Vinnerliste

Hei godtfolk! Leser av dette forum i lengre tid men aldri bidratt før men det skal det bli en forandring på. Jobben er sagt opp, planene er vage men gode, tid har man mye av og det er et visst budskjett, hvor fører dette hen? Vil bruke dette forum for hjelp og tips men tenkte å lage en tråd om hva man skal begi seg utpå ila dette året. Har tenkt i lengre tid å gjøre noe som jeg selv har lyst til men aldri har tatt meg tid og råd til, nemlig å bruke naturen mer, har jo blitt noen turer i løpet av årene men alltid hatt lyst på mer så nå tok jeg steget. Første plan er ikke veldig drastisk men ser mer på det som et lite ferieopphold, primitivt sådan. Har fått låne en hytte av en kamerat, langt inne til skogs hvor man skal da tilbringe hele mai (mye mulig juni også) til å bare kose seg i skogen, fiske, hogge ved, gå lange turer, kanopadling, orrfuglleik etc. Veldig primitiv hytte uten strøm og vann men med alle flotte fasiliteter som seng, vedovn og utedo. Denne blir da brukt som en base for turer ut i skog og mark. Dette kommer jeg tilbake til. Ikke noe mobildekning her så vil bli opphold her etterhvert men skal komme tilbake med bilder og oppdateringer. Noen her vil kanskje rynke litt på nesa at jeg ikke gjør mer ut av ting i starten men dette blir et lengre prosjekt utover året hvor jeg skal bruke en måned eller 2 til å finne ut hvor jeg skal og når jeg skal dra. Kommer tilbake til ting som jeg trenger litt hjelp med ang kjøp av diverse ting, mat, utstyr etc Ser på dette også som en flott mulighet til å lære seg mer om det å ta bilder i naturen så skal være flink til å ta noen bilder. Er det noen spørsmål om hva som helst er det bare å fyre løs. Nå skal det planlegges litt framover så alle innspill er gode å ta med seg. Erik

