Vinnerliste

Heldigvis, Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) avslo i dag for andre gang Nord-Norsk vindkrafts søknad om å bygge 75 gigant-vindturbiner i Norges største hubro-koloni på Sleneset i Lurøy kommune i Nordland, – En katastrofe, sier Arne Nærva En utbygging vil være en katastrofe for hele Helgelandskysten, mener han. – Det er veldig leit at de ikke ser at de sitter på en gullbarre. Det det vil bli mangel på i Europa er urørt natur. Jeg synes rett og slett de selger seg for billig, sier han. – Det vil nesten være blasfemi å bygge ut en vindmøllepark i dette området. Det vil være en katastrofe. Så ille mener Nævra utbyggingen er, at han er villig til å ty til sivil ulydighet. – Det er sjelden jeg sier noe sånt, men dette området er jeg villig til å ofre navn og rykte for. http://www.nrk.no/nordland/_-disse-vindmollene-er-blasfemi-1.11497568 Det synes som om apetitten på miljøfiendtlig eletrisk kraft er enorm. Arne Nærva vil bruke sivil ulydighet i tilfelle utbygging. Det er ha nok ikke alene om.

Som kjent planlegger vi et treff på Finse senere i vinter - og noen av oss planlegger ymse skiturer i den forbindelse. På chatten har diskusjonen gått att og fram om mulige planleggingsalternativer og turer - helst i Trøndelag. Men slik forholdene er der sør er det mer skogbrann (!) eller is enn skiføre. Vi fant derfor ut at sørlige delen av Helgeland burde være et godt alternativ - nærmere bestemt ved Fiplingvatnet og Bæråsen. Jeg er etter hvert blitt veldig godt kjent i dette området og har gått turen flere ganger både sommerstid og vinterstid. Vi har også hytte her. Den planlagte ruten ble også gått på sommeren for noen få år siden av meg og @TL her på forumet - den beskrivelsen finner man her. Her kommer altså noen få ord og bilder fra en kjempefin turhelg jeg, @graham og @Henrik Hadde nå denne siste turhelgen i januar. I grove trekk fulgt vi altså samme ruten som den gangen - med unntak av det var noe lengre i begge ender. Karene ankommer hytta på Torsdagen og etter en bedre middag - og mye jabbing utover kvelden - ble det noe langt utpå dagen før vi kom oss avgårde. Vi er i slutten av Januar og egentlig burde vi vel kanskje vært tidligere pån for å komme i gang i rett tid. Samtidig er det ikke noe stress siden vi har 2 dager på denne turen - som er omtrent 25-26 km De fleste bildene i denne rapporten er tatt av @graham Det er rimelig kald værtype. Østavind - og temperaturen varierer mellom minus 6 til ned mot minus 19°. Når det er på kaldeste er det lite vind, men en trekk er det jo. Værtypen har medført at føret er ekstremt hardt. Skare og is og de fleste steder bærer snøen selv en tung mann i skisko. Vi starter turen ved å kjøre en bil til Bæråseenden - og returnerer og starter altså skituren ved Ørnoddtjønna - for de som er lokalkjent. Det er møteplasser å sette bilene på og det er ingen fare for at det skal komme snø med det første Vi ser her tilbake og sørover - i mot Kvannfjellet - og bak der ligger også Tomasvann og Storelvhøgda - der vi startet forrige forumtreff. Det er virkelig en flott dag - og det har vært mange slike i det siste. Vi finner ut at det er best å gå med kortfeller denne turen. Om vi prøver å smøre går smurningen av i løpet av ganske kort tid. Vi går ca 5-6 km bortover Bæråsen før det begynner å mørkne og vi slår opp teltet på en høvelig plass. @graham lager en flott kuldegrop i forteltet så vi kan stå og lage mat og etter hvert ta av klær osv når vi skal legge oss. Gryteretten til @Henrik smakte fortreffelig. Vi lagde alt klart kvelden før - så det var bare å varme opp "klumpen i gryta" når vi skulle spise Et lite bål ble det også , men vanskelig å få det til å brenne skikkelig og lenge i den dype snøen. Det ble tidlig kveld i teltet. Nå vi holder på å køye ringer en kar som har sett bilene våre og som lurte på om vi var i nød i fjellet siden vi hadde bilene parkert der. Han hadde søkt opp navnet mitt etter bilnummeret... ***************************************************************************************************** Neste morgen var vi oppe i rett tid, men vi brukte uforholdsmessig mye tid på å smelte snø. Dette burde vi selvsagt gjort på kvelden, men det vet vi altså til neste gang og også noe med poenget med turen. Å få inn gode rutiner. Vi er i gang utpå formiddagen og har ca 2 mil med flott terreng foran oss. Mot slutten er det mer kupert og her har jeg surret med retningen et par ganger før, men mener det skal gå greit selv om det da vil være langt utpå ettermiddagen. Det er mørkt kl 1630. Uansett er det vei rett på nedsiden av der vi går på ski så ved krise kan vi gå ned til en vei og gå til parkeringen derifra. Et lite hint om hvilket flott turområde dette er. Vi har veldig god glid og festet og snøen er mye bedre oppå her enn lenger nede i starten av turen. @graham smører skiene Henrik i siget Mobildekning er det også hele veien Jeg klarer å knekke en stav her så de siste 2 timene blir ganske harde for min del - men jeg kan vel som vanlig unnskylde meg med at jeg er øyværing! På slutten av dagen blir terrenget mer vanskelig å finne frem i - snøscootersporene går i alle retninger og det er ikke noe mønster å finne. Vi må av med skiene og gå ned gjennom en skog og ned på en myr som jeg kjenner igjen - og derifra er det er plankekjøring rette veien inn mot der bilen står parkert. Men det er stupende mørkt når vi kommer frem. Temperaturen har gått betydelig opp underveis og er bare minus 3 når vi er fremme ved bilen - men betydelig østavind. Ved ankomst hytta på kvelden blir det badstu og dusj og masse hvalbiff med god drikke til. ********************************************************************************************************* Siste dagen - altså søndagen - benytter vi sjansen til å ta en tur oppi Simskaret. Statskog har en åpen hytta ca 6-7 km skitur opp fra vinterparkeringen for Børgefjell, og det kan være fint å strekke litt på kroppen etter den harde økten dagen før. Henrik og jeg helt i starten av turen. Det er veldig hardt og isete. Jeg velger etter hvert å gå uten feller og kliner noe voks under skiene, men de andre går med feller. Det blir hipp som happ. Kvigtinden ligger så flott i det fjerne der. For noen år siden var jeg på toppen der på dagstur fra sommerparkeringen. Vi ser Biseggskardet oppover. Det er minus 7° ute og noe vind. Det har ikke vært noen som har skrevet i hytteboken siden November i fjor, men dagsbesøkende har det nok helt sikkert vært her. Vi tar fellebilde med mobilen og med Graham sitt kamera samtidig - ikke tvil om hvilket som ble best Vi renner ned til veien igjen - de ca 6-7 km, på bare en times tid! Takk for en fin turhelg. Planlagt fikk vi også gjort!

