Vinnerliste

Pakket sekken lett for denne tredagersturen. Gikk fra Gautestad i Evje og Hornnes kommune og retning nordover. På heiene mellom Setesdal og Tovdal. Terrenget er svært kuppert og noe vanskelig framkommelig. En kilometer på kartet blir gjerne to i terrenget. Etter en uke med mye vind og snødryss hjalp det å gå på toppene og kollene der det var mest avblåst. Søkte bare ned i dalene hvor det står urskog for å fyre bål og bygge barhytte. Fordel her med lett sekk i dette vanskelige terrenget. Her kan man egentlig gå til Skafsåheia, 10 mil lenger nord uten å treffe på veg. Det ble forsøkt på 80 tallet å legge vei over her mellom Setesdal og Tovdal, men heldigvis hadde daværende miljøvernminister Torbjørn Berntsen baller nok til å stoppe prosjektet. Tredje dagen traff jeg på kraftlinjer og bøyda da mot vest og kom ned til Bygland etter en fin tur. Gikk uten kart og kompass. Hadde lagt inn 8 waypoints på min gamle eTrek GPS som jeg lovet madammen å gå innom. Hadde heller ikke mobiltelefon så jeg måtte være på Bygland før torsdag klokka 1700 ellers trykket hun på den store knappen. Temperatur stort sett mellom minus 7 og minus 10 med en skarp austavind og sno. Nare som det kalles her. Rakk tidsfristen med god margin. Fikk også tid til å fylle på med noen etterlengtede kalorier på butikken i Bygland... Pakket sekken med følgende: Helsport Spiterstulen Sovepose 1100 gram Grevling Soveposesekk 450 gram Underlagsmatte Skum 350 gram Thermarest Neo Air Underlagsmatte 450 gram Anna Ullbukse 400 gram Fleece Genser 500 gram Ullsokker og Vindvotter 250 gram GPS, Hodelykt med extra Batterier 400 gram Gryte med holder, skje, fyrstikker, tannbørste/krem 250 gram Kniv og sag 450 gram Fotoapparat 250 gram Pocket bok 250 gram Tørkerull 50 gram 3 sjokoladeplater a 200 gram. Tot 3350 kcal 600 gram 3 stk Real Turmat Tot. 1796 kcal 450 gram 2 halvlitre flaske vann 1050 gram Tørr never 50 gram Startvekt: 7300 gram i sekken som var en 48 liters Gregory Alpinisto, vekt 1640 gram. På kroppen: Unnik, Brynje bukse netting, Norønna Trollveggen Goretex bukse, tynne ullsokker, Garmont ski sko,Berghaus Gamasjer, Brynje trøye netting, Dovre tynn ulltrøye, Bergans bommulsannorakk anno 1972, Ullhals,Ullvotter og Lue. Ski: Åsnes Amundsen med 40 cm felle. Swix skistaver. Tørrfuru som ble ribbet til Luncbål: Hellar langs ruta, som kunne ha passet til overnatting dersom den hadde kommet senere på dagen: Barhytte og bål. Bedre enn det flotteste hotellrom.... Forsøk på en selfie i urskogen falt ikke helt heldig ut : God Tur !!

Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn litt omtale om friluftsrelaterte produkter, uten at det skal være noen avansert rapport. Produkter som vi rett og slett kan være fornøyd med, eller produkter som vi kanskje bør styre unna. Kjøpte ny sag før en tre dagers heietur denne uka. En Fiskars "Pull Saw" med herdet forkrommet blad. Fordelen med "Pull Saw" er at den ikke stuker når man skyver fra og at bladet dermed ikke bøyes. Den ikke har noen bøyle som går ut til enden og vekta blir dermed redusert. 300 gram viser den på kjøttvekta. Kutter fint greiner og tre opp mot 10 cm i diameter, sikkert også mer dersom behov. Bladet er 33 cm langt. Etter 6 ganske store bål er den fortsatt skarp som ny. (Farlig skarp, pass fingrene.) Gult håndtak som ligger godt i hånda og som er lett synlig i snøen. Slire i svart plast med belteholder. Kjøpt på Felleskjøpet. Noe stiv pris kanskje, 417- kroner, men virker som et godt produkt. Anbefales.

Fant denne på polet, et glass vin i turutgave, måtte bare kjøpe den:

Dette er jo en selvfølgelighet. Ingenting av det som kommer ut av TV-ruta er hele virkeligheten. Det er naturligvis filmskaperen som bestemmer hva som skal formidles. Hvilket inntrykk du får av et program er ikke nødvendigvis det samme som det jeg får, noe denne diskusjonen er et godt bevis på. Vi kan godt tenke oss at man tok vekk bannskapen, røykingen, skadeskytingen og at våpnet ikke alltid peker i foretrukken retning. Hva sitter seeren igjen med da? Et inntrykk som kanskje er enda lengere fra virkeligheten enn det som ble visst for noen uker siden. Er ikke interessert i jakt og fiske, men dette programmet likte jeg veldig godt. Tror også det slo an blant folk langt utenfor jegernes og fiskernes rekker. PS: De som tror "Hurtigruta minutt for minutt" hadde noe med virkeligheta å gjøre lider av vrangforestillinger. Vel var programmet langt og uredigert, men det står vanligvis ikke fullt av folk med flagg og plakater på hvert nes langs kysten. Det er heller ikke feststemning når båten klapper til kai slik man kunne få inntrykk av.

