Vinnerliste

Fikk med meg en flott solnesgang da jeg gikk opp på Storheia og Bosbergheia. Med 7c å sol var det lite som minnet om vinter idag!

Er det noen her på forumet som kunne tenke seg å komme i gang med trening for fjellturer her i Oslo? Jeg tenker meg å gå motbakker med moderat tung oppakning én gang i uken, året rundt. Jeg blir gjerne med å slepe pulk og dekk også, men mangler bil. Jeg er selv i middels form, har som mål å ta av noen kilo og jogger/går på ski noen ganger i uka. Men med sekk er det jo mulig å tilpasse vekten, slik at man finner et tempo som passer for alle. P.S. Kjenner til Hvitserks treningssamlinger, men tid og sted passer ikke meg.

Denne helga dro vi på tur opp til nok et nytt vann. Relativt lite vann som ligger akkurat i øverkant av der hvor skogen slutter og går over til fjell. Hadde forsåvidt ingen referanser på vannet, så det ble nå egentlig nok en utforskings/bli-kjent-tur. Brukte vel drøye to timer opp fra bilen. Føret var knallhard gammelskare hele veien. De øverste rabbene var helt avblåst, så deler av turen gikk til fots, hvor vi bare bar fjellskiene og stavene i henda. Egentlig kunne denne turen i sin helhet gått til fots, gjerne med lange brodder. Det hadde vært perfekt. Været var, som det har vært den siste 1,5 måneden.. Klart, kaldt, stille. Var littegranne vind fra sør/sørøst i går da vi gikk i teltet utpå kvelden. Lørdagen gikk til å fiske, og vandre på fjellskia i områdene rundt for å gjøre oss kjent. Ellers var det å sette til livs et kjempemåltid basert på elgkjøttdeig, frossengrønnsaker, bacon, løk og noe indisk saus.. Samt beskue noe av det råeste nordlys jeg hittil har bevitnet her nord. Forvent ikke klokkeklare nordlysbilder! Kameraet mitt er et hybridkamera og bildene er tatt på automatisk nattmodus. Fiskemessig ble det 4-5 stykker opp av isen, største på knappe halvkiloet. I tillegg mista Kristian en rugg anslått til å være kilosfisk. Snøret røk. I mårrest så vi fram til å sjekke ståbrukene vi hadde satt over natta, men det blei et gedigent antiklimaks, da hullene var fullstendig frosset igjen - Selv om vi hadde isolert de med snø, slik jeg/vi alltid gjør. Årsaken til at de var igjenfrosset, er rett og slett at det fantes ikke snø oppå isen. Snøen vi brukte, måtte vi hente i poser fra noen fokkskavler utenfor vannet. Jeg klarte, etter å ha holdt på i et par timer med samekniv, vinterplugger, isboret og en god dose bannskap, å berge tre av fire utsatte bruk. Kristian berga kun ett, og mista tre bruk. Det ble dyrt.. Og vi mista hele søndagens planlagte fisketid. Turen ned gikk på akkurat en time, da vi fant en bedre og enklere rute å forsere. Pga at det var så hardt, var det et par plasser litt risky business, men det gikk seg nå til uten verken knekte bein eller knuste skaller. ' Tatt fra bilen, på hjemtur i stad!

Møtte ein gjeng turister på Store Soleibotntinden for nokre år sidan. Gjengen var svært oppskjørta da ein liten skrent i byrjinga av turen ga dei så store problem at nokre måtte snu og resten kom seg videre med livet som innsats. Dei var svært irriterte på "Bibelen" da Soleibotntinden var vurdert som enkel... Manglande sympati for problemstillinga frå mi side førte til at eg ikkje vart inkludert i samtala videre. Poenget er, ei enkel gradering kan fort føre til at folk utan sjølvinnsikt og peiling tek seg vatn over hovudet. Skal ein bruke eit graderingssystem bør det reduserast til dei største turistfelleturane.

Halv pris på Bergans Antarctic under lagersalg på DNT Oslo sin nettside nå...

Det som er mest spennende synes jeg er at de hopper bukk over internationalt annerkjente graderingssystemer når det kommer til elvepadling. Her har vi et felles graderingssystem i hele verden og så skal de finne på sitt egne system..

Tak for utroligt smukke billeder, og gode tur rapporter.