Det er oftest slik at når en filmer på tur så er det uttopping, godstemninga, djerve støt og selvforherligelse det går i. Må jo bare innrømme det. Ofte har jeg mer eller mindre ignorert kameraet når situasjonen blir slik at en uforutsett retur er et faktum. Som regel blir det slik fordi en velger å snu i seneste laget, når været og mørkret har gjort sitt inntog, denne gangen var nederlaget så åpenbart at vi valgte å snu med god margin. Dermed ble det en baile-film gitt. Denne gjengen http://olsendriver.blogspot.no/ er dyktige på å dokumentere både suksess og sure nederlag, en god inspirasjon for de fleste av oss som fokuserer på å skryte av velykkede turer. Snefjell Nordvegg. Til en forandring ble ikke angrepspunktet fra Innerdalen, men fra Todalen for å slippe den bratte turen opp til Bjøråskaret. Vi hadde pakka med telt og skulle slå leir ved foten av veggen. Det ble rask endring i de planene da det blåste opp til storm, leiren ble derfor i bunnen av en bakke noen kilometer fra målet. Vi brukte dagen til å spotte ei fornuftig linje langs svakheter og opplagte vegvalg mens spenninga økte når vi innså hvor stor denne saken faktisk er. Delte opp veggen i seksjoner og gjorde antagelser på hvor lang tid vi ville bruke på de forskjellige partiene. Med tre mann på laget var vi klar over at det kunne bli vel tidkrevende, men vi måtte ivertfall prøve. Morgenen etter skrangla vi oss ut av teltet, forholdsvis gretne etter ei natt med null søvn og stiv kuling midt i fjeset. Vi var ute tidlig men likevel alt for sent skulle det vise seg. Vi traverserte ut i veggen via ei brearm og klatra opp en bratt flanke til et klippefelt før vi racka opp. Videre var det artig klatring i klippe og isopptak avbrutt av glaserte snøflanker, den forbannede vinden fører ivertfall til kjempeforfold! Vi gjorde unna noen taulengder til terrenget flater litt ut i ei diger snørenne. Et stykke oppe i renna var det bare å innse at det ville være bingo å fortsette, korte januardager og toppveggen som ruvet 300m over oss ga klar beskjed om at vi var for treige. Returen er lang, utsatt og det var sterk vind som pisket over toppskavvelen. Det ble rappelretur og kursen satt tilbake mot todalen. I det store bildet ble det et spedt forsøk, men isolert sett en bra tur tross alt. En dag i tøffe omgivelser og store formasjoner! Her er filmen : https://vimeo.com/85052868

