Vinnerliste

Etter episoden med manglende teltstenger litt tidligere på kvelden, pakket jeg sekken på nytt og fikk på meg hodelykten og skiene. Jeg skulle til fjells for å få med meg nordlyset. Denne gangen visste jeg akkurat hvor jeg skulle gå. Jeg hadde funnet teltplassen, så det var bare å følge sporene oppover. En time og 300 høydemeter senere stod nordlyset som en veiviser de siste meterne frem til teltplassen. Raskt tråkket jeg til teltplassen og fikk opp teltet for å ha en plass i le for vinden mens jeg fant frem kamera. Liggeunderlaget ble rullet ut og soveposen lagt inn. Deretter var det bare å få på godt med varme klær og gå ut for å se nordlyset danse. Jeg var hjemme. Etter hvert ble nordlyset svakere og vinden tok seg opp. Det var tid for å fyre opp primusen og få noe varmt i kroppen før det var god natt. Neste morgen våknet jeg og kunne konstatere at teltet var blitt 20 cm kortere i løpet av natten. Vinden hadde gradvis økt ut over natten, og ommøblert all snøen ute. Det som var 5-10 cm nysnø kvelden før, hadde enten funnet veien inn i teltet og lagt seg på hodeenden av innerteltet eller tatt seg en tur ned i dalen. Akkurat da ønsket jeg meg telt med stormmatter. Med kalde fingre fikk jeg børstet snøen av primusen og varmet litt vann til frokosten, før jeg pakket sammen. Så var det bare å gå ut for å møte sola og en ny dag. God morgen Troms, takk for nordlysnatta. (Sted: Myrefjell/Mauken i Målselv) Vis artikkelen på bloggen

Flyttet innlegget til turrapporter, så kanskje noen har lignende erfaringer de vil dele. Andre del av turen gikk forøvrig bedre

Hei ASI! Jeg synes du skriver meget godt og har gode argumenter. Som jeg har nevnt tidligere i tråden er det individuelt stor forskjell på kommunene i "forsøks"ordningen, med stor forskjell på eksempelvis Telemarkskommuner og kommuner lenger nord med større areal. Jeg var aldri imot den opprinnelige forsøksordningen, jeg er imot den arrogante pløyinga av lovverk Tine Sundtoft nå forvalter. Eksempelvis er Vinje i Telemark en stor hyttekommune. Problemene her er ikke skuterklubben, som faktisk varsler politi om ulovlig kjøring. Problemet er hytteturister fra byen. Hver eneste helg ser vi ulovlig kjøring oppetter fjellkanten mot nasjonalparkgrensa. Dette er guttunger på 19-20 år som kommer til Vinje for å kjøre skuter, for "her er det jo lov". Kommunen gjør ikke stort, da turistnæringa, ikke sauedrift, er inntektskilde numero uno. Så har man argumentert seg i hjel med ting som økende kontroller, klekkelige bøter, sammenligning med biltrafikk etc. Etter mitt syn er dette skivebom. Man har allerede sett at Vinje kommune ikke er forvaltningen sin bevisst. Man har allerede sett at ulovlig kjøring i forsøkskommunene etter alle praktiske formål er umulig for politiet å få has på. Du snakker om din erfaring fra Lierne. Den er meget forskjellig fra min erfaring fra Vinje. Jeg har stor respekt for dine ytringer som bærer stor saklighet, men jeg har ikke trua på at enkeltkommuner skal klare å forvalte dette forsvarlig når du ser hvor heterogent det er kommunene imellom. Jeg har stor respekt for sauebønder etter en tid i Hardanger. Jeg vet hvor viktig det er med en levende utmark og rovdyrforvaltning. Jeg mener dette er likevel er "chance variables" som du drar feilaktig inn i konteksten med snøskuterkjøring. Jeg er også for, og vil forsvare, den allerede eksisterende retten til nyttekjøring med snøskuter vi har her i landet. Denne diskusjonen handler om fornøyelseskjøring. Det er trist at du ser på oss motstandere som fordømmende, da jeg virkelig føler vi kommer med gjennomtenkte og gode argumenter, for tidvis døve ører. Men jo, når jeg tenker meg om, jeg fordømmer denne forsøksordningen. Med god samvittighet. Edit: Hadde man begrenset antallet forsøkskommuner, slik du foreslår i ditt siste innlegg om jeg forstår deg rett, hadde prøveordningen vært mye mer spiselig for min del. Da hadde det faktisk vært en prøveordning.

Helge Ingstads stemme i denne debatten, hentet fra forordet i "Pelsjegerliv": "Polarhundene er erstattet med larmende snøscootere - jeg er glad for å være født i en tid da det var stillhet i villmarken, unntatt når stormene raste"

Jeg tror den tråden finnes. Poenget mitt er og blir at om man skal kritisere snøscooterene for en sjelden gang å komme ned på bar mark og lage en skade på noen ytterst få meter - så bør man ha såpass magemål at man sammenligner det med de aktivitetene man da fremhever som mer "verdige" enn den man kritiserer, og disses påvirkning på terrenget. Hvis man argumenterer med at snøscootere er problematisk fordi de kan forårsake et spor i lyngen, bør man også se det opp mot andre ting som skaper spor i lyngen. Nå er dette absolutt ikke et forsvar for at det skal bli spor i lyngen, men etter å ha tilbragt 26 år i en av landets mest snøscootertette kommuner så kan jeg ikke komme på en eneste gang jeg har sett terrengskader fra snøscooteren synlig mange år etter, det utelukker ikke at det kan skje, men sammenliknet med de "opphøyde aktivitetene" her er terrengskadene fra snøscootere forsvinnende liten. Og det hører faktisk med i debatten når det ene fremheves som betydelig bedre, mer korrekt og mer miljøvennlig enn det andre.

