Vinnerliste

Reservetur Det var hverken frost eller snø søndagsmorgen. Det var utsikter til en bra tur. Yr nevnte noe om vind, og muligheter for nedbør, men bare oppe i bris og helst lite nedbør. Broderen ringte som vanlig, og vi fikk avtalte en tur på høgjæren. Han sliter med noen knær som ikke helt er enige i langturer og som han helst vil spare til sommeren. Og han mente en tur på gode stier ville gjøre nettopp det, spare knærne. Og det så bra ut på vei oppover, men på det siste stykket opp mot Topfdal, var det noe vemmelig hvitt som lå strødd ute i terrenget. Og det blåste. Og det for noen dråper i lufta. Vi tok på klær, og slengte sekken på ryggen, og vasset forsiktig oppover stien mot litla Synesvarden. Det tok ikke lang tid før vi begge var enige om at det ikke var videre smart å vasse i snø med glatt underlag, om hensikten var å spare knær. Oppe i bakken ble det helt om og ned til bilen. Vi diskuterte selvsagt hva vi da skulle gjøre. En tur rundt Lifjell ville være mulig, men med kjøring så ville det totalt bli litt for lang tid. Jeg hadde lest en turrapport på nettet fra Bjødnalia – Urådalen. Vi ville omtrent kjøre forbi Sælandsskogen der turen starter. Eneste minus med turen er at den ikke er særlig lang. Det er riktig nok mer enn 20 år siden jeg var på de kanter, men husker fortsatt turen som kort. I Sælandsskogen var vi alene på parkeringsplassen. Det regnet lett, men inne i skogen var det ikke antydning til vind. Her var det små om noen hindringer for en søndagstur. Første del av turen går på god sti. Oppover Urådalen, gjennom eikeskogen, er det også god sti. Det var bare det at stien for en del lå under vann. Det ble å klatre i ura enkelte deler av stien. I tillegg til at deler av stien var i bunn i elva, var også steinen skikkelig sleipe. Det var ikke mulig å stole på at skoen hang på toppen. Våt is er muligens sleipere, men jeg er ikke helt sikker. Det tok derfor tid oppover mot Bjødnali. Vi benyttet også anledningen til å prøve oss som fotografer. Det ble tatt noen bilder. Regnet holdt opp og vi kunne ta av jakkene. Det gir en liten smak av vår å kunne gå i skjortearmene. I sol og varme må turen oppover Urådalen være skikkelig fin. Her står eikeskogen tett, og den har urskogpreg. Helst litt trolsk. Det hadde tydelig regnet god den siste tiden og elva gikk stri. I de små fossefallene, var støyen opp mot godstog styrke – ikke ekspresstog, men noe lavere. Og da vi kom opp mot Bjødnali og skulle krysse elva, viste det seg at brua lå på skakke midt i elva. Det ville ikke være mulig å krysse her uten å vasse. Og elva gikk hvit. Vi tok over myrene oppover. På bøene ved garden var det grønnskjær i graset, men fortsatt is på vannet. Typiske vårtegn. Og det er da hyggelig med en vårtur i midten av februar. Vi tok en liten pause ved garden, og fortsatte så mot bilen. Men først en bakke opp, på god sti og med god fart. Nede i dalen ble det en liten svipptur oppe på veien før vi igjen tok ned til elva og skogen. Her så vi endelig spor av folk, og det kom faktisk en kar i mot. Og broderen hadde et fall. Etter å ha gått forsiktig i et par timer, og er så nær bilen at vi omtrent ser den, da svikter konsentrasjonen. Plask i dammen – langflat. Heldigvis uten skader. En kort men kjekk tur. I et terreng jeg ikke hadde sett på noen ti-år. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Posene lå fremdeles i plasten som de er pakket i når du kjøper flere enn en pose i slengen, men den var selvfølgelig åpnet og det var tatt ut et par poser. Men sekken er ganske tett, Arc'teryx Bora 80, så jeg kom hjem uten 10 kg. loffdeig i sekken.