Jeg håper å kanskje få en tur dit i helga, i så fall skal jeg gi rapport. For øvrig en liten seier i dag: http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article9033993.ece

Imponerende!

Mange takk for det! At tråden min er til inspirasjon for andre turfolk og veidemenn, ser jeg kun på som positivt. I tillegg liker jeg å reklamere for landsdelen min, som jeg er umåtelig stolt av. Det blir jevnlig påfyll etterhvert som man beveger seg ut på flere turer, ikke vær redd for det!

De randoneebindingene er sidestabile nok, men du ville aldri finne på å kjøre telemark med dem fordi de er hengslet og ikke gir noen motstand mot den skoen hvor hælen løftes.. Og det er nettopp det som er poenget. BC-bindingen er hengslet. Den gir ikke nok motstand. Med en 75mm støvel blir motstanden gradvis større, og man kan kontrollere bakerste ski mye bedre. Sideveis kan BC-støvler være like stabile, og vel så det.

Jaudå. Det hele startet med en liten tråd her på forumet. Lars87 skulle til Høgevarde, og ville ha selskap på turen dit. Jeg er ikke vond å be, spesielt når det er snakk om en av regionens mest spektakulære fjelltopper, og muligheten for å blir kjørt dit i bil Det var da snakk om en enkel overnatting, lørdag til søndag, siste helgen i januar. Men når fredagen kom, meldte yr bare dårligere og dårligere vær. Ved siste sjekk stod det 16m/s og en del snø. Full storm på utsatte plasser. Jeg ringte Lars, og vi ble omsider enig om å feige ut. Men vi skulle nå på tur, og Lars foreslo Skrimfjella, med Sørmyrseter som en fin hytte. Det ville være fare for å måtte gå i litt snø, men det skulle være preparert et godt stykke. Så med godt mot møttes vi på Storo, fylte bensin på Toyotaen, og kjørte på sørover. Lars var litt skeptisk til hvordan man skulle komme opp til parkeringa på Omholtsetra, men jeg hadde trua, og tenkte ikke så mye mer over det. Først måtte vi uansett innom Sport 1 i Hvittingfoss for å kjøpe kart. Så etter et par feilkjøringer og litt fram og tilbake, kom vi fram til bommen og den berykta bakken opp til Omholtsetra. Vi kom oss greit oppover bakkene, til tross for at vi måtte stoppe en gang. Men så begynte bilen å slite, ikke så veldig langt unna toppen. Her måtte jeg ut for å prøve å dytte oss i gang, men etter mange forsøk, måtte vi gi tapt, og rygget ned og ut bommen igjen. Da var det bare å parkere bilen der, gjøre klar tinga og forberede seg på en litt ekstra lang tur opp til skiløypene. Men da kommer det en rørlegger som sliter litt med å komme seg igjennom bommen. Lars spør pent om vi kan få sitte på, da vi ikke klarte å komme oss opp med vår egen bil. Vi betalte bommen, og vips, så hadde vi ski på beina i skiløypene ved Omholt. Da var det bare å tråkke på. Vi hadde tapt mer tid av dagen enn vi hadde sett for oss, og så helst at vi kom fram til Sørmyrseter før solnedgang. Føret var flott, og det var forholdsvis nypreppa løyper. Det var litt merkelig skilting til tider, men vi fant ut at vi var på riktig vei etter hvert. Når vi kom halvveis, var vi redd de preparerte løypene skulle ta slutt. Vi hadde allerede vågd oss litt ut i snøen, og funnet det nærmeste håpløst å tråkke i, men heldigvis så det ut til å være preparert over Fantefjell. Da så ting lysere ut enn det hadde gjort på en stund, og vi peisa på mot Sørmyrseter. På toppen av Fantefjell derimot hadde preppemaskinen snudd, og det var heller ingen spor av andre mennesker der oppe. Vi prøvde oss ut i terrenget, men med snø opp til lårene, og rød-merking som var dekt av snø, bestemt vi oss for å snu og gå til Ivarsbu. Der ville det i verste fall bli 700 meter å traske i snøen, noe som er helt overkommelig. Tok ikke lang tid før vi kom til