Jeg hadde tenkt å ta en turfri dag i dag. Det gikk ikke helt etter planen. I stedet ble det et nytt kapittel i serien «Ting du ikke trodde du kunne glemme», og litt ekstra læring. Da jeg våknet skinte sola over hvite fjell. Sol og hvite fjell er sannsynligvis den kombinasjonen som får frem turlysten raskest hos meg. En kombinasjon som får stølheten etter tre dager på ski til å forsvinne langt bak i hodet.Men jeg holdt meg kald. Jeg skulle ha en turfri dag. Jeg hadde andre ting å gjøre. Ting som burde vært gjort for lengst. Men så kikket jeg på nordlysvarslet. Nordlys til langt sør i landet. Nå snakket vi stjerneklar himmel, snø, nordlys. Sekken ble pakket på 10 minutter, og jeg fikk på meg skiene. En time senere var jeg kommet vekk fra alt som heter lys og lyd. Jeg var klar til å sette opp teltet.En fin plass ble funnet, og jeg tok frem teltet fra sekken. Da jeg kjente på teltposen var det noe som ikke stemte. Det var da det gikk opp for meg. Det var noe som manglet. For å lettere kunne pakke teltet ned i sekken hadde jeg tatt ut stangposen på sist tur. Dette er egentlig normal rutine, og teltstengene er et eget punkt på pakkelisten. All min erfaring tilsier at den eneste riktige løsningen for meg er å følge pakkelisten, og krysse av etter hvert som ting legges i sekken. I dag fikk jeg enda en bekreftelse på dette. 10 minutter pakking og forberedelser slår tilbake. Jeg stod der på fjellet med en slapp teltduk og ingen teltstenger. Se mulighetene når Murphy slår til Uten teltet ble det raskt kaldt i vinden der oppe på fjellet. Men siden Nordlyset danset over Mårtinden satte jeg opp stativet og tok noen bilder. Deretter kjørte jeg ned fra fjellet og lastet bildene over på laptoppen for å se hvordan de ble. Nordlys over Mårtinden og Blåtind. En skuffelse. Fokus var feil og bildene lignet ikke på det jeg opplevde på fjellet. Da var det bare en ting å gjøre. Notere ned innstillingene som var brukt, drikke opp kaffen på termosen mens tærne fikk tilbake varmen, finne frem teltstengene og pakke sekken på nytt. Og stikke ut for å prøve igjen. Resultatet får vi komme tilbake til. Har du også egen «Ting du ikke trodde du kunne glemme» liste? Vis artikkelen på bloggen

Jeg har sett mange uopprettelig terrengskader, de fleste av de er betydelige, uopprettelige og henger sammen over hele landet med mange røde T-er mellom...

Hei "Kikut" Jeg kan ikke få sakt det tydelig og høyt nok at jeg er enig i hvert eneste ord du skriver som kommentar til Asi sitt innlegg. Brage

Man skal så absolutt ha begrensinger i Lierne også, de færreste vil ta til ordet for å slippe en eneste snøscooter inn i nasjonalparkene ... men det er jo nettopp det den kommunale forvaltningen handler om, de som bor der vet hvor skoen trykker og vet hvor man kan kanalisere trafikken i løyper for å skape både næringsvirksomhet, harmoni og framtidsmuligheter. (Og vet meget godt at Lierne og Sør-Norge ikke er sammenlignbart, men det er dessverre sånn at den nasjonale politikken ikke tar lokale hensyn, det ser man i sak etter sak, virkeligheten defineres rundt Oslo, og resten av landet som kan ha helt andre forhold må bare rette seg etter en politkk basert på problemløsning sett fra hovedstadens byråkrati.) Dette handler om å ikke se landet under et, og faktiske tenke at det kan åpnes for muligheter i særtilfeller som Lierne, resten av Indre Namdal og Nord-Norge (minus Bodø og Tromsø), samt en del kommuner sørpå. Om man tar lista over "forsøkskommunene": Alta, Alvdal, Ballangen, Balsfjord, Bardu, Beiarn, Bindal, Dovre, Drangedal, Eid, Eidfjord, Engerdal, Etnedal, Evenes, Fauske, Flesberg, Flå, Folldal, Fosnes, Fyresdal, Gol, Grane, Gratangen, Grong, Grue, Hemnes, Hemsedal, Hjartdal, Hol, Holtålen, Hægebostad, Høylandet, Karlsøy, Kautokeino, Krødsherad, Kvalsund, Kviteseid, Kvænangen, Lavangen, Lesja, Lierne, Luster, Lødingen, Meråker, Midtre Gauldal, Målselv, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Narvik, Nes, Nesseby, Nesset, Nissedal, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nore og Uvdal, Nærøy, Oppdal, Os, Osen, Overhalla, Rana,Rendalen, Rindal, Rennebu, Rissa, Rollag, Røros, Røyrvik, Salangen, Saltdal, Selbu, Seljord, Sigdal, Sirdal, Skjåk, Skånland, Snåsa, Steinkjer, Stor-Elvdal, Surnadal, Sørfold, Sørreisa, Sør-Varanger Tinn, Tokke, Tolga, Trysil, Tydal, Tynset, Valle, Vang, Vefsn, Verdal, Verran, Vestre Slidre, Vinje, Vågå, Våler, Åfjord, Ål, Åmli, Åseral, Åsnes. Sånn - også fjerner vil alle kommunene fra Nord-Trøndelag og nordover - da sitter vi igjen med 62 kommuner: Alvdal, Dovre, Drangedal, Eid, Eidfjord, Engerdal, Etnedal, Flesberg, Flå, Folldal, Fyresdal, Gol, Grue, Hemsedal, Hjartdal, Hol, Holtålen, Hægebostad, Krødsherad, Kviteseid, Lesja, Luster, Midtre Gauldal, Nes, Nesset, Nissedal, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nore og Uvdal, Oppdal, Os, Osen, Rendalen, Rennebu, Rindal, Rissa, Rollag, Røros, Selbu, Seljord, Sigdal, Sirdal, Skjåk, Stor-Elvdal, Surnadal, Tinn, Tokke, Tolga, Trysil, Tydal, Tynset, Valle, Vang, Vestre Slidre, Vinje, Vågå, Våler, Åfjord, Ål, Åmli, Åseral, Åsnes. Jeg vil tippe at en relativt stor andel av disse er store nok til å klare avveiningen, jeg ser noen problemer, men da vil jeg heller tro at man raskt bør ta disse ut av ordningen fremfor at disse skal være en begresinger på steder det faktisk fungerer - sånn sett er det vel greit det er et prøveprosjekt og ikke en lovendring som det ville vært flertall for (H, Frp, SP + deler av AP.) Likeledes kan man også løse mange problemer ved å la snøscooteren kjøre i et 100 metersbelte langs veien, for å fortsette med Lierne eksemplet, langs veien over Lifjellet kunne man fint ha hatt snøscootere i et 100 metersbelte - vi som går på ski går tross alt ikke parallelt med veien (håper jeg). Man trenger ikke å tenke at snøscooterløypene skal gå lengst mulig unna folk, man kan tenke seg at man bruker arealer som allerede er støymessig forsøplet.