Jepp samme ruta jeg gikk ned - kan tenke meg det ble tungt ned der med råtten snø ja. Men bør jo være kaldere og bedre føre i februar.. men man har jo ingen garanti for det..

Takker for svar. Kan godt hende at løsningen med lim kan fungere ja.. Hullene/sporene har nok utvidet seg i lengderetningen.. Skal se hva jeg finner ut, og evnt komme tilbake med en liten rapport

    Ettersom kundane samanliknar vekta og antal gram er einaste utvalgskriterium for mange, kuttar produsenten der ein kan kutte. Litt snau her og der, og små i storleikane er enkle måtar å både halde pris og (tilsynelatande) vekt nede. Ved å sjå litt utanfor dei aller lettaste, finn ein raskt jakker som dekker baken, har betre hetter osv.

Jeg må stå bi mitt utsagn om at det må være en standard som man må forholde seg til. Standarden kan aldri ble mer enn en pekepinn og en må selvsagt justere egen oppfatning basert på erfaring. Poenget mitt er at man med erfaring fra ett terreng skal kunne vurdere et fremmed terreng basert på merkingen om de som merker følger samme standard. Standarden kan ikke ta hensyn til værforhold eller dagsetapper, men man kan på forhånd si at standarden er basert på at man går 10km per dag feks.

Sammenlikningen med alpinløyper holder ikke. Man kan heller ikke sammenlikne med padling eller klatring. <br /><br />Det er mange flere variabler på fjellet. En topptrent langrennsutøver kan for eksempel lett ta trippelt av distansen jeg klarer på Hardangervidda. Men om han bare har gått i preparerte spor i Nordmarka før, er det svært sannsynlig at jeg klarer meg bedre en n ham når det blåser opp storm.

Vanlig tur, med en litt uvanlig slutt. Også denne søndagen måtte det bli den vanlige turen. Vinden fra øst, hadde blitt vinden fra sør, men fortsatt med en styrke som gjorde det lett å ta en tur som ikke er vindutsatt. Men lørdagskvelden var det så langt fra sikkert at det ville være mulig selv med en tur rundt Lifjellet. Det snødde tett en stund, og det ble spinnglatt. Våt snø på frosset asfalt er en farlig kombinasjon. Nå steg temperaturen forholdsvis fort ut over natten, og på morgenen var den oppe i hele 6 grader. Så varmt har det omtrent ikke vært siden jul. Temperaturen feide vekk enhver tvil om det skulle bli tur, og at det ville være mulig å komme rundt Li var jeg ikke mye i tvil om. Det var noen biler på Dale da vi kom, og det kom en bil i det vi salet opp. Utover sjøen var det ferske spor, men vi så ikke folk. Det var fortsatt tørt. Snøen og det lille med regn som hadde kommet i løpet av natten, hadde ikke gjort skogbunnen noe særlig våt. Det var nok ikke så tørt som på lørdagen, men nede i bunnen under gresset, var det så avgjort fortsatt brannfare. Isen hadde minket, men våte svaberg langs sjøen kan vær skumle, så vi gikk litt forsiktig. Også denne dagen ble det likevel god fart etter hvert. Det er jo greit med frost også. Selv med 6 grader, så var fortsatt myrsøkkene frosset og harde. Ute ved Einerneset, i le for vinden, ble det varmt. Lettelse i antrekket ble gjennomført, og jakken kom ikke på igjen før helt oppe mot toppen. Vi hadde noe yr over oss på vei opp bakken fra Bymarka, men det var fint lite. Bakken opp ble ikke like lett som den kunne ha vært. Fire dager på rad, med mer en 2 timer trening, merkes fort. Det ble litt melkesyre i beina og jeg måtte ”ta i” for å komme opp kneikene. Det var vind på toppen. Det var fortsatt is på tjernene øverst, men verken vinden eller isen laget vinterforhold, slik det hadde vært på tidligere turer. Det minnet mer om fjelltur på høsten. Nedforbi Dalevann går løypa på godt opparbeidet skogsti. Her var overflaten så vidt tint. Og frosten hadde gjort at det var liksom en skorpe øverst. Det var som å gå på rotten is. I skogen var det bare å gi på nedover bakkene. Rett før vi satte utafor, sa jeg til broderen at han måtte være forsiktig nederst. Han hadde et fall der forrige gang, og burde unngå flere. Men jeg burde jo ha hørt på meg selv. Ned skogen i full fart, ut på stien i bra tempo og på tryne i steinene. På slutten av turen etter 4 dager med trening, er koordinasjonen ikke helt på topp, og jeg trynet skikkelig. Heldigvis, ingen varige skader eller skader som vil hindre turen neste uke. Men det var bare flaks. Det ble litt halting mot bilen, og en noe uvanlig avslutning på turen. Men en fin tur i bra tempo, med gode forhold til å være i begynnelsen av februar. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Føler meg ganske så lokalkjent rundt Lifjell etter hvert , REJOHN. Trening er beste kur mot vintermørket, ja ! God bedring.