Turen var fin. Vi kjørte til Finnbøle. Senere avreise enn planlagt, kø ut av Oslo og alt det der resulterte i at vi var klare til avmarsj 2315. Noe i seneste laget for en sju-åring... Vi fulgte scootersporet 500m i retning Storhøliseter før vi satt opp teltet. Løs snø og veldig tungt for bikkja utenfor spor. Lørdag sov vi lenge og siden det snødde tett og var meldt mye vind på fjellet tok vi en veldig rolig morgen. Vi spilte sjakk og surret rundt og var klare til avmarsj nærmere tre. Det var helt greit, for når vi nærmet oss snaufjellet var blåste det såpass at snuppa ikke ville gå lenger. Fortsatt tungt for bikkja utenfor sporet, men litt bedre. I løpet av natta ble det mildere og søndag var det nok + grader. Det klabbet heftig under fellene, så jeg fikk meg en drøy økt med pulken. På snaufjellet var det fint å gå hvor som helst. Vi dro litt oppover i høyden, fikk fin utsikt og mer lek. Allle snuppas klær ble gjennomvåte. Det klarnet og ble noen -grader på kvelden, og dermed hadde hun selvstående bukse og litt til. I dag suste vi ned igjen. Brukte vel to timer helt til bilen. Alt i alt gikk vi ikke 20km en gang. Men alle var enige om at det var en fin tur. Løypa til Storhøliseter ble kjørt med scooter daglig. Det så også ut til at det var kjørt videre mot Skiruisten og Oskampen. Hvordan det var videre vet jeg ikke, men det var fint å gå i terrenget i høyden. I skogen bør man nok fortsatt holde seg til løyper. Det var lite folk i fjellet. Vi traff to personer på dagstur fra hytte og det så ut til å være noen på Storhøliseter. Vi møtte også et engelsktalende følge rett ved parkeringa.

Ingen vårtegn å se rundt heimen endå, sier frua. På heia kan man fortsatt se spor av hytter så ikke sikkert at våren kommer på en stund.

Sukker og hvetemel i sekken i regn. Jeg håper de var bedre innpakket enn huset...

Jobber du der? Hva er greia med alle utropstegnene?

Hedemarksvidda. Ei natt på DNT-hytte, med unger og hund. Du vet det er mye snø når du må spa den OPP for å få den av taket....Snømengden når bokstavelig talt nye høyder.

Gikk opp på Jervfjellet idag hvor vi ble belønnet med en snøbyge som varte i hele 10min! Kan ikke huske å ha opplevd noe sånt i 2014! Helt sykt! Solnedgang på tur hjem. Helt vindstille ved Jonsvatnet, det har vel heller omtrent ikke skjedd i år!

Penger har jeg litt oversikt over, har gått rundt 2500kr i materialer. En del har jeg hatt liggende, noe har jeg måtte kjøpe. Glibelegget alene kostet 600kr. Men det er det definitivt verdt. Tid har jeg ikke peiling på, men det er mange mange timer. Mange nok timer til at jeg skjønner at det koster mye for en bra pulk i butikken. Det har vært mange ting som ikke har tatt så mye tid, men ting skal tørke i lang tid. Glassfiberen for eksempel. Mens den herder får jeg ikke gjort så mye. Hvis jeg skal anslå så har det ihvertfall gått 50 timer. Inkludert det å få tak i ting, som er en tidsfaktor man ikke skal undervurdere. Økonomisk er det ikke så lukrativt. Men som student med god tid og lite penger har det vært en lærerik prosess Men alt kan ikke måles i penger heller. For eksempel gleden når folk jeg møter på tur spør hvordan pulk jeg har, og jeg kan svare at den har jeg mekka selv

Vært på hytta i helgen, og da ble det en tur til Hallingskarvet Skisenter hvor det var drømmeforhold for de som elsker pudder!

