Vinnerliste

Lang tur, med mye opp og ned. Jeg har gått motsatt vei i påsken på ca den tiden du har til rådighet. Føre- og værforhold er avgjørende, og selvfølgelig din egen form og vekten på utstyret ditt. Hvis du ikke har erfaring fra liknende turer vil jeg valgt en annen rute, hvis det er avgjørende å være tilbake til mandag. Å gå på tidspress kan føre til at man tar fatale valg.

Inspirert av denne turen, tok kjæresten og jeg turen opp på Jervfjellet i dag. Hadde aldri trodd jeg skulle skrive navnet mitt inn i toppboka i februar! Sol, blå himmel og nydelig utsikt, men vind som vanlig denne vinteren. Flott tur uansett.

Sidan kommunane veit dette best sjølv og skal avgjere dette sjølv, kan ein da forvente at kommunane sjølve betalar og held oppsyn for å forhindre og stoppe ulovlig scooterkøyring? Eller skal det å tillate meir scooterkøyring og dei eventuelle problema som måtte oppstå vere ein rett kommuane skal ha til påføre storsamfunnet auka kostnader? Er det logisk at viss auka scooterkøyring fører med seg auka inntekter i ein kommune så skal ikkje kommunen og ta utgiftene sidan det er kommunane sjølv som styrer regelverket? Eg berre spør,

Veldig ålreit å gå på tur med en unge av gangen. Da er det den ene ungen som bestemmer fremdriften. En slik distanse med en liten en som knapt kan gå og som neppe er stueren - det høres ikke særlig smart ut. Tror både du og avkommet vil slite dere ut lenge før oppnådd mål. Mitt råd er å reise på tur uten andre mål enn å ha det bra sammen.

Spørsmålet om tal på forsøkskommuner dreier seg om kor mange kommuner ein kan ha inn i eit forsøk før det vert ein endra praksis og ikkje eit midlertidig forsøk, slik intensjonen i forsøkslova er tenkt. Når fleire av dei fremste på rettsvitenskap i norge har uttalt offentleg at å opne for at alle kommuner som søker får aksept for å vera med i "forsøket" er å sjå på som ei lovendring og ikkje i tråd forsøkslova (dvs alle som har uttalt seg offentleg). Dersom ein ynskjer å opne for at kommunane skal etablera skuterløyper så skal ikkje dette gjerast gjennom forsøkslova, men gjennom lovendring av motorferdselslova. Dette skjer ikke fordi at det tek tid og at det er usikkert om det er fleirtal for endringa, då er det enklare å ga bakvegen og sleppe desse tunge prosessane med alle dei som er så negative. For meg som innbyggjar er det eit problem at storting og regjering i praksis endrar lovgivning utan at det ligg ein demokratisk prosess i forkant, uavhengig av kva sak det gjeld.

Jeg var igår på Platou Sport i Bergen. Der snakket jeg med en av de som har jobbet der lenge. Han mente at jeg skulle komme inn med pumpen, selv om den ikke er kjøpt på Platou, så de kunne prøve å finne feilen. Han sa rett ut at Primus burde ha tatt den inn for å finne feilen slik at dette ikke skjer igjen. Han skulle kontakte de norske representantene til Primus for å få de til å se på saken. For en service!!

