Vinnerliste

Vinteren er en fantastisk tid på året, både for liten og stor, og i dag var barnebarnet og jeg på en kort skitur på Biejordene i Arendal. Selv om friluftsrusen er størst når jeg kan vandre med telt og sovepose langt innover skog og hei, er det allikevel lite som slår det å ta med seg de små håpefulle på korte opplevelsesturer som denne. La de i tidlig alder få kjenne på bållukta og varmen det gir på en ellers kald vinterdag. Jeg tror det er fine opplevelser som gir de små en god ballast, og ruster de bedre til utfordringene som kommer senere i livet.

Jaudå. Det hele startet med en liten tråd her på forumet. Lars87 skulle til Høgevarde, og ville ha selskap på turen dit. Jeg er ikke vond å be, spesielt når det er snakk om en av regionens mest spektakulære fjelltopper, og muligheten for å blir kjørt dit i bil Det var da snakk om en enkel overnatting, lørdag til søndag, siste helgen i januar. Men når fredagen kom, meldte yr bare dårligere og dårligere vær. Ved siste sjekk stod det 16m/s og en del snø. Full storm på utsatte plasser. Jeg ringte Lars, og vi ble omsider enig om å feige ut. Men vi skulle nå på tur, og Lars foreslo Skrimfjella, med Sørmyrseter som en fin hytte. Det ville være fare for å måtte gå i litt snø, men det skulle være preparert et godt stykke. Så med godt mot møttes vi på Storo, fylte bensin på Toyotaen, og kjørte på sørover. Lars var litt skeptisk til hvordan man skulle komme opp til parkeringa på Omholtsetra, men jeg hadde trua, og tenkte ikke så mye mer over det. Først måtte vi uansett innom Sport 1 i Hvittingfoss for å kjøpe kart. Så etter et par feilkjøringer og litt fram og tilbake, kom vi fram til bommen og den berykta bakken opp til Omholtsetra. Vi kom oss greit oppover bakkene, til tross for at vi måtte stoppe en gang. Men så begynte bilen å slite, ikke så veldig langt unna toppen. Her måtte jeg ut for å prøve å dytte oss i gang, men etter mange forsøk, måtte vi gi tapt, og rygget ned og ut bommen igjen. Da var det bare å parkere bilen der, gjøre klar tinga og forberede seg på en litt ekstra lang tur opp til skiløypene. Men da kommer det en rørlegger som sliter litt med å komme seg igjennom bommen. Lars spør pent om vi kan få sitte på, da vi ikke klarte å komme oss opp med vår egen bil. Vi betalte bommen, og vips, så hadde vi ski på beina i skiløypene ved Omholt. Da var det bare å tråkke på. Vi hadde tapt mer tid av dagen enn vi hadde sett for oss, og så helst at vi kom fram til Sørmyrseter før solnedgang. Føret var flott, og det var forholdsvis nypreppa løyper. Det var litt merkelig skilting til tider, men vi fant ut at vi var på riktig vei etter hvert. Når vi kom halvveis, var vi redd de preparerte løypene skulle ta slutt. Vi hadde allerede vågd oss litt ut i snøen, og funnet det nærmeste håpløst å tråkke i, men heldigvis så det ut til å være preparert over Fantefjell. Da så ting lysere ut enn det hadde gjort på en stund, og vi peisa på mot Sørmyrseter. På toppen av Fantefjell derimot hadde preppemaskinen snudd, og det var heller ingen spor av andre mennesker der oppe. Vi prøvde oss ut i terrenget, men med snø opp til lårene, og rød-merking som var dekt av snø, bestemt vi oss for å snu og gå til Ivarsbu. Der ville det i verste fall bli 700 meter å traske i snøen, noe som er helt overkommelig. Tok ikke lang tid før vi kom til avstikkeren til Ivarsbu, og til var store glede var den scooterkjørt(jada, scooter er dritt, men også litt digg av og til ). På Ivarsbu var det to fedre med sønner, samt noen andre folk på de andre hyttene. Alt i alt var det vel egentlig fullt, noe de gamle kara som var innom aldri hadde sett før. Vi fikk kastet sekkene fra oss, skrev oss inn i besøksprotokollen, og tok en siste runde i skiløypene mens solen gikk ned bak det tunge skylaget. Utpå kvelden, når hytta var blitt varm(tok tid, var 3 uker siden sist noen hadde vært der), ble det jegergryte med reinkjøtt, og en flaske rødvin foran peisen. Og akkurat passe sliten i beina Av og til er det digg å være på hytte også. Neste morgen sov vi så lenge vi følte for. Spiste en enkel frokost, pakket sakene, ryddet opp, og dro hjemover. Tok omveien hjem, så vi fikk noen km på skia den dagen. Her er et par bilder fra turen hjem på søndagen: Vi fikk jo også en skikkelig artig alpinbakke ned veien til bommen når vi kom tilbake til Omholtsetra. En fin tur til et flott område. Skrimfjella kan anbefales. Halvannen time fra Oslo er ikke lange biten, og jeg har inntrykk av at det er lite folk her.

Første titt på nyflagget

Det er fortsatt noen uker eller kanskje måneder til neste gang jeg får dratt på fjelltur. Så hvorfor ikke legge ut noen bilder fra en tur som var? Selve ruta er det ikke så mye å si om, jeg gikk fra Finse til Finnsbergvatnet, deretter til Krækkjahytta, før jeg svingte ned mot Kjeldedalen, via Olavsbuvatna og til Halne. Fra Halne over til Krækkjahytta igjen og videre mot Haugastøl. Tre dager, alle nettene i telt og med lett oppakning. Mye sau og tyskere i fjellet. Turen starter på Finse. Oppover bakkene, med Jøkulen i vest. Sti sørover, mot Kjeldebu. Playa de la Hardangervidda. Finnsbergvannet. Fikk ikke noe fisk, mulig det er bedre for røyefiske om vinteren? En klisje, men likevel. Det klassiske teltbildet. Drageidfjorden åpenbarer seg. Dalboretjønna i Kjeldedalen. Her var det fisk, men stor var den ikke. Tyskere på tur. Mange tyskere. Disse hadde knukket teltstangen og gjorde store øyne da jeg dro opp reservedel og gaffateip fra sekken. Jeg forklarte dem at det lønnet seg å være forberedt. Ga dem en adresse de kunne sende stangdelen, men den så jeg aldri noe til. Jaja. Jeg husker det regnet en del, men det var ikke store nedbørsmengder.Sekken var lett, godt under ti kilo. Underveis ble det flere stopp med rømmegrøt på Halne Fjellstue og shopping av sjokolade og potetgull på Krækkjahytta. En prat med den sure bestyreren ble det også. Alt i alt en fin tur.

