på meg skia og pulken på Karidalen skisenter og starte min vandring mot Gjøvik. Føret var det så som så med, var rundt 0 grader og det hadde kommet snø i løpet av natten så den var kram, men foreløpig gikk det greit bortover flata på skistadion, hehe. Første 5 km har jeg jo etterhvert gått mange ganger, opp til sillongen, og det var også den strekningen jeg trodde skulle bli verst... men til å begynne med gikk det overraskende greit, tilogmed uten kortfeller. Første tegnet på at det er laaaangt igjen til Gjøvik..... Og fellene måtte på tilslutt, for uansett feste så blir det hardt med pulk i bratte oppoverbakker Så da var jeg endelig snart på Sillongen og det var bare en kneik igjen til det jeg trodde var "toppen" og det kun venta meg slake nedoverbakker hvor jeg bare kunne stå og stake litt og nyte naturen. Jeg kunne ikke tatt mer feil, for med 0 føre og våt kram snø var det nesten ikke gli. Spesielt ikke med feller på, så de gikk av rimelig fort etter de verste stigningene. Da kunne det bare bli kjempegli tenkte jeg... meeeen nei, det måtte fortsatt gås på ski nedover, snur meg og ser pulken fungerer som en plog og dytter masse snø foran seg i sporet... Faen tenkte jeg, dette kunne bli tungt for her får jeg ikke noe gratis, og det var igjen 14-15 km..... Men så kom jeg på bedre tanker og skjønte at jeg ikke kunne ta sorgene på forskudd for da blir det bare tyngre, så jeg begynte og se frem mot pause og litt bålkos og mat. Fordi om det var lenge til så blei ikke alt så tungt og det gikk lettere og gå på ski nedover Som dere ser så har jeg laga pulkdrag selv og var utrolig spent og det fungerte kjempebra, men det var langt fra lydløst Så litt modifisering må nok til. Kjente nå at i oppoverbakker så brukte jeg litt vel mye krefter til at det var så langt igjen. Så derfor blei det en liten pause med sjokolade og vann. Mmm det gorde susen med litt sukker, så var det på`n igjen og nå kom den første bratte bakken...nedover......og tro det eller ei, det glei faktisk uten innsats fra meg, herregud så godt det var og kunne få noen 100 meter gratis Det og sjokoladen ga meg en kjempeinnsprøytning av energi. Og nedoverbakke i snøvær/sludd krever riktig antrekk, så jeg fant frem buffen min og slalombrillene Her står jeg og tar bilder av meg selv og idet jeg tar bort kameraet ser jeg en dame med hunden sin som er ute og går motsatt vei av meg, uff flaut Nå var jeg altså halveis på treningsturen min med pulk, så da begynte letingen etter en fin plass og ta en lunsjpause og tenne bål, det var jo mange muligheter langs løypa men jeg ville gjemme meg litt bort slik at jeg ikke satt midt i løypa. Etter å ha gått litt lenger enn tenkt fant jeg en høyde ved siden av sporet og traska meg opp og startet og klargjøre campen Det blei etter hvert riktig så koselig syns jeg. Dere kan jo dømme selv Lapskaus sto på menyen og jammen fikk jeg ikke laget meg en kopp kakao også Det her gorde godt for kropp og sjel merket jeg, kanskje mest for sjel for jeg blei ganske stiv etter å ha vært rolig lenge, og det bålet var bare bra i begynnelsen, med litt hjelp fra bensin Men med et pinglete bål og et dagslys på hell så hadde jeg en snau mil til jeg var ved målet, så jeg måtte pakke sammen og komme meg videre mot Vind stadion. Det var faen ikke bare bare, for i oppoverbakkene hadde jeg bakglatte ski og i nedoverbakkene så hadde jeg ikke gli.....hmmm tro om det hadde hjulpet og snu skia.... Men vissheten om at jeg var over halveis og at jeg hadde tilbakebelagt den lengste skituren min hittil gjorde at muskler og kropp orket og yte det lille ekstra for å komme seg opp på Vind. Sliten og andpusten møtte jeg flere og flere spreke folk i løypa som forøvrig var preparert for første gang på denne turen, det gjorde siste kneika opp til stadion litt lettere. Jeg rundet svingen og der var det liv, det var nm i junior sprint eller noe tror jeg. Jeg klarte selvfølgelig og rote meg inn i tunnelen og inn i treningsløypa til de som konkurrerte, men heldigvis var det få av de ekte atletene der så jeg fikk sniki meg over et gjerde med ski og pulk og dermed var jeg i mosjonistløypa igjen Og nå var det mye nedoverbakker til mål, og det gikk fort og jeg var herlig glad da jeg så Gjøvik Etter litt mer nedkjøring hvor jeg faktisk måtte ploge litt (!!!) så var jeg i bunn og min kjære kom og plukket opp en noe medtatt og sliten kar. Men en fin fin tur unnagjort på 7,5 timer inkludert pause på ca 3 timer er jeg ganske fornøyd med innsatsen. Været kunne vist seg fra en bedre side, men det får vi ikke gjort noe med. Det nærmer seg overnattingstur og en del flere mil, men jeg føler at det skal gå bra. Kroppen var sliten et par dager etter denne turen, men all trening er bra trening Så med alt jeg glemte igjen for å få et bra bål og andre ting som ikke gikk knirkefritt denne gangen gjør meg sterkere rustet til neste gang