All utdyping av foregående post har jeg redegjort for i tidligere innlegg i denne tråden. Hvis interesse kan folk finne frem til det der. For å unngå siteringstango nøyer jeg meg med å si følgende: Du sier at ved å doble antall forsøkskommuner får vi dobbelt så stor sjanse til å finne ut hvilke kommuner dette fungerer i. Dette var ment som en spøk, ikkesant? (beklager hvis jeg misforstår). Du spør hvor det har vært tilfelle at en stor undersøkelse har vært mindre riktig enn en liten. Dette skjer hele tiden, og om ønskelig kan jeg linke til deg på privaten flere eksempler fra mitt yrke. En studies kvalitet avhenger av så mye mer enn antallet, bl.a. metodikk, systematikk, tesen - altså hva man faktisk ønsker å finne ut av, eliminerende faktorer, inkluderende faktorer, studiedesign samt kontrollen rundt datainnsamling. Det er altså hauger av variabler som kan ødelegge en studie om man ikke tar hensyn til dem. En liten studie kan være vel så god, og bedre enn en stor. Har man populasjonsstudier på f.eks. sykdom spiller selvfølgelig antall en rolle. Det er forskjell på studiekvalitet. Men helt riktig som du sier, verken du eller jeg vet om det hadde holdt med 40 kommuner i en studie rundt skuterløyper. Da mener jeg det er logisk å starte i den enden og heller utvide ved behov: Eksempelscenario: Majoriteten av de 40 kommunene har positive erfaringer og alt tyder på at dette fungerer. Løsning: Utvid prøveordningen, eventuelt lovendring. Eksempelscenario 2: Det viser seg at dette ikke fungerer etter hensikten i en stor andel av kommunene. Løsning: Viderefør med samme antall kommuner, men med nødvendige endringer. Eventuelt reduser/avslutt forsøksordning ved uttalte uheldige konsekvenser. Jeg vet dette blir litt på siden av diskusjonen, og det beklager jeg til eventuelle moderatorer, men mitt hovedbudskap er altså at en studie som inkluderer 40 kommuner kan ha vel så god kvalitet med tanke på konsekvensanalyse, som en studie som inkluderer 108 kommuner (unnskyld, så og si samtlige innlandskommuner (list gjerne opp de som ikke har søkt). Det er en som tidligere i tråden listet opp søkerkommunene, det skal godt gjøres å finne mange innlandskommuner som ikke er på den lista ). Du spør hva jeg er redd for, og svarer på det selv: Jeg er overbevist om at det ikke blir en suksess. Men det kan jeg ikke bruke som argument og har heller ikke gjort det. Du har helt rett i at jeg er redd. Veldig redd. Der ligger også mitt engasjement (ikke politisk, se det!). Og denne prøveordningen mener jeg ikke kan snus om man mot formodning skulle innrømme at dette ikke gikk som man håpet på (det kommer aldri til å skje). Hvorfor har jeg redegjort for flere ganger. Kommunene er heterogene, det sier du selv, så alle resultater av denne såkalte "prøveordningen" vil uansett refereres til den enkelte kommune, ikke prøveordningen som helhet. Derav ligger fallitten i hele opplegget. "There is no way back" Ellers: Det er for meg komplett likegyldig om det er AP, Høyre, FrP, Rød ungdom eller Hvit valgallianse som kom med forslaget om utvidet forsøksordning fra 40 til 108 kommuner. Jeg har ingen vikarierende motiver, og jeg synes det er skikkelig rart at dette bekrefter mistanken rundt mitt angivelig politiske anliggende. Ad nota kan jeg opplyse om at jeg aldri i mitt liv har stemt AP. I fare for å gå i min egen felle fra gårsdagens innlegg: Dette blir for dumt, Elisabeth. Det er kremeksempelet på kverulering, og fra det jeg vet av dine tidligere innlegg og øvrig argumentasjon pleier du å holde deg for god for slikt. Så får du, og øvrige, fortsette å slenge hint om politisk agenda inn i denne diskusjonen, det bekrefter i såfall mye. Jeg kommer ikke til å kaste bort tid på å kommentere slike småligheter ytterligere.

Her i trøndelag har både jeg og dyrelivet litt problemer med å forstå hva som foregår. Ikke et snøsnugg så langt i 2014... My camo is Superb! ... Oh wait, what? u looking at me? huh? Punk? 2 mennesker og 2 hunder skremmer ikke meg...

Med fare for å bidra til at dette utvikler seg til den store "Shangri-La 5"-tråden: Vi har hatt stor glede av teltet de siste to årene. God plass til to voksne og to barn, superlett uten innertelt (veldig lett med innertelt også), god plass til to packrafter som madrasser uten innertelt og lett å sette opp. Teltet var et kjempefint hjem da vi brukte tre og en halv uke på å padle Norge på tvers i fjor sommer med barna. Anbefales!

Er der nogle der har en idé til tur over vidda i Påsken. Det er far og søn (16 år) der skal afsted. Vi har bil med fra DK. Vi regner med at ligge i telt de fleste nætter. Har masser af erfaring, men har aldrig været på Vidda på vinterstid!! Men har gået: Sarek 4 gange, utal af gange i Rondane, Børgefjell, Jotunheimen, Josten etc. Udfordringen er bilen. Hvor ville det været bedst at sætte den for ikke at bruge alt for meget tid på transport med bus/tog Havde tænkt at sætte den i Kongsberg. Tage toget til Finse Ski fra Finse til Rjukan Bus tilbage til Kongsberg Men det er smådyrt og tager tid. Er der andre forslag?

Etter episoden med manglende teltstenger litt tidligere på kvelden, pakket jeg sekken på nytt og fikk på meg hodelykten og skiene. Jeg skulle til fjells for å få med meg nordlyset. Denne gangen visste jeg akkurat hvor jeg skulle gå. Jeg hadde funnet teltplassen, så det var bare å følge sporene oppover. En time og 300 høydemeter senere stod nordlyset som en veiviser de siste meterne frem til teltplassen. Raskt tråkket jeg til teltplassen og fikk opp teltet for å ha en plass i le for vinden mens jeg fant frem kamera. Liggeunderlaget ble rullet ut og soveposen lagt inn. Deretter var det bare å få på godt med varme klær og gå ut for å se nordlyset danse. Jeg var hjemme. Etter hvert ble nordlyset svakere og vinden tok seg opp. Det var tid for å fyre opp primusen og få noe varmt i kroppen før det var god natt. Neste morgen våknet jeg og kunne konstatere at teltet var blitt 20 cm kortere i løpet av natten. Vinden hadde gradvis økt ut over natten, og ommøblert all snøen ute. Det som var 5-10 cm nysnø kvelden før, hadde enten funnet veien inn i teltet og lagt seg på hodeenden av innerteltet eller tatt seg en tur ned i dalen. Akkurat da ønsket jeg meg telt med stormmatter. Med kalde fingre fikk jeg børstet snøen av primusen og varmet litt vann til frokosten, før jeg pakket sammen. Så var det bare å gå ut for å møte sola og en ny dag. God morgen Troms, takk for nordlysnatta. (Sted: Myrefjell/Mauken i Målselv) Vis artikkelen på bloggen

Jeg tviler ikke på at bomull med vaselin fungerer fint, og jeg skjønner at det er OK med hjemmelagde hjelpemidler. Men er ikke vanlige opptenningsbriketter for ovn/peis like bra? Jeg har alltid noen liggende i sekken. Den hvite typen som er i små forseglete poser tar ikke mye plass heller.

