Vinnerliste

Forrige mandag til tirsdag hadde Sverre og undertegnede en kort, men trivelig tur i Skogen. Vi møttes på Majorstuen og tok trikken opp til Frognerseteren. Syklet ned til Tryvannet. Mye folk i løypa. De aller fleste blide. Videre mot Bjordammen hvor vi lurte på om det gikk an å kæmpe. Ingen fine plasser. Vi snudde oppe ved hytta nordøst for dammen og syklet heller nedover mot Ringerikstjern hvor jeg hadde sett meg ut at det kunne være fint å overnatte. Stien var lite brukt, kun én eller to hadde beveget seg nedover etter at det begynte å snø. Sverre hadde lånt et kamera for levende bilder. Tydelig kry. I og med at det gikk nedover gjorde at flyten var bra. Kunne dog ikke kjøre for hardt da det ikke var en skikkelig såle. Pudder rett ned på stien. Vi slo leir like nedenfor stien, på oversiden av vannet. Spadde plass, fikk opp presenningen, fisket fram ved til bålet og varmet opp gryterett av bibringe kokt i rødvin jeg hadde laget hjemme. Snadder! Så ble det Bål TV. Neste morgen ble det frokost. Sverre berømte havregrynsmix og pølser fra Strøm Larsen. Ikke vits i å ta med kjip mat på tur. Sverre holder flyten pver myra. Jeg kåla det til. Så ned bakkene mot hestegården og ned mot byen.

Hei godtfolk! Leser av dette forum i lengre tid men aldri bidratt før men det skal det bli en forandring på. Jobben er sagt opp, planene er vage men gode, tid har man mye av og det er et visst budskjett, hvor fører dette hen? Vil bruke dette forum for hjelp og tips men tenkte å lage en tråd om hva man skal begi seg utpå ila dette året. Har tenkt i lengre tid å gjøre noe som jeg selv har lyst til men aldri har tatt meg tid og råd til, nemlig å bruke naturen mer, har jo blitt noen turer i løpet av årene men alltid hatt lyst på mer så nå tok jeg steget. Første plan er ikke veldig drastisk men ser mer på det som et lite ferieopphold, primitivt sådan. Har fått låne en hytte av en kamerat, langt inne til skogs hvor man skal da tilbringe hele mai (mye mulig juni også) til å bare kose seg i skogen, fiske, hogge ved, gå lange turer, kanopadling, orrfuglleik etc. Veldig primitiv hytte uten strøm og vann men med alle flotte fasiliteter som seng, vedovn og utedo. Denne blir da brukt som en base for turer ut i skog og mark. Dette kommer jeg tilbake til. Ikke noe mobildekning her så vil bli opphold her etterhvert men skal komme tilbake med bilder og oppdateringer. Noen her vil kanskje rynke litt på nesa at jeg ikke gjør mer ut av ting i starten men dette blir et lengre prosjekt utover året hvor jeg skal bruke en måned eller 2 til å finne ut hvor jeg skal og når jeg skal dra. Kommer tilbake til ting som jeg trenger litt hjelp med ang kjøp av diverse ting, mat, utstyr etc Ser på dette også som en flott mulighet til å lære seg mer om det å ta bilder i naturen så skal være flink til å ta noen bilder. Er det noen spørsmål om hva som helst er det bare å fyre løs. Nå skal det planlegges litt framover så alle innspill er gode å ta med seg. Erik