Jeg har nå i februar vært syv dager i enmannstelt på Hardangervidda. Jeg sov uten fyring i min WM Lynx GWS. Temperaturen varierte, man var vel rundt -10. Jeg sov kun i netting fra brynje og hadde ikke problemer med temperaturen. Men det blir en del fukt fra kondens og damp fra kroppen, og merker at isoleringseffekten blir mindre utover uken. GWS ytterstoffet hjelper veldig fra kondensen fra pust inne i teltet, men jeg vil kanskje ha vurdert dampsperre om jeg skulle vært ute lenger en de syv dagene. Isolasjonsevnen mot underlaget blir også noe mindre med dunpose, så jeg anbefaler absolutt et oppblåsbart liggeunderlag, i tillegg til et vanlig Ajungilak.

Sjekk denne du.

http://webcam.svorka.net/bollen/ http://webcam.svorka.net/duvasen/ Ikke vært der, men regner med en blanding av is, skare og sukkersnø.

OK. Den aller siste gongen var eg nok nære, og utfra denne beskrivinga, var det bare utålmodig pumping som øydela. Men ein primus som må forvarmast fleire gonger før han er varm nok, er ikkje ein primus for meg. Då kan eg likesågodt fyre bål. Utan spiritburner.com, hadde eg nok ikkje kome så langt som eg kom Manaslu lagar heilt sikkert bra primusar, men når prisen er 4 gonger kva eg betalte for Radius'en, er det heilt greitt å gjera bomkjøp som Primus 96 også. Med den større brennaren, er nok Manaslu 96 noko større enn Primus 96. Og Radius'en er ikkje all verda stor den heller. Nedpakka tar Optimus Nova større plass enn Radius 21! Det står bare att å finne ein betre boks til oppbevaring enn den orginale blikkboksen. Allerhelst skulle eg hatt ein tett plastboks som fangar opp eventuelt parafinsøl. Dersom Optimus 111 måtte monterast før bruk, hadde eg aldri hatt han. No må eg lære meg å ikkje gløyme å stenge lufteskruven på denne også, men det skal nok gå bra. Brennaren ville ikkje slutte heilt å brenne ved å bare sleppe ut trykket. Eg reknar med at det er på grunn av at dysa er så lågt i forhold til tanken. Eg kjem derfor til å stenge med dysa, og så sleppe ut trykket. Då er det enkelt å bare lufte litt før eg stenger att ventilen att med ein gong. Før eg fekk tak i Optimus 111, gjorde eg eit forsøk med Phoebus 625, som også kan transporterast ferdig montert. Men den brennaren fekk eg heller aldri til å brenne reint, så han var heilt uaktuell til å bruke inni teltet. Den brennaren har heller aldri gjort nyttig arbeid for seg, som å koke ein kopp kaffi, sjølv om han teknisk sett nok ville greie det, men med noko soting som resultat. Den gongen skulda eg på at Phoebus 625 var stillebrennar. Eg har tilgode å oppleve ein stillebrennar som brenn reint, så Phoebus'en føyde seg fint inn i det mønsteret. Etter å ha gjeve opp Primus 96, har eg innsett at kanskje den indirekte forvarminga også kan føre til utfordringar både for Primus 96 og Phoebus 625, sjølv om eg har 10 år med bare gode erfaringar med Optimus Nova som også har indirekte forvarming. Phoebus'en mangla også transportkasse og hadde nokre usedvanleg slarkete kjelestøtter, men ettersom heile raklverket enda som kjellarfyll, betyr det mindre.