avstikkeren til Ivarsbu, og til var store glede var den scooterkjørt(jada, scooter er dritt, men også litt digg av og til ). På Ivarsbu var det to fedre med sønner, samt noen andre folk på de andre hyttene. Alt i alt var det vel egentlig fullt, noe de gamle kara som var innom aldri hadde sett før. Vi fikk kastet sekkene fra oss, skrev oss inn i besøksprotokollen, og tok en siste runde i skiløypene mens solen gikk ned bak det tunge skylaget. Utpå kvelden, når hytta var blitt varm(tok tid, var 3 uker siden sist noen hadde vært der), ble det jegergryte med reinkjøtt, og en flaske rødvin foran peisen. Og akkurat passe sliten i beina Av og til er det digg å være på hytte også. Neste morgen sov vi så lenge vi følte for. Spiste en enkel frokost, pakket sakene, ryddet opp, og dro hjemover. Tok omveien hjem, så vi fikk noen km på skia den dagen. Her er et par bilder fra turen hjem på søndagen: Vi fikk jo også en skikkelig artig alpinbakke ned veien til bommen når vi kom tilbake til Omholtsetra. En fin tur til et flott område. Skrimfjella kan anbefales. Halvannen time fra Oslo er ikke lange biten, og jeg har inntrykk av at det er lite folk her.

Pakket sekken lett for denne tredagersturen. Gikk fra Gautestad i Evje og Hornnes kommune og retning nordover. På heiene mellom Setesdal og Tovdal. Terrenget er svært kuppert og noe vanskelig framkommelig. En kilometer på kartet blir gjerne to i terrenget. Etter en uke med mye vind og snødryss hjalp det å gå på toppene og kollene der det var mest avblåst. Søkte bare ned i dalene hvor det står urskog for å fyre bål og bygge barhytte. Fordel her med lett sekk i dette vanskelige terrenget. Her kan man egentlig gå til Skafsåheia, 10 mil lenger nord uten å treffe på veg. Det ble forsøkt på 80 tallet å legge vei over her mellom Setesdal og Tovdal, men heldigvis hadde daværende miljøvernminister Torbjørn Berntsen baller nok til å stoppe prosjektet. Tredje dagen traff jeg på kraftlinjer og bøyda da mot vest og kom ned til Bygland etter en fin tur. Gikk uten kart og kompass. Hadde lagt inn 8 waypoints på min gamle eTrek GPS som jeg lovet madammen å gå innom. Hadde heller ikke mobiltelefon så jeg måtte være på Bygland før torsdag klokka 1700 ellers trykket hun på den store knappen. Temperatur stort sett mellom minus 7 og minus 10 med en skarp austavind og sno. Nare som det kalles her. Rakk tidsfristen med god margin. Fikk også tid til å fylle på med noen etterlengtede kalorier på butikken i Bygland... Pakket sekken med følgende: Helsport Spiterstulen Sovepose 1100 gram Grevling Soveposesekk 450 gram Underlagsmatte Skum 350 gram Thermarest Neo Air Underlagsmatte 450 gram Anna Ullbukse 400 gram Fleece Genser 500 gram Ullsokker og Vindvotter 250 gram GPS, Hodelykt med extra Batterier 400 gram Gryte med holder, skje, fyrstikker, tannbørste/krem 250 gram Kniv og sag 450 gram Fotoapparat 250 gram Pocket bok 250 gram Tørkerull 50 gram 3 sjokoladeplater a 200 gram. Tot 3350 kcal 600 gram 3 stk Real Turmat Tot. 1796 kcal 450 gram 2 halvlitre flaske vann 1050 gram Tørr never 50 gram Startvekt: 7300 gram i sekken som var en 48 liters Gregory Alpinisto, vekt 1640 gram. På kroppen: Unnik, Brynje bukse netting, Norønna Trollveggen Goretex bukse, tynne ullsokker, Garmont ski sko,Berghaus Gamasjer, Brynje trøye netting, Dovre tynn ulltrøye, Bergans bommulsannorakk anno 1972, Ullhals,Ullvotter og Lue. Ski: Åsnes Amundsen med 40 cm felle. Swix skistaver. Tørrfuru som ble ribbet til Luncbål: Hellar langs ruta, som kunne ha passet til overnatting dersom den hadde kommet senere på dagen: Barhytte og bål. Bedre enn det flotteste hotellrom.... Forsøk på en selfie i urskogen falt ikke helt heldig ut : God Tur !!

