Vinnerliste

Inngrepet i naturen ifm. scooterløyper er minimalt, faktisk så er det bort imot ikke eksisterende rent fysisk. Det største inngrepet er mot psyken til scooterhatere. Den dagen vi stenger en scooterløype for all fremtid så er også inngrepet borte. Det samme kan vi dessverre ikke si om en DNThytte eller en lysløype. Der vil det være nødvendig med fysiske grep for å tilbakestille området til opprinnelig stand. Den støysonen som Balle nevner er jo forbundet med psyken hans, jeg derimot kan fint gå på ski langs en scooterløype uten å være plaget av støy. Og hvis vi ser året under ett, altså 8760 timer, så vil det ikke dreie seg om mange timene eller prosentene av dette timetallet som vil inneholde støy.

50% - kun i dag Lørdag 15 Februar. 1:50 000 plastkart. http://www.kartbutikken.no/norge-serien.php?utm_source=Februar+I+2014&utm_campaign=Februar+I+2014&utm_medium=email

Leopardsel i Arktis er virkelig unikt...., siden den lever i Antarktis.

Trur det ville bli noe ensformig å gumle smør i 3 måneder. Det går 7000 kcal å forbrenne en kilo smør. Med 50 kg smør i sekken ville det bli 350 000 kcal. Nok til 70 smørende dager, dvs 1750 kilometer, kanskje nesten opp til Troms..? Men med 50 kilo allsidig, næringsrik næring kunne en nok få økt de 50 000 kcal betraktlig, ja. Dette går jo bare en veg for Gulltopp, NPL.

Du ser bort i fra en signifikant forskjell på USA og Norge. I Norge har vi almennretten og en kultur for fri ferdsel i utmark og jeg har mer enn nok observert skuterkjørere som "tar med seg" denne oppførselen til kjøringen sin. I USA har man en kultur UTEN fri ferdsel, hvor friluftslivet faktisk er strengt regulert, og hvor man er oppdratt til å bevege seg på de merkede stiene man har lov til å bevege seg på.

Kan anbefale å følge med på bloggen til Statskog/Fjelltjenesten som regelmessig legger ut snø- og ismeldinger. De inneholder nyttig informasjon om føreforholdene i skog og fjell! http://blogg.statskog.no/fjell/default.aspx

Joda Gulltopp, jeg tror du skal kunne greie en slik tur. Du bruker 100 dager på de 2500 kilometerene. Du går 25 kilometer pr dag La oss si du bruker 2500 kcal de fem timene du er på vandring og 2500 kcal de resterende 19 timene. Totalt energiforbruk på turen blir da 500 000 kcal. Du veier f.eks 70 kilo nå, men feiter deg opp til turen så vekta viser 120 kilo på Lindesnes. De 50 kiloene med ekstra fett på kroppen gir 350 000 ckal. Dessuten har du 50 kilo mat i sekken som grovt regnet gir 50 000 ckal ++. Da har du 400 000 kcal å gå på. De siste 100 000 kcal kan du tære på vekta di fra 70 kilo, dvs 14 kg så du er nede i 56 kilo på Nordkapp. . Fisk og bær som du plukker på vegen nordover er ren bonus. Ha en god tur !

Så var det dette igjen da(!), nemlig å vri og vende på det man skriver for å bruke det som et slags bevis på at man skriver svada. Jeg skrev USA/Canada. Det omfatter mer enn bare ubebodde områder i Canada.. Jeg kan jo nevne staten New York, med en befolkning på nesten 20 mill, som har flotte løyper for scooterkjøring både i og utenfor nasjonalpark. Kan du forklare meg, når vi vet at befolkningstettheten i NYstate er 20 ganger høyere enn i feks Oppland, hvorfor de kan ha scooterløyper, skiløyper, nasjonalparker og en stor bjørnestamme, mens fylket Oppland ikke skal kunne ha det? Sannheten er at amerikanerene ikke er noen sære grinebitere, som skjønner at man faktisk kan ta vare på naturen(hele faunaen faktisk inkl. rovdyra) samtidig som man kan ha motorisert ferdsel.