Som i de fleste ting - spennet er stort. Noen trenger skilting og andre trenger ikke merking en gang. Jeg har møtt folk som klager på T-merkingen, hvor T-ene står tett som haggel, og hvor fjellvandreren (etter min mening) må være mer en halvblind for å gå feil. Når det gjelder selve fargekodingen, så vil den bli "varierende", det er mennesker som setter kodene, og ting vil bli vurdert forskjellig. Det er et par turer i mitt område som burde få sort kode - de er enten forlange eller for vanskelige til at nybegynnerer bør ta ut på disse. Jeg har møtt folk som som har gått disse stiene, og som var svært oppbragt fordi ingen advarte.

Ikke "vi". Men turister trenger det nok... http://www.nettavisen.no/nyheter/article3732410.ece På den andre siden...man skal ikke gi særlig mye av ytterste ledded på lillefingeren til tanteveldet, før de tar hele armen.

Några reflektioner efter ett par turer med detta tält. * Mycket rymligt för 1 person, extremt trångt för 2 och har man expedition/vinter packning omöjligt. * Botten (bunn) är känslig, bör ej sättas upp om det inte är snö. Om tältning på sten/barmark använd extra skydd. * Uppsättningen är krångligt till en början och tar ganska många turer innan tekniken sitter. * Tältet är gjort för berg och torr nedbörd = snö. Bör inte användas primärt för tältning i blöt lågmark. * Som toppattack-/summit day tält är det bland det bästa på marknaden. Lätt, extremt vindtåligt och lagom stort.

har firstlight ja,veldig bra telt siden det er så lite utrolig kjekt syns jeg,men som det blir sagt det er jo lite,har brukt det på tur på sommeren med jeg og junior (han er 4 år) syns det er litt kort hvis man har synmate 7 UL og er 187 da er det helt på kanten syns jeg. utrolig kjekt og slå opp tar ikke mye plass (har en 4 mans telt nallo4 gt må jo ha en liten fotball bane får og finne plass til det) kjøpte mitt får 1500 kr brukt,beste sports kjøptet jeg har gjort tror jeg har ikke hat noe problem med det,til vinter bruk så tar jeg eller med et 3 mans tunnel telt er ikke så gram jeg på vinter tar jo ca 4 liter i volum så er utrolig kjekt med tanke på plass. bruker det som "lunsj" telt på vinterturer eller hvis man skal skifte blei,tar 2 min og sette opp og 1 min og fyre opp til veldig 20 grader i telte.

Sett med småflasker og beholdere til matolje, zalo og andre remedier/krydderier: Trangia 2,5ltr kjele for å komplettere kokesettet:

Jeg er veldig godt fornøyd med teltet for 4 sesons bruk, tross kondensproblemer i kulda. Har hatt det i ca 6 år. Fordeler: - Lett oppsett selv i sterk vind (selvom det er lett å dra inn litt snø) - Står meget stødig i sterk vind, og trenger kun 6 plugger - Grei plass til en (hvis du er korter enn 190). Kan greit fyre innvendig. Også plass til kjæreste, men da må utstyr være utvendig. - Tar veldig lite plass sammenpakket. - Fin lufting, utenom under visse forhold vinterstid - Ok levetid, men duken er tynn... Ulemper: - Mye kondens under noen forhold vinterstid. Spesielt problematisk på høyfjellet når lukene må lukkes. - Blir også mye kondens ved snøsmelting - Stengene kan fryse fast (vanskelig å ta fra hverandre) når en har smeltet snø - Vanskelig å sette opp teltet med hansker innvendig. Jeg synes Highligth versjonen er bedre. Fantastisk utsikt når du ligger i teltet, lettere å lufte: www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/telt-lavvo/telt/black-diamond-hilight-wasa.html Har skrevet om teltet i et par turrapporter, som bør være søkbare.