Er det noen som har vært i Brungmarka i det siste, og vet om det er mulig å gå på føttene der? Evt. med brodder? Eller er det ski som gjelder til tross for en snøfattig vinter her i Midt-Norge?

Hehe...er det jeg prøver å fortelle bikkja mi når han ligger med understellet begravet i snøen.

Skal få fikset de bildene når jeg får funnet fram den pcen de ligger på det er imageshackbrukeren min som har streika. Jeg er ikke helt sikker på akkurat hvor lenge fisken holder seg når man salter, men også da kommer det veldig an på temperatur og mengden salt. Hvis du salter veldig mye holder den seg naturlig nok lengre, men det er fult mulig å salte så mye at den blir ødelagt. Det finnes anbefalinger på gram salt pr kg fisk, men jeg bruker bare å ta det på slump. Hvis det er snø tilgjengelig salter jeg bare litt for så å grave fisken ned i snøen.

@torti , ja jeg så den artikkelen. Gledelige nyheter for oss som liker å ha Brungmarka uberørt. Vi får krysse fingrene for det endelige vedtaket hos NVE. Hva gjelder føre der oppe har jeg spekulert sjøl, jeg regner med det er som ellers i fjellet i trøndelag, lite og knallhard snø, men kanskje akkurat nok til å sprade rundt med kortfeller. Blir spennende å høre hvordan ståa er hvis du drar inn til helga.

Det som gjør at jeg vurderer en større sekk er det at jeg har en valp som skal være med på tur og ikke en voksen. Så jeg har ikke noen som kan kløve og bære litt for meg. Også er det jo aldri feil å handle friluftsutsyr

Vi fant frem hodelykter og brodder og kjørte oppi Bymarka, kveldstur til Dreiers Minne stod på programmet i kveld. Det var mye is på myrene, men med brodder var det null problem. Stormen Ivar hadde herjet mye ved hytta, men heldigvis hadde selve hytta berget godt. Tre hadde falt på begge sider, kloss inntil. Vi hadde med varme pølser på termos, litt sen middag i dag, men veldig koselig. Levende lys og 2 grader inne -3 ute. Egentlig hadde vi tenkt å grille utenfor hytta, men det er bålforbud i hele fylket og det er nok lurt så tørt som det er overalt. Vi hadde hele skogen for oss selv, stille og fredelig å vandre i mørket.

Det var fint at den ikke finnes i 65l også. Da hadde jeg nok fått fryktelig lyst på en i 65 liter i tillegg, siden den er så god å gå med.