@Anders Eriksen - flyttet og endret litt på tittelen. Gode planer altså.

Kanskje jeg tar meg en tur, selv om jeg ikke akkuart synes messen er så tiltalende. Ønsker meg en messe som viser frem utstyr som kan brukes på ekspedisjoner, ikke tyttebær og fisketurer. Er klar over at jeg befinner meg i en minoritetsgruppe. Av den grunn reiser jeg til Friedrichshafen på Europas største Outdoor Messe den 10 Juli

Det er uansett ikke noe du skal tenke på, dette er fjellsports sitt problem! Har selv en lignende episode: Jeg bestilte fjellski fra Oslosportslager, men når jeg fikk dem tilsendt oppdaget jeg at bindingene var feil. Jeg tok kontakt og forklarte situasjonen. De beklaget så mye og fortalte at de skulle montere nye ski til meg umiddelbart. Jeg kunne også i mellomtiden beholde skiene jeg hadde fått frem til jeg fikk de nye. Men... 5 min etter jeg snakket med dem oppdaget jeg noe pinlig. Bindingene var riktige, men produsenten hadde byttet farge. Igjen kontaker jeg Oslosportslager og forklarer dem misforståelsen, samtidig beklager jeg det ekstra bryderiet. Litt flaut... Men jeg erfarte at Oslosportslager er en meget seriøs butikk... Noe som jeg også trodde Fjellsport var?

At det blir dyrt for dem er vel greit ofte sånn jeg lærer også fjellsport er profosjonelle så de forstår at de burde kontrolert en jobb før de sendte den fra seg. du burde ringe dem greie folk på tlf der som utgangspunkt ikke godta noe annet enn nye ski!!!! kjøpsloven er nok på din side.

send skia tilbake!!! godta kun nye ski!!! hull du påfører skia blir ditt problem om noe skjer ang garanti extra hull kan trekke vann eller gi bruddanvisning/svakhet DU HAR KRAV PÅ NYE SKI!!! forstår ikke et slikt svar fra fjellsport det er den nettbuttikken jeg er mest fornøyd med du har nok vert uheldig med selger RING DEM

Egentlig var det i dette prisleie ordinærprisen burde lagt på.

Her også. Nå kan jeg spasere fra Bergen til Tigestaden

Solid bunke kart til meg også

En tur i Finnemarka på ski. Ok skiføre på veg innover fredag og fullstendig kladdeføre på veg ut tidlig på lørdagen. Snø kom i store flak og tynga ned det som var. Våkna til en tarp som var tynga ned av tung og fin snø over hue på meg og fyrte opp primusen under den. Hadde kladder under hele skia på veg utover mot Eiksetra på morran. Hengekøye var nattens soveplass

Mener du virkelig at en kilometer støysone på hver side ganger x kilometer løype er minimalt?

Hadde vært fint å få seg noe så eksotisk som en skitur i helga, men det ser ut som det blir et godt stykke å kjøre med utgangspunkt fra Bodø. Noen som vet hvordan forholdene er i Sulis- / Saltfjellområdet for tida? Evt. noe nærmere?

Hei Fiskekort får du kjøpt hos Sakshaug Sport på Stjørdal'n. http://www.sakshaugsport.no/index.php/fiske/jakt-og-fiskekort Har heller ikke vært oppover i det siste, så kjenner ikke til veien eller snøforholdene. For 1 mnd siden var det i alle fall lite snø. Så skal jeg tippe vil jeg tro at veien er fin, men skiføret ikke så bra. Har kommet litt snø på Meråker-siden vet jeg, men tror nok fjellsko og evnt skøyter i sekken er tingen. Har alltid brukt maggot der på vinteren, men det kan være av praktiske årsaker. Randi

Søk på Stjørdal på inatur.no Det er "Fiske for statsallmenningene Stjørdal" du må ha. Har ikke vært der selv i vinter men snakket med en som var der for 2 uker siden å da var det ikke snø men svært glatt på stien opp til vatnet. Mulig det er kommet snø nå men noe særlig skiføre tviler jeg på. Tror heller ikke det skal være problemer å kjøre opp til parkering heller Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

OT: Håper du gjør butikken oppmerksom på at du bare bruker den som prøverom og at du ikke snylter på folk som bruker tid og energi på å få forretningen til å gå rundt.