En tur til Brusaknuten (jærens høyeste punkt), men det var nesten i grenseland hva angår vinden.....

Vinterfjellet er ikke noe for meg, så jeg holder meg stort sett i skogen om vinteren. Er så heldig at jeg kan gå 5-6 minutter hjemmefra, og vips er jeg på parkeringsplassen der jeg uansett måtte ha parkert for å gå videre innover marka. Estenstadmarka er så godt som snøfri med unntak av lysløypene der det ligger en del is etter tråkkemaskinas herjinger tidligere i vinter. Når sant skal sies, synes jeg det er superdeilig å kunne gå til fots i skogen. Savner ikke skiene et sekund Så til tross for surt vær her i bartebyen, går turen ut i marka både lørdager og søndager. Dårlig vær er som kjent aller dårligst sett fra sofan.

Dagens trimtur ble en tur på Posten. På brøytede veger med ski og korte feller. Totalt 8 km og 150 høydemetere. Traff ingen interresante mennesker, kun folk som klagde på vinden, snøen og kuldegradene. Er vi blitt et folk av klimahypokondere ??

Siden jeg har brukt helgen på hytta på Øyfjell i Telemark, gikk turen i området rundt der. Hadde endel å gjøre på hytta, så det ble ikke lange turen, men for noen forhold! Drøy halvmeter puddersnø oppå en meter mer kompakt snø gjordet det tungt å gå, og morsomt å kjøre ned. Å dra pulk full av gassdunker og batteri hjemover var heller ingen piknik... Hytta i vinterdrakt Lette taket for litt snø... God fyr i den gamle komfyren. Kaffe må man ha! Fruen i snødrevet. Snødde tett hele helgen. Tungt i løssnøen...

Her på forumet er det mange membranhatere, virker det som... Men til helårsbruk syntes jeg helt klart at membranplagg er desidert best og tryggest. Typen membran har vel strengt tatt lite å si for slitestyrken på plagget. Det er det ytterstoffet og konstruksjonen av plagget som avgjør. Her er hovedforskjellene mellom Gore-Tex og dri3: Vannsøyle (vanntetthet): Gore-Tex: 28 000 mm dri3: 20 000 mm Pusteegenskaper: dri3: 20 000 g/m^2/24 timer Gore-Tex: 21 193 g/m^2/24 timer Det er forskjellige definisjoner på hva som er vanntett, men en vannsøyle på 10 000 mm kan vel trygt sies å være vanntett. I laben så gjør Gore-Tex det bedre. Men det finnes dog flere typer Gore-Tex, som Gore-Tex Pro, Active (tidligere Paclite), og bare vanlig Gore-Tex. Slik jeg har skjønt det brukes samme membran i alle disse plaggene, men det er forskjellige retningslinjer og krav som stilles til hvert plagg de forskjellige kategoriene. Gore-Tex-Active-plagg skal veie lite og ha gode pusteegenskaper, dvs det brukes mindre lim mellom lagene (ytterstoff-membran-beskyttende innerstoff). Gore-Tex Pro stiller strenge krav til slitestyrke, og trenger ikke puste like bra som active. Uansett valg av membran så puster det ikke særlig godt, og når helt klart ikke forventningene til mange her på forumet. Du må nesten bare være inneforstått med at du kommer til å bli klam, særlig hvis du ikke lufter, og særlig hvis du ikke impregnerer plagget ditt ofte nok. Når du ser at vannet trekker inn i stoffet, istedet for å prelle av kommer plagget hvertall ikke til å puste, da de små porene som slipper fuktigheten ut er helt tette, og du blir våt innvendig. Derfor er det viktig å impregnere og ikke minst vaske (skitt tetter også porer) plagget ofte. Det er en myte at du ikke skal vaske skallplagg. Nå har ikke jeg brukt Gore-Tex i jakke eller bukse på mange år, men har brukt dri3 og Dermizax (Bergans sin membran. Ganske lik dri3, men ikke det samme) en del. Har hatt Norrøna Trollveggen Dri3 i snart 3 år, og den har holdt meg tørr og glad like lenge. Det er en slitesterk jakke (og buksa er også ganske slitesterk). Angående skall vs. syntet eller bomull, så er fordelen med skall at det veier lite og holder deg tørr i dårlig vær (gitt at du behandler klærne dine riktig). Personlig klarer jeg å ungå å smelte min skallbekledning, men ikke alle er like forsiktige. På vinteren og på dagsturer med klart vær bruker jeg gjerne plagg som puster bedre, men skallplagg er absolutt en nødvendighet i den landsdelen jeg holder til i.

Jepp, begynner å føle meg som klimahypokonder her i trøndelagen Nesten ingen snø, masse vind hver dag - og ganske mye sol. Uvanlig vinter, og i dag ble det meldt om 3 uker med samme vær fremover i Adressa. Hurra? Gårsdagens tur rundt Kobberdammen var koselig, vi gikk på nesten bar sti, kun litt is her og der. Ved den lille broa så det ganske vinterlig ut, resten rundt dammen var mer vårlig. Vi gikk ganske tidlig på tur for å spise frokost ute, og dermed slapp vi unna vinden som økte på utover dagen. Helt fritt for folk var det også. Sola skinte, iallfall der den såvidt kom seg over trærne. Vi kjørte innom Utsikten og knipset litt på vei hjem, og så at det er ganske mye is i deler av Nidelva.