Jeg har nesten bare brukt teltet vinterstid, som et enmannstelt. På grunn av kondensutfordringene ville jeg vurdert andre telt til langturen, men 3-4 dager går fint. @svingen og @Fimax har vel også dette teltet.

Siden ulovlig kjøring med snøscooter i mange tilfeller er miljøkriminalitet, er det jo rart at straffen er så lav som den er. Det nye i det Brage henviser til over er at Økokrim nå ønsker å sette straffereaksjonene inn i den ramma dette tilhører, altså miljøkriminalitet, og dermed kunne sanksjonere også med fengselsstraff. Aktuelle klipp fra Økokrims hjemmesider: "Miljøkriminalitet rammer som regel fellesgodene mer enn enkeltpersoner. Slik kriminalitet kan ramme helt lokalt men det kan også få globale konsekvenser. Miljøkriminalitet er en belastning på miljøet som kommer på toppen av den belastningen som lovlig virksomhet utgjør. Kriminaliteten er med å svekke livsgrunnlaget vårt, samtidig som den reduserer muligheten til å ha kontroll med fremtidig forvaltning av naturressursene." "De fleste miljølover har en strafferamme på bøter eller fengsel i ett år og to eller tre år ved grove overtredelser. I 1993 ble generalklausulen mot miljøkriminalitet (straffeloven § 152 vedtatt. Etter straffeloven § 152 b er strafferammen for alvorlig miljøkriminalitet satt til seks års fengsel." Inntil nå har straffen for ulovlig kjøring vært begrensa til bøter og mulighet for inndragning av kjøretøyet. Med dette vil mange tilfeller av ulovlig kjøring med snøscooter endelig kunne bli satt i den konteksten som den tilhører, nemlig kriminalitet mot miljøet. Strafferammene for dette inkluderer ubetinga fengsel, og blir da endelig harmonisert med den typen lovbrudd dette er. BRA!

Det var koselig å se et tvprogram fra min egen "bakgård". Men hvor i all verden har de det fra at nordmenn bruker harpiks i maten? Kanskje fra en full sjømann på tur i Jomfru Ane gade?

De to støvlene er ikke normalt turutstyr, så jeg tror du får snaut med svar her. Jeg ville ha gått for Nike-støvlene. De minner sterkt om Bates Zero Mass som jeg har noen mil med. Nike er nesten samme vekt (lett til fots), men kanskje med bedre såle. Denne typen støvler er "vanntette" i meget begrenset grad. De greier regn fint, men vegetasjon høyere enn kortklippet plen vil etterhvert gi vann innenbords. Fotbad må påregnes. Men de tørker til dagen etter, noe som ikke altid er tilfelle med membranstøvler. Mine føtter blir også fort fuktige innenfra, så slikt luftig fottøy er deilig. Nevte fotbad hjelper også på lukt og svette. Ullsokker er tingen hvis det er kaldt, men jeg har gått langt med bare tynne nylonsokker - merkelig hvor varme føttene blir etter noen kilometer. Ser behagelige ut, men jeg har en mistanke om at de bør gåes inn - ikke støvlene, men føttene dine. Her er det ikke mye støtte eller demping. Men det trenger du heller ikke med litt trening. Ikke gå langt på asfalt med disse. Antagelig bør du ikke pakke sekken for tungt heller - ingen demping... men derfor finnes det noe som heter lettpakking. Adidasene har en såleutforming jeg liker i urbane strøk, men ser ikke behovet i utmark. Så med mindre du skal drive mye rappelering... Eller du kan med god samvittighet fortsette med M77 - ingen grunn til å endre på et vinnerlag. Dagens støvler er mer avanserte, men du risikerer en lang ørkenvandring for å finne noe som virker.