Har ikke prøvd det selv , men tror det skal gå greit å pakke ned både ytter og innertelt sammen. Det er med en pose til innerteltet og en til ytterteltet så det mest naturlige er å pakke det ned hver for seg. Posen til inerteltet er litt romslig så jeg har brukt en vanlig pakkpose for å få ned størrelsen på det. Blir omtrent halv størrelse da. I regn kan ytterteltet settes opp først. Stangen kan reguleres i høyden slik at man får innerteltet over.

Kaitum GT har ikke myggnetting i luftelukene i ytterteltet, så det er ikke det beste valget for fjelltur med barn. Anbefaler Fjellheimen 4camp, robust og lav vekt ift størrelse.

Nei, det er ingen erstatning for fotturene, men jeg liker bedre å sykle enn å kjøre bil og bruker sykkelen så mye jeg kan. Fotturene må jeg også ha, men de dagene jeg kunne ha gått på tur men der turen blir utsatt på grunn av manglende tid eller vær så blir det ofte sykkel.

Jeg brukte seks dager... Men var i dårlig form og hadde litt tung sekk. Skulle jeg gått på nyttt ville jeg hatt minst fire dager til disposisjon, mer med telt og full oppakning.

Var faktisk i Brungmarka i dag Gikk skogsveien rett opp fra Brøttem - MED brodder. Hadde ikke giddet å bruke ski slik som forholdene er der pr. nu.

Jeg har rett og slett gått til det skrittet og melde meg inn i en sykkelklubb. På godt Jærsk ville de vel kaldt dette for "Toskaskab". Ja vel, en man i min alder må kanskje være en tosk for å gjøre dette, men nå er det altså gjort og da er det kanskje litt betegnende at også klubben heter TOSK. (Tasta og Omegn Sykkelklubb.) http://tastatosk.blogspot.no/ Faktisk en av landets største sykkelklubber når man ser på antall medlemmer og det kommer sikkert av at det er en klubb både for proffer og mosjonister. Og i dag var det "dåp", dvs. min første sykkeltur med TOSK. 82km med innlagt intervalltrening. Jeg sprakk ca. halvveis under intervalltreningen, men mottoet er at alle skal med så etter noen få kilometer så var vi samlet igjen. Været var ufyselig og i følge storm.no, så hadde vi lett regn og vind fra sør, 11 - 16 m/s. Altså liten til stiv kuling, og når ca halve turen går sørover så er ikke dette særlig hyggelig. Men hjemover gikk det ganske mye bedre. Dvs. hadde jeg ikke hatt vinden i ryggen på hjemturen så hadde jeg nok vert der ute enda. Men etter en kald pils og en tur innom et glovarmt badekar så er det bare en ting å si: "Alle var enige om at det hadde vert en fin tur". Her er løypa for de som måtte ha interesse av det. http://connect.garmin.com/course/5765226

Elisabeth: Er for det meste enig i det du skriver i ditt siste avsnitt. Nå kjemper jeg mot frislippet, men når det engang kommer vil jeg være pådriver for disse forslagene jeg også (herjepark, GPS etc), selvom motstanden og "Bigbrother"-nyktene nok kommer til å sette stopper for det. Jeg synes for øvrig det josteink skriver er svært viktig i denne debatten, og jeg tillater meg å repetere det! Spørsmålet om tal på forsøkskommuner dreier seg om kor mange kommuner ein kan ha inn i eit forsøk før det vert ein endra praksis og ikkje eit midlertidig forsøk, slik intensjonen i forsøkslova er tenkt. Når fleire av dei fremste på rettsvitenskap i norge har uttalt offentleg at å opne for at alle kommuner som søker får aksept for å vera med i "forsøket" er å sjå på som ei lovendring og ikkje i tråd forsøkslova (dvs alle som har uttalt seg offentleg). Dersom ein ynskjer å opne for at kommunane skal etablera skuterløyper så skal ikkje dette gjerast gjennom forsøkslova, men gjennom lovendring av motorferdselslova. Dette skjer ikke fordi at det tek tid og at det er usikkert om det er fleirtal for endringa, då er det enklare å ga bakvegen og sleppe desse tunge prosessane med alle dei som er så negative. For meg som innbyggjar er det eit problem at storting og regjering i praksis endrar lovgivning utan at det ligg ein demokratisk prosess i forkant, uavhengig av kva sak det gjeld. Han understreker også glimrende mitt utsagn om døve ører. Styresmaktene omgår, på en en særdeles snobbete og arrogant måte, hele demokratiet i måten de omtaler dette som en "prøveordning" på.