Takker for den Kjell Iver. Ble noen kart på meg:)

Mangel på snø ? Hmmm... Her i dalstroka innafor er det ingen mangel....

En liten halv-nerdete korreksjon bare: Acetylsalisylsyre (C6H4(OCOCH3)COOH ) er virkestoff i dispril/albyl-e/globoid/aspirin. I paracet er virkestoffet paracetamol ( C8H9NO2 )som ikke ligner noe spesielt på salisylsyre ut over at begge har en viss smertelindrende effekt og reduserer feber. Men uansett enig i poenget du kommer med her. Greit å være litt påpasselig.

Frislipp for at kommunene kan bestemme selv, ja. Hvis de ikke vil ha skuterløyper så oppretter de ganske enkelt ikke løyper. Ser ikke noe galt i at kommunene bestemmer over egne areal, ihvertfall ikke i en fillesak som dette hvor inngripen i natur er minimal.

Var og testet Svalbard 3 idag, som har lignende kvaliteter som Patagonia(kanskje ikke like ekstremt, men er du så eksterem da???) og må si at 4,5kg(teltets vekt) med all den luksus, var helt ekstrem. Eg må spørre meg selv ka eg har holdt på med når det gjelder telt: vekt ,stabilitet, komfort, værbestandig osv, så ble eg så imponert at eg råder deg til å prøve teltet. Men dette MÅ du sammenligne med andre for å få rett inntrykk om dine ønsker.

Den er brøytet og smeltet bra helt til noen hytter halvveis langs Svendalstjenna. Men det var veldig glatt, gikk helt fint med firehjulstrekker, men kan se for meg at du kan få problemer om du har tohjulstrekker. Går traktorspor videre nesten opp til Fasesknippen, lettgått på hard snø/is.

Glemte å si at jeg mer enn en gang har gått i butikken og testet noe, for så å kjøpe det via nettbutikker. Siste eksempel: Liggeunderlag, NeoAir, allseason, i butikk til 1600kr. men på nett med frakt til 1038kr,- Why not????

Slutta å gå. Jeg synes det er latterlig at man skal betale inngangspenger for å få tilgang til aktører som vil ha pengene i lomma di.

Vi burde vel hatt en stand der vi og

Har vært på messa de siste 3-4 årene, men i år vurderer jeg å la det være. Det er jo stort sett de samme utstillerne hver gang og de tingene jeg har kjøpt på "messetilbud" har jeg ofte funnet til tilsvarende pris eller billigere på nett etterpå. Det er jo klart at det er jo en "happening" for friluftsinteresserte, men når man har vært der noen år så blir det rett og slett litt kjedelig for min del Det som hadde gjort messen mer interessant for meg hadde vært om de forskjellige produsentene var representert og vist frem de siste og kommende moddellene/produktene sine. Men for folk som aldri har vært der før så er det jo verdt å ta en tur og det er sikkert mange herfra som skal dit

Du har ganske så rett, Fenriken. Dette er et av de scenariene jeg er veldig redd for. Jeg har i en periode bodd i et par av fylkene hvor det har vært "frislepp" noen år allerede, og hvor blant annet jakt fra snøscooter var helt åpenlyst i visse miljøer. Å være vitne til ""snøscooterjakt" på den freda jerven var ikke noe pent syn, hvor heller ikke det å ha med seg våpen var så viktig, så kan du heller tenke resten selv om hvordan denne "jakta" foregikk. Det er ikke nødvendigvis bare studier og forskning som ligger bak holdningene mine, men en grunnleggende mistro til endel menneskers manglende evne til å håndtere ansvaret. Mange av innleggene i tråden er jo nettopp lysende eksempler på akkurat det

Jeg kan heller ikke fatte og begripe de lite generøse og konforme reaksjonene på dette programmet. Jeg må si at kritikerne her står for meg som kjedelige, pinglete og humørløse. Jeg anbefaler at dere tar dere en tur langs vår langstrakte kyst for litt herding av sjela! Folk som bare tåler sin egen kultur er små og patetiske.