Man har ansvar for egen sikkerhet og kunnskapsnivå, på havet som på fjellet. Jeg padler så godt som alltid alene, og har derfor lært meg egenredning, rulle osv, og trener jevnlig på dette. På samme måte som jeg har alt ansvar for meg selv når jeg går på fjellet alene. Det er superfint at folk går på kurs, og kjempeflott at noen vil arrangere slike. Jeg ser imidlertid at det pågår en hel del skremselspropaganda på slike kurs som gjør at terskelen for folk uten kurs blir hevet. Det er noe med at man blir fortalt at man må overlate ansvaret for egen læring til såkalte eksperter. Og det pågår også profesjonskamper her. Se på for eksempel forsøkene på monopolisering av titler som fjellførere og breførere av Norsk Fjellsportforum og andre. Man vil skaffe seg et profesjonelt fortrinn for å gjøre næring av friluftslivet. Det kan være farlig å gå på ski på fjellet også. Skal lure på når noen kommer på tanken om å arrangere "hvittkort" for å få leie ski..? Jeg er selv sertifisert skiinstruktør. Hmmm... I Tyskland må man ha fiskesertifikat (fischereiscein) for å ta en tur med stanga. Er det dit vi er på vei?

Tenkte jeg skulle gi litt info om meg selv her, ikke så mye å skrive om men kan gi noen ord om hvem jeg er og hvor ferden går i første omgang. Kar på 28 år som alltid har likt naturen, fiske har stått i høysete gjennom alle år men de siste årene har det dabbet av. Hadde en tur til femunden i fjor, klinka til med fint fint fiskeutstyr hvor da jeg tenkte i mitt stille sinn at nå skal fiskehobbyen opptaes igjen, hva skjedde? Jo jeg brukte det på den turen og fikk 2 fisketurer til det året, da forsto jeg at grep må tas. Jeg vil jo mer ut, hvorfor pakker jeg ikke sekken mer og bare kommer meg ut, det ble med tanken men har alltid hatt lyst til å være litt gær'n og forlate sivilisasjonen for en liten periode. Så nå sitter jeg her og forsker på mat for lengre tid ute i skauen, neste post jeg skriver blir nok om mat, lagring, kokkelering forslag, tips etc ang dette emnet Hva mer, jo bor i store staden Oslo, bakgrunn som håndtverker, jobbet med salg innenfor bygg de siste årene. Har vel kommet fram til at jeg ble litt lei av et ganske så A4 liv man måtte møte hver dag, vet at det kommer en dag igjen hvor man møter dette igjen men forhåpentligvis så gir dette en liten boost. Hvor ferden går i første omgang er Ringerike, rettere sagt Holleia, kanskje ikke det mest spennende stedet for dere her inne men her har jeg vært endel ganger, mest helgeturer sådan men her koser jeg meg. Er endel fine vann med ørret i, fine turområder samt noen ideelle kanovann. Har ikke padlet her før men det skal bli fint fint å ta noen 2-3 dagers turer med kano og fiskestang. Så hvis noen er i området rundt mai-juni så kan man møtes over en kaffi. Legger ved et par bilder, ene er tatt fra "verandaen", andre er utover noe av området jeg skal leke meg i noen måneder.