En grei tur på tross av kuldegrader og vind. Etter en tur til det store utland, måtte det bli en søndagstur. Som så ofte før, snakket jeg med broderen i telefonen på morgenen. Hvor i hekkan ville det være mulig å gå søndagsturen denne gangen? Det blåste stikker og strå. Vinden kom – som den har gjort i svært mange dager – fra øst. Opp mot 16-17 ms. Liten kuling med andre ord. Det var kuldegrader, og selv om det ikke var mange av sorten, så blir det kaldt med så pass sterk vind. I tillegg til vind og kulde, hadde det kommet snø. Nå var snøen blåst i fenner, men ute på flate Jæren var det tross alt hvitt. Snø har en lei tendens til å dekke is, og gi ugreie overraskelser. Ikke noe for gamlinger. Broderen var skeptisk. Han trodde mest på en spasertur i nærområdet. Jeg mente det ville være mulig å komme rundt Lifjell nok en gang. Det virket som om det var mindre snø innover mot byen, og turen rundt Lifjell går godt beskyttet mot vind. Med unntak av aller øverst…. Nå er det alltid mulig å ta en tur i skogen på Dale, nesten uansett. Så det ble til at vi ville forsøke. På Dale var det faktisk en del biler. Det kom også folk samtidig med oss. Det var med andre ord også andre på tur denne kalde, blåsende dagen. Det var omtrent ikke snø i skogen langs sjøen. Til vår store overraskelse var forholdene bedre enn svært mange ganger. Det var selvsagt is. Men helt greit å gå rundt de plassene hvor isen lå i stien. Sammenliknet med forrige uke var det faktisk bedre forhold. Det gikk derfor kjapt og greit utover. Og selv i den litt rølpete delen av stien på nordsiden av Lifjell var det greit å gå. Oppover bakken mot toppen, gikk vi å ventet på at det skulle bli hvitt. Det var ikke snø i det hele tatt i skogen. Og først oppe over trærene begynte det å bli snø i søkkene. Men vind var det. Og det ble skikkelig kaldt. Det er ikke så veldig ofte vi tar ned klaffene på lua, og trekker opp hetta, men denne gangen var det nødvendig. Det var ikke helt enkelt å holde balansen i vinden. Den var så sterk at det ble vanskelig å gå. I motsetning til i forrige uke var myrene frosset. Det gjorde det enkelt å ta seg fram øverst, og viste igjen på tiden vi brukte totalt. Det ble litt forsiktig gåing i ”den fordømte bakken” for å unngå knall og fall, men vel nede i skogen under Dalevann var det bare å kaste seg utfor. Det gikk kjapt ned bakkene. Vi traff, nesten som vanlig, Kjell fra Turistforeningen. Det er jo en fin treningstur, og turen rundt Li gir anledning til å få opp pulsen. Vel nede ved bilen var det ikke vanskelig å si som vanlig: at det tross alt hadde vært en fin tur – på beina i slutten av januar. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

13 km i den delvis ganske urbane lysløypa her vi bor. Tidvis ganske urbane forhold. Løypene begynner å bli bra, også her bare 200 moh.<br /><br /><br /><br />

Jeg vet ikke akkurat det, men jeg for min del savner den globale oppvarmingen.

Brodder, REJOHN. Bør være standarutstyr på slikt underlag. Glemte dem et par ganger i høst og fikk meg noen rundkast til 18 og 1/2 i stil.

Nei. Jeg tror veldig mange missforstår hva Gore-Tex og dri3 o.l. er for noe. Det er en membran, altså en tynn hinne (teflon e.l.) som enten ikke lar noe gjennomtrenge, eller delvis, slik som i skallbekledning. Der slipper altså store dråper vann ikke inn, men små vanndråper (damp) slipper ut. Membranen ligger som regel mellom to lag. I et plagg med 3 lag vil membranen ligge mellom et ytterstoff og et fastlimt beskyttende lag på innsiden. I 2-lags vil det være et ytterstoff og et løst innerstoff (netting- eller fleecefor), og i 2.5-lags vil det være et veldig tynt , delvis beskynntende lag på innsiden. Sistnevnte finner du som regel i active-plagg (paclite). Hva hver membran veier per cm^2 vet jeg ikke, men det er neppe dette som utgjør de store vektforskjellene. Du hadde jo f.eks. Norrøna Falketind dri3-serien som veide mindre enn det den nye gore-tex serien som har tatt over. Som nevnt i min forige post så finnes det flere typer gore-tex-plagg, hvor noen er lettere enn andre. Det gjør det i grunn hos Norrøna også, der de har dri1, dri2, og dri3. Dri1 vil vel tilsvare Gore-Tex Active, da dette er veldig lette 2.5-lags plagg.

Gikk inn til det nedlagte bruket Langevei i Iveland kommune. Navnet Langevei er kanskje selvforklarende. Her var det lang vei til alt, også naboer. Tok meg deretter 200 høydemeter opp i lia på østsida i dyp tørrsnø til toppen av Vardeheia -495 moh. Ikke noe selvforklarende navn dette. Hvem kunne ha interesse av å sette opp varde her og kanskje nøre opp bål i ufredstider, midt i tette skogen. Muligens navnet er flere hundre år gammelt, før tiden da skoggrensa enda ikke var kommet opp til toppene, og det var fri sikt mellom alle vardeheiene som finnes i området ? Eller stod det en varde her som var grensepåle i gammel tid ? Ja man grunner nå på litt av hvert når man går tur i gammelskogen.......

Er det noen som har vært i Brungmarka i det siste, og vet om det er mulig å gå på føttene der? Evt. med brodder? Eller er det ski som gjelder til tross for en snøfattig vinter her i Midt-Norge?