Ja, Bjarne, det gir jo mening at røya har klart å ta seg lenger innover Finnmarksvidda osv der det er flatere enn vestvidda på Hardangervidda. Virker ikke som om folk er så interessert i isfiske av de jeg har pratet med i dette områdetet, det er stort sett fiske om sommeren som gjelder. Ulvemor: Er du sikker på at det er røye i Songavatnet? Eller er det småvannene rundt du mener? Jeg har gått å fisket litt i områdetet rundt Storheller sommerstid, fantastisk fint der, men tror bare det finnes ørret. Står ingenting om dette på fiskekortet. Fant også denne undersøkelsen på nett og der står det nå ingenting om røyefangster i garnene: http://www.naturanalyser.no/Rapporter/GN%201-2013%20Provefiske%20Songa%202012.pdf Vet det er mye røye i Møsvann ja, men liker best å fiske på litt mindre vann enn slike enorme sjøer. Blir en bedre totalopplevelse av noen timer på ski først, litt mindre størrelse på vannet og gjerne ikke like ved bilvei og hele den pakka...

Takk for oppdatering! Tenker snøskredfaren er rimelig stor nå ja med så mye snø og det mildværet som har vært i det siste. Lurt å følge oppmerkede ruter og unngå å gå under heng brattere enn 30 grader,

Kanskje et fremskritt som jeg ikke har fått med meg. Jeg er litt sånn som Ludvig i Flåklypa, "var for gjennomgripende forandringer".

Det funker. Minuset er at stekepannna ble veldig varm midt i, jeg måtte flytte rundt på det som skulle stekes slik at det som lå i midten ikke ble brent. Det fungerte ikke otimalt - jeg kjøpte den til aleneturer der jeg skulle bruke panna til å steke fisk, egg, bacon (med andre ord enkel matlaging) samtidig som jeg vil holde vekten på sekken nede. Til det formålet fungerte det bra nok, men ikke forvent noe gourmetmatlaging med den. Jeg har en vanlig turpanne, mulig jetboil sin stekepanne med varmeveksler under sprer varmen bedre.

Flytter dette til Klatreseksjonen: Min favoritt - passende til min daglige aktivitet er denne stoltraversen - bare så synd jeg har hjul under stolen selv.

Kryssa vidda i fjor vår. Bur på norvestlandet og hadde vel same transportmessige utfordring med å kome seg til/frå start-/sluttpunkt, som om Dannmark var utgangspunktet. Studerte ein del på bussruter både på aust og vestlandet. Vi kom fram til at enklaste løysing var Oslo som utgangspunkt. Morgontog til Ustaoset, avgang 8.05 frå OsloS - Ustaoset 11.47. Vi skulle til Haugastøl, men morgontoget stoppa ikke der. Lokal drosje var ei kurant sak, og vi kom oss fint inn til Rauhelleren første dag. Alle avgangar stoppar på Finse. Målet vårt var Haukeli, men uvær i vest førte oss til Rjukan. Frå begge plassar går det ekspressbuss til Oslo. Sjekk www.nor-way.no Rjukanekspressen eller Haukeliekspressen. God tur!

På vinteren har jeg stort sett med meg to stk Optimus 111 pakket i en kryssfinér kasse som også inneholder to litersflasker med parafin, halvlitersflaske med rødsprit, trakt, repsett til primus, repsett til utstyr, grytesett, lysestake, stearinlys, utstyr til oppvask og søppelpose. På toppen er det plass til kryssfinérplate som brukes til primusunderlag. I tillegg er det plass til fotposer, øks og annet utstyr som måtte være med. Oppbevaringssystemet mitt er selvfølgelig spesielt og garantert ikke noe for folk flest på tur. Kassen fraktes på hundeslede sammen med det øvrige utstyret jeg har med meg. Kassen gjør at alt holdes fint samlet, kan bæres inn i teltet i ett koli og tåler en trøkk om uhellet er ute under kjøring. Hunder og slede på Rogshåen i Femundsmarka.