Jeg skjønner at ikke alle vil ha hund i innerteltet, men å ikke ligge stille og å tisse i teltet er jo en oppdragelsesgreie. Mine hverken tisser eller ødelegger nattesøvnen min ved å styre rundt. De ligger stille og sover og er renslige begge to. Eneste som gjør at jeg kan legge dem i ytterteltet er om de er våte om sommer/høst (og det ikke er veldig kaldt). Da får de et liggeunderlag i ytterteltet, også prøver jeg å stenge litt for vinden. Klissvåte hunder i teltet er ikke moro

Hei Blackbrrd Ketose er en helt naturlig prosess. Skal etter fattig evne forsøke å forklare hva som skjer: Utgangspunktet er at kroppen vår er avhengig av ( eller forsøker å ha) et stabilt blodsukkernivå. Når vi spiser karbohydrater så omdannes dette til glukose som kroppen er helt avhengig av. Sentralnervesystemet og hjernen vår "spiser" faktisk kun glukose og må ha dette, og er derfor skyld i at vi føler oss direkte dårlig når blodsukkeret har gått ned i kjelleren. Ubehagsfølelsen, skjelvingen og hodepinen er altså en måte å si i fra på at "hovedsentralen" er i ferd med å gå tom for drivstoff Glukose kan vi få i oss på flere måter, men det vanligste er å spise karbohydrater. Dette omdannes til glukose som kroppen forbrenner. Hvis kroppen ikke får tilført karbohydrater, kan den istedet bruke fettet i kroppen som blir brutt ned til glyserol og fettsyrer. Glyserolet blir omdannet til glukose og når fettsyrene forbrennes produseres det som kalles ketonlegemer i leveren. Ketonlegemene erstatter glukosen som "brennstoff" til sentralnervesystemet, hjernen og resten av kroppen. Den kjemiske prosessen hvor kroppen forbrenner ketonlegemer istedet for glukose kalles altså ketose. Det som i praksis skjer er at man forbrenner kroppsfettet i stedet for karbohydrater, og isolert sett er jo det en god ting. Dette må ikke forveksles med at blodsukkeret "går i 0". Blodsukkeret vil kunne synke litt, men forbrenningen av ketonlegemer kan ikke erstatte glukose 100%. Kroppen har flere mekanismer for å holde holde blodsukkeret stabilt, og et blodsukkernivå på "0" vil få kroppen i sterk ubalanse. Insulin bidrar til å holde blodsukkeret lavt, mens glukagon sørger for at blodsukkeret holdes høyt nok når nivåene blir lave. Disse to "termostatene" sørger på en måte for at blodsukkeret skal pendle mellom akseptable nivåer for hjernen vår. Blir nivåene for lave, føler vi oss direkte uvel, slappe og energinivået havner på lavmål. Det er ikke uvanlig at folk som eksperimenterer med lavkarbo og slankekurer føler ubehag, slapphet, får hodepine, osv. Da har som oftest blodsukkeret havnet på ville veier og man bør stoppe opp og tenke litt. For noen kan det være direkte farlig. Ønsker du å erstatte karbohydrater med noe annet, må kroppen uansett ha mulighet for å forbrenne glukose eller fullverdige erstatninger for dette på annen måte

Vet du dette sikkert? Referanser? Lavkarbo kan være en kjempefin måte å gå ned i vekt over et avgrenset tidsrom på en kontrollert måte, men for normalvektige er det omdiskutert om det har noen stor verdi. Tvert om finnes det flere studier på at lavkarbodietter kan gi negativ effekt på lipidprofilen hos friske og normalvektige mennesker (Lipidprofil: Mengde av fettstoffer og kolesterol i blodet, bl.a. det "farlige" LDL-kolesterolet). Det er riktig at det "gode" HDL-kolesterolet øker ved lavkarbo, men også det "dårlige" LDL-kolesterolet øker tilsvarende mye (og mer) og kan gi farlig høye kolesterolverdier over tid. Kort sagt vil ensidig lavkarbo-kosthold kunne gi høye lipidnivåer hos normalvektige personer og øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, selv om utgangspunktet er en "sunn" diett. Det er derfor viktig å skille mellom lavkarbo-kosthold for å gå ned i vekt i et avgrenset tidsrom og et varig kosthold som man skal leve med over tid ... "Blodsukkeret gikk ned på nivåer nærmere 0 ...." Blodsukkeret skal normalt ligge mellom 3,3 -5.8 mmol/l. For lavt blodsukker kan gi skjelving, raskere puls, hjertebank og konsentrasjonsvansker, noe som ikke er så lurt på Sydpolekspedisjoner. Dette kan skje allerede når blodsukkeret faller under 2-3 mmol/l. Blodsukkerverdier ned mot 0 høres noe drastisk ut, Blackbrrd ...