Som kjent planlegger vi et treff på Finse senere i vinter - og noen av oss planlegger ymse skiturer i den forbindelse. På chatten har diskusjonen gått att og fram om mulige planleggingsalternativer og turer - helst i Trøndelag. Men slik forholdene er der sør er det mer skogbrann (!) eller is enn skiføre. Vi fant derfor ut at sørlige delen av Helgeland burde være et godt alternativ - nærmere bestemt ved Fiplingvatnet og Bæråsen. Jeg er etter hvert blitt veldig godt kjent i dette området og har gått turen flere ganger både sommerstid og vinterstid. Vi har også hytte her. Den planlagte ruten ble også gått på sommeren for noen få år siden av meg og @TL her på forumet - den beskrivelsen finner man her. Her kommer altså noen få ord og bilder fra en kjempefin turhelg jeg, @graham og @Henrik Hadde nå denne siste turhelgen i januar. I grove trekk fulgt vi altså samme ruten som den gangen - med unntak av det var noe lengre i begge ender. Karene ankommer hytta på Torsdagen og etter en bedre middag - og mye jabbing utover kvelden - ble det noe langt utpå dagen før vi kom oss avgårde. Vi er i slutten av Januar og egentlig burde vi vel kanskje vært tidligere pån for å komme i gang i rett tid. Samtidig er det ikke noe stress siden vi har 2 dager på denne turen - som er omtrent 25-26 km De fleste bildene i denne rapporten er tatt av @graham Det er rimelig kald værtype. Østavind - og temperaturen varierer mellom minus 6 til ned mot minus 19°. Når det er på kaldeste er det lite vind, men en trekk er det jo. Værtypen har medført at føret er ekstremt hardt. Skare og is og de fleste steder bærer snøen selv en tung mann i skisko. Vi starter turen ved å kjøre en bil til Bæråseenden - og returnerer og starter altså skituren ved Ørnoddtjønna - for de som er lokalkjent. Det er møteplasser å sette bilene på og det er ingen fare for at det skal komme snø med det første Vi ser her tilbake og sørover - i mot Kvannfjellet - og bak der ligger også Tomasvann og Storelvhøgda - der vi startet forrige forumtreff. Det er virkelig en flott dag - og det har vært mange slike i det siste. Vi finner ut at det er best å gå med kortfeller denne turen. Om vi prøver å smøre går smurningen av i løpet av ganske kort tid. Vi går ca 5-6 km bortover Bæråsen før det begynner å mørkne og vi slår opp teltet på en høvelig plass. @graham lager en flott kuldegrop i forteltet så vi kan stå og lage mat og etter hvert ta av klær osv når vi skal legge oss. Gryteretten til @Henrik smakte fortreffelig. Vi lagde alt klart kvelden før - så det var bare å varme opp "klumpen i gryta" når vi skulle spise Et lite bål ble det også , men vanskelig å få det til å brenne skikkelig og lenge i den dype snøen. Det ble tidlig kveld i teltet. Nå vi holder på å køye ringer en kar som har sett bilene våre og som lurte på om vi var i nød i fjellet siden vi hadde bilene parkert der. Han hadde søkt opp navnet mitt etter bilnummeret... ***************************************************************************************************** Neste morgen var vi oppe i rett tid, men vi brukte uforholdsmessig mye tid på å smelte snø. Dette burde vi selvsagt gjort på kvelden, men det vet vi altså til neste gang og også noe med poenget med turen. Å få inn gode rutiner. Vi er i gang utpå formiddagen og har ca 2 mil med flott terreng foran oss. Mot slutten er det mer kupert og her har jeg surret med retningen et par ganger før, men mener det skal gå greit selv om det da vil være langt utpå ettermiddagen. Det er mørkt kl 1630. Uansett er det vei rett på nedsiden av der vi går på ski så ved krise kan vi gå ned til en vei og gå til parkeringen derifra. Et lite hint om hvilket flott turområde dette er. Vi har veldig god glid og festet og snøen er mye bedre oppå her enn lenger nede i starten av turen. @graham smører skiene Henrik i siget Mobildekning er det også hele veien Jeg klarer å knekke en stav her så de siste 2 timene blir ganske harde for min del - men jeg kan vel som vanlig unnskylde meg med at jeg er øyværing! På slutten av dagen blir terrenget mer vanskelig å finne frem i - snøscootersporene går i alle retninger og det er ikke noe mønster å finne. Vi må av med skiene og gå ned gjennom en skog og ned på en myr som jeg kjenner igjen - og derifra er det er plankekjøring rette veien inn mot der bilen står parkert. Men det er stupende mørkt når vi kommer frem. Temperaturen har gått betydelig opp underveis og er bare minus 3 når vi er fremme ved bilen - men betydelig østavind. Ved ankomst hytta på kvelden blir det badstu og dusj og masse hvalbiff med god drikke til. ********************************************************************************************************* Siste dagen - altså søndagen - benytter vi sjansen til å ta en tur oppi Simskaret. Statskog har en åpen hytta ca 6-7 km skitur opp fra vinterparkeringen for Børgefjell, og det kan være fint å strekke litt på kroppen etter den harde økten dagen før. Henrik og jeg helt i starten av turen. Det er veldig hardt og isete. Jeg velger etter hvert å gå uten feller og kliner noe voks under skiene, men de andre går med feller. Det blir hipp som happ. Kvigtinden ligger så flott i det fjerne der. For noen år siden var jeg på toppen der på dagstur fra sommerparkeringen. Vi ser Biseggskardet oppover. Det er minus 7° ute og noe vind. Det har ikke vært noen som har skrevet i hytteboken siden November i fjor, men dagsbesøkende har det nok helt sikkert vært her. Vi tar fellebilde med mobilen og med Graham sitt kamera samtidig - ikke tvil om hvilket som ble best Vi renner ned til veien igjen - de ca 6-7 km, på bare en times tid! Takk for en fin turhelg. Planlagt fikk vi også gjort!