Språk er makt. Les kronikken jeg linken til. Er forskjellen fortsatt bare i hodet til den forulykkede og gruppen ellers? Jeg mfl her er av en annen oppfatning. Så lenge kommunikasjon ikke er kjønnsnøytral men kjønnsfokusert ( jmf eksempelet med "kvinnelig bussjåfør", jeg legger merke til at dette ofte gjelder bla. yrker hvor kvinner omtales i media) er ikke dette en subjektiv oppfattelse. Jeg tar kritikk på at jeg ikke var tydelig nok i forrige innlegg. Kjønnsfokusert språk gjelder ikke bare når noen blir spurt om det er "farlig å gå alene", men også andre arenaer. Kjønnsfokusert blir det når fokuser ligger i at det er farlig at en JENTE går alene. Jeg har enda til gode å overhøre tilsvarende spørsmål rettet til en gutt/mann; "er det ikke farlig at du {som mann} går alene i fjellet." Håper jeg klarer å uttrykke meg tydelig nok til å få frem forskjellen. Med en datter som tidlig nok blir fortalt hva jenter kan og ikke kan gjøre fordi de er jenter, prøver jeg å være bevisst og observant på hvordan språket former oss.

Jeg trives alene på tur, får relativt lite innsigelser/rare spørsmål og er ikke redd for eventuelle mannfolk jeg måtte treffe på og opplever jevnt over at jeg blir behandlet "rettferdig" i forhold til den kompetansen jeg har. Det er mulig at jeg ville hatt en raskere progresjon på turlivet hvis jeg var mann. Jeg har bygget meg opp gradvis fra de første hytte-hytte-turene i Oslomarkene.

Noen forumere på tur

Eg er ikkje interessert i noko program som ikkje er redigert. Men ein skal vera klar over at eit redigert program ikkje kan vise heile virkelegheita.

Provoserande sak. Kvinna som skadde seg er ei god venninde av meg. Ho er ei Røynd og fornuftig dame på alle vis, som rett og slett var uheldig. Når eg so samanliknar omtalen dette fekk, kontra omtalen av ein fyr som skadde seg i ei skredulykke i heimkommunen min i forrige veke, så er biletet komplett for min del. Og problemet er vel ikkje begrepet jente, men måten heile saka er omtala på. Fydda.

Huff, denne artikkelen er skremmende. At politiet, redningsfolk og journalister ikke omtaler fjellvante kvinner som sådann, men behandler alle kvinner som dumme og uerfarne fordi de er jenter. Det er utrolig provoserende. Vi kan jo i like stor grad være fjellvante som menn.

Denne bruker jeg, fantastisk for en gml rygg:

Er det lettere for gutta? Ja. Akkurat som at det er lettere for gutter å barrikadere seg isolert nede i kjellerrommet for en uke med world of warcraft eller grand theft auto, eller å melde seg på fallskjermhoppingkurs, så er det også lettere for gutter å hive sekken på ryggen og dra alene til skogs. Eller; det er langt flere menn som finner det "lett". Blandt gutter er det mindre drag mot hva som er normen/normalen enn det er for jenter. Her er det selvsagt en del sosiale/kulturelle effekter på gang, men du kan ikke forklare bort (selv om mange har prøvd) at det også er rene biologiske/genetiske effekter som gjør at det er slik. Ta X-kromosomet, og som en konkretisering - farveblindhet, for å ta et åpenbart eksempel. Menn har bare ett X-kromosom, og alle "unormale", recessive gener de har på det får full effekt hos mannlige bærere. Jenter har dobbel-dekning med sine to X-kromosomer, og om de får ett recessivt gen så blir de bare bærer av genet uten noen observerbar effekt. For å få effekt må de ha det recessive genet på begge X-kromosomene. Derfor er det hele 8% av den mannlige befolkningen som er farveblind, mens det bare er 0.5% av den kvinnelige befolkningen som er det (og jeg tipper det anslaget er avrunding for 0.64%). Autisme og Asbergers syndrom er andre eksempler på noe som i langt større grad påvirker den mannlige befolkning kontra den kvinnelige. Og dette gjelder selvsagt en lang lang rekke egenskaper vi ennå ikke er klar over. Menn er altså spredt langt bredere på en god del skalaer (har en flatere bell-kurve) enn det kvinner er.

    Nei, det viser ikkje virkelegheita. Utfra kva eg såg, gjekk opptaka over fleire dagar. Dette er så redigert ned til underkant av ein time. Det er opplagt at det ikkje kan vise heile virkelegheita, og at produsenten i klyppinga både har moglegheit til, og må gjera valg som påverkar inntrykka sjåarane sit att med.