Hei! Nå kan jeg sikkert virke litt surmaga her, men jeg er bare en manns mening . Som far til 4, så stusser jeg litt på hvem denne turen er for? Jeg har massiv respekt for de som er flinke til å ta med barna sine ut i naturen, og aktivisere de med andre ting enn skjerm. Selv skulle jeg gjerne vært flinkere. Men å planlegge en såpass massiv tur med ett så lite barn kan late til å være litt drøyt? En bør i alle fall ha massiv erfaring, både barn og far. Veien tilbake kan jo være litt i lengste laget om noe skulle skje på enkelt av de etappene som er tenkt. Det jeg prøver å si er vel at det går an å kose seg i naturen sammen med barna, i større grad på barnas premisser. Men det er mye mulig jeg er for passiv i forhold til dette, og det er lite av den praktiske gjennomføringen som gjort kjent. Dette er som sagt bare en manns mening...

Ok, jeg skal prøve meg på et svar, det synes således mest hensiktsmessig å eksemplifisere. Så la oss ta Lierne kommune, Indre – Namdal, Nord - Trøndelag, beliggende isolert fra omverdenen og med flere veier til Sverige enn omliggende norske kommuner . Lierne er en typisk fjellbygd kommune, innbyggertallet er rundt 1500 arealet er 2900 kvadratkilometer, dvs – 1500 innbyggere spredt utover et areal større enn Vestfoldfylke, Oslo, Bergen og Trondheim til sammen. Dette er for så vidt ikke et utypisk eksempel, vi kan finne mange andre kommuner i landet med de samme forholdstalla. Fram til nasjonalparkene ble opprettet var vel knapt navnet Lierne kjent for folk i friluftslivsmiljøet, og man hadde her en liten perle, et gigantisk areal uten en eneste DNT – hytte, knapt merkede stier, knapt stier som ikke hadde noe med næringsvirksomheten i tidlige tider å gjøre. Lange avstander, og etter hvert mange snøscootere – i 2006 – 424 stykker. Dvs, omtrent en snøscooter pr 3. innbygger fra 0 – 100, dvs. reelt sett høyere i den aktuelle aldersgruppen, men det ligger an til å si at det er nesten en snøscooter pr familie. Sosialistisk Venstreparti fikk for øvrig hele 6 stemmer ved forrige valg, hele 2 mer enn Miljøpartiet De Grønne som fikk 4… Man skulle tro at om motstanden mot snøscootere var stor lokalt ville disse tallene vært betydelig høyere. Samfunnsnytte; tja her må man se på historiske forhold og mulighet for å utvikle næringsvirksomhet. Man har fått noen nasjonalparker til Lierne, de tjener man null og niks på, de av oss som bruker telt og klarer oss selv legger igjen svært lite penger.Sauedriften har mer eller mindre blitt tvangsnedlagt, til tross for at man hadde de høyeste inntektene pr driftsenhet, de høyeste slaktevektene og de laveste tapstalla på begynnelsen av 80 – tallet – Hvorfor, jo fordi storsamfunnet mente at landets beste beitemarker for sau – heller skulle brukes til å huse 30 – 40 bjørn. Noen fikk omstilling til melkekvoter, men generelt er det få muligheter til å skape effektiv næring. Man klarte det med Lierne bakeri, men der har Orkla overtatt og truer nå med å flytte produksjonen vekk. En åpning for løyper vil kunne generere arbeidsplasser, man kan koble seg på det svenske løypenettet – ser man til de svenske bygdene på andre siden av grensen er det en god del bedrifter som lever på snøscooterturismen. Likeledes er det et trivselsaspekt for innbyggerne involvert; flertallet trives med snøscooteren, det gir økt livskvalitet for den enkelte å kunne kjøre scooter. At man ikke forstår dette i byene betyr ikke at det er feil, det handler bare om å omstille seg til at andre tenker annerledes (på samme måte som jeg har innsett at jeg må akseptere at noen trenger røde T – er og brede, tydelige stier og åpne hytter for å komme seg ut, i stedet for å klage over at naturopplevelsen blir ødelagt når jeg kommer i nærheten av stisystemet til DNT – det er jo merket på kartet). Jeg for min del foretrekker skiene til alt annet enn vedkjøring, men jeg hører hva lokalbefolkningen sier, også kan jeg enten velge å være fordømmende (som flertallet her inne er) over at det blir færre og færre som bruker ski, eller akseptere at de tenker annerledes rundt dette, og at det i en del områder er betydelig flere som setter sin livskvalitet opp mot snøscooterbruk enn skigåing. Det går neppe an å omvende dem Lierne er stort nok til begge – om man ser på forholdstalla befolkning / areal. Alternative fritidssyssler vokser ikke på trær, som det gjør i byene, og hvis snøscooterløyper er det som skal til for at ungdommen skal velge å bo og finne på noe nyttig – så er det samfunnsnyttig. (Og til Kjellis - hvis Brage hele tiden trekker fram noen ytterst få terrengskader fra snøscootere er det absolutt relevant å påpeke hva som faktisk fører til betydelige mer synlige skader i terrenget.)