Hei Du får mange fine forslag her, men da det nå er en skoleoppgave, så forsøk å starte omvendt og analytisk: Hva skal klassen ha med på vintertur? hva kan med noe sannsynlighet gå i stykker underveis? hva trenger vi for å reparere dette? Telt rakne = sys + gaffatape teltstenger knekke = rep.ledd/rørbit eller trepinne i stang + gaffatape. Kokeutstyr = spesialrep.sett. ski + bindinger= skistaver og trinser= klær= sko inkl. bindingsfeste= Kanskje jeg ble litt pedagogisk. Hilsen Elgen

Kose seg skal man klare, blir ganske så alene der på den hytta men trives godt i mitt eget selskap så det skal gå greit. Er noen som har ytret at dem vil komme på besøk en dag eller 2 ( bare det ikke blir for ofte) Er i en periode livet hvor man er lei jobben, pengene er der, ikke noe sterke bindinger til kvinnfolk ei barn og 30 årenene nærmer seg. Så da tok jeg steget og sa opp jobb og leilighet. Men jeg kjenner det kribler litt ekstra nå som man faktisk har tatt det første steget og sagt opp disse tingene. Nå er planleggingen i full gang og det skal jeg komme tilbake til her.

Hehe.. Nå må vi ikke glemme at @graham først glemte teltstengene når vi skulle til å gå og deretter fordele inner- og ytterteltet samt teltstengene og pluggene. Hvor vi da måtte kjøre tilbake til hytta for å hente de, evt. ta med oss et annet telt. Enden på visa var at han fant igjen stengene som lå i bagasjerommet på bilen vi brukte I tillegg når @Kjell Iver skulle dra frem papirkartet etter vi hadde gått litt, dro han like så godt frem kart over Hardangervidda øst! Det ble litt latter da gitt Men navigasjonen var det ikke noe å si på likevel

Mye vær ja. Sist jeg var der tidligere i januar, gikk jeg opp nordvest for jøkulen. Der ble turen avbrutt av tåke, hadde valget om å legge meg i teltet kl 11 på formiddagen på ubstemt tid, eller returnere i samme sporet. Synes det var for kupert der til å gå rundt i tåka. Øst for jøkulen derimot, var været betydelig bedre. Det er typisk for været på Finse tror jeg, at det er bedre østover (øst for jøkulen) og at Finse ligger på et værskille, slik det også ligger på vannskillet mellom øst og vest. En av dem som jobber på Finse sa at tåke var vanligere tidlig på vinteren enn senere.

Et spennende prosjekt som bryter med "normal adferd". Fullt forstålig i dagens situasjon. Din generasjon får nesten ingen pensjon, må minst jobbe til fylte 70 før det drysser noe. Vi gamlinger som nå snart surfer ut av arbeidslivet i relativ lav alder og høye utbetalinger får heller nyte det enkle friluftsliv med masse god tid i andre enden av livet.

En 65liter Fjellheimen pro Helsportsekk var stor nok til 9 overnattinger i Femundsmarka sist sommer.

Jeg er nysgjerrig på hva dere svarer! Kopier og fyll ut med egne svar da vel. Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Helst mellom 15 og 28 kilometer. Kommer litt an på terrenget. Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Kan ikke komme på noe.. Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? I telt. Uten tvil. Er det ikke kjedelig å gå alene? Nei, da hadde jeg gått sammen med noen! Hvilken type fjelltur liker du best? En med lange dagsmarsjer og klare mål. Gjerne oppom en topp eller to. Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Jeg er forsiktig, så jeg er ikke redd for å skade meg egentlig. De fleste rutene jeg går alene er godt merket, dessuten har jeg alltid med meg GPS. Hva er din drømmetur? Akkurat nå drømmer jeg om å gå på ski fra Hjerkinn til Lillehammer! Selvfølgelig i strålende sol og -7 grader hele veien. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Uten tvil Trekanten i Trollheimen. Det var helt magisk. Hvor var du på tur sist? Topptur til Blåhøa, fra Gjevilvasshytta. I strålende sol! Hvor går neste tur? Muligens topptur til Svarthetta, fra Jøldalshytta. Eventuelt høsttur i Forollhogna. Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Har pakkliste, så det er sjelden jeg glemmer noe. Å laste inn det riktige kartet på GPS-en kan jo være smart å huske. Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Tanntråd, ørepropper og gnagsårplaster. Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Bortsett fra telt, soverpose og sekken min kan jeg jo nevne en hund, kamera og en stor ullgenser. Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Pakk lett, planlegg nøye og ikke overvurder deg selv. GOD TUR!