    Eg trur mykje ligg i dette. Og ein variant av det samme er korleis guttar og jenter høyrer advarslar og spørsmål. Når jentene oppfattar ei kritisk røyst i spørsmålet om det ikkje er farleg å gå åleine, oppfattar gjerne gutane ei oppmuntring og annerkjenning i akurat det same spørsmålet, stilt på akkurat same måte frå akkurat same personane. Den som kjem med desse spørsmåla og advarslane har gjerne tenkt det ein plass midt i mellom. Det skal de jenter vite, at sjølv om eg er gutt har eg har i alle høgste grad vorte stilt dei same spørsmåla om det ikkje er farleg, einsamt, skummelt, kjedeleg osv å vera aleine på tur. Og det er særleg gamle tanter som stiller meg slike spørsmål.

Jeg synes det er trist at mange jenter ikke føler seg trygge, og heller ikke på fjellet eller i villmarka, som burde være et trygt fristed for alle. Kanskje dere gutter og menn kan tenke gjennom hvordan dere kan kommunisere og møte jenter generelt på en mer kjønnsnøytral måte? Med det mener jeg å behandle oss som likestilte og likeverdige, og ikke tillegge oss egenskaper som redde, svake eller hjelpetrengende... vi får egentlig nok påminnelser om det andre steder. Jeg vet det ofte er godt ment, men i noen situasjoner blir det feil. Er jeg på tur, enten aleine eller sammen med andre, er jeg der fordi jeg klarer meg selv, og skulle jeg trenge hjelp så spør jeg. Det er også ganske mange jenter som har en eller annen opplevelse som har blitt en ballast på grunn av overgrep, seksuell trakassering eller uønska og ufin tilnærming. Statistisk gjelder det nær halvparten av oss. For mange blir dette situasjonsbetinga opplevelser, og selv om alt er bra i dagslys, kan tanker og følelser komme på i mørket eller i situasjoner hvor en ikke har hundre prosent kontroll. Dette er vondt og skaper mange barrierer. For eksempel det å tøre å gå aleine i fjellet, som ellers burde være et av de tryggeste og beste stedene en kan oppholde seg. Til ettertanke gjelder dette forresten også mange menn. Til dere gutta: Kan ikke dere ta utfordringen da, og være litt mer kompis med oss når dere møter oss på tur, litt mindre "mann"? Møte oss som likestilte og likeverdige, spørre på en real måte før dere hjelper oss (som sikkert er godt ment...), unngå "unødige" råd fordi vi er jenter, ... Ikke trykke på de "røde knappene" som skal minne oss på at alt er farlig, eller hvordan ting skal gjøres... Er det ikke farlig for deg, skal jeg klare meg godt jeg også. Klarer du deg, klarer jeg meg, uten gode tanker og råd om det motsatte... Altså: Har du lyst til å si noe til oss fordi vi er jenter, så dropp det. Er det noe du likevel hadde sagt til kameraten din, så si det gjerne til meg også .. Jeg har stort sett hatt gode opplevelser med (nesten) alle jeg har møtt, men har selvsagt fått min porsjon uønska oppmerksomhet i diverse sammenhenger jeg også. Så jeg vet godt hva det er og hva det kan bety. Med litt mer omtanke for hvordan vi møter hverandre på tur skal det imidlertid så lite til for at vi alle kan føle oss så mye tryggere og ha det bra. Takk for oppmerksomheten....

Jeg er jente og foretrekker å gå alene. Har lagt merke til at de fleste jenter/damer går flere sammen selv om det bare er på dagsturer. Får en del kommentarer fra venner og familie om hvorfor jeg "på død og liv skal gå og rote oppi fjellet alene" men jeg føler ikke det har med kjønn å gjøre, men mer at det er mer sikkert å være to i og med at den ene da kan varsle ved en eventuell ulykke. Må - litt flaut - innrømme at jeg "scanner" hver eneste mann jeg møter med tanke på om jeg hadde klart å løpe fra ham hvis han skulle forsøke seg på noe. Det går bare automatisk. Kanskje jeg er spesielt obs siden jeg er liten og vet at de fleste hadde klart å overmanne meg hvis de hadde prøvd. Har hatt et par episoder der jeg har gått med hodelykt på fjellet i mørket, sett en mann komme mot meg, tenkt mitt: "her er det øde, ingen vil høre om jeg roper, han er større, sterkere etc.." der vedkommende mann har stoppet, hilst og sagt ting som "tør du gå her alene,da" (for DA ble jeg ikke redd...) eller "er du ikke redd for voldtektsforbrytere, he-he?" Pulsen går ikke akkurat ned når fremmede sier sånne ting uten å tenke seg om Har fått meg noen støkk for å si det sånn! Mulig at den type utsagn kan tolkes litt kjønnsdiskriminerende men de har jo dessverre et poeng også.

Skjønte det @borgern klarte bare ikke å dy meg Fant forresten denne: Zebraligh H600 Ganske stilig sak med 750 lumen + at den er rimelig lett. Skal visst holde i over 2 timer på 450lumen (som er en del) Eneste minuset jeg kan se er at den kan være vanskelig å betjene med hansker.