For noen kommentarer..! Hvis dere har så jævlig store problemer med to staute, urnorske unge jenter, som så til de grader lever ut sin livsstil rundt frilufts-jakt og veidemannslivet, så kan dere jo velge å skifte over til Grey's Anatomy, Stjernekamp eller Real Hosewives of Beverly Hills! Det er visst ikke så rent få later til å være inn i hælsike skjøre og følsomme her, og det overrasker meg jo egentlig ikke i det pysesamfunnet vi lever i om dagen. ALT skal jo reageres på, og rettes pekefingre mot! Sosiale media, twitter, fjasbok og diverse fora flommer over av frådende kritikere, kun få sekunder etter at ting har blitt vist - scener, korte glimt som kanskje er tatt helt ut av en sammenheng, klippet og limt... Hadde bare de aktuelle tastaturkritikere hatt halvparten av den gutsen disse to EKTE villmarksjentene har i seg, så hadde dere kanskje vært stemmeberettiget.. Et annet godt eksempel er fra den vidunderlige serien "Brøyt i Vei" på NRK, hvor sosiale media frådet fra hofta mot de fantastiske brøytesjåførene i Finnmarks "sjokkerende og ansvarsløse" slendrian ift bruk av handsfree og belter.. De bør kanskje ta seg en uke eller tre i bilen sammen med disse gutta, og se hvordan hverdagen deres er før de kommer med mer patetisk moraloppgulp. For øvrig mener jeg denne tråden bør døpes om. Det er ihvertfall ikke tvillingene Thybo som er de største tullingene her for å si det sånn. Oppgitt.

Det du sier fremstår veldig naivt for meg. Når kommunene får bestemme så er det økonomien som styrer det meste her i landet. Å tillate motorisert ferdsel vil øke tilbud som scooteropplæring i Sirdalen, heliskiing på alle toppene i jotunheimen, teambuilding med firhjuling om sommeren. De områdene som vil bli brukt er ikke nasjonalparkene og langtborte stedene. Det er de lett tilgjengelige i hovedsak. Folkene må jo komme til og da er det barnefamilier og de med mindre ressurser som blir skadelidende. Ikke alle har økonomi/mulighet til å gå flere dager inn i ingenmannsland for å slippe unna. Jeg har ikke alltid bodd i storbyen, og den tiden jeg bodde i Valdres kunne jeg ikke bevege meg i skogen overhodet uten å enten gå i oppkjørte scooterlekeplasser eller høre motorstøy. Du snakker om opptak. Jeg snakker om egen erfaring, for på en vindstille dag hører du lyden langt. Og ikke bare scooter. I våres var jeg på Skåla. Der driver de oppussing. Helikopteret kjørte skyttel og det var ikke stillferdig eller hyggelig. Tenk om det blir marked for det... For ikke å snakke om hvordan å gå i eventyrskog som plutselig blir avbrutt av pågående scooterlek eventuelt bare store oppkjørte områder ødelegger for idyllen. Jeg skjønner at de i utgangspunktet vil ha ferdselsveier / områder o.l. Men jeg tror ikke det kommer til å fungere. Hvorfor skulle det plutselig komme en holdningsendring bare fordi det blir opp til kommunene å sette reglene. Min erfaring kommer fra områder i valdres hvor det både er nasjonalpark og hvor det ikke var hyttefolk. Ingen dispensasjoner. Her gjaldt forbudet for fullt. Men de lokale kjørte allikevel. For mange i denne bygda var det et stort problem, men det ble ikke gjort noe med av myndighetene. Og hvem skal sørge for at retninglinjene blir holdt? De visuelle og auditive konsekvensene er fælt, men ved lite snø ryker faktisk bakken også. Kult når våren og sommeren kom og alt var brent på grunn av scooterkjøring.... Jeg gremmes. Det må være fint for deg å leve livet uten bekymringer, men hva gjør du den gangen du sitter med finger'n i rumpa i asfalthagen din og drømmer om den gang da?... Dette har så store konsekvenser for mange og når det gjelder dette er det ikke plass til alle. Noen ting er verd å ta vare på. Noen ting er verd å kjempe for!