Vi har gått med ergosele og bæremeis på masse turer med våre. Meis og ergosele/sjal kan ikke sammenliknes. Hele barnet og skjelettet og har en helt annen støtte, inkl avlasting, rytme, puls, varme osv fra kroppskontakten i en bæresele/sjal. Vi har gått mange turer og hatt med begge deler - meisen passer bra når barnet er våkent og entusiastisk. Selen gir hvile, trygghet og mulighet til enten å sove eller bare hvile. Skal dere gå mye vil jeg anbefale begge deler - selen er også veldig finn å bruke de dagene barnet sutrer, vil ikke sove og bare bli holdt. Jeg har laget mange middager med barnet i sele. Forøvrig enig i at barn i dag overbeskyttes, men tror ikke det er sunt å begynne for tidlig og ha for lange økter i bæremeisen. Sele er old-school, og gir barnet veldig mye bra! De bør også gå mest mulig barbeint

Hei! Hyggelig å se deg her også.

Ser ut som vi velger Sønstevatn og videre inn i Tjågevatn. Ikke like øde som Femunden, men ser ut som vi kan finne noen fine camp plasser. Fjorda ser også ut som ett fint padle vann, men i følge andre kan det til tider være mye trafikk der. Takker for svar.

Bruker tilnærmet samme løsning. Forsvarets fotposer med såle fra liggeunderlag og dunsokker fra jysk (25 kr) inni. Ikke sikker på at det finnes en bedre løsning. Har sett flere bivuakksko, som har det til felles at de er best egnet inne i teltet. Med forsvarets fotposer kan du tråkke rundt med snø til knærne uten at det er noe problem. Sålen og nedre del fungerer også om det blir mildvær og sørpe, uten at det kommer fuktighet inn i fotposene.

Bruker Forsvarets fotposer med såle fra liggeunderlag og ull-kartanker med never-såler inni. Finnes det bedre løsninger? Garantert. Funker det greit? Ja, synes det.

Hyggelig at skribleriene faktisk kan være til nytte en sjelden gang. Jeg må jo forresten si selv takk. For som jeg nevnte tidligere en gang er det kjekt for meg å se på turbeskrivelsene dine da jeg er tilflytter i området.

Det var faktisk din rapport som gjorde turen aktuell. Vi var også enige om at turen kan tas flere ganger, om vinteren, i vind. Så mange takk.

Tja, i morgen stiller jeg på tørr terrasse med en appelsin eller to. Kanskje pusse vekk alt støvet som har lagt seg på sykkelen etter tredje desember i fjor. En liten sykkeltur på jakt etter årets første hestehov blir det muligens også tid til.

Vi har begynt å få den årlige vårflommen i området der vi bor. Et sikkert vårtegn. Forrige uke datt også hengefossen ned, noe som normalt er et polulært isklatrested hele vinteren. Heldigvis er det fortsatt bra skiføre litt høyer opp i marka.

Skog? Skog? jeg så bare trær.

Du er ikke alene om å være ubeskjeden. Vi er en del bloggere som faktisk får lastet opp vår blogg som innlegg direkte på Fjellforum. sjekk noen gamle tråder. og forresten: velkommen til forumet.

Jeg og @tronn kjører en testtur kl 20.00 på torsdag. Derettet blir det fast opplegg tirsdager. Tid og sted kan variere litt, men med utgangspunkt i at området er enkelt tilgjengelig med kollektivtransport.

Javisst, kanskje dumt av meg å få det reparert. Men i går ble det, for annen gang på kort tid, bare en tur på turstien rundt Store Stokkavann. Tok den store sekken med litt hvetemel, sukker og hermetikk fra boden og trasket i vei. jeg fikk noen rare blikk fra gamle ektepar og joggende ungdommer. Kanskje jeg skulle forsøke å trekke et bildekk neste gang og se hvordan det blir mottatt.