Enig med josteink. I stedet for å se seg blind på Goretex eller ikke, så kartlegg bruken. Vær realistisk. Blir det turer i marka, med en og annen hytte-til-hytte-tur, eller blir det toppturer i steinete terreng? Blir det litt vassing kan det tenkes at du vil ha den litt høyere, for ikke å få skoen fylt av vann. Blir det mest hyggelig gange i rolig tempo på sti, bør man kanskje tenke på en så lett sko som mulig. Da er heller ikke stivheten i sålen like viktig. Har du svake ankler, så trenger du kanskje litt høyde for å støtte dem? En sko med mye tekstil også i ytterstoffet er helt avhengig av at membranen er tett. En lærsko derimot, tåler litt mer, også om membranen ryker etter en tids bruk.. Og som flere har sagt, det viktigste er at du kjenner du har funnet en sko som passer foten din. Bruk tid i butikken. Gå frem og tilbake. Kjenn på stabiliteten. Vær kritisk, kjenner du noen bretter eller punkter som vil komme til å gi problemer når du skal gå i noen timer? Lykke til!

Har spurd spørsmålet mange ganger i denne diskusjonen men har aldri fått svar. Prøver meg igjen: Kva grunnar med ei samfunnsmessig overvekt av fordelar er det for å opne for at kommunen skal stå fritt til sjølv å opne skuterløyper?

Jeg vil ikke kaste meg så langt inn i debatten, men etter å ha bodd på Svalbard noen år nå, så må jeg si at det mest skuffende (og noe av det gøyeste) med Svalbard er all skutertrafikken. Det er sjelden jeg får "villmarksfølelsen" her når jeg er ute med hundespannet eller på ski, fordi jeg alltid hører skuterstøy eller blir passert av skutere. Sånn sett er jeg egentlig superskuffet fordi jeg er vokst opp med fortellingene om Svalbard som "villmark". Samtidig så må jeg jo si at det er utrolig kjekt å ta en helgetur på skuter, men det er litt mer sånn "reise for å se severdighetene", heller enn tur i naturen.... Når det gjelder tullekjøring, så har vi definitivt en del av det her oppe (selv om folk er flink til å ta "sikkerhetsmessige" hensyn til hverandre). Det som kanskje overrasker meg mest er likevel at vi til tross for ganske liberale regler på hvor man kan kjøre, fortsatt møter skutere i de ytterst få skuter-frie områdene. Skulle tro folk hadde nok av andre steder å kjøre... Jeg er ikke ute etter å endre reglene her oppe, men jeg håper virkelig ikke at det blir lignende forhold på fastlandet, det vil i vertfall JEG se på som et tap (og ja, nå snakker jeg først og fremst som egoist).

Det er langt mellom faghandlene. Du kan ha en sjanse i den lokale sportsbutikken. Kjedene kan du glemme med mindre noen her gir deg konkrete persontips. Gore-Tex er et stoff som er vanntett, dvs det slipper ikke vann inn utenfra. Under visse forhold er det også "pustende", dvs det slipper ut vann (fotsvette i form av vanndamp), som kommer innenfra. Dette er fantastisk når det virker og du får en sterk følelse av å være et sted i fremtiden. Men skinnfellen er en god del kortere enn hva reklamen ynder å gi inntrykk av. Personlig vil jeg si at Gore-Tex kan ha en misjon i yttertøy som kan vaskes og vedlikeholdes. Når det ligger som en sokk mellom for og ytterlær er det bare ett spørsmål om tid før de snedige enveishullene blir fulle av salt, olje og/eller skosmurning. Da har du en vanntett sko inntil det går hull på membranen og så har du bare en dyr sokk uten andre funksjoner enn å holde skoen våt. Mange er heldige med Gore-Tex i fottøyet og produktene er blitt bedre med årene. Svakhetene er der fortsatt, men i det minste får du til en viss grad hva du betaler for. Selv jeg har Gore-Tex støvler (til salgs), som jeg kan si at virker - de er blytunge og har innlagt blodbad, men de holder deg tørr på beina uansett forhold. Apropos blodbad: membranen og forsterkningene som trengs for å beskytte den kan gjøre støvelen for stiv til at du får "gått den inn" (dvs støvelen former seg etter foten din og du unngår gnagsår). Det er helt greit så lenge du har fot som passer lesten til produsenten. Mindre trivelig hvis du er en avviker - da blir du straffet, må vite. Det skjer en utvikling med membraner. Hvis du bare må ha det, ville jeg sett i retning av sko med ytterstoff mer eller mindre i kunststoff som lar membranen få kontakt med luft. Lær over det hele er, etter min mening, misbruk av både Gore-Tex og lær. Rent lær trenger vedlikehold for å holde seg noenlunde vanntett - jevnlig smøring og mange tynne lag er saken her. Noen hater å pusse sko, andre lærer seg å like det. Gode lærstøvler former seg i stor grad etter foten og de blir etterhvert gode venner. De "puster" ikke i særlig grad, derfor er det lurt å ta av seg støvlene under pauser (hvis mulig), slik at undersåttene får sjanse til å tørke underveis. Rene lærstøvler er blitt vanskelige å finne i butikkene - "alle" skal ha membran. For begge typer, styr unna masse sømmer, malplassert plast, 'revolusjon' og annet bling. Sømmer ryker fortere enn helt stoff. Mye fiksfaks er der for å selge årets modell, ikke nødvendigvis fordi det gjør noen forskjell ute på tur. Med mindre du skal gå langt og/eller i ulent terreng med tung sekk eller har legeerklæring på føttene dine, så er ikke diverse støtteordninger noe du trenger å legge vekt på. De har sine bruksområder, men du kommer langt med en god yttersåle som ikke er for stiv, en oppbygning som former seg etter føttene dine og ellers et enkelt, strømlinjeformet design. Kveldens sending er sponset av Skattost - verdens beste kryptografer.