Etter mitt begrep er saka noksaa enkel. Ein kan tale kor pent ein vil om tillit til kommunane og menneskja som skal forvalte ordninga. Men det er ein grunn til at me i dette landet har tradisjon for aa difrensiere den lokale autonomien mellom dei ulike forvaltnings/politiske omraader. Dei viktigaste oppgavene er langt strengare regulert enn mindre "viktige" oppgaaver. Kvifor? Fordi politikk er politikk. Ressursane er knappe. Og eit kommunalt budsjett er eit kommunalt budsjett. Saa kan ein styre med rapportar og meiningar om foerehandsinntekne haldningar. Botnlinja er enkel. At the end of the day, er det dei faktiske tilhoeve som gir utslag. Ikkje onsketenkning.

Jeg har prøvd meg på denne turen før. For to år siden ble kameraten forhindret, og jeg var syk uken før turen. Den gangen kom jeg meg til Finse da jeg var over det verste, men var for svak til å gjennomføre. I fjor førte manglende eller feil utstyr (hos kamerater ) til retur eller avkorting av to turer. I år la skjebnen inn et dødsfall i turkameratens nærmeste familie, to dager før turen. Det var interessant igjen å føle på kroppen hvordan det mentale presset økte da jeg ble klar over at jeg skulle gå alene. Å gå alene er etter min mening ikke mye annerledes enn å gå med en kamerat. Terrenget er det samme, været er det samme, vekten på pulken er kanskje noen prosent større, rutinene i leir med telt (mindre og lettere), brenner osv., er stor sett de samme. Med gode rutiner, kan man godt være mer effektiv på en alenetur. Men selv om det praktiske er ganske likt, så merket jeg likevel en ekstra kribling i magen. Skulle noe skje så er jo ting vanskeligere. Jeg pakket i allefall med en god del mat i tilfelle uvær, tror det ble opp mot 8kg til sammen. Finsehytta Jeg ankom Finse rundt tolv, og brukte en drøy halvtime på vannfylling og litt ompakking. Kursen over Finsevannet la jeg mer vestlig enn vanlig, for å prøve å gå rundt haugene på andre siden av vannet. Det var ganske vellykket, litt lengere, men litt flatere. Opp bakkene gikk det greit, og første leir ble som vanlig ved Brattefonnvannet. Jeg er som regel ganske tom når jeg kommer dit. Det kan være flere som har det sånn, for på andre siden av en haug lå det et kompani med fire med parispulker. Når jeg treffer et større antall parispulker ved Finse, innbilder jeg meg alltid at det er hvitserk-folk som trener til grønlandstur. Særlig hvis de har en arctic bedding på toppen. Brattefonnvannet er nok et dårlig sted for plassering av telt. Mitt inntrykker er at det alltid faller en hard vind ned fra jøkulen. Derfor bygget jeg en levegg foran teltet. Det angret jeg på hele natten. Antagelig var det turbulens fra leveggen som ga en kraftig blafring i teltduken. Teltet hadde nok greid seg greit uten levegg. Kaitum 2 med levegg Neste dag var sikten ganske bra. Jeg pakket min arctic bedding, som jeg skulle prøve på denne turen. Så tok jeg den raskeste ruten over Midtnutvannet mot Krækkja. Den andre ruten ned Jøkleelva er mer spennende, men jeg ville komme litt raskt igang. Føret var ok, og fellene under amundsen bremset ikke altfor mye. Arctic bedding på pulken Jeg fulgte i sporet etter parispulkene, som hadde valgt en god linje ned mot Finsbergvannet. Så opp bakken og over Drageidfjorden og Storekrækkja. På vei over Storekrækkja ble sikten gradvis blitt dårligere, og var nå bare et par hundre meter. Da parispulkene tok mot Fagerheim, gikk jeg mot Båtstjørnet og Halnefjorden. Jeg krysset veien noen kilometer øst for Halne fjellstue. Så bar det vestover langs veien et stykke, før jeg skrådde nedover mot Halnefjorden, der jeg slo leir. Lyset var flatt og føret var trått med fellene på, og var det ikke mye gli nedover. Ved Halnefjorden, ikke så mange kilometerene fra riksveien, var det eneste stedet jeg fikk god fm-dekning i løpet av turen. Telt og pulk Neste dag krysset jeg Halnefjorden og tok letteste vei mot Rauhellern over Skaupstjønna. Jeg hadde ikke gått lenge før tåka kom og sikten ble redusert til mindre enn 100 meter. Ved Tormodfloti var det mye spor etter rein, men sikten var dårlig og jeg kunne ikke se noen. Men den sjansen fikk jeg senere på turen. Temperaturen lå på rundt minus 10-15 disse dagene, og tåka fikk det til å kjennes kaldere. Utsikten de første dagene Uten gpsen så ville jeg ikke kunnet fullføre turen. Halve dag 2, dag tre og dag fire var sikten så dårlig at jeg ikke kunne orientert etter kartet. Jeg gikk kontinuerlig etter gpsen, og hadde den lett tilgjengelig på skulderstroppen til pulkselen. Uten den ville jeg måttet ligge i ro og vente på oppklaring, for deretter å avbryte. Likevel ble ikke rutevalget alltid optimalt med gpsen, det er mye grums mellom kotene i kartet. Været var i det hele tatt så kjedelig at jeg ikke tok en eneste