Jeg har to barn. Den ene kom 3 mnd. før full tid og den andre kom nesten to uker for sent. (Stor nok til å få plass i en melkekartong.) Når man får en baby så tidlig som vi gjorde så merket jeg, som et hanndyr, at beskyttelsesinstinktet ble ganske sterkt. Dette gjelder også i dagens samfunn. Det jeg mener er at vi her i den vestlige verden har en tendens til å overbeskytte barna våre. I USA har de til og med klart å gjøre en barnefødsel til en sykdom og behandler den deretter. Når en nybakt mor kommer hjem med sin første baby så står venner og foreldre klar: "Pass på hodet, ikke ligge på magen, ikke spise ditt og ikke spise datt, pass opp for katt, hund etc. vask og steriliser alle ting, pass opp for plastleker , små gjenstander, skarpe hjørner, stikkontakter, gryter med langt håndtak, plastposer og gud vet hva. Når vi så ser på de små som blir født andre steder i verden og hvordan forholdene er der og hvordan det er helt naturlig å behandle dem, så er det i grunnen rart at noen vokser opp i det hele tatt. Selv jeg som var barn på 1960 og -70 tallet skulle aldri ha overlevd hvis vi ser denne oppveksten i forhold til dagens regler og sikringstiltak for barn. Små barn tåler veldig mye mer enn mann skulle tro, men det som vises på disse to videoene er selvfølgelig galskap. Med en ingeniørutdannelse med en masse fysikk i bunn og den erfaringen og kunnskapen om småbarns anatomi som jeg har skaffet meg etter å ha fått et barn 3 måneder premature, så ville jeg være den første til å protestere på en slik behandling av et lite barn. Men det å sitte godt polstret i en bæremeis kan umulig være verre enn å henge og dingle på ryggen til mor fra de er bare noen uker gamle. Kunnskap og sunn fornuft har aldri skadet noen. Min premature sønn var til dels veldig hypoton de to første leveårene. DVS. at han hadde unormalt slapp muskulatur, men alle råd fra både leger og fysioterapeut var at vi måtte stimulere til bruk av musklene på alle måter så tidlig som mulig. Derfor ble han blant annet plassert i en bæremeis når vi skulle på tur, straks han var for stor for en vanlig barnevogn av babytypen. I dag er han 19 år og elsker sykkel og fjellturer, føler ingen behov for å ta sertifikat på bil og har planer om å dra til Bergen neste år for å studere. Med andre ord en helt normal ungdom.

Klart ein baby er ein baby, men for eit spedbarn er det enorm skilnad på å henge ergomisk korrekt i ein kanga, og det å sitte oppreist og forholdsvis laust i ein bæremeis. Sjal, MT og formsydd sele kan brukast frå babyen er nyfødt, men meis bør unngås fram til babyen er sterk nok i ryggen til å nok til å sitte sjølv.

Hei Man må jo også innrømme sine nederlag!. Tross mange gode råd her og noe ombygging var sparken stadig ganske uten styring og sklei sideveis, når løypen heller. Så jeg kjøpte et par ski til Kickspark og satte på den vanlige sparken. Begge har 5 mm meier. Dette fungerer hekt topp og kan anbefales! Kickspark skiene er fleksible, så sparken kan styres på tradisjonell vis og har et "bølget" tverrsnitt så de ikke sklie sideveis. Så er det bare å få hunden til å trekke - også i motbakkene. Hilsen Elgen

30km på ski i vestmarka ved Asker med relativ høy puls.