"Uopprettelig skade" Jeg syns "qwer993" treffer spikeren på hodet når han sier at en skitur som blir ødelagt av skuterstøy er en "uopprettelig skade" for den turen er tapt for alltid. Men fysiske terrengskader kan også godt kalles "uopprettelige" når det tar generasjoner før sårene i terrenget er borte. Jeg har selv sett slike skader i svensk Lappland som jeg har skrevet om lenger oppe i tråden her. Brage

Gå til en faghandel når de har ressurser og tid til å betjene deg. Da burde du sitte igjen med noe som passer deg.

En tur ødelagt av skuterstøy er en uopprettelig skade. For den turen er tapt for alltid.

Og til dere som er så utrolig miljøbevisste og støtter Økokrims definisjon om uopprettelig skade ifm. scooterkjøring. Nå må dere gi meg ett eksempel på denne uopprettelige skaden som scooterkjøringen kan forårsake?

Dere vil nok få bra plass i det teltet. Kjempegod plass i forhold til vekt. Enkelt å slå opp og. Egentlig rart at det ikke er flere slike i Norge

Jeg har aldri omtalt mine meningsmotstandere som dumme. Jeg føler også at jeg ikke er "døv ", da jeg faktisk leser innlegg grundig og prøver å ytre min enighet /uenighet etter beste evne. Men det er virkelig motstanderne som taler for døve ører, tilhengerne har jo fått gjennomslag av styrende makter, som VIRKELIG lukker ørene for motargumenter. Bare sjekk hvor mye Sundtoft har kommet med tilsvar. Eller Ernas respons? Det må være det mest arrogante utfallet av vår nye statsminister hittil. Nei, de døve ørene er det nok vi som sliter mest med. Jeg kommer til å tyne denne debatten her så lenge jeg orker, med repeterende argumentasjon i forskjellige fora. Så viktig er dette for meg. Om du er lei er det jo egentlig bare å slutte å følge med, evt holde deg til de første 7 sidene. Sent from my C6903 using Tapatalk

Hei "Elisabet 81" Noe av det du sier er rett og slett ikke sant. Det er STØYEN fra villmannskjøringen, også kalt "fornøyelseskjøring" vi vil til livs. Greit nok for meg dersom kjøringen legges til områder/soner hvor støyen ikke sjenerer andre. Jeg aksepterer motorsykkel- og bilsport. når den utøves på "dertil egnete steder" som det heter, og ikke i områder der du ikke vil høre andre lyder enn de du selv og naturen rundt deg lager. Personlig aksepterer jeg, - med god margin,- den nyttekjøringen som gjeldende regelverk gir anledning til Brage.

Spot gen3 er registrert. Var en enkel prosess, etter litt startproblemer som lå hos meg og ikke SPOT. Første prøvetur i dag. Hentet ungene fra barnehage og skole, og sente "ok"-melding til heimen underveis. Melding sendt og mottatt kjapt og uten problem. Sporing virker fint, og nettsidene med kart er oversiktlige. Nøgd!

Svea 123r har i alle fall ikkje pumpe som kan lekke. Utover dette har eg ikkje mykje erfaring med bensinbrennarar. Eg foretrekk parafin når det er pumpe på tanken.

Det ser ut som at det er litt bedre vei her nå enn da vi gikk der. Jeg hadde håpet at disse veiene skulle få gro til igjen, men det ser ikke ut til at Lyse er enig med meg.

Min erfaring er at dermizax tar inn mer vann enn bomull. Det er ikke bare glidelåsene som ikke er tette. Helt seriøst, under 30 min i skogen en regnværsdag og låra var gjennomvåte. Dette skjedde på 3 av 3 bukser så jeg var ikke bare uheldig med en. Hørt om fler som sliter med vanntettheten til Bergans sine dermizax-produkter så jeg har valgt å holde meg unna. Fordelen med Breheimen syns jeg er passformen, men det kommer jo an på hvordan passform man selv har. Den er også fin på litt kalde høstdager når sola skinner

Du har fått mange gode råd allerede. Folk har veldig forskjellige oppfatninger om hvordan en sko skal være. Personlig foretrekker jeg stort sett høye lærstøvler med gtx (Alfa Bever er min favoritt), på varme dager sverger jeg til lærstøvler uten gtx (Lundhags Mira high). Gtx varmer og man blir lett klam når det er varmt i været. Pusteegenskapene er langt fra optimale. Fuktige og klamme føtter tåler lite og kan fort bli veldig såre. Jeg trenger støtten, derfor jeg går for høye modeller. Har også Alfa Walkqueen og kan ikke si meg enig i at lær/gtx støvler ikke former seg etter foten. Fikk gnagsår til å begynne med, nå sitter de som støpt. Min erfaring med gtx/stoff er at de holder tett en stund, men så blir de gjennomvåte. Gtx-støvler bruker lenger tid på å tørke enn rene lærstøvler. Skal du gå mye i kratt og steinur så sliter det veldig på læret og du bør, uansett gtx eller ikke, være flink til å behandle dem. En kvist kan være nok for en stoff-sko til at det går hull i membranen, lær tåler dette mye bedre. Gummi rundt nederst på støvelen er en fordel for å beskytte læret/stoffet der det er mest utsatt. Både støvlene mine i kun lær og lærstøvlene med gtx tårer fint vading uten å bli våte. Men som de andre nevner her, det viktigste er at støvelen passer foten din og at du syns den er god å gå med. Pass på at du ikke klarer skyve foten så langt fram at du butter i tuppen, da blir det etterhvert et helvete å gå i nedoverbakker. Pass på at du har mulighet til å bevege på tærne, trange sko blir kalde. Jeg har en følelse av at de fleste som skal ha helt greie fjellsko går for Alfa walk eller Crispi Besseggen. Jeg sto mellom de to da jeg skulle ha mitt første par. Valgte Alfa fordi Crispi var for smale for meg. På min første lange fjelltur hadde jeg Alfa M77, det er en veldig enkel og grei støvel. Sitter ikke så godt på min fot og gir ikke nok støtte, men jeg vet det er mange som sverger til dem. Lykke til i valg av sko