Frostrøyken følger elva nedover dalen, -10 viser måleren i bilen. Det er ikke så ille tenker jeg mens jeg snører fjellstøvlene. Det er fremdeles ikke helt lyst, men mørket begynner å gi etter for lyset. Det var klarvær i natt og det tegner til å bli en flott dag. Jeg labber i veg opp mot fjelldalen jeg håper på at rypa har søkt tilflukt i. Jeg følger stien på knallhard mark oppover. Kjenner kulda biter sterke jo høyere jeg kommer. Etter en liten times gange er jeg oppe ved skogrensa og det ligger snø. Glatt snø. Jeg kjenner jeg skulle ønske jeg hadde brodder. Jeg konsentrerer meg og går videre, hele tiden surrer tanken om jeg burde snu i hodet, at jeg kan ramle og slå meg. Dalen svinger mot høyre, eller østover om du vil, og det blåser frisk. Jeg har gått i ullgenser så langt og jeg må på med skalljakka. Jeg fisker frem balaklavaen og en vindtett fjellue fra sekken. Deretter lader jeg hagla, for av erfaring vet jeg at jeg er i lirypterreng nå. Jeg går videre med hagla klar. Jeg begynner å trø igjennom skaren. Bra, tenker jeg, da slipper jeg å være redd for å skli. Det ligger to vann inn etter fjelldalen og når jeg begynner å nærme meg det største og innerste vannet har jeg fremdeles ikke sett rype. Det har blitt kaldere også. Det er tungt å gå og iveren har dalt siden det ikke er fugl å se. Jeg får gå i rundt vannet og ta pause i det lille naustet på andre siden av vannet, bestemmelsen er tatt. Jeg runder vannet fremdeles uten å se rype. Jeg banner inni meg. Jeg har aldri gått her uten å se noe! Jeg begynner å bli skikkelig sulten. Kulda har gjort at jeg ikke har orket å spise enda og det er nå mange timer siden frokosten. Kondensen i skalljakka har fryst til is og jeg børster av den og henger den opp. På med dunjakken og frem med primusen. Jeg bryter av skareflak rundt nausten og smelter vann. Det begynner å bli litt varme inne i naustet og det smaker med en pose real og en kjel kokekaffe. Etter en god time går ferden hjemmover. Det er fremdeles skikkelig kaldt. Jeg klarer ikke å gå med hagla i hendene lenger. Hanskene mine er for tynne og kulda stikker godt i fingrene. Frem med vindvottene! Jeg tar frem iPhonen og knipser et bilde av Kvistdalssetra som bader i solen. Jeg pakker ned telefonen, tar ett skritt og sklir. Jeg ramler bakover med full kraft og lander på ryggsekken. Pokker! Håper ikke noe er ødelagt. Jeg må kjøpe meg isbrodder, kraftige isbrodder! Jeg går veldig forsiktig hjemmover dalen, skaren er skikkelig glatt og fjellstøvlene har ikke feste i det hele tatt. Jeg når bar mark og det begynner å bli varmt, jeg har gått meg svett. Har det blitt mildere? Jeg stopper og letter på antrekket. Det begynner å bli mørkt når jeg kommer ned til bilen. Det må ha blitt mildere, jeg kan ikke forstå annet. Jeg stikker hue inn i bilen og sjekker måleren - nei, fremdeles -10! Hmmm, hvor kaldt var det da oppe i dalen tro?

Det er på ingen måte ment å være en sertifisering av friluftslivet, men en bekreftelse på at du innehar et minimum av kompetanse som gjør deg til en sikker padler. Kursene har først og fremst stor fokus på sikkerhet, redningskunnskaper, egenredning og teknikker, som gjør deg til en sikker padler, ikke nødvendigvis en god padler. Det tar noe lengre tid. Det omkommer folk helt unødvendig hvert år i kajakkulykker, hvor det ofte er basiskunnskaper som er fraværende. Alle kan kjøpe seg en kajakk og padle fritt, ingenting hindrer deg i det. Jeg hadde imidlertid ikke turt å arrangere turer eller leie ut slike ting uten at jeg visste at de jeg hadde med å gjøre har kunnskap om for eksempel egenredning hvis man tipper rundt i kaldt vann. Våttkortet blir altså som Brattkortet. Det forteller de som driver klatrevegger og arrangerer klatreturer at de som er med har nok kunnskap og sikringsferdigheter til å delta og være med på en sikker måte. Felles for begge aktivitetene er at du også kan sette andre i fare dersom du ikke har den grunnleggende kompetansen selv. Det er heller ikke monopolisering; NPF har utarbeidet en standard for hva kursene minimum skal innholde, men hvem som helst kan holde kurs; forutsatt at de har instruktørkompetansen. Det er høyst frivillig å ta kursene også, men det er for eksempel ikke sikkert du får være med kajakklubben på tur hvis du ikke kan dokumentere med Våttkortet at du kjenner til sikkerhet og redning. Du må gjerne etablere et firma for guiding i kajakk uten slike kurs, Lompa, men i Norge er det noe som heter HMS og som gjør deg ansvarlig hvis noe skulle skje. Dersom du driver en slik virksomhet og det skulle skje en alvorlig ulykke, er det du som står ansvarlig. I dag er det helt vanlig både i inn- og utland at det stilles krav til grunnleggende Våttkort-kurs hvis du for eksempel ønsker å leie kajakk i en klubb eller hos en forhandler. Sammenlign gjerne med dykkersertifikat, Brattkort og andre aktiviteter som innehar en viss risiko, ikke bare for deg selv, men hvor du også kan sette andre i fare.