sitte-ned-pause hverken dag 3 eller 4. Jeg hadde kjeks og knekkebrød i brystvesken, og gikk og spiste istedet jevnt hele dagen. Ting og tang lett tilgjengelig For å slippe å skifte batterier underveis, og fordi nimh ikke fungerer i kulde, så brukte jeg et "hjemmesnekret" lipo-batteri. Det har en levetid på nesten 50 timer for denne gpsen, og veier halvparten av tilsvarende kapasitet i AA-batterier. Batteriet ble eksponert for 10-15 kuldegrader, og drev gpsen fint hele turen. Ulempen er kabelen til gpsen, men for meg fungerte det bra. lipo-batteri til gps Det bar videre forbi Rauhellern, der det ikke fantes et menneske. Rauhellern i tåke Planen var nå å gå Geitvassdalen, Slettedalen og Grasdalen videre mot Rjukan. Dette er en flott rute jeg har gått før, men pga den dårlige sikten så valgte jeg å holde meg til "landeveien" over Mårbu. I dårlig sikt er det selv med gps vanskelig å vurdere hva som er beste ruten, vurdere skredfare, skavler man kan falle ned fra osv. Derfor fortsatte jeg i tett tåke landeveien mot Mårbu. Ved en anledning så jeg to karer foran meg. De var i bevegelse, på kryssende kurs. Etter et minutt eller to, så jeg at det var to ca 40cm høye busker jeg hadde sett. Flere ganger trodde jeg en liten skavl var et stort fjell. Etterhvert ble jeg ganske sliten av alle synsbedragene og den dårlige sikten. Ned mot Mårbu bedret sikten seg noe, men denne reinflokken er likevel vanskelig å få øye på: Ja faktisk, en reinflokk ved Mårbu Det var så lite snø før Mårbu, at det var vanskelig å finne vei igjennom ura. På Mårbu traff jeg noen hyggelige jenter som kom fra Ustaoset, og vi tok delvis følge på resten av turen. Sikten holdt seg dårlig, og etter å ha tatt fellene av skiene (burde gjort det før) ble Mår krysset på godt under to timer. Jeg gikk for hardt på, og ble svett som bare det. Leirplassen ved Stegaros ble litt ubehagelig nær hyttene, for det var så lite snø på Kalhovdfjorden at det var umulig å slå opp telt der. Nå klarnet været opp, og temperaturen sank raskt. Ulltrøya fra Mår-kryssingen ble en isklump som aldri ble seg selv igjen. Om morgenen målte jeg minus 26 grader. Minus 26 om morgenen Her er et bilde som viser hvor god plass det kan bli i det lille ytterteltet på Kaitum 2 når man graver snøgulvet 10cm ned. Hadde jeg hatt stormklaffer på denne delen av teltet (lesiden), så ville jeg kunne gravd helt inn til teltduken og gulvplassen ville blitt enda bedre. Yttertelt Kaitum 2 med saker og ting Var været flott, men med minus 25 og 9 m/s gjaldt det å bruke så lite tid som overhodet mulig på å få ned teltet og komme av gårde. Tåladdene i neopren reddet definitivt tærne, som var presset ned i litt for små hardfrossne støvler. Utsikt innover Kilsfjorden. Mellom Kilsfjorden og Gøystavannet tok jentene meg igjen, og da vi alle syntes vi hadde for lite bensin igjen til nok en ute-natt i ned mot minus 30 grader, så la vi kursen mot Hellberghytta. Planen var vinterløypa opp fra Strengetjønnan, men der fikk vi oss en overraskelse, for Strengetjønnan var åpent vann. Nedtappingen av vassdraget var antagelig så stor, at det som er en fjordarm, var blitt til en elv. Isblokker stod 3-4 meter til værs, og topologien stemte ikke lenger, hverken med kart eller gps. Isblokk på Gøystavannet Det var tegn til å ha vært vann på isen flere steder rundt oss, så med en viss nervøsitet ble innløpet mot Strengetjønnan krysset. Kursen ble så lagt mellom Gryvlenuten og Undornsnuten, det var tungt men virkelig flott å komme opp i høyden. Vi så to reinflokker og spor etter rein over alt, og var glade for at vi hadde forlatt vassdraget. Litt opp i høyden Etter å ha vedlikeholdt gnagsårene noen timer i nylig skuterkjørt og kvistet løype, var jeg sjeleglad for å komme frem til Hellberghytta i skumringen. Hellberghytta Det er utrolig hvor uthvilt jeg følte meg etter en natt i varm hytte, kontra kaldt telt. Opptil seks timer leirbygging og leir-rydding ble byttet med komfortabelt hytteliv. Løypa til Gvepseborg og Krossobanen ble unnagjort på en drøy time. Dessverre bestemte jeg meg for å droppe taubanen og forsøke "veien" ned. Jeg tenkte å unngå å ta av meg pulken og spare bæring. Det viste seg å være veldig dumt og bortimot livsfarlig, da bekker hadde islagt stien og området på begge sider av denne, flere steder. Ved siden av stien gikk det gjerne flere titalls meter nesten rett ned. Med minst fire av- og på-koblinger av pulken, kom jeg meg ned med skiene i hendene og hjertet i halsen. Slik så gpsen ut etter å ha logget hele turen fra Finse til Rjukan (Gvepseborg). Finse-Rjukan i følge gpsen Alt i alt ble dette ingen kosetur. Det var ganske hard jobbing det meste av tiden. Kulda kryper mye raskere inn når gjennomsnittstemperaturen er ti grader lavere enn feks i påsken.