Jeg får helt vondt i magen når jeg leser at det åpnes for motorisert ferdsel. Jeg ser for meg ønsket om vinterens stillhet avbrutt av motorbrøl i det fjerne. Ikke bare scooter, men også heliskiing. Blir det som forespeilet kommer det til å bli ødelagt for meg. Hvorfor skal alt bli så tilgjengelig for alle? Når jeg er på tur er det ofte tilgjengeligheten og de urbane samfunnet jeg rømmer fra. Dette er bare trist!

Har vi ikke diskutert dette nok tidligere? Kommer ikke til å bli enige denne gangen heller. Jeg er for liberalisering, flere enn fotfolkets interesser må ivaretas.

Veldig vanskelig å svare på før det er noe konkret. Om det blir fritt til å herje rundt som man vil kan jeg ikke se at det drar så mye positivt med seg. Ellers er det en fordel for de som ikke ikke kan gå for egen maskin. De får en mulighet til å komme seg ut og opp i høyden. Kan godt hende jeg bare mener det fordi jeg er litt lite mobil selv for tiden. Det finnes jo flere veier man kan kjøre helt opp på høyfjellet, så det er jo ikke det at det er fullstendig utilgjengelig nå heller. Ulempen er at det vil bli endel motorstøy. Det vil nok bli kjøring rundt overalt selvom det lages regler for hvor man kan kjøre. Jeg tipper det vil medføre fler lete- og bergningsaksjoner. Fjellet kan være ganske tøfft og plutselig blir det tilgjengelig for de som normalt bare kjører crosser på en bane og som ikke har begrep om hva -30 og stiv kuling er. Men inntil videre velger jeg å ikke bekymre meg, men satse på at det brukes litt vett når reglene skal skrives.