Hei Lompa. Det er klart du kan holde kurs uten å være utdannet via NPF og så gi ut dine egne Lompakort. Hvorfor klage så mye på et system som fungerer, jeg er utdannet instruktør i både flattvann og hav for kajakkpadling. Og som det nevnes du må ikke ha kurs men du verden som det hjelper hvis du havner i en vanskelig situasjon. Kanskje du ikke synes vi trenger et bilsertifikat heller (dette var å strekke det langt, jeg vet)

Da har jeg vært på skimakerkurs. Vi reiste til Heggenes nedenfor Beitostølen på torsdag kveld. Der bor Thomas Aslaksby som av og til holder kurs hvor man lager sine egne heltreski. Litt innføring i skimakerkunsten på torsdagskveld. På fredag startet vi med å finne ett par passelige emner. Dette er kanskje den største utfordringen for å få det perfekte resultatet. Her skal det helst være medved hele veien og ikke noe merkelig ved der bøyen kommer. De bør også ha samme type vekst og samme vekt (om de har samme størrelse) Og samme stivhet. Nå henger gjerne de tre siste her i sammen i en eller annen grad. Så var det å bestemme seg for hva slag ski man vil lage. smal lang kort bred mye eller lite innsving...... osv. Da var det å måle opp og tegne og så hugget vi fasongen på skia. Så høvlet man glidflaten, så hugget man og høvlet til oversiden. Ganske mye jobb da vi brukte Ask som er jævlig seigt når man er vandt til å jobbe med furu. Så tre dager senere ble resultatet slik. (bindingen og litt av dekoren ble gjort hjemme etterpå) La ved en Ingstad ski som sammenligning. Målene er 195. 14-10-12 Håper å få tatt en tur ut og testet i kveld, masse løssnø nå. Anbefaler virkelig ett kurs for de som måtte ha interessen. Det var kjempegøy. Veit han skal holde åpent kurs på Dovre i April

Spot3 er sikkert oppdatert på flere bra måter, men om du finner Spot2 til en hyggelig pris så funker den bra nok. Kommer an på hvor mye funksjonalitet man vil ha. Jeg har Spot2 og er kjempefornøyd. Selv bruker jeg ikke tracking og slikt og har den bare liggende som nødutstyr, samt at jeg sender OK-melding hver kveld (så de hjemme blir fornøyd!). Min opplevelse er at Spot2 fungerer veldig bra. Spot1 derimot har en del mangler, så man bør i alle fall kjøpe versjon 2. Jeg vil absolutt anbefale deg å kjøpe den vanlige Spoten. Spot Connect og slikt som er avhengig av mobiltelefon er i så fall en dyr, tung og batterikrevende måte å prate med de hjemme på, men det er ikke nødutstyr. Ville ikke følt meg trygg om jeg var avhengig av mobilen i en nødsituasjon. Det er mange innlegg her på forumet hvor folk klager over at meldinger ikke kommer frem og andre problemer. Jeg er rimelig sikker på at det må skyldes feil bruk. Ser for meg at folk bare trykker litt tilfeldig på noen knapper i kjelleren i huset sitt og ikke får det til. Mine meldinger kommer alltid frem. Men man må gjøre det riktig. Trikset er å la den ligge med fronten opp (der er antennen). Så må man sjekke at den får kontakt med gps-satellitter (lyser rødt eller grønt 10-20 sek etter man forsøker å sende ok-melding). Får den ikke kontakt må man finne et bedre sted, men utendørs funker det alltid så lenge det ikke er kjempehøye, bratte fjell rundt deg og du står nede i en dyp dal. Viktig å ha litt "rom" i lufta for signalene, spesielt sørover, ettersom satellittene er sør for oss her i Norge. Har for eksempel lagt min Spot2 langs en hyttevegg og forsøkt å sende OK-melding en gang. På nord-sida av hytta fikk den ikke dekning, men på sørsida gikk det fint. Så må man la den ligge i fred en halvtimes tid. Den bruker lang tid på å sende meldinger. Om du slår den av igjen etter 10-15 minutter er det ikke sikkert meldingen ble sendt.