Haha ja, beklager, opfattede "udlandet" som bestilling i usa. Jeg ved ikke om det hjælper, hvis det sendes som en privat pakke fremfor en erhvervs pakke, men gør det vil jeg gerne hjælpe til som mellemmand. P.s. Med familie både i Danmark og Norge, bliver man engang i mellem lidt forvirret, bor selv i Danmark, men ser mere Norsk end dansk tv, og læser også mere norsk end dansk

Enig med deg Dag G. Har brukt saga på 14 dagers tur i Nord-Sverige, ei uke i Femundsmarka og diverse kortere turer. Den er bare skikkelig bra. EirikW

Team Realtree Windstopper Ullgenser. Min store 1kg guilty pleasure er med på alle turer. Er alltid sol og sommer når den kommer på

Når jeg først er godt i gang fortsetter jeg like greit med flere bilder. Jeg er ofte på hytte i Hemsedal og da blir det en del dagsturer. Her er det mange muligheter for fine toppturer med varierende lengde og terreng. For flere turer henviser jeg til turistinformasjonen i Hemsedal som har en flott brosjyre med ca 20 topper. Veslehødn (1300 moh): Turen til veslehødn er veldig enkel. Dette er en tur "alle" kan være med på. Ikke tar det så lang tid å bestige den heller, men det er gode muligheter for å utvide turen da Storehødn ligger ved siden av. Tar du begge i en sleng, får du en lenger og litt mer utfordrende tur som også kan passe den litt mer erfarne turgåeren. Langs bilveien opp til parkeringsplassen man går fra, ligger det en veldig koselig fjellhytte/seter. Den ser slik ut: Røggjin (1370 moh): Røggjin er veldig enkel å bestige. Helt klart lettest av toppene jeg nå poster. For oss er dette en typisk ettermiddagstur hvis vi blir rastløse og har begrenset tid. Totten (1497 moh): Totten ligger i alpinanlegget og kan nås fra flere veier. På denne turen gikk vi opp en skogsbilvei som senere gikk over til bratt sti. Selve turen i seg selv er ikke veldig spennende, men det er artig å få panoramautsikt over hemsedal. Ranastøngji (1900 moh): Ranastøngji er en mer krevende tur med fin dagstur lengde. Her får man alt fra sti og myr til steinrøys og snø. Det kan ofte blåse endel her. På veien opp bør man snu seg til tid og annen og nyte utsikten. Selve turen starter fra vannet du ser på dette bildet (tatt fra litt oppe i lia): Når du når toppen får du et fantastisk skue som er vel verdt slitet opp. Her poserer samboeren med lua på snei og skikkelig turist outfit: Til slutt et stemningsbilde fra terrassen på hytta:

I iskald vind bet 8 SØ på kroken i dag, vil tro at halvparten var ned mot minstemålet. Tok to stk på 7-8 hekto med hjem. Tatt på møresild og gulp.

Kan signere på Fiskars-daga i første post til @Dag G - Evje. Kjempekjøp.

Jeg må si at jeg har blitt virkelig glad i kryss stolen med truge fra Eagle Products, så enkel og så genial. Veier 500 gram, liten av størrelse og så vanvittig deilig å hvile rompa på når man er i skogen, marka eller vidda - kanskje spesielt på vidda hvor det er begrenset med behaglige sitteplasser. Ryggen blir aldri sliten i den sittestillingen heller, det har hvertfall ikke jeg opplevd - kommer vel kanskje an på hvor høy man er. Man blir fort lei og vond i baken av å sitte på en stein på eller en trestokk, så denne enkle lille stolen med foret kunstig saueskinnsete må være en av favoritt tingene mine i sekken. Også veldig kjekt med truge hvor det er bløtt eller snø så man slipper å synke ned, også kan man legge småpjus i trugen som er lett å rote bort. Foldes sammen under transport. 200 spenn er prisen.