@josteink Nesten enig med deg men jeg tror at kommunene har større forutsetninger for å vite hva som fungerer og ikke enn det staten har, i denne situasjonen.

Ja, det har du heilt rett i, alle kan ikkje kome seg ut eller rundt eller på anna måte gå langt. Men "forsøksprosjektet" (som vi disuterar i denne tråden) går ikkje på folk med ulike funksjonshemmngar, det går på alle. Vi kunne og hatt ein diskusjon på i kva grad ein skal tilrettelegge for ferdsel for alle men det høyrer heima i ein eigen tråd. At ein kanskje burde ha ein type handikapptransport langs nokre få utvalde strekningar er ikkje ein dum tanke, siden naturopplevingar er viktige i eit folkehelseperspektiv. Og berre for å ha sagt det og ikkje berre vera sur og negativ så synes eg at det heilt sikkert kan finnast løysingar for å kunne utvide skuterkøyring, f eks som det er vist i tidlegare innlegg om samlokalisering ved veg og skuterbaner/park. Det er i tillegg fleire turisthytter som har beltebiltransport der denne løypa bør kunne brukast av fleire. Imidlertid bør dette vera styrt frå regionalt eller nasjonalt nivå.

" Man trenger ikke ha fjellet fullt av løyper for å gi folk en mulighet til å komme seg." Kanskje folk må akseptera at dei må bevega seg for å kome seg ut? Og kanskje finnes det mindre konfliktfylte måter å tilrettelegga for at folk skal kome seg ut i naturen?

Bestilte fra Golite.ch. De trekker fra VAT til Norge.

Ja, Jervfjellet er en liten perle Snaufjell og sjeldent folk å treffe på. Frosne myrer og gjørmehull gjør at turen faktisk er mer lettgått nå enn på sommren

Treningstur som ikke ble så ensom likevel. Med det været som ble meldt, ville det nok en gang passe med en tur rundt Li. Hva kommer det av at yr og storm ikke skjønner at det passer best med noenlunde greit vær i helgen. Skuffelsen over været er ikke større enn at det selvsagt måtte bli tur. Ikke mye regn, men sånn litt hele veien lød værmeldingen. Og selvsagt vind. Ikke over kuling, men…. Og jeg var nok ikke den eneste som hadde sjekket været denne morgenen. Det var bare en bil uten om min på Dale. Og jeg traff en kar i første bakken som også bruker området til trening. Vi har truffet hverandre noen ganger. Og veksler som regel noen ord. Han hadde kommet ned Øksendal/Revesdal. Men det var ikke et spor utover langs sjøen. Med vinden bakfra, blir det jo egentlig greit. For virkelig å kjenne at det fortsatt ikke er verken vår eller sommer, tok jeg av jakken. Jeg blir jo like våt om jakken er på eller av når det bare drypper. Det ble kaldt der vinden fikk takk. Sjøen gikk jo tross alt hvit. Og, selvsagt, etter en stund måtte jeg krype til korset og hive på jakken igjen. En bil på Dale, og en kar i mot, det ville bli en ensom tur rundt. Ved Bjorhabn, luktet det bål. Og det gikk tre karer utover. De hadde overnattet og var på vei rundt. Karene var utenlandske, det var bare en som pratet. Og det gikk ikke helt greit. Med tunge sekker går det normalt noe roligere enn med lett sekk – som min. De hadde ikke helt greie på hvor lang turen rundt var, og ble litt overrasket over at jeg trodde de ville bruke 4-5 timer. Jeg tror de oppfattet tidsangivelsen som for hele turen, mens jeg mente fra der vi sto…. Nå ja, jeg har tatt feil før. Jeg kjente lukt av bål lenger ute også. Det var spor flere plasser, men jeg så ingen andre. Det var i hvert fall ensomt på toppen, og jeg så ikke en kjeft før nesten helt nede. En jogger i godt driv oppover bakkene. Denne gangen tok jeg det med ro ut på stien, etter å ha jogget ned de siste bakkene. Jeg trenger ikke akkurat å stupe inn i steinrøysa hver gang. Og helt ned kom det et par i mot. Han svensk og hun norsk. Det var utlendinger på tur denne lørdagen. De lurte på hvor stien mot toppen var, og hvilken tur som var lettest. Siden de sto midt i stien opp mot Dalevann og like ved et skilt med ”Dalevann”, foreslo jeg den ruten. Våte og fuktige turer tar tid. Undres på om det bør innføres merknad tilsvarende den de har i ”Top Gear” med wet. Turen var så avgjort våt. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Petzl Tikka XP2