Hei. Jeg skal på vintertur med friluftsliv klassen min om noen få uker. Jeg har fått i oppdrag å presentere en reprasjonstyrliste og fremlegge funksjonen til hvert utstyr. Kan noen hjelpe meg med å fortelle hva de ville tatt med og evt hvrofor? Takk på forhånd! Mvh Andrea

Det er oftest slik at når en filmer på tur så er det uttopping, godstemninga, djerve støt og selvforherligelse det går i. Må jo bare innrømme det. Ofte har jeg mer eller mindre ignorert kameraet når situasjonen blir slik at en uforutsett retur er et faktum. Som regel blir det slik fordi en velger å snu i seneste laget, når været og mørkret har gjort sitt inntog, denne gangen var nederlaget så åpenbart at vi valgte å snu med god margin. Dermed ble det en baile-film gitt. Denne gjengen http://olsendriver.blogspot.no/ er dyktige på å dokumentere både suksess og sure nederlag, en god inspirasjon for de fleste av oss som fokuserer på å skryte av velykkede turer. Snefjell Nordvegg. Til en forandring ble ikke angrepspunktet fra Innerdalen, men fra Todalen for å slippe den bratte turen opp til Bjøråskaret. Vi hadde pakka med telt og skulle slå leir ved foten av veggen. Det ble rask endring i de planene da det blåste opp til storm, leiren ble derfor i bunnen av en bakke noen kilometer fra målet. Vi brukte dagen til å spotte ei fornuftig linje langs svakheter og opplagte vegvalg mens spenninga økte når vi innså hvor stor denne saken faktisk er. Delte opp veggen i seksjoner og gjorde antagelser på hvor lang tid vi ville bruke på de forskjellige partiene. Med tre mann på laget var vi klar over at det kunne bli vel tidkrevende, men vi måtte ivertfall prøve. Morgenen etter skrangla vi oss ut av teltet, forholdsvis gretne etter ei natt med null søvn og stiv kuling midt i fjeset. Vi var ute tidlig men likevel alt for sent skulle det vise seg. Vi traverserte ut i veggen via ei brearm og klatra opp en bratt flanke til et klippefelt før vi racka opp. Videre var det artig klatring i klippe og isopptak avbrutt av glaserte snøflanker, den forbannede vinden fører ivertfall til kjempeforfold! Vi gjorde unna noen taulengder til terrenget flater litt ut i ei diger snørenne. Et stykke oppe i renna var det bare å innse at det ville være bingo å fortsette, korte januardager og toppveggen som ruvet 300m over oss ga klar beskjed om at vi var for treige. Returen er lang, utsatt og det var sterk vind som pisket over toppskavvelen. Det ble rappelretur og kursen satt tilbake mot todalen. I det store bildet ble det et spedt forsøk, men isolert sett en bra tur tross alt. En dag i tøffe omgivelser og store formasjoner! Her er filmen : https://vimeo.com/85052868