Litt forskjellig småsekker til dagturer, bla en helsport jaktsekk på 35l. tursekk liten er osprey aether 70l. Brukes på korte turer på sommeren da. Også brukt en del å pakke i til hyttetur istedenfor bag. Fin sekk med varmetilpasset hoftebelte. Er dog best uten at den blir lastet for tungt, ca18-20 kilo. tursekk stor er norrøna recon pack 125l. Brukes på turer over flere dager og korte turer jeg sksl ha med mye. Suveren sekk å bære, selv om jeg ikke er så nøye på å pakke ting riktig i den. Veldig fornøyd med hoftebeltdt, gir bra bevegelse i terreng. Har som regel med fiskeutsyr og går mest alene på tur med bikkja. Hiver og som regel med en liten skvett vin i sekken. Foretrekker ha alt utstyr inne i sekken, evt bare et lett liggeunderlag som stroppes utenpå.

Tusen takk for alle svarene! Dere er ganske samstemt Har kjøpt et bamseunderlag nå. Kan bruke det selv på rasteplasser, og gi det til hunden på natten. Så får jeg fikse han en hvilepose eller noe lignende også. Innerteltet er fortsatt litt forbudt område Blir vel ikke noe bedre av at jeg nettopp har kjøpt exped underlag..

Personlig ønsker jeg meg en mindre sekk til sommer etc da jeg per nå kun har en Bergans Viking II 110L ikke med rulletopp. Eneste problemet med den for min del er at den er svær. Har aldri benyttet meg av sidelommene som har vært av siden jeg kjøpte den. Den har vært med på det meste innen friluftsliv de siste 5åra. Hoftebelte ble ødelagt etter en stund men bergans sendte et nytt i posten veldig raskt så kan ikke klage på det. Hoftebelte og skulderreimene er skikkelig breie og tok litt tid å bli vant til, men nå er dem utrolig digg! Sekken her har jeg brukt hele året og variert hvor mye jeg fyller den. Har gode muligheter for å komprimere innholde slik at den sitter godt på ryggen. På de korteste turene så har jeg benyttet meg av en Norrøna Falketind 35 http://www.oslosportslager.no/produkt/norrona-falketind-35-l-fjellsport-ryggsekk-16053.aspx Denne blir litt liten om turen varer over veldig mange dager, men er standard på dagstur og 1-3 overnattinger.

Ivarsbu høres kjent ut. Var ikke det ei lita hytte med tjukke tømmervegger tro ? Kjekk tur dere hadde, jaudå...

Takk for en flott tur ja! Det ble jo veldig bra selv om planene ble litt endret underveis.

Jeg er bruker av membranklær. Foretrekker dette til helårsbruk som du, altså tilhører jeg ikke membranhaterne. Måtte sjekke buksa jeg har. Det var en Falketind med Dri3. Jeg mener en slik bukse skal tåle ligge mot skohempene ved gange i skog og hei uten at disse skal klare gnage seg gjennom stoffet fra innsiden og ut på leggen. Det var ankepunktet mot plagget. Den er behagelig på, men hadde jeg visst utfallet av bruk i skog og hei, ville jeg nok brukt den "penere" - f.eks spradet i Sandveparken ved vått vær. Men da hadde den bare blitt brukt 1/2 gang i året... Ser noen lengre opp kan tolkes til å "hate" membran. Min erfaring er at det kanskje var bedre slitestyrke på slike klær før. Jeg har ArcTeryx, Norrøna, Bergans og Lowe Alpine klær (jakker/bukser) med membran (goretex, Dermizax og nå Dri3). Dette er kjøpt over flere produktgenerasjoner. De sist anskaffet føler jeg har tålt mindre bruk. Kanskje et resultat av gramjakten? Den første goretex-jakken jeg kjøpte var i 1991 - en Norrøna Dovre. Nesten uutslitelig. Muttern kastet denne jakken etter lengre søk etter skadedyr som hadde "dødd og råtnet" i kjelleren. Da hun fant ut at det var fjelljakken min som luktet "grevling" ble den fjernet med tang uten at jeg fikk vite noe. Erstatningen ble en trollveggenjakke. Også den svært slitesterk - den lever ennå. På tross av en viss eim. Men nå har jeg eget hus Tør ikke sette opp hvor mye kroner som har vært brukt til slikt tøy, heller ikke vurdere hva jeg kunne spart på å bruke andre turklær. Trøster meg med at jeg ikke bruker penger på å spille golf (men jeg ser gjerne på golf på tv etter et par dager i fjellet)

Har ikke kjøpt men fikk i julegave av sjefen ett skimakerkurs. Så nå har jeg fått laget mine egne håndlagde treski i ask, Var kjempeartig. 200 og målene 14-10-12 samt en myk og god tupp burde gi muligheter til å leke seg litt i løssnøen

Du bør nok være utstyrt for de fleste værtyper, slik Larsdx skriver. Jeg kom hjem fra Finsetraktene i går, og det blåste fra liten kuling til liten storm. Friskt på tur, vi hadde alt fra vindstille og gløtt av sol og blå himmel til nesten null sikt og kraftig vind. Tosifret antall kuldegrader. Nå er det januar, men er du uheldig kan det bli slik i mars også.

Teip hadde jeg faktisk med, Lars. Det lå en liten rull i gryta. Ekstra skift med ullundertøy ble prioritert bort. God lufting på det tøyet jeg brukte så intet behov Passet på vannene og ble aldri våt. Grevlingen fungerer greit på denne tempen. Men har erfart kondens ved 12-15 minus. Tar heller med en ekstra sovepose da. Gnistfri tror jeg ikke den er, overdelen som er bomull / polyester. Pakker den ikke ut før bålet er på veg ned. Underdelen er av vanntett nylon. Alt i ett ok produkt med visse begrensninger.