"Er det rettferdig at noen kommuner skal få ha snøscootere, mens andre ikke skal det?" -Et stort og rungende JA. Det er rettferdig. Det er denne inngrodde selviske følelsen om at man har "retten" på sin side, at sjølråderett og selvrealisering skal trumfe alt av verdier, ja tilogmed tråkke på enkeltes verdisyn i nasjonalt øyemed, som jeg blir ekstra provosert over. Dette må du utdype Kikut "Det er også fullt mulig at det vil fungere bra i en kommune og ikke bra i en annen." -Enig. Derfor hadde det vært mer enn nok "materiale" å utvide ordningen til 40 kommuner, slik at man ser i hva slags kommuner (eks turistkommuner) dette ikke fungerer. Hvordan kan man bedre se hvor det ikke fungerer eller fungerer (som det jo faktisk også er en mulighet for) om man kun tester 40 kommuner kontra 100? "Hvorfor er det så mye værre å ha 100 kommuner i ordningen, enn 40?" -Fordi det er over dobbelt så mange, og over dobbelt så mye utmark. Og en dobbelt så stor sjanse for at det dukker opp kommuner dette faktisk vil fungere i "Det er bare snakk om 1/4 av norges kommuner. og det er et prosjekt, ikke en endelig avgjørelse." -Det er snakk om SAMTLIGE av Norges innlandskommuner. Om "prøve"ordningen blir en suksess og vi får en lovendring tror jeg ikke vi lander på stort fler kommuner (det er bl.a. derfor jeg kaller dette frislipp). Med mindre Røst ser nytten. Eller Porsgrunn. Et cetera et cetera.. Hva er du så redd for? Du er jo overbevist om at det ikke blir en suksess. Dessuten er det fler innlandskommuner som ikke har søkt, så samtlige var å ta litt vel hardt i. "Om man sammenligner med forskning så er det jo en kjent sak at de største prosjektene gir de mest korrekte resultatene." -Det er en sannhet med modifikasjoner og langt fra riktig i mange tilfeller. Det er ørten variabler, og 40 håndplukkede kommuner med forskjellig utgangspunkt vil gi mer enn nok erfaring med tanke på hva vi ser etter. Hvor har det vært tilfelle at en stor undersøkelse har vært mindre riktig enn en liten? "Jeg mistenker at dette har mer med at man er motstander av et parti å gjøre, mer en prosjektet. Hadde dette vært AP sitt forslag tror jeg tonen hadde vært en annen." -Smålig spill og litt dårlig gjort å degradere mitt naturengasjement til et politisk spørsmål Det er ikke småelig så lenge et prosjekt som påvirker 40 kommuner er greit, men så lenge det er snakk om 100 så er det galskap. Det er ikke mer dårlig gjort enn at alle motstanderene ser på tilhengerene som natursvin (noe som faktisk har kommet opp flere ganger i denne tråden) Tessatrollet, det er kommentarer tidligere i denne tråden som er grunnlaget for kommentaren og påstanden. Og det at det er greit med et prøveprosjekt i 40 kommuner og ikke i 100 føler jeg bekrefter mistanken. Du skal selvfølgelig få mene noe helt annet

Å insinuere eller rett og slett påstå at ein mistenkjer folk for å ta stilling til eit så viktig spm på bakgrunn av partipolitikk og ikkje pga prosjektet i seg sjølv er for dumt. For meg er det knekkande likegyldig kva parti som fremjar denne politikken. Saken er klar, og det meste av annerkjent teori innan forvaltning/organisasjonsteori for det offentlege osv, har i seg spm kring str på den lokale autonomi innanfor ulike forvaltningsområder, og problematiserar nettopp temaet "viktige spm med store konsekvensar for samfunnet som heilskap, i hendene på einskildkommunane". Nuf Said i think.

Hei "josteink" ! Et godt spørsmål ! Svaret mitt er: Det er Ingen grunn til å koble ut "storsamfunnet" i en sak som dette og overlate avgjørelsene til "lokaldemokratiet" Det samme spørsmålet kan i så fall stilles på en lang rekke forhold/fenomener i samfunnet vårt. Et enkelt eksempel er dette: Hvorfor er det trafikmyndighetene som regulerer trafikken på kjøreveiene og bl.a. fatter vedtak om støyskjermer etc.??? brage