Hei Fredrik! Jeg padler litt havkajakk og skal prøve å svare deg. I Norge har vi Våttkortstigen som er det eneste godkjente kursprogrammet for alle som vil lære/ utvikle seg i kajakken: http://www.padling.no/kurs/Sider/Kurs.aspx Det er mange spesialforretninger for kajakksport som er drevet av dyktige entusiaster. Disse tilbyr ofte kurs på alle nivåer, arrangerer turer, osv. Videre er det ganske mange aktive klubber som har instruktører. For å være godkjent instruktør i Norge må du ha godkjent instruktørstatus fra Norges Padleforbund gjennom Våttkortstigen. Uten dette er du nok ikke godkjent for å utstede Våttkort-bevis til kursdeltagerne, noe som jo er poenget med å holde godkjente kurs. Mitt inntrykk er at det er mange som holder kurs i Norge, både gjennom forhandlere og klubber. Flere dyktige instruktører er det vel plass til uansett da kajakksporten er en av Norges raskest voksende aktiviteter med mange tusen nye solgte kajakker hver år. Dersom du er godkjent instruktør i Sverige ville jeg i alle fall tatt kontakt med Norges Padleforbund for å undersøke om din svenske instruktørstatus kvalifiserer til godkjenning i Norge: Kurs-/Våttkortspørsmål Yanfei Sun Tel:(+47) 90 21 06 40 E-post: [email protected] Lykke til

Her er et utsnitt fra tre aktuelle kart for sammenligning. OSM Topo SummerII - lastes ned gratis fra www.frikart.no finnes i noen flere varianter. Topo Adventure - Kart kjøpt på CD/DVD og installert på PC og GPS. 1:50000 Topo Premium - Kart kjøpt på microSD, kort satt i GPS, som gir tilgang til kart på PC når GPS'en er tilkoblet. 1:20000 Topo Experience har vel nå tatt over etter Adventure kartene, og dekker et større område enn Premium.

SPOTGen3 er å anbefale, men om du finner en Spot2 til en rimelig pris (1800,- er ikke lenger rimelig for en utgått modell), så kjøp den.

Underpels sa du? Her ser du min Lapske forrige vår når vinterpelsen var i ferd med å forsvinne:)

Jeg er klar over at jeg drar inn mye mer enn det saken direkte handlet om, men jeg ser dette som en del av en større trend. Kajakkpadling kan være en risikoaktivitet, men det trenger ikke å være det. Det å kreve omfattende kursing for folk som vil plaske litt langs land i en leid kajakk, er en tulleting. Det er Padleforbundet som kontrollerer dette systemet. De gir ingen andre lov til å "uteksaminere" padlere med våttkort. Sett nå at jeg hypotetisk var en topp utdannet padleinstruktør og ville starte egne kurs, og at jeg kunne lage et opplegg som var langt bedre enn det man får i padleforbundets system. Kunne jeg da gi mine elever våttkort? -Nei. Kunne de da leie kajakker? -Nei.

Synes du blander epler og bananer, Lompa. Dette handler om sikkerhetskunnskap for å være med på risikoaktiviteter og ikke noe annet. Dersom du har Brattkortet, så vet du antagelig at dette ikke engang stiller krav til å klatre. Det er ikke noen klatreprøve og sier ingenting om klatreferdighetene dine. Derimot er det et bevis på at du har et minimum av kunnskap om sikringsteknikker, taubruk, selebruk, knuter, og sikkerhet i forhold til å klatre med makker. Kan du ikke dette, har du neppe noe i en vegg å gjøre. Det er akkurat samme sikkerhetstenking som gjelder for Våttkortet og kajakkpadling. Det er mulig urbane tyskere trenger egne sikkerhetskurs for å håndtere skarpe fiskesluker og filetkniver, men det synes jeg mildt sagt er en annen greie....