Sikter til vi som går med tung sekk, og vil ha ski som har skikkelig spenn, med smørelomme. Kanskje er vi utdødd, kanskje jeg er alene om dette ønsket? Uansett, så har ikke jeg vært i stand til å finne ski med disse egenskapene siden 90-tallet. Mine første fjellski het Dynastar Montagne, var helt hvite med noen fargeklatter. Disse skiene var suverene til slik bruk, selv med 30 kg. sekk satt festesmurningen på lenge. Ble etter en del år lei av dem, i tillegg klarte jeg å lage en boble i belegget pga. for varmt strykejern. Fikk så tak i ett par Fisher E99, av den utgående , lyseblå typen. Suverene ski, litt mykere enn Dynastar, likevel holdt smurningen lenge. Den moroa varte 2 vintre, da knakk den ene, og sluttspennet forsvant En kompis hadde i mellomtiden kjøpt ett par E99, etter anbefaling fra meg. Fisher hadde da kommet med ny utgave, kort fortalt: De var ubrukelige til vår bruk. Han brukte dem noen turer, så byttet han ... Jeg skaffet deretter ett par Åsnes Rago, nå Amundsen, som iflg. produsenten "er utstyrt med en markert smørelomme for å bevare festevoksen lengst mulig. Dette er en lengdestiv ski som egner seg for trekking av pulk og turer med oppakning". (Fra Åsnes' hjemmeside.) Etter min mening så stemmer ikke dette. Kontaktet Åsnes ang. dette, og fikk til svar at slike ski som jeg trenger lages ikke lenger, fordi produsentene ville få så mange klager. Hva? Min klage tellet tydeligvis ikke, selv om jeg klagde på at skiene ikke var egnet til den bruken de er ment. I stedet er de redd for klager fra folk som ikke går med tung sekk. Forstå det den som kan...De siste årene har jeg hatt 4PD foran pulken, så Amundsen har fungert noenlunde. Den dagen jeg begynner med sekk igjen, for jeg ta med Dynastarskiene til en ekspert, og se om bobla i belegget kan fikses.

Som så ofte før når sekk eller antall kilo på ryggen blir temaet....Jeg føler meg plutselig som et pakkesel og forstår ikke helt hvordan "alle" andre klarer seg med langt mindre sekk og vekt på turer med varighet på en uke eller to eller tre..... Lurer på om jeg er i ferd med å akseptere at slik er det og sånn vil det bli.

Det stemmer at vi på Rønning har langspenn. Dette for at skiene da får bedre evne til å flyte oppe på snøen. Utenfor spor, så har vi ikke inntrykk av at det er samme behov for smørespenn Godt impregnerte ski klarer seg fint om det er litt vått, men det er ingen tvil om at de er på sitt beste i kuldegrader Ta gjerne kontakt med oss om det er ønsker om forskjellige tilpasninger. Det er godt mulig vi kan løse det, da diverse tilpasninger er noe av det vi skal satse på fremover. Det kan være f.eks materialvalg, utseende på tupp, inngravert navn, spenn osv Se også på vår nye hjemmeside (Som ikke er helt komplett enda), www.ronningski.no Ønsker dere uansett mange fine skiopplevelser i tiden fremover!

Godt poeng at en anojakke er enklere i bruk... Ellers synes jeg det er helt uforståelig at begge jakkene har to lommer nederst i front. Disse vil man jo aldri kunne bruke, med mindre man hverken har pulksele eller ryggsekk. De er i veien og er bare ekstra vekt.

Generellt sett mellom de to merkene har jeg best erfaring med Norrøna, mtp løsninger og holdbarhet. Av disse to jakkene ville jeg valgt Norrøna. Eller - jeg har valgt Norrøna. Den tåler åresvis med juling, holder godt, slites omtrent ikke. Det ser ut som løsningene på Norrøna-jakka er mer hensiktsmessig til realt tur-bruk. Og, bare det at det er en anojakke og ikke anorakk gjør valget enkelt for meg, om jeg skal velge igjen.