@Kikut "Det er trist at du ser på oss motstandere som fordømmende, da jeg virkelig føler vi kommer med gjennomtenkte og gode argumenter, for tidvis døve ører." Mulig jeg misforstår, men ut i fra denne setningen tolker jeg det dithen at du mener folk i denne diskusjonen ikke hører. Og hvorfor blir ikke regjeringen hørt når de sier at det er et FORSØKSPROSJEKT? Og hvorfor blir man ikke hørt når man sier at det IKKE er et frislipp? Alle prater for døve ører. Noen fokuserer på det positive i tidligere rapporter, mens andre fokuserer på det negative. Etter det siste jeg hørte så er det 108 kommuner som ikke blir hørt, enda ihvertfall. Er det rettferdig at noen kommuner skal få ha snøscootere, mens andre ikke skal det? Det har kommet inn flere forslag i denne tråden om hvordan man kan tilfredsstille begge parter når det gjelder kjøring i utmark. Det er også fullt mulig at det vil fungere bra i en kommune og ikke bra i en annen. Det er det kommunene selv som må avgjøre. Det er flere i denne tråden som har kommet med forslag til hvordan man kan få prosjektet til å fungere og alikevel sikre "stille" områder. Løsningen er ikke å nekte noen og la andre få lov. Løsningen er å ha litt begrensninger i hvor man får kjøre. Være strategiske når man legger opp scooterløyper så de blir til minst mulig sjenanse. Hvorfor er det så mye værre å ha 100 kommuner i ordningen, enn 40? Det er bare snakk om 1/4 av norges kommuner. og det er et prosjekt, ikke en endelig avgjørelse. Om man sammenligner med forskning så er det jo en kjent sak at de største prosjektene gir de mest korrekte resultatene. Jeg syns ikke man skal få kjøre scooter overalt og jeg mener at man må tenke gjennom hvor man legger løypene, men om det er 40 eller 100 kommuner som tester ut om dette fungerer har jo ingenting å si. Jeg mistenker at dette har mer med at man er motstander av et parti å gjøre, mer en prosjektet. Hadde dette vært AP sitt forslag tror jeg tonen hadde vært en annen.

Ok, men uansett er ditt svar om at jeg misforstår alt du sier og at motstanderene snakker for døve ører løgn Jeg sa heller aldri at alle skulle bli fornøyde, men det er mulig å finne en løsning alle kan leve med. Men det forutsetter jo så klart at man klarer føye seg litt. Hva er poenget med å diskutere om målet ikke er å komme til en slags enighet? Samme hva du mener syns jeg det er smålig å komme med påstander om en part som man like godt kunne sagt til seg selv. Spesielt når det ikke har noe med temaet å gjøre.

Elisabeth-81: Nå synes jeg virkelig du velger å misforstå alt jeg skrev. I en debatt er det nødvendigvis slik at man tar tak i argumentene til motparten (da har man fått dem med seg, i.e. ikke døve ører) og tar dem fra hverandre med motargumentasjon. Det er ikke det samme som å tråkke på dem. Det ville ikke vært mye til debatt om man strøk hverandre etter hårene hele tiden. Jeg har tidligere i tråden gitt ros til samtlige for å holde en saklig tone i debatten, uten unødvendige personangrep. Ikke alle er like stuerene, men sammenlignet med andre fora og nettsider er dette en ganske "snill" debatt. Så ja; jeg kommer til å fortsette å høvle på argumenter jeg mener kan motbevises, jeg kommer fortsatt til å angi argumenter som urelevante og ikke reelle, og jeg forventer at jeg får igjen med samme mynt fra mine meningsmotstandere. Så lenge man går på sak og ikke person må man tåle såpass. Og jeg er overbevist om at vi ikke finner en løsning alle er fornøyd med. Det skal godt gjøres i denne saken. Det er ikke, som du sier, fordi man ikke hører på hverandre, men fordi man verdimessig er dypt uenige.

Snakk om å overdrive! Er dette en enkeltsak du leste om for år siden eller no? Dette har jeg enda ikke hørt om. Og aldri sett disse fulle "byguttene" du prater om. Er det folk som kommer fra de store byene så er det alltid i store safari-følger, og de kjører ihvertfall ikke ulovlig, aldri sett mer eksemplarisk kjøring Og så til de andre punktene. -Utløse snøskred gjør skifolk også. -Redningsaksjoner er det flust av i skisesongen, og de foregår som oftest med snøscooter. -Og wow, folk som setter seg fast, big deal, hehe Det var nå også noe å klage på da

Å kalle tilhengerene naive er det samme som å kalle de dumme. Skal ikke si 100% sikkert at du har kalt noen naiv eller dum, men det er mange som har gjort det og det ville overraske meg om ikke du også har gjort det. Men dette var ikke ment som et angrep på deg personlig, men en påminnelse om at det ikke bare er motstanderene som snakker for døve ører. Forslag fra tilhengerene blir automatisk forkastet og argumenter blir tråkket på og påstått at de ikke passer inn i diskusjonen. De passer ikke inn fordi de faktisk er reelle, men ikke passer for motstanderene. "Nei, de døve ørene er det nok vi som sliter mest med." Er dette en konkurranse om hvem som hører dårligst? Kanskje derfor tilhengerene ikke er så brydd med scootere da, hører jo ingenting uansett. Jeg er hverken tilhenger eller motstander. Som jeg har sagt mange ganger før, jeg kommer ikke til å kjøre scooter uansett. Men jeg skjønner ikke at det skal være så utrolig vanskelig å finne en løsning som alle kan være mer eller mindre fornøyde med. Eneste forklaringen er at ingen hører på hverandre. Ikke rart det er krig i verden.

Helge Ingstads stemme i denne debatten, hentet fra forordet i "Pelsjegerliv": "Polarhundene er erstattet med larmende snøscootere - jeg er glad for å være født i en tid da det var stillhet i villmarken, unntatt når stormene raste"

Spot gen3 er registrert. Var en enkel prosess, etter litt startproblemer som lå hos meg og ikke SPOT. Første prøvetur i dag. Hentet ungene fra barnehage og skole, og sente "ok"-melding til heimen underveis. Melding sendt og mottatt kjapt og uten problem. Sporing virker fint, og nettsidene med kart er oversiktlige. Nøgd!