Og her kommer oppsummeringen etter en fi(n)sefin tur! DAG 1 Planen var egentlig å ta toget til Hallingskeid og gå mot Geilo. Men på grunn av NGIs skredfarevarsel, bestemte vi oss for å starte turen fra Finse. Vi hoppet av toget i 16-tiden søndag. Temperaturen var minus 2 og et lett snødrev krydret luften. Jeg spurte en av de hotellansatte om noen hadde gått til Krækkja i det siste. "-Ja, det gikk noen karar i forrige uke", sa han. Han lo tørt da jeg spurte om de hadde gitt noen livstegn fra seg siden... Solen var sakte på vei ned over fjellene, og vi spente på oss pulkene og gikk til andre siden av Finsevannet hvor vi slo opp teltet. Førsteinntrykket av pulk som bagasjebærer var meget godt. "Pulk er det nye sekk", ble det sagt. Utover kvelden tiltok vinden og temperaturen krøp nedover. Vi fyrte opp multifuel'en, smeltet snø i en 4,5 liters leirkjele fra Primus, og fikk i oss en DryTech. Norske fjelltopper beskuet til smaken av Chilli Con Carne. Og en iskald gin tonic for å innvie turen. Blir ikke mer nasjonalromantisk enn det. DAG 2 Natten hadde ofret oss lite søvn. Teltduken hadde duret hardt i vinden hele natten og forteltet var pakket med en halvmeter snø. Snødekkede pulker. Vintersoveposene hadde ikke klart å ta helt unna for kulden, følte vi, men vi klarte å grave frem primusen og begynte snøsmelting til en varm frokost. Liten til stiv kuling ute. Hm... Vi vurderte om det var tilrådelig å gå, men rundt klokken 12 pakket vi alt og forlot et firkantet teltavtrykk på Finsevannet. Satte ut kompasskurs og fulgte med på GPSen samtidig. Det var ingen klar eller stikket løype, men snart fant vi åtte riller i snøen som vi fant ut måtte være Paris-pulkene til de "to karene" som hadde gått ruten en uke før oss. Vi fulgte kartets vinterrute opp mot Hansbuflata. Vinden var til tider ganske sterk og snøen pisket fra vest. Hetten på. Da vi kom til Brattefonnvatnet ble vi usikre: Kartet på GPSen anga ikke vannene i området(!). Kartet var hentet fra frikart.no og vi brukte en nyere Garmin - Colorado 300. Den anga noen hvite områder i områdene med vannet, men vi stod foran et vann - ikke en isbre. Og det var vanskelig å se om det hvite området på GPSen liknet på landskapet vi så foran oss. Etter dette la vi bort GPSen og holdt oss til kartet. Været ble stadig dårligere, og da klokken nærmet seg fire og lyset var så flatt at vi ikke så forskjell på flatmark og skrent, slo vi leir på nordsiden av Finnsbergvatnet. Sikten var ikke på mer enn 20 meter, så vi ante ikke hvordan området så ut. DAG 3 En ny natt med kulde. Og sterk vind. Uff. Denne natten hadde vi kledd enda mer på oss, men minus 15 og kraftig vind, som også snek seg inn fra alle kanter i teltet, gjorde at øynene var litt mer morgenhovne enn ønskelig. Teltstengene som hadde stått imot vinden hadde bøyd seg permanent! Men da jeg åpnet opp teltduken måtte jeg nesten felle en tåre. For Hardangervidda viste frem sitt mest bedårende smil: Blårosa morgenhimmel, ikke en sky, en sølvaktig halvmåne på vei ned og titusenmeterssikt. Nydelig! Pakket leir og pulker og ga oss i vei mot Krækkja and beyond. Dagen var helt nydelig. Solen skinte og ga oss nesten påskefølelsen. Vindstille, men kaldt var det likevel. Vi gikk til vi kom til Krækkja, og fulgte fjellsiden langs Svonuten før vi rant nedover til Ørteren-vannet. Pulk i nedoverbakke med taudrag følte vi gikk nogenlunde greit. Når den veltet rullet den rundt som en rundt og havnet stort sett på bena igjen. Verre var frykten for at den skulle tverrstille seg i nedoverbakke og gi føreren et momentant rykk bakover. Etterhvert som ettermiddagen kom skjønte vi at kvelden kom til å bli kald. Hadde du votten av i lengre enn et halvminutt kjente du at kulden bet seg fast i hud og bein. Vi kom frem til Lægreidstølene bare noen hundre meter fra riksvei 7 da vi bestemte oss for å slå leir i stedet for å gå enda litt lenger mot Tuva. Moralen var viktiger enn kilometerstanden. Temperaturmåleren viste minus 