Vær obs!

Fuktig tur etter sjøørreten i dag i Skjoldafjorden. Bjørn er linselus.

På tide med en oppdatering her! Fordelen med å være tidlig ute med juleforberedelser og gavekjøp, er at man kan bruke de siste dagene i forkant av jula til helt andre ting. Som å pakke sekken og stikke på førjulstur i blåtida her nord for eksempel. Vi brukte vel en times tid fra bilen og inn til to små vann hvor man skulle prøve å bore noen hull for å se om det var liv i ørreten der nede i mørket. Etter 1-2 timer med mildvær og slapsebyger, slo været helt om, og vi hadde strålende forhold resten av turen. En utfordring ble det å forsøke å fjerne slaps fra utstyr og telt før det frøs til, blant annet ble det en hel tørn med å få løs plugger, ski og staver som vi hadde brukt til bardunering. Fantastisk å komme seg ut på tur igjen, selv om ørreten denne gangen glimret med sitt fravær.

Da er det dags for å oppdatere igjen. De nordlige deler av Troms byr på store muligheter for den som er glad i å vandre innover fjellene og leite etter fjellfisken. Etter suksessen i indre Troms satte man kursen ganske straks etterpå nordover sammen med tre andre karer med det samme utstyret; ryggsekk, sotkjele og fiskestenger. Området vi hadde staket kursen ut mot, hadde vi fått littegrann forhåndsinformasjon om. Et fint vassdrag med muligheter for god røyefangst. Rett i underkant av fire timers marsj tok det inn til baseområdet. Første kvelden var det en sabla vind, noe som medførte at vi måtte velge oss teltplass et litt annet sted enn opprinnelig planlagt. Første kveld blei i så måte brukt kun til baseetablering, spising og et lite testfiske rett nedenfor teltene. Andre dag, derimot, kom vi skikkelig i gang. En runde på formiddagen ga oss et tosifret antall røyer i størrelsesorden hektosfisk og opp til 1,9 kilo. En fin håndfull kilosrøyer ble saltet og gravd ned i snøen. Dag 3 ga meg den råeste fjellfiskeopplevelsen noen sinne. Kastet min 25g Jensen-sluk langt ut i medvinden, og hadde knapt fått begynt innsveivingen før det var bom stopp. En skikkelig torpedo hadde lukket kjeften om sluken, og ga meg en 15 minutters lang kamp før den lå i håven. 2,9 kilo veide ruggen. (For øvrig et stykke fra de største individene som er bekreftet tatt i dette vannet: Røye på over seks kilo er ganske nylig landet her). Dag 4 bød på en elleve timers fisketur videre innover fjellheimen. Andre vann ble prøvd, og flere fantastisk fine røyer ble landet. Det gjennomgående med fiskene i dette vassdraget er den fantastiske kvaliteten på fisken. Selv den minste hektosrøye er glinsende rød og delikat i kjøttet. Matforholdene i vassdraget er helt optimale, med krepsdyr og annet snacks som røya kan meske seg med i enorme mengder fram til den blir så stor at den kan gå over til å spise sine egne. Dette var en minneverdig tur, i et område som byr på virkelig store muligheter for oss fjellvandrere med lidenskap for fiske. Nedturen ga oss 10kg ekstra med saltet fjellrøye i sekkene. Disse skal nytes utover vinteren, sammen med minnene etter en fantastisk tur. I tillegg kom selvsagt det vi fortærte på fjellet.

Første turen i sommerferien gikk til et område i indre Troms, med utgangspunkt i Dividalen. Planen var å rusle meg innover og sjekke ut noen småvann i det øvre skogbeltet samt et par vann høyere innover fjellvidda. Fire dager i fjellet, kronet med oppdagelse av et fantastisk fint ørretvann i skjæringspunktet mellom skog og fjell. Været var i all hovedsak veldig bra. Hadde en stri økt med nordvest kuling og trommeregn, ellers var det sol, pene temperaturer og rolige vindforhold. Alle ørretene tok i på 12g kobber/rød Spesial.

Et par raske "sneak peeks" fra sommerferien 2013. Mere kommer!

Man skal være voldsomt glad i havregrøt for å spise det både til frokost og lunsj hver dag...