Pakket sekken lett for denne tredagersturen. Gikk fra Gautestad i Evje og Hornnes kommune og retning nordover. På heiene mellom Setesdal og Tovdal. Terrenget er svært kuppert og noe vanskelig framkommelig. En kilometer på kartet blir gjerne to i terrenget. Etter en uke med mye vind og snødryss hjalp det å gå på toppene og kollene der det var mest avblåst. Søkte bare ned i dalene hvor det står urskog for å fyre bål og bygge barhytte. Fordel her med lett sekk i dette vanskelige terrenget. Her kan man egentlig gå til Skafsåheia, 10 mil lenger nord uten å treffe på veg. Det ble forsøkt på 80 tallet å legge vei over her mellom Setesdal og Tovdal, men heldigvis hadde daværende miljøvernminister Torbjørn Berntsen baller nok til å stoppe prosjektet. Tredje dagen traff jeg på kraftlinjer og bøyda da mot vest og kom ned til Bygland etter en fin tur. Gikk uten kart og kompass. Hadde lagt inn 8 waypoints på min gamle eTrek GPS som jeg lovet madammen å gå innom. Hadde heller ikke mobiltelefon så jeg måtte være på Bygland før torsdag klokka 1700 ellers trykket hun på den store knappen. Temperatur stort sett mellom minus 7 og minus 10 med en skarp austavind og sno. Nare som det kalles her. Rakk tidsfristen med god margin. Fikk også tid til å fylle på med noen etterlengtede kalorier på butikken i Bygland... Pakket sekken med følgende: Helsport Spiterstulen Sovepose 1100 gram Grevling Soveposesekk 450 gram Underlagsmatte Skum 350 gram Thermarest Neo Air Underlagsmatte 450 gram Anna Ullbukse 400 gram Fleece Genser 500 gram Ullsokker og Vindvotter 250 gram GPS, Hodelykt med extra Batterier 400 gram Gryte med holder, skje, fyrstikker, tannbørste/krem 250 gram Kniv og sag 450 gram Fotoapparat 250 gram Pocket bok 250 gram Tørkerull 50 gram 3 sjokoladeplater a 200 gram. Tot 3350 kcal 600 gram 3 stk Real Turmat Tot. 1796 kcal 450 gram 2 halvlitre flaske vann 1050 gram Tørr never 50 gram Startvekt: 7300 gram i sekken som var en 48 liters Gregory Alpinisto, vekt 1640 gram. På kroppen: Unnik, Brynje bukse netting, Norønna Trollveggen Goretex bukse, tynne ullsokker, Garmont ski sko,Berghaus Gamasjer, Brynje trøye netting, Dovre tynn ulltrøye, Bergans bommulsannorakk anno 1972, Ullhals,Ullvotter og Lue. Ski: Åsnes Amundsen med 40 cm felle. Swix skistaver. Tørrfuru som ble ribbet til Luncbål: Hellar langs ruta, som kunne ha passet til overnatting dersom den hadde kommet senere på dagen: Barhytte og bål. Bedre enn det flotteste hotellrom.... Forsøk på en selfie i urskogen falt ikke helt heldig ut : God Tur !!

Stilkarakterer under 10 kan medføre legebesøk og sykemelding. Ingen av delene noe å trakte etter. Ser ut som dere ligger i le for snøen men ikke for vinden. En kompis i Ryfylket brukte helga til å restable vedlag som hadde stått noe utsatt. Og det blåste vistnok en hel hønseflokk på sjøen på Jæren, som vanlig.....

Hjelpe meg, Lars. Du har jo bommet totalt på årstiden ! Men det ser jo ut som du har hatt en fin tur og tatt mange gode bilder. Sure bestyrerinner skal en passe seg for. Tyskere kan jo være litt av hvert. Ser ut som du har truffet på den sorten som lover gull og grønne skoger...... Hva er det som stopper vinterturene dine ?

Jeg er enig i at den er ustø. Jeg bruker en korkplate til underlag, det har bedret stabiliteten. Flaska kommer også svært nær varmen og da jeg brukte en "stor" kjele ble flaska varm. Ikke noe problem, men litt spenning må man jo ha...

Hej! Jag planerar en vandring från Sulitjelma till Ritsem för fem glada damer, med start 25 juni i sommar Själva vandringsplaneringen med etapper m är inga problem. men hur tar vi oss till startplatsen - Sulitijelma.??? Eftersom vi bor i södra Sverige så tänkte jag flyg f från Gardemoen till Bodö. Men sen återstår det en liten bit. Har förstått att det finns bussar, men hittar ingen information om dessa mer än att det verkar finnas två ställen i nyn där bussen stannar. Kan någon hjälpa mig med detta Min tanke är att vi ska ta oss fram till DNT stugan Ny Sulitjelma efter att ha kommit fram till Sulitjelma. Tar även tacksamt emot beskrivning av etapperna fram till Staloluokta Tacksam för alla svar o tips

Skal du ha noe som fungere bra hele året så er det ofte vanskelig med bare et telt.I tilfelle bør du vurdere bruk og hva som er det mest ekstreme. Skal du på høyfjellet på vintern må du kjøpe et telt som tåler det. Det kan fint brukes hele året men vil da få noe mer vekt enn idelle sommertelt. Hubba Hubba HP er nok mest et 3 sesongs telt. Vanlig Hubba HUbba er mer et sommertelt. HP versjon er bedre i vind og litt kjøligere vær enn vanlig versjon. Men ser du for deg å kunne bli 2 voksne med 2 store hunder blir det nok snau plass. Nallo 2 GT er et bra valg. Da har du stort fortelt som kan ta bikkjene og så kan du ha innertelt alene eller sammen med en annen person. Alternativ til Nallo er Helsport Fjellheimen. Det er litt rimeligere i innkjøp. Finnes også i Xtrem versjon med stormatter. Finnes og mange andre merker og modeller men utifra 2 store hunder ville jeg primært siktet på et tunelltelt med stort fortelt.

Jeg antar at du holdet til på vestlandet. Etter å ha lest en del innlegg rundt dette med membran sammenliknet med andre klær, så mener jeg også at dette til en viss grad er bestemt av hvor klærene brukes. Jeg er tilhenger og bruker av goretex klær. Jeg bruker selv Norrøna Dovre bukse og jakke, (tidligere har jeg slitt ut en del Norrøna Trollveggen jakker) både sommer og vinter. Og mener dette dekker mitt behov. Bomull vil i hvert fall ikke være bedre, siden været skifter så fort og det er risiko for regn selv midt i januar. Jeg har ikke erfaring med DRI3, men er ikke plaggene ofte noe tyngre en goretex plaggene?