Jeg har med undring sett på denne utviklingen av "våttkort", "brattkort" og hva de nå heter alle sammen, og synes det er en uting.. Det er en slags forsøk på sertifisering av friluftsliv og monopolisering av kunnskap. Man står fritt til å etablere firma for guiding i kajakk uten slike kurs.

Er veldig fornøyd med min spot2. Litt harde knapper, så har opplevd at spoten har stått og gått. Men det er en fin ekstra trygghet og gøy å kunne se over ruta på data når man kommer hjem.

Hvorfor ikke SPOTgen3? Er enig i at det er tryggere i å ikke være avhengig av mobilen, derfor var SPOTgen3 mitt valg. Driver og registrerer min nå, men skjer noe feil på nett som gjør at jeg ikke får fullført. Skal gi beskjed hva jeg syntes når den er oppe og går.

Herlig! Lykke til med et spennende prosjekt. Som det har blitt sagt utallige ganger før; de fineste turene og turopplevelsene er oftest ikke de lengste, tøffeste, kaldeste, høyeste! Sikker på at du kommer til å ha et spennende år med mye godt innhold. VIktig å ha noe å putte i "banken" til man havner gammel i stolen på et hjem. Der er det ikke penger men minner som er verdifulle.

Ser ut som om dere har hatt en fin helg uten alt for mye krangling og slossing Lover godt for turen i mars. Du burde tatt med motorsag istedet for isbor neste gang. Det er langt mer anvendelig

Problemet er vel at denne funksjonen finnes mest på dedikerte vinterposer, og ikke så mange 3 sesongs. Blir vel nesten som å lete etter sommerdekk med pigger:-)

http://geoinsight.no/produkter/topo-beredskap/

RESPEKT.

Testet selv en del par Gamme, Amundsen og Amundsen Expedition på SkiSelector for å finne korrekt par. Det var mest spenn i et par Gamme, og da ble det dem. Dette på tross av at det var lenger ski tilgjengelig av både Amundsen og Amundsen Expedition. Maks lengde på Gamme er dessverre 200cm. Det var forholdsvis godt internt matchede par i forhold til tidligere, men overraskende stor differanse mellom parene.

Hei Du får mange fine forslag her, men da det nå er en skoleoppgave, så forsøk å starte omvendt og analytisk: Hva skal klassen ha med på vintertur? hva kan med noe sannsynlighet gå i stykker underveis? hva trenger vi for å reparere dette? Telt rakne = sys + gaffatape teltstenger knekke = rep.ledd/rørbit eller trepinne i stang + gaffatape. Kokeutstyr = spesialrep.sett. ski + bindinger= skistaver og trinser= klær= sko inkl. bindingsfeste= Kanskje jeg ble litt pedagogisk. Hilsen Elgen

Et spennende prosjekt som bryter med "normal adferd". Fullt forstålig i dagens situasjon. Din generasjon får nesten ingen pensjon, må minst jobbe til fylte 70 før det drysser noe. Vi gamlinger som nå snart surfer ut av arbeidslivet i relativ lav alder og høye utbetalinger får heller nyte det enkle friluftsliv med masse god tid i andre enden av livet.

Tok turen til Sunndalsøra og opp til Hareimadalen til fots etter godt oppgått sti i usansynelig flott månelys, kunne ikke blitt flottere! Utsikt fra Karilykkja på 540m.

Bestillte en Helsport lavvo derfra en gang, fikk tilsendt Bergans lavvo og Helsport bunnduk - og ingen midtstang.. Ringte dem og måtte sende alt tilbake. Fikk tilbake riktig lavvo og bunnduk. Men midtstanga mangla, fikk tilslutt sendt en fra produsent.. Regningen var veldig feil og, i den gode enden. Har aldri handla der igjen, hater å måtte bruke tid og krefter på surr og frustrasjon.