Dette går begge veier Kikut. Motstanderene er fordømmende, tilhengerene er dumme/naive. Begge parter kommer med gjennomtenkte og gode argumenter og begge snakker for døve ører. Det blir litt dumt syns jeg å si at dere snakker for døve ører når dere selv ikke hører. Ingen av partene her er flinkere eller dårligere til å diskutere eller komme med gode argumenter. Det kommer piss fra begge sider. Ingen her kommer noen gang til å forandre mening, hovedsakelig fordi alle her inne er forbanna stae. Jeg er ikke noe bedre, faen, jeg får jo kritikk fra begge sider. Akkurat det er bevis nok for meg om at det ikke er noen her som er interessert i å jobbe mot en løsning alle kunne vært fornøyd med. Det er om å gjøre å rope høyest. Det er så mye overdrivelser her at hele diskusjonen blir usakelig. Hva er det egentlig vi diskuterer? Jeg er sikker på at de siste 30 sidene kun er repetisjoner fra de første 7. De samme argumentene og forslagene går igjen og igjen og igjen. Ikke rart man velger å lukke ørene.

Du har fått mange gode råd allerede. Folk har veldig forskjellige oppfatninger om hvordan en sko skal være. Personlig foretrekker jeg stort sett høye lærstøvler med gtx (Alfa Bever er min favoritt), på varme dager sverger jeg til lærstøvler uten gtx (Lundhags Mira high). Gtx varmer og man blir lett klam når det er varmt i været. Pusteegenskapene er langt fra optimale. Fuktige og klamme føtter tåler lite og kan fort bli veldig såre. Jeg trenger støtten, derfor jeg går for høye modeller. Har også Alfa Walkqueen og kan ikke si meg enig i at lær/gtx støvler ikke former seg etter foten. Fikk gnagsår til å begynne med, nå sitter de som støpt. Min erfaring med gtx/stoff er at de holder tett en stund, men så blir de gjennomvåte. Gtx-støvler bruker lenger tid på å tørke enn rene lærstøvler. Skal du gå mye i kratt og steinur så sliter det veldig på læret og du bør, uansett gtx eller ikke, være flink til å behandle dem. En kvist kan være nok for en stoff-sko til at det går hull i membranen, lær tåler dette mye bedre. Gummi rundt nederst på støvelen er en fordel for å beskytte læret/stoffet der det er mest utsatt. Både støvlene mine i kun lær og lærstøvlene med gtx tårer fint vading uten å bli våte. Men som de andre nevner her, det viktigste er at støvelen passer foten din og at du syns den er god å gå med. Pass på at du ikke klarer skyve foten så langt fram at du butter i tuppen, da blir det etterhvert et helvete å gå i nedoverbakker. Pass på at du har mulighet til å bevege på tærne, trange sko blir kalde. Jeg har en følelse av at de fleste som skal ha helt greie fjellsko går for Alfa walk eller Crispi Besseggen. Jeg sto mellom de to da jeg skulle ha mitt første par. Valgte Alfa fordi Crispi var for smale for meg. På min første lange fjelltur hadde jeg Alfa M77, det er en veldig enkel og grei støvel. Sitter ikke så godt på min fot og gir ikke nok støtte, men jeg vet det er mange som sverger til dem. Lykke til i valg av sko

Hei! Nå kan jeg sikkert virke litt surmaga her, men jeg er bare en manns mening . Som far til 4, så stusser jeg litt på hvem denne turen er for? Jeg har massiv respekt for de som er flinke til å ta med barna sine ut i naturen, og aktivisere de med andre ting enn skjerm. Selv skulle jeg gjerne vært flinkere. Men å planlegge en såpass massiv tur med ett så lite barn kan late til å være litt drøyt? En bør i alle fall ha massiv erfaring, både barn og far. Veien tilbake kan jo være litt i lengste laget om noe skulle skje på enkelt av de etappene som er tenkt. Det jeg prøver å si er vel at det går an å kose seg i naturen sammen med barna, i større grad på barnas premisser. Men det er mye mulig jeg er for passiv i forhold til dette, og det er lite av den praktiske gjennomføringen som gjort kjent. Dette er som sagt bare en manns mening...