Det viktigste med sekk er å prøve den med vekt i, og kjenne på hvordan den sitter. Du kan kjøpe den dyreste sekken på markedet, men hvis den ikke sitter godt så kan den billigste like så godt være bedre. Dra i en sportsbutikk som har folk med peiling, da de vet hva de må se etter for at den skal sitte bra. Personlig har jeg Bergans Trollhetta 75l, og er ikke overbegeistret. Den er rett og slett for lang til meg, og bæresystemet har ikke noe særlig med reguleringsmuligheter. Men nå er min sekk ganske gammel, så det kan jo hende de har gjort endringer på den. Ellers har jeg mye fint å si om Osprey. Har en skisekk (Kode 30) derfra som jeg elsker. Den har så mange lure og gjennomtenkte løsninger. Har i tillegg prøvd en haug med Osprey sekker og skal gå til innkjøp av en til (ariel) så snart den kommer tilbake til butikkhyllene (har vært helt utsolgt siden i høst). Alle jeg har prøvd så langt sitter som et skudd, på MEG. Er ikke sikkert de gjør det på alle andre. Det som er fint med Opsrey er at de har forskjellige størrelser på hver modell, slik at du kan få den sekken du er ute etter, (nesten) uansett rygglengde. Ellers har jeg hørt veldig mye bra om Fjällräven og Gregory, men har ikke testet noen av dem skikkelig. Å kjøpe riktig sekk første gangen er nok mest økonomisk.

Las, naut, og delte på Fb. Flott lesnad!

Gikk en skitur i lysløypa i Funkelia på lørdag, når jeg på spøk foreslo for dama at vi kunne ta en "snarvei" opp på den såvidt oppkjørte løypa mellom lysløypene. Mao, ca 1,5km uten lys. Det syntes hun var en god ide, så jeg sa hun fikk gå først, og der bar det innover i skauen så i 22-tida på kvelden uten lys. Det er en ganske spesiell opplevelse å gå i det reflekterte lyset fra skibakken 5km bortenfor. Følte med ett at det ikke var en treningstur, men en oppdagelsesreise midt i skogen. Vi kunne såvidt skimte sporene til en kar som hadde gått der tidligere, ellers lå det et tykt lag med dunaktig nysnø overalt. Stemningen var veldig trolsk. Må si jeg fikk lyst å prøve å gå i måneskinn en natt, det må være en utrolig opplevelse. Jeg kan ikke si annet enn at jeg elsker å gå ute i skog og fjell, når alt er dekket av deilig myk, gnistrende hvit snø.

Den problematikken som beskrives her har ikke jeg vært borti. Jeg har gått noen mil med sekk +/- 30 kilo, med et par etterhvert noe tilårskomne Dynafit teleskopstaver. Disse har en meget enkel justeringsmekanisme, som vanskelig kan la seg ødelegge slik de er utformet. Samtidig er de meget enkle å justere, og selve mekanismen kan "tightes" enkelt ved å skru om en liten skrue vha neglen. Opplever ekstremt sjeldent at de klapper sammen, men nå er jeg nøye med å hele tida ettertighte den skruen ved behov. Jeg ser verdien av å ha muligheten til å justere høyden på staven ut fra føre og forhold. Beveger meg ofte i bratt/kupert lende, med ulike og varierende snødybder. Da er det jævla fint å ha mulighet til å kunne høydejustere den.

"Levende stillhet" ... Synes denne kronikken av Lars Verket var kjempefin. Les og bli klok..... http://www.aftenposten.no/meninger/Levende-stillhet-7443744.html

Da var siste helga i januar 2014 historie, en helg som ble tilbragt i et Helsport Fjellheimen Pro 3-camp ved et vann innpå fjellet utenfor Tromsø. Fantastisk vær, forhold og føre. Det som mangla var at det kunne vært litt mer liv og røre under isen, men det er vel slik det er på akkurat denne årstida. Men nå blir dagene raskt lengre og lysere, med økende fiskebett som resultat. Dagene gikk ihvertfall til det sedvanlige når man er på tur. Spising, drikking, avslapping, skigåing, fotografering, fiske og refleksjoner om mangt og meget.

En fin dagstur inn til Simskarhytta i Børhefjell! En flott planleggingshelg går mot slutten!

SURR om SURR. For noen dager siden fant jeg en artikkel på http://www.snoscooter.no " med overskriften: "SURR om SV-surr etter SV-søvn om forsøk" Artikkelen er skrevet av sekretariatet i SIF som står for " Snøscooterimportørenes Forening" og publisert den 17.11.2013 , altså etter regjeringsskiftet i fjor høst. Her er det enda mer surr ! Det står: " Det forrige forsøket gikk i prinsippet ut på akkurat det samme som nå ; la plan- og bygningsloven gå foran motorferdselloven." Dette er IKKE riktig av følgende grunner: Forsøket som , som er tidsbegrenset, gjøres etter reglene i forsøksloven kan ikke og "vil" ikke endre motorferdsellovens formålsparagraf. Forsøksloven gir bare hjemmel til (gjennom forsøk) å gi kommunen anledning til å utprøve "å organisere sin virksomhet og løse sine oppgaver" på. Dette betyr at dersom forsøket viser at loven (motorferdselloven) bør endres så må det skje gjennom en tradisjonell lovendringsprosess. Vi vet alle hva det er. Det er vel også nettopp derfor at departementet allerede har tatt initiativ til å endre loven (motorferdselloven) Endringen må naturligvis da fremmes for Stortinget som en lovsak. Brage

Helsport snøplugger

En flaske vin i turformat. 1l papp.

Enda et Exped Orion Extreme telt fordi det har de riktige egenskapene og kompromissene for mitt bruk.