Ser utemannen sier det er mye kjøring som ingen klager over. Kan fint klage litt over all kjøring utenom nyttekjøring som skjer i dag . Liker ikke når fulle bygutter kjører villmann med skuter inn i og rundt reinsflokker. Reinens lidelse og kalvekasting ler de av. Samme med forstyrrelse på elg, hjort og rådyr i lavere terreng. Syns svært dårlig om når skuteren brukes som leke og alle andre må høre på motorsurr og motorbrøl timevis i strekk. Det generelle kunnskapsnivået er så lavt på disse byguttene at de utløser ras, setter seg fast og skaper mye bry for andre på alle måter. Redningsaksjoner betalt av staten er ett eksempel. Foreldrene er advokater eller lærere så loven har de selvsagt lært å ikke følge.... Dyrs velferd interesserer de midt bak. All villmannskjøring har gjort at jeg syns det ikke skulle vært lov med skuterkjøring annet enn i trase ved siden av bilvei. Nyttekjøring kun for de som utfører tjenester for andre og håndverkere som har jobb der det ikke går vei.

Der er du ved sakens kjerne. Vi har ingen godkjente løyper i dag, men det er alikevel nok av løyper. Det er mye kjøring allerede som ingen klager over. Jeg tror ikke det blir så mye mere kjøring om disse løypene ble lovlige. Vi hadde nok fått en økning av skutertrafikken i de lovlige løypene og en nedgang i de ulovlige. De som er intr. i å kjøre skuter kjører allerede i dag. Hvermansen kommer ikke til å kjøpe seg skuter til hundre tusen kroner bare fordi det blir et lovlig løypenett.

Prøv også evt.skoene med innleggssåler, som enten legges inn ekstra i forhold til de som er der, eller de byttes ut. Disse fås i mange varianter, selv bruker jeg noen som jeg varmer i stekeovnen først (90 grader), for deretter stappe de ned i støvlene og stå på de i noen minutter. Da former de seg etter foten din. Jeg hadde et par støvler som jeg fikk vondt under føttene når jeg gikk mye i bratte nedoverbakker, såler fikset dette. Bruk av såler kan påvirke valg av størrelse, så prøv med dette i butikken også. Det kan også være en fordel med gummiert rand rundt støvlene, dette høyner "vannstanden" som du kan gå i før vann kommer opp på læret/stoffet. Er det ekstra gummiert forsterkning på tuppene, så høyner det også slitestyrken om du går mye på steinete underlag. Det kan også være forskjell på hvor glatte støvlene blir på f.eks vått steinete underlag, det er litt vanskelig å vite på forhånd.. Mange støvler har "Vibram" såler som regnes som "bra", men det finnes nok individuelle forskjeller på de også, eller andre såler som har godt grep. Til slutt er det også viktig hva du putter oppi skoa (bortsett fra føttene). Jeg bruker alltid doble par sokker. Innersokkene er tynne "linere" som tørker fort. Da holdes føttene tørrere og faren for eventuelle gnagsår minker fordi i teorien så skal eventuell friksjon da oppstå mellom de to sokkeparene. Jeg varierer typen "linere" ut fra temperatur. På sommeren har jeg god erfaring med Bridgedale Coolmax linere, på vinteren Bridgedale thermal linere. Så varierer jeg type yttersokker også i forhold til temperatur. Er det varmt har jeg god erfaring med litt gode sykkelsokker på utsiden av linerene. Lykke til

Hei "Asi" ! Interessant innlegg fra deg ! Jeg forstår deg godt for jeg er født og oppvokst i en nabokommune som nå ikke lenger eksisterer som selvstendig kommune. Jeg har bodd og jobbet (for øvrig sammen med bl.a. et søskenpar fra Lierne) en hel sommer inne ved Namsvatnet. (Det er lenge siden nå, før vannet ble demmet opp.) Vi hadde god kontakt med samene i området. Jeg skjønner meget godt at det kan virke urimelig å begrense skuterkjøringen i Lierne. Det er jeg absolutt ingen tilhenger av. Men jeg håper at du på din side vil innse at Lierne ikke kan brukes som "modell" for en landsdekkende lov om "Motorferdsel i utmark og vassdrag".Jeg kan forsikre deg om at en løsning/praksis som passer i Lierne ville skape helt uholdbare tilstander nesten over alt lenger sør i landet, spesielt i kommunene som ligger inntil de mest besøkte nasjonalparkene Finnmark og Nord Troms er i omtrent samme situasjon som Lierne (geografisk og befolkningsmessig) og kanskje bør derfor også Lierne kommune ha egne regler. Brage

Dette er en helt annen diskusjon og har ikke så mye med denne tråden, men likevel er det interessant å få opplyst dette "problemet". Oppfordrer deg til å starte en ny tråd om dette temaet, eller at moderator flytter dette utspillet ditt til en egen tråd.

Spørsmålet er meir kva du skal bruke skoa til, det finnes heller ikkje i skoverdenen noko som høver for alt. Skal du gå mest på høgfjell eller i skogen? sti eller steinur? er du opptatt av vekt eller solide sko? tung eller lett oppakning? Reine skinnsko (som det ikkje er så mange att på markedet av) er solide og kan impregnerast godt slik at dei held vatnet ute. Eks er Scarpa SL som er fullærssko og ein knakande god sko, men desverre litt for smal over vrista for meg. Desse er oftelitt tyngre og stivare, som kan vera ein fordel dersom du vasser rundt i steinur og slikt. Dei fleste skoa har i dag goretexmembran men min erfaring er som over at dette er vasstett ei stund og ikkje meir enn det. Finn du ein sko som sit godt så gå for den uavhengig av om det er goretex eller ei.