Jeg kvier meg for å bevege meg inn i dette minefeltet av en debatt, men jeg må si det er trist om voldtektsdebatten også skal få sin plass blant turfolk i skog og fjell. I mange poster her på forumet refereres det til og linkes til en rekke ulike statistikker som dokumentasjon og støtte for sine argumenter. I den forbindelse lurer jeg på hva statistikken ville sagt om voldtekter av kvinner (nevner ikke menn siden det ikke ser ut til å være problemstillingen her) som telter alene i fjellet? Bottom line; Jeg tror egentlig ikke dette er et reelt problem, og bidrar ikke til annet enn eventuell unødig frykt..... Mvh SRM

Det som er synd i voldtektsdebatten er hvor mye det skader begge kjønn. Debatten demonifiserer menn til monstere som kun er ute etter sex bare de ser en kvinnelig skikkelse, og dette kan selvfølgelig skape mye angst hos kvinner samt et veldig unaturlig forhold mellom kjønnene. Som mann kan jeg og møte andre menn midt utti skogen og tenke "om han finner på noe bøll har jeg ingen sjanse". Men det er en lite produktiv problemstilling å ha.. I 99+% av alle tilfellene er personen bare ute på tur, akkurat som deg selv. Uavhengig av kjønn; bare pass på å ha en svær samekniv hengende i belte, så får du kanskje litt fred i skjela, litt sånn mentalt i hvertfall

Og eg trur den ubevisste forskjellen er i hovudet til den som vert spurt

Hvilke program sitter vi igjen med da, afe, som ikke er redigert ned og som skal vise virkelighet? Det eneste jeg kommer på er det med Hurtigruta og Sjøkurs (riktig navn?) som gikk nonstop på TV hele Norge på langs, men det var mildt sagt noe langdrygt for meg. For min del kunne jeg heller brukt tida til å se ei rype sammenhengende ut rugetida i 21 dager, helt uredigert

Eller dansker... Jeg har opplevd å være på vei opp i fjellet en dag med litt dårlig vær, hvor jeg (og min bror) møter en gjeng på vei nedover. Disse går i joggesko og treningsdress, og et par av dem har tredd søplesekker og bæreposer over seg selv som regntøy... De roper på ganske langt hold at vi "ikke må finne på" å gå opp i fjellet nå, det er så forferdelig vær. Fjelltips fra dansker med søplesekkregndress med andre ord... Vi svarer at det nok går bra, at vi er godt utstyrt og godt vant, og snur hvis vi må. Svaret tilbake? "Åja, dere er norske ja, ja da går det vel bra" (og bare for ordens skyld: været var ikke så veldig ille. Det regnet en del, men sikten var god og det blåste ikke mye. Sikkert forferdelig kaldt og frustrerende når man er fullstendig gjennomvåt og ikke har med mer enn en søkkvåt kjekspakke, men det var langt unna "må ikke finne på å gå opp dit"-vær)

Fylkesutvalget skal snart ta stilling til om Valdresflya skal få 1. april som fast åpningsdato. I tillegg foreslår fylkesrådmannen å åpne til påske når palmesøndag faller i mars. Oppland arbeiderblad: http://www.oa.no/nyheter/valdres/article7123168.ece

Det handlet nok om jakt. Jentenes program handlet om 2 jenter som liker å gå på jakt.

Var det samme året han dopet seg?

RRS BH-40. Eg valgte nett dette hovudet pga den låge profilen. Det hjelper sjølvsagt ikkje på høgda til stativet som er lågt sjølv på det høgaste, men det gjer at eg kjem tettare på bakken i tilfeller som i bildet over. Dersom eg bare skulle tenke lettvekt, ville eg kanskje valgt eit enno lettare hovud, men då går det raskt på ytelsen laus. Stativet med hovud er i underkant av 1,2kg og har ingen problem med å halde 300mm/2,8 med stort DSLR stødig. På bildet over er det riktignok bare ein svak vidvinkel på kameraet.

For litt sidan gjekk det eit program om hjortejakt på NRK. Det syntes eg var eit verkeleg godt program der jakta var det sentrale

Jeg vurderer også dette teltet. Skal på ukestur i Børgefjell i starten av august sammen med gutten på 7 år. Bæringa blir på meg, men jeg ser for meg at jeg skal ha med meg dette teltet. Er veldig lei av tunneltelt hvor absolutt alt må gjøres i liggende stilling. Går man på et par dager med skikkelig møkkavær kommer jeg til å sette pris på plassen man får i Wigloen. Jeg pakker alltid teltet ned i 'soveposeposen' og komprimerer det så mye som mulig. Soveposen er alltid i vanntett pakkpose. 6 kg inkludert stenger og plugger er ikke avskrekkende

Ja. Leste denne og tenkte på tråden: http://www.nrk.no/ytring/infantiliseringen-av-kvinner-1.11477631 Jeg har sett, opplevd og overhørt ganske ufin oppførsel av "menn" når det gjelder "jenter/kvinner/damer" på tur alene, og forstår godt at det ikke er alle som a) makter å beholde selvtilliten for tur/alenetur når hunkjønnet blir snakket ned til eller at det påpekes at dette er 1)farlig 2) uansvarlig 3) ikke for jenter/kvinner 4) fyllinndetsompasser eller orker å forholde seg til det over tid. Kanskje dette har blitt bedre med årene, jeg antar det. Foregangskvinner har vist vei. Heia Cecilie mfl!

6-10 januar. Femdagers tur i Østmarka. Kronglete og vått. 20-21 januar. Kort tur i Nordmarka. Overnattet ved Ringerikstjern. Frokosten i dag.(I går blir det vel). Sverre i pudderet.