Osprey er de beste sekkene jeg har hatt, bære komfortabelt 25 kilo i xena 85. Men bæresystemet må passe til din rygg! Prøv lenge, med mer vekt enn du tror du vil ha med på tur, så får du virkelig kjenne hvor det gnager eller ikke... Som dame er det ikke sikkert at en damemodell er det rette for deg, det handler ofte om vinkel på hoftebeltet. men skulderremmene på enkelte herresekker kan fort bli plagsomme for barmfagre damer. Dette gjelder forsåvidt også skulderremmer på enkelte damesekker også. brystreima må også sitte høyt nok på sekken. Lykke til! og ombestem deg heller en gang for mye, enn en gang for lite, feilkjøp kan ødelegge halve turen;) Jeg var også superfornøyd med den gode gamle mckinleysekken min, en billigsekk som holdt godt over 1000 turdøgn før bæresystemet takket for seg. Hadde flere ganger opp mot 30 kilo i den på rundreise i australia.

Klokka vekker meg ti på halv åtte på lørdagsmorgenen, 10 minutt til tenker jeg og trykker snooze knappen. 9 minutt gir klokka meg før den piper igjen og nå er det ingen nåde. Været ute er nitrist, regn og ganske kraftig vind. Forhåpentligvis er det ihvertfall hvitt det som kommer ned i sirdal så jeg får i meg et par kopper kaffe før siste rest bæres ut i bilen. Pulken var allerede klart pakket dagen i forveien, så egentlig var det bare å komme seg avgårde. Det drøyer likevel fram til kvart over elleve før jeg er klar ved Ådneram og ferden legges innover anleggsveien mot Svartevatnet. Planen er å gå opp til Taumevatn om jeg rekker det for så å snu og gå litt tilbake igjen. Været på søndagen er meldt dårligere enn lørdagen og selv om ikke Taumevatn er så veldig langt kan det være drygt nok om det er kommer mye tung snø sammen med stiv kuling på hjemveien. Første delen av veien ligger det bare 5-10 cm snø på veien, den har vært brøytet tidliggere, men ingen bilspor ihvertfall. Lite skispor er det også et par stk inn til flatstøl, men derfra er det bare et nedsnødd scooterspor som gikk videre mot svartevatn, eller kanskje grautheller. Ok vær, var meldt noe vind, men det er stort sett vindstille hele veien, langt bedre enn i Stavanger ihvertfall. Bekkene oppover er åpne og det hadde skapt mye bry å gått i terrenger her nede. Mildværet i det siste har satt en del spor, men det er mer enn nok snø. Når jeg kommer opp til under Ørnefjellet begynner skiene å kladde veldig og jeg må gi både fellene og skiene en god runde med fellevoks, da blir det straks bedre gli og det går kjappere innover siste delen av veien. Det blir mer og mer snø i veien, og endel plasser har det blåst inn endel skavler og en dårlig lastet pulk velter til stadighet. Etter ørten velt ser jeg meg nødt til å pakke om pulken. Litt for mye som kom med i siste liten etter at teltet var pakket på pulk gjorde at vekta lå for høyt oppe. Etter ompakning går det bedre og ingen flere velt. Ovenfor Elsvann svinger jeg av fra veien og innover mot Taumevatn. Merker litt mer den våte snøen her og det er naturligvis noe tyngre å gå. Framme ved Holmevatn har klokka blitt over to og jeg velger heller å snu her framfor å fortsette til Taumevatn. Kunne alltid gått endel av stykket med lykt, men det er årevis siden jeg har vært i det området tidliggere og aldri før på vinteren, så like greit å heller ta en tidlig kveld. Så en fin teltplass rett før Holmevatn og jeg går tilbake dit og slår opp teltet. Godt bardunert etter alle kunstens regler siden det var meldt pådrag på vinden utover natten. Lurer på om jeg skal droppe de bardunene midt på teltet neste gang? De drar ned taket på ytterteltet mye og gjør at innerteltet letter kommer i kontakt med ytterteltet, eller kanskje bare la de være litt løsere. Til middag ble det hjemmelaget tacogryterett. Tørket kjøttdeig og grønnsaker i ovnen hjemme og blandet med hurtigris og tacokrydder deretter vakumert. Litt vann i posen og la det godgjøre seg en stund. Lagde en liten varmepose av et gammelt liggeunderlag så den holdt varmen mens risen fikk. Smakte bra og et godt alternativ til den frysetørrede maten. Ikke like lang holdbarhet, men funker fint for noen dager ihvertfall. Som lovet blåser det godt opp utover kvelden og natta. Vekselsvis så sludder og regner det og det høres rett og slett ganske utrivelig ut der ute. Glad jeg ikke gikk så mye lengre så blir ikke hjemturen så lang. På morgenen roer vinden seg noe, men fortsatt er det sludd og regn i lufta. Søk våt når jeg kommer ned til bilen igjen, men heldigvis bare utenpå klærne da. Alt i alt en grei tur, men synes godt vi kan få noe mer trivelig vintervær snart Forøvrig mye snø oppe i fjellet. Lå vel en god meter der jeg var og kan tenke meg at det er enda mer høyere opp hvor ikke mildværet har fått herje.