21. Da vi kom inn i teltet fyrte vi primusen. Vips ble dunjakken min kliss våt, samt dunsoveposen til min turkamerat. Fiberposen ble derimot ikke våt. Innetemperaturen var på pluss 1-2 grader. Vi diskuterte fukt og kulde og tørr luft, men satt ikke igjen med så mange klare svar... DAG 4 Natten hadde vært...kald. Det ble noen timers søvn her og der, og en kort fyring midt på natten. Vi hadde droppet tanken om å sitte fyringsvakt på 2-timersskift, men angret litt da morgensolen stod opp. Det var med drømmende blikk vi så de varme trailerene rulle forbi. Kartmappen av plast knakk opp pga kulden og skiskoene var bunnfrosne. Brrrrrrr... Vi kledde på oss fort, spiste fort, og forsøkte å komme oss avgårde så fort som bare mulig for å få varmen i kroppen. Vi begynte på turen mot Tuva. Da terrenget skrånet under Monsbunuten - bare noen en knapp kilometer fra vår forlatte leirplass - bestemte vi oss for å slå på skredsøkeren og vi gikk med 100 meters avstand oss i mellom. 2 minutter senere kom jeg ut på et åpent, skrått snøparti like under selve nuten. Plutselig gikk det et drønn under meg. Luftlaget i snøen kollapset! Bølgen forplantet seg 100 meter nedover skråningen, og 100 meter opp mot toppen av fjellsiden. Jeg stod bom stille og krysset fingrene for at snølaget på toppen ikke skulle løsne og rase mot meg. Den holdt stand. Heldigvis. Vi bestemte oss for å renne rett ned fra fjellet og gå en mindre skredutsatt linje rundt. Turen mot Tuva var utrolig flott, og den var staket fra østenden av Monsbunuten helt frem til Tuva-hytten. Da vi så skiltet "Tuva, 7,2 kilometer" smilte jeg og tenkte - digg, ikke så langt. De ordene måtte jeg bite i meg. Det føltes i hvert fall som 14 kilometer med pulken, ingen spor, og et snølag som ga etter. Fremme ved hytten rundt kl 15. Siste kilometerne var tunge. På Tuva traff vi en godt voksen mann som testet utstyret sitt før han skulle gå Norge på langs. Han sa at han hadde vært 30 netter på Grønland, men aldri opplevd den kulden som det hadde vært den siste natten. Han skulle kjøpe ny soverpose etter nattens erfaring. Da var det ikke bare oss... Vi vurderte å gå fra Tuva til en ventende hytte på Geilo, men bestemte oss i stedet for å ta kveldstoget fra Ustaoset. Dermed bar det over heiene nord for Tuva, med Hallingskarvet i full bredd foran oss. Vi skimtet Ustaoset og underlaget begynte å bikke nedover. Siste del av turen gikk med pulk ned fjellsider med tær og busker. Hehe. Litt av et kav, men det toget skulle nås! Listet oss over Usta-vannet i møket og klokken 18 blank gikk vi inne i det varme venterommet på Ustaoset stasjon. Dagsetappen var på 20 km pluss, tror jeg. OM VI SKULLE GÅTT SAMME TUREN IGJEN/ERFARINGER Paris-pulken som følgesvenn var en vinner. Vi kunne ha med oss flere ting for å holde varmen og komforten. Hovedutfordringen var den skarpe kulden. Ved neste tur ville vi tatt med utstyr som sikret oss varme netter med god søvn. Jeg hadde en helt ny Ajungilak Tyin-pose, og den klarte seg greit, men ikke godt nok. Siste natt sov jeg med to ullstilongser, fleezebukse og foret skibuse, to ulltrøyer, ullgenser, to fleezejakker og dunjakke. Og jeg frøst. Og bare så det er sagt - ift varme og luftlag og denslags - så forsøkte jeg å sove med mindre klær for å gi mer "rom" til varme luftlag rundt kroppen, men neida. Da frøs jeg mer. 4,5 liters kjele til snøsmelting: Bra å kunne fylle den med snø og la den smelte mens vi gjorde andre ting. Men vi hadde en mindre kjele de gangene vi ville ha kjappere koking. Brukte heptan bensin. Burde hatt med 2 termoser per person slik at vi hadde mer varmt vann til lunsjen. Ville trolig tatt med snøklaffer til teltet for å hindre full "gjennomlufting" med påfølgende snødryss. Har spist en del Real/DryTech de siste årene og merker at det er lett å gå lei vannbasert mat. Alt blir litt likt etterhvert. Tror jeg ville vært mer nøye på å variere maten til neste tur. Havre og rosiner til frokost er godt det, men ikke hver dag.