Det var ett raust svar fra Grimner !!! Ang. Gore Tex vs ikke gore tex, så er det mange tråder om det. På XXL har de f.eks Crispi Besseggen som er en veldig anerkjent og velbrukt allround sko. Jeg har ett par av disse jeg ikke har klart å slite ut enda som jeg er veldig fornøyd med. Men passform på sko er veldig individuelt, spesielt fjellsko som er litt stive. Man må prøve litt forskjellig, gjerne med belastning og over litt tid. En god sportsbutikk bør kunne hjelpe deg med det. Erfaringen min med XXL er variabel, noen ganger kan man være heldig og treffe på en som er flink. I en lokal sportsbutikk med fokus på tur, så har de ofte bedre kompetanse, men ikke alltid. Nøkkelen blir uansett at betjeningen har god tid til deg.

Bilvei? Det er vel heller en anleggsvei. Hvis du går trappene så går det en vei fra demningen ved Ternevatnet og forbi Kubbatjørna og frem til demningen ved Store Flørlivatn. Denne veien er nok ikke kjørbar med vanlig bil. Fra Kubbatjørna og frem til demningen ved Stora Flørlivatnet går det en brukbar anleggsvei som fortsetter tilbake til tunnelen, men denne veien og tunnelen er nok ikke åpen for almen ferdsel med bil. (Bildet er tatt ved Kubbatjørna.) Jeg bare måtte legge inn et bilde til fra samme turen. Vi møtte en ung mann fra Bangladesh som var på tur og hadde vert i Norge i tre dager. Han ante ikke hvor han var og måtte ha hjelp for å komme tilbake til sivilisasjonen. Kanskje han burde investere i bedre sko neste gang.

Den skaden du nevnte er nok resultat av at denne løypa ikke var stengt i tide. Skal det opprettes skuterløyper så må de som kjører også tåle at de stenges straks forholdene ikke er der lenger. I min kommune så stenger og åpner de løyper rett som det er pga reinflokkers vandring. Det kan være irriterende å komme til et sperrebånd tvers over løypa, men det får man bare finne seg i.

Vi kjører havregryn, sukker og melkepulver. Kaldt vann, koker ikke. Funker veldig bra og vi har enda ikke blitt lei. Lettvint og man sparer brensel. Genialt:)

Var bra respons her Takk så langt

Tunnellen er som oftest stengt der oppe. Det kan nok være at de lar den stå åpen korte perioder der oppe, hvis de har småjobber og skal snart ned igjen.Men tunnellen er veldig bratt. Jeg skulle aldri forsøkt å kjøre den hverken opp eller ned, med en bil som ikke har lavgir og høy bakkeklaring. Focusen min hadde ikke overlevd. Og så finnes det ikke lys. Den er jo ett par kilometer. Og når du kommer ned risikerer du at den er låst der nede. Den er alltid stengt der fordi det er inngang til kraftstsjonen også. Så jeg hadde ikke turt, om jeg skulle slumpe til å finne den åpen der oppe. Den er stengt nede...

En ødelagt tur er tapt for alltid, det stemmer. Men vil turen være ødelagt bare du hører en scooter?

3 uker på Real turmat høres ut som tortur. Ikke lagt inn en god søndagsmiddag heller høres kjedelig ut. Real inneholder også minimalt med grønnsaker. Ville på en såpass lang tur hatt med masse tørket kjøtt, grønnsaker og frukt. La det ligge å svelle i vann tre fire timer før det kokes. Godt å bli skikkelig mett en gang i blandt.

Problemet med å bruke den i forteltet er ikke flammene, men røyken. Du lukter bål, selv om du bruker den ute av teltet. På mitt tarptent stratospire kan døra/dørene løftes litt slik at det kan fungere. Jeg har til nå brukt gass og optimus crux som backup. Har vurdert esbit, men har fått forståelse for at det heller ikke er helt heldig inne i telt

Erich Honecker smiler i grava.

Det er så deilig med overdrevent negative mennesker, det får meg nesten til å forstå hvorfor så mange gjør som de vil og driter i loven. Vet denne tråden begynner å bli lang, men les igjennom før du kommer med usakeligheter. Det har kommet fler forslag som er uavhengig av ressurser som settes inn av myndighetene.

Og dette er hvorfor vi ikke gidder komme med fler forslag!

I det jeg kom over en liten høyde så jeg plutselig et stort hundedyr foran meg. Et mørk grått dyr, som satte opp farten da det fikk øye på meg. Jeg skvatt til. «Ulv?», var den første tanken som for gjennom hodet, «eller, hund?». Før jeg hadde fått frem kameraet hadde dyret tilbakelagt flere hundre meter og forsvunnet over den neste høyden. Dette måtte undersøkes. Med kameraet klart fulgte jeg sporet videre. Jeg fulgte sporet over den neste høyden, uten å se dyret. Sporet gikk snorrett i nordlig retning. I starten hadde dyret lagt i vei i lange sprang. Galopp. På toppen av høyden viste sporet at dyret hadde stoppet og snudd seg til siden, før det fortsatte i samme retning i trav. Jeg fulgte sporet en kilometer før jeg stoppet. På denne kilometeren hadde ikke sporet forandret retning en gang. Da det begynte å gå nedover ga jeg opp håpet om å få et siste glimt av dyret. Møtte jeg en ulv? Dyret hadde klare likhetstrekk med en ulv (avstand ca. 200 meter). Jeg har ikke sett hund skvette slik, og løpe i rett linje flere kilometer vekk fra meg. Sporene lignet løpemønstret til en ulv. Jeg har møtt hunden til den lokal reingjeteren, og det var ikke den. Var det bare en løsbikkje? Det er en sjelden opplevelse å støte på ulv, så sannsynligheten tilsier at det var hund. Dyret virket litt mørkt i pelsen i forhold til min oppfatning av hvordan ulven ser ut. Selv om jeg verken hørte eller så noen i fjelllet, var det scooterspor fra tidligere på dagen. Reinsdyra i området kikket i retning dyret, men virket rolige. Sporene var litt små? Sporet var ca 9-10 cm langt og 6-7 cm bredt. Enten så var det selve gråbein jeg møtte der oppe på fjellet, eller så var det en særdeles folkesky bikkje. Uansett om det var ulv eller hund, så etterlot opplevelsen meg med et bredt smil i ansiktet hele resten av turen. Slike opplevelser er gull verd. Vis på bloggen