Våt treningstur, men ikke mye vind. Lørdag morgen, og som vanlig må det bli en tur, men hvor. Det første som sjekkes er været. Yr har en vond dag, og nevner noe om mye regn og vind. Når det i tillegg ikke er så veldig mange grader, frister det med varm kakao og fyr på peisen. Men ikke lenge. Litt ut på morgenen kommer fjernsynet på og stua blir full av bråk. Jeg tror det foregår et eller annet borte i Russland. Og det må være virkelig viktig, for alle roper og skriker i fistel. Så avgjort ikke en plass å tilbringe en vanlig turdag. Det er ikke vanskelig å igjen bestemme en tur rundt Li. Det er i hvert fall en grei runde og turen tar så pass lang tid at den kjennes i beina. På Dale var det, som vanlig på lørdager, folk og bikkjer. Redningshundene i regionen blir trent i dette terrenget. Alt fra start ble det klart at det ville bli en ny våt tur. Ikke det at det regnet så mye, men mer sånn evig pisseregn. Litt hele veien. Med vinden i ryggen, som forresten ikke var særlig sterk nede ved sjøen, var det mulig å ha jakken oppe. Det hjelper litt, og holder meg tørr litt lenger enn det første kvarteret. Jeg forsøkte å gå uten ”lokket”, men etter å ha blitt skikkelig våt et par ganger der jeg tok oppe i noen einere, ble ”lokket” på resten av turen. Det kom to damer/jenter i mot rett oppe i henget. De hadde alt vært på toppen. De må ha startet tidlig – godt gjort. Ellers var det ikke mange ute å gikk. Jeg så ferske spor oppover bakken fra bymarka. Og jrg trodde nok jeg ville se folkene i det jeg kom opp mot toppen. Der tok jeg litt feil, og tok de ikke igjen før i bakken ned mot Øksendal. Det var bare så vidt jeg hilste i det jeg for forbi i bakken. Det var fortsatt litt is enkelte plasser, men i forhold til tidligere turer, så var det omtrent bart. Jeg kneppet jakken og tok op hetta nede i henget. Det var ikke mye vind ned i lia, jeg regnet muligens med at den ville bli sterkere lengre oppe. Her tok både jeg og Yr feil. Det har skjedd en del ganger at yr har meldt vind uten at det egentlig har vært så sterk vind som de meldte. Erfaringen er, at turen rundt Li er mulig nesten uansett hvor mye vind som meldes. Merkelig med regnet – i pytter og som renner over alt. Etter en stund blir det liksom en del av turen. Det skal bare være slik, og er ikke plagsomt. Går det virkelig å synes at vått og fuktig vær, våte og fuktige klær er ”normalen” og nesten greit? Det tar tid i regn. Det er ikke å komme fra. Denne gangen forsøkte jeg å holde tempo oppe. Det var ikke særlig vellykket, men turen gikk da 5 minutter fortere enn det jeg har gått tidligere i år. Nå er det snart på tide å få tørre fine forhold for å kunne finne ut hvor mye senere det virkelig går enn tidligere år. Antakelig hele 4-5 minutter. Jeg var fornøyd både med turen og forholden da jeg endelig var tilbake til bilen. Og som alltid, det hadde jo vært en fin tur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Når det blåser og regner inn gjennom veggene kan man nesten kalle en tur rundt i stua for en utetur....

Hadde håpet på en tur i helgen for jeg har en kone som er så snill. Hun tar seg av all Ol tittingen på tv så det slipper jeg. Men så er det en gang sånn at det fryktelige uværet som har vert her den siste tiden, klarte å blåse vann inn gjennom veggen i stua vår så nå har akkurat snekkeren blitt ferdig med å skifte kledning ute, isolasjon, veggplater, parkett og tapet inne. Nå gjenstår bare litt vasking og møblering og det fikk jeg beskjed om at vi skulle gjøre i dag, mellom diverse viktige Ol-øvelser. Men målet er en tur til kvelden så får vi se.

Mange gode bloggtips her! Eg bloggar om friluftsliv og barn på http://utetid.blogspot.no/ Med håp om at turtelling kan motivere oss ut, har vi i år satt oss eit mål om 100 turar. Vi deler erfaringar og tips på bloggen. Hyggeleg om nokon vil ta ein kikk. Eg har forresten nett oppdaga dette forumet, og likar det godt. Mykje god inspirasjon å finne, så her kjem eg nok til å vere mykje!

En tur i Finnemarka på ski. Ok skiføre på veg innover fredag og fullstendig kladdeføre på veg ut tidlig på lørdagen. Snø kom i store flak og tynga ned det som var. Våkna til en tarp som var tynga ned av tung og fin snø over hue på meg og fyrte opp primusen under den. Hadde kladder under hele skia på veg utover mot Eiksetra på morran. Hengekøye var nattens soveplass

    Det var bra funksjonalitet for brukererfaring i det gamle forumet. Men både denne funksjonaliteten og dei fleste brukererfaringane forsvann i moderniseringa av forumet for ei tid sidan. Dagens brukererfaring er klønete både å legge inn og lese, derfor vert det heller ikkje brukt.