På ukesturer med telt og mat til en uke og mye fiskeutstyr, bruker jeg en stor og tung pakkerammesekk med flere kg i egenvekt. Tror den er rundt 100 liter. Den er da stor nok til at jeg har god plass til alt jeg trenger. På korte teltturer (mindre mat) og til hytteturer bruker jeg en ca 65liters sekk som er lett i egenvekt. Min sekk har ingen sidelommer, så jeg ofte monterer 2 stykk på utsiden, siden det er veldig praktisk å ha ting lett tilgjengelig. På dagsturer har jeg en altfor liten sekk som alltid er proppfullt. Husker ikke hvor stor den er. Burde kjøpe meg en litt større sekk. Edit: endret 100 kg til 100 liter. Var en skrivefeil.

Fine ørreter på siste tur også Denne tråden er som vitaminer på turiveren, flott natur og flotte bilder. Lurer nesten på om jeg er bosatt i feil landsdel Håper du fortsetter å dele dine turer med oss, gode turrapporter er gull verdt for forumet.

Jeg kjenner kun første delen, fra Stilla mit Iesjavri, om sommeren. Veien dit er en bilvei, i hvert fall til første turisthytte. Når det gjelder transport tar vi ofte taxi fra Alta mot Stilla, men har gode erfaringer med å haike tilbake, til tross for stooore sekker. Folk er hjelpsomme i trakter med dårlig OT.

Hei. Har tenkt å gå den turen selv også, har bare ikke funnet ut når;) send en pm om du behøver transport opp til Stilla, det lar seg nok ordne:)

Sekker fra 5 liter opptil 75 liter - solgte min 125 liter som ble litt for mye Bruker vel mest 25 liter til dagsturer og 45/65 til helgeturer og 75 til noen dager xtra med en del utstyr "strappa" til yttersia av sekken ellers litt variasjon vinterstid og xtremtnedbørsdager

Det e greit skiterreng et godt stykke nedover stilladalen, men ikkje skuterløype. D e skuterløype frå Stilla og heilt inn t Karasjok, men det e fullt mulig å avslutt/begynn turen der som veien kryssa skuterløypa litt utfor karasjok. Sånn som eg huska turen va det veldig lange bakka siste stykket ned mot karasjok, ikkje nokka eg ville begynt med hvis eg sku ha starta i karasjok, men d va passe tungt ned og, med taudrag på pulken og stålis i skuterløypa, så d kan kanskje vær enklar å gå opp der? Ska du ligg i telt eller gå mellom fjellstuen? Den korteste etappen blir stilla-jotka, (trur eg) så hvis du får en sein start e d kanskje greit å begynn i stilla. Eg har ikkje gått turen på sommern, men eg veit at der e delvis t-merka mellom de to dnt-hytten, og så e d nok merka litt mellom fjellstuen, muligens også nån barmarksløype? D e jo den gamle postveien, så sti e der nok. Ta gjerne kontakt hvis du lura på fleire ting, eg kan forhør meg litt me folk som har meir peiling.

Du vil jo få et annen trøkk over skien med en 75mm binding. Sålen vil jo være med å presse skia ned når du løfter hælen. ...Crispi Svartisen ser jo interessant ut. Om den ikke er for stiv da. Ellers skjønner jeg ikke at ingen har laga en BCstøver med mulighet for kabel/Kandahar oppsett i tillegg til tåbindingen noe ala Voilé 3pin.

Første titt på nyflagget

Personlig har jeg hunden(e) inne sammen med meg. God varmekilde, kos også liker jeg å ha de nær meg.

Hadde bare alle norske jenter anno 2014 vært som disse to! Det går tusen moderne speilfotograferende facebook-bimboer for hver av søstrene Thybo! Kudos til NRK for å ha laget et fantastisk program som viser fram Nord-Norge og jenter som gjør meg faen så stolt av å komme herfra! Har for øvrig møtt den ene av tvillingene, et veldig trivelig førsteinntrykk!

Ta dere en tur ut å spaser en tur heller...

Hei! Det er mye fisk der og god produksjon så bestanden der inne tar ikke skade av at man drar en storfangst i ny og ne. Har derfor ikke vurdert å gjenutsette fisken der nei. Kvaliteten er utsøkt og jeg skal faktisk spise noen av de fiskene i kveld! Det er mye bedre enn oppdretslaks!