MSR Whisperlite International er ihvertfall 20 år gammel, den fikk f.eks. Editors' Choice Award from Backpacker magazine i 1994. Whisperlite International var en videreutvikling fra Whisperlite (der forskjellen er at International er en multifuel brenner, og kan brenne parafin). Iløpet av de siste 20 årene har International har blitt videreutviklet, bl.a. med nye dyser (større diameter på gjengene, ristenål) og med nye bein (plater istedetfor trådbeina). Dvs. dagens International er en oppgradert International som er en oppgradering av Whisperlite

Heisann! Etter å ha lest en del rapporter her inne tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på å få ned noen ord jeg også Turen gikk til Skrimfjella litt sør for Kongsberg. Planen var å gå et stykke mot Styggmann (871moh) og telte for videre å gå opp på toppen og ned til bilen igjen neste dag. Jeg skulle bruke pulk frem til teltplassen men gå lettest mulig til og opp Styggmann. Dette er ikke akkurat noe svære greier av en tur, men jeg har vært skadet i en fot og gått med gips og krykker i 5 måneder. Er derfor ikke i all verdens form eller i stand til noe lengre tur. Dette er også en av grunnene til at jeg brukte pulk. Menmen, tur er tur! Yr.no hadde meldt en nattemperatur på 12 minus. Dette ville være et passende og greit steg fra rundt 3 minus på forrige telttur. Soveposen er en Alta med helsportkomf på minus 10, men ingen vinterpose. Liggeunderlaget var et Nanok skumplast. Da jeg kjørte mot Ivarsbu ble jeg mer og mer skeptisk på om dette var gjennomførbart. Virket som gradestokken i bilen aldri sluttet å synke. Den var nede på 26 minus før jeg begynte på stigningen opp til Skrim. Vel fremme ved parkeringen ved Ivarsbu bestemte jeg meg for å gi det en sjanse og slå opp teltet ikke så alt for langt fra bilen i tilfellet det ble for kaldt. Første som møtte meg var et skilt om at løypa var sperret pga. rasfare. Måtte derfor gå rundt lille og store stølevann. Gikk ikke så veldig langt før jeg slo leir. Utvalgt plassering ble på Dulpeknatten (662) som er en liten ås ikke langt fra Omholt. Litt utpå kvelden, etter teltoppsettet, ble jeg helt satt ut av månen som plutselig poppet opp av skogen. Der og da var jeg helt overbevisst om at dette var det fineste synet jeg noen gang har hatt; helt vindstille, stjerneklart, ikke en lyd, månen er diger og lyser opp hele skogsområdet under åsen, et helt nydelig vinterlandskap! Fotostativet lå hjemme, så stappa pulken på høykant som kamerastøtte. Tror ikke jeg overdriver om jeg fløy rundt i et par timer å prøvde å få fine bilder. Batteriet fungerte så vidt i kulda, så mange av bildene ble ødelagte (halve bilder er bare groms. Tror det er fordi batterikapasiteten er så dårlig at det ikke makter å overføre bildet skikkelig til minnekortet eller noe i den dur..). Maten måtte dermed vente =) Siden jeg fløy rundt i dunjakke og tok bilder både med og uten selvutløser la jeg ikke merke til kulden i det hele tatt. Da jeg fikk revet meg fra de naturskjønne omgivelsene og skulle legge meg i teltet for å lage mat ble ting mer "komplisert". Hva skulle av, hva skulle på? Det gikk veldig kjapt for ikke begynne å fryse. Jeg gikk for superundertøy i ull, to fleecegensere, ullgenser, innerskoen av scarpa4-støvlene, joggebukse (av alle ting), balaclava og lue. Etter maten var inntatt var jeg trøtt og sliten og sovna omtrent med en gang. Våkna ganske jevnt de første timene og kjente at liggeunderlaget var litt kaldt. Etterhvert sov jeg godt og våkna ikke før halv 10 dagen etter Utrolig hvor godt man berger om man snurper igjen posen godt. Scarpainnerskoene fungerte også utmerket. I likhet med når jeg gikk inn i teltet ble jeg møtt av et fantastisk syn også da jeg kom ut. Ikke en sky på himmelen; nydelig dag!! Lagde bål og kosa meg fælt før jeg pakket sammen alt utstyr og la det i pulken, som jeg satte igjen. Gå lett tenkte jeg, så jeg tok med et par kvikk lunsj og en liter vann. Dette skulle vise seg å være for lite. Med oppkjørte løyper og med Ingstad med kortfeller og scarpastøvler gikk det ikke fort, og jeg brukte veldig mye energi i forhold til fart (Jeg hadde faktisk litt gli også). Det var en del lengre enn hva jeg trodde. Jeg brukte dermed hele dagen på å gå til Styggmann og tilbake. Vannet jeg hadde med gikk med på alt for kort tid. Jeg skulle drukket det fire-dobbelte. Jeg prøvde å stappe snø i en flaske å ha den på innerlomma, men det smelta så å si aldri. Jeg endte opp med å spise en del snø. Da jeg kom ned til pulken igjen fikk jeg kokeapparatet opp ganske kjapt og smeltet en god porsjon snø. Tror jeg drakk over en liter på kort tid. Sola var gått ned for lengst før jeg kom meg ned til bilen igjen. Jeg var fullstendig utmattet, tørst og sulten. Kjøpte en burgermeny på det første gatekjøkkenet og sovna i bilen etterpå Men alt i alt var turen og opplevelsene lett verdt alt det negative, det glemmes, mens alt det nydelige vil jeg huske til jeg blir gammel og grå Ettertanker: Ta med dagstursekk med termos med vann! Stormbergvotter til 150,- på tilbud på xxl var helt fantastiske, om jeg frøs så følelsen var borte i fingrene etter minutter med kameraet var de helt fine igjen etter et minutt med vottene på. Ta ut batteriet av mobil og kamera å oppbevar dette i innerlomma. Kjøp et multifuel kokeapparat. Jeg brukte gass. Det gikk men ikke effektivt, måtte riste på boksen for å få god effekt.. Kjøp et ekstra liggeunderlag og muligens en varmere sovepose. Ser nå at dette ble veldig mye tekst i forhold til turlengde..men ser også at ved å skrive dette ned blir jeg mer bevisst selv på hvordan ting gikk og hva jeg gjør anderledes på neste tur. Om noen har giddet å lese hele er jo det også vel og bra Legger ved noen bilder også.

Høres velkjent ut. Bruker sjeldent fellene når det er blåsmøring eller kaldere. Liker fellene best for bruk på vanskelig nullføre, og noen ganger som alternativt til klister.

En gammel turrapport med mange bilder fra RAGO nasjonalpark finns her: http://www.ryggsekk.net/turer/rago-20mai06/rago.htm - janhugo