Fikk avspassere en time fra jobb idag, så da gikk turen direkte men spontant (bestemte meg mens jeg kjørte rundt rundkjøringa på Moholt!) til Baklifjellet i Selbu. På returen ble det en times elvevandring langs de islagte fossene i Nævra (Malvik). Fasesknippen (697m), høyeste punkt. Full fyr i Snota i Trollheimen Opp og ned Nævra

Fremdeles snømangel på nordmøre, så i helgen ble det en topptur til Steingeita (779 moh) med en alternativ rute som bød på israngling. Ruta følger bekken oppover. Jeg ser tilbake mot Steingeitvatnet. Det bærer oppover på Steigeita. Skaren er knallhard. Ser ned på Steingeitvatnet. På toppen av Steingeita.

Utrolig hva man klarer ved samarbeid! To små mot en stor... (observert på rusletur i bymarka i dag)

Overprising? Tja. Følger man kursplanen til NPF for et grunnkurs skal jeg som kursholder gjennomføre et kurs på 16 timer over to dager. Så kommer utsendelse av info til deltakerene og forberedelse av selve kurset, klargjøring av utstyr i forkant (det er vanlig at folk leier utstyret av klubben), frakting til stedet og samme greia i motsatt rekkefølget når kurset er slutt. Lange dager mao. I tillegg arrangeres de fleste kurs i løpet av ei helg. Det er også begrenset hvor mange deltakere man har på et kurs- de fleste instruktørene jeg kjenner vil ikke ta på seg å holde kurs for flere enn 8 alene, 12 hvis man er to. Så skal vanligvis klubben ha sin del av inntekta som takk for at instruktørene får disponere utstyret og for å holde liv i klubben. Dette er gjennom klubbregi. Skal jeg gidde å bruke min egen fritid for å holde kurs for klubben må det være en gulrot i den andre enden. Hvis ikke foretrekker jeg heller å padle sammen med mine kompetente padlekompiser for å utvikle meg selv istedenfor. Driver du som selvstendig næringsdrivende må du enten ha alt utstyret selv (dyrt), leie hos andre (heller ikke gratis) eller forlange at kursdeltakerene har sitt eget. Men man kan neppe leve alene på dette. NPF tilbyr klubbene rundt om kring sitt ferdig utarbeidede HMS-system. Klubbene kan etter det jeg har forstått utvikle sitt eget HMS- system hvis ønskelig. Inviterer jeg med meg en venninne på tur må jeg ikke ha et HMS system, men i det øyeblikket jeg som klubb/kursholder/bedrift averterer i avisa, på nettet el. om tur/kurs som er tilgjengelig for hvermannsen MÅ jeg kunne vise til en HMS. Og det er IKKE NPF sin skyld, men loven om produktkontroll. Man er selvfølgelig fri til å ta en kalkulert risiko ved å padle eksponert med vind og store bølger på grensen til hva du vet du takler, alene eller sammen med en gruppe kompiser på tur, men det får man altså ikke lov til som tilbyder av en aktivitet. Man har rett og slett ikke lov til å sette andres liv og helse i fare. Skal man ta med andre ut i store forhold må man sjekke at vedkommede er kompetent nok, hvordan er værmeldingene, har man retrettmuligheter, er det mulighet for plan A, B og C hvis noe går galt osv. En slik sjekkliste satt i system = HMS. Verre er det ikke. Og da er våttkortstigen et greit system der alle som har våttkort har en felles forståelse for hva man kan og ikke kan på de ulike nivåene. Skal en turdeltaker med Lompakort få bli med meg på tur må nok vedkommende vise meg hva han/hun kan først, ettersom jeg ikke aner hva Lompa har i sin kursplan. Og det må vel også være greitt og vise versa?

I bæremeis skal de ikke sitter lengre enn de kan sitte selv. I sjal, meitai eller annen ergonomisk bæreutstyr som Manduca eller Ergo kan de bæres så lenge de selv ønsker å bli båret fra de er helt små uten å ta fysisk skade av det. Jeg har selv hatt med meg min lille på mange turer fra tidlig alder. Om ungen har lyst til å sitte stille så lenge som 4-5 timer er noe helt annet, og det bør jo også tas hensyn til.