http://lovdata.no/dokument/HRSIV/avgjorelse/hr-2014-178-a Det er falt dom i saken om skiskolen på Hovden. Dommen sier nok så tydelig at det ikke er anledning til å ta betaling for ferdesl i friområder. Dette, selv om det er i forbindelse med kommersiell virksomhet. Dette er nok et skudd for baugen for en del som har sett for seg å ta avgift for å benytte løyper - det koster tross alt en del med lys og løypelegging. (64) Spørsmålet er så om andres kommersielle bruk av nedfartene likevel må regnes å være «til utilbørlig fortrengsel» for eierens bruk av området. Friluftsloven § 2 gir ferdselsrett uavhengig av formålet med ferdselen, og formålsbestemmelsen i § 1 gir heller ikke grunnlag for å avgrense mot kommersiell ferdsel. Tvert om kan kommersielt organisert friluftsliv bidra til å oppfylle lovens målsetting om å fremme friluftslivet som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet. Det må videre tillegges betydelig vekt at spørsmålet om å unnta kommersiell virksomhet fra allemannsretten ble behandlet av Stortinget i forbindelse med en revisjon av friluftsloven i 1996. I Innst.O.nr.60 (1995-1996) foreslo et mindretall å ta inn i loven en bestemmelse om at allemannsretten «er en individuell rett og gir ikke rett til kommersiell organisering av ferdsel uten grunneiers tillatelse». Dette ble avvist av flertallet. (65) Det er dermed ikke grunnlag for generelt å la kommersiell ferdsel falle utenfor allemannsretten, eller for å anse slik ferdsel for uten videre å være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre. Slik idrett og andre friluftsaktiviteter drives i våre dager, ville en slik avgrensning for øvrig lett kunne by på praktiske problemer. (66) Loven gir da etter mitt skjønn heller ikke grunnlag for likevel å anse kommersiell ferdsel for å være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker i de tilfellene der denne virksomheten konkurrerer om kundene med tilsvarende virksomhet fra grunneiers side. (67) Det kan nok være ulike syn på hvor rimelig dette er, særlig når den kommersielle ferdselen ikke skjer i urørt natur, men benytter utmark som grunneieren har tilrettelagt for denne type aktivitet. Ut fra det foreliggende rettskildebildet er det imidlertid klart at eier og bruker av grunnen også må respektere ferdsel som er ferdselen ellers er i samsvar med loven. Høyesteretttok også for seg spørsmålet om hva som er utmark. Og kom med noen klargjørende bemerkninger. (69) Så langt har jeg sett på de typiske nedfartene i alpinanlegg. Disse må altså anses som utmark med de følger det har for ferdselsretten, også i form av kommersiell virksomhet. I en del alpinanlegg vil det nok også være områder, for eksempel i bunnen av nedfartene eller ved mellomstasjoner, som etter lovens definisjon må regnes som innmark. Det er uklart i hvilken grad deler av Hovden Alpinsenter etter dette må regnes som innmark, og om Mosfjelds skiskolevirksomhet i så fall er avhengig av tilgang til disse områdene. Jeg skal derfor knytte noen bemerkninger til dette. (70) I utgangspunktet gjelder ikke allemannsretten i innmark. Ifølge friluftsloven § 3 kan likevel enhver ferdes til fots i innmark i den tid marken er frosset eller snelagt, unntatt i perioden 30. april til 14. oktober. Dette omfatter naturlig nok også bruk av ski. Unntak er bare gjort for «gårdsplass eller hustomt, inngjerdet hage eller park og annet for særskilt øyemed inngjerdet område hvor almenhetens vinterferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker». (71) I den grad de områdene av et alpinanlegg det her er tale om, ikke må regnes som «gårdsplass eller hustomt», er det altså et vilkår for unntak fra vinterferdselsretten at området er inngjerdet. Begrunnelsen for dette kravet er at det ellers vil være vanskelig å se hva slags mark det dreier seg om, jf. Ot.prp.nr.2 (1957) side 27. § 3 er neppe skrevet med henblikk på moderne skianlegg. Så klar som bestemmelsens ordlyd er, kan jeg likevel ikke se at det er rom for en utvidende fortolkning av unntaket til å gjelde områder som ikke er inngjerdet. (72) Min konklusjon blir altså at friluftslovens regler om fri ferdsel innebærer at Hovden Alpinsenter ikke kan nekte Mosfjeld å drive sin skiskolevirksomhet på alpinsenterets utmarksområder og på innmarksområder undergitt vinterferdselsrett

Det er førstehjelpsskrinet du snakker om. Dette var rep.settet. En helt annen diskusjon..