Prøv også evt.skoene med innleggssåler, som enten legges inn ekstra i forhold til de som er der, eller de byttes ut. Disse fås i mange varianter, selv bruker jeg noen som jeg varmer i stekeovnen først (90 grader), for deretter stappe de ned i støvlene og stå på de i noen minutter. Da former de seg etter foten din. Jeg hadde et par støvler som jeg fikk vondt under føttene når jeg gikk mye i bratte nedoverbakker, såler fikset dette. Bruk av såler kan påvirke valg av størrelse, så prøv med dette i butikken også. Det kan også være en fordel med gummiert rand rundt støvlene, dette høyner "vannstanden" som du kan gå i før vann kommer opp på læret/stoffet. Er det ekstra gummiert forsterkning på tuppene, så høyner det også slitestyrken om du går mye på steinete underlag. Det kan også være forskjell på hvor glatte støvlene blir på f.eks vått steinete underlag, det er litt vanskelig å vite på forhånd.. Mange støvler har "Vibram" såler som regnes som "bra", men det finnes nok individuelle forskjeller på de også, eller andre såler som har godt grep. Til slutt er det også viktig hva du putter oppi skoa (bortsett fra føttene). Jeg bruker alltid doble par sokker. Innersokkene er tynne "linere" som tørker fort. Da holdes føttene tørrere og faren for eventuelle gnagsår minker fordi i teorien så skal eventuell friksjon da oppstå mellom de to sokkeparene. Jeg varierer typen "linere" ut fra temperatur. På sommeren har jeg god erfaring med Bridgedale Coolmax linere, på vinteren Bridgedale thermal linere. Så varierer jeg type yttersokker også i forhold til temperatur. Er det varmt har jeg god erfaring med litt gode sykkelsokker på utsiden av linerene. Lykke til

Flyttet innlegget til turrapporter, så kanskje noen har lignende erfaringer de vil dele. Andre del av turen gikk forøvrig bedre

Ved skuterløyper blir det krav om gps-kjørebok med kobling til ditt kredittkort. Kjører du utenfor traseen trekkes boten automatisk fra ditt kort, ved gjentatte tilfeller annuleres førerkortet ditt og politihelikopteret varsles

Det er en helt grei kano for enkelt flattvannsbruk men definitivt ikke udødelig. Den har en veldig stygg svakhet, og det er festene for setene. Fra setet går det en bøyelig plastvinkel som festes på innsida av ripa i kanoen. Denne er veldig lett å ta knekken på ved røff behandling av kanoen. (F.eks. ved stropping under transport eller hvis man er uforsiktig når man behandler den på land. De ryker til slutt uansett pga. slitasje.) Setene i Colorado er helt avgjørende for å avstive og stabilisere kanoen. Dersom setefestene ryker sitter du igjen med løse seter og en veldig ustabil kano. Dette vil gi stort utslag når du padler i bølger eller elv. Jeg har foreløpig ikke funnet noen god erstatningspatent på disse plastvinklene, men man kan sikkert mekke noe. @bjoern Om du ønsker å fjerne midtsetet må du tenke på at kanoen mister MYE av stabiliteten sin, da det er setene som er bærebjelken i kanoen, og samtidig presser kjølen ned. Hvis du fjerner setet må du erstatte dette med et tverrstag mellom ripene, og med et stag som presser kjølen ned. (Se patenten til Pelican Navigator)

Jeg var i samme situasjon som deg Kjell Iver for et par år siden. Samme bruksformål. Etter mye forskning og diskusjon (kona har eksamen i kanopadling fra HIT Bø og hun skulle ikke ha Ally!) endte jeg opp med en roalex fra Mad River. Jeg handlet fra aktiv fritid på vinteren, og fikk da 30 % avslag pga sesongen. Veldig fornøyd så langt.

Ble en arctic bedding i dag. Blir høy pulk med den og så teltet på toppen, men er jo lite vekt øverst da så håper det fungerer bra.

Hilleberg pulkpose til telt (eller var det teltpose til pulk?) Litt blasfemi å putte Helsport teltet i en slik, men siden sportsnett hadde den til en grei pris ble det en enklere løsning enn å spesialbestille fra Helsport. Kjøpte meg også en Kindle 6" som blir med på tur i helgen. Greit med et lesebrett som nesten ikke bruker strøm og med veldig lav vekt. Helsport bivuak sko og Cold Avenger balaclava på vei fra Fjellsport

Suzuki Grand Vitara - verden ligger for mine føtter

Flotte bilder. Du gikk vel til fots?

Hei Du får mange fine forslag her, men da det nå er en skoleoppgave, så forsøk å starte omvendt og analytisk: Hva skal klassen ha med på vintertur? hva kan med noe sannsynlighet gå i stykker underveis? hva trenger vi for å reparere dette? Telt rakne = sys + gaffatape teltstenger knekke = rep.ledd/rørbit eller trepinne i stang + gaffatape. Kokeutstyr = spesialrep.sett. ski + bindinger= skistaver og trinser= klær= sko inkl. bindingsfeste= Kanskje jeg ble litt pedagogisk. Hilsen Elgen

I tillegg til en del av det som er nevnt over: Slangeklemmer med diameter tilpasset skistaver - brukes ved knekt stav. Har noen wirebindinger - ta med ca plastbelagt wire på 4 mm og nødvendige wirelåser - brukes om wiren ryker. Skruer til skibindinger. Rep.sett til eventuelle kokeapparat. Elektrikerstrips kan også brukes til mye rart, likeledes tynn ståltråd. (Egentlig er premisset om å oppgi funksjonen til utstyret litt feil - da feltreparasjon handler om å være kreativ og bruke det man har for hånden - til det som eventuelt går i stykker...)