Det har kommet flere gode forslag gjennom denne tråden om hvordan man kan unngå ville tilstander. Siden forslagene blir møtt som de gjør i denne tråden så tror jeg ikke det er så mange som gidder komme med fler forslag. Du får heller bare lese deg igjennom

Hvorfor kan du ikke ha en som er i tett familie med den hunden du har? Om du ikke har tenkt til å starte seriøst oppdrett, med dertilhørende ansvar, må du sørge for at hundene ikke parrer. Her bor det ei toller-tispe og en lapsk vallhund-hanne. De skal ikke under noen omstendigheter få valper. Det er et ansvar du har som hundeeier å sørge for at det ikke skjer. Det er altfor mange uhell og useriøse parringer, eneste man oppnår med det er enda flere hunder på finn og enda fler sykdommer på hundene. Er forresten mange Huskyer til omplassering på Finn. Jeg tror det er litt for mange som skaffer seg en slik hund uten å forstå hva de får. Det er jo så klart bare et alternativ om du ikke ønsker en valp, men det er mange hunder der som trenger et aktivt hjem. Det er både positive og negative ting med å ha to hunder. De girer opp hverandre og er langt tøffere når de er to enn bare en. Det vil si at når de jager elg eller mus så tør de løpe lenger når de er sammen enn alene. Det er lettere å få èn hund til å følge en kommando, enn to. Typisk er at den ene gjør riktig og den andre feil, så korrigerer du nr to og nr en tror den gjør feil og gjør noe helt annet, så må du korrigere nr en og så er nr to ute og kjører igjen , da gjelder det å holde hodet kaldt. To hunder er mer enn dobbelt så mye som en. Ikke bare når det gjelder mat. Men jeg tror de fleste hunder trives bedre med å være to, da har de selskap i hverandre når familien er på jobb bl.a. Det er på mange måter lettere å ha en valp når man allerede har en voksen hund. De er gjerne tryggere på andre hunder enn på folk, i tillegg lærer den voksne hunden valpen endel ting (på godt og vondt). Har selv en liten fis på 4,5 mnd i hus sammen med ei på 5 år. Det jeg merker er at det er litt mer stress å trene lydighet med valpen når vi er på tur, så lenge det er ei til som skal blande seg inn. Nå går jeg fortsatt på krykker så det bidrar vel kanskje mer stress. Det jeg syns er lettere er å trene han på å være hjemme alene. Han liker ikke at jeg går, men jeg syns ikke like synd på han når jeg vet han har selskap i henen. Det er jo også forskjellig hva folk legger i et hundehold. Om du "bare" skal ha en turkompis som for det meste skal gå i bånd så er det jo mye man ikke trenger lære dem og det er ikke så nøye hvor gode de er på f.eks innkalling. Jeg er tilhenger av å ha to hunder selvom det krever mer tid og tar mer plass Man skal bare være klar over utfordringene med to som man ikke har med en.

Jeg bruker taudrag på Paris expedition pulken min. Problemet er nedoverbakker da pulken har en liten tendenes til å ta deg gjen og forsøke å kappe av deg føttene (lettere overdrevet). Problemet løses ved å ha et halvannen meter langt tau fetset i begge sidene med karabinkrok framme på pulken. Når du kommer til en bakke, løsner du den ene siden, og legger tauet under pulken og fester det i siden igjen. Pga lengden vil tauet legge seg i en bue under bakre halvdel av pulken. Og fungerer som brems. Jeg bruker et gammelt klatretau.

Spot3 er sikkert oppdatert på flere bra måter, men om du finner Spot2 til en hyggelig pris så funker den bra nok. Kommer an på hvor mye funksjonalitet man vil ha. Jeg har Spot2 og er kjempefornøyd. Selv bruker jeg ikke tracking og slikt og har den bare liggende som nødutstyr, samt at jeg sender OK-melding hver kveld (så de hjemme blir fornøyd!). Min opplevelse er at Spot2 fungerer veldig bra. Spot1 derimot har en del mangler, så man bør i alle fall kjøpe versjon 2. Jeg vil absolutt anbefale deg å kjøpe den vanlige Spoten. Spot Connect og slikt som er avhengig av mobiltelefon er i så fall en dyr, tung og batterikrevende måte å prate med de hjemme på, men det er ikke nødutstyr. Ville ikke følt meg trygg om jeg var avhengig av mobilen i en nødsituasjon. Det er mange innlegg her på forumet hvor folk klager over at meldinger ikke kommer frem og andre problemer. Jeg er rimelig sikker på at det må skyldes feil bruk. Ser for meg at folk bare trykker litt tilfeldig på noen knapper i kjelleren i huset sitt og ikke får det til. Mine meldinger kommer alltid frem. Men man må gjøre det riktig. Trikset er å la den ligge med fronten opp (der er antennen). Så må man sjekke at den får kontakt med gps-satellitter (lyser rødt eller grønt 10-20 sek etter man forsøker å sende ok-melding). Får den ikke kontakt må man finne et bedre sted, men utendørs funker det alltid så lenge det ikke er kjempehøye, bratte fjell rundt deg og du står nede i en dyp dal. Viktig å ha litt "rom" i lufta for signalene, spesielt sørover, ettersom satellittene er sør for oss her i Norge. Har for eksempel lagt min Spot2 langs en hyttevegg og forsøkt å sende OK-melding en gang. På nord-sida av hytta fikk den ikke dekning, men på sørsida gikk det fint. Så må man la den ligge i fred en halvtimes tid. Den bruker lang tid på å sende meldinger. Om du slår den av igjen etter 10-15 minutter er det ikke sikkert meldingen ble sendt.