Jeg har et lite multiverktøy (ala Leatherman). En trådsnelle med sterk nylontråd og ei synål som passer. En liten rull med gaffatape (sånn sølvtape med vevde tråder i). Og til slutt en liten rull (1-2 meter) med tynn ståltråd. Saks har jeg uansett i førstehjelpsskrinet. Der har jeg også sportstape, som også kan brukes til preparasjoner. I tillegg har jeg alltid med meg en vanlig tollekniv (relativt liten type). Da har man det man trenger til ulike reparasjoner. Ser at det er nevnt ekstra stangledd over her. Jeg har ekstra rør for teltstangreparasjon liggende i trekket til teltet.

Hei igjen. Noe på spørsmål 2. Jeg kjørte fra Bjordalsbu til Breistølen 4 eller 5 ganger (-: . Fra Stardalsfjell hver gang skred hadde gått inn i Stardøla. Så langt det er mulig gå på østsiden av Stardøla og ikke i mørk . Resten er ikke problem. Du kan se det på http://skredkart.ngi.no/

Så den Håper det er et tegn.

@torti , ja jeg så den artikkelen. Gledelige nyheter for oss som liker å ha Brungmarka uberørt. Vi får krysse fingrene for det endelige vedtaket hos NVE. Hva gjelder føre der oppe har jeg spekulert sjøl, jeg regner med det er som ellers i fjellet i trøndelag, lite og knallhard snø, men kanskje akkurat nok til å sprade rundt med kortfeller. Blir spennende å høre hvordan ståa er hvis du drar inn til helga.

Hovedrom: 47 liter Lommer: 22 liter Foran: 3 liter Holder fint til ni dager.

Imponerende!

Har en sekk til hver anledning (litt gal på det område) - fra 5 til 95 liter, og pakker etter behov. Lettest og best til behovet. Veldig sjelden jeg har bruk for 95 literen, men nå er jo jeg sjelden på ukelange teltturer. Forskjellen er jo egentlig ikke så stor på 1 eller 7 overnattinger, på vekt og volum. Litt mere mat, bare...

Eller korteste vei, fra Breisetdalen! Kjør til Norefjord i Numedal. Litt sørover på vestsida av Norefjorden og opp til Juvsgrenda / Breiset. Begge forslagene til Anders Anton tar utgangspunkt i Veggli fjellstue / skisenter, kjør opp på fjellet i Veggli sentrum. Det er mange som pilker på Lufsjån om våren, så det må da være noe der. EirikW

Det er også fint å gå fra Småroi eller Imingen fjellstue. God tur!

Har ikke noe erfaring med fiske på Lufsjå. Det er to litt forskjellige ruter inn. Du kan gå opp til ... Og så innover derfra på østsiden av Storegrønut. Alternativt kan du gå opp skibakken og gå nordover når du kommer til krysset mot Daggrø og gå innover på vestsiden av Storegrønut. Litt hipp som happ hvilken rute man velger. Siste ruta er litt brattere i starten.

Her er en sammenligning mellom Topo Adventure og Norgeskart. Innstillingene på Adventurekartet er mest detaljer og mangelen på stedsnavn er like stor på alle målestokkene fra 1 km til 100 m. Samme gjelder mine to gps'er, 60CSx og 62s. Skulle likt å se hvor store forbedringer det er i Premium og Experience Pro kartene.

Det finnes ikke sammenlignbare kart over Norge (beregnet for GPS), som kan konkurere med Topo kartene. Still inn GPSen riktig, så får en det meste av navn. Og i 1:20 000 får en ennå mer. Jeg har bare 1:50 000 kart og har sjelden savnet info. Men en kan alltids ønske seg mer, men hva skal det koste? Det er da dyrt nok som det er.