Stabiliteten med doble teltstenger merkes veldig godt i motsetning til når kun når man benytter enkeltstenger. Godt og vindstabilt. I fotenden i teltet har man merkbart ekstra god plass. Når vi har vært to stk. på tur med teltet legger vi en av sekkene i enden. I halve forteltet graver vi en grop slik at det er mulig å stå der, og plasserer den andre sekken der. Den andre delen har vi kokkeutstyr på. Det er mulig å ha tre stk. i teltet, men da har man ingen plass å bevege seg på omtrent. Da ligger man i teltet som pinner. Men når vi er to har vi god og grei plass. Takhøyden i fotenden er heller ikke så høy, og som sagt i introduksjonsvideoen til teltet er dette for å la vinden gå over teltet istedenfor at det øker vindmotstanden. Vekten har nok også gått litt ned pga. dette, og når man er inne i teltet har man sjelden behov for å være i den delen av teltet.

Vi jobber med noe - så som jeg skrev her tidligere - det er bare å ta bilder. Om alt går veien blir det konkurranse i år også - men da ikke månedskonk - heller med årstidene.

Hei Asi ! Jeg har stor sans for det du skriver. Det har jeg vel også gitt uttrykk for høyere oppe i denne tråden. Dersom de rødgrønne hadde fått anledning til å fortsette prøveordningen i de planlagte 40 kommunene, føler jeg meg ganske trygg på at Lierne, som i denne saken ,etter min oppfatning, godt kan likestilles med Finnmark og Nord Troms som har egne regler, ville ha fått samme status. Men jeg må allikevel si meg helt ening med Kikut som har en helt annen virkelighet å bygge på enn den man har i Lierne som, i denne forbindelse kan kalles "det mørke fastland". Du skriver selv om de enorme arealene (pr. capita) som er til rådighet i Lierne. Brage

Petzl Tikka XP2

Har både stivt drag frå Fjellpulken og taudrag, vekslar mellom desse alt etter kva rype terreng som dominerar området. Kan eg unngå "tvangstrøya" stivt drag utgjer er eg glad for det. Ein får etterkvart på plass teknikken med å kjøre med pulken på leggen når ein har taudrag. Då kan ein forsere det meste av utforbakkar, faktisk er tau betre enn stivt når det er verkeleg bratt, då eg kan dra pulken fram til leggen på fjellsida, og slik hindre velt. Elles er det jo enklare med tau å berre drage pulken fram mellom beina og sette seg på den. Og off we go, med eit digert akebrett. Skia plogar og held kontroll Sent from my HTC One S using Tapatalk

Har en Dermizax-bukse. Bergans Breheimen. Den bruker mindre enn 30 min på å bli gjennomvåt i normalt regnvær og når den har blitt våt så bruker den evig lang tid på å tørke. Men det kan hende de har blitt bedre med åra, min er 3-4 år gammel. Etter å ha byttet den 3 ganger ga jeg opp og kjøpte Norrøna gtx istede. Den har bedre lufting også. Favoritten er dog Klattermusen Njord, den er veldig behagelig, men selehempene er litt i veien for hoftebelte. Enig med Lindap at membran-klær ikke er ideelt på varme dager. Når jeg er på dagsturer så velger jeg bukse ut ifra været den dagen. På lange turer har jeg enten en gtx-bukse og en bomull/polyester-bukse, eller bare en gtx-bukse. Har da Aclima wool-nett eller cool-nett under så det ikke skal bli så klamt og har bukse med gode luftemuligheter. Ev har jeg med en lett shorts istedefor bomullsbukse. Er det for kaldt med shorts, men for varmt med gtx har jeg stilongs under shortsen. Drar aldri på overnattingstur uten stilongs uansett og en shorts veier omtrent ingenting Vanskelig å anbefalle gtx eller ikke. Det finnes ikke en perfekt bukse for alle forhold. Men en vanlig turbukse har du vek kanskje allerede, i såfall ville jeg gått for gtx.