Reiser åleine på tur, både dagstur og overnatting. Har aldri vore redd, heilt til for nokre år sidan. Det var fyste gongen eg hadde med meg borna mine åleine, at engstelsen slo innover eit ikkje førebudd sinn. Plutseleg, etter at ungane hadde sovna trygt og låg småsnorkande ved sida mi, kom skumle tankar rasande gjennom hovudet. Tankar om at vi var i eit populært og traffikert fjellområde....dersom det kom eit psykomenschen, kva kunne eg då stille opp med ved sida av ungane mine osv.... Enda opp med at eg krabba ut i forteltet og henta kniven min, og la han under hovudet.....stakkars den jækel som hadde komt den natta, og kanskje trengt mi hjelp. Han/ho hadde vorte knivstukken utan spørsmål først Har flira mykje av dette i ettertid. Kom også etterkvart på at eg i byrjinga rett etter eg fekk born plutseleg vart engesteleg om eg var åleine i fjøsen og ei kvige var vel livleg, eller i stallen med ein "våryr" hest. Skjønar sjølvsagt no at det handlar om beskyttelsesinstinkt. Så lenge det var berre meg var det aldri noko sak. Med kids vart alt annaleis. Heldigvis kom det ingen hjelpetrengande den natta i teltet. Og det har vorte fleire turar sidan, som einaste vaksne, med og utan born. Og det går bra. Men at eg er meir forsiktig enn før? Ja. Blandt anna annonserar eg aldri i sosiale medier kvar eg skal på tur, dersom eg reiser åleine, eller åleine med born.

Hadde ikke før kommet hjem på søndagsmorgen etter en bålnatt ute før frua begynte å mase på en søndagstur. Hun hadde hørt fra en kollega om et skar oppe ved Valbjørgsvann som hette Helvete. Der øst av Grendi i nedre Setesdal ville hun inn. så da var det bare å repakke sekken og ta avgårde til dette Helvete. Det går skogsbilveg fra Grendi og opp til Valbjørgvann. De første 300 høydemetere. Tåka lå tett nede i dalen men det lysnet dess høyere vi kom. Kona gjorde den genistreken å gå på piggsko. Jeg bomma grovt på skovalget og sleit her. Oppe ved Valbjørgsvann holdt beveren på med vinterhogsten. Vi gikk videre inn til toppen midt imot, Navnløs topp på 702 moh. Helvete skulle ligge nede til høyre for den. Men det gav sikkert beveren fanden i... Lunch på Haugøygardstøylen i lav desembersol: På toppen av 702. Plasserte sola bak kona slik at nordlendingene som nå ligger i mørke og dvale ikke skal våkne for tidlig.. I svarte Helvete: Innst inne i Helvete: En fin søndagstur ble det. 14 kilometer og 500 høydemetere. Rakk akurat bilen før mørket kom. Middagen smakte fortreffelig etterpå !

Hadde bare alle norske jenter anno 2014 vært som disse to! Det går tusen moderne speilfotograferende facebook-bimboer for hver av søstrene Thybo! Kudos til NRK for å ha laget et fantastisk program som viser fram Nord-Norge og jenter som gjør meg faen så stolt av å komme herfra! Har for øvrig møtt den ene av tvillingene, et veldig trivelig førsteinntrykk!

Greit. Jeg er en veganer som spiser kjøtt da.

Jeg tror at Gud har en plan for meg, men jeg er ikke helt sikker på at planen er at jeg skal gå på ski. Tanken var å gå fra Øksendalen på Ringebu til Hafjell. Jeg startet i 14-tiden og fulgte den vinterstengte Friisvegen til jeg fant stikkene mot Jammerdalsbu. Det var sol og vindstille og jeg la i vei videre. Det gikk ikke så fort, men det var vindstille og vakkert. Fjellet på sitt aller beste. Etter å ha gått til ut i skumringen slo jeg opp teltet på en flate. Dagen etter skinte sola praktfullt og jeg var i gang allerede rundt halv ni. Slik var utsikten fra teltet da jeg våknet. Sekken veide nå neppe mer enn ti kilo og jeg kom frem til Vetåbu i 11-tiden. Men nå blåste det stiv kuling. Riktignok ville jeg ha medvind til Djupslia, men det ville likevel bli strevsomt. Valgte å følge den oppkjørte Trolløypa i skogholtet tilbake til Øksendalen. Gikk noen få kilometer i sterk motvind. Greit å gå, men gikk fryktelig tregt. Slo opp teltet i et lite skogholt som ga litt ly. Vinden blåste gjennom natten, men teltet sto fint. Kondens ble imidlertid et problem og alt inne i teltet ble vått etter primusfyring. Black Diamond Lighthouse er på mange måter et fint temt for korte vinterturer,men denne natten ble ikke veldig komfortabel. Jeg fikk likevel sove greit og var i gang i åttetiden neste dag. Hadde omtrent femten kilometer foran meg inn til Øksendalen. Det gikk fint, men beina var tunge og kroppen litt groggy. Trolig hadde jeg fått i meg for lite å drikke. Uansett kom jeg frem etter litt under fire timer og kom meg ned i taxi til toget. En flott helgetur som anbefales på det varmeste!